Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet"

Transkript

1 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

2 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet for å bistå i arbeidet med å utvikle revidere læreplaner for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 11. januar

3 Innhold Innhold 1. Innledning Innledning Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet kunne lese som grunnleggende ferdighet Å kunne lese som grunnleggende ferdighet kunne regne som grunnleggende ferdighet Å kunne regne som grunnleggende ferdighet kunne skrive som grunnleggende ferdighet Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

4 1. Innledning 1. Innledning Til grunn for rammeverket ligger St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring, Innst. S. Til nr. grunn 268 ( ): for rammeverket Innstilling ligger fra St.meld. Kirke-, nr. utdannings- 30 ( ) forskningskomiteen Kultur læring, om Innst. Kultur S. for nr. læring 268 ( ): Stortingets Innstilling behandling fra Kirke-, av denne utdannings- innstillingen. forskningskomiteen om Kultur for læring Stortingets behandling av denne innstillingen. Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Rammeverket for skal å bistå brukes i arbeidet av læreplangrupper med å utvikle som revidere er oppnevnt læreplaner av Utdanningsdirektoratet for å for bistå Kunnskapsløftet i arbeidet med (LK06). å utvikle revidere læreplaner for fag i for fag i Læreplanverket Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). 3 3 Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

5 2. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 2. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Utdanningsdirektoratet har utviklet et rammeverk for de fem grunnleggende ferdighetene Utdanningsdirektoratet har utviklet et rammeverk for de fem grunnleggende ferdighetene ferdigheter, muntlige ferdigheter, kunne lese, kunne regne kunne skrive. ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne å kunne skrive. Hva er grunnleggende ferdigheter Kunnskapsløftet? Hva er grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring utvikling skole, arbeid samfunnsliv. Ferdighetene er forutsetninger for læring utvikling i skole, arbeid samfunnsliv. Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring alle fag samtidig en forutsetning for at eleven skal avgjørende redskaper for læring i alle fag samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. kunne vise sin kompetanse. hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til utvikle elevenes kompetanse faget, hvordan disse ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. ferdighetene er en del av denne kompetansen. Målene for de grunnleggende ferdighetene er integrert kompetansemålene på premissene til det enkelte faget. Ferdighetene er derfor uttrykt på ulik måte varierende Målene for de grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene på premissene til det enkelte faget. Ferdighetene er derfor uttrykt på ulik måte i varierende grad læreplanene, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått faget, hvilken grad i læreplanene, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått i faget, hvilken funksjon de har som en del av kompetansen faget. funksjon de har som en del av kompetansen i faget. Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter? Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter? Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er et grunnlagsdokument som definerer de Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er et grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene, skisserer deres funksjon beskriver prresjonen fem grunnleggende ferdighetene, skisserer deres funksjon beskriver prresjonen i hver av dem på fem nivåer. Rammeverket er utformet på et overordnet nivå, det skal hver av dem på fem nivåer. Rammeverket er utformet på et overordnet nivå, det skal brukes som verktøy referanse for utvikle revidere læreplaner for fag Læreplanverket for Kunnskapsløftet bidra til synliggjøre de grunnleggende ferdighetene ut fra brukes som verktøy referanse for å utvikle revidere læreplaner for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet bidra til å synliggjøre de grunnleggende ferdighetene ut fra fagenes egenart formål. fagenes egenart formål. tilknytning til definisjoner av de fem ferdighetene er det utviklet matriser som I tilknytning til definisjoner av de fem ferdighetene er det utviklet matriser som konkretiserer prresjonen ferdighetene. Matrisene er beskrevet på nivåer ikke på konkretiserer prresjonen i ferdighetene. Matrisene er beskrevet på nivåer ikke på trinn fordi ferdighetene kommer ulikt til uttrykk fagene. Cellene matrisene beskriver trinn fordi ferdighetene kommer ulikt til uttrykk i fagene. Cellene i matrisene beskriver hva som er typisk for de ulike nivåene når det gjelder bruke ferdigheter, hva som er typisk for de ulike nivåene når det gjelder å bruke ferdigheter, muntlige ferdigheter kunne lese, kunne regne kunne skrive. muntlige ferdigheter å kunne lese, å kunne regne å kunne skrive. Hvordan skal Rammeverk for grunnleggende ferdigheter brukes? Hvordan skal Rammeverk for grunnleggende ferdigheter brukes? Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet for bistå arbeidet med utvikle revidere læreplaner LK06. Utdanningsdirektoratet for å bistå i arbeidet med å utvikle revidere læreplaner i LK06. Definisjoner prresjonsbeskrivelser rammeverket skal nedfelles reflekteres Definisjoner prresjonsbeskrivelser i rammeverket skal nedfelles reflekteres i læreplaner for fag. Når læreplangruppene skal beskrive grunnleggende ferdigheter det læreplaner for fag. Når læreplangruppene skal beskrive grunnleggende ferdigheter i det enkelte fag formulere kompetansemål med integrerte ferdigheter, skal definisjoner enkelte fag formulere kompetansemål med integrerte ferdigheter, skal definisjoner matriser fra rammeverket ligge til grunn, de skal tilpasses fagets egenart formål. matriser fra rammeverket ligge til grunn, de skal tilpasses fagets egenart formål. Det vil si at den enkelte læreplangruppe må vurdere hvilke celler de ulike matrisene Det vil si at den enkelte læreplangruppe må vurdere hvilke celler i de ulike matrisene som skal integreres, hvordan dette skal formuleres læreplanen. som skal integreres, hvordan dette skal formuleres i læreplanen. 4 Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

