Eksplisitt leseforståelsesundervisning
|
|
|
- Helle Engebretsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eksplisitt leseforståelsesundervisning NOLES Gardermoen 29.mai, 2008 Rune Andreassen Høgskolen i Østfold rune.andreassen@hiof.no
2 Undervisning i leseforståelse Implisitt Påvirke leseforståelsen indirekte. F.eks. å lære nye ord eller avsette mye tid til stillelesing. Eksplisitt Påvirke leseforståelsen direkte. F.eks. ved å forklare og modellere forståelsesstrategier.
3 Hva er leseforståelse? Prosessen med samtidig å utvinne og konstruere mening gjennom interaksjon og involvering med skriftlige tekster (Snow, 2002). Knyttet til avkodingsferdighet, arbeidsminne, forkunnskap, strategibruk og motivasjon.
4 Hva er lesestrategier? Tilsiktede, målrettede forsøk på å kontrollere og modifisere egen innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening fra tekst. (Afflerbach, Pearson & Paris, 2008) Til forskjell fra leseferdigheter som er automatiserte handlinger som resulterer i god avkoding, flyt og forståelse.
5 Hvordan leser personer med god leseforståelse? Pressley & Afflerbach (1995) Gjennomgang av høyttenkningsstudier: Gode lesere er aktive lesere! Før lesing: - Har klart for seg selv formålet med lesingen. - Tar et overblikk over teksten og foregriper. - Legger en plan for lesingen. - Relaterer innholdet til egen bakgrunnskunnskap.
6 God leseforståelse forst. Under lesing: - Varierer lesemåten ved å gi større oppmerksomhet til informasjon som er viktig. - Trekker fortløpende, men foreløpige slutninger (inferenser). - Søker å integrere informasjon fra forskjellige deler av teksten. - Lager seg personlige forestillingsbilder. Etter lesing: -Konstruerer sammendrag. -Gjør notater. -Fortsetter å reflektere over teksten.
7 Empiriske begrunnelser for eksplisitt leseforståelsesundervisning Dolores Durkins (1979) klasseromsstudier: Kontroll av leseforståelse ble forvekslet med undervisning i leseforståelse. IRE-sekvenser (Initiation-Reply-Evaluation) dominerte. Studier 20 år senere viste at lite hadde endret seg i amerikansk skole. Hva med Norge? En rekke intervensjonsstudier har vist at leseforståelsesstrategier kan læres i skolen.
8 Forståelsesundervisning: enkeltstrategier (gjengitt fra Trabasso & Bouchard 2002) Forståelsesovervåking (comprehension monitoring) Grafisk organisering (tankekart) Danne forestillingsbilder Aktivisere bakgrunnskunnskap Lage spørsmål til teksten Oppsummering Oppklaring Fortellings-struktur Samarbeidslæring
9 3 forskningsbaserte tilnærminger til multistrategi-undervisning Resiprok undervisning (Palincsar & Brown, 1984) Transaksjonell strategiundervisning (Pressley et al., 1992) Begrepsorientert leseundervisning - CORI (Guthrie, Wigfield, & Perencevich, 2004)
10 Resiprok undervisning (Palincsar & Brown, 1984) Viktige elementer i RU: Tekstsamtaler på gruppe. Opplæring i å bruke et lite antall sentrale forståelsesstrategier. Lærer (og etter hvert medelever) fungerer som modell. Gradvis overlate ansvaret til den enkelte eleven.
11 Resiprok undervisning (forts.) Kognitive strategier som læres i RU: 1. Summarizing 2. Questioning 3. Clarifying 4. Predicting
12 Resiprok undervisning (forts.) Vurdering av RU: Vel utprøvd i ulike fag og på ulike nivåer. Dialogen et kritisk element i implementeringen Grunnleggende diskursferdigheter en nødvendig forutsetning. God effekt på leseforståelse målt med forskerproduserte tester, men med standardiserte tester. Manglende varig effekt?
13 Transaksjonell strategiundervisning (Pressley et al., 1992). MÅL: Strategibruk på en fleksibel måte i autentiske lesesituasjoner. Mange av de samme strategiene som i RT. Basert på studier av god klasseromspraksis.
14 Transaksjonell strategiundervisning (forts.) Ikke så fastspikret som RU. Mer en tilnærmingsmåte enn en ferdig metode. Utprøvingsstudiene fokuserer på implementeringskvaliteten og endringer over tid.
