God undervisning i lesestrategier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God undervisning i lesestrategier"

Transkript

1 God undervisning i lesestrategier Bare et spørsmål om godt kontrollerte intervensjoner? Skriv! Les! Nordisk forskerkonferanse Universitetet i Stavanger Øistein Anmarkrud

2 Oversikt En litteraturgjennomgang av to tradisjoner innenfor denne praksisnære forskningen på strategiundervisning. Eksperimentelle klasseromsintervensjoner Deskriptive klasseromsstudier Presentere resultater fra en deskriptiv klasseromsstudie av strategiundervisning Resultater fra en kvantitativ følgestudie

3 Leseforståelse Leseforståelse er prosessen hvor leseren henter ut og konstruerer mening i tekst. God og dyp forståelse av en tekst forutsetter at de to prosessene er tett sammenvevd. Leseren kan ikke konstruere hva som helst og likevel hevde at teksten er forstått.

4 Lesestrategier Lesestrategier forstås som bevisst og målrettet kognisjon anvendt for å bedre uthenting og konstruksjon av mening i tekst. Dype lesestrategier: gjennomgripende bearbeiding av en tekst ved å avdekke relasjoner mellom ideer i teksten, relatere tekstinnhold til bakgrunnskunnskap og overvåke egen forståelse overflatestrategier: enkle hukommelsesstrategier hvor målet er å huske fremfor å forstå.

5 Ekspertlesere Studier av ekspertlesere viste at virkelig god lesing var aktiv, bevisst og strategisk (for oversikt over denne forskningen, se Pressley og Afflerbach, 1995) Et spørsmål meldte seg raskt; var det mulig å lære skoleelever å lese som ekspertene?

6 Durkin (1978/79) Deskriptiv klasseromsstudie av 24 lærere Undervisning rettet mot leseforståelse: 0,63% Strategiundervisning: 0% Observert strategibruk hos elevene: 0,43% Sitte alene å svare på spørsmål: 17,65%

7 Nordisk intervensjonsforskning Andreassen (2011) Takala (2006) Franzén (1997) Dersom en i en litteraturgjennomgang setter kravet om at en klasseromsintervensjon skal ha blitt testet gjennom flere valideringsstudier, må vi bevege oss ut fra Skandinavia.

8 Et mangfold av intervensjoner Reciprocal teaching (Palincsar & Brown, 1994) Transactional strategies instruction (Pressley et al, 1992) Concept-oriented reading instruction (Guthrie et al, 2004) The cognitive academic language learning approach (Chamot & O Mally, 1996) Mutual peer tutoring (King et al, 1998) Cooperative integrated reading and composition (Stevens et al, 1987) Peer-Assisted learning strategies (Fuchs & Fuchs, 2007) Close analysis of text with structure (Williams et al 2005) ASK to THINK-TELL WHY (King, 2007)

9 Resiprok undervisning (Palincsar & Brown, 1984) Har ofte en varighet på 4-8 uker Det undervises i fire strategier 1. Oppsummering 2. Stille spørsmål til teksten 3. Oppklaring 4. Prediksjon Samarbeidslæring og dialog er det sentrale i strategiinnlæringen

10 Resiprok undervisning (Palincsar & Brown, 1984) Forklare hensikten med strategibruk Introdusere strategiene (deklarativ strategikunnskap) Modellering av strategibruk og dialog Veiledning i praksis (prosedural strategikunnskap) Oppmuntring til strategibruk Evaluering og overvåking av dialog og strategibruk

11 Validering av Resiprok undervisning Stort antall valideringsstudier Gjennomgående en positiv signifikant effekt på leseforståelse målt med forskerkonstruerte lesetester. Vansker med å oppnå en signifikant effekt på leseforståelse målt med standardiserte lesetester (se f. eks. Rosenshine & Meister, 1994)

12 Transaksjonell strategiundervisning (Pressley et al, 1992) Undervisningsprinsippene i strategiundervisningen videreføres fra Resiprok undervisning. Langvarige intervensjoner (semestre og hele skoleår) Mindre skriptbasert, større grad av lokal tilpasning. Ingen fast pakke av lesestrategier

13 Validering av TSU (Brown et al, 1996) Intervensjonen gikk over ett skoleår Eksperimentgruppa utviklet best strategisk kunnskap (målt med intervjuer) De hadde bedre gjenfortelling av tekster de leste Trakk flere slutninger Signifikant bedre resultater på standardiserte lesetester Mindre spredning i leseresultater.