6 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Hva er ferdigheter? Digitale Hva er ferdigheter ferdigheter? vil si å kunne bruke verktøy, medier ressurser hensiktsmessig Digitale ferdigheter forsvarlig vil si å kunne for å bruke løse praktiske verktøy, oppgaver, medier innhente ressurser behandle informasjon, hensiktsmessig skape forsvarlig produkter for å løse praktiske kommunisere. oppgaver, Digitale innhente ferdigheter behandle så informasjon, å utvikle skape digital dømmekraft produkter gjennom kommunisere. å tilegne seg Digitale kunnskap ferdigheter gode strategier for nettbruk. så å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap gode strategier for nettbruk. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring for aktiv deltakelse i et Digitale arbeidsliv ferdigheter et samfunn er en i viktig stadig forutsetning endring. Den for videre utviklingen læring for har aktiv endret deltakelse mange i av et premissene arbeidsliv for et lesing, samfunn skriving, i stadig regning endring. Den muntlige uttrykksformer. utviklingen har Derfor endret er mange av ferdigheter premissene en for naturlig lesing, skriving, del av grunnlaget regning for muntlige læringsarbeid uttrykksformer. både i på Derfor tvers er av faglige emner. ferdigheter Dette en gir naturlig muligheter del av for grunnlaget nye læringsstrategier, for læringsarbeid men både stiller i så på økte tvers krav av faglige til dømmekraft. emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller så økte krav til dømmekraft. Ferdighetsområder i ferdigheter: Tilegne Ferdighetsområder behandle i ferdigheter: å kunne bruke ulike verktøy, medier ressurser til Tilegne å søke etter, behandle navigere i, sortere, å kunne kategorisere bruke ulike tolke digital verktøy, informasjon medier ressurser til hensiktsmessig å søke etter, navigere kritisk. i, sortere, kategorisere tolke digital informasjon hensiktsmessig kritisk. Produsere bearbeide å kunne bruke verktøy, medier ressurser til å Produsere sette sammen, bearbeide gjenbruke, omforme å kunne videreutvikle bruke ulike verktøy, medier elementer ressurser til produkter, til å sette sammen, for eksempel gjenbruke, sammensatte omforme tekster. videreutvikle ulike elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster. Kommunisere å kunne bruke verktøy, ressurser medier til å samarbeide Kommunisere i læringsprosesser, å kunne bruke til å presentere verktøy, egen kunnskap ressurser kompetanse medier til å til ulike samarbeide mottakere. i læringsprosesser, til å presentere egen kunnskap kompetanse til ulike mottakere. Digital dømmekraft å kunne bruke verktøy, medier ressurser på en forsvarlig Digital dømmekraft måte, å ha et bevisst å kunne forhold bruke til personvern verktøy, etisk medier bruk av ressurser Internett. på en forsvarlig måte, å ha et bevisst forhold til personvern etisk bruk av Internett. Hvordan utvikles ferdigheter? Utvikling Hvordan av utvikles ferdigheter ferdigheter? å lære seg å bruke verktøy, medier ressurser. Utvikling av Videre ferdigheter det å benytte å lære seg verktøy, å bruke medier ressurser verktøy, medier til å tilegne ressurser. seg faglig Videre kunnskap det til å uttrykke benytte egen kompetanse. verktøy, medier I dette ligger ressurser det så til å tilegne en økende seg grad faglig av kunnskap selvstendighet til å uttrykke dømmekraft egen i kompetanse. valg bruk av I dette ligger verktøy, det så medier en økende ressurser grad ut av fra selvstendighet bruksområdet. dømmekraft i valg bruk av verktøy, medier ressurser ut fra bruksområdet. 5 Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

