Sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter

Transkript

1 Sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter En kvantitativ undersøkelse av sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter på 3. trinn Therese Espegard Masteroppgave i spesialpedagogikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for spesialpedagogikk UNIVERSITETET I OSLO Våren 2012

2 II

3 Leseferdigheter på 3. trinn. I hvilken grad kan sosioøkonomisk bakgrunn forklare variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn? Hvilke variabler kan forklare mest av variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn? III

4 Therese Espegard 2012 Sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter Therese Espegard Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV

5 Sammendrag Bakgrunn og formål: Leseferdigheter har de senere årene blitt viet mye oppmerksomhet. Noe av årsaken til dette er blant annet internasjonale studier av leseferdigheter, som PISA og PIRLS, hvor Norge skåret signifikant lavere enn OECD- gjennomsnittet (Myrberg & Rosén, 2008, Myrberg & Rosén, 2009). Flere studier viser til sammenheng mellom barnets sosioøkonomisk bakgrunn og skolefaglige prestasjoner. Denne sammenhengen er også påpekt i stortingsmelding 16 ( ), og det går frem av stortingsmeldingen at regjeringens mål er sosial utjevning i skolesystemet. Muligheten for å lykkes skal være like høy for alle, uansett sosioøkonomisk status og hjemmebakgrunn (Kunnskapsdepartementet, 2006). På bakgrunn av dette har denne undersøkelsen til hensikt å se på sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter hos norske barn på 3. klassetrinn, formulert i følgende to forskningsspørsmål: «I hvilken grad kan sosioøkonomisk status forklare variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn?» «Hvilke variabler kan forklare mest av variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn?» Metode og analyse: Det er valgt en kvantitativ metodisk tilnærming ut fra problemstilling og tilgjengelig data. Undersøkelsen er gjennomført med et ikke- eksperimentelt design. Utvalget bestod av en uselektert kohort på rundt 200 barn i en kommune på Østlandet. Kommunen er valgt på bakgrunn av at den er regnet for å være representativ for resten av populasjonen, med tanke på sosioøkonomisk status og variasjon. V

6 De innsamlede data ble bearbeidet ved hjelp av statistikk- programmet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences). Det ble først gjort deskriptive analyser av testene som er benyttet i undersøkelsen, for å beskrive utvalget, gjennom mean, standardavvik, skjevhet og kurtosis. Videre ble det foretatt en rekke simultan og multippel regresjonsanalyser, for å kunne se effekten flere uavhengige variabler har på en avhengig variabel. Hovedfunn: Hovedfunnene ved de korrelasjonsanalysene som er gjennomført, er at det er funnet lite eller ingen sammenheng mellom ordavkodingstesten Towre og de uavhengige variablene som er brukt som et mål på sosioøkonomisk status. Det ble derimot funnet korrelasjon mellom leseforståelse, målt med Nara, og de sosioøkonomiske variablene. På bakgrunn av dette ble de videre analyser kun gjort i forhold til Nara leseforståelse. Gjennom en rekke regresjonsanalyser ser vi at de sosioøkonomiske variablene forklarer 7,7 % av variasjonen i leseforståelse, etter at det er kontrollert for non- verbal intelligens, målt med Block Design. Av faktorene under sosioøkonomisk status er det kun «mors utdannelse» som viser seg å ha en unik forklaringsprosent på 2,4 %. Vi ser altså av de analyser som er gjort, at mors utdannelse i størst grad kan forklare variasjonen i leseforståelse i denne undersøkelsen. Disse funnene korrelerer med de funn som er gjort i blant annet PISA og PIRLS (Myrberg & Rosén, 2008). VI