14 Begrepsorientert leseundervisning (Guthrie et al, 1996) Stort fokus på motivasjon Strategiundervisningen knyttes opp mot de sentrale begrepene innenfor et skolefag. Økt interesse og kunnskap innenfor dette faget er et eksplisitt mål med intervensjonen. Det jobbes parallelt med undervisning i lesestrategier, den naturfaglige undersøkelsen, lesemotivasjon, og integrering av lesing og naturfag.

15 Prinsippene i BLU Observasjon Hypotesegenerering Planlegge hypotesetesting Datainnsamling Dataanalyse Formidling (skriveopplæring) Undervisningen går i sykluser av seks uker, gjerne over hele skoleår

16 Validering av BLU (Guthrie et al, 2007) Store effekter på elevenes leseforståelse, målt med både standardiserte og forskerkonstruerte lesetester. De signifikante effektene er også funnet på en lang rekke variabler i lesemotivasjon og naturfaglig kunnskap.

17 Intervensjonsstudiene oppsummert 1. Lesestrategier bør undervises direkte og eksplisitt 2. Multiple strategier 3. Samarbeidslæring 4. Strategiinnlæring tar lang tid 5. Krever høy kompetanse hos lærer

18 Intervensjonsstudiene oppsummert 1. Lesestrategier bør undervises direkte og eksplisitt 2. Multiple strategier 3. Samarbeidslæring 4. Strategiinnlæring tar lang tid 5. Krever høy kompetanse hos lærer Men har intervensjonene blitt så kompliserte at de ikke er relevante for lærere lenger?

19 Deskriptive studier Et optimistisk forskningsfelt på midten av 1990-tallet Lærere rapporterte om omfattende eksplisitt strategiundervisning (Pressley et al, 1997) Systematisk arbeid med lesemotivasjon Tilrettelegging for samarbeidslæring Beskrivelser av slik undervisning skulle brukes i lærerutdanninga

20 Pressley et al, 1998 Eksplisitt undervisning i lesestrategier ble ikke observert Lærere kunne nevne strategier Elevene brukte i svært liten grad lesestrategier Med hensyn til strategiundervisning hadde lite skjedd siden Durkins (1978/79) studie 20 år tidligere Skriveundervisningen var god!

21 Allington og Johnston, 2002 Mange og gode dialoger om strategisk lesing Eksplisitt undervisning i lesestrategier Skreddersøm innenfor den nærmeste utviklingssonen Stort samarbeid elevene imellom i forbindelse med lesing Høy grad av selvstendighet og selvregulering hos elevene

22 Pressley et al, 2007 Eksplisitt undervisning i et mangfold av strategier Systematisk arbeid med utvikling av lesemotivasjon Gode rammer for samarbeidslæring Strategiundervisning og skriveopplæring tett knyttet sammen Høyt kvalifiserte lærere

23 Hva vet vi om strategiundervisning i norske klasserom? ganske lite

24 PISA+ Følgeforskning etter PISA-undersøkelsene Gjennomført i seks klasserom på 9. trinn Norsk, naturfag og matematikk Videoopptak fra klasserommet Innsamling av tekster, undervisningsplaner og elevprodukter Omfattende intervjumateriale

25 Hannah Har allmennlærerutdanning og underviser i norsk og RLE. Det er tre ting Hannah vektlegger i norskundervisningen sin, det er: 1) at elevene skal ha god uttrykksevne med et korrekt språk 2) at elevene skal ha et godt ordforråd som skal hjelpe dem med å forstå det de leser 3) at elevene skal få ta del i kulturarven gjennom kvalitetslitteratur

26 Leila Leila er 49 år gammel og utdannet allmennlærer. Hun har undervist siden Leilas undervisningsfag er norsk og samfunnsfag. I norskundervisningen er det spesielt to ting Laila er opptatt av: 1) at elevene skal være muntlig aktive 2) prosessorientert skriving.

27 Intervjudata Begge retter mest oppmerksomhet mot de mer tekniske sidene ved lesing Begge kjenner til lesestrategier, og kan gi eksempler på ulike typer lesestrategier Begge forteller at det forventes at de underviser i strategisk lesing Hannah er usikker på om strategisk lesing er noe det kan undervises i, kanskje er det noe elevene må oppdage selv? I Leilas klasserom er strategiundervisning gått inn i den daglige driften

28 I klasserommet Det leses mye i de aktuelle timene Hovedvekten av det elevene leser er som grunnlag for egen skriving. Lesing for lesingens skyld, lesing for å bli bedre lesere, lesing med fokus på selve leseprosessen forekommer i svært liten grad. Det er mange og gode samtaler om skriveprosessen og hva som kjennetegner god skriving, tilsvarende samtaler om lesing så vi knapt nok.

29 Strategiundervisningen Hannah driver langt mer strategiundervisning enn det Leila gjør Hannah driver eksplisitt strategiundervisning Leilas strategiundervisning er implisitt, og det er grunn til å tro at mange elever vil ha store vansker med å hente ut den strategiske kunnskapen fra denne undervisningen

30 Utsagnsdata og observasjonsdata Kombinasjonen intervjudata og observasjonsdata ga mulighet til å analysere det kompliserte samspillet mellom teoretisk deklarativ kunnskap og klasseromspraksis. Kombinasjonen av intervjudata og observasjonsdata har bidratt til en forståelse av lærernes leseundervisning som ikke hadde vært mulig med intervjudata eller observasjonsdata alene.

31 Begrepet lesestrategier i utsagnsdata Et uklart begrep? Vanskelig å gi begrepet konkret innhold? Hva er lærernes referanse når de snakker om egen strategiundervisning? Med utsagnsdata alene, skal være svært forbeholden med å uttale seg bastant om klasseromspraksis i forbindelse med strategiundervisning.

32 Kvantitativ oppfølging Alle elevene i undersøkelsen ble delt i to grupper En gruppe med elever som hadde fått en relativt stor andel strategiundervisning (n=58) En gruppe elever som hadde fått relativt lite strategiundervisning (n= 46)

33 Hypoteser Elevene som fikk mest undervisning i dype lesestrategier ville i større grad benytte seg av denne typen strategier når de leste tekster sammenlignet med elever som hadde fått lite undervisning i dybde strategier. Elever som hadde fått mye undervisning i dype lesestrategier ville ha bedre leseforståelse enn elever som ikke fikk like mye strategiundervisning.

34 Mål Samfunnsfagstekst om sosialisering satt sammen av læreboktekster fra to læreverk Kontekstualisert strategispørreskjema Kartlegging av bakgrunnskunnskap om sosialisering Kartlegging av leseforståelse: Hukommelse for faktainformasjon og slutninger

35 Resultater Ingen systematiske forskjeller mellom de to gruppene med hensyn til bakgrunnskunnskap Elevene som hadde fått mye strategiundervisning hadde bedre leseforståelse. Rapporterte om mindre bruk av overflatestrategier Men det var ingen signifikant forskjell i rapportert bruk av dype strategier

36 Relasjonen mellom variablene Bivariat korrelasjon: Elever med mye strategiundervisning Overflatestrategier Dype strategier Bakgrunnsksk Leseforståelse.17.27*.50*** Bivariat korrelasjon: Elever med lite strategiundervisning Overflatestrategier Dype strategier Bakgrunnsksk Leseforståelse.36** *** Note. * p<.05, **p<.01, ***p<.001

