Flerspråklige barn på vei inn i lesekunsten på et andrespråk. TOBANO, tirsdag 17.april 2012 Tabeller og utregninger v/ Ali R Ludvigsen

Transkript

1 Flerspråklige barn på vei inn i lesekunsten på et andrespråk TOBANO, tirsdag 17.april 2012 Tabeller og utregninger v/ Ali R Ludvigsen 1

2 Problemstilling Tospråklige barn som blir alfabetisert på et andrespråk som de ikke har aldersadekvate ferdigheter i ved skolestart Hvordan går det med dem i den begynnende leseopplæringa? Hvilken sammenheng er det mellom barnas andrespråksferdigheter og leseferdigheter Hvilke barn 21 barn (f 2003 i Norge) valgt ut på fireårskontroll til deltakelse i språkstimuleringsprosjekt fra 2008 Morsmål Albansk 5 Arabisk 5 Kurdisk 6 Somali 5 Andrespråksferdigheter ¾ år før skolestart Primært reseptive ferdigheter: 2-3 barn Begynnernivå: barn Mellomnivå: 4 barn 2

3 Teorier om tospråklige og leseferdigheter Forskjellen mellom sterke og svake lesere er etablert allerede i 2.klasse (Spira mfl 2005) Faktorer som ofte trekkes fram i forholdet mellom barnas ferdigheter før og ved skolestart og den begynnende leseopplæringa: Metaspråklig bevissthet/sensitivitet/oppmerksomhet Bialystok (1991): Oral skills are linguistic in nature, literacy skills are metalinguistic. Betydning for den begynnende leseopplæring Generelle muntlige ferdigheter (vokabular, syntaktisk kompleksitet, «extended discourses» ). Barn som har begrensede muntlige ferdigheter i skolespråket ved skolestart, hører til de gruppene barn som står i fare for å utvikle lesevansker (Snow mfl 1998, Kulbrandstad 2003) Stor enighet om at dette har betydning for den andre leseopplæringa; Noen snakker om en «sleeper effect» (Whiteburst mfl 1999) Bilingual children tend to have a smaller vocabulary in each language than monolingual children in their language (Bialystok 1991) 3

4 Lesing rangert etter resultat i 1. og 2.klasse Lesing 1.klasse 120 Lesing 2.klasse

5 Leseferdigheter 1. og 2.klasse rangert etter leseferdigheter i 1.klasse klasse 2.klasse

6 Majoritetselever og tospråklige elever Majoritetselever, gj.sn Tospråklige prosjektelever Forskjell 1.klasse 97% 79% 18% 2.klasse 81,3% 75,6% 5,7% 6

7 Flerspråklighet og kjønn; måloppnåelse lesing Majoritetselever Tospr. gutter Tospr. jenter 1.klasse 97% 70% 80% 2.klasse 81% 67% 83% 7

8 Flerspråklighet og kjønn; avstand til kritisk grense Majoritetselever Tospr. gutter Tospr. jenter 1.klasse 32% 5% 15% 2.klasse 26% 12% 28% 8

9 Nærstudiet av delferdigheter i lesing i 2.klasse Testens 7 oppgavetyper 1. Gjenkjenne bokstav 2. Skrive ord (diktat) 3. Lese ord (fra illustrasjon til finne riktig ord) 4. Dele sammensatte ord (matpakke, regnjakke, fiskestang osv) 5. Lese setninger (Lese setning - finne illustrasjon) 6. Lese og følge en instruksjon (f.eks. Du bor i et hus med flaggstang. Lag en strek fra skogen og hjem til huset ditt) 7. Lese tekst (denne må vi se bort fra) Merk spesielt Variasjonen i avstanden mellom majoritetsspråklige og tospråklige 9

10 Problem 1: Å lese ord Å Lese ord er vanskeligere for de som ikke har aldersadekvate ferdigheter på de ulike språknivåene i norsk, fordi den også tester Ordforråd (mer lavfrekvente ord som kvist, krus osv) Morfologi (stolen -stoler) Fonologi (dammen damer) Ordforrådet er enklere (høyfrekvente ord) og elevene har større støtte i illustrasjonene i Lese setning (Tor bader, Mona drikker te) Konklusjon: Oppgaven tar lite hensyn til de tospråklige; Oppgaven måler vel så mye ordforråd og morfologi som leseferdighet 10

