Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen"

Transkript

1 Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1

2 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing og skriving status som 2 av 5 grunnleggende ferdigheter Det vil si at lesing og skriving ikke bare skal læres i norskfaget, men skal også implementeres og utvikles gjennom alle skolens fag Økt krav til kunnskap i dagens samfunn øker behovet for gode lese og skriveferdigheter i befolkningen 2

3 Utfordring Kunnskap om normal leseutvikling så vel som spesifikke lese og skrivevansker i all hovedsak fra forskning gjennomført i engelskspråklige land Stilt spørsmål ved om denne kunnskapen er generaliserbar til å gjelde på tvers av ulike skriftspråk Universell eller språkspesifikk? (Share, 2008) 3

4 Disposisjon Hva kjennetegner spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi)? Hvilke potensielle årsaker ligger til grunn for spesifikke lese-og skrivevansker (dysleksi)? Hva karakteriserer ulike alfabetiske skriftspråk? Er manifestasjonen av spesifikke lese-og skrivevansker og potensielle underliggende årsaker påvirket av det skriftspråket en skal lære seg? 4

5 Hva er lesing? Lesing = avkoding X språkforståelse En av faktorene 0, produktet 0 Studier har vist at leseutviklingen er tett knyttet til ulike aspekter ved barnets kognisjon og språk: Bokstavkunnskap Fonologisk bevissthet Verbalt minne Rask navngiving Syntaks og semantikk (Scarborough, 1998) 5

6 Alfabetiske prinsippet Til grunn for den initiale avkodingen ligger det at barnet må forstå et ufravikelig prinsipp; det alfabetiske Det vil si å forstå at bokstavene representerer lyder i det muntlige språket (Adams, 1990; Byrne,1998) Får et verktøy som gjør barnet i stand til nærmest å lese hvilket ord som helst (Share, 1995) Barnets bokstavkunnskap sammen med dets bevissthet omkring lydstrukturen i språket (FB) avgjørende i denne initiale fasen (Byrne, 1998) 6

7 Dysleksi Primære vansken hos barn med dysleksi er avkodingsvansker (nøyaktighet/flyt) ved lesing og rettskrivingsvansker ved skriving Primære årsaken er en spesifikk svikt i evnen til eksplisitt å behandle den fonologiske informasjonen i språket Dyslektikere er likevel ikke en ensartet gruppe og hvor alvorlige vanskene er varierer (Hulme& Snowling, 2009) 7

8 Hva karakteriserer alfabetiske skriftspråk? Likt prinsipp: Grafemer (bokstaver og bokstavopphopninger) korresponderer med fonemene (lydene) i det muntlige språket Det ideelle vil være en-til-en korrespondanse mellom bokstav og lyd (lesing) og mellom lyd og bokstav (staving) Ville da bare vært en måte å uttale et gitt grafem og en måte å stave et gitt fonem Få språk følger dette prinsippet slavisk 8

9 Store variasjoner i hvor tett koblingen mellom lyder og bokstaver faktisk er i ulike skriftspråk Irregulære skriftspråk Engelsk, fransk, portugisisk Regulære skriftspråk Finsk, italiensk, tyrkisk Semi-regulære Norsk, svensk, tysk 9

10 Norsk (et semi-regulært skriftspråk) Eksempel på regularitet i norsk: Land, Ball, Hage, og Katt (Norsk). Grafemet /a/ uttales normalt på samme måten. Land, Ball, Garden, og Cat (Engelsk). Grafemet /a/ uttales normalt forskjellig Eksempel på irregularitet i norsk: Grafemer som inneholder mer enn en bokstav: kj, skj, ng, sj, tj Dobbelkonsonant og konsonantopphopninger Forholdet mellom lesing og staving: Norsk mer konsistent for lesing enn for staving. F.eks. like stavinger med ulik uttale finnes ikke i norsk, mens lik uttale med ulik staving har vi en del av gjerne vs. hjerne; jul vs. hjul, hjort vs. gjort etc. 10