15 Begrepsorientert leseopplæring (Guthrie, 1996 og 2004)
16 Viktige elementer i CORI: MÅL: Den engasjerte leser : har kognitiv kompetanse (strategikunnskap) er motivert er kunnskaps-/begrepsorientert er sosialt interaktiv Leseopplæring knyttes til naturfag (eller andre fag) og læring av sentrale faglige begreper. Tar følgen av at leseforståelse er nær knyttet til motivasjon og engasjement.
17 Kognitive strategier som læres i CORI: Aktivere bakgrunnskunnskap Stille spørsmål (før og under lesing) Informasjonssøking Oppsummering Grafisk organisering
18 4 elementer i eksplisitt leseforståelsesundervisning Konstruktivistisk syn på læring En batteri av strategier læres gjennom modellering og støttet praksis Bruk av dialoggrupper og samarbeidslæring Koble leseopplæringen og strategibruken til det faglige lærestoffet. Andreassen (2008)
19 DE 4 LESEHJELPERNE (Idé fra Oczkus, 2005) Foregripelse Spørsmål til teksten Oppklaring Oppsummering
20 Forskningsspørsmål: 1. Var det effekt av ELU på elevenes strategibruk? 2. Var det effekt av ELU på elevenes leseforståelse? 3. Var det effekt av ELU på elevenes lesemotivasjon?
21 4. Effekten avhengig av kognitive forhold ved eleven? 5. Effekten avhengig av hvilken klasse eleven tilhørte (implementeringskval.)?
22 Design og metode Pre- og posttest kontrollgruppe-design. 216 femteklassinger fordelt på to grupper. 8 lærere implementerte ELU i 5 klasser januar 06 juni 06. Forutgående samarbeid med lærerne. Fire prinsipper utgjør ELU-programmet.
23 Klar effekt av ELU på strategibruk [Cohen sd=.33] Sumskåre 6 4 Intervensjon Kontroll 2 0 Pretest Posttest
24 Ingen effekt av ELU på standardiserte leseprøver SL40 (5 minutter) Poeng Intervensjon Kontroll 5 0 Pretest Posttest
25 Ingen effekt av ELU på indre motivasjon 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 Intervensjon Kontroll 3,0 2,9 Pretest Posttest
26 Begrensninger Indre validitet: Svakheter med design. Begrepsvaliditet: Kartleggingsmetodiske utfordringer Ytre validitet: Situasjonsavhengig Mangelfull implementering
27 Hva har intervensjonsstudiene lært oss? Lesestrategier kan læres gjennom undervisning. Effekten på leseforståelse varierer. Det er lang vei til selvinitiert strategibruk. Tekstsamtaler slik vi kjenner det fra Resiprok undervisning er krevende. Implementeringskvalitet en viktig variabel.
God undervisning i lesestrategier
God undervisning i lesestrategier Bare et spørsmål om godt kontrollerte intervensjoner? Skriv! Les! Nordisk forskerkonferanse Universitetet i Stavanger Øistein Anmarkrud Oversikt En litteraturgjennomgang
Læringsstrategi. bedre skole 2 2009
Læringsstrategi 42 bedre skole 2 2009 Lesestrategier i undervisningen Av Rune Andreassen og Helge Strømsø I tillegg til å avkode enkeltord, må en god leser kunne variere lesemåte avhengig av tekst, formål
Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Morsmålsaktiviserende læring og muligheter Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Språk. Et samvirke mellom flere system Et mentalt begrepssystem, enkle systematiseringer og kategoriseringer av verden
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet
Felleslesing i naturfagklasserommet. Sonja M. Mork Naturfagsenteret
Felleslesing i naturfagklasserommet Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfaglærere og GRF Kunnskapsløftet LK06 Forskerspiren Integrere GRF i alle fag Evaluering av LK06 GRF er ikke oppfattet og tatt tilstrekkelig
14.11.2013. Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet Stavanger 12.11.2013 Hva innebærer det å kunne skrive? Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å
Hvordan kartlegger vi elevenes lesestrategier?
Hvordan kartlegger vi elevenes lesestrategier? Stipendiat Rune Andreassen Når vi snakker om lesestrategier (eller mer presist: leseforståelsesstrategier), tenker vi i denne sammenheng på alle tenke- og
Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn
Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn PIRLS-konferansen, Sola 6.12.17 Ingeborg M. Berge Forskningsspørsmål Hvilke strategier rapporterer lærerne at de underviser i og
FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN
FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN MÅL: Elevene i Lindesnesskolen har gode leseferdigheter. I vedlegg til denne planen vil det finnes tips og ideer til metoder og tiltak. LESESTIMULERING Rett
Eksplisitt undervisning i leseforståelse En sammenligning av ELU - og CORI - leseprogram
Eksplisitt undervisning i leseforståelse En sammenligning av ELU - og CORI - leseprogram Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk forskningsinstitutt Masteroppgave PED 4190 Universitet i Oslo Berina
Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen
Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning
Lesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5.-7.trinn.