11 Problem 2: Dette er bekymringsområdet Her er avstanden mellom majoritetselevene og våre tospråklige elver størst (21 prosentpoeng) Her testes leseforståelsen Kun 2 av de tospråklige skårer over gjennomsnitt for de majoritetsspråklige, Elev nr 14, skårer på den samlede lesetesten likt med majoritetselevenes gjennomsnitt, men her er vedk på kritisk grense 11

12 Ordforrådet i Lese instruksjon Språklige utfordringer Bank, skole, kino, buss-stasjon, posthus, skog, flaggstang, hjem, hus Verbaluttrykk og adverbialer: sett strek fra til, sette en ring rundt, lag en strek fra til, sett et kryss inne i Det er denne oppgaveformen (sammen med lese tekst) som klarest peker framover mot den videre leseutvikling (den andre leseutvikling) 12

13 Leseferdigheter vs Vokabular på andrespråket TOSP, «Kartlegging av verbale ferdigheter i to språk for alderstrinnet 7-10 år», Sunil Loona mfl,

14 Måling av ordforråd og begreper (TOSP) Test for 7-10 åringer Fire målområder Informasjon og kunnskap = INFO (I hva slags butikk kan vi kjøpe medisiner, Hvor mange timer er det i et døgn, Hva lages brød av osv) Ord- og begrepsrikdom = Ordforråd bredde (Hus, pipe, tak, trapp, vindu; Tre, blad, kvist, stamme, rot osv) Ting som hører sammen = Begreper (Løk og tomat hører sammen, begge er grønnsaker) Ordforståelse (Pek på han som er mager) 14

15 Vokabular og lesing våren i 2.klasse Vokabular Lesing 15

16 Korrelasjon Lesing VS Vokabular Det er lav positiv korrelasjon mellom Lesing og Vokabular; Vi kan ikke påstå noe med sikkerhet, siden signifikansnivået ikke er tilstrekkelig MEN Det er positiv og signifikant korrelasjon mellom det å lese og følge en instruksjon (leseforståelse) og elevens Vokabular på andrespråket; (korrelasjon ca 0,5) Det er klar, positiv korrelasjon mellom Leseforståelse og elevens Informasjon og kunnskap; her finner vi den sterkeste sammenheng i forhold til de ulike målområdene i Vokabular (0,6) Positiv korrelasjon, men ikke signifikant: Forholdet Leseforståelse og Ordforråd bredde (0,4) Forholdet Leseforståelse og Ordforståelse (0,3) Ingen korrelasjon? Det ser IKKE ut til å være noe korrelasjon mellom Leseforståelse og elevens Begreper på andrespråket, fordi korrelasjonskoeffisienten nærmer seg null (ca 0,2) og er heller ikke signifikant. 16

17 Hvordan ser INFOs språk ut? Hva lages brød av? Hva må vi lime på et brev eller et postkort før vi kan sende det? I hva slags butikk kan vi kjøpe medisiner? Hvordan kan man få vite nyhetene? Hva er det som får et kjøleskap til å virke? Hvorfor smelter snøen om våren? Hva finnes det mye av i ørken? Hva heter Norges statsminister? Mange dyr lever av å spise andre dyr. Katten er et slikt dyr. Hva kaller vi disse dyrene? Hva kaller vi dem som bor i leiligheten eller huset ved siden av oss? Hva kaller vi det første språket barn lærer? 17

18 Hypoteser om hvorfor Informasjon og kunnskap (INFO) korrelerer så sterkt med lesing Dette målområdets språk Har ingen kontekstuell støtte i illustrasjoner ol (kun språklig kontekst; «kontekstredusert språk») Større informasjonstetthet i språket Mer avansert språk (passiv-konstruksjoner og andre mer komplekse syntaktiske strukturer) Mer kognitivt utfordrende (resonnementer ol) BICS & CALP? Barnas score på INFO speiler noe av barnas Bruk av andrespråket sammen med voksne? Deltakelse i utfordrende samtaler Deltakelse i / erfaring med «extended discourse» 18

