Minoritetsspråklige barn i Norge
|
|
- Unn Ulriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Minoritetsspråklige barn i Norge Hva sier forskning om forventet språkutvikling hos minoritetsspråklige barn? Når bør vi bekymre oss og hva gjør vi da? Jannicke Karlsen
2 Fra Udir og lovverkt. Minoritetsspråklige elever: Med minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen forstår vi barn, unge og voksne som har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Morsmål: Morsmål er språket som snakkes i barnets hjem, enten av begge foreldrene eller av den ene av foreldrene, i kommunikasjon med barnet. Et barn kan derfor ha to morsmål. Særskilt språkopplæring: Eleven har rett til særskilt språkopplæring inntil han eller hun har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Om nødvendig har eleven også rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
3 Evaluering av praktiseringen av norsk som andrespråk for språklige minoriteter i grunnskolen Rambøll 2006 Svært ulik praksis når det gjelder kartlegging av minoritetsspråklige barns språkferdigheter Mangel på standardiserte kartleggingsverktøy og kartleggingsprosedyrer
4 Utfordringer i kartlegging og intervenering for minoritetsspråklige barn (Peña & Bedore, 2008) 1. Vi har ingen gode tester som diskriminerer mellom minoritetsspråklige barn som har språkvansker og som ikke har språkvansker 2. Vi har ikke nok kunnskap om hvordan vi kan legge til rette for å i størst grad fremme en god andrespråksutvikling og overføring av kunnskap fra et språk til et annet. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
5 Lavere karakterer hos både innvandrere og norskfødte etter innvandrerforeldre enn hos majoritetsspråklige I ungdomsskolen (Steffensen og Ziade, 2009) Større drop-out i videregående skole blant minoritetsspråklige elever (NIFUSTEP) PIRLS 2001 viste et stort gap i leseferdigheter mellom minoritetesspråklige og majoritetsspråklige 10-åringer. PISA 2000 viste det samme gapet hos 15-åringer 5
6 PISA: Hvistendahl og Roe (2003)
7 Feilrepresentasjon av minoritetsspråklige barn med spesialpedagogisk oppfølging? Overrepresentasjon Underrepresentasjon Større andel minoritetsspråklige som mottar SU (Nordahl & Haustätter 2009) Overrepresentasjon av minoritetsspråklige også i USA og Canada (Baca og Cervantes) Underrepresentasjon av spesifikke vansker Vansker kan bli kausalt knyttet til mangel på eksponering for andrespråket (Monsrud 2013)
8 Simultan eller sekvensiell språkutvikling Addativ eller subtraktiv 8
9 S1 Additiv tospråklighet S2 Subtraktiv tospråklighet S1 S2 9
10 Kategorier av flerspråklige Elitetospråklig Majoritetstospråklige Barn fra tospråklige familier Barn fra språklige minoriteter Skutnabb-Kangas
11 Språkbruksmønstre i norsk-pakistanske familier Utvalg: 67/57 familier besvarte spørreskjemaet 20 svarte på Urdu Karlsen og Lykkenborg, 2012 Spørreskjemaet: Bakgrunnsinformasjon (foreldrenes utdannelse, arbeidsstatus, alder og familiestørrelse) Barnehagedeltagelse (barnets alder ved barnehagestart, antall timer i barnehagen hver uke) Tidlig språkutvikling (barnets første ord, når det ble introdusert for norsk) Lesing og skrift (antall bøker hjemme, hvor ofte barnet ble lest for) Språkbruk i familien (foreldrenes muntlige språk, hvilke språk som ble brukt i familiene og hvilke språklige aktiviteter familiene deltar i sammen med barna) Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
12 Kompleks forhold mellom foreldrenes språkbruk og bakgrunn. Mange bruker norsk når de leser eller forteller historier til barna Korrelasjon mellom mors utdannelse og hvor ofte barnet blir fortalt historier for eller lest for på norsk Tre språkbruksgrupper: Urdu (N=20), Urdu&norsk (N=32) og Urdu&norsk&panjabi (N =14). Barnehagedeltagelse: 1 år 2 år 3 år T/bhg/uke Gr 1-63% 95% Gr 2 13 % 72% 90% Gr 3-84% 100% L-gj.snitt 70 % 95% - - Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
13 Språkbruksgrupper: oppsummering Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