7 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Ferdighetsområde Tilegne behandle Produsere bearbeide Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Leser hypertekst enkel interaktiv informasjon bruker bilde- ikonbasert navigasjon. Skriver enkle tekster på tastatur lager enkle sammensatte tekster. Kjenner til enkel digital kildebruk opphavsrett. Gjør enkle søk, leser tolker informasjon fra kilder. Bruker enkle ressurser verktøy for informasjonsbehandling læring. Lager sammensatte tekster med ulike elementer enkle formkrav. Bruker enkel digital kildebruk opphavsrett, så ved gjenbruk videreutvikling. Velger vurderer informasjon søkestrategier fra kilder. Bruker ulike verktøy ressurser for informasjonsbehandling læring. Lager sammensatte tekster med lenket innhold. Forstår bruker formkrav i egne tekster. Refererer til kilder bruker regler for opphavsrett. Filtrerer, omformer sammenstiller informasjon fra kilder. Bruker relevante søkeverktøy behersker søkestrategier i arbeid med fag Produserer redigerer sammensatte tekster. Referer til vurderer kilder i aktuelle faglige situasjoner. Innhenter organiserer løpende oppdatert digital informasjon. Bruker avanserte søkestrategier kilder i arbeid med fag. Velger bruker verktøy ut fra behov, formkrav, arbeidsform mottakere. Forvalter opphavsrett på egne produkter. Behersker digital kildehenvisning. Kommunisere Bruker enkle verktøy medier i presentasjon kommunikasjon. Digital dømmekraft Følger enkle regler for digital samhandling. Kjenner til enkle regler for personvern på Internett. Bruker et utvalg verktøy medier i presentasjon kommunikasjon. Bruker grunnleggende nettvett har kunnskap om regler for personvern på Internett. Bruker ulike verktøy medier for å formidle et budskap både i en-til-en i gruppekommunikasjon. Bruker nettvett følger regler for personvern på Internett i sosiale medier. Bruker medier verktøy for å formidle et budskap presist for kommunikasjon dokumentasjon. Bruker Internett sosiale medier forsvarlig. Velger, vurderer bruker kommunikasjonsverktøy medier ut fra ulike faglige behov. Har evne til etisk refleksjon vurdering av Internett sosiale medier som kommunikasjons- informasjonskanal Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

8 2.2 Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet 2.2 Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet Hva er muntlige ferdigheter? Hva er muntlige ferdigheter? Muntlige ferdigheter å skape mening gjennom å lytte, tale samtale. Det Muntlige ferdigheter skape mening gjennom lytte, tale samtale. Det betyr å mestre ulike språklige handlinger å samordne verbale andre delferdigheter. betyr mestre ulike språklige handlinger samordne verbale andre delferdigheter. Det betyr videre å kunne lytte til andre gi respons være bevisst på mottakeren når Det betyr videre kunne lytte til andre gi respons være bevisst på mottakeren når en taler selv. en taler selv. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper deler Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper deler kunnskap med hverandre. kunnskap med hverandre. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for livslang læring for aktiv deltakelse i Muntlige ferdigheter er en forutsetning for livslang læring for aktiv deltakelse arbeids- samfunnsliv på en reflektert kritisk måte. arbeids- samfunnsliv på en reflektert kritisk måte. Ferdighetsområder i muntlige ferdigheter: Ferdighetsområder muntlige ferdigheter: Forstå vurdere omfatter de reseptive aspektene ved muntlige ferdigheter Forstå vurdere omfatter de reseptive aspektene ved muntlige ferdigheter å lytte, tolke vurdere muntlig tekst vise respekt for den som taler. lytte, tolke vurdere muntlig tekst vise respekt for den som taler. Utforme omfatter bruk av ulike uttrykksmåter som støtte i både spontan forberedt Utforme omfatter bruk av ulike uttrykksmåter som støtte både spontan forberedt tale. tale. Kommunisere omfatter det å utrykke meninger, drøfte problemstillinger strukturere Kommunisere omfatter det utrykke meninger, drøfte problemstillinger strukturere tilpasse egen muntlig tekst til mottakere, innhold formål. tilpasse egen muntlig tekst til mottakere, innhold formål. Reflektere vurdere omfatter å lytte til, gi respons, videreutvikle innspill fra andre Reflektere vurdere omfatter lytte til, gi respons, videreutvikle innspill fra andre fremme egne meninger i spontane forberedte samtaler. fremme egne meninger spontane forberedte samtaler. Hvordan utvikles muntlige ferdigheter? Hvordan utvikles muntlige ferdigheter? Utviklingen av muntlige ferdigheter starter i tidlig småbarnsalder, opplæringen i Utviklingen av muntlige ferdigheter starter tidlig småbarnsalder, opplæringen skolen må derfor bygge på videreutvikle ferdighetene. Gjennom utviklingen av skolen må derfor bygge på videreutvikle ferdighetene. Gjennom utviklingen av muntlige ferdigheter i opplæringen blir kunnskap tilegnet formidlet i alle fag. Muntlige muntlige ferdigheter opplæringen blir kunnskap tilegnet formidlet alle fag. Muntlige ferdigheter gir muligheter til å gå inn i ulike roller ved å veksle mellom faglig ferdigheter gir muligheter til gå inn ulike roller ved veksle mellom faglig dagligdags kommunikasjon. dagligdags kommunikasjon. Muntlige ferdigheter blir utviklet gjennom aktivt deltakelse for å kunne bli i stand til å Muntlige ferdigheter blir utviklet gjennom aktivt deltakelse for kunne bli stand til mestre muntlige sjangre i stadig mer komplekse lytte- talesituasjoner. Denne mestre muntlige sjangre stadig mer komplekse lytte- talesituasjoner. Denne utviklingen er knyttet til innhold, språk uttrykksmåter som kjennetegner de ulike utviklingen er knyttet til innhold, språk uttrykksmåter som kjennetegner de ulike fagene. På de laveste nivåene fører opplæringen fram til å kunne uttrykke egne fagene. På de laveste nivåene fører opplæringen fram til kunne uttrykke egne meninger, framføre muntlige tekster, fortelle sammenhengende om opplevelser, ta ordet meninger, framføre muntlige tekster, fortelle sammenhengende om opplevelser, ta ordet etter tur i en samtale, lytte gi respons til andre. Opplæringen på høyere nivå leder etter tur en samtale, lytte gi respons til andre. Opplæringen på høyere nivå leder fram til å kunne ytre seg med grunngitte synspunkter, drøfte faglige spørsmål på ulike fram til kunne ytre seg med grunngitte synspunkter, drøfte faglige spørsmål på ulike kunnskapsområder, forstå ta hensyn til hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskapet, vurdere egne ferdigheter. kunnskapsområder, forstå ta hensyn til hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskapet, vurdere egne ferdigheter. 8 Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