7 Forord Jeg vil først og fremst takke mine veiledere Sol Lyster og Ellen Brinchmann for engasjert og god veiledning, oppmuntring og faglige innspill. En særlig takk går til Sol for å ha satt av mye tid og for å ha pushet meg nå de siste ukene, og med det bidratt til at jeg kunne levere til tiden. Takk også til forskergruppen Child, Language and Learning for muligheten til å delta i prosjektet. Det har vært en spennende, utviklende og lærerik prosess. Muligheten til å få tilgang til et så stort datamateriale, samt erfaringen med testsituasjonen og møtet med mange fantastiske barn har gjort prosessen ekstra spennende. Takk til min kjære familie og mine gode venner for god støtte dette halvåret. En særlig takk til min mor og far. Takk for at dere har backet meg opp, og gitt meg troen på at jeg kunne fullføre. Takk for at dere har lagt ting så til rette for meg, og støttet meg på så mange måter. Jeg hadde virkelig ikke klart det uten dere. Takk også til mine medstudenter for oppmuntringer, faglige diskusjoner og hyggelige stunder på Blindern, og takk for fem spennende og lærerike år. Juni 2012 Therese Espegard VII

8 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn og formål Problemstilling Oppgavens oppbygging Leseferdigheter Hva er lesing? The simple view of reading Ordavkoding Ordavkodig og fonologisk bevissthet Ordavkoding og morfologisk bevissthet Lytteforståelse Sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter Sosioøkonomisk status Sosial kapital Økonomisk kapital Kulturell kapital Sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter Et skriftspråkstimulerende hjemmemiljø Sammenhenger mellom sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter funnet i PISA og PIRLS Foreldrenes utdannelse som prediktor for leseferdigheter Antall bøker i hjemmet og frekvens av lesing som prediktor for leseferdigheter Oppsummering av teori Metode Design Utvalg Prosedyre Testmateriell Nara Leseforståelse Towre VIII

9 4.4.3 Spørreskjema Block Design, WPPSI III Analyse Reliabilitet Validitet Statistisk validitet Indre validitet Begrepsvaliditet Ytre validitet Etiske hensyn Resultater Deskriptiv analyse Nara Leseforståelse Towre Block Design Korrelasjonsanalyse Hierarkiske regresjonsanalyser Oppsummering av hovedfunn Drøfting av hovedfunn «I hvilken grad kan sosioøkonomisk status forklare variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn?» «Hvilke variabler kan forklare mest av variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3 trinn?» Mors utdannelses direkte og indirekte effekt på leseferdigheter Avsluttende kommentarer Veien videre Litteraturliste IX

10 Oversikt over tabeller Tabell 1: Deskriptive analyser av testmaterialet 33 Tabell 2: Korrelasjonsanalyse 36 Tabell 3: Simultan regresjonsanalyse for leseforståelse (Nara) Tabell 4: Multippel regresjonsanalyse, Nara Leseforståelse X

11 1 Innledning «Samme sommer begynte moren å lære ham å lese. Bøkene hadde han eid lenge og tenkt meget på hvorledes det skulle gå til når også de begynte å tale». {Bjørnstjerne Bjørnson} 1.1 Bakgrunn og formål Leseferdigheter har de senere årene blitt viet mye oppmerksomhet. Noe av årsaken til dette er blant annet internasjonale studier av leseferdigheter, som PISA (Programme for International Student Assessment) og PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study). Av PIRLS 2006 kom det frem at Norge ligger på en 35. plass av 45 land når det gjelder leseferdigheter på fjerde trinn. Av de 30 OECD- landene ligger Norge på en siste plass. Til sammenligning ligger Sverige og Danmark på 10. og 15. plass (Daal, Solheim, Gabrielsen & Begnum, 2007). De samme tendenser ser vi i den internasjonale undersøkelsen PISA, hvor leseferdigheter, matematikkferdigheter og naturfagferdigheter hos 15 åringer kartlegges. Resultatene fra PISA 2006 viser at Norge skårer signifikant lavere enn OECD- gjennomsnittet når det gjelder leseferdigheter, samt at det er en betydelig større spredning blant de norske elevene enn i mange andre land. I PISA 2006 fremstod Norge som svakest av de nordiske landene, selv om forskjellene mellom Norge, Sverige, Danmark og Island var små. Til sammenligning skåret Finland langt over OECD- gjennomsnittet (Roe & Vagle, 2010). Både PISA 2000 og PISA 2009 hadde leseferdigheter som fokusområde, og det er skjedd visse endringer i resultatene på lesetestene fra 2000 til 2009, selv om gjennomsnittsresultatene er forholdsvis like. Endringen ligger i at det er funnet en mindre spredning i leseferdigheter i Norge i 2009, enn det var i Norge hadde i 2000 det største standardavviket under lesing, mens i 2009 ser vi at både Sverige og Island har større spredning. Det at det er en reduksjon i standardavviket forteller at det i denne undersøkelsen er en mindre andel elver både på de 1

