Sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter"

Transkript

1 Sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter En kvantitativ undersøkelse av sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter på 3. trinn Therese Espegard Masteroppgave i spesialpedagogikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for spesialpedagogikk UNIVERSITETET I OSLO Våren 2012

2 II

3 Leseferdigheter på 3. trinn. I hvilken grad kan sosioøkonomisk bakgrunn forklare variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn? Hvilke variabler kan forklare mest av variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn? III

4 Therese Espegard 2012 Sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter Therese Espegard Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV

5 Sammendrag Bakgrunn og formål: Leseferdigheter har de senere årene blitt viet mye oppmerksomhet. Noe av årsaken til dette er blant annet internasjonale studier av leseferdigheter, som PISA og PIRLS, hvor Norge skåret signifikant lavere enn OECD- gjennomsnittet (Myrberg & Rosén, 2008, Myrberg & Rosén, 2009). Flere studier viser til sammenheng mellom barnets sosioøkonomisk bakgrunn og skolefaglige prestasjoner. Denne sammenhengen er også påpekt i stortingsmelding 16 ( ), og det går frem av stortingsmeldingen at regjeringens mål er sosial utjevning i skolesystemet. Muligheten for å lykkes skal være like høy for alle, uansett sosioøkonomisk status og hjemmebakgrunn (Kunnskapsdepartementet, 2006). På bakgrunn av dette har denne undersøkelsen til hensikt å se på sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter hos norske barn på 3. klassetrinn, formulert i følgende to forskningsspørsmål: «I hvilken grad kan sosioøkonomisk status forklare variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn?» «Hvilke variabler kan forklare mest av variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn?» Metode og analyse: Det er valgt en kvantitativ metodisk tilnærming ut fra problemstilling og tilgjengelig data. Undersøkelsen er gjennomført med et ikke- eksperimentelt design. Utvalget bestod av en uselektert kohort på rundt 200 barn i en kommune på Østlandet. Kommunen er valgt på bakgrunn av at den er regnet for å være representativ for resten av populasjonen, med tanke på sosioøkonomisk status og variasjon. V

6 De innsamlede data ble bearbeidet ved hjelp av statistikk- programmet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences). Det ble først gjort deskriptive analyser av testene som er benyttet i undersøkelsen, for å beskrive utvalget, gjennom mean, standardavvik, skjevhet og kurtosis. Videre ble det foretatt en rekke simultan og multippel regresjonsanalyser, for å kunne se effekten flere uavhengige variabler har på en avhengig variabel. Hovedfunn: Hovedfunnene ved de korrelasjonsanalysene som er gjennomført, er at det er funnet lite eller ingen sammenheng mellom ordavkodingstesten Towre og de uavhengige variablene som er brukt som et mål på sosioøkonomisk status. Det ble derimot funnet korrelasjon mellom leseforståelse, målt med Nara, og de sosioøkonomiske variablene. På bakgrunn av dette ble de videre analyser kun gjort i forhold til Nara leseforståelse. Gjennom en rekke regresjonsanalyser ser vi at de sosioøkonomiske variablene forklarer 7,7 % av variasjonen i leseforståelse, etter at det er kontrollert for non- verbal intelligens, målt med Block Design. Av faktorene under sosioøkonomisk status er det kun «mors utdannelse» som viser seg å ha en unik forklaringsprosent på 2,4 %. Vi ser altså av de analyser som er gjort, at mors utdannelse i størst grad kan forklare variasjonen i leseforståelse i denne undersøkelsen. Disse funnene korrelerer med de funn som er gjort i blant annet PISA og PIRLS (Myrberg & Rosén, 2008). VI

7 Forord Jeg vil først og fremst takke mine veiledere Sol Lyster og Ellen Brinchmann for engasjert og god veiledning, oppmuntring og faglige innspill. En særlig takk går til Sol for å ha satt av mye tid og for å ha pushet meg nå de siste ukene, og med det bidratt til at jeg kunne levere til tiden. Takk også til forskergruppen Child, Language and Learning for muligheten til å delta i prosjektet. Det har vært en spennende, utviklende og lærerik prosess. Muligheten til å få tilgang til et så stort datamateriale, samt erfaringen med testsituasjonen og møtet med mange fantastiske barn har gjort prosessen ekstra spennende. Takk til min kjære familie og mine gode venner for god støtte dette halvåret. En særlig takk til min mor og far. Takk for at dere har backet meg opp, og gitt meg troen på at jeg kunne fullføre. Takk for at dere har lagt ting så til rette for meg, og støttet meg på så mange måter. Jeg hadde virkelig ikke klart det uten dere. Takk også til mine medstudenter for oppmuntringer, faglige diskusjoner og hyggelige stunder på Blindern, og takk for fem spennende og lærerike år. Juni 2012 Therese Espegard VII

8 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn og formål Problemstilling Oppgavens oppbygging Leseferdigheter Hva er lesing? The simple view of reading Ordavkoding Ordavkodig og fonologisk bevissthet Ordavkoding og morfologisk bevissthet Lytteforståelse Sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter Sosioøkonomisk status Sosial kapital Økonomisk kapital Kulturell kapital Sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter Et skriftspråkstimulerende hjemmemiljø Sammenhenger mellom sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter funnet i PISA og PIRLS Foreldrenes utdannelse som prediktor for leseferdigheter Antall bøker i hjemmet og frekvens av lesing som prediktor for leseferdigheter Oppsummering av teori Metode Design Utvalg Prosedyre Testmateriell Nara Leseforståelse Towre VIII

