BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2017

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 017 Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune

2 INNHOLD 1 Sammendrag Om undersøkelsen Presentasjonsstruktur Del 1 Samlede resultater Presentasjonsstruktur Del Resultater på tvers 5 Presentasjonsstruktur Del - Inspirasjon 6 SFO- undersøkelsen

3 SAMMENDRAG Foreldre er stort sett fornøyde med tilbudet fra skolene i Bergen kommune. 65 % av foreldrene er fornøyde med skoletilbudet og den samlede tilfredsheten er på samme nivå som ved målingene i 015 og 016. Det er særlig utsagn som relaterer seg til trivsel og skolens arbeid for at elevene skal behandle andre med respekt som oppnår høye vurderinger. Det er noe lavere vurderinger på utsagn som omhandler digital kompetanse og skolens stimulering av lese- og skrivearbeid. Den viktigste driveren for foreldrenes tilfredshet med skoletilbudet er sosial kompetanse og læringsmiljø. Området inneholder spørsmål relatert til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter, klasseledelse og trivsel. Området er et mulig innsatsområde for å øke foreldrenes tilfredshet med skoletilbudet. Det er en liten utvikling i årets resultater sammenlignet med 016 det er først når vi ser på hovedtrinnene at vi finner noe større forskjeller. Det er stor spredning i tilfredshet på tvers av skolene og relativt få skoler har høy foreldretilfredshet. Tilfredsheten med skoletilbudet varierer fra 6 til 97 indekspoeng på tvers av skolene i Bergen kommune. Hovedfunn: Foreldrene er stort sett fornøyde med skoletilbudet. Stabile resultat sammenlignet med 016. Det er variasjon i tilfredshet på tvers av bydel og hovedtrinn. Arbeid med sosial kompetanse og læringsmiljø er viktig for foreldrenes tilfredshet.

4 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune. Resultatene fra brukerundersøkelsen vil være nyttig for den enkelte skole, for bydelen og Bergen kommune totalt. Det er et mål at undersøkelsen skal gi et helhetlig bilde av brukertilfredsheten i hele skolesektoren i Bergen. BESKRIVELSE AV METODE Undersøkelsen er gjennomført i perioden 07. februar til 8. februar 017, og er gjennomført som en web-undersøkelse (CAWI). En foresatt per. barn ble invitert til å delta i undersøkelsen per e-post. Foresatte som ikke hadde e-postadresse fikk invitasjoner på papir med kode for å svare på web. I tilfeller der e-postadressen med invitasjonen kom i retur ble det sendt ut brevinvitasjoner til disse. Underveis i datainnsamlingen ble det sendt ut tre påminnelser til foresatte som ikke hadde besvart undersøkelsen. To påminnelser ble sendt via sms og en ble sendt via epost. I tillegg ble det informert om undersøkelsen i skolene. Spørreskjemaet har vært tilgjengelig på norsk, engelsk, polsk, russisk, arabisk og somali. Spørsmålene i undersøkelsen er utformet som utsagn der foresatte ble bedt om å angi i hvilken grad utsagnet passer på en sekspunkts skala (6 «Passer helt» 1 «Passer slett ikke»). I tillegg var det mulig å krysse av for svaralternativet «vet ikke/ikke relevant». I alt består undersøkelsen av 6 utsagn fordelt på 8 temaområder: Overordnet, Lesing og skriving, Regning og realfag, Digital kompetanse, Sosial kompetanse, Læringsmiljø og mobbing, Foreldrenes kommunikasjon og medvirkning, Fysisk aktivitet, Kunstfag og kultur. Utover spørsmålene har foreldrene hatt mulighet for å skrive en mer generell kommentar til skolen. SVARPROSENT Totalt har målgruppen vært på 8.77 foresatte. Av disse valgte å delta, noe som gir en svarprosent på 51 %. Det er relativt stor variasjon i deltakelsen på tvers av skolene, hvor skolen med høyest svarprosent hadde en deltakelse på 8 % mens skolen med lavest deltakelse hadde en svarprosent på 6 %.

5 PRESENTASJONSSTRUKTUR SAMLEDE RESULTATER - Overordnede resultater; alt i alt tilfredshet med skolen og resultater oppdelt på temaer. - Oversikt over resultater på enkeltspørsmål via topp 10 og bunn Største forskjeller mellom hovedtrinnene. - Utvikling i temaområdene «Regning og realfag» og «Lesing og skriving» fra Største forskjeller sammenlignet med Største forskjeller på tvers av hovedtrinn fra 016 til 017. RESULTATER PÅ TVERS - Gjennomsnittlig tilfredshet med skoletilbudet oppdelt på skole, samt tilfredshet på tvers av hovedtrinnene. - Analyse av tilfredshet på tvers av barnets kjønn, trinn, alder og bydel. - Utvikling i tilfredshet på skolene fra 016 til Største forskjeller mellom skoler med høy og lav tilfredshet. INSPIRASJON - Viktige drivere for foreldrenes tilfredshet med skoletilbudet. - Hva kjennetegner foreldre som er svært tilfredse med skoletilbudet.