12 laveste og høyeste nivåene, og at en større andel av elevene presterer middels. At andelen elever på de laveste nivåene er redusert er godt nytt, men samtidig har andelen elever på de høyeste nivåene aldri vært mindre. Det kommer også frem av PISA- undersøkelsen at de nordiske landene har en mindre andel elever på de laveste nivåene enn OCEDgjennomsnittet. Dette kan fortelle oss noe om det nordiske skolesystemet, som har som mål å ivareta alle elever, samt å gi et likeverdig opplæringstilbud uavhengig av bakgrunn og sosioøkonomisk status. Den norske skole ser altså ut til å ha tatt et godt grep om opplæringen av de svakeste leserne i perioden mellom 2000 og 2009 (Roe & Vagle, 2010). Gjennom elevspørreskjema i PISA- undersøkelsen er det hentet inn informasjon om elevens sosioøkonomiske status. Informasjonen fra spørreundersøkelsen gjør det mulig å se om utdanningssystemet fungerer likeverdig når det gjelder læringsutbytte. Ikke overaskende viser PISA undersøkelsen at hjemmebakgrunn har varierende påvirkning i de forskjellige utdanningssystemene. I tillegg er det store variasjoner med hensyn til i hvilken grad resultatene varierer mellom skoler i de forskjellige landene som deltar i PISA undersøkelsen. Dette kan være en indikator på hvorvidt det norske utdanningssystemet fungerer likeverdig når det gjelder sosioøkonomisk status og hjemmebakgrunn, og skolebakgrunn. Å fjerne effekten helt av sosioøkonomisk status og hjemmebakgrunn kan være vanskelig, men skolesystemet og skolestrukturen kan være med på å bidra til at effekten dempes og ulikhetene blir mindre (Olsen & Turmo, 2010). Sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og utbytte av undervisningstilbudet påpekes også i Stortingsmelding 16. ( ). Her vises det til at det er store sosiale forskjeller i deltakelse og læringsutbytte i det norske utdanningssystemet, og at en rekke land har lykkes bedre enn Norge i å skape en sosial utjevning i utdanningssystemet. De store forskjellene i den kompetansen elevene tilegner seg i utdanningssystemet, antas å henge sammen med blant annet hjemmebakgrunn og sosioøkonomisk status, og de grunnleggende ferdighetene elevene har tilegnet seg i førskolealder. Det går frem av stortingsmeldingen at regjeringens mål er sosial utjevning i skolesystemet. Det innebærer at sannsynligheten for å lykkes i utdanningssystemet skal være like høy for alle, uansett sosioøkonomisk status og hjemmebakgrunn. Skolen skal altså jobbe for ikke å videreføre eller forsterke sosiale forskjeller (Kunnskapsdepartementet, 2006). Flere anerkjente internasjonale studier viser til sosioøkonomisk bakgrunn som en prediktor for leseferdigheter (Myrberg & Rosén, 2008, Myrberg & Rosén, 2009, Davis- Kean, 2005). Hensikten med denne oppgaven er å se på i hvilken grad denne sammenhengen også finnes i 2

