Skriftspråkstimulering i dagtilbudet? Bente E. Hagtvet

Transkript

1 Skriftspråkstimulering i dagtilbudet? Bente E. Hagtvet Syddansk Universitets Børnesprogskonference, Sammenhængen mellem tidlig sprogtilegnelse og senere læseog skrivefærdigheder, 18. januar, 2010, Syddansk Universitet, Odense

2 Skriftspråkstimulering i dagtilbudet Et smalt fokus? Skriftspråk i vid forstand Innenfor en pedagogisk tradisjon med vekt på helhetlig stimulering

3 Et ambisiøst fokus Bakteppe: Store frafallstall i skolen For svake leseprestasjoner Skolen makter ikke å redusere sosiale skiller > Begynne i dagtilbudet og innskolingen Forskning: forebygging virker. Økte forventninger og krav. Politisk mål: Redusere sosiale skiller via tidlig innsats.

4 Disposisjon Den tidlige skriftspråkstimuleringens hva og hvordan Best practice i barnehage, barnehageklasse og skole Hvilken forskningsmessig dokumentasjon har vi for tidlig skriftspråkstimulering?

5 Utdypende lesning Hovedresonnementet som presenteres i denne forelesningen utdypes i: Skrivelyst og læring i børnehaven og Skrivelyst og læring i spæsialpæedagogisk perspektiv Red: S.Madsbjerg og Kirsten Friis Larsen, Dansk pædagogisk forlag, under trykking. Hagtvet, B.E. Sprogstimulering. Tale og skrift i førskolealderen. Kbh: Alinea forlag, 2004

6 Hva er skriftspråkstimulering? Stimulering av det språket i tale og skrift som er relevant for å bli god til å leseog skrive f.eks - språklig bevissthet - narrativt språk / «situasjonsuavhengig» språk - lesing (logolesing/høytlesing) og tekstskaping/ skriving - abstrakte begreper, akademiske begreper osv

7 Muntlig og skriftlig kommunikasjon Ulike kommunikasjonssystemer Basert på samme språksystem

8 Er barnehagen en naturlig arena for skriftspråkstimulering? Tradisjon for helhetlig stimulering av skriftspråkrelevante ferdigheter og kompetanse: Rim /regler/språklyder Begrepsstimulering Fortellende språk Høytlesing VIA lek, oppdagelser, dialoger I barnehagen har en tid til og kompetanse i å «følge» barnet.

9 Drivende faktorer i skriftspråklig utvikling i førskole Dialogisk høytlesing, kunnskap om verden, direkte erfaring med skriftspråket, kunnskap om ord (Whitehurst, mfl 1994) De voksnes vokabular i samtaler / høytlesing med barna Varierte ord, «vanskelige ord», abstrakte ord, akademiske ord, synonymer, metaforer) (Dickinson & Tabors, 2001) Intellektuelt utvidende samtaler ( extended discourse ) Tidligere/framtidig opplevelse, abstrakte tema (Snow & Beals, 2002) Sproglig opmærksomhet (Bradley & Bryant 1983, Lundberg, Frost & Petersen 1988; Elbro og Petersen 2004)

10 Hva med stimulering til lesing og skriving? I Norge utydelige forskrifter Sannsynligvis også utydelig i DK?

11 Norge: Rammeplanen for barnehagen av 2006 er både avgrensende og upresis La barn møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger og støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller å diktere tekst, (s. 35) Hva menes med «skriftlige symboler»? Hva med de barn som ikke viser initiativ? (Skal de ikke støttes når det gjelder å.)

12 Hvordan er dagens praksis? Rapporter fra praksis tyder på at barns møte med skriftspråket er tiltakende formell. Behov for mer forskning om praksis

13 Å lese - å avkode og forstå et språklig budskap, uttrykt ved et skriftsystem The simple view of reading (Hoover & Gough 1990) LESING = Avkoding X Forståelse

14 Å skrive er å innkode et budskap til meningsfull tekst via et skriftsystem (Hagtvet 2004) SKRIVING Innkoding FONOLOGISK KODE X Budskapsformidling MENING

15 God ordavkoding er basert på integrert kunnskap om ords fonologi, ortografi og mening. (Perfetti og Hart, 2001).

16 Den tidlige skrivingen «Pretend writing» > lekeskriving/liksomskriving «Invented writing» > oppdagende- / eksperimenterende skriving «Invented spelling» > oppdagende staving/ børnestaving En prosess der barnet eksperimenterer med å omsette setninger, ord og lyder til skrift

17 Universelle utviklingsmønstre? (Hagtvet 2002)

18

19 Oppdagende (eksperimenterende) skriving (Hagtvet 2002)

20 Oppdagende (eksperimenterende) skriving Fallskärm, hus, dödskallare (Sebastian, 5;4 år) (Hagtvet, 2002)

21 Skriving er en prosess Langsom gir tid til å tenke Artikulatorisk bevisstgjørende - man kan smake på fonemene Integrerende - man kobler lyd og bokstav, ordmening og setningsmening Ego-involverende Dvs helhetlig

22 Hvordan er praksis i skolen? (Klette, Aukrust, Hagtvet & Hertzberg 2003; Hagtvet mfl 2010) - Aktivitetsdrevet - Lite rettet mot læringsmål - Språkleker i 1. klasse (fonembevisstgjøring) x) - Formalistisk tilegnelse av bokstaver - Få læringsdialoger, lite refleksjon Enda mer typisk i barnehager? - x) Husk: Norsk 1. klasse = Da. barnehageklasse

23

24

25 Økt tendens til formell bokstavlæring i overgangen barnehage skole? Hvorfor? -Det som testes? -Usikkerhet om hvordan skriftspråkstimuleringen skal foregå? -Usikkerhet om arbeidsfordeling mellom dagtilbud, børnehageklasse og skole?

