Arbeid med leseforståelse i klasserommet Kunnskap, lesestrategier og lesemotivasjon
|
|
- Benedikte Magnussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arbeid med leseforståelse i klasserommet Kunnskap, lesestrategier og lesemotivasjon Konference om læsing på de ældste trin i grundskolen 30. Januar 2009 Viborg Øistein Anmarkrud Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO
2 Den fantastiske leseprosessen Vad sker när vi läser? Öget följer svarta bokstavtecken på det vita papperet från vänster til höger. Och varelser, natur eller tankar, som en annan tänkt, nyss eller för tusen år sen, stiger fram i vår inbillning. Det är ett underverk större än att ett säderkorn ur faraoneras gravar förmåtts at gro. Och det sker var stund. Lagercrantz, O Om konsten att lesa och skriva. Stockholm: Wahlstrøm & Widstrand
3 Dagens presentasjon PISA+ Hva vet vi om ungdomsskolelæreres arbeid med lesestrategier og lesemotivasjon i klasserommet? Resultatene av studien Noen avsluttende betraktninger Innspill og reaksjoner fra dere?
4 PISA+ Klasseromsprosjekt med utgangspunkt i PISAresultatene Ambisjoner om å: 1. Forstå og tolke det generelle ferdighetsnivået og mønstrene i de norske PISA-resultatene 2. Forstå de pedagogiske prosessene som har bidratt til de norske PISA-resultatene, og 3. Komme med forslag til hvordan man kan omforme noen av PISA-resultatene til konkrete forslag for å forbedre norsk utdannelse og opplæring i et perspektiv for livslang læring.
5 Utvalgskriterier og begrensninger By land Pedagogisk organisering Antall minoritetsspråklige elever Resultatene er ikke statistisk generaliserbare men heller ikke utypiske
6 PISA-resultatene Internasjonalt sett ligger norske elever midt på treet med hensyn til leseferdigheter. Danske elever har litt bedre resultater enn de norske i Betydelig kjønnsforskjell i favør av jentene Liten bruk av lesestrategier Lav lesemotivasjon Svak forståelse av fagtekster (sakprosa)
7 Hva vet vi om ungdomsskolelæreres arbeid med lesestrategier og lesemotivasjon? Med bakgrunn i forskning.nesten ingen ting! Hovedvekten av forskningen er gjort på mellomtrinslærere (årskurs 5-7)
8 De amerikanske klasseromsstudier Elevene leser mer sakprosa i leseundervisningen Leseforståelse får større oppmerksomhet Lærere stiller spørsmål til tekstene og elevene løser oppgaver Lite eksplisitt arbeid med lesestrategier og lesemotivasjon
9 Rasmussens studie 2003 Dokumentanalyse, intervjuer og klasseromsobservasjoner Lite vekt på leseforståelse i undervisningen Sakprosa benyttes lite i undervisningen Økt fokus på leseopplæring i lærerutdanninga Økt satsning på lesemotivasjon Behov for eksplisitt undervisning i lesestrategier
10 Datamaterialet Tre uker i hvert klasserom 50 timer videoopptak fra klasserommet Feltnotater Lærerintervjuer Innsamling av elevarbeider, arbeidsplaner og tekster
11 Forskningsspørsmål A. Hva slags kunnskap har lærere om lesing og leseforståelse generelt, og lesestrategier og lesemotivasjon spesielt? B. I hvilken grad undervises det i lesestrategier, og hva inneholder eventuelt denne undervisningen? C. I hvilken grad arbeider lærerne med å utvikle lesemotivasjon, og hva inneholder denne undervisningen? En dybdestudie av fire læreres undervisning og arbeid med sakprosa/fagtekster
12 De fire lærerne Hjørdis: 61 år, allmennlærer med 27 års erfaring fra undervisning Laila: 51 år, allmennlærer med 26 års erfaring fra undervisning Nina: 33 år, universitetsutdannet, 6 års erfaring fra undervisning Monica: 45 år gammel, 14 års erfaring fra undervisning
13 Norsklærernes kunnskap om leseforståelse, lesestrategier og lesemotivasjon Store variasjoner mellom lærerne i forhold til kunnskap om leseforståelse og lesestrategier Laila og Hjørdis legger hovedvekt på avkoding og ordforråd. Disse lærerne har liten kunnskap om leseforståelse og lesestrategier
14 Ø: Hva vil det si å være en god leser? Laila: [Lang pause] [Ler] Jeg mener at det er viktig å kunne lese tydelig og flytende og greit. ( ) Så for meg er det viktig å la elever lese høyt, og bedømme dem litt ut derfra. [ ] Ø: Hva mener du er viktig for at en skal ha god forståelse av det en leser? Laila: Nei, da skal du jo kunne gjengi og referere det du har lest da. Ja [lang pause]. Ø: I forbindelse med leseforståelse snakker man jo om lesestrategier, hva legger du i det begrepet? Laila: ( ) ja altså en del elever, når de kommer på ungdomsskolen, så har de ( ) vel strategier for hvordan de skal lese og lære.