13 en norsk kontekst, utover den sammenhengen som er påpekt i PISA og PIRLS, og hvilke faktorer som i størst grad viser seg å predikere leseferdigheter. Med utgangspunkt i dette vil jeg i denne undersøkelsen forsøke å se på i hvilken grad sosioøkonomisk status kan forklare variasjonen i leseferdigheter, samt hvilke variabler som i størst grad viser seg å forklare denne variasjonen. 1.2 Problemstilling På bakgrunn av dette er følgende to forskningsspørsmål valgt for denne studien: «I hvilken grad kan sosioøkonomisk status forklare variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn?». «Hvilke variabler kan forklare mest av variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn?» Forskningsspørsmålene vil belyses ved hjelp av innsamlede data fra kohorten i en longitudinell studie gjennomført av forskningsgruppen Child, Language and Learning, ved Institutt for Spesialpedagogikk. 1.3 Oppgavens oppbygging I det innledende kapitlet er det gjort rede for valg av undersøkelsens tema, samt undersøkelsens forskningsspørsmål. I kapittel to og tre vil det bli redegjort for teori og empiri som ligger til grunn for undersøkelsen. Det vil i dette kapitlet redegjøres for leseferdigheter, da hovedsakelig leseforståelse, med utgangspunkt i «The simple view of reading», en formel hvor lesing defineres som et produkt av ordavkoding og lytteforståelse (Gough & Tunmer, 1986). Videre vil det redegjøres for underliggende faktorer som ligger til grunn for en god leseutvikling, før det i kapittel tre ses på sammenhengen mellom leseferdigheter og sosioøkonomisk status, belyst av relevante norske og internasjonale studier. 3

14 I kapittel fire vil design og metode for undersøkelsen presenteres, samt at det vil redegjøres for det testmaterialet som er benyttet i dette studiet. Det vil også bli redegjort for undersøkelsens validitet, reliabilitet, samt for de analyser som er benyttet. I kapittel fem presenteres undersøkelsens resultater gjennom de analyser som er gjort. Det vil redegjøres for resultatene fra de deskriptive analyser av testene, samt resultatene fra korrelasjons- og regresjonsanalyser som er benyttet for å avklare sammenhengen mellom leseferdigheter og sosioøkonomisk bakgrunn, slik denne studien har mulighet for å gjøre det. I kapittel seks vil resultatene drøftes i lys av den teori og empiri som er belyst i oppgaven. 4

15 2 Leseferdigheter Det vil i dette kapitlet redegjøres for begrepet «leseferdigheter», da det er undersøkelsens avhengige variabel. Leseferdigheter vil hovedsakelig ses i lys av modellen «The simple view of reading», som definerer lesing som et produkt av ordavkoding og lytteforståelse (Gough & Tunmer, 1986). 2.1 Hva er lesing? Lesing defineres av Snow og Sweet (2002) som «a process of simultaneously extracting and constructing meaning through interaction and involvement with written language (s.1). Som vi ser av definisjonen handler lesing både om å hente ut og konstruere mening av en tekst. Det kan altså betegnes som en aktiv meningsskapende prosess. Leseforståelse regnes gjerne som selve målet for lesing, og har i følge Keenan et al. (2008) blitt viet mer oppmerksomhet det siste tiåret. Leseforståelse rommer to aspekter: Både det å lete frem og hente ut den mening forfatteren har tillagt teksten, samt selv å konstruere mening og trekke slutninger med utgangspunkt i teksten (Bråten, 2007, Snow & Sweet, 2002). Disse prosessene krever oppmerksomhet og kognitive ressurser, og når selve ordavkodingen er blitt automatisert frigjøres kognitive ressurser som gjør at leseren blant annet kan nyttiggjøre seg av sine erfaringer og forkunnskaper som kan bidra til økt forståelse (Snowling & Hulme, 2005, Snow et al., 1998). En rask og automatisert ordavkoding kan dermed ses som en forutsetning for en god leseforståelse. En vanlig forståelse av leseforståelse er å se det som resultat av ordavkoding og lytteforståelse, som beskrevet i modellen «The simple view of reading» (Harlaar et al., 2010) The simple view of reading «The simple view of reading» er en enkel og mye anvendt modell for lesing, lansert av Gough og Tunmer (1986), hvor leseforståelse defineres som et produkt av ordavkoding og lytteforståelse. 5