9 4.4.3 Spørreskjema Block Design, WPPSI III Analyse Reliabilitet Validitet Statistisk validitet Indre validitet Begrepsvaliditet Ytre validitet Etiske hensyn Resultater Deskriptiv analyse Nara Leseforståelse Towre Block Design Korrelasjonsanalyse Hierarkiske regresjonsanalyser Oppsummering av hovedfunn Drøfting av hovedfunn «I hvilken grad kan sosioøkonomisk status forklare variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn?» «Hvilke variabler kan forklare mest av variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3 trinn?» Mors utdannelses direkte og indirekte effekt på leseferdigheter Avsluttende kommentarer Veien videre Litteraturliste IX

10 Oversikt over tabeller Tabell 1: Deskriptive analyser av testmaterialet 33 Tabell 2: Korrelasjonsanalyse 36 Tabell 3: Simultan regresjonsanalyse for leseforståelse (Nara) Tabell 4: Multippel regresjonsanalyse, Nara Leseforståelse X

11 1 Innledning «Samme sommer begynte moren å lære ham å lese. Bøkene hadde han eid lenge og tenkt meget på hvorledes det skulle gå til når også de begynte å tale». {Bjørnstjerne Bjørnson} 1.1 Bakgrunn og formål Leseferdigheter har de senere årene blitt viet mye oppmerksomhet. Noe av årsaken til dette er blant annet internasjonale studier av leseferdigheter, som PISA (Programme for International Student Assessment) og PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study). Av PIRLS 2006 kom det frem at Norge ligger på en 35. plass av 45 land når det gjelder leseferdigheter på fjerde trinn. Av de 30 OECD- landene ligger Norge på en siste plass. Til sammenligning ligger Sverige og Danmark på 10. og 15. plass (Daal, Solheim, Gabrielsen & Begnum, 2007). De samme tendenser ser vi i den internasjonale undersøkelsen PISA, hvor leseferdigheter, matematikkferdigheter og naturfagferdigheter hos 15 åringer kartlegges. Resultatene fra PISA 2006 viser at Norge skårer signifikant lavere enn OECD- gjennomsnittet når det gjelder leseferdigheter, samt at det er en betydelig større spredning blant de norske elevene enn i mange andre land. I PISA 2006 fremstod Norge som svakest av de nordiske landene, selv om forskjellene mellom Norge, Sverige, Danmark og Island var små. Til sammenligning skåret Finland langt over OECD- gjennomsnittet (Roe & Vagle, 2010). Både PISA 2000 og PISA 2009 hadde leseferdigheter som fokusområde, og det er skjedd visse endringer i resultatene på lesetestene fra 2000 til 2009, selv om gjennomsnittsresultatene er forholdsvis like. Endringen ligger i at det er funnet en mindre spredning i leseferdigheter i Norge i 2009, enn det var i Norge hadde i 2000 det største standardavviket under lesing, mens i 2009 ser vi at både Sverige og Island har større spredning. Det at det er en reduksjon i standardavviket forteller at det i denne undersøkelsen er en mindre andel elver både på de 1

12 laveste og høyeste nivåene, og at en større andel av elevene presterer middels. At andelen elever på de laveste nivåene er redusert er godt nytt, men samtidig har andelen elever på de høyeste nivåene aldri vært mindre. Det kommer også frem av PISA- undersøkelsen at de nordiske landene har en mindre andel elever på de laveste nivåene enn OCEDgjennomsnittet. Dette kan fortelle oss noe om det nordiske skolesystemet, som har som mål å ivareta alle elever, samt å gi et likeverdig opplæringstilbud uavhengig av bakgrunn og sosioøkonomisk status. Den norske skole ser altså ut til å ha tatt et godt grep om opplæringen av de svakeste leserne i perioden mellom 2000 og 2009 (Roe & Vagle, 2010). Gjennom elevspørreskjema i PISA- undersøkelsen er det hentet inn informasjon om elevens sosioøkonomiske status. Informasjonen fra spørreundersøkelsen gjør det mulig å se om utdanningssystemet fungerer likeverdig når det gjelder læringsutbytte. Ikke overaskende viser PISA undersøkelsen at hjemmebakgrunn har varierende påvirkning i de forskjellige utdanningssystemene. I tillegg er det store variasjoner med hensyn til i hvilken grad resultatene varierer mellom skoler i de forskjellige landene som deltar i PISA undersøkelsen. Dette kan være en indikator på hvorvidt det norske utdanningssystemet fungerer likeverdig når det gjelder sosioøkonomisk status og hjemmebakgrunn, og skolebakgrunn. Å fjerne effekten helt av sosioøkonomisk status og hjemmebakgrunn kan være vanskelig, men skolesystemet og skolestrukturen kan være med på å bidra til at effekten dempes og ulikhetene blir mindre (Olsen & Turmo, 2010). Sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og utbytte av undervisningstilbudet påpekes også i Stortingsmelding 16. ( ). Her vises det til at det er store sosiale forskjeller i deltakelse og læringsutbytte i det norske utdanningssystemet, og at en rekke land har lykkes bedre enn Norge i å skape en sosial utjevning i utdanningssystemet. De store forskjellene i den kompetansen elevene tilegner seg i utdanningssystemet, antas å henge sammen med blant annet hjemmebakgrunn og sosioøkonomisk status, og de grunnleggende ferdighetene elevene har tilegnet seg i førskolealder. Det går frem av stortingsmeldingen at regjeringens mål er sosial utjevning i skolesystemet. Det innebærer at sannsynligheten for å lykkes i utdanningssystemet skal være like høy for alle, uansett sosioøkonomisk status og hjemmebakgrunn. Skolen skal altså jobbe for ikke å videreføre eller forsterke sosiale forskjeller (Kunnskapsdepartementet, 2006). Flere anerkjente internasjonale studier viser til sosioøkonomisk bakgrunn som en prediktor for leseferdigheter (Myrberg & Rosén, 2008, Myrberg & Rosén, 2009, Davis- Kean, 2005). Hensikten med denne oppgaven er å se på i hvilken grad denne sammenhengen også finnes i 2

