God undervisning i lesestrategier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God undervisning i lesestrategier"

Transkript

1 God undervisning i lesestrategier Bare et spørsmål om godt kontrollerte intervensjoner? Skriv! Les! Nordisk forskerkonferanse Universitetet i Stavanger Øistein Anmarkrud

2 Oversikt En litteraturgjennomgang av to tradisjoner innenfor denne praksisnære forskningen på strategiundervisning. Eksperimentelle klasseromsintervensjoner Deskriptive klasseromsstudier Presentere resultater fra en deskriptiv klasseromsstudie av strategiundervisning Resultater fra en kvantitativ følgestudie

3 Leseforståelse Leseforståelse er prosessen hvor leseren henter ut og konstruerer mening i tekst. God og dyp forståelse av en tekst forutsetter at de to prosessene er tett sammenvevd. Leseren kan ikke konstruere hva som helst og likevel hevde at teksten er forstått.

4 Lesestrategier Lesestrategier forstås som bevisst og målrettet kognisjon anvendt for å bedre uthenting og konstruksjon av mening i tekst. Dype lesestrategier: gjennomgripende bearbeiding av en tekst ved å avdekke relasjoner mellom ideer i teksten, relatere tekstinnhold til bakgrunnskunnskap og overvåke egen forståelse overflatestrategier: enkle hukommelsesstrategier hvor målet er å huske fremfor å forstå.

5 Ekspertlesere Studier av ekspertlesere viste at virkelig god lesing var aktiv, bevisst og strategisk (for oversikt over denne forskningen, se Pressley og Afflerbach, 1995) Et spørsmål meldte seg raskt; var det mulig å lære skoleelever å lese som ekspertene?

6 Durkin (1978/79) Deskriptiv klasseromsstudie av 24 lærere Undervisning rettet mot leseforståelse: 0,63% Strategiundervisning: 0% Observert strategibruk hos elevene: 0,43% Sitte alene å svare på spørsmål: 17,65%

7 Nordisk intervensjonsforskning Andreassen (2011) Takala (2006) Franzén (1997) Dersom en i en litteraturgjennomgang setter kravet om at en klasseromsintervensjon skal ha blitt testet gjennom flere valideringsstudier, må vi bevege oss ut fra Skandinavia.

8 Et mangfold av intervensjoner Reciprocal teaching (Palincsar & Brown, 1994) Transactional strategies instruction (Pressley et al, 1992) Concept-oriented reading instruction (Guthrie et al, 2004) The cognitive academic language learning approach (Chamot & O Mally, 1996) Mutual peer tutoring (King et al, 1998) Cooperative integrated reading and composition (Stevens et al, 1987) Peer-Assisted learning strategies (Fuchs & Fuchs, 2007) Close analysis of text with structure (Williams et al 2005) ASK to THINK-TELL WHY (King, 2007)

9 Resiprok undervisning (Palincsar & Brown, 1984) Har ofte en varighet på 4-8 uker Det undervises i fire strategier 1. Oppsummering 2. Stille spørsmål til teksten 3. Oppklaring 4. Prediksjon Samarbeidslæring og dialog er det sentrale i strategiinnlæringen

10 Resiprok undervisning (Palincsar & Brown, 1984) Forklare hensikten med strategibruk Introdusere strategiene (deklarativ strategikunnskap) Modellering av strategibruk og dialog Veiledning i praksis (prosedural strategikunnskap) Oppmuntring til strategibruk Evaluering og overvåking av dialog og strategibruk

11 Validering av Resiprok undervisning Stort antall valideringsstudier Gjennomgående en positiv signifikant effekt på leseforståelse målt med forskerkonstruerte lesetester. Vansker med å oppnå en signifikant effekt på leseforståelse målt med standardiserte lesetester (se f. eks. Rosenshine & Meister, 1994)

12 Transaksjonell strategiundervisning (Pressley et al, 1992) Undervisningsprinsippene i strategiundervisningen videreføres fra Resiprok undervisning. Langvarige intervensjoner (semestre og hele skoleår) Mindre skriptbasert, større grad av lokal tilpasning. Ingen fast pakke av lesestrategier

13 Validering av TSU (Brown et al, 1996) Intervensjonen gikk over ett skoleår Eksperimentgruppa utviklet best strategisk kunnskap (målt med intervjuer) De hadde bedre gjenfortelling av tekster de leste Trakk flere slutninger Signifikant bedre resultater på standardiserte lesetester Mindre spredning i leseresultater.

