Felleslesing i naturfagklasserommet. Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Transkript

1 Felleslesing i naturfagklasserommet Sonja M. Mork Naturfagsenteret

2 Naturfaglærere og GRF Kunnskapsløftet LK06 Forskerspiren Integrere GRF i alle fag Evaluering av LK06 GRF er ikke oppfattet og tatt tilstrekkelig på alvor av lærere i ulike fag 2013: LK06 revidert Hovedfokus: tydeliggjøre GRF Tradisjonelt lite fokus på GRF i naturfag. Mange naturfaglærere mangler kompetanse og erfaring med hvordan de skal jobbe med GRF i faget. Stort behov for eksempler og veiledning

3 Leseforskning Leseengasjement er positivt korrelert med prestasjoner og påvirker leseprestasjoner enn sosio-økonomisk status (Guthrie, Wigfield & Perencevich, 2004; Roe & Taube, 2009) Lesestrategier er spesielt vellykket for å konstruere mening fra tekst og bør undervises aktivt i kontekst gjennom alle skoleårene (Hattie, 2009) Spesielt gode leselærere legger systematisk til rette for samtaler om tekstene elevene leser og modellerer dermed kontinuerlig hvordan de snakker om tekster (Allington & Johnston 2002, Roe, 2008) Aktivere forkunnskaper er viktigere for leseforståelse enn andre lesestrategier (Samuelstuen, 2005)

4 Forskningsspørsmål Hvordan jobber lærere med felleslesing i integrert naturfag? Hvordan støttes felleslesing av Seeds/rootsmaterialet?

5 Utvalg Cecilia Erfaring: 20 år + 3. klasse, 19 elever Tema: Variasjon og tilpasning Undervisningsøkt 1 Formål: introdusere tema Bok: Blåhval og engsoleie Stor variasjon blant levende organismer Like egenskaper er bevis på slektskap Levende organismer består av celler Lærere leser Tekst på smartboard Anna Erfaring: 0-5 år 5. klasse, 14 elever Tema: Krefter og magnetisme Undervisningsøkt 2 Formål: samle og analysere data Bok: Krefter Sjangeren fagtekst Sette mål for lesingen Lære mer om krefter Elevene leser Tekst på smartboard Ellinor Erfaring: år 3. klasse, 16 elever Tema: Utforske blandinger Undervisningsøkt 1 Formål: introdusere tema Bok: Tenk om støvler var lagd av papir Alle materialer har ulike egenskaper Egenskaper: hvordan materialer lukter, ser ut, føles, høres ut og kan blandes med andre materialer Lærer leser Tekst på smartboard

6 Datamateriale Videoopptak fra 4 ulike kameravinkler Fokus her: Helklassekamera Lesesekvenser i plenum er transkribert og kodet Lesing: før under etter lesing

7 Resultater

8 Lærer: Nå vil jeg at du skal fortelle meg litte grann om egenskapene til glass. Egenskapene til glass? Kan du fortelle meg litt om det? Hvordan ser det ut? Nina? Eksempel Ellinor 3. klasse Lærer: Gjennomsiktig. Hvordan føles det tror du, å kjenne på det? (holder opp håndflatene som om hun tar på en vindusrute el.l.) Sverre? Lærer: Ja nemlig, det er knusbart. Mhmm. Og så er det hardt. Nesten som jern. Lærer: Og lager lyd, ja. Mons? Nina: Gjennomsiktig Sverre: Ehh, det kjennes faktisk ut nesten som jern, men hvis du prøver å knuse det, da blir det knust, ikke som jern. Elev: Og det lager lyd. Lærer: Ja, om vinteren så er glass kaldt og om sommeren er det varmt. Hvorfor blir det sånn? Lærer: Mhmmm, mhmmm Mons: Om vinteren er glass kaldt og om sommeren er glass varmt Mons: Fordi om vinteren da blir det dugg på vinduet og dogg er kaldt.... eller frost.