9 Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet Ferdighetsområder Forstå vurdere Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Lytter etter informasjon argumentasjon Lytter etter relevant informasjon. Skiller mellom meninger fakta. Tolker muntlige tekster med konkurrerende informasjon. Skiller mellom informerende argumenterende tekst. Tolker komplekse tekster reflekterer over formål innhold. Vurderer komplekse tekster kritisk tar stilling til innhold formål. Utforme Kombinerer verbalspråk med andre ressurser virkemiddel. Varierer verbalspråk, bruker andre ressurser virkemidler. Bruker verbalspråk, velger andre ressurser virkemidler bevisst. Tilpasser verbalspråk, andre ressurser virkemidler til formål, situasjon tilhørere. Bruker verbalspråk, andre ressurser virkemidler selvstendig kritisk. Kommunisere Forteller om opplevelser faglige emner. Uttrykker begrunner egne meninger. Beskriver faglige emner erfaringer. Argumenterer for egne meninger. Greier ut om faglige emner prosesser. Argumenterer for egne synspunkter tar ulike perspektiver. Bruker fagterminoli. Reflekterer over faglige emner prosesser. Bruker nyansert fagterminoli i lengre utgreiinger. Bygger opp saklig argumentasjon. Drøfter komplekse faglige emner prosesser med presis fagterminoli. Bygger opp en helhetlig argumentasjon. Reflektere vurdere Tar ordet etter tur i samtaler gir tilbakemeldinger. Gjengir innhold med egne ord stiller oppklarende spørsmål. Følger opp innspill fra andre i faglige samtaler. Stiller oppklarende utdypende spørsmål. Videreutvikler innspill fra andre fremmer egne meninger aktivt. Støtter seg på andre utnytter egne erfaringer i faglig arbeid. Driver samtalen framover gjennom relevante innspill. Utveksler erfaringer kunnskap skaper mening i faglige fellesskap. Gir respons samtaler fleksibelt effektivt i ulike faglige roller situasjoner. Vurderer egen forståelse velger relevante strategier. 9 Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

10 2.3 Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Hva er å kunne lese? Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser skaperkraft, uavhengig av tid sted. Lesing av tekst på papir digitalt er en forutsetning for livslang læring, for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men så illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster deres funksjon, er en viktig del av lesing. Ferdighetsområder i å kunne lese: Forberede, utføre bearbeide å ta i bruk ulike strategier for å forstå tekster av stadig større vanskegrad. Dette forutsetter avkodingsstrategier der lyder trekkes sammen til ord, ord til setninger setninger til tekst. Finne å finne fram til informasjon som er eksplisitt eller implisitt uttrykt i tekster. Tolke sammenholde å kunne trekke slutninger på bakgrunn av innholdet i én eller flere tekster. Reflektere vurdere å forholde seg selvstendig til tekster. Dette spenner fra å kommentere innholdet i tekster med utgangspunkt i egne meninger til å forholde seg kritisk til en tekst som en helhet begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger. Hvordan utvikles ferdigheten? Utvikling av funksjonell leseferdighet er et samspill mellom forståelsesprosesser avkodingsprosesser i tilnærmingen til tekst. Den grunnleggende leseopplæringen å mestre lesing av papirtekster skjermbaserte tekster med konsentrasjon, utholdenhet, flyt sammenheng. I opplæringen blir den funksjonelle leseferdigheten utviklet videre gjennom kunnskap om erfaring med ulike tekster i de enkelte fagene. Dette å kunne orientere seg i et tekstmangfold forholde seg kritisk til ulike typer informasjon i stadig mer komplekse lesesituasjoner. Leseutvikling krever gode strategier for å kunne søke bearbeide informasjon. Bevisst bruk av hensiktsmessige lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen med ulike teksttyper i fagene, er derfor avgjørende for å utvikle funksjonell leseferdighet. 10 Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