6 Bydel Alder Kjønn Total Trinn SVARPROSENT FORDELT PÅ KJØNN, BYDEL, TRINN OG ALDER 017 (n=1597) 51% Småtrinnet (n=6796)(+) 56% 016 (n=175) 8% Mellomtrinnet (n=90)(+) 50% 015 (n=1110) 0% Ungdomstrinnet(n=0)(+) % Gutt (n=776)(+) 51% 7 år (n=1897)(+7) 6% Jente (n=711)(+) 51% 8 år (n=171)(+) 57% Arna (n=869)(+9) 5% 9 år (n=168)(+1) 5% Bergenhus (n=109)(-1) 7% 11 år (n=156)(+1) 5% Fana (n=16)(+) 5% 10 år (n=150)(--) 5% Fyllingsdalen (n=178)(-1) 5% 1 år (n=1)(+) 50% Laksevåg (n=09)(-1) 8% 1 år (n=10)(+) 8% Ytrebygda (n=090)(+5) 5% 1 år (n=1185)(--) % Årstad (n=11)(+) 6% 15 år (n=1156)(+1) % Åsane (n=50)(+5) 51% 16 år (n=106)(+5) 1% 0% 0% 0% 60% 80% 0% 0% 0% 60% 80% Betegnelsen (n=xxxx) viser til antallet svar for den enkelte gruppen som er i fokus. Betegnelsen (+ xx) viser til utvikling i prosentpoeng fra 016.

7 FORELDRE ER STORT SETT FORNØYDE MED SKOLENS TILBUD DEN OVERORDNEDE TILFREDSHETEN ER PÅ SAMME NIVÅ SOM I SAMLET SETT ER JEG GODT FORNØYD MED SKOLENS TILBUD 65 % av foreldrene er fornøyde med skoletilbudet i Bergen kommune, de har valgt «6. Passer helt» (8%) og 5 (7%). Det er en svak nedgang i 6.Passer helt 8% 9% 7% andelen tilfredse foreldre sammenlignet med 016 (67%). 5. 7% 8% 7% % Flere foreldre svarer det positive midtpunktet (%), enn det negative midtpunktet (9 %). 9% 1% 1%. 8% En mindre andel foreldre (5 %) uttrykker en klar misnøye med skolens tilbud. Selv om andelen er liten bør den vies oppmerksomhet, da den representerer et høyt antall foreldre.. 1. Passer slett ikke % % % % 1% 9% % 0% 10% 0% 0% 0% 50% 017 (Indeks=75) 016 (Indeks=76) 015 (Indeks=7)

8 FORELDRE GIR HØYEST VURDERING NÅR DET GJELDER BARNETS TRIVSEL PÅ SKOLEN DE TI HØYEST VURDERTE UTSAGNENE De høyest vurderte utsagnene er knyttet til barnets trivsel. Vi ser også at utsagnet knyttet til skolens arbeid med «respekt» skårer høyt. Foreldrene opplever også i stor grad at skolen legger til rette for å utvikle elevenes leseferdigheter og at de arbeider med å gi elevene tillit til egne evner. 6. Barnet mitt trives på skolen 7. Skolen arbeider aktivt for at elevene skal behandle andre med respekt. Jeg har inntrykk av at undervisningen holder et godt faglig nivå. Skolen utvikler barnets leseferdigheter på en god måte 6. Skolen oppfordrer foreldre til å ta del i elevenes arbeid med lesing. Jeg har inntrykk av at skolen jobber med å gi elevene tillit til egne evner Skolens undervisning er godt tilrettelagt for mitt barn 7 Foreldrene vurderer videre kommunikasjonen og samarbeidet med skolen som godt. 9. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets kontaktlærer om barnets trivsel 0. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets lærere om barnets faglige utvikling Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing Passer slett ikke 6.Passer helt Analysen er basert på alle spørsmålene med unntak av spørsmål 6, samlet tilfredshet med skolens tilbud da dette kan anses som et suksesskriterium. Vær oppmerksom på at spørsmålene i grafen er sortert «tematisk» og ikke etter scorene på spørsmålene.

9 UTSAGN KNYTTET TIL DIGITAL KOMPETANSE OG SKOLENS STIMULERING AV LESE- OG SKRIVEARBEID VURDERES NØYTRALT DE TI LAVEST VURDERTE UTSAGNENE Som i 016 og 015 får spørsmålene knyttet til digital kompetanse relativt lav skår i undersøkelsen. 18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes til læring og informasjonsinnhenting 16. Skolen spiller en viktig rolle i utviklingen av barnets digitale ferdigheter 1. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende Skolen motiverer barnet til å ville lære mer 66 Foreldrene vurderer også i år utsagnet knyttet til medvirking på skolens regler, rutiner og ordninger lavt. Det er også svakere resultat knyttet til skolens evne til å stimulere til økt lese og skrivelyst.. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter 5. Barnet får gode kunst- og kulturopplevelser via skolen. Foreldre har tilstrekkelig mulighet for medvirkning i forbindelse med skolens regler, rutiner og ordninger 5. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å lese selv 8. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å skrive egne tekster 9. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet Passer slett ikke 6.Passer helt Analysen er basert på alle spørsmålene med unntak av spørsmål 6, samlet tilfredshet med skolens tilbud da dette kan anses som et suksesskriterium. Vær oppmerksom på at spørsmålene i grafen er sortert «tematisk» og ikke etter scorene på spørsmålene.