11 Potensiell hypotese Enklere å forstå det alfabetiske prinsippet i regulære skriftspråk sammenlignet med irregulære Initiale lese og skriveinnlæringen burde dermed gå fortere i regulære skriftspråk sammenlignet med f.eks. engelsk Hva forteller forskningen oss? 11

12 Normal leseutvikling/dysleksi i ulike alfabetiske skriftspråk Barn leser fortere og mer nøyaktig (både ord og nonord) og har mindre skrivefeil i regulære ortografier sammenlignet med engelsk Avkodingsvanskene og rettskrivingsvanskene hos barn med dysleksi virker å være mindre omfattende i regulære ortografier sammenlignet med engelsk Leseflytvansker hos barn med dysleksi virker derimot å være omfattende uavhengig av ortografisk regularitet (Caravolas, 2005; Seymour et al., 2003; Ziegler & Goswami, 2005) 12

13 Støtter hypotesen om at det er enklere å lære seg å lese i skriftspråk hvor det er en tettere korrespondanse mellom bokstav og lyd Slike funn er replikerti flere studier hvor en direkte har sammenlignet barn som lærer seg å lese i ulike regulære ortografier med engelsk (Goswami et al., 2005; Seymour et al., 2003) 13

14 Uansett om barn med dysleksi muligens har noe mindre alvorlige lese og skrivevansker i regulære sammenlignet med irregulære ortografier så viser stort sett all forskning at det er en signifikant forskjell sammenlignet med lesere som har normal utvikling (matchet både på alder og leseferdigheter) innen det aktuelle skriftspråket (Caravolas, 2005) 14

15 Potensielle årsaker til spesifikke lese og skrivevansker (dysleksi) Som tidligere nevnt. Innflytelsesrik hypotese er at personer med dysleksi har vansker med fonologiske representasjoner i skriftspråket (Vellutino et al., 2004) Tenker seg at dette fører til vansker med å tilegne seg fundamentet som ligger til grunn for den initiale lese og skriveinnlæringen; sikker bokstavkunnskap bevissthet omkring lydstrukturen i språket Avkodingsferdigheter 15

16 Slike fonologiske vansker virker derimot å være av mindre avgjørende karakter i skriftspråk som er mer regulære enn engelsk (Wimmer, 1993; Caravolas, 2005) Studier viser at fonologisk bevissthet er mindre viktig eller bare av tidsbegrenset betydning for lesere med normalutvikling Fonologisk bevissthet skiller ikke mellom barn med normale leseferdigheter og barn med dysleksi etter de to første årene i skolen 16

17 Potensielle forklaringer Tett kobling mellom bokstav og lyd gjør det enklere å forstå det alfabetiske prinsippet: Støtter utvikling av FB hos barn som lærer å lese i regulære skriftspråk Forhold ved testene som benyttes: Leseferdighet måles typisk ut fra antall feil (engelsk) Leseferdighet måles typisk ut fra hastigheten på lesingen (regulære skriftspråk) FB måles vanligvis med oppgaver som måler antall feil Kan da være likhet i type tester som gjør at FB og lesing er sterkere korrelert i engelsk sammenlignet med mer regulære ortografier 17

18 Problemet er at Når det gjelder å avdekke potensielle prediktorertil den initiale leseutviklingen/ eventuelt potensielle årsaker til dysleksi Få studier som har gjort direkte sammenligninger på tvers av ulike skriftspråk 18

19 Resultatene spriker Fonologisk bevissthet er like viktig for senere leseferdigheter (Caravolas et al., 2005; Patel et al., 2004) Fonologisk bevissthet er viktig i engelsk, men ikke i regulære ortografier (tysk) (Mann & Wimmer, 2002) Fonologisk bevissthet er viktig i både regulære (gresk) og irregulære ortografier, men noe mer betydningsfull i engelsk (Georgiou et al, 2008) 19

20 Egen forskning på feltet Hvordan ulike språklige og kognitive ferdigheter er relatert til barns initiale lese og skriveinnlæring på tvers av ulike skriftspråk Utvalget 1000 barn som deltar i en større internasjonal tvillingstudie i USA, Australia, Norge, og Sverige Longitudinelt design over 4 år (førskolealder 3. klasse) 20

