Flere språk, flere muligheter systematikk i arbeid med flerspråklige barn med spesielt vekt på ordlæring

Transkript

1 Flere språk, flere muligheter systematikk i arbeid med flerspråklige barn med spesielt vekt på ordlæring Seniorrådgiver Espen Egeberg Avd. sammensatte lærevansker, Oslo

2 Språk. Et samvirke mellom flere system Et mentalt begrepssystem, enkle systematiseringer og kategoriseringer av verden omkring, og hvordan disse henger sammen Et leksikalsk og semantisk system, dannelsen av ord og uttrykk, og det tankemessige innhold som ligger bak dette Et lydsystem, og Et syntaktisk og morfologisk system for å kunne sette sammen, bøye og uttrykke disse ordene og meningen som skal uttrykkes Sosialt samspill for å utvikle ferdigheter i å kommunisere gjennom dette språket

3 Isfjellmodell av tospråklig utvikling Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter

4 Et felles underliggende kognitivt system Gir mulighet for overføring kunnskap og ferdigheter, - fra en erfaring eller sammenheng til en annen - fra språkferdigheter på et språk til et annet Læring krever at erfaringene hentes frem eller gjøres mer bevisst, - gjennom kontekststøtte, eller forståelig språk

5 Målsetninger for tiltak når det gjelder språk at eleven får med seg det som læres og annen språklig informasjon at eleven får bygget opp sine språklige ferdigheter, som f.eks. språkforståelse og språklig uttrykksevne at eleven kan kommunisere på en god nok måte med dem han omgås, som har sammenheng med både sosial fungering og læringsutbytte.

6 Morsmålsaktiviserende læring Er det effektivt å lære ny kunnskap og språkferdigheter via norsk Eller bygge broer fra eksisterende erfaringer, ord, begreper og referanser i førstespråk

7 Morsmålsaktiviserende læring Vurdering ferdigheter på og gjennom førstespråk. Hvordan kan det tilrettelegges for å utnytte dette i opplæringen Innhold i undervisningen er gjenkjennbar = overførbar Enkelte kunnskaper er mer forståelige gjennom morsmål. Innhold i aktiviteter og språkbruk må være gjenkjennbart Anerkjennelse av, og støtte for å bruke morsmålet Arbeid med bevisst, kontrastiv, metaspråklig kompetanse mellom språkene Læring av strategier for å utnytte erfaringer og språkferdigheter Motivasjon til å lære, bekreftelse gjennom et språk eleven behersker Samarbeidsrutiner i skolen for bruk av flere språk og gjenkjennbart innhold

8 Modell arbeid med ny kunnskap

9 Ordlæring, hvorfor er det viktig? Viktig faktor for leseforståelse Styrker begrepsapparatet, og mulighet for å tenke og kommunisere om kunnskap Støtte for forståelse og læring Mulighet for å øke kunnskap Kontekst gir betydning til ord men ord gir også betydning til kontekst

10 Hva innebærer det å kunne et ord? Forbinde ordet med en enkel referanse, eller noe mer? Å kunne et ord inkluder å kunne mange ting om ordet dets fulle mening: ordets ulike betydningssammenhenger, hva slags syntaktiske konstruksjoner det passer inn i, de morfologiske muligheter ordet gir, et rikt oppbud av semantiske assosiasjoner, inkludert synonymer, motsetninger, over- og underbegreper (Carlo m fl. 2004) Ulikt hvor dyp kunnskap vi må ha om ulike ord Ofte snever ordkunnskap om ord som brukes i bøker, eller mer formelle læringssituasjoner og diskusjoner i barnehage eller skole Ofte tilsynelatende godt vokabular i sosiale sammenhenger, og evt. uttale.

11 Hva skal læres i ordlæring? Kognisjon: Erfaringer og mentale (kognitive, tankemessige) kategorier, begreper, systemer Semantikk: Personlig og delt innhold i ord og språkuttrykk Form: Ord og uttrykk, syntaks, bøyninger og fonetikk Pragmatikk: Bruk av språket og ordene til å kommunisere, forstå og kommunisere ideer og mening. Ord i en sammenheng

12 Ulike sider som skal læres ved ord og uttrykk Konkrete erfaringer eller referanser til ordet/ordene som skal læres Tematiske, semantiske sammenhenger. Taksonomiske, akademiske semantiske kategorier. Organisering og bevissthet. Syntaktiske sammenhenger. Hvordan kan ordet brukes i setninger. Grammatikk, ulike bøyningsformer og morfologi. Fonologi og fonologisk bevissthet.

13 Tre nivåer av ordlæring Nivå 3, dybdelæring av ord og bakenforliggende innhold Øke dybde og presisjon av kunnskap for nye ord og begreper. Eks. kunne avgrense ordet fra andre lignende ord eller gi en dypere forklaring av ordet i bruk. Finjustere semantikk og øke begrepskunnskap. Nivå 2, øke kunnskap om enkeltord Gjennom egenstudier og effektive strategier i forbindelse med lesing og opplæring. Eks definere eller gi et enkelt eksempel, bruke ordet i riktig sammenheng. Nivå 1, læring av høyfrekvente ord Bygge ut bredde og dybde av ordkunnskap gjennom erfaringer med rikt verbalt og skriftlig språk. Bygge opp bevissthet og nysgjerrighet når det gjelder ord. Eks. kunne forstå ordet i en passende kontekst. Eks. Stahl og Nagy 06