15 Kunnskap forts. Nina og Monica legger vekt på leseforståelse og lesestrategier. men Monica har liten teoretisk kunnskap om hvordan undervise i leseforståelse Det har Nina
16 Ø: Hva vil du si det er å være en god leser? Nina: En god leser er ikke nødvendigvis en som leser fort og blir først ferdig, men den som forstår teksten, at den gir en mening, at den lærer deg noe, og at du opplever noe hvis det er en sånn mer litterær tekst. En god leser behersker tekster i ulike litterære sjangere. Gode lesere klarer å ha en slags leseteknikk når de leser. De bruker kanskje overskriftene aktivt, og lager seg en slags fremgangsmåte. De sammenfatter hele tiden det sentrale innholdet, og får derfor en god forståelse av hva som er viktigst i teksten
17 Ø: Nå snakker en også mye om lesestrategier, hva forstår du med det begrepet? Nina: De fleste har det vel uten å tenke på det. Jeg kunne kanskje tenke meg at det går på strategier for å forstå innholdet i teksten, jeg vet ikke jeg. Ja hvis du skal jobbe med forstå innholdet i en tekst, så er det klart at eleven skal skrive nøkkelord, skrive sammendrag, vi har holdt på med ulike tankekart, altså sånne metoder. Da vi jobba med tekstforståelse tidligere i høst, da jobba vi med at da elevene leste tekstene, skulle de skrive en setning, for eksempel om hva teksten handlet om. Vi kunne jobbe med en tekst med at de for eksempel markerte alle ord de ikke skjønte i teksten. ( ) du kan jo få en del begreper, og lære nye ting. Se for eksempel på hvordan teksten er bygd opp da. Litt mer sånn formmessig, ( ) hvis man har en tekst foran seg, se på overskriften, hva tror dere den teksten handler om ut fra overskriften.
18 Ja det var særdeles lite vil jeg tro. Det var nesten ingen metodikk, det eneste faget som det var noe metodikk i, det var matematikk. Ikke noe om leseopplæring så vidt jeg kan huske. Ikke i det hele tatt. Ikke en bokstav, og det var jo det vi etterlyste mange ganger husker jeg. Så her skulle vi altså ut å jobbe som lærere etter noen år, og så satt vi da og hørte på den ene forelesningen etter den andre om de ulike klassiske pedagogene uten å touche innpå det vi anså som viktig, nemlig det å kunne lære metodikk. Ikke et kvidder så vidt jeg kan huske.