21 3 studier 1. Sammenheng mellom språk/kognisjon førskolestart og individuelle variasjoner i lesing og skriving i 1. og. 2. klasse 2. Sammenheng mellom språk/kognisjon før og etter skolestart og lese og skrivevansker i 2. og 3. klasse 3. Sammenheng mellom språk og kognisjon etterskolestart og individuelle variasjoner i lesing og skriving i 2. og 3. klasse 21

22 Fonologisk bevissthet og bokstavkunnskap er betydningsfulle i de første skoleårene uavhengig av ortografisk regularitet (Studie 1) Fonologisk bevissthet er svakere relatert til lese og skrivevansker i norsk/svensk sammenlignet med engelsk (Studie 2) Fonologisk bevissthet har en begrenset innflytelse på lesing og skriving i både regulære/irregulære ortografier utover den initiale innlæringsfasen (Studie 3) 22

23 Det vil si at Tilgang til fonemiske representasjoner i språket sammen med bokstavkunnskap er essensielt for å lære seg å lese og skrive på tvers av ulike ortografier Men modifiseres noe av skriftspråkets regularitet Systemet for hvordan en lærer seg å lese fortsetter til dels å være avhengig av effektiv tilgang til fonologiske strukturerte representasjoner Betydningen som FB har for den videre leseutviklingen kommer av det som FB har til sammen med leseferdigheten i seg selv 23

24 Samle noen tråder Dysleksi er en spesifikk vanske med skriftspråket som primært er knyttet til avkoding, lesehastighet og rettskriving Gjelder uavhengig av skriftspråkets regularitet Studier har likevel vist at skriftspråkets regularitet til en viss grad innvirker på Hvor fort barn lærer seg å lese og skrive Graden av vansker for barn med spesifikke lese og skrivevansker Betydningen av barnets tilgang til fonologiske representasjoner ved lesing og skriving 24

25 Konklusjon Likheter mellom individer som lærer seg å lese og skrive i språk som varierer i ortografisk regularitet er mye større enn forskjellene Det virker som om det viktigste steget for alle barn, uavhengig av ortografi, er å knekke den alfabetiske koden 25

26 Takk for oppmerksomheten! 26

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 Fagansvarlig: Marit S. Samuelstuen EMNEOPPGAVE (teller 40% av sluttkarakter): Ca 6-8 sider (I tillegg kommer praksisrapport som et "vedlegg" på slutten

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk

Detaljer

Skriftspråkstimulering i dagtilbudet? Bente E. Hagtvet

Skriftspråkstimulering i dagtilbudet? Bente E. Hagtvet Skriftspråkstimulering i dagtilbudet? Bente E. Hagtvet Syddansk Universitets Børnesprogskonference, Sammenhængen mellem tidlig sprogtilegnelse og senere læseog skrivefærdigheder, 18. januar, 2010, Syddansk

Detaljer

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap. Når elever strever med å lese ord I denne økta vil vi se nærmere på noen av de utfordringene som ordlesing i begynneropplæringen kan by på og skissere noen ulike måter å lese ord på når elever leser for

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Forholdet mellom språklige ferdigheter før skolestart og tidlige skriftspråklige ferdigheter. Tone Frihetsli

Forholdet mellom språklige ferdigheter før skolestart og tidlige skriftspråklige ferdigheter. Tone Frihetsli Forholdet mellom språklige ferdigheter før skolestart og tidlige skriftspråklige ferdigheter Tone Frihetsli Masteroppgave i spesialpedagogikk PED-3901 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Universitetet

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

God begynneropplæring i lesing

God begynneropplæring i lesing God begynneropplæring i lesing Kjersti Lundetræ og Kristin Sunde 21.03.2018 lesesenteret.no Innspill fra FB Rask bokstavlæring! Klappeleker! Språkleker! Store eller små bokstaver? Lekbasert læring! Skriv

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi

Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi En kvalitativ studie av hvilke kartlegginger og tiltak som gjennomføres ved mistanke om dysleksi,

Detaljer

Tove Larsen. Emnekode PED-3901

Tove Larsen. Emnekode PED-3901 Hvilken sammenheng er det mellom talespråklige ferdigheter i førskolealder og avkodingsvansker i lesing, og hvilke betingelser synes eventuelt å fremme eller hemme denne utviklingen? Emnekode PED-3901

Detaljer

Gjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen.

Gjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen. Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen høst 2010 SPED 3010 Dato: Tirsdag 23. november 2010 Tid: 09.00 15.00 Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Minoritetsspråklige barns leseforståelse

Minoritetsspråklige barns leseforståelse Minoritetsspråklige barns leseforståelse Vibeke Grøver Aukrust Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Foredrag Odense 19.01.09 Oversikt over foredraget Begrepene minoritetsspråklig og majoritetsspråklig,

Detaljer

Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst

Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Kjersti Lundetræ Førsteamanuensis 21.03.2018 lesesenteret.no 2 (Høien & Lundberg, 2012) Leseferdighet God leseferdighet innebærer

Detaljer

Om kartlegging og vurdering

Om kartlegging og vurdering Om kartlegging og vurdering Å ha en god vurderingspraksis er en viktig del av den daglige virksomheten. En god vurderingspraksis betyr å sette mål for opplæringen og formidle målene til elevene slik at

Detaljer

Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole

Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole HVORFOR SKAL DELTAKERNE LÆRE MUNTLIG NORSK FØR DE LÆRER Å LESE? HVORFOR SKAL DELTAKERNE LÆRE

Detaljer

Innhold. Forord til tredje utgave... 11

Innhold. Forord til tredje utgave... 11 5 Forord til tredje utgave 11 Kapittel 1 Språk, kommunikasjon og symboler 13 Talespråket det første symbolspråket 14 Å tilegne seg talespråket 15 Hvordan lærer barn språk? 18 Skriftspråk og talespråk 19

Detaljer

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Tidlig innsats i skriving

Tidlig innsats i skriving Tidlig innsats i skriving Hva er det? Og hvordan gjør vi det? Iris Hansson Myran Innhold Hva kjennetegner god skriveopplæring? Skriveutvikling Bokstavinnlæring. Hvilken progresjon velger vi? Hva er intensiv

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Linda Rangen Søyland

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Linda Rangen Søyland DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Utdanningsvitenskap Vårsemesteret, 2016 Åpen Forfatter: Linda Rangen Søyland Veileder: Førsteamanuensis/postdoktor Kjersti Lundetræ. (signatur forfatter)

Detaljer

Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L

Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Generelt Etter at du har satt deg grundig inn i bruken av LOGOS, tester du én elev med lesevansker. Ta opp elevens lesing på PC eller på lydbånd til bruk i feilanalysen.

Detaljer

Forskjellen mellom staving og avkoding

Forskjellen mellom staving og avkoding Aski Raski-kurs I Teori: Avkodings- og stavestrategier Logografisk Fonologisk Ortografisk Hurtig og unøyaktig Seint og rett Hurtig og rett Kjennetegn Feil på småord Feil på endelser Mye gjetting ut fra

Detaljer

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi - En effektstudie Jarle Johan Midtgård Johansen Masteroppgave

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse 3 2 HVORDAN LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE FOR AT ELEVENE SKAL BEDRE SINE LESEFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo bjorn.einar@tempolex.no www.temolex.no UTROLIG HVA SOM ER LESBART! LESEFORMLER Lesing = Avkoding

Detaljer

Leseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS

Leseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS 1 Leseveiledere for «Tempolex bedre lesing» og «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg Utgiver: Tempolex AS Innholdsfortegnelse Forord 3 Kapittel 1 Kort om lesevansker 4 Kapittel 2 - Rasjonale for

Detaljer

Prediksjon av leseferdigheter

Prediksjon av leseferdigheter Prediksjon av leseferdigheter Den relative styrken til rimbevissthet og fonembevissthet Ingvild Fjell Masteroppgave i spesialpedagogikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for spesialpedagogikk

Detaljer

VISUELL PROSESSERING

VISUELL PROSESSERING VISUELL PROSESSERING HVA MÅLER DE VISUELLE DELTESTENE I LOGOS? En dansk spesialpedagog sa for en tid tilbake at «Logos er blitt SÅ mye bedre de siste årene!!!». Vår medarbeider i Danmark stusset først

Detaljer

Alle skal inn i den tunellen, alle skal klare det samme. Må vi snevre den tunellen enda mer?