14 Hva ser ut til å være effektivt for læring? Ved språkvansker, kognitive vansker eller lite språklig erfaringer vanskelig å plukke opp nye ord. Svakt vokabular ser ut til å være relativt resistent uten spesielle intervensjoner Intervensjoner gir bedre langtidseffekter jo yngre barna er Korte kurs lite effektivt Egenlesing av bøker lite effektivt (fra nesten ingen til 3-5 ord av 100 ukjente i en tekst) og avhenging av en rekke faktorer, som bakgrunnskunnskap, ordforråd, strategier, hvor og hvordan ordene er plassert i teksten, avkodingsferdigheter, oppmerksomhet mot og motivasjon for lesingen og tekstinnhold Det er hovedsakelig er elever med allerede godt ordforråd og leseferdigheter som drar nytte av egen lesing av tekster Høytlesing av bøker ser ut til å være mer effektivt enn egenlesing i forhold til å øke vokabular og kunnskap de første skoleår

15 Ordene må læres og brukes i flere ulike sammenhenger og i meningsfulle setninger Ord som velges bør være mer avanserte og utfordre elevene Vokabular og språkbruk fra bøker oftest mer avanserte og rike enn samtaler og diskusjoner Lærers gjennomføring og formidling svært viktig Frekvens av ordinput i en studie av andrespråkslærende småbarn innvirket på reseptivt ordforråd, men ikke på testing på ordbruk. Ord som var knyttet til konkrete aktiviteter eller handling ble lært raskere Gjensidig samtale, med utgangspunkt i barnets interesser og fokus, hvor voksne beskriver, forklarer og utvider barnets forståelse, og motiverer barnet til å gjenta og utvide samtalen Forklare betydning av ord før gjennomgang og bruk av ordene i stedet for å la eleven gjette.

16 Boklesing For generelt å styrke ord- og begrepslæring: lesing av tematiske eller skjønnlitterære bøker. For å styrke forståelse og ordlæring ift undervisingsinnhold: lesing av utvalgte fagtekster

17 Forhåndsarbeid med fagtekst Vurder behov for å plukke ut de mest vesentlige deler av teksten Hva skal velges ut? Hva skal forenkles?

18 Gjentatt tekstlesing Styrke vokabular og språk gjennom høytlesing Målsetning: bygge ut dybdekunnskap om målrettede ord, samt styrking av grammatisk og semantisk kunnskap, og øke barnet/eleven sin bevissthet om språkbruk. Lærere/pedagoger samarbeider om å plukke ut tekst som inneholder ord, tema og språkbruk som vil være i fokus og anvendbar for barnet/eleven nærmeste ukene. Lærerne bør kjenne tekst og ord som har vært gjennomgått slik at de kan trekke frem innholdet i sin undervisning i etterkant for å skape gjenkjenning og mulighet for å bruke det som er lært. For flerspråklige gir det ofte større effekt hvis teksten er oversatt, lest og diskutert på førstespråket først, enten av foreldre eller tospråklig pedagog.

19 Først leses teksten høyt uten avbrudd. Deretter leses teksten, og man stopper ved de ord som er plukket ut, sjekker om barnet/eleven kjenner til ordet (kan gi et enkelt eksempel eller vise hva det refererer til) Kan barnet det gis en enkel bekreftelse, eventuelt gis en enkel forklaring eller eksempel på ordet før man fortsetter. Ved tredje gjennomlesing (gjerne dagen etter) kan man gå dypere inn i betydning og semantiske sammenhenger til de aktuelle ordene. Etter fjerde og femte gjennomlesing kan man ta for seg mer abstrakte, avanserte sider ved ord og uttrykk i teksten (eksempelvis det motsatte ordet/uttrykket, synonymer eller mer nyanserte ord som kan brukes, ulike bøyninger, andre grammatiske muligheter, hvordan tekstens innhold kan endres ved å endre ord eller grammatikk). Samtale om overførte betydninger eller dobbeltbetydninger av ord og uttrykk kan også vær aktuelt.

20 Arbeid med enkeltord Først ble ordet satt inn i den sammenheng det hadde i teksten. Hos røverne fant de et bord fullt av god mat, og så hadde de et gilde Så ble ordets mening forklart. Et gilde er et stort måltid med mye god mat. Barna ble bedt om å gjenta ord slik at de skulle få en fonologisk representasjon av ordet. Si ordet sammen med meg: gilde Eksempler på bruk av ordet i andre kontekster ble presentert. Vi har ofte et gilde når vi skal feire noe spesielt. Til jul eller eid har vi ofte et gilde Barna vurderer ulike eksempler og bruk. Hva er et gilde: å spise en stor iskrem eller forskjellig fin og god mat servert på et bord? Barna ble bedt om å komme med egne eksempler. Hvis du skulle ha et gilde, hva slags mat ville du ha? Ordets fonologiske og meningsbærende innhold ble forsterket: Hva kan vi kalle et måltid hvor vi sammen spiser mye forskjellig god mat? Ordet skulle bli brukt i ulike sammenhenger de påfølgende dager, og ble skrevet på tavle på veggen. Eksempel fra Beck & McKeown 07. Førskole,/1. klasse

21 Semantiske kart. Arbeid med ord og kategorier

22 Venn-diagram

23 Skrømt Udyr

24 Tankekart - kategorisert Øks Pil Bue Steinalder

25 Motsetninger eller kontraster Stor Liten Hav Sølepytt Innsjø Dråpe Bekk Flodbølge Sølesprut

26 Ulike kategorier 1 En 2 To 3 Tre 4 Fire

27 Verdifull Dyrebar Vakker Bamse Gull Fin stein Barbie Penger Sengen min