11 Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Ferdighetsområder Forberede, utføre bearbeide Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Bruker forkunnskaper. Skaffer seg overblikk over teksten før lesing. Leser enkle tekster på papir skjerm. Bearbeider teksten med noe hjelp. Leser enkle tekster med flyt utholdenhet. Finner leser tekster på Internett. Stiller spørsmål til teksten. Kan samtale om innholdet. Varierer lesemåte etter teksten formålet med lesingen i fag. Leser navigerer hensiktsmessig på Internett. Bruker oppklarende strategier. Bruker ulike metoder for å systematisere innholdet. Bruker faglige andre forkunnskaper aktivt. Er bevisst kritisk ved lesing på papir Internett. Bearbeider teksten på selvstendig måte. Velger relevante strategier tilpasset teksten formålet med lesingen. Er bevisst på egen lesing reflekterer over anvendte strategier. Finne Finner eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster. Kjenner igjen sentrale tekster i faget. Finner eksplisitt uttrykt informasjon i tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder. Finner kombinerer informasjon fra flere steder i tekster med konkurrerende informasjon. Vurderer om kildene er troverdige. Finner implisitt informasjon i komplekse tekster. Bruker kilder på en kritisk etterprøvbar måte. Finner detaljert implisitt informasjon i tekster med ukjent form eller innhold. Tolke sammenholde Reflektere vurdere 11 Bruker egne ord trekker enkle slutninger ut fra informasjon i tekster. Kommenterer innhold i enkle tekster. Identifiserer hovedtemaet forstår sammenhenger som er tydelig uttrykt i en tekst. Vurderer innholdet i tekster ut fra fagkunnskap egne erfaringer. Forstår informasjon som er implisitt uttrykt i tekster. Gir begrunnede vurderinger av form faglig innhold i tekster. Forstår tvetydigheter. Oppfatter motstridende informasjon informasjon som står i motsetning til det forventede. Analyserer vurderer form innhold på en kritisk måte. Sammenligner systematiserer informasjon i ulike faglige tekster. Viser helhetlig detaljert forståelse av komplekse tekster. Kan systematisere trekke slutninger på bakgrunn av implisitt informasjon. Vurderer komplekse tekster om ukjente emner på en kritisk måte. Trekker inn faglige samfunnsmessige perspektiver. Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

12 2.4 Å kunne regne som grunnleggende ferdighet 2.4 kunne regne som grunnleggende ferdighet Hva er å kunne regne? Hva er kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne inne- kunne regne er bruke matematikk på en rekke livsområder. kunne regne resonnere bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta verktøy bærer å resonnere bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta verktøy for å løse problemer for å beskrive, forklare forutse hva som skjer. Det for løse problemer for beskrive, forklare forutse hva som skjer. Det å gjenkjenne regning i ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge gjenkjenne regning ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge holdbare metoder når problemene skal løses, være i stand til å gjennomføre dem holdbare metoder når problemene skal løses, være stand til gjennomføre dem tolke gyldigheten rekkevidden av resultatene. Videre det å kunne gå tilbake i prosessen for å gjøre nye valg. Å kunne regne å kommunisere tolke gyldigheten rekkevidden av resultatene. Videre det kunne gå tilbake prosessen for gjøre nye valg. kunne regne kommunisere argumentere for valg som er foretatt ved å tolke konteksten arbeide med problemstillingen fram til en ferdig løsning. argumentere for valg som er foretatt ved tolke konteksten arbeide med problemstillingen fram til en ferdig løsning. Å kunne regne er nødvendig for å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert kunne regne er nødvendig for kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert kritisk måte ved å forstå sammenhenger vurdere fakta. Videre er det en viktig kritisk måte ved forstå sammenhenger vurdere fakta. Videre er det en viktig forutsetning for egen utvikling for å ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder i eget arbeids- dagligliv. forutsetning for egen utvikling for ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder eget arbeids- dagligliv. Ferdighetsområder i å kunne regne: Ferdighetsområder kunne regne: Gjenkjenne beskrive å kunne identifisere situasjoner som involverer tall, Gjenkjenne beskrive kunne identifisere situasjoner som involverer tall, størrelser geometriske figurer som finnes i lek, spill, faglige situasjoner i arbeids størrelser geometriske figurer som finnes lek, spill, faglige situasjoner arbeids samfunnsliv. Det å finne relevante problemstillinger å analysere samfunnsliv. Det finne relevante problemstillinger analysere formulere dem på en hensiktsmessig måte. formulere dem på en hensiktsmessig måte. Bruke bearbeide å kunne velge strategier for problemløsing. Det Bruke bearbeide kunne velge strategier for problemløsing. Det å kunne bruke passende måleenheter presisjonsnivå, utføre beregninger, hente kunne bruke passende måleenheter presisjonsnivå, utføre beregninger, hente informasjon fra tabeller diagrammer, tegne beskrive geometriske figurer, informasjon fra tabeller diagrammer, tegne beskrive geometriske figurer, bearbeide sammenlikne informasjon fra ulike kilder. bearbeide sammenlikne informasjon fra ulike kilder. Kommunisere å kunne uttrykke regneprosesser resultater på ulike måter. Kommunisere kunne uttrykke regneprosesser resultater på ulike måter. Kommunisere så å kunne begrunne valg, formidle arbeidsprosesser presentere resultater til en mottaker. Kommunisere så kunne begrunne valg, formidle arbeidsprosesser presentere resultater til en mottaker. Reflektere vurdere å kunne tolke resultater, vurdere gyldighet reflektere Reflektere vurdere kunne tolke resultater, vurdere gyldighet reflektere over hva resultatene betyr for problemstillingen. Det å bruke resultatet som over hva resultatene betyr for problemstillingen. Det bruke resultatet som grunnlag for en konklusjon eller en handling. grunnlag for en konklusjon eller en handling. Hvordan utvikles ferdigheten? Hvordan utvikles ferdigheten? Utviklingen i ferdigheten går fra å bruke den i konkrete situasjoner til mer sammensatte Utviklingen ferdigheten går fra bruke den konkrete situasjoner til mer sammensatte abstrakte situasjoner som er knyttet til ulike fagområder. Videre utvikles ferdigheten abstrakte situasjoner som er knyttet til ulike fagområder. Videre utvikles ferdigheten fra å kunne gjenkjenne konkrete situasjoner som kan løses ved regning, til å kunne analysere et vidt spekter av problemstillinger. Utviklingen går fra å kunne ta i bruk nye fra kunne gjenkjenne konkrete situasjoner som kan løses ved regning, til kunne analysere et vidt spekter av problemstillinger. Utviklingen går fra kunne ta bruk nye begreper lære nye teknikker strategier til å kunne velge hensiktsmessige metoder begreper lære nye teknikker strategier til kunne velge hensiktsmessige metoder på en målrettet effektiv måte. på en målrettet effektiv måte Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