19 Konklusjon KONKLUSJON Avstanden i leseferdigheter mellom våre tospråklige prosjektelever og majoritetsspråklige elever ble mindre fra 1.- til 2.klasse (fra ca 18 ca 6%) Avstanden mellom de tospråklige guttene og jentene øker fra 1. til 2.klasse (fra 10 til 16 prosentpoeng) Men våre tospråklige jenter skåret høyere i gjennomsnitt enn de majoritetsspråklige Avstanden er imidlertid fortsatt svært stor mellom de en- og tospråklige når det gjelder leseforståelse («Lese og følge instruksjon») (ca 20%) Det muntlige språket og vokabularet på andrespråk (eller deler av vokabularet) har betydning for den begynnende leseopplæringa også Vi får merke oss tittelen på en bok av Monica Axelsson mfl: Stärkta trådar. Flerspråkiga barn utvecklar språk, litteracitet och kunskap 19

20 Problemstillinger vi skal jobbe videre med Leseferdigheter og forholdet mellom førstespråk og andrespråk Av de 10 elevene som skårer lavest på lesetest, er det 7 elever som snakker best norsk (iflg dem selv) Av de 10 elevene som skårer høyest på lesetest, er det 2 elever som snakker best norsk (iflg dem selv) 20

21 Andre faktorer: barnehage, foreldre osv (se vedl) Correlations Leseresultat 1.kl Leseresultat 2.kl Utvikling 1.-2.kl i % bh-tid, ant mnd språknivå våren 1.kl vokabular v 2.kl mors utd. fars utd **. Correlation is significant at the 0.01 level (2- tailed). *. Correlation is significant at the 0.05 level (2- tailed). Resultat 1.kl Resultat 2.kl Uvikling kl i % bh-tid, ant mnd språknivå våren 1.kl vokabular v 2.kl mor utd. far utd Pearson 1,794 ** -,568 **,191,524 *,233,440 *,143 Correlation Sig. (2-tailed),000,007,408,015,309,046,537 N Pearson,794 ** 1,049,114,540 *,277,154 -,072 Correlation Sig. (2-tailed),000,833,624,012,225,504,756 N Pearson -,568 **, ,160 -,131 -,009 -,515 * -,332 Correlation Sig. (2-tailed),007,833,490,572,971,017,141 N Pearson,191,114 -,160 1,243 -,040,728 **,340 Correlation Sig. (2-tailed),408,624,490,289,864,000,132 N Pearson,524 *,540 * -,131,243 1,675 **,293,273 Correlation Sig. (2-tailed),015,012,572,289,001,197,231 N Pearson,233,277 -,009 -,040,675 ** 1,136,058 Correlation Sig. (2-tailed),309,225,971,864,001,557,802 N Pearson,440 *,154 -,515 *,728 **,293,136 1,537 * Correlation Sig. (2-tailed),046,504,017,000,197,557,012 N Pearson,143 -,072 -,332,340,273,058,537 * 1 Correlation Sig. (2-tailed),537,756,141,132,231,802,012 N

22 Korrelasjonstabell kommentert Det er en sterk korrelasjon mellom de generelle andrespråksferdighetene i 1. klasse og elevenes vokabular i 2.klasse (0,7). Det er sterk korrelasjon mellom leseferdighet 1. og 2.klasse (0,8); altså direkte sammenheng Det er en sterk, men omvendt korrelasjon (-0,6), mellom leseferdighet i 1.klasse og leseutviklinga fra 1. til 2.klasse. Testen svarer ikke på om barnas fartstid i barnehage har hatt noen sammenheng verken med barnas andrespråksutvikling eller leseutvikling. Den eneste korrelasjonen vi finner når det gjelder barnehagetid, er med mors utdanning; Det er positiv sammenheng mellom mors utdannelse og leseferdigheter i 1.klasse (0,4) 22