14 Språkbruk - oppsummering Språkbruksmønstrene: komplekst og dynamisk Hva henger sammen språkbruken? Mors alder ved ankomst Barnehagedeltagelse Språkaktiviteter Søskens språkbruk Økende bruk av majoritetsspråket (språkskifte?) Barnas språkvalg påvirker familiens språkbruk? Forventninger om språkvalg relatert til språkbruken Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
15 Faktorer som påvirker språk- og lesing på andrespråket Illustrasjonsfoto: Olav Olsen Aftenposten Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
16 Hva vet vi?? Utviklingen av et andrespråk ligner utviklingen av et førstespråk Stabilitet i språkutviklingen Det er ofte et gap i språkforståelsesferdigheter mellom minoritetsspråklige barn og de som har opplæringsspråket som morsmål. Sosioøkonomiske forhold er relatert til barns språkutvikling, og minoritetsspråklige barn kommer oftere fra familier med lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Eksponering for andrespråket er av betydning for utviklingen av andrespråksferdighetene. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
17 Flerspråklige barns språkutvikling (Peña & Bedore) Flerspråklige barns ordforrådsutvikling er språkspesifikk og kontekstavhengig, men ligner enspråklige barns ordforrådsutvikling. Grammatisk utvikling følger enspråklige barns utvikling, men kan påvirkes av morsmålet Kontrastive grammatikker Narrative ferdigheter: (makro-mikronivå). Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
18 Grammatikk og fonologi læres raskere enn ordforråd Ordforråd er den største utfordringen for minoritetsspråklige som lærer et andrespråk. Fordeler ved flerspråklighet: større fonemisk bevissthet, generelt bedra meta-språklig bevissthet. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
19 Språkforståelsesferdigheter Meta-analyse (Melby-Lervåg & Lervåg, 2012) Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
20 Mancilla-Martinez & Lessaux, 2011
21 «..the effect of SES on children s early language skills is large, pervasive and robust» (Hoff, 2012) Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
22 Dobbelt «sårbarhet» (Skiba et al): Sosioøkonomisk status Foreldrenes sosioøkonomisk e status Foreldrenes språkbruk Mindre eksponering Språkaktiviteter Barns språkutvikling
23 Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole. Faktorer som støtter språk og lesing på andrespråket hos barn med urdu/panjabi som morsmål: en longitudinell oppfølging fra barnehage til andre klasse. Karlsen (2014) Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
24 Bakgrunn for doktorgradsprosjektet Minoritetsspråklige barn i risiko for språk-, lese- og skolefaglige vansker Sosioøkonomisk status (Hart & Risley, 1995; Dickinson & Tabours, 2001; Yang- Hansen, Rosèn & Gustafsson, 2011; Bakken & Elstad, 2012) Begrenset med eksponering for andrespråket (Paradis, 2011) Skårer ofte svakere på ordforrådstester og tester som måler leseforståelse sammenlignet med jevnaldrende majoritetsspråklige barn Høy stabilitet i barns språkferdigheter fra barnehage og gjennom skolen (Storch & Whitehurst, 2002; Melby-Lervåg et al., 2012) Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
25 I hvilken grad kan tidlige språkferdigheter og miljøfaktorer predikerer utviklingen av andrespråksferdigheter hos minoritetsspråklige norske barn? Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
26 Ordforråd Lytteforståelse Leseforståelse Narrativ produksjon Morsmålsferdigheter Andrespråksferdigheter SPRÅKFERDIGHETER Ikkeverbale evner MILJØMESSIGE FAKTORER Mors utdannelse Antall bøker hjemme Tid i barnehagen Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
27 Utvalg Inklusjonskriterier Morsmål: Urdu og/eller panjabi Bakgrunn: Pakistan Alder: 5 år ved studiestart Urdu/panjabi Eksklusjonskriterier Kjente sensoriske vansker, utviklingsmessige vansker e.l. Sammenligningsgruppe N Alder 63 (57-70) 63 (55-70) Gutter/jenter 32/34 106/107 Besvarte spørreskjema
28 Design HØST 2010 VINTER 2011 VINTER 2012 MORSMÅL: ordforråd grammatikk NORSK: ordforråd grammatikk fon.bevissthet logolesing kognitive evner SPØRRESKJEMA TIL FORELDRE MORSMÅL: ordforråd NORSK: ordforråd logolesing avkoding lytteforståelse leseforståelse narrativ prod. MORSMÅL: ordforråd NORSK: ordforråd logolesing avkoding lytteforståelse leseforståelse BARNEHAGE 1. KLASSE 2. KLASSE