Alle skal inn i den tunellen, alle skal klare det samme. Må vi snevre den tunellen enda mer? Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Alle skal inn i den tunellen, alle skal klare det samme. Må vi snevre den tunellen enda mer? En kvalitativ studie av læreres erfaring med arbeid

Detaljer

Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex

Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex Omfattende forskning[1] de siste 50 årene har gitt noen klare funn med føringer for effektiv opplæring i avkoding. En forenklet sammenfatning av disse

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis Liv Bøyesen Kartlegging og utredning av elevens ferdigheter og behov I kartleggings- og utredningsarbeidet skal direktoratet utarbeide og prøve utmetoder

Detaljer

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Kjell Rune Pettersen Ped.psyk.rådgiver PPT for videregående opplæring i Bodø Bodø 26.05.2010 Disposisjon Bakgrunn Litt om lesing Hva er dysleksi? Utredninger

Detaljer

Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for

Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for 1 Leseveiledere, prosedyreveileder og teknisk veileder for «Tempolex bedre lesing» / «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg og Bjørn Einar Bjørgo Utgiver: Tempolex AS Innholdsfortegnelse Forord 3

Detaljer

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen

Detaljer

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor

Detaljer

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Tidlig leseutvikling og leseveiledning Jørgen Frost To kasus fra en vanlig klasse Atle Bjarke Bjarke Atle Jørgen Frost Viktige spørsmål Er læreren

Detaljer

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen

Detaljer

leseforståelse og PIRLS 2006.

leseforståelse og PIRLS 2006. 4. klasse elevers holdninger og selvoppfatning i lesing - en kvantitativ oppgave med fokus på leseforståelse og PIRLS 2006. Kathrine Aas Ingebretsen Masteroppgave i Spesialpedagogikk Institutt for allmennlærerutdanning

Detaljer

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen

Detaljer

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker I tillegg til samtale med foresatte og observasjoner av hvordan barnet forstår og bruker språket i hverdagen, finnes det noen verktøy som du kan bruke for

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Karoline Jårvik Djuve (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Karoline Jårvik Djuve (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Utdanningsvitenskap - Spesialpedagogikk Vårsemesteret, 2017 Åpen Forfatter: Karoline Jårvik Djuve (signatur forfatter) Veileder: Førsteamanuensis

Detaljer

Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet

Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet Oddny Judith Solheim Kjersti Lundetræ Per Henning Uppstad Opplæringslova 1-3.

Detaljer

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Leseplan Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold

Detaljer

Å oppdage skriften. Vi lærer i samspill med andre. av Iris Hansson Myran

Å oppdage skriften. Vi lærer i samspill med andre. av Iris Hansson Myran Å oppdage skriften av Iris Hansson Myran Kjært barn har mange navn. Det har også den tidlige skrivingen. Lekeskriving, spontan skriving, utforskende skriving og eksperimenterende skriving. Barn prøver

Detaljer

Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker

Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Faglig kontakt under eksamen: Elin Moen Tlf.: 91947 / 481 52 437 Eksamensdato: 30.5.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

"Det er ikke bare en fonologisk vanske, men en større vanske i det språklige systemet."

Det er ikke bare en fonologisk vanske, men en større vanske i det språklige systemet. Fakultet for Humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning "Det er ikke bare en fonologisk vanske, men en større vanske i det språklige systemet." En kvalitativ studie om logopeders kliniske arbeid med

Detaljer

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.