13 Å kunne regne som grunnleggende ferdighet Ferdighetsområder Gjenkjenne beskrive Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Gjenkjenner konkrete situasjoner som kan løses ved regning, formulerer spørsmål til dem. Gjenkjenner mønstre formulerer problemer som kan løses i ett trinn. Analyserer innholdet i tekster situasjoner der regning inngår. Analyserer tekster situasjoner som forutsetter matematisk problemløsing i flere trinn. Forenkler situasjonen eller problemet slik at det blir håndterbart. Analyserer mer sammensatte matematiske problemstillinger i dagligdagse faglige sammenhenger. Identifiserer størrelser som varierer. Analyserer et vidt spekter av matematiske problemstillinger som kan beskrives med en modell. Omformer formulerer modellen for videre arbeid. Bruke bearbeide Bruker enkle strategier for opptelling klassifisering av mengder geometriske former. Utfører enkle beregninger på ulike måter. Kommunisere Bruker ulike virkemidler for å utrykke enkle beregninger. Velger hensiktsmessig regneart bruker ulike metoder for å finne svaret. Bruker blant annet geometriske former, måleenheter, tabeller grafiske framstillinger i prosessen. Beskriver resultatene ved blant annet å bruke geometriske former, måleenheter, tabeller grafiske framstillinger. Sammenlikner størrelser uttrykker sammenhengen mellom dem. Velger hensiktsmessige måleenheter gjennomfører egne undersøkelser. Presenterer resultater fra regneprosesser på en egnet måte ut fra problemstillingen. Vurderer sjanse utfører enkle statistiske beregninger. Bruker symboler for å uttrykke størrelser som er ukjente eller varierer. Kobler sammensatte problemstillinger til kjente løsningsmetoder. Setter sammen ulike måter å presentere resultater fra regneprosesser på. Bruker et variert utvalg problemløsingsstrategi er kan begrunne metodevalg. Uttrykker sammenhenger med ord bokstavuttrykk. Presenterer resultater fra regneprosesser i tekster i ulike fag i egen hverdag. Reflektere vurdere Avgjør om et resultat er svar på spørsmålet som ble stilt. Vurderer om resultatet er rimelig tar beslutninger ut fra foreliggende fakta. Vurderer prosessen vurderer om andre fremgangsmåter er mer effektive enklere å kommunisere. Vurderer betydningen resultatet har for den situasjonen det skal brukes i. Drøfter feilkilder gjør eventuelle justeringer. Sammenlikner ulike modeller vurderer dem i lys av forholdet de beskriver. 13 Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