29 Foreldrenes bakgrunn: mors utdannelse
30 Fire delstudier/artikler Karlsen, J. & Lykkenborg (2012) Språkbruksmønste i norsk-pakistanske familier. NORDAND, 7 (2). Karlsen, J., Lervåg, A. & Lyster, S. A. H (Accepted for publication) Vocabulary development in Norwegian L1 and L2 Children in the Kindergarten School Transition. Journal of Child Language Karlsen, J., Geva, E. & Lyster, S. A. H. (2015). Cognitive, linguistic and contextual factors in Norwegian Second Language Learners Narrative Production. Journal of Applied Psycholingusitics Karlsen, J., Melby-Lervåg, M., Lyster, S. A. H., Hagtvet, B. & Lervåg, A. (under preparation) Predictors of Reading and Listening Comprehension Development in First- and Second Language Learners : Similarities and Differences. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
31 Development of Vocabulary in Norwegian First and Second Language Learners in the Kindergarten- School Transition (Karlsen, Lervåg & Lyster, 2016) Bakgrunn: Ordforråd er et område hvor minoritetsspråklige ofte opplever utfordringer (bredde og dybde) Ordforråd har sammenheng med senere leseforståelse og skolefaglige ferdigheter (viktigere for minoritetsspråklige?) Prediktorer for vekst i ordforrådsferdigheter er sjeldent undersøkt
32 Forskningsspørsmål Kan mors utdannelse, antall bøker hjemme, alder for møte med norsk og barnets bruk av norsk forklare ordforrådsferdigheter i barnehagen? Kan mors utdannelse, antall bøker hjemme, alder for møte med norsk, barnets bruk av norsk og tidligere ordforrådsferdigheter på første- og andrespråket forklare utviklingen av ordforrådsferdigheter fra barnehage til 1. klasse
33 Hva fant vi. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
34 Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
35 Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
36 Resultater Stabilitet i språkutviklingen fra barnehage til første klasse Antall bøker hjemme en viktigere prediktor for minoritetsspråklige Alder for introduksjon til norsk av betydning for ordforrådsutviklingen Morsmålsordforrådet predikerer utviklingen av andrespråksordforrådet. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
37 Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
38 NÅR BØR VI BLI BEKYMRET OG HVA GJØR VI? Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
39 Oppsummering av resultater/hovedfunn Alfabetkunnskap og avkoding læres relativt fort og enkelt Det er betydelige forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barns språkferdigheter (ordforråd, lytte- og leseforståelse) Forskjellene blir ikke mindre fra barnehagen til 2. klasse En rekke faktorer er med på å forklare minoritetsspråklige barns språkferdigheter: tidlige språkferdigheter, eksponering for 2. språket, antall bøker hjemme og mors utdannelse Det er stort sett de samme faktorene som er viktige for utviklingen av førstespråk og andrespråk Morsmålsferdigheter og norskferdigheter?
40 Oppsummering av resultater/hovedfunn Implikasjoner Alfabetkunnskap og avkoding læres relativt - Bekymring fort og dersom enkelt barnet ikke kan Det er betydelige forskjeller mellom minoritetsspråklige avkode etter 1-2 år og med opplæring majoritetsspråklige barns språkferdigheter (og (ordforråd, har hatt «tilstrekkelig» lytte- og med leseforståelse) eksponering for norsk - Minoritetsspråklige barns språk bør Forskjellene blir ikke mindre fra barnehagen til 2. klasse støttes uansett og tiltak bør settes En rekke faktorer er med på å forklare minoritetsspråklige inn så tidlig som mulig! barns språkferdigheter: tidlige språkferdigheter, - Tidlig eksponering start i barnehage for 2. språket, kan være antall en bøker hjemme og mors utdannelse god ide Det er stort sett de samme faktorene -som Foreldrene er viktige bør for støttes utviklingen i å bruke av språk førstespråk og andrespråk sammen med barna hjemme Morsmålsferdigheter og norskferdigheter?