14 Begrepsorientert leseundervisning (Guthrie et al, 1996) Stort fokus på motivasjon Strategiundervisningen knyttes opp mot de sentrale begrepene innenfor et skolefag. Økt interesse og kunnskap innenfor dette faget er et eksplisitt mål med intervensjonen. Det jobbes parallelt med undervisning i lesestrategier, den naturfaglige undersøkelsen, lesemotivasjon, og integrering av lesing og naturfag.

15 Prinsippene i BLU Observasjon Hypotesegenerering Planlegge hypotesetesting Datainnsamling Dataanalyse Formidling (skriveopplæring) Undervisningen går i sykluser av seks uker, gjerne over hele skoleår

16 Validering av BLU (Guthrie et al, 2007) Store effekter på elevenes leseforståelse, målt med både standardiserte og forskerkonstruerte lesetester. De signifikante effektene er også funnet på en lang rekke variabler i lesemotivasjon og naturfaglig kunnskap.

17 Intervensjonsstudiene oppsummert 1. Lesestrategier bør undervises direkte og eksplisitt 2. Multiple strategier 3. Samarbeidslæring 4. Strategiinnlæring tar lang tid 5. Krever høy kompetanse hos lærer

18 Intervensjonsstudiene oppsummert 1. Lesestrategier bør undervises direkte og eksplisitt 2. Multiple strategier 3. Samarbeidslæring 4. Strategiinnlæring tar lang tid 5. Krever høy kompetanse hos lærer Men har intervensjonene blitt så kompliserte at de ikke er relevante for lærere lenger?

19 Deskriptive studier Et optimistisk forskningsfelt på midten av 1990-tallet Lærere rapporterte om omfattende eksplisitt strategiundervisning (Pressley et al, 1997) Systematisk arbeid med lesemotivasjon Tilrettelegging for samarbeidslæring Beskrivelser av slik undervisning skulle brukes i lærerutdanninga

20 Pressley et al, 1998 Eksplisitt undervisning i lesestrategier ble ikke observert Lærere kunne nevne strategier Elevene brukte i svært liten grad lesestrategier Med hensyn til strategiundervisning hadde lite skjedd siden Durkins (1978/79) studie 20 år tidligere Skriveundervisningen var god!

21 Allington og Johnston, 2002 Mange og gode dialoger om strategisk lesing Eksplisitt undervisning i lesestrategier Skreddersøm innenfor den nærmeste utviklingssonen Stort samarbeid elevene imellom i forbindelse med lesing Høy grad av selvstendighet og selvregulering hos elevene

22 Pressley et al, 2007 Eksplisitt undervisning i et mangfold av strategier Systematisk arbeid med utvikling av lesemotivasjon Gode rammer for samarbeidslæring Strategiundervisning og skriveopplæring tett knyttet sammen Høyt kvalifiserte lærere

23 Hva vet vi om strategiundervisning i norske klasserom? ganske lite

24 PISA+ Følgeforskning etter PISA-undersøkelsene Gjennomført i seks klasserom på 9. trinn Norsk, naturfag og matematikk Videoopptak fra klasserommet Innsamling av tekster, undervisningsplaner og elevprodukter Omfattende intervjumateriale

25 Hannah Har allmennlærerutdanning og underviser i norsk og RLE. Det er tre ting Hannah vektlegger i norskundervisningen sin, det er: 1) at elevene skal ha god uttrykksevne med et korrekt språk 2) at elevene skal ha et godt ordforråd som skal hjelpe dem med å forstå det de leser 3) at elevene skal få ta del i kulturarven gjennom kvalitetslitteratur

26 Leila Leila er 49 år gammel og utdannet allmennlærer. Hun har undervist siden Leilas undervisningsfag er norsk og samfunnsfag. I norskundervisningen er det spesielt to ting Laila er opptatt av: 1) at elevene skal være muntlig aktive 2) prosessorientert skriving.