19 Undervisning i lesestrategier Lesing får liten eksplisitt oppmerksomhet i klasserommet Elevene virker primært å lese sakprosa for å bli bedre til å skrive egne tekster
20 Strategikategorier Memoreringsstrategier: enkle hukommelsesstrategier som anvendes for å velge ut og repetere informasjon fra en tekst Elaboreringsstrategier: for å knytte den informasjonen som finnes eksplisitt i teksten til leserens bakgrunnskunnskap Organiseringsstrategier: for å skape sammenheng mellom ulike deler av en tekst Kontroll/overvåkningsstrategier: for vurdering og kontroll av egen tekstforståelse
21 Prosentvis fordeling på de ulike strategikategoriene Hjørdis Laila Nina Monica Total Ingen strategi- 80.3% 91.9% 61.1% 91.0% 80.3% undervisning Memorerings- 3.2% 1.0% 0.5% % strategier Elaborerings- 10.3% 3.8% 36.1% 7.6% 15.1% strategier Organiserings- 5.5% 2.3% 0.3% % strategier Kontroll/ 0.8% 0.9% 2.0% 1.4% 1.3% Overvåkningsstrategier Merk: De oppgitte prosentene i forhold til lærerne viser til fordelingen av de ulike kategoriene for den enkelte lærer.
22 Prosentvis fordeling på de ulike strategikategoriene når ingen undervisning i lesestrategier er fjernet Hjørdis Laila Nina Monica Total Memorerings- 4.4% 1.2% 0.6% % strategier Elaborerings- 14.4% 4.6% 49.0% 8.4% 76.4% strategier Organiserings- 7.7% 2.8% 0.5% % strategier Kontrol/ 1.1% 1.1% 2.8% 1.5% 6.4% Overvåkningsstrategier Totalt 27.6% 9.6% 52.8% 10.0% 100% Merk: De oppgitte prosentene angir prosent av total strategiundervisning i materialet som helhet.
23 Eksplisitt undervisning i strategibruk Kategorien inkluderer situasjoner hvor klassen arbeider med tekst, og hvor lærer modellerer og/eller verbaliserer strategibruk for elevene. Det kan være i gjennomgang på tavla, overhead, men også der hvor lærer veileder enkeltstudenter (verbaliserer, peker i boka etc.). Eksempel Elevene har lest en tekst, og etter at elevene har lest teksten modellerer og verbaliserer lærer på tavla hvordan en kan skrive et sammendrag som inkluderer det en kunne om temaet fra før, og det en har lært fra teksten.
24 Eksplisitt oppfordring til strategibruk Kategorien inkluderer situasjoner hvor klassen jobber med tekst, og hvor lærer eksplisitt ber elevene bruke lesestrategier, uten å modellere eller verbalisere strategibruken. Eksempel: Elevene har lest en tekst, og etter at elevene har lest teksten oppfordrer/ber lærer eksplisitt elevene om å skrive et sammendrag der de integrerer det de kunne om temaet fra før, uten å forklare eller modellere det de skal gjøre
25 Tilrettelegging for strategibruk Kategorien inkluderer situasjoner hvor klassen arbeider med tekst, og hvor lærer legger til rette for strategibruk, uten å eksplisitt be elevene om å bruke en bestemt strategi. Eksempel: Elevene har lest en tekst, og lærer sier at de må se det de har lest i forhold til det de kan om temaet fra før.
26 Implisitt undervisning i strategibruk (mulig strategibruk) Kategorien inkluderer situasjoner hvor det jobbes med tekst og tekstforståelse, og hvor ingen av de øvrige tre kategoriene er til stede. Eksempel: Elevene har lest en tekst, og lærer sier at det de har lest kan sees i sammenheng med noe de tidligere har lært om temaet. Det blir opp til elevene å slutte seg til at det er hensiktsmessig å koble bakgrunnskunnskap til tekstinnhold
27 Grad av eksplisitthet og ulike typer strategiundervisning Memo Elab Org Kontroll Total Eksplisitt 0.9% % % undervisning Eksplisitt 1.7% 2.3% 3.1% 2.9% 10% oppfordring Tilrettelegging 2.3% 15.2% 2.1% 2.3% 21.9% for strategier Implisitt 1.4% 59.0% 0.5% 1.2% 62.0% undervisning Total 6.3% 76.4% 10.9% 6.4% 100% Merk: De oppgitte prosentene angir prosent av total strategiundervisning i materialet som helhet.