10 TEMAOMRÅDENE VURDERES FORHOLDSVIS LIKT SOM I 016. HØYEST RESULTATER ER DET FOR TEMAOMRÅDET «OVERORDNET» UNDERSØKELSENS TEMAOMRÅDER Resultatene på temaområdene er stabile sammenlignet med 016. Skårene er på samme nivå eller +/- 1 indekspoeng. Temaområdet «overordnet» er i likhet med 015 og 016 det som får høyest vurdering av foreldrene i undersøkelsen. Dette temaområdet omhandler generelle spørsmål knyttet til skolens undervisning. Overordnet Lesing og skriving Regning og realfag Digital kompetanse Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing Fysisk aktivitet Kunst og kultur Foreldrenes kommunikasjon og medvirkning Et tema er definert som et gjennomsnitt av de spørsmål som inngår i det aktuelle avsnitt i spørreskjemaet. Merk: Temaområdet «Kunstfag og kultur» inneholder kun et enkeltspørsmål. Merk : Temaområdet «Foreldrenes kommunikasjon og medvirkning» har ikke historikk fra 015 da det har blitt gjort endringer i spørsmålsformuleringene i dette temaet Passer slett ikke 6.Passer helt

11 TEMAOMRÅDER PÅ TVERS AV TRINN: STORE FORSKJELLER NÅR DET GJELDER «LESING OG SKRIVING» OG «REGNING OG REALFAG» UNDERSØKELSENS TEMAOMRÅDER FORDELT PÅ TRINN Som i tidligere undersøkelser er det størst forskjell mellom trinnene knyttet til «Lesing og skriving» og «Regning og realfag»*. For de øvrige temaområdene er forskjellene mellom trinnene noe mindre. Lesing og skriving Regning og realfag Digital kompetanse Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing Det er en gjennomgående tendens til at foreldre gir lavere vurderinger jo eldre barnet er. Småtrinnet har de beste resultatene, etterfulgt Foreldrenes kommunikasjon og medvirkning Fysisk aktivitet av mellomtrinnet. Ved ungdomstrinnet finner man de laveste resultatene. Overordnet Kunst og kultur Passer slett ikke 6.Passer helt Småtrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet *Alle forskjeller mellom trinnene på tvers av temaområder er signifikante. Senere i avsnittet vil vi se nærmere på enkelt spørsmål innenfor temaområdet. Merk: Kunst og kultur inneholder kun et enkeltspørsmål.

12 UTVIKLING I TEMAOMRÅDENE «LESING OG SKRIVING» OG «REGNING OG REALFAG» OVER TID Lesing og skriving Regning og realfag Småtrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet Småtrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet

13 FORELDRENES OPPLEVELSE AV «LESING OG SKRIVING» VARIER OVER TID OG PÅ TVERS AV BYDELER TEMAOMRÅDE: LESING OG SKRIVING FORDELT PÅ BYDEL FORDELT PÅ ÅR Det er relativt store forskjeller når det kommer foreldrenes opplevelse av lese og skriveopplæringen på tvers av bydeler. Vi se også at det er relativt store endringer i foreldrenes opplevelse fra første måling i 015 frem til årets måling. Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane

14 DET ER OGSÅ ULIK OPPLEVELSE AV «REGNING OG REALFAG» PÅ TVERS AV BYDELER OVER TID TEMAOMRÅDE: REGNING OG REALFAG FORDELT PÅ BYDEL FORDELT PÅ ÅR I likhet med resultatene på temaområdet Lesing og skriving er det forskjeller i opplevelsen av Regning og realfag på tvers av bydelene. Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane

15 PÅ TOTALNIVÅ ER DET RELATIVT STABILE RESULTAT SAMMENLIGNET MED RESULTATENE FRA 016 STØRSTE FORSKJELLER SAMMENLIGNET MED Skolen spiller en viktig rolle for barnets tanker rundt bruk av teknologi () Den største forskjellen til 016 er positiv. Den største positive utviklingen er knyttet til «skolens rolle i bruk av teknologi». 1. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende (66). Foreldre har tilstrekkelig mulighet for medvirkning i forbindelse med skolens regler, rutiner og ordninger (6) -1 1 De øvrige forskjellene til 016 resultatene er 5. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å lese selv (65) -1 nøytrale. 0. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets lærere om barnets faglige utvikling (7) Samlet sett er jeg godt fornøyd med barnets skole (75) Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å skrive egne tekster (6) Barnet får gode kunst- og kulturopplevelser via skolen (65) -1. Jeg opplever at barnet har godt utbytte av den fysiske aktiviteten på skolen (7) Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing (7)