16 Modellen er formulert ved hjelp av formelen: Leseforståelse = Ordavkoding x Lytteforståelse (Harlaar et al., 2010). Ordavkodingen regnes gjerne som den tekniske delen av leseprosessen, mens lytteforståelsen representerer lesingens språklige faktor. Det te blir imidlertid et noe forenklet syn, da ordavkodingsferdigheten også synes å være språkavhengig. Ordavkodingen ser ut til å være sterkt relatert til bearbeidingen av språkets fonologiske elementer, og vi kan derfor spørre oss om ordavkoding og lytteforståelse kan ses på som to separate prosesser (Lyster, 2002). Som vi ser av «the simple view of reading» sin definisjon av lesing, kreves det at både ordavkoding og lytteforståelse er tilstede for at vi skal kunne lese. «The simple view of reading» vektlegger ordavkoding og lytteforståelse i like stor grad, og mener at lesing ikke kan reduseres til kun ordavkoding. Både ordavkoding og lytteforståelse er dermed begge nødvendig for å kunne lese, og de ville begge være utilstrekkelig om de stod alene (Hoover & Gough, 1990, Gough & Tunmer, 1986). Det har imidlertid blitt rettet kritikk mot modellen, da formelen i flere studier langt fra forklarer all variansen i leseforståelse (Georgiou, Das & Hayward, 2008). Modellen er også blitt kritisert for ikke å ta hensyn til andre faktorer, som for eksempel motivasjon. Nettopp motivasjon viser seg å være en faktor som kan forklare noe av variasjonen vi ser i leseferdigheter (Pressley, 2006). Også i PISA- undersøkelsen fremheves motivasjon som en viktig faktor for lesing, og motivasjon for lesing og tid brukt på å lese ser ut til å være viktige skiller mellom såkalte svake og sterke lesere (Aukrust, 2005). Til tross for kritikken er det valgt å ta utgangspunkt i «the simple view of reading» som en ramme i denne undersøkelsen, da de to faktorene ordavkoding og lytteforståelse tross alt er de mest sentrale komponentene i leseforståelse Ordavkoding Leseforståelsen synes å være avhengig av at ordavkodingen er blitt automatisert, og at ordene kan identifiseres raskt og uten anstrengelse (Catts & Kamhi, 2005). Med ordavkoding menes det å kunne identifisere de enkelte symbolene (bokstavene eller bokstavgruppene), kode dem om til de lydene de representerer og så trekke lyder og bokstaver sammen til ord (Lyster, 6