41 I den tidlige andrespråksutviklingen er det vanskelig å skille SV fra en typisk andrespråkutvikling Flerspråklige barn med språkvansker viser generelt de samme type vanskene som enspråklige barn med språkvansker (Peña og Bedore, 2008) Semantisk: ordlæring, gjenkalling og leksikal organisering. Grammatikk: lavere MLU, verbbøyingsfeil, manglende samsvar mellom lingvistiske elementer. Narrativ produksjon: Mindre komplekse narrativer, både på mikro og makronivå. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
42 Salameh, 2008: Viktige faktorer ved vurdering av mistanke om språkvanske Etter 2 års eksponering: Barnet kan ikke benytte komplekse grammatiske strukturer som korrekt ordrekkefølge Barnet benytter fortsatt fonologiske forenklingsprosesser som ikke er aldersadekvate Barnet benytter ikke-aldersadekvate forenklingsprosesser på morsmålet Foreldrenes vurdering av barnets utvikling og nåværende språklige status Resultater av testing av språkforståelse og språkproduksjon (uformell). MEN: Egeberg hevder at grammatiske ferdigheter er vanskelig å bruke som markør for språkvansker de første 3-4 årene et barn lærer et språk
43 Språkutvikling hos tospråklige svensk-arabiske barn med og uten SV (Håkansson, Salameh og Nettelbladt, 2003) 20 svensk-arabiske barn 10 med og 10 uten SV Matchet for alder og eksponering Kartlagt på både svensk og arabisk Resultater SV: jevnt lave skårer på begge språk Uten SV: Ubalanse i språkferdighetene med bedre ferdigheter på ett av språkene. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
44 Når bør vi bli bekymret? Om ferdighetene er svake på begge språk (hvor svake?) Om uttale og grammatikk ikke er på plass etter om omtrentlig to til tre OG barnet har fått tilstrekkelig med eksponering for norsk. Kvalitet! Om avkodingsferdigheter ikke er på nivå med jevnaldrenes etter 1-2 år med opplæring Ordforråd??? Om barnet ikke utvikler seg som forventet:??om avstanden til jevnaldrende/normgrunnlaget øker?? Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
45 Stabilitet i barns språkutvikling tidlig innsats Improving the General Language Skills of Second-Language Learners in Kindergarten: A Randomized Controlled Trial (Rogde, Melby-Lervåg og Lervåg, 2016) 115 minoritetsspråklige 5-åringer som primært snakket et annet språk enn norsk hjemme. Fordelt i to grupper gjennom loddtrekning: en gruppe som fikk språkstimulering og en annen gruppe som fulgte vanlig praksis i barnehagen. Tiltaket: Ekstra språkstimulering 3 ganger i uken i 18 uker. 2 ganger i uka: 3-4 barn i minutter. 1 gang i uka: individuelt med barnehagelærer i 10 minutter. Språket ble kartlagt før tiltaket startet, umiddelbart etter tiltaket og deretter igjen 7 måneder etter at tiltaket var avsluttet. Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
46 Oppsummering: Når bør vi bli bekymret og hva gjør vi. (en forenkling!!) Tiltak med fokus på språkforståelse bør igangsettes FØR konkret bekymring (eksponering og et kvalitativt godt, målrettet, langvarig språkstimuleringsopplegg) Etter 2-3 år bør språklyder og grammatikk være på plass Etter 1-2 år med opplæring bør avkodingsferdighetene være på plass Generelle svake språkferdigheter og langsom utvikling Kartlegge: andrespråksferdigehter, morsmålsferdigheter, eksponering for andrespråket, språklige erfaringer Hypotese om årsak til vansken: sette inn tiltak! Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
47 Referanser Metaanalysen: Melby-Lervåg M Lervåg, A (2013)Reading comprehension and its underlying components in second-language learners: A meta-analysis of studies comparing first- and second-language learners. Psychol Bull. 140(2): doi: /a Intervensjonsstudien: Fornavn Etternavn Avdelingsnavn
48 Litteraturliste Engen, Thor Ola og Kulbrandstad. Lars Anders, 2008, Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, Gyldendal Akademisk, Oslo SSB: statistisk sentralbyrå Skutnabb-Kangas, Tove 1981, Bilingualism or not: The education of minorities, Multicultural matters, Cevedon Wagner, Strômquist og Uppsted, Det flerspråklige mennesket. En grunnbok om skriftspråklæring, Fagbokforlaget, Bergen Selj, Elisabeth og Ryen, Else, 2008, Med språklige minoriteter I klassen. Språklige og faglige utfordringer, Cappelen Damm AS Romaine, Suzanne, 1995, Bilingualism 2th ed.,balckwell, Oxford & Cambridge Berggren Harald & Tenfjord Kari,1999, Andrespråksinnlæring, Ad Natam Gyldendal, Oslo Steffensen, K., & Ziade, S. E. (2009). Skoleresultater 2008, En kartlegging av karakterer fra grunnskoler og videregående skoler i Norge. Oslo-Kongsvinger. Lødding, B. (2009). Sluttere, slitere og sertifiserte. Bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse blant minoritetsapråklige ungdommer i videregående opplæring. Oslo: NIFUSTEP: Norwegian Institute for Studies in Innovation, Research and Education, report 13/2009. Wagner, Å. (2004). Hvordan leser minoritetsspråklige elever i Norge? En studie av minoritetsspråklige og majoritetsspråklige 10- åringers lesekompetanse på bakgrunn av den norske delen i PIRLS Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Høgskolen i Stavanger,. 48
49 Ressurssider
Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole
Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Jannicke Karlsen Post-doktor Institutt for spesialpedagogikk, UiO Førsteamanuensis, Avdeling for lærerutdanning, HiØ Bakgrunn for studien
