Forord. Lese Lære Lykkes. Det er forskjell på å lære å lese og å lese for å lære

Transkript

1 Forord Lese Lære Lykkes tre ord som er nøye knyttet sammen, og som i vårt kunnskapsbaserte samfunn ikke kan bytte plass uten at den underliggende hypotesen blir meningsløs. Målet med opplæringen er at elevene skal mestre og dermed lykkes i skolen i samsvar med sine evner og forutsetninger. For å mestre skolens krav må elevene tilegne seg visse grunnleggende ferdigheter som de er avhengige av å for å kunne lære. Her er lesing som grunnleggende ferdighet og tilegnelse av aldersadekvat vokabular et nødvendig premiss. Den grunnleggende begynneropplæringen i lesing er svært viktig for alle elevers framtidige leseferdigheter. For elever med minoritetsbakgrunn er den spesielt viktig. Hvilke metoder som benyttes, og kvaliteten på læringsprosessene er avgjørende for elevenes leseutvikling. Elevene skal delta i læringsprosessene ikke bare være fysisk til stede i klasserommet. Hvordan kan skolen hindre at elevene får et akkumulert kunnskapstap allerede fra starten fordi de ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å forstå det som sies og det som skjer i klasserommet? Hvordan skolen og lærerne kan legge til rette for at elevene skal forstå lærestoffet, er helt sentralt i denne boka. Det er forskjell på å lære å lese og å lese for å lære Det er viktig at barn lykkes. Skal de kunne det, kommer en ikke utenom læringsprosessene. Gode læringsprosesser gir mestring. Helt sentrale spørs-

2 6 forord mål blir da: Hvordan kan skolen legge til rette for at barn fra språklige minoriteter kan lykkes i skolen? Hvilke lesemetoder er de pedagogisk beste i møte med barn som ikke kan lese, og som representerer en rekke ulike språk og alfabeter? Hvordan møter man utfordringer i forbindelse med tolv trettenåringer som kommer til skolen uten lese- og skriveferdigheter? Hvordan hjelper man elever som presterer dårlig på skolen på grunn av traumer i forbindelse med krig og flukt? Hvordan oppnår man et godt samarbeid med hjemmet når foreldre og foresatte ikke kjenner det norske skolesystemet og det norske samfunnet for øvrig? Disse spørsmålene og andre som er relatert til opplæring for minoritetselever som faller inn under 2-8 i opplæringsloven, tar vi opp i denne boka. På bakgrunn av praksis i klasserommet og arbeid på administrativt nivå med tilrettelegging av opplæring for minoritetselever drøfter vi og anbefaler lesemetoder. Vi gir eksempler på arbeidsmåter i klasserommet og forslag til arbeid med systematisk leseopplæring og leseforståelse. Vi vil gjerne takke personer i flere fagmiljøer som vi har vært i kontakt med: Thor Ola Engen, Lars Anders Kulbrandstad og Jørgen Frost for interessante samtaler, Anne Golden og Kamil Øzerk for råd og oppmuntring underveis, og Hermundur Sigmundsson og Solveig-Alma Halaas Lyster for gode kommentarer til grunnleggende leseopplæring. Så ønsker vi alle som vil bidra til at minoritetselevene lykkes: Lykke til med studiet av Lese Lære Lykkes! Fredrikstad og Halden, desember 2008 Berit Molander og Inger Lise Skauge

3 Innhold kapittel 1 innledning Lese Lære Lykkes Avgrensninger Lese Elevenes leseferdigheter Lære Å lære å lese er noe annet enn å lese for å lære Når «merkelappen» ikke fjernes Lykkes Tidlig innsats ikke vente og se! Forståelig opplæring en forutsetning for å lykkes Minoritetselever en sammensatt elevgruppe Minoritetseleven hvem er det? Læreren en viktig aktør Rammefaktorer muligheter og begrensninger Inndelingen av boka Definisjoner Litteratur Aktuelle lenker kapittel 2 elevenes forutsetninger Bakenforliggende forutsetninger Oppholdstid i Norge Skolegang i hjemlandet Glimt inn i en hverdagssituasjon Elever med direkte og indirekte krigs- og fluktopplevelser Språklige forutsetninger Tospråklighet flerspråklighet