28 Grad av eksplisitthet i undervisning for den enkelte lærer Hjørdis Laila Nina Monica Total Eksplisitt 22.2% % undervisning Eksplisitt 10.6% 23.8% 8.1% 4.6% 10.0% oppfordring Tilrettelegging 23.9% 14.3% 22.6% 20.0% 21.9% for strategier Implisitt 43.3% 61.9% 69.3% 75.4% 62.0% undervisning Total 100% 100% 100% 100% 100%
29 (1) Nina: Vi skal jobbe med en artikkel. Hvis jeg sier til dere at det er en sjanger som heter sakprosa. Hva vil det si? Er det noen som vet hva sakprosa er for noe? Sakprosa er det motsatte av det vi i litteraturen kaller for skjønnlitteratur. (2) Barbro: Sakprosa er liksom fakta, ting som skjer i virkeligheten. Skjønnlitteratur er mer fantasi ( ). (3) Nina: Ja riktig. Sakprosa er mye mer faktabasert. Men det er mange forskjellige sjangere innenfor sakprosa. Er det noen som vet, kan tenke eller kommer på noen? Nå har jeg jo sagt artikkel da. (4) Barbro: Skrive meningen eller noe du mener for eksempel. (5) Nina: Ja, du kan skrive et leserbrev for eksempel. Det er jo ikke helt det samme som en artikkel, men det er jo på en måte at du kommer med dine meninger ( ). I skjønnlitteratur, hvilke sjangere er det vi har der? Er det noen som kommer på noe? Ragnar? (6) Ragnar: Eventyr. (7) Nina: Eventyr ja. Nå har vi vært inne på folkediktning her. Hvorfor er eventyr skjønnlitterær? (8) Ragnar: Noen har finni på det. (9) Nina: Ja, det er noen som har funnet det på. Det har hatt en annen funksjon enn sakprosa. Hva slags funksjon har eventyr og folkediktningen? Hva slags funksjon har det hatt? Margrethe? (10) Margrethe: Underholde?
30 (11) Nina: Underholde ja. Andre funksjoner? (12) Ragnhild: Du skal lære litt da. (13) Nina: Ja du skal lære litt. ( ) Det er alltid en moral i eventyrene. Så akkurat i folkediktning var det ganske mye en skulle lære. ( ) [Nina og elevene snakker videre om noveller, romaner og dagbøker som eksempler på andre skjønnlitterære sjangere] (14) Nina: Nå er det sakprosa, først og fremst artikkel det skal handle om. ( ) Hvis dere tenker en avisartikkel, skriv dette ned hvis det er noe du ikke kan fra før. Hvor er det du finner artikler hen? Avisen. Du kan finne det i blader, hva slags blader da? ( ) Du kan finne det i sladreblader, Se og Hør for eksempel. (15) Ragnar: National Geographic (16) Nina: National Geographic ja. De er kanskje enda mer faktabasert. ( ) [Flere forslag på steder man kan finne artikler foreslås] (17) Nina: Du skal lese en artikkel litt kritisk. Hva er det du skal lese kritisk da? Hedda? (18) Hedda: Se om de overdriver veldig. (19) Nina: Ja, og hvilke språklige virkemidler er det man bruker, hvordan er det man skriver en artikkel? ( ) En avisartikkel i Aftenposten, kanskje. Ville kanskje sett en sak fra flere sider, ikke sant? Noen ganger ser de bare fra en side, at den blir litt sånn subjektiv. Andre ganger er det fra flere sider, at en setter flere ulike synspunkter opp mot hverandre. At det ikke bare er en mening som kommer fram. Det er typisk for en god artikkel da. Hvis man fremstiller stoffet litt nyansert. Det kan være en artikkel hvor man bare fokuserer på ett synspunkt. En intervjuer en forsker for eksempel, og argumenterer for den forskerens synspunkt, ikke sant? Det kan være med påstander som det da argumenteres for eller mot, ikke sant? Nå skal vi se på en artikkel.