Til: skoleeiere i Nord- og Sør-Trøndelag Utlysning av etterutdanningstilbud for høsten 2013: Lesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5.-7.trinn. Søknadsfrist:
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt
Undervisning i lesestrategier
Undervisning i lesestrategier - En kvantitativ studie Ellen Therese G. Thuland og Cecilie S. Heskestad Masteroppgave i pedagogisk psykologisk rådgivning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
En systematisk review av leseprogrammet Concept - oriented reading instruction
En systematisk review av leseprogrammet Concept - oriented reading instruction Caroline Braate Masteroppgave i Master i Lesing og skriving i skolen Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskaplige
Lesing av fagtekst. med eksempler fra naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst med eksempler fra naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Oversikt Innledning Hvordan kan systematisk arbeid med lesing gi bedre læring? Leseengasjement Begreper Lesestrategier Aktiv
Poenget da, er at du skal lese det en gang til for å lære deg det veldig godt
Poenget da, er at du skal lese det en gang til for å lære deg det veldig godt Tre læreres leseopplæring på åttende trinn Karianne Ormstad Foss Masteroppgave i nordisk-, især norskdidaktikk Institutt for
Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen
Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde
ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper
ALU i 6 K regionen Å tenke igjennom egne forkunnskaper 3. samling 01.02.201 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste
Leseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad
Leseplan Barneskole Skole: Spt, sykehus - undervisning, 18.0.1. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet
Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt
Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk
Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne
Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Kompetansemål Alt fagstoff er ikke med i læreplanen
Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn
Matematikk og naturfag To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Tanken bak to tverrfaglige opplegg Fra den generelle delen Det skapende menneske Kreative evner Kritisk sans og skjønn Vitenskapelig arbeidsmåte
Studieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning
LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE
LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE STORETVEIT HAR LESING OG VURDERING FOR LÆRING SOM SATSINGSOMRÅDER. ELEVENE VIL I LØPET AV TRE ÅR LÆRE: LESESTRATEGIER, ULIKE MÅTER Å LESE PÅ LÆRINGSSTRATEGIER,
NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16
NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.
Undervisning i lesestrategier på mellomtrinnet
Undervisning i lesestrategier på mellomtrinnet En analyse av åtte intervensjonsstudier Kristina Ringseth Masteroppgave i Lesing og skriving i skolen Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås
06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive
Strategiopplæring og engasjement for lesing
Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag
Tyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug
Gjøre Lære Oppleve LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med? Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike teksttyper gjennom perspektiv som lesingens hensikt, fagord, høyfrekvente
Det aller viktigste i leseopplæringen. Ann Kristin Møgster
Det aller viktigste i leseopplæringen Sortering i alt det viktige K-06 Vårt øverste styringsorgan som gir oss fagmålene som elevene skal nå i alle fag Kartleggingsprøve som sjekker ut om elevene har fått
ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning
ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærar! Takk for den jobben du gjer kvar dag for at elevane dine skal lære noko nytt og utvikle sine ferdigheiter og talent! Ungdomsskolen
Lesing som grunnleggende ferdighet
Lesing som grunnleggende ferdighet Hvordan en skole arbeider med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Inger-Marie Teigen Masteroppgave i nordiskdidaktikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling
LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
Intensiv, eksplisitt lesestrategiopplæring på 4.trinn. Utvikling av kartleggingsverktøy i lesestrategier.