DetaljerMinoritetsspråklige barns leseforståelse
Minoritetsspråklige barns leseforståelse Vibeke Grøver Aukrust Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Foredrag Odense 19.01.09 Oversikt over foredraget Begrepene minoritetsspråklig og majoritetsspråklig,
DetaljerSpråkvansker og tiltak som virker:
Språkvansker og tiltak som virker: Er det mulig å bedre språkforståelsen til barn svake språkferdigheter? Arne Lervåg Universitetet i Oslo Tiltakskonferansen 2018 Å forstå språk og å bruke språket til
DetaljerSpråklig utredning av fremmedspråklige
Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka
DetaljerSpråklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen
Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerFlerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging
Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Espen Egeberg Hovedmål med utredning og vurdering: Tilrettelegging av læringsmiljø og metoder
DetaljerTeori og praksis om forholdet mellom spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk Sara Brøvig Østby
«2-8 eller 5-1? Eller kanskje begge deler?» Teori og praksis om forholdet mellom spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk Sara Brøvig Østby Marginaliserte grupper i samfunnet Integrerings- og inkluderingsperspektivet
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerRegelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole
Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak
DetaljerMorsmålsbaserte kartleggingsverktøy
Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Noen utfordringer og erfaringer Manglende læringsutbytte Behov for språkpedagogisk støtte? Rett til særskilt tilrettelagt undervisning 5-1? Minoritetsbarn er over/underrepresentert
DetaljerSamtaleguide om barnets morsmål
Samtaleguide om barnets morsmål Til foreldresamtaler i barnehagen Fotograf Jannecke Jill Moursund Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Når et barn lærer flere språk samtidig, vil språkene
DetaljerSTATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN
Notat Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-19 033 DRAMMEN 26.02.2008 STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE
DetaljerHøring om Østberg-utvalgets innstilling
Høringsuttalelse NOU 2010:7 Høring om Østberg-utvalgets innstilling NOU 2010:7 Mangfold og mestring Randaberg kommune Følgende kapitler blir kommentert: Kap 1 Generelle kommentarer Kap 4 Minoritetsspråklige
DetaljerSentrale funn fra kunnskapsoversikten
Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten
DetaljerSpråklæring og flerspråklighet
Språklæring og flerspråklighet Anne Dahl Institutt for språk og litteratur/flere språk til flere NTNU Språkdagskonferansen 26.09.2017 Språklæring og flerspråklighet To grunner for engelsk- og fremmedspråkslærere
DetaljerOversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer
Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen
DetaljerDeres ref Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato:
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref. 201003005 Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato: 18.10.10 Høring: NOU 2010: 7: Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet
DetaljerFlerspråklige barn på vei inn i lesekunsten på et andrespråk. TOBANO, tirsdag 17.april 2012 Tabeller og utregninger v/ Ali R Ludvigsen
Flerspråklige barn på vei inn i lesekunsten på et andrespråk TOBANO, tirsdag 17.april 2012 Tabeller og utregninger v/ Ali R Ludvigsen 1 Problemstilling Tospråklige barn som blir alfabetisert på et andrespråk
DetaljerVelkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune
Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt
Detaljer12/29/15. Leseaktiviteter gir. Språk og leseaktiviteter
Språk og leseaktiviteter Tr ude H oel 29.12.15 lesesent eret.no Leseaktiviteter gir nærhet og felles opplevelser språkbruk i en meningsfull sammenheng Der-og-da -språk språkforståelse og ordforråd felles
DetaljerLeseferdigheter hos norske andreklassinger med ulik språklig bakgrunn
Leseferdigheter hos norske andreklassinger med ulik språklig bakgrunn Sammendrag I denne studien har vi sett på ordforråd, avkodingsferdigheter og lese hos tre grupper andreklassinger som har hatt ulike
DetaljerEnkeltvedtak. Veilederkorpset IVL
Enkeltvedtak Veilederkorpset IVL Kort om paragraf 2.8 Kartlegging av elever: hvilke elever - hva hvor ofte når på året Vedtaket Informasjon til foreldre Andre rettigheter nynorsk Overføring fra Johannes
DetaljerI rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe
I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål
BÆRUM KOMMUNE BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål Prosjektgruppa for SPRÅK 4 Sandvika, Mai 2008 2 Bakgrunn for spørreskjemaet Barnets
DetaljerÅ tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes
Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk Marit Aasen og Hege Rangnes 26.11.15 1 Fem grunnprinsipper 1. Sterk sammenheng mellom vokabular og leseforståelse spesielt for flerspråklige
DetaljerSkolesystemet i Norge
Skolesystemet i Norge Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetal ing 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig vurdering 1.-4.klasse - Rett til gratis leksehjelp - Skolefritidsordning
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
DetaljerLær meg norsk før skolestart!
Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen
DetaljerOrganisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer
Vedtatt i HOK 07.06.2016 Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer Avdeling for oppvekst Innhold 1. Innledning... 2 2. Begrepsbruk... 2 3. Flerspråklige barns rettigheter
DetaljerVELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE
VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetaling Noen familier innfrir kriterier for gratis kjernetid 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig
DetaljerOpplæringsloven tilsynet et nyttig verktøy for skolen og skoleeier
Opplæringsloven 2-8 - tilsynet et nyttig verktøy for skolen og skoleeier Elevers læringsutbytte Tilpasser skolen opplæringen for alle elever ut i fra rammene - det gjeldende lovverket? Vurdering av retten
DetaljerEmnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes
DetaljerHva gjør vi i norskfaget på GFU?
Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som
DetaljerMASTERGRADSOPPGAVE. Opplæringen av språklige ferdigheter på andrespråket. Mari Nyland Finne
MASTERGRADSOPPGAVE Opplæringen av språklige ferdigheter på andrespråket Mari Nyland Finne Mastergradstudiet i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning, 2012 Sammendrag Problemstilling I denne oppgaven
DetaljerBarnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet
Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering
DetaljerSpråk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn
Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer
DetaljerTidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen. Barn og flerspråklighet i mediene. Hva er utfordringene?
11.11.16 Else Ryen og Hanne Gram Simonsen Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen Kontakt: else.ryen@iln.uio.no, h.g.simonsen@iln.uio.no Barn og flerspråklighet i mediene Snakk
DetaljerNygård skole, grunnskolen
Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som
DetaljerDamsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider
Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015
DetaljerGOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE
GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE VÅRT UTGANGSPUNKT Vi har den største andelen av elever med minoritetsspråklig bakgrunn i Østfold Elevene kommer fra mange ulike språkgrupper; de største er
DetaljerTospråklige (minoritetsspråklige) barn i barnehagen i et nordisk perspektiv
Tospråklige (minoritetsspråklige) barn i barnehagen i et nordisk perspektiv 15. Nordiske Symposium om Børnesprog Center for Sprog og Læring, SDU 24. mai 2018 Vibeke Grøver Institutt for pedagogikk, Universitetet
DetaljerIntern korrespondanse
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201214942-6 Saksbehandler: LIGA Emnekode: BYST 2352 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 14. november 2012 Svar på
DetaljerBorghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA
DetaljerTekstens utfordring. Hvordan kan videregående skoler organisere leseopplæringen til minoritetsspråklige elever? NOR-3930.
Tekstens utfordring Hvordan kan videregående skoler organisere leseopplæringen til minoritetsspråklige elever? NOR-3930 Camilla Johansen Mastergradsoppgave i nordisk språkvitenskap Fakultet for humaniora,
DetaljerEngen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)
Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2017 2018 Samla sidetal: Om lag 1015 Sist
DetaljerUTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER
UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme
DetaljerTilpasset opplæring og minoritetsspråklige elever
Tilpasset opplæring og minoritetsspråklige elever Arbeidsformene i undervisningen har mye å si når minoritetsspråklige elever får opplæring i vanlige klasser. Det er viktig å utvikle faglige læringsfellesskap
DetaljerMorsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)
Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne
DetaljerNy kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole
Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole Et samarbeid mellom Institutt for spesialpedagogikk (ISP) og Statped Program 09.30-10.15 Innledning og introduksjon
DetaljerOrganisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?
Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite? Inkludering og opplæring av flyktninger i Vestfold Quality Hotel Tønsberg - 8. november 2016 Saleh Mousavi, NAFO Grunnleggende
DetaljerHvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk?
Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk? seniorrådgiver Bente Thori-Aamot Høgskolen i Oslo og Akershus 17. april 2012 Disposisjon NOU 2010:7 Mangfold og mestring Generelle rettigheter Særskilt
DetaljerMinoritetsspråklig leseforståelse og sosioøkonomisk status
Minoritetsspråklig leseforståelse og sosioøkonomisk status En empirisk studie av sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og leseforståelse, avkoding og ordforråd hos urdutalende 3.klassinger i Oslo.
DetaljerSpråk er viktig gjør det riktig!
OPPVEKST Språk er viktig gjør det riktig! Råd til foreldre når barnet vokser opp med flere språk Språk er nøkkelen til venner, felleskap, skole, kunnskap og livskvalitet La barnet ditt starte tidlig med
DetaljerSpråk,'leseforståelse'og' matematikk:'hvordan'kan' det'stimuleres'og'hva'er' effekten. Monica'Melby=Lervåg''
Språk,'leseforståelse'og' matematikk:'hvordan'kan' det'stimuleres'og'hva'er' effekten Monica'Melby=Lervåg'' Data$som$følger$barn$over$tid3 Avgjørende$for$å$få$kunnskap$ om$årsaker$til$vansker$(eller$utviklingsforstyrrelser).$
DetaljerSpråkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)
Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser
DetaljerNasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.
DetaljerEngen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)
Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist
DetaljerKartlegging og utredning av flerspråklige barn, unge og voksne sikring eller marginalisering?
Kartlegging og utredning av flerspråklige barn, unge og voksne sikring eller marginalisering? Hvordan kan NAFO bistå PPT med forebygging, kartlegging, utredning og tiltak i et mangfoldsperspektiv? Liv
DetaljerEngen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)
Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist
DetaljerSpråkutvikling og språklæring
Språkutvikling og språklæring kompetansesenter.kap.1 og 4 Gabrielsen, Nina N. og Oxborough, Gunn H.O. (2014). Det gode grunnlaget. I Lundetræ, K. og Tønnessen, F.E. (red). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats
DetaljerPrinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune
Prinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune På bakgrunn av bestilling i HP 2013-2016 ble en arbeidsgruppe oppnevnt av kommunesjefen for å vurdere
DetaljerNorsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato:
Norsk som andrespråk Studiet går over to semestre 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS
DetaljerSamarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli
Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene
Detaljer25.02.2015 Margareth Halle
25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner
DetaljerSpråkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped
Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne
DetaljerBYGGER BROER HØRING ST.MELD
Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett
DetaljerBARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner
BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner
DetaljerGruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger
Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets
DetaljerPerspektiver på kartlegging av elever med kort botid
Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille
DetaljerTidlig innsats kan lønne seg
1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 7 Forord... 11 Innledning... 13 Norsk som andrespråk... 14 Norsk som andrespråk i barnehagen... 15 Norsk som andrespråk i grunnskolen... 16 Begrepsbruk... 17 Bruk av spesialtegn i teksten... 17
DetaljerEmneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon
Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk 1 2017/18 Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emnet er rettet mot lærere på 1.-7. trinn i grunnskolen som har færre enn 30 studiepoeng i engelsk.
DetaljerForskningsartiklene i Spesialpedagogikk er underlagt strengere form- og innholdskrav enn fagartiklene.
Forskningsartiklene i Spesialpedagogikk er underlagt strengere form- og innholdskrav enn fagartiklene. Se forfatterveiledningene www.utdanningsnytt.no/ spesialpedagogikk Artiklene blir vurdert av to anonyme
DetaljerAndrespråklig leseforståelse
Andrespråklig leseforståelse I hvilken grad kan talespråklige ferdigheter og leseforståelse i førstespråket bidra til bedre andrespråklig leseforståelse hos minoritetsspråklige barn og unge? Ragna. M.