31 Hjørdis: Det er fint at du streker under, sånn som du har gjort her [peker i boka til eleven]. Men det andre du har streket under her [peker i elevens tekst] går vel på utdyping av det første du har streket under [peker i teksten]. Stine: Mmm [virker ikke helt overbevist] Hjørdis: Først streket du under Det kan hjelpe deg i en god situasjon eller en vanskelig økonomisk situasjon [leser høyt fra teksten]. Det som kommer etter i avsnittet [peker i teksten på det eleven har streket under], det blir utdyping eller eksempler på hva du kan gjøre for å få en bedre økonomisk situasjon. Stine: Ja Hjørdis: Er du enig i det? Stine: Ja Hjørdis: Ja, så gjør du sånn for hvert avsnitt, det er stort sett bare ett argument i hvert avsnitt.
32 Hjørdis: En del synes det var litt vanskelig da dere skulle streke under hva som var argumentet [peker opp på teksten på lerretet], for man kan oppfatte hele avsnittet som argument. Men hva er det viktigste, jeg sa dere skulle ta nøkkelord, altså det aller viktigste i hvert avsnitt. Hva er nøkkelordet, det som rommer hele meningen i det første avsnittet? Hva var det du streket under der Stine? Stine: Jeg har streket under det kan hjelpe deg i en vanskelig økonomisk situasjon [siterer fra teksten].
33 Hjørdis: Ser dere det, at det går an å gjøre det? I KRL for eksempel, hvor dere etter hvert skal lese litt sånn krevende stoff, om Marx og Kirkegaard ( ) og Freud er det vel, så ( ) lønner det seg å bruke avsnittene som en innfallsvinkel, bruke overskrifter, det er veldig viktig. Så vil dere finne at de som skriver lærebøker, og bygger opp teksten som dere. At det viktige ofte kommer litt tidlig, og så er det ofte utdypninger, ofte med eksempler i resten av avsnittet. For vi ser her [peker på teksten som ligger på overheaden] så har hun her ganske tidlig [peker], her ganske tidlig [peker], det som er selve poenget i argumentene hennes.
34 Hjørdis: Når du lager et tankekart, så skriver du noe i midten av arket. Hva ville du skrive her da[går frem til tavla og tegner en stor ring midt på tavla]? Er dere vant til å lage en sånn på midten? Den kan være firkantet eller rund. ( ) Hjørdis: Hva kunne du skrive i midten her til teksten vi nettopp har jobbet med? Anna: Lommebok Hjørdis: Ja, og kanskje litt mer, for den skal gå på [ Skriver beholde/levere lommebok i ringen hun har tegnet på tavla] ( ) det er jo akkurat det oppgaven skal gå på vet du. ( ) Hjørdis: Hva vil dere sette rundt tankekartet her [peker på ringen hun har midt på tavla]? Da er det stikkord fra avsnittene deres. [Elevene kommer med mange innspill om hva som bør stå i grenene på tankekartet.]
35 Hjørdis: Hva ville kommet utenfor det avsnittet her [sikter til ordet samvittighet i tankekartet (min tolkning)] hvis du ser på den teksten du har? Hva ville du hatt? Torjus: Samvittighet. Hjørdis: Ja, utenfor samvittighet så Maren: Plager deg i lang tid fremover (.) for eksempel Hjørdis: Mmm [skriver plaget lenge i en ny gren utenfor samvittighet i tankekartet.] ( ) Hjørdis: Da skriver du likt og ulikt [når du lager ett tankekart], og så gjør du det sånn etterpå at du ser med litt kritisk blikk, og så kan du stryke punkter som blir gjentatt og som du ikke synes er så viktig å ha med.