26 Omsetting fra forskning om elementer i tilegnelsen av lesing og skriving til praktisk pedagogikk Fordrer en «oversettelse» som omfatter kunnskap om -Læring og hvordan små barn lærer -Motivasjon hos små barn -Ulike sider ved barns utvikling -Milepælene i utvikling av lesing og skriving -Kunnskap om det enkelte barn som skal erobre skriftspråket Spontan, utforskende skriving stimulerer skriftspråket, styrker identitet og motiverer barn i bh, bhklasse og 1. klasse.

27 Funksjonell bokstavkunnskap og foundation level (Frost 2001) Funksjonell bokstavkunnskap: bokstaver som kan brukes til å lage ord Foundation level (Seymour, 1997) - etableringsperiode God tidlig leseutvikling fordrer: funksjonell bokstavkunnskap, høy fonembevissthet, kort etableringsperiode

28 Eks på funksjonell bokstavkunnskap Fallskärm, hus, dödskallare (Sebastian, 5;4 år) (Hagtvet, 2002)

29 RELEVANTE FORSKNINGSRESULTATER

30 Fonembevisstgjøring gir bedre resultat når den kobles til bokstav To sentrale og tidlige eksperimenter: Bradley og Bryant (1983) Hatcher, Hulme and Ellis (1994): The phonological Linkage hypothesis. Men: Det betyr ikke at eksperimentets treningsmetoder (ofte isolerte enheter) er mest optimal ved omsetting til praktisk pedagogikk i bh, bhkl og 1.kl.

31 Fonembevisstgjøring gir bedre resultat når den kobles til bokstav Ehri mfl (2001): Meta-analyse. 18 treningsstudier Stimulering av fonembevissthet som også inkluderte bokstaver > signifikant bedre effekt på staving og lesing enn fonembevisstgjøring alene (både typiske barn og risikobarn) Ehri: Koblingen til bokstav gir gevinst fordi det abstrakte fonemet festes i konkrete bokstavsymbol

32 Gir oppdagende skriving en god vei inn i lesingen? Hagtvet og Pálsdottir(1992): * 50 barn, fulgt longitudinelt (bhklasse 2. klasse) * Daglig oppdagende skriving med mediering i bhklasse Sentrale funn: 86% knekte den alfabetiske koden i løpet av førskoleåret (ikke alle leste). (20-30% knekte koden i referansegrupper) Alle lærte å lese og skrive i løpet av skolens første år (inkludert risikobarn) Ingen trengte senere spesialundervisning grunnet lesevansker

33 Gir oppdagende skriving en god vei inn i lesingen? forts Bidrar til fonembevissthet Bidrar til funksjonell bokstavkunnskap Er lekende og ofte selvinitiert/spontan Er aldersrelevant i bh, bhkl og 1. kl Harmonerer med bh s og bhklassens arbeidsform og tradisjon Er motiverende (Hagtvet, 1997; Hagtvet & Palsdottir 1992; Korsgård, 2011)

34 Oppdagende skriving - Initiativet i barnet > motivasjon - Tekstens innhold er meningsfullt > samordning av mening og lyd - Men: mindre kontroll hos lærer

35 Tidlig oppdagende skriving og senere lesing Oppdagende skriving predikerer tidlig leseferdigheter (McBride-Chang, 1998;Share & Levin, 2000) Leseopplæring i kindergarten ga større effekt når barna var gode til å skrive oppdagende (Richgels, 2000),

36 Oulette & Sénéchal (2008): stimulering til lesing via oppdagende skriving 134 barn i kindergarten, 4 ukers sesjon. Pretest, posttest, kontrollgruppedesign. Gr 1: oppdagende staving (N=23) Gr 2: fonologisk bevissthet (N=23) Gr 3: kontroll (N=23) Post-tester: -Evne til å lære å lese nye ord -Ordlesing

37 Oulette & Sénéchal (2008) forts 2 Resultater: Alle gruppene lærte bokstav-lyd-forbindelser. Gr 1: oppdagende staving (nr 1) Gr 2: fonologisk bevisstgjøring (nr 2) Gr 3: kontrollgruppe (nr 3) Behov for mer forskning!

38 Hvorfor fasiliterer oppdagende skriving leseutviklingen? - Barnet forstår lyd-bokstav korrespondansers funksjon på et metakognitivt nivå - Befordrer samordning av lyd, bokstav og ordmening (Oulette & Sénéchal 2008)

39 Skriving er balansert, helhetlig og gir differensieringsmuligheter (Hagtvet 2002)

40 Budskapsformidling via fantasiskriving og oppdagende skriving (Hagtvet 2002)