13 en norsk kontekst, utover den sammenhengen som er påpekt i PISA og PIRLS, og hvilke faktorer som i størst grad viser seg å predikere leseferdigheter. Med utgangspunkt i dette vil jeg i denne undersøkelsen forsøke å se på i hvilken grad sosioøkonomisk status kan forklare variasjonen i leseferdigheter, samt hvilke variabler som i størst grad viser seg å forklare denne variasjonen. 1.2 Problemstilling På bakgrunn av dette er følgende to forskningsspørsmål valgt for denne studien: «I hvilken grad kan sosioøkonomisk status forklare variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn?». «Hvilke variabler kan forklare mest av variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn?» Forskningsspørsmålene vil belyses ved hjelp av innsamlede data fra kohorten i en longitudinell studie gjennomført av forskningsgruppen Child, Language and Learning, ved Institutt for Spesialpedagogikk. 1.3 Oppgavens oppbygging I det innledende kapitlet er det gjort rede for valg av undersøkelsens tema, samt undersøkelsens forskningsspørsmål. I kapittel to og tre vil det bli redegjort for teori og empiri som ligger til grunn for undersøkelsen. Det vil i dette kapitlet redegjøres for leseferdigheter, da hovedsakelig leseforståelse, med utgangspunkt i «The simple view of reading», en formel hvor lesing defineres som et produkt av ordavkoding og lytteforståelse (Gough & Tunmer, 1986). Videre vil det redegjøres for underliggende faktorer som ligger til grunn for en god leseutvikling, før det i kapittel tre ses på sammenhengen mellom leseferdigheter og sosioøkonomisk status, belyst av relevante norske og internasjonale studier. 3

14 I kapittel fire vil design og metode for undersøkelsen presenteres, samt at det vil redegjøres for det testmaterialet som er benyttet i dette studiet. Det vil også bli redegjort for undersøkelsens validitet, reliabilitet, samt for de analyser som er benyttet. I kapittel fem presenteres undersøkelsens resultater gjennom de analyser som er gjort. Det vil redegjøres for resultatene fra de deskriptive analyser av testene, samt resultatene fra korrelasjons- og regresjonsanalyser som er benyttet for å avklare sammenhengen mellom leseferdigheter og sosioøkonomisk bakgrunn, slik denne studien har mulighet for å gjøre det. I kapittel seks vil resultatene drøftes i lys av den teori og empiri som er belyst i oppgaven. 4

15 2 Leseferdigheter Det vil i dette kapitlet redegjøres for begrepet «leseferdigheter», da det er undersøkelsens avhengige variabel. Leseferdigheter vil hovedsakelig ses i lys av modellen «The simple view of reading», som definerer lesing som et produkt av ordavkoding og lytteforståelse (Gough & Tunmer, 1986). 2.1 Hva er lesing? Lesing defineres av Snow og Sweet (2002) som «a process of simultaneously extracting and constructing meaning through interaction and involvement with written language (s.1). Som vi ser av definisjonen handler lesing både om å hente ut og konstruere mening av en tekst. Det kan altså betegnes som en aktiv meningsskapende prosess. Leseforståelse regnes gjerne som selve målet for lesing, og har i følge Keenan et al. (2008) blitt viet mer oppmerksomhet det siste tiåret. Leseforståelse rommer to aspekter: Både det å lete frem og hente ut den mening forfatteren har tillagt teksten, samt selv å konstruere mening og trekke slutninger med utgangspunkt i teksten (Bråten, 2007, Snow & Sweet, 2002). Disse prosessene krever oppmerksomhet og kognitive ressurser, og når selve ordavkodingen er blitt automatisert frigjøres kognitive ressurser som gjør at leseren blant annet kan nyttiggjøre seg av sine erfaringer og forkunnskaper som kan bidra til økt forståelse (Snowling & Hulme, 2005, Snow et al., 1998). En rask og automatisert ordavkoding kan dermed ses som en forutsetning for en god leseforståelse. En vanlig forståelse av leseforståelse er å se det som resultat av ordavkoding og lytteforståelse, som beskrevet i modellen «The simple view of reading» (Harlaar et al., 2010) The simple view of reading «The simple view of reading» er en enkel og mye anvendt modell for lesing, lansert av Gough og Tunmer (1986), hvor leseforståelse defineres som et produkt av ordavkoding og lytteforståelse. 5