17 2004). Når ordavkodingen er automatisert kan all oppmerksomhet rettes mot tekstens innhold, og leseren kan frigi seg fra tekstens enkeltelementer til tekstens budskap. Ved at avkodingen er automatisert frigis altså prosesseringsressurser til å fokusere på forståelse (Catts & Kamhi, 2005). Mange av de som strever med å lese har vansker med nettopp det å automatisere ordavkodingen, og å kunne avkode raskt og uten anstrengelse (Aukrust, 2005). Den raske ordavkodingen og indentifiseringen av ord synes i hovedsak å utvikle seg gjennom å stadig eksponeres for de samme ordene, såkalt repetert lesing. Det er da ikke nødvendigvis det å stadig introduseres for nye tekster og ord som støtter denne automatiseringen av ordavkodingen. En gjentatt eksponering av de samme ordene ser i større grad ut til å bidra til en god leseflyt og til raskt å identifisere den ortografiske strukturen som representerer ordet (Lyster, 2004). Leseren kan nå sitt leksikon på to måter; ved å ta i bruk en indirekte eller en direkte veis strategi. Ved en indirekte avkoding omkodes det skrevne ordet fonologisk før det kan kobles til leserens språklige langtidsminne og det ord leseren har lagret i sitt leksikon. Den direkte måten å nå sitt leksikon på, er ved hjelp av den ortografiske avkodingen. Denne strategien er den mest avanserte formen for avkoding, og bygger på kunnskap barnet har lagret i sitt leksikon om ordets struktur og oppbygging. Den fonologiske avkodingen, hvor en koder bokstav for bokstav, er imidlertid kun nødvendig på begynnerleser- stadiet. En mer erfaren leser vil kunne kode om større enheter og bruke mer avanserte strategier i avkodingsprosessen. Den første fonologiske omkodingen regnes imidlertid som viktig for å kunne bygge opp bilder av ordenes ortografiske struktur. En god leser vil kunne identifisere ordenes bokstavstruktur, eller såkalte ortografiske bilder, uten å måtte omkode ordenes fonologiske detaljer (Lyster, 2002, Ehri, 1992). Prosessen som fører barna mot mestring av det alfabetiske og det ortografiske prinsippet ser ut til å støttes av barns språklige bevissthet. Med språklig, eller metaspråklig bevissthet vises det til evnen til å reflektere over språkets form, samt å være i stand til å skifte fokus fra språkets innhold til språkets struktur (Hagtvet, 2004, Lyster, 2002). Språklig bevissthetstrening og bevisstgjøring av de små elementene i språket, som stavelser og språklyder ser da ut til å være viktig i den tidlige lesetilegnelsen og den språklige bevissthetsfaktoren har vist seg å predikere leseferdigheter i flere studier (Bradley & Bryant, 1985). Siden språklig bevissthet, da i særlig grad fonologisk bevissthet, ser ut til å støtte 7

18 barnet i prosessen mot mestring av det alfabetiske og etter hvert det ortografiske prinsippet, vil det kort redegjøres for fonologisk og morfologisk bevissthet i forhold til ordavkoding Ordavkodig og fonologisk bevissthet Whitehurst og Lonigan (1998) beskriver fonologisk bevissthet eller fonologisk sensitivitet som:..a child s ability to identify words that rhyme, blend spoken syllables and phonemes together to form a new word, delete syllables or phonemes from spoken words to form a new word, or to count the number of phonemes in a spoken word (s. 15). Som vi ser av sitatet over kan fonologisk bevissthet, eller sensitivitet for ordenes fonologiske struktur, gjenkjennes ved at barnet kan identifisere ord som rimer, samt å forme nye ord ved å fjerne, blande eller endre stavelser og fonemer (Whitehurst & Lonigan, 1998). Fonologisk bevissthet viser seg å være en sterk prediktor for senere leseferdigheter, og barn som ved skolestart er lite fonologisk bevisste kan oppleve å få vansker i lese- og skrivetilegnelsen. Fonologisk bevissthetstrening kan altså sies å være av stor betydning, og kan være med på å bedre ordavkodingen (Snowling, 2000). Fonologisk bevissthet synes å være av ekstra stor betydning for hva vi kan kalle selve «kodeknekkingen» i leseutviklingen. Med «kodeknekkingen» refereres det til det å mestre det alfabetiske prinsippet, og få kunnskap om hvordan ordets lydstruktur kan kodes om til bokstaver og bokstavstrukturer som representerer det talte ordet. Ved det kan barnet lese ord de aldri har sett før. Den fonologiske bevisstheten vil altså spille en særlig stor rolle i selve «kodeknekkingen» i leseutviklingen, men i den videre lese- og skriveutviklingen vil den morfologiske kunnskapen og morfologisk bevissthet spille en sentral rolle (Lyster, 2002) Ordavkoding og morfologisk bevissthet Morfologi handler om ordstruktur, og bevisstheten om at ord består av mindre deler som har uttrykk og betydning. Morfemene er språkets minste meningsbærende enhet, og morfologisk bevissthet kan beskrives som det å være seg bevisst hvordan ord kan bøyes og lages (Lyster, 2004). 8