4 8 innhold Når morsmålet er mangelfullt Kulturelle forutsetninger Forestilling om skole og undervisning Forestilling om autoritet og respekt Sosioøkonomiske forutsetninger Individuelle forutsetninger Hvordan klarer minoritetselevene seg? Hvordan lykkes minoritetselevene i lesing? Resultater fra leseundersøkelser Definisjoner Litteratur Aktuelle lenker kapittel 3 lærerens forutsetninger Lærerens oppdrag Om læreres kompetanse og rolle Læringsplakaten Lærerens holdninger Verdier Bildebruk i opplæringen Vi-kultur jeg-kultur Syn på barneoppdragelse Syn på tid Lærerens erfaringer Lærerens kunnskaper Hva vil det si å være tospråklig? Morsmålets betydning Mellomspråk Alle språk har et felles fundament Sirkulær tenkning Læringsaktiviteter læringsprosesser Kompetanse i leseopplæring Lærerens ferdigheter Skolen må ha «rom for alle» «Blikk for den enkelte» og «hjelp i tide» Å skape trygghet i læringssituasjonen Samarbeid teamarbeid Lærersamarbeid Samarbeid med hjemmet Å reflektere over og vurdere sin egen undervisning Definisjoner Litteratur Aktuelle lenker

5 innhold 9 kapittel 4 om lesing Hvorfor er det viktig å ha gode ferdigheter i lesing? Om lesing Hva vil det si å kunne lese? Hva vil det si å avkode en tekst? Hva vil det si å forstå en tekst? En god læringssituasjon skaper trygghet og læring Mange forklaringer på svake leseresultater Ulike syn på leseutvikling to modeller Leseprosessen er kvalitativt lik for den uerfarne og den erfarne leser Lesing på ulike trinn er kvalitativt ulik Hvordan skapes mening i tekst? Den direkte vei Den indirekte vei Interaktive veier Definisjoner Litteratur Aktuelle lenker kapittel 5 lesemetoder Programmer, prinsipp og metoder Programmer Early Years Literacy Programme Guided Reading Veiledet lesing LTG-prinsippet Lesing og skriving på talespråkets grunn Metoder Helordsmetode analytisk metode Lyderingsmetode syntetisk metode Interaktive metoder «å lese med både øyne og ører» Drøfting av metoder Drøfting av syntetisk metode Drøfting av analytisk metode Faren ved bruk av «litt av hvert»-blandinger Lesing på andrespråket valg av metoder Anbefaling av metode Bruk av metoder i ulike faser av leseopplæringen Definisjoner Litteratur Aktuelle lenker

6 10 innhold kapittel 6 å lese på andrespråket Hvorfor leser noen minoritetselever som «roboter»? Å lære å lese hvilke utfordringer møter en andrespråkselev? Praktisk tilnærming Grunnleggende leseopplæring på andrespråket Elevene må trene på det de skal bli flinke til Å lære å lese på andrespråket Å oppleve trygghet og mestring Språkstimulering Fonologisk bevissthetstrening praktiske tips Å knekke lesekoden Fra robotleser til «flytende leser» Å trene på leseflyt Øvelse gjør mester Hvordan bli en «lesemester»? Fra robotleser til «innholdsleser» Arbeid med ord og begrepsrepertoar Utvikling av ordforråd Arbeid med vokabular NEIS-modellen Reseptive og produktive representasjonsformer Utvikling av nye begreper Lesing og læring i samhandlingsperspektiv Arbeid med lesestrategier Forberedende fase Arbeidsfase Etterarbeidsfase Gjensidig læring Når elever strever ikke «vent og se»! Foreldres/foresattes rolle i leseopplæringen Læremidler Definisjoner Litteratur Aktuelle lenker kapittel 7 arbeid med lesing og leseforståelse Mål for opplæringen, dagen og timen Arbeid med ord og begreper Grunnleggende begreper Forholdet mellom ord Språkstimulering Trening på fonologisk bevissthet Innlæring av læringsstrategier