27 Intervjudata Begge retter mest oppmerksomhet mot de mer tekniske sidene ved lesing Begge kjenner til lesestrategier, og kan gi eksempler på ulike typer lesestrategier Begge forteller at det forventes at de underviser i strategisk lesing Hannah er usikker på om strategisk lesing er noe det kan undervises i, kanskje er det noe elevene må oppdage selv? I Leilas klasserom er strategiundervisning gått inn i den daglige driften

28 I klasserommet Det leses mye i de aktuelle timene Hovedvekten av det elevene leser er som grunnlag for egen skriving. Lesing for lesingens skyld, lesing for å bli bedre lesere, lesing med fokus på selve leseprosessen forekommer i svært liten grad. Det er mange og gode samtaler om skriveprosessen og hva som kjennetegner god skriving, tilsvarende samtaler om lesing så vi knapt nok.

29 Strategiundervisningen Hannah driver langt mer strategiundervisning enn det Leila gjør Hannah driver eksplisitt strategiundervisning Leilas strategiundervisning er implisitt, og det er grunn til å tro at mange elever vil ha store vansker med å hente ut den strategiske kunnskapen fra denne undervisningen

30 Utsagnsdata og observasjonsdata Kombinasjonen intervjudata og observasjonsdata ga mulighet til å analysere det kompliserte samspillet mellom teoretisk deklarativ kunnskap og klasseromspraksis. Kombinasjonen av intervjudata og observasjonsdata har bidratt til en forståelse av lærernes leseundervisning som ikke hadde vært mulig med intervjudata eller observasjonsdata alene.

31 Begrepet lesestrategier i utsagnsdata Et uklart begrep? Vanskelig å gi begrepet konkret innhold? Hva er lærernes referanse når de snakker om egen strategiundervisning? Med utsagnsdata alene, skal være svært forbeholden med å uttale seg bastant om klasseromspraksis i forbindelse med strategiundervisning.

32 Kvantitativ oppfølging Alle elevene i undersøkelsen ble delt i to grupper En gruppe med elever som hadde fått en relativt stor andel strategiundervisning (n=58) En gruppe elever som hadde fått relativt lite strategiundervisning (n= 46)

33 Hypoteser Elevene som fikk mest undervisning i dype lesestrategier ville i større grad benytte seg av denne typen strategier når de leste tekster sammenlignet med elever som hadde fått lite undervisning i dybde strategier. Elever som hadde fått mye undervisning i dype lesestrategier ville ha bedre leseforståelse enn elever som ikke fikk like mye strategiundervisning.

34 Mål Samfunnsfagstekst om sosialisering satt sammen av læreboktekster fra to læreverk Kontekstualisert strategispørreskjema Kartlegging av bakgrunnskunnskap om sosialisering Kartlegging av leseforståelse: Hukommelse for faktainformasjon og slutninger

35 Resultater Ingen systematiske forskjeller mellom de to gruppene med hensyn til bakgrunnskunnskap Elevene som hadde fått mye strategiundervisning hadde bedre leseforståelse. Rapporterte om mindre bruk av overflatestrategier Men det var ingen signifikant forskjell i rapportert bruk av dype strategier

36 Relasjonen mellom variablene Bivariat korrelasjon: Elever med mye strategiundervisning Overflatestrategier Dype strategier Bakgrunnsksk Leseforståelse.17.27*.50*** Bivariat korrelasjon: Elever med lite strategiundervisning Overflatestrategier Dype strategier Bakgrunnsksk Leseforståelse.36** *** Note. * p<.05, **p<.01, ***p<.001

37 Prediksjon av leseforståelse: Elever med mye strategiundervisning Modell A Steg og prediktorer B SE B β Steg 1 Bakgrunnskunnskap Steg 2 Bakgrunnskunnskap Dype strategier Steg 3 Bakgrunnskunnskap Dype strategier Overflatestrategier Note. R² =.25 for step 1 (p =.000), Δ R² =.07 for step 2 (p =.02), Δ R² =.002 for step 3 (p =.71)

38 Prediksjon av leseforståelse: Elever med mye strategiundervisning Modell B Steg og prediktorer B SE B β Steg 1 Bakgrunnskunnskap Steg 2 Bakgrunnskunnskap Overflatestrategier Steg 3 Bakgrunnskunnskap Overflatestrategier Dype strategier Note. R² =.25 for step 1 (p =.000), Δ R² =.03 for step 2 (p =.12), Δ R² =.04 for step 3 (p =.08).