19 I de senere årene er det blitt rettet en større oppmerksomhet mot morfologisk bevissthet og morfemkunnskapens betydning for den tidlige lese- og staveutviklingen. Flere studier har vist en klar sammenheng mellom den morfologiske bevisstheten og en god leseutvikling. Den morfologiske bevisstheten kan bidra til å støtte utviklingen av en ortografisk strategi, og dermed gi en høyere lesehastighet. De grunnleggende kunnskaper om de prinsippene som styrer skriftspråket kan da være med på å fremme en automatisert ordavkoding og staving, og kan ved det gi mulighet for lesing og skriving der forståelse og formidling kan stå i sentrum (Lyster, 2004). Elbro og Arnbak (1996) gjennomførte en treningsstudie der flere dyslektikere ble fulgt over en periode på 3-4 måneder, og hvor de i denne perioden arbeidet med ulike morfologiske elementer. Resultatene viste til langt bedre staveresultater etter treningsperioden for elevene i en eksperimentgruppe enn for elevene i en kontrollgruppe. Men den samme effekten ble ikke funnet i forhold til leseferdigheter. Imidlertid viste det seg at elevene i eksperimentgruppen i større grad enn kontrollgruppen benyttet meningsfokusert strategi ved lesing av tekst etter treningsperioden. Det vil ut i fra denne og andre studier gi grunn til å tro at det kan være hensiktsmessig å øke den morfologiske bevisstheten. Ikke minst med hensyn til dyslektikere vil dette være av betydning, da det ser ut til at ved å bedre elevenes morfologiske bevissthet og kompetanse kan bidra til en viss grad å kompensere for fonologiske vansker. Resultatene kan tyde på at morfologisk bevissthet bør ilegges en større betydning i undervisningen allerede fra et tidlig tidspunkt av. I tillegg vil morfologisk kompetanse også kunne spille en stor rolle for vokabularutviklingen, og dermed for leseforståelsesutviklingen. Det å identifisere enkeltordene i ord som for eksempel «pensko» og «joggesko», og vite at siste del av et sammensatt ord bærer hovedmeningen, men første del justerer hovedmeningen, kan være til hjelp i både avkodingen og forståelsen av sammensatte ord. Og når ordidentifiseringen går raskt og ordbetydningen er oppfattet, har leseren et godt utgangspunkt for å forstå teksten som skal leses (Elbro & Arnbak, 1996) Lytteforståelse Lytteforståelse er den «språktunge» faktoren i lesing, og blir også omtalt som lingvistisk forståelse eller språkforståelse (Hoover & Gough, 1990, Harlaar et al., 2010 ). Lytteforståelse 9