16 Modellen er formulert ved hjelp av formelen: Leseforståelse = Ordavkoding x Lytteforståelse (Harlaar et al., 2010). Ordavkodingen regnes gjerne som den tekniske delen av leseprosessen, mens lytteforståelsen representerer lesingens språklige faktor. Det te blir imidlertid et noe forenklet syn, da ordavkodingsferdigheten også synes å være språkavhengig. Ordavkodingen ser ut til å være sterkt relatert til bearbeidingen av språkets fonologiske elementer, og vi kan derfor spørre oss om ordavkoding og lytteforståelse kan ses på som to separate prosesser (Lyster, 2002). Som vi ser av «the simple view of reading» sin definisjon av lesing, kreves det at både ordavkoding og lytteforståelse er tilstede for at vi skal kunne lese. «The simple view of reading» vektlegger ordavkoding og lytteforståelse i like stor grad, og mener at lesing ikke kan reduseres til kun ordavkoding. Både ordavkoding og lytteforståelse er dermed begge nødvendig for å kunne lese, og de ville begge være utilstrekkelig om de stod alene (Hoover & Gough, 1990, Gough & Tunmer, 1986). Det har imidlertid blitt rettet kritikk mot modellen, da formelen i flere studier langt fra forklarer all variansen i leseforståelse (Georgiou, Das & Hayward, 2008). Modellen er også blitt kritisert for ikke å ta hensyn til andre faktorer, som for eksempel motivasjon. Nettopp motivasjon viser seg å være en faktor som kan forklare noe av variasjonen vi ser i leseferdigheter (Pressley, 2006). Også i PISA- undersøkelsen fremheves motivasjon som en viktig faktor for lesing, og motivasjon for lesing og tid brukt på å lese ser ut til å være viktige skiller mellom såkalte svake og sterke lesere (Aukrust, 2005). Til tross for kritikken er det valgt å ta utgangspunkt i «the simple view of reading» som en ramme i denne undersøkelsen, da de to faktorene ordavkoding og lytteforståelse tross alt er de mest sentrale komponentene i leseforståelse Ordavkoding Leseforståelsen synes å være avhengig av at ordavkodingen er blitt automatisert, og at ordene kan identifiseres raskt og uten anstrengelse (Catts & Kamhi, 2005). Med ordavkoding menes det å kunne identifisere de enkelte symbolene (bokstavene eller bokstavgruppene), kode dem om til de lydene de representerer og så trekke lyder og bokstaver sammen til ord (Lyster, 6

17 2004). Når ordavkodingen er automatisert kan all oppmerksomhet rettes mot tekstens innhold, og leseren kan frigi seg fra tekstens enkeltelementer til tekstens budskap. Ved at avkodingen er automatisert frigis altså prosesseringsressurser til å fokusere på forståelse (Catts & Kamhi, 2005). Mange av de som strever med å lese har vansker med nettopp det å automatisere ordavkodingen, og å kunne avkode raskt og uten anstrengelse (Aukrust, 2005). Den raske ordavkodingen og indentifiseringen av ord synes i hovedsak å utvikle seg gjennom å stadig eksponeres for de samme ordene, såkalt repetert lesing. Det er da ikke nødvendigvis det å stadig introduseres for nye tekster og ord som støtter denne automatiseringen av ordavkodingen. En gjentatt eksponering av de samme ordene ser i større grad ut til å bidra til en god leseflyt og til raskt å identifisere den ortografiske strukturen som representerer ordet (Lyster, 2004). Leseren kan nå sitt leksikon på to måter; ved å ta i bruk en indirekte eller en direkte veis strategi. Ved en indirekte avkoding omkodes det skrevne ordet fonologisk før det kan kobles til leserens språklige langtidsminne og det ord leseren har lagret i sitt leksikon. Den direkte måten å nå sitt leksikon på, er ved hjelp av den ortografiske avkodingen. Denne strategien er den mest avanserte formen for avkoding, og bygger på kunnskap barnet har lagret i sitt leksikon om ordets struktur og oppbygging. Den fonologiske avkodingen, hvor en koder bokstav for bokstav, er imidlertid kun nødvendig på begynnerleser- stadiet. En mer erfaren leser vil kunne kode om større enheter og bruke mer avanserte strategier i avkodingsprosessen. Den første fonologiske omkodingen regnes imidlertid som viktig for å kunne bygge opp bilder av ordenes ortografiske struktur. En god leser vil kunne identifisere ordenes bokstavstruktur, eller såkalte ortografiske bilder, uten å måtte omkode ordenes fonologiske detaljer (Lyster, 2002, Ehri, 1992). Prosessen som fører barna mot mestring av det alfabetiske og det ortografiske prinsippet ser ut til å støttes av barns språklige bevissthet. Med språklig, eller metaspråklig bevissthet vises det til evnen til å reflektere over språkets form, samt å være i stand til å skifte fokus fra språkets innhold til språkets struktur (Hagtvet, 2004, Lyster, 2002). Språklig bevissthetstrening og bevisstgjøring av de små elementene i språket, som stavelser og språklyder ser da ut til å være viktig i den tidlige lesetilegnelsen og den språklige bevissthetsfaktoren har vist seg å predikere leseferdigheter i flere studier (Bradley & Bryant, 1985). Siden språklig bevissthet, da i særlig grad fonologisk bevissthet, ser ut til å støtte 7

