Spenninger i ledelse av skoleutvikling

Transkript

1 Spenninger i ledelse av skoleutvikling Skolelederkonferansen 2010, Oslo Kongressenter Folkets hus, Mandag 18. oktober Førsteamanuensis Marit Aas

2 Hva skjer når vi leser? Øyet følger svarte bokstavtegn på det hvite papiret fra venstre mot høyre igjen og igjen. Og skikkelsen, naturen eller tanker som en annen har tenkt, nylig eller for tusen år siden, trer frem i vår fantasi. Det er et større under enn at man har fått såkorn fra faraoenes gravkamre til å spire. Og likevel skjer det hvert øyeblikk. (Olof Lagerkrantz)

3 Disposisjon Leseprosjektet Skoleutvikling og ekspansiv læring Spenninger i diskusjonen om kartlegging av elevenes leseferdigheter Implikasjoner for ledelse

4 Toppen skole, rektor og lærer Kollen skole, rektor og lærer Fossen skole, rektor og lærer Sentrum skole, rektor og lærerl 4 leseeksperter/forskere fra universitet, høgskole, fylkesbibliotek og fylkesmannen 7 rektorer og 7 lærere Bygda skole, rektor og lærer Dalen skole, rektor og lærer Enga skole, rektor og lærer

5 Erfaringsdeling mellom skoler Fadderskap Erfaring Informasjon Leseforskning Litteraturkunnskap Bibliotekkunnskap Ledelseskunnskap Ny praksis på klasse og skolenivå Innsikt Kunnskapsbygging Fellessamlinger Skolesamtaler Lesekonferanser Individ Fellesskap Wells, 1999

6 Skoleutvikling Hargreaves m. fl. (1998): Handbook of Edcuational Change Per Dalin: Developing the Twenty-First Century School: o Prosjekter bygd på brede horisontale allianser o Samarbeid om utvikling av felles normer o Mer fokus på feminine normer o Folk som deltar må tåle høy grad av usikkerhet

7 Ekspansiv læring Konsolidere ny praksis Behov for endring Stille spørsmål Reflektere over prosessen Historisk analyse Empirisk analyse Implementere ny modell Modellering av ny modell/løsning Undersøke ny modell/ løsning Engeström, 2001, s. 151 Engeström, 1999, 2001)

8 Tidspunkt 4 Tidspunkt 1 Prosjektstart, februar 2004 Tidspunkt 2 Første veiledningssamtale, april 2004 Tidspunkt 3 Prosjektslutt, desember 2005 Gruppeintervju, februar 2007

9 Utdrag 1: Spesiallærer Fiona Som spesialundervisningslærer er jeg bekymret for hvordan en felles testing for alle elever vil virke for elever med særskilte behov. De vil gå tapende ut av en konkurranse med de andre elevene. Det kan gi en opplevelse av ikke å mestre og dermed gå utover deres motivasjon for læring.

10 Utdrag 2: Rektor Frida Jeg mener det er svært viktig for skoler å lage et kartleggingssystem der elevens leseferdigheter blir kartlagt hvert år. Det er en kvalitetssikring for skolen, og det gir skolen en god mulighet for å informere foreldrene om deres barns leseferdighetsnivå.

11 Utdrag 3 og 4: Rektor Frida Vi bruker Carlstens leseprøver på alle klassetrinn. Den har vært grunnlag for lærerens tiltak innenfor klassen/teamet og i forhold til hjemmet. Vår spesialpedagogiske gruppe har vært mest opptatt av å hjelpe enkeltelever, og vi har først siste året fått til systematiske kurs for de ulike klassetrinn.

12 Utdrag 5: Rektor Frida Ved skolestart ligger vår utfordring i å få begge førsteklassene til å kjøre samme opplegg i forhold til skrive- og leseopplæringen. Våre to førskolelærere har veldig forskjellige syn på hva som må og skal vektlegges i første klasse.

13 Utdrag 6: Rektor Frida Vi organiserte alle lærerne i trinnteam. Vi bestemte at alle klasser skulle gjennomføre Carlsten samme uke med tilbakerapportering til ledelsen. Alle teamene ble pålagt å diskutere resultatene og sette sammen grupper på tvers av trinn/klasser og kjøre kurs. Teamene ble pålagt å gjennomføre oppfølging av kursene/elevene i sine møter som er hver 14. dag.

14 Utdrag 7 og 8: Rektor Frida Spesialpedagogisk team ble avsluttet. Timeressursen ble overført til bibliotekar. Vi ansatte utdannet bibliotekar i 9 t/u. Vi brukte elevressurs på småskoletrinnet til leselærer 8 t/u, som samtidig fikk hovedansvaret for et nytt mini-bibliotek, tilpasset småskoletrinnet. I forhold til klasser ble alle pålagt å ha høytlesing for elever hver dag i 30 minutter.

15 Utdrag 9: Rektor Frida Innenfor norsk har det ikke skjedd så veldig mye siden sist, men vi har holdt fram der vi begynte, og det ser vi i hvert fall resultater av. Vi ser at vi har hevet oss veldig høyt i forhold til lesing. Vi ser også at vi legger lista høyere enn vi gjorde før.

16 Utdrag 10: Rektor Frida Lærerne tar testen, går gjennom resultatene og drøfter det sikkert litt på teamet, eller med de andre lærerne. Det er i hvert fall det vi har prøvd å legge opp til. Så leverer de det inn til oss (ledelsen) med skriftlige kommentarer, gjerne forbundet med en samtale.

17 Utdrag 11: Lærer Fiona Det er jo litt forskjellig hvordan det gjøres. Noen har kanskje lagt det inn på arbeidsplanen til elevene, og noen gjør det alltid på begynnelsen av første time for eksempel, litt variert da.

18 Tidspunkt 1 Prosjektstart, februar 2004 Tidspunkt 2 Første veiledningssamtale, februar 2004 Tidspunkt 3 Prosjektslutt, desember 2005 Tidspunkt 4 Gruppeintervju, mars 2007 Spenninger knyttet til erfaringer med ny implementert praksis; arbeidsdeling, pedagogisk verktøy vs. kvalitetssikring Spenninger knyttet til felles rutiner og ny arbeidsdeling; enkeltlærere vs. lærerteam, spesialpedagogisk gruppe vs. skolebibliotekar, frivillig vs. pålagt høytlesing Spenninger knyttet til gransking av egen praksis; uttalt praksis vs. faktisk praksis, funksjonen for spesialpedagogisk gruppe, forskjellig undervisningspraksis Spenninger knyttet til ideen om å kartlegge alle elevers leseferdigheter; pedagogisk verktøy for klasseromsbruk vs. kvalitetssikringsverktøy på skolenivå

19 Oppsummering En mer felles lesepraksis krever både en kollektiv oppslutning og strukturelle endringer i skoleorganisasjonen. Spenninger mellom deltakernes oppfatninger, erfaringer og interesser opptrer både som konstruktive drivkrefter og som hindringsfaktorer i utviklingsarbeidet. Spenninger er som de to fundamentale kreftene i taoismen: Yin & Yang. En balanse mellom disse er forutsetningen for å kunne leve i harmoni med alt.

20 Implikasjoner for ledelse For rektorer kan det å gi rom for diskusjoner løfte fram spenninger, og dermed skape et bredere grunnlag for å vurdere hva som er kulturelt mulig å endre i skolen.

21 Et scenario for skoleutvikling Det kan gå 5 år fra et problem identifiseres og endring iverksettes. Deretter kan det gå 10 nye år før det implementeres. Altså vil skoleutvikling løse problemer som oppstod 15 år tidligere. Dalin (1998)