14 2.5 kunne skrive som grunnleggende ferdighet 2.5 Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet Hva er kunne skrive? Hva er å kunne skrive? kunne skrive vil si kunne ytre seg forståelig på en hensiktsmessig måte om ulike Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig på en hensiktsmessig måte om ulike emner kommunisere med andre. Skriving er så et redskap for utvikle egne emner å kommunisere med andre. Skriving er så et redskap for å utvikle egne tanker egen læring. For kunne skrive forståelig hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles samordnes. Dette være stand til planlegge, tanker egen læring. For å kunne skrive forståelig hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles samordnes. Dette å være i stand til å planlegge, utforme bearbeide tekster som er tilpasset innholdet formålet med skrivingen. utforme bearbeide tekster som er tilpasset innholdet formålet med skrivingen. Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig gå inn ulike skriveroller kunnskapssamfunnet. utvikle skriveferdigheter er en forutsetning for livslang læring for samfunnet. Å utvikle skriveferdigheter er en forutsetning for livslang læring for å Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller i kunnskaps- kunne delta aktivt samfunnslivet på en kritisk reflektert måte. kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk reflektert måte. Ferdighetsområder kunne skrive: Ferdighetsområder i å kunne skrive: Planlegge bearbeide kunne ta bruk ulike strategier kilder som forberedelse til skriving, være stand til revidere tekster på bakgrunn av egen Planlegge bearbeide å kunne ta i bruk ulike strategier kilder som forberedelse til skriving, å være i stand til å revidere tekster på bakgrunn av egen vurdering andres tilbakemeldinger. vurdering andres tilbakemeldinger. utforme kunne beherske ta bruk rettskriving, grammatikk, setningsoppbygging tekstbinding på papir skjerm sammen med andre uttrykksmidler som Å utforme å kunne beherske ta i bruk rettskriving, grammatikk, setningsoppbygging tekstbinding på papir skjerm sammen med andre uttrykksmidler som bilder, figurer symboler på en hensiktsmessig måte. bilder, figurer symboler på en hensiktsmessig måte. Kommunisere kunne uttrykke meninger, drøfte problemstillinger, dele Kommunisere å kunne uttrykke meninger, drøfte problemstillinger, dele kunnskap erfaringer gjennom tilpasse egne tekster til mottaker, innhold formål. kunnskap erfaringer gjennom å tilpasse egne tekster til mottaker, innhold formål. Reflektere vurdere bruke skriving som redskap for kunne følge med på Reflektere vurdere å bruke skriving som redskap for å kunne følge med på utvikle bevissthet om egen læring. å utvikle bevissthet om egen læring. Hvordan utvikles ferdigheten? Hvordan utvikles ferdigheten? Den første skriveopplæringen utvikle rettskriving, legge grunnlaget for en Den første skriveopplæringen å utvikle rettskriving, legge grunnlaget for en funksjonell håndskrift tastaturbruk, samt kunne planlegge skrive enkle, funksjonell håndskrift tastaturbruk, samt å kunne planlegge skrive enkle, oversiktlige tekster for ulike formål. Den videre utviklingen av funksjonell skriving henger oversiktlige tekster for ulike formål. Den videre utviklingen av funksjonell skriving henger tett sammen med den faglige utviklingen. Skriving er et redskap for læring alle fag, tett sammen med den faglige utviklingen. Skriving er et redskap for læring i alle fag, gjennom utvikle skriveferdigheten blir faglige ferdigheter utviklet. Parallelt med den gjennom å utvikle skriveferdigheten blir faglige ferdigheter utviklet. Parallelt med den faglige prresjonen blir stadig mer avanserte fagspesifikke skriveferdigheter utviklet, faglige prresjonen blir stadig mer avanserte fagspesifikke skriveferdigheter utviklet, slik at form innhold teksten blir tilpasset formålet med skrivingen. slik at form innhold i teksten blir tilpasset formålet med skrivingen Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

15 Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet Ferdighetsområder Planlegge bearbeide Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Lager notater bruker enkle kilder som grunnlag for skriving. Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger. Utforme Behersker lydrett skriving for hånd på tastatur. Kombinerer ulike uttrykksmidler som tegninger, bilder, symboler verbalspråk. Kommunisere Uttrykker egne meninger forteller, beskriver systematiserer i enkle tekster. Bruker notater kilder som grunnlag for skriving oppgir kildene. Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger. Bygger opp leselige oversiktlige tekster med rettskriving av ord for hånd på tastatur kombinerer ulike uttrykksmidler. Uttrykker egne meninger, tar ulike perspektiver formulerer spørsmål. Forteller, beskriver systematiser i ulike typer fagtekster. Bruker ulike notater varierte kilder som grunnlag for skriving. Vurderer reviderer tekster beskriver kvaliteter ved dem. Bygger opp tekster etter skrivemåter uttrykksmidler i faget både for hånd på tastatur. Argumenterer ved å begrunne synspunkter. Bruker fortelling i faglig kommunikasjon, dokumenterer kunnskap arbeidsprosesser utformer hypoteser. Velger varierte strategier som grunnlag for skriving, integrerer, refererer siterer relevante kilder. Reviderer tekster vurderer kvaliteter ved dem. Bygger opp komplekse fagtekster med terminoli uttrykksmidler tilpasset fag formål. Tar stilling til argumenterer for imot ulike synspunkter. Utforsker faglige emner. Bruker varierte fortellingsstrukturer i faglig kommunikasjon. Velger relevante skrivestrategier bruker kilder på en kritisk etterprøvbar måte. Foretar kritisk revisjon av egne tekster. Bruker utnytter spesialisert fagterminoli ulike uttrykksmidler tilpasset fag formål. Bygger opp en helhetlig argumentasjon, utforsker kritisk problematiserer faglige emner. Reflektere vurdere Uttrykker personlige erfaringer i enkle tekster. Reflekterer over personlige faglige erfaringer i ulike typer tekster. Reflekterer over egen læring i arbeidet med faglige tekster. Reflekterer vurderer egen læring i arbeidet med faglige tekster. Reflekterer kritisk over vurderer egen læring i arbeidet med faglige tekster. 15 Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

16 Utdanningsdirektoratet Schweigaards gate 15 B Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon Utgitt februar 2012

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet for å bistå i arbeidet med å utvikle og revidere læreplaner for fag i Læreplanverket

Detaljer

Rammeverket er revidert i forbindelse med fagfornyelsen. Det reviderte rammeverket ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. november 2017.