18 barnet i prosessen mot mestring av det alfabetiske og etter hvert det ortografiske prinsippet, vil det kort redegjøres for fonologisk og morfologisk bevissthet i forhold til ordavkoding Ordavkodig og fonologisk bevissthet Whitehurst og Lonigan (1998) beskriver fonologisk bevissthet eller fonologisk sensitivitet som:..a child s ability to identify words that rhyme, blend spoken syllables and phonemes together to form a new word, delete syllables or phonemes from spoken words to form a new word, or to count the number of phonemes in a spoken word (s. 15). Som vi ser av sitatet over kan fonologisk bevissthet, eller sensitivitet for ordenes fonologiske struktur, gjenkjennes ved at barnet kan identifisere ord som rimer, samt å forme nye ord ved å fjerne, blande eller endre stavelser og fonemer (Whitehurst & Lonigan, 1998). Fonologisk bevissthet viser seg å være en sterk prediktor for senere leseferdigheter, og barn som ved skolestart er lite fonologisk bevisste kan oppleve å få vansker i lese- og skrivetilegnelsen. Fonologisk bevissthetstrening kan altså sies å være av stor betydning, og kan være med på å bedre ordavkodingen (Snowling, 2000). Fonologisk bevissthet synes å være av ekstra stor betydning for hva vi kan kalle selve «kodeknekkingen» i leseutviklingen. Med «kodeknekkingen» refereres det til det å mestre det alfabetiske prinsippet, og få kunnskap om hvordan ordets lydstruktur kan kodes om til bokstaver og bokstavstrukturer som representerer det talte ordet. Ved det kan barnet lese ord de aldri har sett før. Den fonologiske bevisstheten vil altså spille en særlig stor rolle i selve «kodeknekkingen» i leseutviklingen, men i den videre lese- og skriveutviklingen vil den morfologiske kunnskapen og morfologisk bevissthet spille en sentral rolle (Lyster, 2002) Ordavkoding og morfologisk bevissthet Morfologi handler om ordstruktur, og bevisstheten om at ord består av mindre deler som har uttrykk og betydning. Morfemene er språkets minste meningsbærende enhet, og morfologisk bevissthet kan beskrives som det å være seg bevisst hvordan ord kan bøyes og lages (Lyster, 2004). 8

19 I de senere årene er det blitt rettet en større oppmerksomhet mot morfologisk bevissthet og morfemkunnskapens betydning for den tidlige lese- og staveutviklingen. Flere studier har vist en klar sammenheng mellom den morfologiske bevisstheten og en god leseutvikling. Den morfologiske bevisstheten kan bidra til å støtte utviklingen av en ortografisk strategi, og dermed gi en høyere lesehastighet. De grunnleggende kunnskaper om de prinsippene som styrer skriftspråket kan da være med på å fremme en automatisert ordavkoding og staving, og kan ved det gi mulighet for lesing og skriving der forståelse og formidling kan stå i sentrum (Lyster, 2004). Elbro og Arnbak (1996) gjennomførte en treningsstudie der flere dyslektikere ble fulgt over en periode på 3-4 måneder, og hvor de i denne perioden arbeidet med ulike morfologiske elementer. Resultatene viste til langt bedre staveresultater etter treningsperioden for elevene i en eksperimentgruppe enn for elevene i en kontrollgruppe. Men den samme effekten ble ikke funnet i forhold til leseferdigheter. Imidlertid viste det seg at elevene i eksperimentgruppen i større grad enn kontrollgruppen benyttet meningsfokusert strategi ved lesing av tekst etter treningsperioden. Det vil ut i fra denne og andre studier gi grunn til å tro at det kan være hensiktsmessig å øke den morfologiske bevisstheten. Ikke minst med hensyn til dyslektikere vil dette være av betydning, da det ser ut til at ved å bedre elevenes morfologiske bevissthet og kompetanse kan bidra til en viss grad å kompensere for fonologiske vansker. Resultatene kan tyde på at morfologisk bevissthet bør ilegges en større betydning i undervisningen allerede fra et tidlig tidspunkt av. I tillegg vil morfologisk kompetanse også kunne spille en stor rolle for vokabularutviklingen, og dermed for leseforståelsesutviklingen. Det å identifisere enkeltordene i ord som for eksempel «pensko» og «joggesko», og vite at siste del av et sammensatt ord bærer hovedmeningen, men første del justerer hovedmeningen, kan være til hjelp i både avkodingen og forståelsen av sammensatte ord. Og når ordidentifiseringen går raskt og ordbetydningen er oppfattet, har leseren et godt utgangspunkt for å forstå teksten som skal leses (Elbro & Arnbak, 1996) Lytteforståelse Lytteforståelse er den «språktunge» faktoren i lesing, og blir også omtalt som lingvistisk forståelse eller språkforståelse (Hoover & Gough, 1990, Harlaar et al., 2010 ). Lytteforståelse 9