7 innhold 11 Praktiske eksempler Tema: kroppen Forberedende fase Arbeidsfase Etterarbeidsfase Leseopplæring knyttet til arbeid med kroppen Lyttetrening Bokstavlæring Høyfrekvente, ikke lydrette ord Funksjonsord Repetisjon Tema: frukt/bær Grunnleggende begreper Forberedende fase Arbeidsfase Etterarbeidsfase Tema: dyr i skogen Forberedende fase Arbeidsfase Etterarbeidsfase Definisjoner Litteratur kapittel 8 det nye språket hva er vanskelig? Lydmessige forhold Vokallydene Noen konsonanter Ordklassene Ordstilling Problematiske ord Sammensatte ord Sammenbindinger med mellomlyd Arbeid med sammensatte ord Metaforer og idiomatiske uttrykk Arbeid med metaforer og idiomatiske uttrykk Andre språklig og kulturelt betingede særtrekk Nonverbal kommunikasjon Definisjoner Litteratur kapittel 9 kartlegging, dokumentasjon, vurdering og oppfølging Kartlegging

8 12 innhold Definisjon av kartlegging Hvorfor skal det kartlegges? Når er det naturlig å kartlegge? Hvem skal kartlegge? Hva bør kartlegges? Hvordan kartlegge og dokumentere? «TRESTEG-modellen» en praktisk tilnærming Hensikten med en «TRESTEG-modell» STEG 1 jevnlig kartlegging på klasse-/gruppenivå STEG 2 utdypet kartlegging på individ-/smågruppenivå STEG 3 utredning i Pedagogisk-psykologisk tjeneste Dokumentasjon I utviklingssamtaler Vurdering Enkeltvedtak Oppfølging Eleven blir ikke lengre av å bli målt Beskrivelse av kartleggingsmetoder Fortelling som metode Samtale som metode Lukediktat Observasjon som metode Skriftlig kartleggingsmateriell Lærergruppebasert kartlegging TOSP kartleggingsmateriell på to språk Det nye Lundmaterialet Kartlegging av leseferdighet Kartlegging av leseferdighet på morsmål Språk 6 16 Screening test Språkkompetanse i grunnleggende norsk språkmappe Definisjoner Litteratur Aktuelle lenker kapittel 10 organisering av opplæringen Organisering på kommunalt nivå Tilbud for nyankomne Tilbud for elever bosatt i kommunen ved skolestart Organisering på skolenivå Organisering av særskilt norsk Vår anbefaling Organisering av morsmålsopplæring Opplæring i morsmål

9 innhold 13 Tospråklig fagopplæring Organisering av hjem skole-samarbeidet Lovfestet samarbeid Møteplasser mellom hjem og skole Trekantsamarbeid mellom skole og hjem Klasse-foreldremøter Språkhomogene foreldremøter Sosiale sammenkomster Skriftlig informasjon «Frivillig tvang» Ting tar tid Definisjoner Litteratur Aktuelle lenker kapittel 11 rammefaktorer Et område i støpeskjeen Gjeldende styringsdokumenter Knagg 1: Rettigheter og plikter Knagg 2: Særskilt språkopplæring Knagg 3: Fravær og fritak fra opplæring Knagg 4: Læreplanen Knagg 5: Økonomiske rammer Knagg 6: Barns rettigheter Knagg 7: Trosfrihet Knagg 8: Avvergelsesplikt Knagg 9: Ulike planer Knagg 10: Bruk av tolk Historisk tilbakeblikk over lovverk og læreplaner og andre relevante dokumenter Assimilering, segregering, integrering en holdningsendring Lovverket Læreplanene fra 1939 til Økonomi ressursrundskriv Offentlige dokumenter Positiv utvikling Definisjoner Litteratur Aktuelle lenker sluttkommentar