39 Prediksjon av leseforståelse: Elever med lite strategiundervisning Modell A Steg og prediktorer B SE B β Steg 1 Bakgrunnskunnskap Steg 2 Bakgrunnskunnskap Dype strategier Steg 3 Bakgrunnskunnskap Dype strategier Overflatestrategier Note. Model A: R² =.49 for step 1 (p =.000), Δ R² =.003 for step 2 (p =.61), Δ R² =.08 for step 3 (p =.007)

40 Prediksjon av leseforståelse: Elever med lite strategiundervisning: Model B Steg og prediktorer B SE B β Steg 1 Bakgrunnskunnskap Steg 2 Bakgrunnskunnskap Overflatestrategier Steg 3 Bakgrunnskunnskap Overflatestrategier Dype strategier Note. R² =.49 for step 1 (p =.000), Δ R² =.06 for step 2 (p =.03), Δ R² =.03 for step 3 (p =.10).

41 Mulige forklaringer Elevene som hadde fått lite undervisning i dype strategier overrapporterte bruken av slike strategier med bakgrunn i liten strategisk kunnskap Forskjeller i funksjonell verdi av bruken av dype lesestrategier

42 Hva tar vi med oss? Resultatene gir indikasjoner på at det IKKE bare er nøye forberedte og strengt implementerte klasseromsintervensjoner som påvirker elevers strategiske lesing og leseforståelse. Det virker å være slik at også helt vanlige lærere, uten noen spesiell form for skolering eller forskertrening, gjennom sitt daglige arbeid med fagtekster i klasserommet, kan gjøre en forskjell. Det er viktig å ta med seg

43 Avslutning (eller en leseforskers misunnelse) Jeg misunner skrivegjengen den prosessorienterte skrivinga Tenk om vi leseforskere kunne utvikle noe tilsvarende.

Eksplisitt leseforståelsesundervisning

Eksplisitt leseforståelsesundervisning Eksplisitt leseforståelsesundervisning NOLES Gardermoen 29.mai, 2008 Rune Andreassen Høgskolen i Østfold rune.andreassen@hiof.no Undervisning i leseforståelse Implisitt Påvirke leseforståelsen indirekte.

Detaljer

Spesielt dyktige læreres leseundervisning hva inneholder den og hvordan ser den ut?

Spesielt dyktige læreres leseundervisning hva inneholder den og hvordan ser den ut? Spesielt dyktige læreres leseundervisning hva inneholder den og hvordan ser den ut? Nasjonal konferanse om lesing 18. 19. mars 2013 Øistein Anmarkrud, UiO Ellers var der ingen Lyd i Klassen; thi det var

Detaljer

Læringsstrategi. bedre skole 2 2009

Læringsstrategi. bedre skole 2 2009 Læringsstrategi 42 bedre skole 2 2009 Lesestrategier i undervisningen Av Rune Andreassen og Helge Strømsø I tillegg til å avkode enkeltord, må en god leser kunne variere lesemåte avhengig av tekst, formål

Detaljer

Hvordan kartlegger vi elevenes lesestrategier?

Hvordan kartlegger vi elevenes lesestrategier? Hvordan kartlegger vi elevenes lesestrategier? Stipendiat Rune Andreassen Når vi snakker om lesestrategier (eller mer presist: leseforståelsesstrategier), tenker vi i denne sammenheng på alle tenke- og

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

En systematisk review av leseprogrammet Concept - oriented reading instruction

En systematisk review av leseprogrammet Concept - oriented reading instruction En systematisk review av leseprogrammet Concept - oriented reading instruction Caroline Braate Masteroppgave i Master i Lesing og skriving i skolen Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskaplige

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Undervisning i lesestrategier på mellomtrinnet

Undervisning i lesestrategier på mellomtrinnet Undervisning i lesestrategier på mellomtrinnet En analyse av åtte intervensjonsstudier Kristina Ringseth Masteroppgave i Lesing og skriving i skolen Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

Minoritetsspråklige barns leseforståelse

Minoritetsspråklige barns leseforståelse Minoritetsspråklige barns leseforståelse Vibeke Grøver Aukrust Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Foredrag Odense 19.01.09 Oversikt over foredraget Begrepene minoritetsspråklig og majoritetsspråklig,