37 Prediksjon av leseforståelse: Elever med mye strategiundervisning Modell A Steg og prediktorer B SE B β Steg 1 Bakgrunnskunnskap Steg 2 Bakgrunnskunnskap Dype strategier Steg 3 Bakgrunnskunnskap Dype strategier Overflatestrategier Note. R² =.25 for step 1 (p =.000), Δ R² =.07 for step 2 (p =.02), Δ R² =.002 for step 3 (p =.71)

38 Prediksjon av leseforståelse: Elever med mye strategiundervisning Modell B Steg og prediktorer B SE B β Steg 1 Bakgrunnskunnskap Steg 2 Bakgrunnskunnskap Overflatestrategier Steg 3 Bakgrunnskunnskap Overflatestrategier Dype strategier Note. R² =.25 for step 1 (p =.000), Δ R² =.03 for step 2 (p =.12), Δ R² =.04 for step 3 (p =.08).

39 Prediksjon av leseforståelse: Elever med lite strategiundervisning Modell A Steg og prediktorer B SE B β Steg 1 Bakgrunnskunnskap Steg 2 Bakgrunnskunnskap Dype strategier Steg 3 Bakgrunnskunnskap Dype strategier Overflatestrategier Note. Model A: R² =.49 for step 1 (p =.000), Δ R² =.003 for step 2 (p =.61), Δ R² =.08 for step 3 (p =.007)

40 Prediksjon av leseforståelse: Elever med lite strategiundervisning: Model B Steg og prediktorer B SE B β Steg 1 Bakgrunnskunnskap Steg 2 Bakgrunnskunnskap Overflatestrategier Steg 3 Bakgrunnskunnskap Overflatestrategier Dype strategier Note. R² =.49 for step 1 (p =.000), Δ R² =.06 for step 2 (p =.03), Δ R² =.03 for step 3 (p =.10).

41 Mulige forklaringer Elevene som hadde fått lite undervisning i dype strategier overrapporterte bruken av slike strategier med bakgrunn i liten strategisk kunnskap Forskjeller i funksjonell verdi av bruken av dype lesestrategier

42 Hva tar vi med oss? Resultatene gir indikasjoner på at det IKKE bare er nøye forberedte og strengt implementerte klasseromsintervensjoner som påvirker elevers strategiske lesing og leseforståelse. Det virker å være slik at også helt vanlige lærere, uten noen spesiell form for skolering eller forskertrening, gjennom sitt daglige arbeid med fagtekster i klasserommet, kan gjøre en forskjell. Det er viktig å ta med seg

43 Avslutning (eller en leseforskers misunnelse) Jeg misunner skrivegjengen den prosessorienterte skrivinga Tenk om vi leseforskere kunne utvikle noe tilsvarende.

Eksplisitt leseforståelsesundervisning

Eksplisitt leseforståelsesundervisning Eksplisitt leseforståelsesundervisning NOLES Gardermoen 29.mai, 2008 Rune Andreassen Høgskolen i Østfold rune.andreassen@hiof.no Undervisning i leseforståelse Implisitt Påvirke leseforståelsen indirekte.

Detaljer

Læringsstrategi. bedre skole 2 2009

Læringsstrategi. bedre skole 2 2009 Læringsstrategi 42 bedre skole 2 2009 Lesestrategier i undervisningen Av Rune Andreassen og Helge Strømsø I tillegg til å avkode enkeltord, må en god leser kunne variere lesemåte avhengig av tekst, formål

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Hvordan kartlegger vi elevenes lesestrategier?

Hvordan kartlegger vi elevenes lesestrategier? Hvordan kartlegger vi elevenes lesestrategier? Stipendiat Rune Andreassen Når vi snakker om lesestrategier (eller mer presist: leseforståelsesstrategier), tenker vi i denne sammenheng på alle tenke- og

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Minoritetsspråklige barns leseforståelse

Minoritetsspråklige barns leseforståelse Minoritetsspråklige barns leseforståelse Vibeke Grøver Aukrust Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Foredrag Odense 19.01.09 Oversikt over foredraget Begrepene minoritetsspråklig og majoritetsspråklig,

Detaljer

Arbeid med leseforståelse i klasserommet Kunnskap, lesestrategier og lesemotivasjon

Arbeid med leseforståelse i klasserommet Kunnskap, lesestrategier og lesemotivasjon Arbeid med leseforståelse i klasserommet Kunnskap, lesestrategier og lesemotivasjon Konference om læsing på de ældste trin i grundskolen 30. Januar 2009 Viborg Øistein Anmarkrud Pedagogisk forskningsinstitutt,

Detaljer

Fort ferdig eller lurt lest?