16 Ungdomstrinnet Mellomtrinnet Småtrinnet DET ER NOE MER VARIASJON I RESULTAT FRA 016 TIL 017 DERSOM VI SER PÅ TVERS AV HOVEDTRINN STØRSTE FORSKJELLER SAMMENLIGNET MED 016 PÅ TVERS AV HOVEDTRINENNE På småtrinnet ser vi at de største forskjellene til 016 er negative og er knyttet til lese- og skriveopplæringen samt kommunikasjon med skolen. 5. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å lese selv* 8. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å skrive egne tekster 9. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets kontaktlærer om barnets trivsel 0. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets lærere om barnets faglige utvikling For mellomtrinnet ser vi at det er 5. Barnet får gode kunst- og kulturopplevelser via skolen - positiv utvikling for spørsmålene 18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes til læring* knyttet til digital kompetanse. 19. Skolen spiller en viktig rolle for barnets tanker rundt bruk av teknologi 5. Barnet får gode kunst- og kulturopplevelser via skolen - Figuren viser også at det er på ungdomstrinnet vi finner den største positive utviklingen fra 016, dette gjelder for spørsmålet om «skolens rolle i barnets tanker rundt teknologi». 8. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing. Jeg har inntrykk av at undervisningen holder et godt faglig nivå 19. Skolen spiller en viktig rolle for barnets tanker rundt bruk av teknologi*. Skolen utvikler barnets leseferdigheter på en god måte 1. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende 15. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med regning, matematikk og realfag 17. Skolen er god på å benytte digitale verktøy i læringssituasjoner *5. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å lese selv (via spennende tekster og oppgaver) *18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes til læring og informasjonsinnhenting *19. Skolen spiller en viktig rolle for barnets tanker rundt bruk av teknologi (sosiale medier, personvern og mobbing)

17 OPPSUMMERING SAMLEDE RESULTATER - Foreldre er stort sett fornøyde med skolens tilbud Den overordnede tilfredsheten er på samme nivå som i Blant de lavest vurderte utsagnene i undersøkelsen finner vi spørsmålet om barnets trivsel på skolen. - Som i 016 og 015 får spørsmålene knyttet til digital kompetanse relativt lav skår i undersøkelsen. - Resultatene for temaområdene er stabile sammenlignet med resultatene fra 016. Som i tidligere undersøkelser er det størst forskjell mellom hovedtrinnene når det kommer til «regning og realfag» og «lesing og skriving». Vi ser at det også er store forskjeller mellom bydelene knyttet til disse temaområdene. RESULTATER PÅ TVERS - Gjennomsnittlig tilfredshet med skoletilbudet oppdelt på skole, samt tilfredshet på tvers av hovedtrinnene. - Analyse av tilfredshet på tvers av barnets kjønn, trinn, alder og bydel. - Utvikling i tilfredshet på skolene fra 016 til Største forskjeller mellom skoler med høy og lav tilfredshet. INSPIRASJON - Viktige drivere for foreldrenes tilfredshet med skoletilbudet. - Hva kjennetegner foreldre som er svært tilfredse med skoletilbudet.

18 Antall skoler Antall skoler DET ER STOR SPREDNING I TILFREDSHET PÅ TVERS AV SKOLENE FÅ SKOLER HAR HØY FORELDRETILFREDSHET TILFREDSHET FORDELT PÅ 85 SKOLER I BERGEN KOMMUNE Samlet tilfredshet med skolens tilbud I 016 var det 16 skoler (19%) av skolene som hadde en tilfredshet på mindre enn 70 og 7 skoler (%) med en tilfredshet på mer enn Relativt stor spredning i skolene med de laveste resultatene. 15 skoler har en tilfredshet på under 70 (18%) skoler (%) har en tilfredshet på over Samlet tilfredshet med skolens tilbud 51 skoler har en tilfredshet mellom 70 og 79 (9%)

19 Antall skoler Antall skoler Antall skoler DET ER RELATIVT STOR SPREDNING I TILFREDSHET PÅ TVERS AV HOVEDTRINN TILFREDSHET FORDELT PÅ TRINN Samlet tilfredshet med skolen- Småtrinnet Samlet tilfredshet med skolen- Mellomtrinnet Samlet tilfredshet med skolen- Ungdomstrinnet Småtrinnet: 9 skoler ved småtrinnet har en tilfredshet mindre enn 70 (1 %). 0 skoler har en tilfredshet på mer enn 80 (9 %). Mellomtrinnet: 1 skoler ved mellomtrinnet har en gjennomsnittlig tilfredshet på mindre enn 70 (0 %). 1 skoler som har en tilfredshet på over 80 (18 %). Ungdomstrinnet: 11 skoler ved ungdomstrinnet har en gjennomsnittlig tilfredshet på mindre enn 70 (8 %). skoler har en tilfredshet på over 80 (7 %). Småtrinnet og mellomtrinnet inkluderer 69 skoler. Ungdomstrinnet inkluderer 9 skoler.