Intensiv, eksplisitt lesestrategiopplæring på 4.trinn. Utvikling av kartleggingsverktøy i lesestrategier. Et pilotstudie i å måle effekt av lesestrategier. Håvard Tjora og Kristin Borkø Masteroppgave i
BEGREPSORIENTERT LESEUNDERVISNING
BEGREPSORIENTERT LESEUNDERVISNING Utvikling av leseforståelse i den videre leseopplæringen Anette Ruud Masteroppgave i pedagogisk-psykologisk rådgivning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk
Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe
Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig
Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16
Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16 Lærer: Ståle Tangset Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom
Revidert læreplan og GRF i naturfag
Revidert læreplan og GRF i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfagkonferansen 2013 Revidert læreplan i naturfag Læreplan for fag Formål med faget Beskrivelser av hovedområder Beskrivelser av
Innholdet i yrkesutdanningen
Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering
4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013. Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt
4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013 Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt Mål for dag 1 Deltakerne skal få inspirasjon og ideer til implementering og spredning
Samling for skoleeiere og skoleledere
Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 08.09.15 lesesenteret.no Læringsmål ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av
Rapport skole: Sælen oppveksttun
Totalresultat for satsingsområde: Digital kompetanse 36 35 24 5 37 34 24 4 35 34 26 4 30 33 31 6 28 29 37 6 34 37 24 5 35 33 27 4 32 36 28 5 27 34 33 6 25 31 40 5 38 41 19 4 46 32 16 6 47 34 16 4 37 33
Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters
Vurdering For Læring - praksis i klasserommet Kristine Waters Mål for presentasjonen Forklare hvordan jeg tenker og jobber med VfL i klasserommet Vise eksempler som har fungert og eksempler som ikke har
Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.
Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper
FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12
FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning
Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14
Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samf.fag Tema: Fascisme og nazisme Trinn:9 Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål
Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.
Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike
Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
MASTERGRADSOPPGAVE. Motivasjon for lesing og bruk av leseforståelsesstrategier hos gode lesere på 4.trinn. Mette Hansen Moe
MASTERGRADSOPPGAVE Motivasjon for lesing og bruk av leseforståelsesstrategier hos gode lesere på 4.trinn Mette Hansen Moe Mastergradstudiet i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning, 2014 1 Forord
Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015
Del I Side 1 Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 255 2013 270 2014 267 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
Studieplan 2013/2014
Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning
Leseopplæring hos voksne andrespråksbrukere Ellen Heber
Kompetanse for mangfold Leseopplæring hos voksne andrespråksbrukere Ellen Heber Sandnes 12. april 2016 Fra Høien og Lundberg (1997) Dysleksi. Fra teori til praksis God leseferdighet innebærer å: kunne
SOL i Levanger kommune
SOL i Levanger kommune Planer og erfaringer fra implementeringsfasen. Samling i Steinkjer i regi av oppvekstprogrammet 1. september 2015 v/fagansvarlig grunnskole Hilde H. Karlsen og SOL koordinator Marieke
«I dag har jeg med noe spesielt!»
«I dag har jeg med noe spesielt!» Kan hvordan en tekst presenteres og kontekstualiseres ha effekt på leseforståelse og motivasjon? Roy-Petter Kjekstad Johansen Masteroppgave Institutt for pedagogikk Det
Hvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter
Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter 3. Valg av aktiviteter aktiviteter som utvikler elevens forståelse aktiviteter som krever at elever bruke det de kan på nye måter. aktiviteter
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
Spenninger i ledelse av skoleutvikling
Spenninger i ledelse av skoleutvikling Skolelederkonferansen 2010, Oslo Kongressenter Folkets hus, Mandag 18. oktober Førsteamanuensis Marit Aas Hva skjer når vi leser? Øyet følger svarte bokstavtegn på
2 Målretting. 1. - 2. årstrinn (og videre oppover) Målretting. Hvis en ikke vet hvor en skal, spiller det liten rolle hvor en går
15 2 Målretting Erfarne lesere leser både for å nyte og for å nytte, og vet at formålet med lesingen er bestemmende for valg av lesemåter 39. De vet at noen tekster ber om å bli lest fra start til slutt,
Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014
Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole Skoleåret 2013-2014 Første skoledag Læring vs undervisning God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid God undervisning
Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg
Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole
ALU i 6K REGIONEN. Å utdype mening i tekst. 4. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter
ALU i 6K REGIONEN Å utdype mening i tekst 4. samling 22.03.2011 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Program 1. Om å være orddetektiver i tekst. Om å fokusere på ordstrukturer og oppklaring av ordenes
Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014
Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Kunnskapssenter for utdanning Et hovedfunn i oppsummeringen er at stadig flere forskere nå er enige om at langsiktig og bredt
Flere språk, flere muligheter systematikk i arbeid med flerspråklige barn med spesielt vekt på ordlæring
Flere språk, flere muligheter systematikk i arbeid med flerspråklige barn med spesielt vekt på ordlæring Seniorrådgiver Espen Egeberg Avd. sammensatte lærevansker, Oslo Språk. Et samvirke mellom flere
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
Verdal kommune Formannskapet 15.06.06 sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg 1-18 5,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk
6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,0 2,0 1,0 Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet barnehage 5,3 5,5 5,2 5,4 5,3 5,2 5,1 5,0 5,0 5,1 5,3 5,1 5,4 5,4 4,9 5,2 4,8 4,7 Gjennomsnitt Resultat for Trivsel Brukermedvirkning
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: ENGELSK Tema: The American Dream innvandring til USA fra 1800-tallet og til i dag. Trinn: 9. trinn Tidsramme: 3-4 uker -----------------------------------------------------------------------------
Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011
Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011 Stor norsk studie: Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene, 2006-2009 (Amotsbakken og Skjelbred, 2010) Mykje
Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.
Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. oktober 2011 Hei alle sammen! Jeg synes det er spennende å være tilstede
Rapport skole: Hersleb
Totalresultat for satsingsområde: Spørsmål 4 (1 3) IKT 37 23 12 28 32 22 13 34 42 23 14 20 27 22 13 38 46 26 4 24 33 25 6 36 38 20 25 17 21 20 19 40 Utsagn 1 Spørsmål 4.1 I hvilken grad bruker du PC på
motivasjonsforsterkende tiltak. Vi har samlet et utvalg av lesestrategiene i tabell 1-3.
Lesestrategier en kunnskapsoversikt Illustrasjon: Adobe Stock av lisbeth m. brevik, michael tengberg og linda ekström Bruk av lesestrategier skal bidra til at elever forstår tekster de ellers ikke ville
Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?
Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 09/947 TILSETTING - CA. 70 % PROSJEKTSTILLING INNEN RUSMIDDELFELTET
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 09/947 TILSETTING - CA. 70 % PROSJEKTSTILLING INNEN RUSMIDDELFELTET Rådmannens innstilling: 1. Linda Aasvik tilsettes i 70
Spesielt dyktige læreres leseundervisning hva inneholder den og hvordan ser den ut?
Spesielt dyktige læreres leseundervisning hva inneholder den og hvordan ser den ut? Nasjonal konferanse om lesing 18. 19. mars 2013 Øistein Anmarkrud, UiO Ellers var der ingen Lyd i Klassen; thi det var
Studiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk
Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole
Startgass for fenomenbasert læring - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole Prøveutkast 3. september 2008 Om å komme i gang.. Når vi skal prøve noe nytt, er det
Motivasjon og mestring for bedre læring
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring
Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
Den videre leseopplæringen
Den videre leseopplæringen En undersøkelse av praksis på mellomtrinnet Foto: grandeduc/fotolia.com av ole halvard ljosland En undersøkelse viser at lærere har høy bevissthet om hva som skal til for å støtte
Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Bli kjent med leira Trinn: 5.klasse Tidsramme: ca. 5 uker á 2 klokketimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10
LP-modellen hovedelementer og resultater Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10 Utfordringer i grunnskolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold
Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Læring ved bruk av ulike læringsarenaer Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert til å lære? Og faktisk lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å
10-FAKTOR, Guide til god ledelse og Skodd for framtida. Siri Klevstrand, spesialrådgiver KS Arbeidsgiverpolitikk
10-FAKTOR, Guide til god ledelse og Skodd for framtida Siri Klevstrand, spesialrådgiver KS Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk - hvorfor er det viktig? Utgjør et felles verdigrunnlag Synliggjør hvilke
Når trening på lesing gir mening
Når trening på lesing gir mening En studie av leseforståelsesundervisning på 4. trinn. Mona Beate Jensen Masteroppgave i Lesing og skriving i skolen Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige
Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor
Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med
Fort ferdig eller lurt lest?
Fort ferdig eller lurt lest? En undersøkelse om lekselesing i ungdomsskolen av siri hovda ottesen og aasfrid tysvær En undersøkelse viser at lekselesing ikke var en integrert del av lesestrategiopplæringen
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Kongsvinger Plan dag 2 Vi skal blant annet se på Sammenhengen mellom lesing og skriving for å forstå
Den naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken og skolehager 27.1.2012 Eldri Scheie 1 Den naturlige skolesekken (DNS) Organisering Hva kjennetegner DNS Relasjoner til strategiplaner og læreplan Skolehager og DNS 2 Organisering
VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM
VISJON: ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE PEDAGOGISK PLATTFORM Ved Ener har vi trygghet, trivsel og kunnskap som mål fordi vi mener at et trygt miljø preget av klare grenser og trivsel fremmer læring.