Fort ferdig eller lurt lest? Fort ferdig eller lurt lest? En undersøkelse om lekselesing i ungdomsskolen av siri hovda ottesen og aasfrid tysvær En undersøkelse viser at lekselesing ikke var en integrert del av lesestrategiopplæringen

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand Kursinvitasjon En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Program En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn 09.30-10.00 Registrering

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

NTNU. Lesingsom grunnleggendeferdigheteri alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5-7.trinn

NTNU. Lesingsom grunnleggendeferdigheteri alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5-7.trinn HOGSKOLEN INORD-TRONDELAG NTNU Lesingsom grunnleggendeferdigheteri alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5-7.trinn Til: skoleeiere i Nord- og Sør-Trøndelag Fra: Region 5. Midt-Norge EVU ansvarlig

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen. 1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold ##Sje oppse Forord... 11 Kapittel 1 Grunnleggende ferdigheter i alle fag... 13 Karianne Skovholt LK06 en literacy-reform... 14 Literacy... 15 Digital literacy, multiliteracies og kritisk literacy...

Detaljer

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE 1. INNLEDNING: En av skolens viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og

Detaljer

ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE. Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy

ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE. Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy INNHOLD Fakta om skolen Organisering av undervisning Hjem-skole samarbeid Mangfold beriker miljøet Overgang fra ungdomsskole

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet Lesing i engelsk på ungdomstrinnet 1. Les gjennom følgende påstander og velg ett svaralternativ: Enig Delvis enig Delvis uenig Uenig Elevene mine er generelt godt motivert for å lese på engelsk. 30,0%

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Leseplan Ungdomsskole Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET Skolens navn: Adresse: Telefon/faks: Dato: SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET FAG ELEVENS NAVN KLASSE/GRUPPE SKOLEÅR KONTAKTLÆRER FAGETS NAVN Kompetansemål for perioden (Periode defineres som tiden mellom

Detaljer

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring 24 3 Førforståelse Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring Fra K. Gibran. Profeten: Om kunnskap Med førforståelse menes den innsikt lesere har når de møter

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag, januar 2013. Innledning Lese-

Detaljer

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser Plan - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser - LESESTRATEGIER før, under og etter lesing - TIPS & TRIKS konkrete råd Men aller først Hva forteller denne

Detaljer

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Om Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innenfor programmet Praksisrettet FoU. I denne spalten vil du i tiden

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen Nasjonal fagkonferanse 2010 Oslo kongressenter Veiledning FÅ 1-5%

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen PALS-konferansen 16.-17.septemeber 2010 Oslo kongressenter FÅ 1-5%

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Lærer, forfatter & skoleforsker Hvordan kan vi observere forståelse? Vi kan snakke med elevene Brevik & Gunnulfsen

Detaljer

Hva er læringsstrategier?

Hva er læringsstrategier? Hva er læringsstrategier? 1 Av Margunn Mossige, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Ny GIV, 2012 Når vi skal arbeide mye med læringsstratgier, kan det være nyttig å kjenne til den kunnskap som ligger

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Felleslesing i naturfagklasserommet. Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Felleslesing i naturfagklasserommet. Sonja M. Mork Naturfagsenteret Felleslesing i naturfagklasserommet Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfaglærere og GRF Kunnskapsløftet LK06 Forskerspiren Integrere GRF i alle fag Evaluering av LK06 GRF er ikke oppfattet og tatt tilstrekkelig