20 Bydel Trinn Kjønn JO ELDRE BARN DESTO LAVERE ER TILFREDSHETEN BLANT FORESATTE DET ER OGSÅ NOE VARIASJON PÅ MELLOM BYDELER ALT I ALT TILFREDSHET MED SKOLENS TILBUD PÅ TVERS AV BAKGRUNNSVARIABLER Det er få forskjeller mellom foreldre til gutter og jenter. Gutt (n=776) Jente (n=711) 1. trinn (n=11) De største forskjellene finner man på. trinn (n=16). trinn (n=156) tvers av trinn. Tilfredsheten med skolens. trinn (n=159) 76 tilbud blir lavere jo høyere trinn barnet 5. trinn (n=106) 7 går i. 6. trinn (n=109) 7. trinn (n=19) trinn (n=1165) 7 9. trinn (n=1089) 10. trinn (n=1011) Som undersøkelsen fra 016 er det forholdsvis store forskjeller mellom Arna (n=869) Bergenhus (n=109) Fana (n=16) bydelene. Foreldre i Bergenhus er mest Fyllingsdalen (n=178) 7 tilfredse, mens foreldre i Åsane er minst tilfredse. Laksevåg (n=09) Ytrebygda (n=090) Årstad (n=11) Åsane (n=50) Passer slett ikke 6. Passer helt

21 Samlet tilfredshet i 017 HØYERE TILFREDSHET MED SKOLENS TILBUD VED 6 PROSENT AV SKOLENE SAMMENLIGNET MED UTVIKLING I ALT I ALT TILFREDSHET PÅ TVERS AV 8 SKOLER Det er i alt 6% av skolene i Bergen kommune som har hatt en positiv utvikling i tilfredshet fra 016 til 017. Vi ser at 9% av skolene har hatt en negativ utvikling i tilfredshet, mens 15% av skolene befinner seg på samme nivå som i Samlet tilfredshet i 016 Flytte på seriene under- Positiv utvikling (6 %) Nøytral utvikling (15 %) Negativ utvikling (9 %)

22 VURDERINGEN AV SKOLENS ARBEID MED «REGNING OG REALFAG» SKILLER SKOLER MED HØY OG LAV FORELDRETILFREDSHET STØRSTE FORSKJELLER MELLOM SKOLER MED HØY OG LAV TILFREDSHET 5. Barnet får gode kunst- og kulturopplevelser via skolen Foreldre har tilstrekkelig mulighet for medvirkning i forbindelse med skolens regler, rutiner og ordninger 5 81 Skoler med høy tilfredshet har klart høyere vurderinger av skolens arbeid med Digitale ferdigheter Utvikling av sosiale ferdigheter Regning og realfag. Skolen motiverer barnet til å ville lære mer. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter 1. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale ferdigheter 18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes* Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med regning, matematikk og realfag Skolen spiller en viktig rolle i utviklingen av barnets digitale ferdigheter Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende Skolen stimulerer barnets nysgjerrighet for bruken av tall, måling, figurer og tabeller Lav tilfredshet Høy tilfredshet Høy tilfredshet (> 85.0) Lav tilfredshet (< 67.0) Analysen viser de 10 spørsmålene med størst forskjell mellom skoler med høy og lav foreldre tilfredshet. Spørsmålene i grafen er tematisk sortert.

23 OPPSUMMERING SAMLEDE RESULTATER - Foreldre er stort sett fornøyde med skolens tilbud Den overordnede tilfredsheten er på samme nivå som i Blant de lavest vurderte utsagnene i undersøkelsen finner vi spørsmålet om barnets trivsel på skolen. - Som i 016 og 015 får spørsmålene knyttet til digital kompetanse relativt lav skår i undersøkelsen. - Resultatene for temaområdene er stabile sammenlignet med resultatene fra 016. Som i tidligere undersøkelser er det størst forskjell mellom hovedtrinnene når det kommer til «regning og realfag» og «lesing og skriving». Vi ser at det også er store forskjeller mellom bydelene knyttet til disse temaområdene over tid. RESULTATER PÅ TVERS - Det er stor spredning i tilfredshet på tvers av skolene i Bergen kommune. Den laveste skolen har en skår på 6 mens skolen med høyest vurdering har en skår på Vi ser at det også er stor spredning i tilfredshet på tvers av hovedtrinnene. - Det er i alt 6% av skolene i Bergen kommune som har hatt en positiv utvikling i tilfredshet fra 016 til Vurderingen av skolens arbeid med «Regning og realfag» skiller skoler med høy og lav foreldretilfredshet. INSPIRASJON - Viktige drivere for foreldrenes tilfredshet med skoletilbudet. - Hva kjennetegner foreldre som er svært tilfredse med skoletilbudet.

24 KLASSELEDELSE OG LÆRINGSMILJØ HAR STOR BETYDNING FOR FORELDRENES TILFREDSHET MED SKOLETILBUDET TOPP KORRELASJONER MED ALT I ALT TILFREDSHET MED SKOLETILBUDET Klasseledelse, kvalitet på lese og skriveopplæringen, samt skolens evne til å motivere og gi elevene tiltro til egne evner er de viktigste utsagnene for å predikere om foresatte samlet sett er tilfredse med skoletilbudet. 5. Lærerne bidrar til å skape et godt miljø gjennom tydelig ledelse 10. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med lesing og skriving. Jeg har inntrykk av at skolen jobber med å gi elevene tillit til egne evner 0,75 0,7 0,7. Skolen motiverer barnet til å ville lære mer 0,7 Korrelasjon er beregnet med Pearsons korrelasjonskoeffisient (r). Korrelasjonskoeffisienten varierer mellom -1 og +1. En koeffisient på 0 gir uttrykk for ingen samvariasjon (korrelasjon), mens en koeffisient på 1 angir at det er maksimal positiv samvariasjon mellom de aktuelle variablene. Korrelasjoner over 0,7 er et uttrykk for sterk samvariasjon.. Jeg har inntrykk av at undervisningen holder et godt faglig nivå 1. Skolens undervisning er godt tilrettelagt for mitt barn 1. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale ferdigheter 7. Skolen arbeider aktivt for at elevene skal behandle andre med respekt 0. Skolen bidrar til å utvikle barnets evne til å inngå i sosiale sammenhenger 0,7 0,7 0,7 0,71 0,71 6. Barnet mitt trives på skolen 0,70 0,0 0, 0, 0,6 0,8