36 Instruksjonsformat og strategiundervisning Helklasse- Individuelt Gruppe- Total undervisning arbeid arbeid Memorerings- 5.2% 0.6% 0.5% 46.3% strategier Elaborerings- 62.5% 9.6% 4.3% 76.4% strategier Org.- 7.5% 2.0% 1.4% 10.9% strategier Kontroll- 3.2% 2.1% 0.9% 6.4% strategier. Total 78.4% 14.4% 7.2% 100% Merk: De oppgitte prosentene angir prosent av total strategiundervisning i materialet som helhet.
37 Morten: Den kunne vært litt mer objektiv kanskje? Nina: Ja, den har mest fra den ene siden av saken. Siri: Kunne ha skrevet sånne motspørsmål på en måte. Puttet inn noen bra ting fra den andre siden på en måte. Nina: Ja, det blir litt det samme som å være objektiv, at man ser saken fra flere sider uten å være så partisk, uten at man holder veldig sterkt med den ene siden. Tore? Tore: Mer faktabasert. Nina: Ja, at man kunne innlede med litt fakta. Hva slags fakta kunne man hatt med i den teksten her da? Per Christian: Hvilke land som har skoleuniformer. Nina: Ja, og kanskje hvorfor de har det ( ). For det er sikkert ulike årsaker til at de har skoleuniformer i ulike land. Marius fortalte så vidt at han har hatt skoleuniform. Hvilket land var det i? Marius: Botswana. Nina: Botswana, hva slags skoleuniform var det da? Marius: Skjorte og shorts. Nina: Skjorte og shorts, for der var det jo ganske varmt. Hva slags uniform måtte vi hatt dersom vi bodde i Norge da? (Elevene snakker i munne på hverandre)
38 Nina: Vi måtte hatt mange forskjellige typer, ja på grunn av de ulike årstidene, ikke sant? Vanessa: I forhold til om denne skulle bli en artikkel, så ville jeg bare droppet den siste linjen, for der er hun helt sikker på noe som det ikke går an å være sikker på. Nina: Hvordan vet man at dessuten vil ikke merkepresset forsvinne, altså kommer med et sånt utsagn. Da måtte man i alle fall begrunna det da. Caroline? Caroline: Jeg synes i alle fall at på det store avsnittet ( ) der synes jeg hun argumenterer godt, men på de to siste med det der som Vanessa sa, der synes jeg hun kunne hatt litt mer sånn argumentasjon. Nina: Argumentasjon, og her kommer det, hvis dere merker det, så kommer det et nytt begrep inn i avslutningen. Hvilket begrep er det som kommer inn i avslutningen som hun ikke har sagt noe om før? Maria?
39 Maria: Enhetsskolen. Nina: Ja. Flere elever: Hva er det for noe? Maria: Jeg tror kanskje det er skolen som en samlet enhet da. Da vil det kanskje funke fordi alle er like, men som enkeltelev så vil en være hver for seg. Nina: Enhetsskolen har på en måte vært et begrep, at elever skal ha like rettigheter. I gamle tider var det et veldig positivt begrep, nå er det uenighet om det begrepet for det er ulike politiske partier som mener ulike ting om enhetsskolen, om den er bra eller ikke. Men det er noe med å komme med et slikt nytt begrep helt på slutten uten å gjøre noe med det eller begrunne det. Så kanskje den som skrev burde ha kommet med det tidligere, og brukt det på en måte i argumentasjonen sin.
40 Laila: Kan vi ta oss tid til en kort artikkel? Flere elever: Jaaa! [Lærer begynner å finne frem en overhead, og bruker noen minutter på dette. Legger på artikkelen, som har svært liten skrift]. Laila: Ser dere det som står der? Flere elever: Neeei! Laila: Nesten? Lærer begynner å lese høyt fra artikkelen.