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av

Detaljer

Lesing og læringsstrategier

Lesing og læringsstrategier Lesing og læringsstrategier Margunn Mossige Et eksempel på god undervsning Tenk over: Hva er det som gjør at elevene engasjerer seg i og forstår teksten? www.skoleipraksis. no Knut Skrindo Oslo katedralskole

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Oppland, 29.-30. april

Oppland, 29.-30. april Oppland, 29.-30. april Oppdrag: Status og videreutvikling av prøvefeltet Hvordan bruke resultater i lokalt utviklingsarbeid på skolene og på kommunenivået? Mål for kvalitet: 1. Alle elever som går ut av

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Invitasjon. En god start. - norsk, matematikk og engelsk 1. 2. trinn. Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad

Invitasjon. En god start. - norsk, matematikk og engelsk 1. 2. trinn. Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad En god start - norsk, matematikk og engelsk 1. 2. trinn Invitasjon Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad NORSK Kursinnhold Reviderte læreplaner i norskfaget, med økt

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15 ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15 Læreplanen legger klare føringer for skolens virksomhet i Læringsplakatens 11 punkter. Tilpassa opplæring er et overordna krav. Skolen skal tilpasse sin opplæring slik

Detaljer

Sånn har me gjort det

Sånn har me gjort det Sånn har me gjort det Erfaringer og betraktninger etter to år som prosjektskole 19.11.2012 informasjon fra Haugesund kommune 1 Skåredalen skole 1. 10. skole Ny januar 2003 Ny bydel 460 elever 2 paralleller

Detaljer

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk

Detaljer

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk. MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Detaljer

Å (be)gripe begreper. - et FoU prosjekt i 2.studieår. Skriving i lærerutdanninga Trondheim, 9-10-mai 2011

Å (be)gripe begreper. - et FoU prosjekt i 2.studieår. Skriving i lærerutdanninga Trondheim, 9-10-mai 2011 Å (be)gripe begreper - et FoU prosjekt i 2.studieår Skriving i lærerutdanninga Trondheim, 9-10-mai 2011 Mål for prosjektet Kortsiktig: Å kunne si noe om elevers faglige ståsted innenfor fagområdene lesing,

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Leseforståelse om betydningen av. forkunnskaper, forståelsesstrategier og. lesemotivasjon

Leseforståelse om betydningen av. forkunnskaper, forståelsesstrategier og. lesemotivasjon Leseforståelse om betydningen av forkunnskaper, forståelsesstrategier og lesemotivasjon Af Ivar Bråten Ivar Bråten er professor i pædagiogik og psykologi ved Oslio Universitet I en nylig utkommet bok (Bråten,

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Mysterium tremendum et fascinans? Vurdering, literacy og kreativitet i norskfaget

Mysterium tremendum et fascinans? Vurdering, literacy og kreativitet i norskfaget Mysterium tremendum et fascinans? Vurdering, literacy og kreativitet i norskfaget Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning Hva er vurdering? Vurdering er et mangfold

Detaljer

Kapittel 2 Norskfaget som humanistisk kunnskapsfelt... 43

Kapittel 2 Norskfaget som humanistisk kunnskapsfelt... 43 INNHOLD Kapittel 1 Hva er norskdidaktikk?... 15 Norskfaget, eleven og norsklæreren... 15 Mellom humaniora og literacy... 16 Hva er fagdidaktikk?... 20 Elevsentrert og læringssentrert undervisning... 24

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Astrup Fearnley-museet 14. mars 2014. Ved Sture Nome

Astrup Fearnley-museet 14. mars 2014. Ved Sture Nome Gutter og lesing. Hva er den lille forskjellen? Og hva kan vi gjøre med det? Hvordan kan vi forholde oss til utfordringen med lavere gjennomsnittlig leseforståelse hos guttene? Astrup Fearnley-museet 14.

Detaljer

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det?

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Masterstudie i spesialpedagogikk Våren 2012 Trine Merete Brandsdal DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i spesialpedagogikk

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015 splan Varden skole 2014 2015 KUNNSKAP OG VENNSKAP HÅND I HÅND Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende

Detaljer