25 GRUPPERINGEN AV SPØRSMÅL I FAKTORANALYSEN LESING OG SKRIVING SOSIAL KOMPETANSE OG LÆRINGSMILJØ DIGITALE FERDIGHETER FORELDRE- SAMARBEID REGNING OG REALFAG FYSISK AKTIVITET. Skolen utvikler barnets leseferdigheter på en god måte 5. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å lese selv 6. Skolen oppfordrer foreldre til å ta del i elevenes arbeid med lesing 7. Skolen utvikler barnets skriveferdigheter på en god måte 8. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å skrive egne tekster 9. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet 10. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med lesing og skriving 1. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale ferdigheter 0. Skolen bidrar til å utvikle barnets evne til å inngå i sosiale sammenhenger 5. Lærerne bidrar til å skape et godt miljø gjennom tydelig ledelse 6. Barnet mitt trives på skolen 8. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing 7. Skolen arbeider aktivt for at elevene skal behandle andre med respekt 16. Skolen spiller en viktig rolle i utviklingen av barnets digitale ferdigheter 17. Skolen er god på å benytte digitale verktøy i læringssituasjoner 18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes til læring og informasjonsinnhenting 19. Skolen spiller en viktig rolle for barnets tanker rundt bruk av teknologi. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter 9. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets kontaktlærer om barnets trivsel 0. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets lærere om barnets faglige utvikling 1. Jeg får den informasjonen jeg trenger om det som skjer i skolehverdagen. Foreldre har tilstrekkelig mulighet for medvirkning i forbindelse med skolens regler, rutiner og ordninger 11. Skolen utvikler barnets regneferdigheter på en god måte 1. Skolen stimulerer barnets nysgjerrighet for bruken av tall, måling, figurer og tabeller 1. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på en måte som gjør det spennende 15. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med regning, matematikk og realfag. Skolen gir barna anledning til å være fysisk aktive i hverdagen. Jeg opplever at barnet har godt utbytte av den fysiske aktiviteten på skolen Grupperingen av spørsmål er foretatt ved en statistisk analyse (prinsipal komponentanalyse). Grupperingen er derfor ikke helt identisk med strukturen i spørreskjemaet. Merk at enkelte spørsmål er utelatt fra analysen.

26 Tilfredshet med faktorene SOSIAL KOMPETANSE OG LÆRINGSMILJØ ER STERKESTE DRIVERE FOR FORELDRENES TILFREDSHET MED SKOLETILBUDET DRIVERANALYSE: INSPIRASJON TIL INNSATSOMRÅDER 100 Muligheter Det viktigste område for foreldrenes samlede tilfredshet er «Sosial kompetanse og læringsmiljø». Dette området får også relativ høy vurdering i undersøkelsen, området kan derfor sees på som et bevaringsområde. 0. Skolen bidrar til å utvikle barnets evne til å inngå i sosiale sammenhenger 1. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale ferdigheter 5. Lærerne bidrar til å skape et godt miljø gjennom tydelig ledelse 80 Fysisk aktivitet Sosial kompetanse og læringsmiljø 6. Barnet mitt trives på skolen Regning og realfag Lesing og skriving 7. Skolen arbeider aktivt for at elevene skal behandle andre med respekt Digitale ferdigheter Foreldre samarbeid 8. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing 60 0 Svakheter Lav Betydning for samlet tilfredshet Høy

27 TILFREDSE OG MINDRE TILFREDSE FORELDRE VURDERER SKOLENS ARBEID MED ELEVENS SOSIALE UTVIKLING ULIKT 6.Passer helt 5.. % 1% 8% 9% 7% 7% 8% 7% STØRSTE FORSKJELLER MELLOM SVÆRT FORNØYDE OG NØYTRALE/MINDRE FORNØYDE FORESATTE 10. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet med lesing og skriving % 8% 9% 1% 9. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet 5 79 %. % % % 1. Passer slett ikke 1% % 0% 10% 0% 0% 0% 50% 1. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med å utvikle barnets sosiale ferdigheter. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnets sosiale ferdigheter (75) 016 (76) 015 (7) 5. Lærerne bidrar til å skape et godt miljø gjennom tydelig ledelse 6 9 Tilfredse og mindre tilfredse foreldre har ulik oppfatning av skolens arbeid med elevens sosiale. Skolen motiverer barnet til å ville lære mer utvikling og lese-/skriveopplæringen. 8. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing 6 91 Spørsmål knyttet til samarbeid og kommunikasjon med 1. Jeg får den informasjonen jeg trenger om det som skjer i skolehverdagen skolen, samt skolens arbeid mot mobbing skiller også tilfredse og mindre tilfredse foreldre. 0. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnets lærere om barnets faglige utvikling. Foreldre har tilstrekkelig mulighet for medvirkning i forbindelse med skolens regler, rutiner og ordninger Analysen viser de 10 spørsmålene med størst forskjell mellom tilfredse og mindre tilfredse foreldre. Spørsmålene i grafen er tematisk sortert. Lav tilfredshet Tilfredse/svært tilfredse (5-6) Nøytrale/mindre tilfredse(1-) Høy tilfredshet