9 Cecilia og Anna

10 Se på de to levende organismene nedenfor. Hvilke er mest i slekt med den røde fuglen? Hva er mest i slekt med den røde fuglen? Hva vil du si Thomas? Eksempel Cecilia 3. klasse Hvorfor mener du det? Thomas: Den røde blomsten? Jaha Hannah hva mener du? Thomas: Fordi den også er rød og og Hvorfor mener du det? Hannah: Den gule fuglen Hannah: Fordi at begge to er fugler Fordi at begge to er fugler ja. Er det sannsynlig at når begge er fulger er de mer i slekt? Mange elever: Ja Enn når begge har samme farge? Mange elever: Ja Er du nå enig i det Thomas? Thomas: Ja

11 De bruker de lange beina sine til å vade i vannet og de jakter på fisk Eksempel Cecilia 3.klasse Elev: Er det derfor den har så lange bein? Ja Elev: Og kan gå langt ut i havet? De er tilpasset at de skal kunne klare det Elev: Er det ikke Så har vi dovendyr som har lemmer med lange klør. Som gjør at den kan henge opp ned

12 Mmmm. Ja, leser littegrann, stopper opp og snakker litt om hva vi har lest. Er det flere ting? Eli? Stine: Vi leser littegrann og kanskje stopper opp og kanskje snakker om det vi har lest Eli: Ikke lese sånn bare fort gjennom alt, men kanskje lese litt sakte. Eksempel Anna 5. klasse Mmmm. Kanskje man må lese litt saktere. Enig. Iris? Iris: Hvis man kommer til et sånt langt og vanskelig ord, da kan man dele opp ordet og så skjønner man kanskje betydningen. Mhmm. Veldig viktig. Hvis man kommer til et langt og vanskelig ord, så kan man dele opp ordet sånn at man skjønner hva ordet betyr. Og også stoppe opp hvis man kommer til noen vanskelige ord.

13 Hva ser dere på bildet her da? Hans, hva ser du på bildet? Eksempel Anna 5.klasse Hans: En jente som trekker en boks med hjul eller noe sånt Ja, en slags vogn. Vil du lese det som står under bildet? Hans leser teksten Kan vi finne noen bevis på at det skjer? Mona? Mona: Vi ser det på bildet Ja vi ser det på bildet. Hvordan kan vi, hva er det på bildet som er bevis på at hun trekker vogna oppover? Arne: At hun holder fast i den derre vogna, og så ser man at hun går. Beinet er litt uklart og så er det oppoverbakke og da trekker hun vogna med seg oppover. Ja, Det var veldig godt observert Arne. Særlig det med at bena var litt uklart og at det kan bevise at hun er på vei til å ta et skritt til.

14 De to første bildene gjennomgås i plenum Kan dere nå snakke sammen to og to om disse spørsmålene til det siste bildet Parsamtalene oppsummeres og diskuteres i plenum

15 Referanser Allington, R. L., & Johnston, P. H. (Eds.). (2002). Reading to learn: Lessons from exemplary 4th grade classrooms. New York: Guilford. Guthrie, J. T., Wigfield, A., & Perencevich, K. C. (2004). Motivating reading comprehension: Concept-Oriented Reading Instruction. Mahwah, NJ: Erlbaum. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Roe, A. (2008). Lesedidaktikk - etter den første grunnopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. Roe, A., & Taube, K. (2009). Norwegian and Swedish students reading engagement in 2000 and 2006 from a gender perspective. I T. Matti (Ed.), Northern Lights on PISA Samuelstuen, M. (2005). Kognitiv og metakognitiv strategibruk med særlig henblikk på tekstlæring. En empirisk studie av strategibruk hos 10. klasseelever og a) relasjonene til leseprestasjoner, leseformål, forkunnskaper og ordavkoding og b) psykometriske egenskaper knyttet til elevenes selvrapporteringer. NTNU.