Detaljer

Undervisning i lesestrategier

Undervisning i lesestrategier Undervisning i lesestrategier - En kvantitativ studie Ellen Therese G. Thuland og Cecilie S. Heskestad Masteroppgave i pedagogisk psykologisk rådgivning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk

Detaljer

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa

Detaljer

Poenget da, er at du skal lese det en gang til for å lære deg det veldig godt

Poenget da, er at du skal lese det en gang til for å lære deg det veldig godt Poenget da, er at du skal lese det en gang til for å lære deg det veldig godt Tre læreres leseopplæring på åttende trinn Karianne Ormstad Foss Masteroppgave i nordisk-, især norskdidaktikk Institutt for

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand Kursinvitasjon En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Program En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn 09.30-10.00 Registrering

Detaljer

Eksplisitt undervisning i leseforståelse En sammenligning av ELU - og CORI - leseprogram

Eksplisitt undervisning i leseforståelse En sammenligning av ELU - og CORI - leseprogram Eksplisitt undervisning i leseforståelse En sammenligning av ELU - og CORI - leseprogram Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk forskningsinstitutt Masteroppgave PED 4190 Universitet i Oslo Berina

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Fort ferdig eller lurt lest?

Fort ferdig eller lurt lest? Fort ferdig eller lurt lest? En undersøkelse om lekselesing i ungdomsskolen av siri hovda ottesen og aasfrid tysvær En undersøkelse viser at lekselesing ikke var en integrert del av lesestrategiopplæringen

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

Lesestrategier HØGSKOLEN I HEDMARK. Om lesestrategier på mellomtrinnet. Mona Myrvold. Bacheloroppgave GLUS trinn LUNA

Lesestrategier HØGSKOLEN I HEDMARK. Om lesestrategier på mellomtrinnet. Mona Myrvold. Bacheloroppgave GLUS trinn LUNA Lesestrategier Om lesestrategier på mellomtrinnet Mona Myrvold Bacheloroppgave GLUS 1.-7. trinn LUNA HØGSKOLEN I HEDMARK Våren 2013 2 Norsk sammendrag Tittel: Lesestrategier Forfatter: Mona Myrvold År

Detaljer

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+

Detaljer

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler

Detaljer

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Arbeid med leseforståelse i klasserommet Kunnskap, lesestrategier og lesemotivasjon

Arbeid med leseforståelse i klasserommet Kunnskap, lesestrategier og lesemotivasjon Arbeid med leseforståelse i klasserommet Kunnskap, lesestrategier og lesemotivasjon Konference om læsing på de ældste trin i grundskolen 30. Januar 2009 Viborg Øistein Anmarkrud Pedagogisk forskningsinstitutt,

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...6

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Lærer, forfatter & skoleforsker Hvordan kan vi observere forståelse? Vi kan snakke med elevene Brevik & Gunnulfsen

Detaljer

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Lesing i alle fag også for flerspråklige elever. Tromsø 4. september 2013

Lesing i alle fag også for flerspråklige elever. Tromsø 4. september 2013 Lesing i alle fag også for flerspråklige elever Tromsø 4. september 2013 Hanne.haugli@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring jobber for å fremme likeverdig opplæring gjennom Kompetanseheving

Detaljer

BUDDING SCIENCE AND LITERACY

BUDDING SCIENCE AND LITERACY BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende

Detaljer

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen. 1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere

Detaljer

Budding Science and Literacy

Budding Science and Literacy Budding Science and Literacy BUDDING SCIENCE AND LITERACY Utdanning 2020 prosjektledersamling 5. mars 2010 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland og Sonja M. Mork En longitudinell studie av å bruke undersøkende

Detaljer

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Leseplan Ungdomsskole Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE. Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy

ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE. Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy INNHOLD Fakta om skolen Organisering av undervisning Hjem-skole samarbeid Mangfold beriker miljøet Overgang fra ungdomsskole

Detaljer

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

NTNU. Lesingsom grunnleggendeferdigheteri alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5-7.trinn

