Språk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari

Transkript

1 Språk, tospråklighet og dari språk Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari

2 Språk, tospråklighet og dari språk dari tospråklig språk

3 Språk syntaks Sende beskjed språk pragmatikk fonologi morfologi

4 Språk Språk er en komplisert ferdighet med brukt av avtalt symboler Sende beskjed: -symbolsk naturen av språk. - forskyvning: diskusjon om ting som skjer i tid og sted. - betydelig: betydning til avtalt symboler. - kreativitet. Fonologi: Studiet av lyder i språk og kombinasjon av dem. Morfologi: om ords kombinasjon Syntaks: Regler hvordan kombinere ord og uttrykk Pragmatikk: hvordan får vi kontakt med hjelp av språk

5 Språk og Tanke Språk før tanke Tanke før språk Språk og Tanke uavhengighet Uavhengighet og fusjon

6 Språk og Tanke Språk før tanke: Kalles også språk relativitets hypotese (LRH). Whorf (1965) mente språk påvirker tanke og forståelse. Hypotesen videre deles på to: sterk og svak. Tanke før språk: Tankemåte bestemmer språkbruket. Piaget(1967): Tanke og begrep har hovedrolle i språkbruket. Uavhengighet og fusjon: språk og tanke er uavhengig men fusjoner seg senere. Vygotsky (1972): De begynner å fusjoner seg når barn er 2 år. Relasjon mellom tanke og språk er en kontinuerlig prosess. Språk har to hovedroller: ytre og indre. Tanke og språk er uavhengige: Chomsky mener språk er uavhengig av tanke.

7 Sosial og kulturelle sider av språk Sosial klasse: forskjellige former av språk er avhengige av ulike former av sosial liv. Bernstein (1960) mener barn fra ulike sosial klasser bruker «begrenset kode» eller «utdypet kode». Etnisitets grunnlaget: språk i forskjellige etnisitets grunnlaget blir ulike. Labov (1979) studerte engelsk språk av afrikan amerikanske barn i New York. Han kalte den «Black English vernacular» (BEV) Kjønn og språk: merkes mest i voksnes språk. Forskjellen begynner når barn er 4 5 år gammel. Spender(1990) i boka «men har skapt språk» forklare sexisme i språk. Han mener at men som dominerende gruppe har formet både språk, tanke og virkelighet. «Man» i mange språk betyr samme som menneske.

8 Språklæring Språklæring fremgangsmåten for språk læring Teori språk læring Pre-språklig Et ord Grammatikks språk Miljø synspunkt Medfødte synspunkt Samhandling synspunkt

9 Tospråklighet Historisk perspektiv Mangfoldige tospråklig Tospråklighets hypoteser Tospråklighet Sosial og læring miljø Tospråklighet, læring og utvikling

10 tospråklighet Negativ syn Historisk perspektiv Positiv syn Betegnet syn

11 Historisk perspektiv Negativ syn I 50 tallet hadde forskere negativ syn på tospråklighet. Positiv syn Fra 70- tallet kom det positiv syn på tospråklighet. Forskere fant at: 1 kognitiv fleksibilitet 2 bedre begreps dannelse 3 Meta språklighet bevissthet. Betegnet syn Tospråklighet er positiv hvis det er: 1) Balansert tospråklig dvs. L 1 = L 2 2) Positiv sosial og lærings miljø.

12 Tospråklighets mangfoldige balansert ubalansert additiv Tospråklighet semi- språk avtagende

13 Tospråklighets mangfoldige Balansert: relativ beherske begge språk Ubalansert: et språk er dominerende Additiv: verdsette elevs morsmål Semi-språk: behersker ikke begge språk, særlig struktur Avtagende: ikke verdsette elevs morsmål

14 Tospråklighet og læring Fordel: tospråklig barn kan lære raskere enn ettspråklig barn i optimal situasjon (balansert + positiv miljø). De kan også løse problemer bedre. (Bialystok, 1999) ulempe: tospråklig barn kan få lavere nivå i ordforråd og grammatikk.

15 Tospråklighet sosial og læringsmiljø Miljø hovedsakelig er skole, familie, venner og sosial nettverk. Verdsettende og positiv læringsmiljø utvikler tospråklighet Verdsettende og positiv sosial nettverk har positiv effekt på morsmål.

16 To hoved hypoteser To hoved hypoteser om tospråklighet Gjensidig utvikling Sosial kulturelle og kognitiv avhengighet

17 To hoved hypoteser Gjensidig utvikling: kvalitet til L 2 språk et funksjon av den første, dvs. L 2 = f(l 1 ). Hvis et barn behersker morsmålet sitt lære barn 2. språk bedre uten negativ effekt på morsmålet. Hvis barn er ikke god på 1. språk har lav lærings prosess til 2. språk. Sosial-kulturelle og kognitiv avhengighet: Begge deler er nødvendige for additiv tospråklighet. Verdsettende miljø og brukt av 1. språk fører til utvikling av kognitives evne.

18 Sosial- kulturelle og kognitiv diagram diagram Høy L. utbytting additiv II (-,+) I (+,+) Lavverdsetting Høyverdsetting III (-,-) avtagende IV (+,-) lavt L. utbytting

19 Dari- tospråklige elever Mangfoldig tospråklighet Sosial og lærings miljø Tospråklighet (dari) forslag erfaring

20 Tospråklig mangfoldig (dari) Elever ungflyktninger Født i Norge skolegang analfabet Balansert tospråklighet Ikke balansert

21 Tospråklighet (dari) ungdom med skolegang: de er ikke homogene. De lærer bedre fag og språk. Ca. 50% av dem får høyutdanning Ungdom uten skolegang: De har problem med språk og skole fager. Mange av dem kan klarer fagskoler. Etterkommere balansert: Der er ofte blant de sterke elever på skoler. Der er sterk både faglig og språklig. De har lært morsmål ved støtte av familier og sosial nettverk. Skoler regnes ikke som positiv miljø for morsmål Etterkommere ubalansert: De er ikke sterke på skole fag og de er på vei å bli ettspråklig.

22 Vår læringsmiljø for tospråklighet Det går mot fullstendig norsk dominant særlig for ikke vestlig språk. Tospråklig undervisning har lite effekt for tospråklighet. Vår sosial og læringsmiljø har en avtagende rulle for tospråklighet.

23 Lærings metoder Tospråklig undervisning med ungdommer med skolegang bør fokuseres på skole fager. Tospråklig undervisning med de som har ikke skolegang bør være språk og begreper. Balanserte etterkommere trenger tospråklig hjelp på skolefag. Ubalanserte etterkommere trenger mest hjelp språk og begreper.

24 Konklusjon og forslag Det finnes ingen lærer eller foredlere som kan nekte barnas fysisk, følelse og kognitiv utvikling. Et læringsmiljø som går mot tospråklighet glemmer det ovenfor prinsippet. Når et barn lærer sitt 1. språk lærer hun/han 2. språk bedre. Hun får også Meta-språk forståelse. Tospråklig barn bør få morsmål undervisning både på grunnskole og barnehage.

25 Konklusjon og forslag Skoler bør verdsette morsmål opplæring gjennom konkurette tiltaker. Nykommere ungdommer bør plasseres i skole triner på grunnlag av skoleferdigheter ikke deres alder. De ungdommer som går på videregående og har vært mindre enn tre år i Norge bør de få tospråklig undervisning.