20 er en komplisert ferdighet som beskrives som evnen til å forstå det muntlige språk. Gough og Tunmer (1986) beskriver begrepet lytteforståelse slik: «..by comprehension we mean, not reading comprehension, but rather linguistic comprehension, that is, the process by which, given lexical information, sentences and discourses are interpreted» (s.7). Som vi ser av sitatet handler lytteforståelse hovedsakelig om hvordan leksikalske enheter som ord eller setninger og muntlig tale forstås og tolkes. Lytteforståelse handler altså først og fremst om å hente ut informasjon fra den muntlige språklige aktiviteten som foregår (Gough & Tunmer, 1986). I denne prosessen vil barnets vokabular være av betydning (Biemiller, 2003). Vokabular kan defineres som en mental representasjon av ord som er lagret i langtidsminnet, og det inneholder informasjon både om ordenes fonologiske form og en representasjon av ordenes betydning, altså den semantiske representasjonen (Bishop, 1997). Vokabularets betydning for lesing har blitt dokumentert i en rekke studier, og det viser seg at vokabular hovedsakelig har en innvirkning på leseforståelsen (Biemiller, 2003). Dette er ikke overraskende funn, da det er naturlig å anta at de barna som kjenner mange ord lettere vil forstå tekstene som inneholder nettopp mange ord som gir mye informasjon (Aukrust, 2005). Det er da grunn til å tro at jo større barnets vokabular er, jo lettere er det for barnet å få tak i en teksts innhold (Lyster, 2004). Vi kan altså si at vokabular er viktig for leseforståelsen. Men vi kan også anta at leseforståelse kan bidra til å øke vokabularet, da barn ved å lese med forståelse vil møte nye ord og videreutvikle sitt vokabular (Aukrust, 2005, Biemiller, 2003). Det viser seg at sammenhengen mellom vokabular og leseforståelse bare blir tydeligere i løpet av skoleårene. Biemiller (2003) ser denne økende sammenhengen som et resultat av at de tekstene som leses på høyere skoletrinn krever mer av barnets vokabular. Det er først når barnet leser tekster som involverer et vokabular på deres aldersnivå, noe som ofte skjer rundt fjerde klassetrinn, at barnets tidlige vokabular viser seg som en signifikant prediktor for leseforståelse (Biemiller, 2003). Sammenhengen som er funnet mellom vokabular og leseforståelse kan også ses på som en mulig indikator på den generelle læringsstøtten barnet har fått i sitt oppvekstmiljø. Det kan altså være en mulig forklaring på disse sammenhengene, - at de oppvekstmiljøer som stimulerer barnets vokabular også i stor grad vil støtte andre utviklingsoppgaver. Det ser ut til at barn som får utviklingsstøtte og tilstrekkelig med 10

21 stimulering til å utvikle sitt talespråk, enten i hjem eller barnehage, kommer inn i et læringsforløp som understøtter læring senere i livet (Aukrust, 2005). 11

22 3 Sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter Det er nå gjort rede for begrepet leseferdigheter, språklige faktorer som ligger til en grunn for en god leseutvikling, samt ulike teorier og syn på leseutviklingen. Det vil i dette kapitlet redegjøres for sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og leseferdigheter, belyst av relevant teori og empiri. Innledningsvis vil det gjøres rede for begrepet sosioøkonomisk status og hvordan begrepet operasjonaliseres i denne undersøkelsen. 3.1 Sosioøkonomisk status I PISA undersøkelsen operasjonaliseres begrepet sosioøkonomisk status ved hjelp av tre underkategorier: Kulturell kapital, Sosial kapital og Økonomisk kapital. Disse tre begrepene kan til sammen sies å konstituere en definisjon på sosioøkonomisk status, og inkluderer de stadig mer komplekse mål for hjemmebakgrunn (Olsen & Turmo, 2010) Sosial kapital Sosial kapital refererer gjerne til ressurser knyttet til det sosiale nettverk og sosiale bånd man kan dra nytte av i forskjellige sammenhenger, som for eksempel i skolesystemet. Det viser altså i denne sammenheng hovedsakelig til de bånd som eksisterer mellom foreldre og skole/lærere, samt bånd til andre foreldre. Hypotesen knyttet til sosial kapital er at elevene gjerne gjør det bedre på skolen når de har et tettere nettverk rundt seg (Olsen & Turmo, 2010) Økonomisk kapital Økonomisk kapital viser gjerne til finansielle ressurser. En vanlig forståelse av sammenhengen mellom økonomisk kapital og skoleferdigheter ligger i at utdanning er kostbart, og at foreldre med en sterk økonomisk kapital i større grad er i stand til å dekke slike kostnader. Det er imidlertid lite som tyder på at denne sammenhengen er særlig stor i Norge 12

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Minoritetsspråklige barns leseforståelse