28 OPPSUMMERING SAMLETE RESULTATER - Foreldre er stort sett fornøyde med skolens tilbud Den overordnede tilfredsheten er på samme nivå som i Blant de lavest vurderte utsagnene i undersøkelsen finner vi spørsmålet om barnets trivsel på skolen. - Som i 016 og 015 får spørsmålene knyttet til digital kompetanse relativt lav skår i undersøkelsen. - Resultatene for temaområdene er stabile sammenlignet med resultatene fra 016. Som i tidligere undersøkelser er det størst forskjell mellom hovedtrinnene når det kommer til «regning og realfag» og «lesing og skriving». Vi ser at det også er store forskjeller mellom bydelene knyttet til disse temaområdene. RESULTATER PÅ TVERS - Det er stor spredning i tilfredshet på tvers av skolene i Bergen kommune. Den laveste skolen har en skår på 6 mens skolen med høyest vurdering har en skår på Vi ser at det også er stor spredning i tilfredshet på tvers av hovedtrinnene. - Det er i alt 6% av skolene i Bergen kommune som har hatt en positiv utvikling i tilfredshet fra 016 til Vurderingen av skolens arbeid med «Regning og realfag» skiller skoler med høy og lav foreldretilfredshet. INSPIRASJON - Når vi kikker nærmere på hvilke enkeltspørsmål som har påvirkning på foreldrenes samlede tilfredshet kommer klasseledelse, kvalitet på lese- og skriveopplæringen, samt skolens evne til å motivere og gi elevene tiltro til egne evner ut som viktige drivere. - «Sosial kompetanse og læringsmiljø» er det viktigste området for foreldrenes samlede tilfredshet med skoletilbudet. Dette området har også høy skår i undersøkelsen og kan derfor bli sett på som et bevaringsområde. - Det er gjennomgående ulik oppfatning blant tilfredse og mindre tilfredse foreldre når det kommer til skolens arbeid med elevens sosiale utvikling og lese- /skriveopplæringen.

29 SFO-UNDERSØKELSEN Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune

30 71 % AV DE SPURTE FORELDRENE HAR BARN PÅ SFO GÅR BARNET DITT PÅ SFO? Av foreldre med barn på i 1- trinn oppgir 71% av de spurte at barnet deres går på SFO. Det er klart flest som har barn i SFO ved første og andre trinn. I fjerdetrinn er det kun en mindre andel foreldre som oppgir at de har barn i SFO. Ja (n=850) 71 % Nei (n=1950) 9 % Trinn 1 Trinn Trinn Trinn Total Antall svar SFO % 0 % 0 % 60 % 80 %

31 STOR VARIASJON I FORELDRENES TILFREDSHET MED SFO-TILBUDET 10. SAMLET SETT ER JEG GODT FORNØYD MED SFO-TILBUDET TIL BARNET MITT 57% av de foresatte er fornøyde med SFO-tilbudet i Bergen kommune, de har valgt «passer helt» (6%) og 5 (1%).Vi ser en svak nedgang i andelen som oppgir at de er fornøyde med tilbudet fra 016 (59%). 6.Passer helt 5. 6% 9% 6% 1% 0% 0% % Omtrent 1 av foreldre er verken direkte fornøyde eller misfornøyde med SFO... 1% 1% 1% 1% % 8 % av foreldrene uttrykker misnøye med. 6% 5% 7% SFO. Dette er på samme nivå som i Passer slett ikke % % % 0% 10% 0% 0% 0% 50% 017 (Indeks=70) 016 (Indeks=71) 015 (Indeks=70) I SFO-undersøkelsen inngår 850 svar fra foresatte med barn i SFO.

32 FORELDRENE ER FORNØYDE MED ÅPNINGSTIDENE I SFO STABILT RESULTAT SAMMENLIGNET MED 016 Foreldrene gir nøytrale vurderinger på spørsmålene knyttet til utstyr og miljø. Resultatet er på samme nivå som i 016 og er blant påstandene med lavest vurdering i undersøkelsen. Som i 015 og 016 ser vi at foreldrene er fornøyde med åpningstidene i SFO. Dette er spørsmålet med den høyeste vurdering i undersøkelsen. Utvikling fra 016

33 FORELDRENE OPPLEVER AT BARNA HAR EN TRYGG TILKNYTNING TIL PERSONALET PÅ SFO Temaet «Innhold» er vurdert forholdsvis nøytralt. Temaet ligger på samme nivå som i 016. Spørsmålet knyttet til variasjonen i lek og aktiviteter vurderes svakest, mens spørsmål knyttet til trygghet vurderes høyest, Merk at 1 % av de foresatte svarer «vet ikke» på spørsmålet knyttet til personalets evne til å skape kontakt mellom barna. Utvikling fra 016