20 er en komplisert ferdighet som beskrives som evnen til å forstå det muntlige språk. Gough og Tunmer (1986) beskriver begrepet lytteforståelse slik: «..by comprehension we mean, not reading comprehension, but rather linguistic comprehension, that is, the process by which, given lexical information, sentences and discourses are interpreted» (s.7). Som vi ser av sitatet handler lytteforståelse hovedsakelig om hvordan leksikalske enheter som ord eller setninger og muntlig tale forstås og tolkes. Lytteforståelse handler altså først og fremst om å hente ut informasjon fra den muntlige språklige aktiviteten som foregår (Gough & Tunmer, 1986). I denne prosessen vil barnets vokabular være av betydning (Biemiller, 2003). Vokabular kan defineres som en mental representasjon av ord som er lagret i langtidsminnet, og det inneholder informasjon både om ordenes fonologiske form og en representasjon av ordenes betydning, altså den semantiske representasjonen (Bishop, 1997). Vokabularets betydning for lesing har blitt dokumentert i en rekke studier, og det viser seg at vokabular hovedsakelig har en innvirkning på leseforståelsen (Biemiller, 2003). Dette er ikke overraskende funn, da det er naturlig å anta at de barna som kjenner mange ord lettere vil forstå tekstene som inneholder nettopp mange ord som gir mye informasjon (Aukrust, 2005). Det er da grunn til å tro at jo større barnets vokabular er, jo lettere er det for barnet å få tak i en teksts innhold (Lyster, 2004). Vi kan altså si at vokabular er viktig for leseforståelsen. Men vi kan også anta at leseforståelse kan bidra til å øke vokabularet, da barn ved å lese med forståelse vil møte nye ord og videreutvikle sitt vokabular (Aukrust, 2005, Biemiller, 2003). Det viser seg at sammenhengen mellom vokabular og leseforståelse bare blir tydeligere i løpet av skoleårene. Biemiller (2003) ser denne økende sammenhengen som et resultat av at de tekstene som leses på høyere skoletrinn krever mer av barnets vokabular. Det er først når barnet leser tekster som involverer et vokabular på deres aldersnivå, noe som ofte skjer rundt fjerde klassetrinn, at barnets tidlige vokabular viser seg som en signifikant prediktor for leseforståelse (Biemiller, 2003). Sammenhengen som er funnet mellom vokabular og leseforståelse kan også ses på som en mulig indikator på den generelle læringsstøtten barnet har fått i sitt oppvekstmiljø. Det kan altså være en mulig forklaring på disse sammenhengene, - at de oppvekstmiljøer som stimulerer barnets vokabular også i stor grad vil støtte andre utviklingsoppgaver. Det ser ut til at barn som får utviklingsstøtte og tilstrekkelig med 10

21 stimulering til å utvikle sitt talespråk, enten i hjem eller barnehage, kommer inn i et læringsforløp som understøtter læring senere i livet (Aukrust, 2005). 11

22 3 Sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter Det er nå gjort rede for begrepet leseferdigheter, språklige faktorer som ligger til en grunn for en god leseutvikling, samt ulike teorier og syn på leseutviklingen. Det vil i dette kapitlet redegjøres for sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og leseferdigheter, belyst av relevant teori og empiri. Innledningsvis vil det gjøres rede for begrepet sosioøkonomisk status og hvordan begrepet operasjonaliseres i denne undersøkelsen. 3.1 Sosioøkonomisk status I PISA undersøkelsen operasjonaliseres begrepet sosioøkonomisk status ved hjelp av tre underkategorier: Kulturell kapital, Sosial kapital og Økonomisk kapital. Disse tre begrepene kan til sammen sies å konstituere en definisjon på sosioøkonomisk status, og inkluderer de stadig mer komplekse mål for hjemmebakgrunn (Olsen & Turmo, 2010) Sosial kapital Sosial kapital refererer gjerne til ressurser knyttet til det sosiale nettverk og sosiale bånd man kan dra nytte av i forskjellige sammenhenger, som for eksempel i skolesystemet. Det viser altså i denne sammenheng hovedsakelig til de bånd som eksisterer mellom foreldre og skole/lærere, samt bånd til andre foreldre. Hypotesen knyttet til sosial kapital er at elevene gjerne gjør det bedre på skolen når de har et tettere nettverk rundt seg (Olsen & Turmo, 2010) Økonomisk kapital Økonomisk kapital viser gjerne til finansielle ressurser. En vanlig forståelse av sammenhengen mellom økonomisk kapital og skoleferdigheter ligger i at utdanning er kostbart, og at foreldre med en sterk økonomisk kapital i større grad er i stand til å dekke slike kostnader. Det er imidlertid lite som tyder på at denne sammenhengen er særlig stor i Norge 12