NTNU. Lesingsom grunnleggendeferdigheteri alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5-7.trinn HOGSKOLEN INORD-TRONDELAG NTNU Lesingsom grunnleggendeferdigheteri alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5-7.trinn Til: skoleeiere i Nord- og Sør-Trøndelag Fra: Region 5. Midt-Norge EVU ansvarlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Toppåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE 1. INNLEDNING: En av skolens viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU? Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som

Detaljer

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo 04.11.2014 Forskerføtter

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet

Lesing som grunnleggende ferdighet Lesing som grunnleggende ferdighet Hvordan en skole arbeider med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Inger-Marie Teigen Masteroppgave i nordiskdidaktikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold ##Sje oppse Forord... 11 Kapittel 1 Grunnleggende ferdigheter i alle fag... 13 Karianne Skovholt LK06 en literacy-reform... 14 Literacy... 15 Digital literacy, multiliteracies og kritisk literacy...

Detaljer

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet Lesing i engelsk på ungdomstrinnet 1. Les gjennom følgende påstander og velg ett svaralternativ: Enig Delvis enig Delvis uenig Uenig Elevene mine er generelt godt motivert for å lese på engelsk. 30,0%

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Holmlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Holmlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Holmlia skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Intensiv, eksplisitt lesestrategiopplæring på 4.trinn. Utvikling av kartleggingsverktøy i lesestrategier.

Intensiv, eksplisitt lesestrategiopplæring på 4.trinn. Utvikling av kartleggingsverktøy i lesestrategier. Intensiv, eksplisitt lesestrategiopplæring på 4.trinn. Utvikling av kartleggingsverktøy i lesestrategier. Et pilotstudie i å måle effekt av lesestrategier. Håvard Tjora og Kristin Borkø Masteroppgave i

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

Bedre skole og bedre lærerutdanning

Bedre skole og bedre lærerutdanning Universitetsskolene Bedre skole og bedre lærerutdanning 2 1 bedre skole bedre lærerutdanning 3 INTEGRERING AV FORSKNING I SKOLE OG LÆRERUTDANNING 4 2 Fase 1 : Planlegging Fase 2 : Konstituering Fase 3

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære foresatte Barnet ditt skal begynne i første klasse på en skole som har takket ja til å være

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Janet Hodgson Wenche Rønning Peter Tomlinson Sammenhengen mellom undervisning og

Detaljer

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1. Forskning: hensikt, innhold og form (Kjell Skogen)... 13 Hensikt... 13 Innhold... 14 Design... 18 Rapportering og formidling... 19 Litteratur og forslag til videre lesing... 19

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Om grunnleggende ferdigheter

Om grunnleggende ferdigheter Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst) ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst) Læreverk: Multi Lærer: Mona Haukås Olsen og Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes 34-36 37-40 MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING lese avlassere og beskrive

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Samarbeid gav ivrige lesere. NAFO Joron Pihl. Høgskolen i Oslo

Samarbeid gav ivrige lesere. NAFO Joron Pihl. Høgskolen i Oslo Samarbeid gav ivrige lesere NAFO 9.5.2011 Joron Pihl Høgskolen i Oslo «Multiplisitet prosjektet» «Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap. Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena (2007-2011)»

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Tema Mål fra Skolens strategisk plan Tiltak Elevenes læring -nytt 2015-2016 Elevene er bevisste egen læringsprosess og progresjon. Elevene kan snakke om egen læring og progresjon. Elevene har god egenvurderingskompetanse

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

Leseforståelse i ungdomsskolen

Leseforståelse i ungdomsskolen Leseforståelse i ungdomsskolen Om hvordan lærere underviser i forståelse av fagtekster Lene Thon Masteroppgave i Master i lesing og skriving i skolen Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskaplige

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Virksomhetsplan Hagen skole Nittedal

Virksomhetsplan Hagen skole Nittedal Virksomhetsplan 2016 Hagen skole Nittedal 1 Nittedal kommunes handlingsplan: Mål og satsinger for oppvekst og utdanningssektoren 2016: Barn, unge og familier skal møte av tjenester som: er anerkjennende

Detaljer

PIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007.

PIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007. PIRLS 2006 Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum Oslo, 10 desember 2007 Lesing i PIRLS PIRLS vektlegger forståelsesaspektet i lesing, og at det er to grunner

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen Nasjonal fagkonferanse 2010 Oslo kongressenter Veiledning FÅ 1-5%

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer