Minoritetsspråklige barn i Norge

Transkript

1 Minoritetsspråklige barn i Norge Hva sier forskning om forventet språkutvikling hos minoritetsspråklige barn? Når bør vi bekymre oss og hva gjør vi da? Jannicke Karlsen

2 Fra Udir og lovverkt. Minoritetsspråklige elever: Med minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen forstår vi barn, unge og voksne som har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Morsmål: Morsmål er språket som snakkes i barnets hjem, enten av begge foreldrene eller av den ene av foreldrene, i kommunikasjon med barnet. Et barn kan derfor ha to morsmål. Særskilt språkopplæring: Eleven har rett til særskilt språkopplæring inntil han eller hun har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Om nødvendig har eleven også rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

3 Evaluering av praktiseringen av norsk som andrespråk for språklige minoriteter i grunnskolen Rambøll 2006 Svært ulik praksis når det gjelder kartlegging av minoritetsspråklige barns språkferdigheter Mangel på standardiserte kartleggingsverktøy og kartleggingsprosedyrer

4 Utfordringer i kartlegging og intervenering for minoritetsspråklige barn (Peña & Bedore, 2008) 1. Vi har ingen gode tester som diskriminerer mellom minoritetsspråklige barn som har språkvansker og som ikke har språkvansker 2. Vi har ikke nok kunnskap om hvordan vi kan legge til rette for å i størst grad fremme en god andrespråksutvikling og overføring av kunnskap fra et språk til et annet. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

5 Lavere karakterer hos både innvandrere og norskfødte etter innvandrerforeldre enn hos majoritetsspråklige I ungdomsskolen (Steffensen og Ziade, 2009) Større drop-out i videregående skole blant minoritetsspråklige elever (NIFUSTEP) PIRLS 2001 viste et stort gap i leseferdigheter mellom minoritetesspråklige og majoritetsspråklige 10-åringer. PISA 2000 viste det samme gapet hos 15-åringer 5

6 PISA: Hvistendahl og Roe (2003)

7 Feilrepresentasjon av minoritetsspråklige barn med spesialpedagogisk oppfølging? Overrepresentasjon Underrepresentasjon Større andel minoritetsspråklige som mottar SU (Nordahl & Haustätter 2009) Overrepresentasjon av minoritetsspråklige også i USA og Canada (Baca og Cervantes) Underrepresentasjon av spesifikke vansker Vansker kan bli kausalt knyttet til mangel på eksponering for andrespråket (Monsrud 2013)

8 Simultan eller sekvensiell språkutvikling Addativ eller subtraktiv 8

9 S1 Additiv tospråklighet S2 Subtraktiv tospråklighet S1 S2 9

10 Kategorier av flerspråklige Elitetospråklig Majoritetstospråklige Barn fra tospråklige familier Barn fra språklige minoriteter Skutnabb-Kangas

11 Språkbruksmønstre i norsk-pakistanske familier Utvalg: 67/57 familier besvarte spørreskjemaet 20 svarte på Urdu Karlsen og Lykkenborg, 2012 Spørreskjemaet: Bakgrunnsinformasjon (foreldrenes utdannelse, arbeidsstatus, alder og familiestørrelse) Barnehagedeltagelse (barnets alder ved barnehagestart, antall timer i barnehagen hver uke) Tidlig språkutvikling (barnets første ord, når det ble introdusert for norsk) Lesing og skrift (antall bøker hjemme, hvor ofte barnet ble lest for) Språkbruk i familien (foreldrenes muntlige språk, hvilke språk som ble brukt i familiene og hvilke språklige aktiviteter familiene deltar i sammen med barna) Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

12 Kompleks forhold mellom foreldrenes språkbruk og bakgrunn. Mange bruker norsk når de leser eller forteller historier til barna Korrelasjon mellom mors utdannelse og hvor ofte barnet blir fortalt historier for eller lest for på norsk Tre språkbruksgrupper: Urdu (N=20), Urdu&norsk (N=32) og Urdu&norsk&panjabi (N =14). Barnehagedeltagelse: 1 år 2 år 3 år T/bhg/uke Gr 1-63% 95% Gr 2 13 % 72% 90% Gr 3-84% 100% L-gj.snitt 70 % 95% - - Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

13 Språkbruksgrupper: oppsummering Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

14 Språkbruk - oppsummering Språkbruksmønstrene: komplekst og dynamisk Hva henger sammen språkbruken? Mors alder ved ankomst Barnehagedeltagelse Språkaktiviteter Søskens språkbruk Økende bruk av majoritetsspråket (språkskifte?) Barnas språkvalg påvirker familiens språkbruk? Forventninger om språkvalg relatert til språkbruken Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

15 Faktorer som påvirker språk- og lesing på andrespråket Illustrasjonsfoto: Olav Olsen Aftenposten Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

16 Hva vet vi?? Utviklingen av et andrespråk ligner utviklingen av et førstespråk Stabilitet i språkutviklingen Det er ofte et gap i språkforståelsesferdigheter mellom minoritetsspråklige barn og de som har opplæringsspråket som morsmål. Sosioøkonomiske forhold er relatert til barns språkutvikling, og minoritetsspråklige barn kommer oftere fra familier med lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Eksponering for andrespråket er av betydning for utviklingen av andrespråksferdighetene. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

17 Flerspråklige barns språkutvikling (Peña & Bedore) Flerspråklige barns ordforrådsutvikling er språkspesifikk og kontekstavhengig, men ligner enspråklige barns ordforrådsutvikling. Grammatisk utvikling følger enspråklige barns utvikling, men kan påvirkes av morsmålet Kontrastive grammatikker Narrative ferdigheter: (makro-mikronivå). Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

18 Grammatikk og fonologi læres raskere enn ordforråd Ordforråd er den største utfordringen for minoritetsspråklige som lærer et andrespråk. Fordeler ved flerspråklighet: større fonemisk bevissthet, generelt bedra meta-språklig bevissthet. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

19 Språkforståelsesferdigheter Meta-analyse (Melby-Lervåg & Lervåg, 2012) Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

20 Mancilla-Martinez & Lessaux, 2011

21 «..the effect of SES on children s early language skills is large, pervasive and robust» (Hoff, 2012) Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

22 Dobbelt «sårbarhet» (Skiba et al): Sosioøkonomisk status Foreldrenes sosioøkonomisk e status Foreldrenes språkbruk Mindre eksponering Språkaktiviteter Barns språkutvikling

23 Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole. Faktorer som støtter språk og lesing på andrespråket hos barn med urdu/panjabi som morsmål: en longitudinell oppfølging fra barnehage til andre klasse. Karlsen (2014) Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

24 Bakgrunn for doktorgradsprosjektet Minoritetsspråklige barn i risiko for språk-, lese- og skolefaglige vansker Sosioøkonomisk status (Hart & Risley, 1995; Dickinson & Tabours, 2001; Yang- Hansen, Rosèn & Gustafsson, 2011; Bakken & Elstad, 2012) Begrenset med eksponering for andrespråket (Paradis, 2011) Skårer ofte svakere på ordforrådstester og tester som måler leseforståelse sammenlignet med jevnaldrende majoritetsspråklige barn Høy stabilitet i barns språkferdigheter fra barnehage og gjennom skolen (Storch & Whitehurst, 2002; Melby-Lervåg et al., 2012) Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

25 I hvilken grad kan tidlige språkferdigheter og miljøfaktorer predikerer utviklingen av andrespråksferdigheter hos minoritetsspråklige norske barn? Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

26 Ordforråd Lytteforståelse Leseforståelse Narrativ produksjon Morsmålsferdigheter Andrespråksferdigheter SPRÅKFERDIGHETER Ikkeverbale evner MILJØMESSIGE FAKTORER Mors utdannelse Antall bøker hjemme Tid i barnehagen Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

27 Utvalg Inklusjonskriterier Morsmål: Urdu og/eller panjabi Bakgrunn: Pakistan Alder: 5 år ved studiestart Urdu/panjabi Eksklusjonskriterier Kjente sensoriske vansker, utviklingsmessige vansker e.l. Sammenligningsgruppe N Alder 63 (57-70) 63 (55-70) Gutter/jenter 32/34 106/107 Besvarte spørreskjema

28 Design HØST 2010 VINTER 2011 VINTER 2012 MORSMÅL: ordforråd grammatikk NORSK: ordforråd grammatikk fon.bevissthet logolesing kognitive evner SPØRRESKJEMA TIL FORELDRE MORSMÅL: ordforråd NORSK: ordforråd logolesing avkoding lytteforståelse leseforståelse narrativ prod. MORSMÅL: ordforråd NORSK: ordforråd logolesing avkoding lytteforståelse leseforståelse BARNEHAGE 1. KLASSE 2. KLASSE

29 Foreldrenes bakgrunn: mors utdannelse

30 Fire delstudier/artikler Karlsen, J. & Lykkenborg (2012) Språkbruksmønste i norsk-pakistanske familier. NORDAND, 7 (2). Karlsen, J., Lervåg, A. & Lyster, S. A. H (Accepted for publication) Vocabulary development in Norwegian L1 and L2 Children in the Kindergarten School Transition. Journal of Child Language Karlsen, J., Geva, E. & Lyster, S. A. H. (2015). Cognitive, linguistic and contextual factors in Norwegian Second Language Learners Narrative Production. Journal of Applied Psycholingusitics Karlsen, J., Melby-Lervåg, M., Lyster, S. A. H., Hagtvet, B. & Lervåg, A. (under preparation) Predictors of Reading and Listening Comprehension Development in First- and Second Language Learners : Similarities and Differences. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

31 Development of Vocabulary in Norwegian First and Second Language Learners in the Kindergarten- School Transition (Karlsen, Lervåg & Lyster, 2016) Bakgrunn: Ordforråd er et område hvor minoritetsspråklige ofte opplever utfordringer (bredde og dybde) Ordforråd har sammenheng med senere leseforståelse og skolefaglige ferdigheter (viktigere for minoritetsspråklige?) Prediktorer for vekst i ordforrådsferdigheter er sjeldent undersøkt

32 Forskningsspørsmål Kan mors utdannelse, antall bøker hjemme, alder for møte med norsk og barnets bruk av norsk forklare ordforrådsferdigheter i barnehagen? Kan mors utdannelse, antall bøker hjemme, alder for møte med norsk, barnets bruk av norsk og tidligere ordforrådsferdigheter på første- og andrespråket forklare utviklingen av ordforrådsferdigheter fra barnehage til 1. klasse

33 Hva fant vi. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

34 Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

35 Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

36 Resultater Stabilitet i språkutviklingen fra barnehage til første klasse Antall bøker hjemme en viktigere prediktor for minoritetsspråklige Alder for introduksjon til norsk av betydning for ordforrådsutviklingen Morsmålsordforrådet predikerer utviklingen av andrespråksordforrådet. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

37 Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

38 NÅR BØR VI BLI BEKYMRET OG HVA GJØR VI? Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

39 Oppsummering av resultater/hovedfunn Alfabetkunnskap og avkoding læres relativt fort og enkelt Det er betydelige forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barns språkferdigheter (ordforråd, lytte- og leseforståelse) Forskjellene blir ikke mindre fra barnehagen til 2. klasse En rekke faktorer er med på å forklare minoritetsspråklige barns språkferdigheter: tidlige språkferdigheter, eksponering for 2. språket, antall bøker hjemme og mors utdannelse Det er stort sett de samme faktorene som er viktige for utviklingen av førstespråk og andrespråk Morsmålsferdigheter og norskferdigheter?

40 Oppsummering av resultater/hovedfunn Implikasjoner Alfabetkunnskap og avkoding læres relativt - Bekymring fort og dersom enkelt barnet ikke kan Det er betydelige forskjeller mellom minoritetsspråklige avkode etter 1-2 år og med opplæring majoritetsspråklige barns språkferdigheter (og (ordforråd, har hatt «tilstrekkelig» lytte- og med leseforståelse) eksponering for norsk - Minoritetsspråklige barns språk bør Forskjellene blir ikke mindre fra barnehagen til 2. klasse støttes uansett og tiltak bør settes En rekke faktorer er med på å forklare minoritetsspråklige inn så tidlig som mulig! barns språkferdigheter: tidlige språkferdigheter, - Tidlig eksponering start i barnehage for 2. språket, kan være antall en bøker hjemme og mors utdannelse god ide Det er stort sett de samme faktorene -som Foreldrene er viktige bør for støttes utviklingen i å bruke av språk førstespråk og andrespråk sammen med barna hjemme Morsmålsferdigheter og norskferdigheter?

41 I den tidlige andrespråksutviklingen er det vanskelig å skille SV fra en typisk andrespråkutvikling Flerspråklige barn med språkvansker viser generelt de samme type vanskene som enspråklige barn med språkvansker (Peña og Bedore, 2008) Semantisk: ordlæring, gjenkalling og leksikal organisering. Grammatikk: lavere MLU, verbbøyingsfeil, manglende samsvar mellom lingvistiske elementer. Narrativ produksjon: Mindre komplekse narrativer, både på mikro og makronivå. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

42 Salameh, 2008: Viktige faktorer ved vurdering av mistanke om språkvanske Etter 2 års eksponering: Barnet kan ikke benytte komplekse grammatiske strukturer som korrekt ordrekkefølge Barnet benytter fortsatt fonologiske forenklingsprosesser som ikke er aldersadekvate Barnet benytter ikke-aldersadekvate forenklingsprosesser på morsmålet Foreldrenes vurdering av barnets utvikling og nåværende språklige status Resultater av testing av språkforståelse og språkproduksjon (uformell). MEN: Egeberg hevder at grammatiske ferdigheter er vanskelig å bruke som markør for språkvansker de første 3-4 årene et barn lærer et språk

43 Språkutvikling hos tospråklige svensk-arabiske barn med og uten SV (Håkansson, Salameh og Nettelbladt, 2003) 20 svensk-arabiske barn 10 med og 10 uten SV Matchet for alder og eksponering Kartlagt på både svensk og arabisk Resultater SV: jevnt lave skårer på begge språk Uten SV: Ubalanse i språkferdighetene med bedre ferdigheter på ett av språkene. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

44 Når bør vi bli bekymret? Om ferdighetene er svake på begge språk (hvor svake?) Om uttale og grammatikk ikke er på plass etter om omtrentlig to til tre OG barnet har fått tilstrekkelig med eksponering for norsk. Kvalitet! Om avkodingsferdigheter ikke er på nivå med jevnaldrenes etter 1-2 år med opplæring Ordforråd??? Om barnet ikke utvikler seg som forventet:??om avstanden til jevnaldrende/normgrunnlaget øker?? Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

45 Stabilitet i barns språkutvikling tidlig innsats Improving the General Language Skills of Second-Language Learners in Kindergarten: A Randomized Controlled Trial (Rogde, Melby-Lervåg og Lervåg, 2016) 115 minoritetsspråklige 5-åringer som primært snakket et annet språk enn norsk hjemme. Fordelt i to grupper gjennom loddtrekning: en gruppe som fikk språkstimulering og en annen gruppe som fulgte vanlig praksis i barnehagen. Tiltaket: Ekstra språkstimulering 3 ganger i uken i 18 uker. 2 ganger i uka: 3-4 barn i minutter. 1 gang i uka: individuelt med barnehagelærer i 10 minutter. Språket ble kartlagt før tiltaket startet, umiddelbart etter tiltaket og deretter igjen 7 måneder etter at tiltaket var avsluttet. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

46 Oppsummering: Når bør vi bli bekymret og hva gjør vi. (en forenkling!!) Tiltak med fokus på språkforståelse bør igangsettes FØR konkret bekymring (eksponering og et kvalitativt godt, målrettet, langvarig språkstimuleringsopplegg) Etter 2-3 år bør språklyder og grammatikk være på plass Etter 1-2 år med opplæring bør avkodingsferdighetene være på plass Generelle svake språkferdigheter og langsom utvikling Kartlegge: andrespråksferdigehter, morsmålsferdigheter, eksponering for andrespråket, språklige erfaringer Hypotese om årsak til vansken: sette inn tiltak! Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

47 Referanser Metaanalysen: Melby-Lervåg M Lervåg, A (2013)Reading comprehension and its underlying components in second-language learners: A meta-analysis of studies comparing first- and second-language learners. Psychol Bull. 140(2): doi: /a Intervensjonsstudien: Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

48 Litteraturliste Engen, Thor Ola og Kulbrandstad. Lars Anders, 2008, Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, Gyldendal Akademisk, Oslo SSB: statistisk sentralbyrå Skutnabb-Kangas, Tove 1981, Bilingualism or not: The education of minorities, Multicultural matters, Cevedon Wagner, Strômquist og Uppsted, Det flerspråklige mennesket. En grunnbok om skriftspråklæring, Fagbokforlaget, Bergen Selj, Elisabeth og Ryen, Else, 2008, Med språklige minoriteter I klassen. Språklige og faglige utfordringer, Cappelen Damm AS Romaine, Suzanne, 1995, Bilingualism 2th ed.,balckwell, Oxford & Cambridge Berggren Harald & Tenfjord Kari,1999, Andrespråksinnlæring, Ad Natam Gyldendal, Oslo Steffensen, K., & Ziade, S. E. (2009). Skoleresultater 2008, En kartlegging av karakterer fra grunnskoler og videregående skoler i Norge. Oslo-Kongsvinger. Lødding, B. (2009). Sluttere, slitere og sertifiserte. Bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse blant minoritetsapråklige ungdommer i videregående opplæring. Oslo: NIFUSTEP: Norwegian Institute for Studies in Innovation, Research and Education, report 13/2009. Wagner, Å. (2004). Hvordan leser minoritetsspråklige elever i Norge? En studie av minoritetsspråklige og majoritetsspråklige 10- åringers lesekompetanse på bakgrunn av den norske delen i PIRLS Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Høgskolen i Stavanger,. 48

49 Ressurssider