Rammeverket er revidert i forbindelse med fagfornyelsen. Det reviderte rammeverket ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. november 2017. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverket er revidert i forbindelse med fagfornyelsen. Det reviderte rammeverket ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. november 017. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

RAMMEVERK for grunnleggende ferdigheter. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

RAMMEVERK for grunnleggende ferdigheter. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RAMMEVERK for grunnleggende ferdigheter Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.11.2015 Innhold 1 Innledning 2 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET: Digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET: 09.0.016 Hva er digitale ferdigheter? Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen 8. trinn, Høst 2018. Jørgen Eide og Christine Steen 33-37 Hovedemne TALLÆRE OG GRUNNLEGGE NDE REGNING Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning med potenser

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: Stairs 4 FORFATTERE: Heidi Håkenstad og Marianne Undheim Vestgård FORLAG: Cappelen MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu 35-38 TALLÆRE OG GRUNNLEGGENDE REGNING Periode 8 årstrinn, Høst 2016. Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18. Grunnleggende ferdigheter:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18. Grunnleggende ferdigheter: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å integrere samtlige av de grunnleggende ferdighetene i engelskfaget. Disse vil bli tilpasset

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9 Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold og Høy

Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold og Høy NORSK kjennetegn på måloppnåelse Hovedområde - Muntlig kommunikasjon: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold

Detaljer

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner 1-9 ALGEBRA Periode 8 årstrinn, vår 2018. Christine Steen & Trond Even Wanner Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Elevene skal lære om Enkle algebraiske uttrykk Regning med uttrykk eller formler

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Multiaden 2013 Innhold Kompetanse i matematikk Den reviderte læreplanen Hva skal elevene lære? Grunnleggende ferdigheter i matematikk Konsekvenser

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal og Bjelland skole Fag: engelsk Klasse: 6. Lærer: Unni Grindland Kompetansemål 5.-7-årstrinn Språklæring Skriftlig kommunikasjon identifisere og bruke ulike og læringsstrategier

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Revidert læreplan og GRF i naturfag Revidert læreplan og GRF i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfagkonferansen 2013 Revidert læreplan i naturfag Læreplan for fag Formål med faget Beskrivelser av hovedområder Beskrivelser av

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Årsplan: Norsk 9. trinn Med forbehold om endringer

Årsplan: Norsk 9. trinn Med forbehold om endringer Periode Hovedområde - uke 34-39 Forberedelse til nasjonale prøver Argumentasjon og retorikk Nynorsk: språkhistorie Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Jeg kan bruke lesestrategier for å finne og tolke

Detaljer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk

Lokal læreplan i fremmedspråk Lokal læreplan i fremmedspråk Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker

Detaljer

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering Årsplan i norsk 7.trinn (2017-2018) Uke Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering 34-37 på bokmål og

Detaljer

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38

Detaljer

REVIDERT LÆREPLAN I ENGELSK 2013

REVIDERT LÆREPLAN I ENGELSK 2013 REVIDERT LÆREPLAN I ENGELSK 2013 Plan for dagen: Bakgrunn hvorfor, hva og av hvem? Grep gjort for å styrke og tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter Grep gjort for å bedre progresjon Endringer verdt å

Detaljer

Matematisk kompetanse

Matematisk kompetanse Matematisk kompetanse Svein H. Torkildsen, NSMO Hent presentasjoner mv på: www.matematikksenteret.no Oppdrag Matematikkundervisning i videregående skole spenner over vidt spekter fra 1PY til R2 1PY dekkes

Detaljer

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10. Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet

Detaljer

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare

Detaljer

Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Kompetansemål etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Språklæring utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter. årstrinn kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der

Detaljer

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 34- UKE 39 forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner skrive en karikerende

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16 Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16 Lærer: Ståle Tangset Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom

Detaljer

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur

Detaljer

Design/redesign våren 2016. Faglærer: Linda Stangenes

Design/redesign våren 2016. Faglærer: Linda Stangenes UKE KOMPETANSEMÅL TEMA OG OPPLEGG VURDERINGS 1 STØPER I BETONG: LYSESTAKER TIL TE LYS 2 PLANLEGGER Å STØPE LAMPER 3 bruke egnede Støper lamper 4 teknikker, materialer PUSSER LAMPER GRUNNLAG FELLESVURDERING

Detaljer

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9 Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7 FORFATTERE: CECILIE THORSEN OG HEGE DAHL UNNERUD FORLAG: CAPPELEN DAMM MÅLENE VEKTLEGGER HVA ELEVENE

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Grunntall 3a og 3b Grunntall 4a og 4b

ÅRSPLAN I MATTE FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Grunntall 3a og 3b Grunntall 4a og 4b ÅRSPLAN I MATTE FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Grunntall 3a og 3b Grunntall 4a og 4b MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) I tillegg til lærebøkene som er nevnt i selve årsplanen, kan en også bruke følgende titler: Kontekst

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13

Detaljer

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I ENGELSK FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Mål for presentasjonen: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og hvordan

Detaljer

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles

Detaljer

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk Adventskalender Regning i kunst og håndverk Laget av Eskil Braseth (Matematikksenteret) og Ingunn Thorland (Sunnland ungdomsskole) Dette undervisningsopplegget er inspirert av en oppgave hentet fra en

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014 Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014 Hvor mange av dere har tilgang til nett nå? www.kahoot.it Oversikt Digital praksis

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk, muntlig Tema: 2. verdenskrig - propagandakrigen Trinn: 9. trinn Tidsramme: 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere

Detaljer