DetaljerFlerspråklige elever: Kartlegging av leseog språkrelaterte ferdigheter
Flerspråklige elever: Kartlegging av leseog språkrelaterte ferdigheter Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerspråklig opplæring www.hio.no/nafo Faktorer som fremmer flerspråklige elevers
DetaljerKompetanse for mangfold. Opplæringsloven 2-8 og 3-12 UiN 24. september 2015
Kompetanse for mangfold Opplæringsloven 2-8 og 3-12 UiN 24. september 2015 Mål for økta Kjenne innholdet i 2-8 og 3-12 mm. Vite hva man skal gjøre når man får elever med minoritetsspråklig bakgrunn Før
DetaljerRapport: Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune
Språkpermen Bergen kommune I forlengelse av Bergen kommunes Kvalitetsutviklingsplan 2013-2016 har vi fått Aktivitetsplan 2013 (Bergen kommune 2013a:3) som sier at «[b]ystyret ønsker å sikre at alle kommunale
DetaljerKvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene
Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste
DetaljerGutt og minoritetsspråklig, en faglig ulempe i Osloskolen?
Gutt og minoritetsspråklig, en faglig ulempe i Osloskolen? En komparativ studie av skriftlige ferdigheter, holdninger, lese- og skrivepraksiser hos elever med minoritetsbakgrunn i en 6. klasse. Bakgrunn
DetaljerTospråklig assistanse i barnehagen
Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet
DetaljerFlerspråklige elever og begynneropplæring
Flerspråklige elever og begynneropplæring Kirsten Palm OsloMet storbyuniversitetet Stavanger 20.03.18 Stor variasjon i elevgruppa Ulike typer tospråklighet Ulike erfaringer med skriftspråk Ulike muntlige
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
DetaljerByrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:
Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige
DetaljerBarn som trenger ekstra språklig støtte:
Barn som trenger ekstra språklig støtte: Er det mulig å bedre språkforståelsen til barn svake språkferdigheter? Arne Lervåg Universitetet i Oslo Rammeplankonferansen 2017 Å forstå språk og å bruke språket
DetaljerTiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen
Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis Liv Bøyesen Kartlegging og utredning av elevens ferdigheter og behov I kartleggings- og utredningsarbeidet skal direktoratet utarbeide og prøve utmetoder
DetaljerDamsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)
Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:
DetaljerOverføring av leseforståelsesferdigheter fra førstespråk til andrespråk hos elever med minoritetsspråklig bakgrunn
Overføring av leseforståelsesferdigheter fra førstespråk til andrespråk hos elever med minoritetsspråklig bakgrunn Sammenhengen mellom vokabular og leseforståelse på førstespråket og leseforståelse på
DetaljerMangelfull vurdering av elever fra språklige minoriteter
Mangelfull vurdering av elever fra språklige minoriteter Nok en gang får vi dokumentert at norsk skole ikke klarer å tilpasse undervisningen til mange elever fra språklige minoriteter, og at skolen skaper
DetaljerElse Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012
Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Læreplaner for språklige minoriteter GRUNNSKOLEN: 1974: Norsk som fremmedspråk 1987: Norsk som andrespråk. Morsmål 1997 (98): Norsk som andrespråk (overgangsfag
DetaljerSkolen må styrkes som integreringsarena
Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring
DetaljerNorsk som andrespråk i begynneropplæringen
Norsk som andrespråk i begynneropplæringen Kirsten Palm, OsloMet Storbyuniversitetet Anne Marit Vesteraas Danbolt, Høgskolen i Innlandet Elever med Norsk som andrespråk i begynneropplæringen Kirsten Palm,
DetaljerSpråkstimulering i barnehagen Asker og Bærum. Åste Mjelve Hagen, Monica Melby-Lervåg & Arne Lervåg Bærum_2017
Språkstimulering i barnehagen Asker og Bærum Åste Mjelve Hagen, Monica Melby-Lervåg & Arne Lervåg Bærum_2017 Språkforståelse Ordavkoding Leseforståelse Tunmer & Gough, 1986 Simple view of reading - Ferdigheter
DetaljerMinoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad
Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad Research group Innledning På sporet- prosjektet Mål: Hvordan
DetaljerFra barnehage til mellomtrinnet på to og flere språk Språkløftkonferanse, 6. november
Fra barnehage til mellomtrinnet på to og flere språk Språkløftkonferanse, 6. november 2014 ragnar.arntzen@hiof.no Disposisjon Fra barnehage til skole Kort presentasjon av spokus-prosjektet og datamaterialet
DetaljerSpråk, stimulans og læringslyst
Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring Foredrag ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, 5. mai 2011 Sabine Wollscheid, dr. phil., Forsker,
DetaljerMed særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Praktisk handlingsplan for språkopplæring 2.8 Begrepsavklaringen rundt 2.8 elever Med minoritetsspråklige elever menes det i denne sammenheng elever fra hjem der den en eller begge foresatte har et annet
DetaljerFLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA
FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot
Detaljer