Minoritetsspråklige barns leseforståelse Minoritetsspråklige barns leseforståelse Vibeke Grøver Aukrust Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Foredrag Odense 19.01.09 Oversikt over foredraget Begrepene minoritetsspråklig og majoritetsspråklig,

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 Fagansvarlig: Marit S. Samuelstuen EMNEOPPGAVE (teller 40% av sluttkarakter): Ca 6-8 sider (I tillegg kommer praksisrapport som et "vedlegg" på slutten

Detaljer

Skriftspråkstimulering i dagtilbudet? Bente E. Hagtvet

Skriftspråkstimulering i dagtilbudet? Bente E. Hagtvet Skriftspråkstimulering i dagtilbudet? Bente E. Hagtvet Syddansk Universitets Børnesprogskonference, Sammenhængen mellem tidlig sprogtilegnelse og senere læseog skrivefærdigheder, 18. januar, 2010, Syddansk

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Begynneropplæring i lesing i norske skoler. - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen

Begynneropplæring i lesing i norske skoler. - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen Begynneropplæring i lesing i norske skoler - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen The greatest thing in the world Is the alphabet, as all wisdom is contained therein, except

Detaljer

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens

Detaljer

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor

Detaljer

PISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater

PISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater PISA og PIRLS Om norske elevers leseresultater av Astrid Roe, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo og Ragnar Gees Solheim, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Programme

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

HVORDAN LESER MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I NORGE

HVORDAN LESER MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I NORGE HVORDAN LESER MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I NORGE Dette er en kortversjon av studie til Åse Kari H. Wagner fra nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Hun har tatt utgangspunkt i 10 åringers

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Lese- og skriveutvikling

Lese- og skriveutvikling Egil Gabrielsen Marit Petersen Oftedal Anne Elisabeth Dahle Astrid Skaathun Nina Nøttaasen Gabrielsen Lese- og skriveutvikling Fokus på grunnleggende ferdigheter Innhold Oppbygningen av boka...13 1 Den

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen

Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen Jeg vil også lese og skrive Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen To spørsmål Kan barn og unge med utviklingshemming nyttiggjøre seg PC med talestøtte i lesing og skriving?

Detaljer

Tidlig identifisering - er det nok?

Tidlig identifisering - er det nok? Tidlig identifisering - er det nok? Læreres erfaringer knyttet til å få identifisert elever som kan være i faresonen for å utvikle lesevansker Masteroppgave i utdanningsvitenskap - Spesialpedagogikk Vårsemesteret

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

FAGSKÅRE. 10.1 Økonomisk, kulturell og sosial kapital

FAGSKÅRE. 10.1 Økonomisk, kulturell og sosial kapital 10 HJEMMEBAKGRUNN OG FAGSKÅRE Dette kapitlet tar for seg sammenhengen mellom elevenes hjemmebakgrunn og deres faglige prestasjoner i matematikk og naturfag. Vi stiller også spørsmålet: Har betydningen

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Det er språket som bestemmer!

Det er språket som bestemmer! Louise 3jar (red.) tr> Det er språket som bestemmer! Læring og språkutvikling i grunnskolen 3oka er oversatt av Hilde Strømsnes Q FAGBOKFORLAGET Landslaget for Norskundervisning (LNU) INNHOLD Presentasjon

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009 Elever på nett Digital lesing i PISA 2009 PISAs prøve i digital lesing Tilleggsprøve i 2009, gjennomført i 16 OECD-land (og 3 partnerland) Norden: Norge, Danmark, Island og Sverige Egen prøve som avholdes

Detaljer

Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker

Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker Universitetet i Tromsø Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker - En effektstudie Arnt Jakobsen Masteroppgave i spesialpedagogikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Kan du lese for meg?

Kan du lese for meg? Kan du lese for meg? En studie av elevers leserelaterte ferdigheter ved skolestart sett i sammenheng med lesemiljø i hjemmet. Lesestund av Brith Helland Hagen, gjengitt med tillatelse fra kunstner Vibeke

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

PREDIKSJON AV TIDLIGE LESE- OG STAVEFERDIGHETER

PREDIKSJON AV TIDLIGE LESE- OG STAVEFERDIGHETER PREDIKSJON AV TIDLIGE LESE- OG STAVEFERDIGHETER En kvantitativ studie av hvordan skriftspråkstimulerende faktorer i hjemmemiljøet og barnets språklige ferdigheter ved 5-års alder, predikerer barnets lese-

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

med lesing. Det syntes derfor interessant å se hvilke resultater metoden kunne gi som tiltak i alminnelige skoleklasser.

med lesing. Det syntes derfor interessant å se hvilke resultater metoden kunne gi som tiltak i alminnelige skoleklasser. Denne artikkelen bygger på forfatternes masteroppgave i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, våren 2005. Tema for forskningsoppgaven var repetert lesing og formålet med prosjektet var å måle effekt

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Revidertseptember2015 MULIG

Revidertseptember2015 MULIG FAGAVDELING SKOLE FELLESSYSTEM FOR KARTLEGGING Revidertseptember2015 BEST MULIG -SAMMEN Innholdsfortegnelse FAGAVDELING SKOLE - ASKØY KOMMUNE september 2015... 3 Endringer i ny revidering... 3 Gruppen