41 Laila: Ja, hva her? Peter? Peter: Fakta om nøkken. Laila: Fakta om nøkken. Nadia? Nadia: Det var det jeg skulle si. Laila: Det du skulle si, Helene? Helene: Han sier om han tror på nøkken eller ikke. Laila: Han er igjen personlig ja, Anne? Anne: Han forteller hvordan den ser ut og hva den spiser. Laila: Forteller hvordan den ser ut og hva den spiser. Shabana? Shabana: Forteller at den bare finnes i eventyr og ikke i virkeligheten. Laila: Ja, Kristine?
42 Kristine: Forskjellige måter om hvordan nøkken ser ut. Laila: Her gjentar han seg selv, men hva kommer inn her? Martine? Martine: At historien, sagnet om nøkken, er mange hundre år gammelt. Laila: Ja, altså her kommer historia inn. Litt mer, Johannes? Johannes: At nøkken er slem. Laila: At nøkken er slem, nøkken er slem. Hanne? Hanne: Hvem som har skrevet. Laila: Hvem som har samlet eventyr og skrevet dem, så her kommer noe historiekunnskap inn. Peter? Peter: Konklusjonen, hvor lenge den har levd og sånn. Laila: Ja, han sier noe om hvor lenge den har levd i historien. Kristine? Kristine: Poenget var at nøkken skulle skremme folk. Laila: Poenget var at nøkken skulle skremme folk. Som man kan skjønne av artikkelen hva indikerer denne setningen her (peker på en setning i artikkelen)? Hvor er vi kommet hen? Marthe?
43 Marthe: En oppsummering. Laila: Ja, en avslutning. Laila: Edvin, hva vil du si om avslutningen? Hva finner du her? Edvin: Han gjentar ganske mye. Laila: Han gjentar ganske mye, hvorfor velger han å gjøre det? Edvin: Oppsummere. Laila: En oppsummering, ja. Mads? Mads: Trekker konklusjoner. Laila: Trekker konklusjoner Marthe: Forteller hvorfor. Laila: Forteller hvorfor.
44 Arbeid med lesemotivasjon Lesemotivasjon har en betydelig påvirkning på leseforståelse Verdikomponenten av lesemotivasjon Forventningskomponenten av lesemotivasjon
45 Prosentvis fordeling av de ulike motivasjonskodene i materialet som helhet Ikke arbeid med Forvent. om Verdi av Total lesemotivasjon mestring lesing L1 27.2% 0.1% 0.3% 27.7% L2 23.4% 0.2% % L3 26.7% 0.1% % L4 21.5% 0.1% 0.3% 21.9% Total 98.9% 0.5% 0.6% 100% Merk: De oppgitte prosentene angir prosent av arbeid med lesemotivasjon i materialet som helhet.
46 Laila: Dette er noe for deg som er sånn samfunnsengasjert vet du. Laila: Se på dette skjemaet [lærer peker på et eksempel fra tekstboka på hvordan et tokolonnenotat kan se ut]. Petter: Ja Laila: Men ikke lås deg til det, for dette her klarer du veldig veldig godt selv Petter [Lang pause] Petter: Jepp [nølende]
47 Noen forklaringer og veien videre Forklaringene bør søkes på systemnivå Lærerutdanningen og forskningsmiljøene Kurs og etter/videreutdanning Kompleksiteten i leseundervisningen
Telle i kor steg på 120 frå 120
Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne
DetaljerKontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.
Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerBakgrunnskunnskap: Svar på to av oppgavene under.
Karens jul Bakgrunnskunnskap: Svar på to av oppgavene under. Denne novellen heter Karens jul. Hva tror du den kommer til å handle om? Se på bildet: Hva ser du? Hva tror du nå novellen handler om? Under
DetaljerSosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder
Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerArtikkel. Marin bioteknologi: FRAMTIDEN LIGGER I HAVET (Kontekst basisbok 8-10)
Artikkel Kompetansemål etter 10. årstrinn lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling,
DetaljerLeseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder
Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerMuntlige ferdigheter i klasserommet
Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerThe agency for brain development
The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.
DetaljerSKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)
SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på
DetaljerAktiviteter elevrådet kan bruke
Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerJeg klarte å lese en hel bok!
Jeg klarte å lese en hel bok! Hvordan kan man tilrettelegge for lesing og forståelse? Presentasjon av økta Hvordan kan man tilrettelegge for svakt presterende elever? To praktiske opplegg med ulike læringsstrategier
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerKrødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
Detaljer1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.
CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerDrop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune
Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
DetaljerKristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad
Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter
DetaljerROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.
VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerLeseutviklingen fortsetter
Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem
DetaljerHvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?
1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker
DetaljerJamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerSANDY Hun stakk på do. Hun vil ikke snakke med meg. RICHARD. SANDY Faen! Jeg mener. Jeg tror ikke det er min skyld. SANDY
RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerElevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005
DetaljerOm å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge
Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerFIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0
FIRST LEGO League Stjørdal 2012 Presentasjon av laget Hell seniors 2 Vi kommer fra Hell Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 2 jenter og 5 gutter. Vi representerer Lånke skole Type lag:
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
DetaljerSTEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.
REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så
DetaljerVurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal
Vurdering for læring Oktober 2014 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Mål Tenkning,
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerJo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.
Kom godt i gang med Boka som snakker Forord Denne utgaven av Boka som snakker er en videreutvikling av den snart 20 år gamle utgaven av et program som bare fortsetter å være en hit på skolene. Og hvorfor
DetaljerBrukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011
Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært
DetaljerDel 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn
Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.
DetaljerDEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN
DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla
DetaljerOrd Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing
Ord Lærerveiledning Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138 Om tekstene Arbeid med teksten etter lesing Arbeid med teksten før lesing Arbeid med teksten under lesing Aktiviteter Om tekstene Tekstene i
Detaljermisunnelig diskokuler innimellom
Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte
DetaljerGeir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman
Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte
DetaljerHverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv
Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Nettverkstreff for sosionomer i Barnehabiliteringen mars 16 Anne Grasaasen Master i familieterapi og systemisk praksis, mai
DetaljerMetoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.
Til LV Norsk start 8-10 Forklaring metoder Puslespill-metoden Puslespillklasserommet ble første gang brukt i 1971 i Austin, Texas, av psykologiprofessor Elliott Aronson. Han brukte puslespill-metoden for
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerFagplan, 6. trinn, Norsk.
Fagplan, 6. trinn, Norsk. Lærerverk: Ord for alt, språkbok A & B + Tekstbok. Cappelen Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August September Mål for opplæringen
DetaljerMå realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan
Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange
DetaljerSEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh
SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia
DetaljerFORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.
I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby
DetaljerLeseplan for Gjettum skole
Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,
DetaljerFormidling og presentasjon
Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda
DetaljerPIKEN I SPEILET. Tom Egeland
PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerKan vi klikke oss til
Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
DetaljerTekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm
Kapittel 4 Spor 14, lærer-cd 1 Kapittel 4, oppgave 1. Strukturøvelse. Presens perfektum. Svar med samme verb i presens perfektum, slik som i eksempelet. Skal du lese avisen nå? Nei, jeg har lest avisen.
DetaljerMARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE
ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim
DetaljerOlle vil bestemme selv
Olle vil bestemme selv Om selvstendighet og selvbestemmelse Nina Skauge Nina Skauge To barn: Kristine (34) bor i København med familie Bendik (28) bor i bofellesskap i Bergen Utdannet grafisk designer
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerKristin Lind Utid Noveller
Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en
DetaljerHvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver
Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolen. 31. mars 1. april, 2014. Quality Gardermoen. Andre Vågan Introduksjon Nyutdannede profesjonsutøveres
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerUndersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
Detaljer