34 FORELDRENE OPPLEVER AT BARNA TRIVES PÅ SFO STABILT RESULTAT SAMMENLIGNET MED 016 Foreldrene opplever at barna trives godt på SFO, resultatet er stabilt sammenlignet med resultatene fra 016. Utvikling fra 016

35 Antall skoler Antall skoler DET ER RELATIVT STOR SPREDNING I TILFREDSHET MED SFO- TILBUDET PÅ TVERS AV SKOLENE 016 TILFREDSHET MED SFO FORDELT PÅ 67 SKOLER I BERGEN KOMMUNE Samlet tilfredshet med SFO 10 I 016 hadde 0 skoler (%) hadde en tilfredshet under 70 og 16 skoler (%) hadde en tilfredshet over skoler (%) har en tilfredshet under skoler (15%) har en tilfredshet over Samlet tilfredshet med SFO

36 Samlet tilfredshet med SFO i 017 HØYERE TILFREDSHET MED SFO-TILBUDET VED 5 PROSENT AV SKOLENE SAMMENLIGNET MED UTVIKLING I TILFREDSHET MED SFO FORDELT PÅ 67 SKOLER I BERGEN KOMMUNE Det er i alt 5% av skolene i Bergen kommune som har hatt en positiv 90 utvikling i tilfredshet med SFO fra 016 til Vi ser at 9% av skolene har hatt en negativ utvikling i tilfredshet med SFO, mens 6% av skolene befinner 70 seg på samme nivå som i Samlet tilfredshet med SFO i 016 Flytte på seriene under- Positiv utvikling (5 %) Nøytral utvikling (6 %) Negativ utvikling (9 %)

37 Bydel Trinn Kjønn LITE VARIASJON I TILFREDSHET MED SFO PÅ TVERS AV TRINN, STØRRE VARIASJON PÅ TVERS AV BYDELENE TILFREDSHET FORDELT BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Gutt (n=5) 69 Det er små forskjeller mellom kjønnene Jente (n=9) 7 og tilfredshet med SFO, dog er foreldre til jenter noe mer fornøyde. 1. Trinn (n=171). Trinn (n=158) 7 Lite variasjon i tilfredshet på tvers av. Trinn (n=1161) 69 trinnene, med en variasjon fra til 7.. Trinn (n=16) 7 Arna (n=7) 80 Dernest ser vi at det er noe mer variasjon på tvers av bydeler, noe som Bergenhus (n=50) Fana (n=106) 7 70 er sammenfallende med resultatene for Fyllingsdalen (n=89) 70 skole. Vi ser at Arna bydel og Laksevåg (n=59) 70 Bergenhus kommer best ut med Ytrebygda (n=7) 67 henholdsvis 80 og 7 i skår. Årstad (n=8) 7 Åsane (n=791) Lav tilfredshet Høy tilfredshet

38 BARNAS UTTRYKTE TRYGGHET ER DEN STERKESTE FAKTOREN FOR TILFREDSHET MED SFO Sterkest korrelasjon er det for; «barnet gir 9. Barnet gir uttrykk for å føle seg trygg og ivaretatt på SFO 0,79 uttrykk for å føle seg trygg og ivaretatt på SFO» og «personalet bidrar til å skape god kontakt 6. Personalet bidrar til å skape god kontakt mellom mitt barn og de andre barna 0,79 mellom mitt barn og de andre barna». Dette er områder hvor en ekstra innsats kan ha påvirking. Det er et variert tilbud med lek og aktiviteter på SFO 0,77 på foreldrenes tilfredshet. 7. Jeg opplever et godt samarbeid mellom meg som forelder og SFO 0,77 8. Barnet mitt trives på SFO 0,77 Korrelasjon er beregnet med Pearsons korrelasjonskoeffisient (r). Korrelasjonskoeffisienten varierer mellom -1 og +1. En koeffisient på 0 gir uttrykk for ingen samvariasjon (korrelasjon), mens en koeffisient på 1 angir at det er maksimal positiv samvariasjon mellom de aktuelle variablene. 5. Barnet har en trygg tilknytning til en eller flere av personalet ved SFO 1. SFO har godt utstyr og et tilrettelagt innemiljø (lokaler, leker, materiell ect.) 0,61 0,7 Korrelasjoner over 0,7 er et uttrykk for sterk samvariasjon.. SFO har godt utstyr og et tilrettelagt utemiljø (skolegård/lekeplass, ballbaner ect) 0,5 Merk : Spørsmålet om åpningstider er det som skårer høyest i undersøkelsen, men det har liten betydning for tilfredsheten med tilbudet totalt sett.. Jeg er godt fornøyd med åpningstidene på SFO 0,7 0,0 0, 0, 0,6 0,8

39 APPENDIX

40 TOPP 5 VET-IKKE ANDELER 19% 1% 11% 11% 11% 9. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheter også utenom skolearbeidet 19. Skolen spiller en viktig rolle for barnets tanker rundt bruk av teknologi 17. Skolen er god på å benytte digitale verktøy i læringssituasjoner 18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap om hvordan digitale medier kan brukes til læring og informasjonsinnhenting. Foreldre har tilstrekkelig mulighet for medvirkning i forbindelse med skolens regler, rutiner og ordninger