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse Kom i gang med Relemo www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Viktig informasjon... 4 2. Oppstart av Relemo... 4 2.1 Valg av test...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

Forord. Lese Lære Lykkes. Det er forskjell på å lære å lese og å lese for å lære

Forord. Lese Lære Lykkes. Det er forskjell på å lære å lese og å lese for å lære Forord Lese Lære Lykkes tre ord som er nøye knyttet sammen, og som i vårt kunnskapsbaserte samfunn ikke kan bytte plass uten at den underliggende hypotesen blir meningsløs. Målet med opplæringen er at

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

leseforståelse og PIRLS 2006.

leseforståelse og PIRLS 2006. 4. klasse elevers holdninger og selvoppfatning i lesing - en kvantitativ oppgave med fokus på leseforståelse og PIRLS 2006. Kathrine Aas Ingebretsen Masteroppgave i Spesialpedagogikk Institutt for allmennlærerutdanning

Detaljer

VISUELL PROSESSERING

VISUELL PROSESSERING VISUELL PROSESSERING HVA MÅLER DE VISUELLE DELTESTENE I LOGOS? En dansk spesialpedagog sa for en tid tilbake at «Logos er blitt SÅ mye bedre de siste årene!!!». Vår medarbeider i Danmark stusset først

Detaljer

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Forord. SINTEF har stått for analysen av testresultatene, og Halvdan Haugsbakken har vært kvalitetssikrer på arbeidet. En takk til ham for det.

Forord. SINTEF har stått for analysen av testresultatene, og Halvdan Haugsbakken har vært kvalitetssikrer på arbeidet. En takk til ham for det. 2 Forord SINTEF har på oppdrag for Per Johan Rauø programvareutvikling deltatt på testingen av og leseforståelse hos tre grupper lesere som har deltatt i utprøvingen av treningsprogrammet Pageturner. Testingen

Detaljer

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK De magiske ordene Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK Hvorfor Språklek? Tidlig innsats Språklek som forebygging Mor- barn-undersøkelsen 2012 Språk er inngangen til å

Detaljer

Leseopplæring på 1. trinn

Leseopplæring på 1. trinn Ane Wictorsen Snarud Leseopplæring på 1. trinn - En kvalitativ intervjustudie Masteroppgave i pedagogikk Studieretning spesialpedagogikk Våren 2014 Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Grunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane:

Grunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane: Grunnleggjande leseopplæring Bratteberg skule 4.mars 2009 Lesing Gjennom eit menneskeauge får ordet liv, det kan røre, opprøre og skape om. Det kan stige opp av papiret som lyn og eksplosjonar, som svarte

Detaljer

Hva gjør skolen i møte med svake lesere?

Hva gjør skolen i møte med svake lesere? Hva gjør skolen i møte med svake lesere? Egil Gabrielsen og Kjersti Lundetræ Innledning Norge er blant de få landene som har deltatt i samtlige internasjonale undersøkelser som i løpet av de siste 15 årene

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Å (be)gripe begreper. - et FoU prosjekt i 2.studieår. Skriving i lærerutdanninga Trondheim, 9-10-mai 2011

Å (be)gripe begreper. - et FoU prosjekt i 2.studieår. Skriving i lærerutdanninga Trondheim, 9-10-mai 2011 Å (be)gripe begreper - et FoU prosjekt i 2.studieår Skriving i lærerutdanninga Trondheim, 9-10-mai 2011 Mål for prosjektet Kortsiktig: Å kunne si noe om elevers faglige ståsted innenfor fagområdene lesing,

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Lesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012. www.lesesenteret.no 1

Lesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012. www.lesesenteret.no 1 Om gutter og lesing Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Hva vet vi? Kjønnsforskjellen i jentenes favør øker. Leseengasjement var den enkeltfaktoren som forklarte mest variasjon

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole 1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

INDIVIDUELT LESETRENINGSTILTAK. En effektstudie. Berit Småbakk

INDIVIDUELT LESETRENINGSTILTAK. En effektstudie. Berit Småbakk INDIVIDUELT LESETRENINGSTILTAK En effektstudie Berit Småbakk PED-3901 Masteroppgave i spesialpedagogikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Våren 2009 Sammendrag I dagens samfunn

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger 8.10.2009 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet:... 3 1.1 Meldt behov fra lærerne:...

Detaljer

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Tidlig leseutvikling og leseveiledning Jørgen Frost To kasus fra en vanlig klasse Atle Bjarke Bjarke Atle Jørgen Frost Viktige spørsmål Er læreren

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016-2019)

Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016-2019) Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (20162019) HVORFOR TRENGER VI EN NASJONAL STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING? Gode språklige ferdigheter er avgjørende for barns lek og

Detaljer

Elevers resonneringer og refleksjoner i arbeidet med oppgaver fra nasjonale prøver 2014 en høyttenkningsstudie

Elevers resonneringer og refleksjoner i arbeidet med oppgaver fra nasjonale prøver 2014 en høyttenkningsstudie Elevers resonneringer og refleksjoner i arbeidet med oppgaver fra nasjonale prøver 2014 en høyttenkningsstudie Elisabeth Sandset Masteroppgave i nordiskdidaktikk Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen. 1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere

Detaljer