Detaljer

F O R D Y P N I N G S O P P G A V E

F O R D Y P N I N G S O P P G A V E F O R D Y P N I N G S O P P G A V E Utvikling av morfologisk bevissthet og kunnskap hos en elev med dysleksi Utarbeidet av: Malin Nordås Studium: Spesialpedagogikk 3- fordypning i språk, lese- og skrivevansker

Detaljer

BLENDED LEARNING I NORSKFAGET - BEGYNNEROPPLÆRING I LESING OG SKRIVING. Bruk av digitale verktøy. Tradisjonell undervisning

BLENDED LEARNING I NORSKFAGET - BEGYNNEROPPLÆRING I LESING OG SKRIVING. Bruk av digitale verktøy. Tradisjonell undervisning BLENDED LEARNING I NORSKFAGET - BEGYNNEROPPLÆRING I LESING OG SKRIVING V/ Tine Foss Pedersen 19. oktober 2018 Bruk av digitale verktøy Tradisjonell undervisning Diskuter kort med sidemannen hvordan du

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18. Grunnleggende ferdigheter:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18. Grunnleggende ferdigheter: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å integrere samtlige av de grunnleggende ferdighetene i engelskfaget. Disse vil bli tilpasset

Detaljer

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007 Notat Til : Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007 PLAN FOR LESEOPPLÆRING Planen gjelder for alle elever

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Rasjonale for valg av ordlister i

Rasjonale for valg av ordlister i 1 Rasjonale for valg av ordlister i Veilederversjon 2.0 Omfattende forskning[1] de siste 50 årene har gitt noen klare funn med føringer for effektiv opplæring i avkoding. En forenklet sammenfatning av

Detaljer

FORORD. Meldal, 25. mars 2012. Caroline Veslemøy Kvalvik Kvistnes

FORORD. Meldal, 25. mars 2012. Caroline Veslemøy Kvalvik Kvistnes SAMMENDRAG Formålet med denne oppgaven er å belyse læreres arbeid i forhold til elever med lese- og skrivevansker. Problemstillingene er: Hvordan arbeider et mindre utvalg lærere i barneskolen for å avdekke

Detaljer

MASTERGRADSOPPGAVE. Opplæringen av språklige ferdigheter på andrespråket. Mari Nyland Finne

MASTERGRADSOPPGAVE. Opplæringen av språklige ferdigheter på andrespråket. Mari Nyland Finne MASTERGRADSOPPGAVE Opplæringen av språklige ferdigheter på andrespråket Mari Nyland Finne Mastergradstudiet i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning, 2012 Sammendrag Problemstilling I denne oppgaven

Detaljer

Tidlig identifisering. Tidlige tegn på dysleksi. Professor, dr. Trude Nergård-Nilssen. UiT Norges arktiske universitet

Tidlig identifisering. Tidlige tegn på dysleksi. Professor, dr. Trude Nergård-Nilssen. UiT Norges arktiske universitet Tidlige tegn på dysleksi Professor, dr. Trude Nergård-Nilssen UiT Norges arktiske universitet 1 «Dyslexia» vs. «Reading Comprehension Deficit» Har ulike markører og underliggende vansker Dysleksi handler

Detaljer

Lydinnlæring i begynneropplæring

Lydinnlæring i begynneropplæring 1 Lydinnlæring i begynneropplæring Veilederversjon 1.5 Forskningsfunn Forskningen viser at en lydmetode kombinert med øving av fonembevissthet er den beste begynneropplæringen i lesing og skriving. Mye

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk Logografisk lesing: Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre fram. Leser ord ved hjelp av ordets form og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Begynneropplæring i lesing i norske skoler. - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen

Begynneropplæring i lesing i norske skoler. - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen Begynneropplæring i lesing i norske skoler - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen The greatest thing in the world Is the alphabet, as all wisdom is contained therein, except

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Tidlig oppdaging av risiko for dysleksi hos førskolebarn

Tidlig oppdaging av risiko for dysleksi hos førskolebarn Tidlig oppdaging av risiko for dysleksi hos førskolebarn En kvantitativ studie av kartleggingsmateriellet TORD Guri Benedikte Laume Masteroppgave i spesialpedagogikk Institutt for pedagogikk Det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Definisjoner på ord som er benyttet i manualene til "Tempolex bedre lesing" og i boken «Tempolex bedre staving».

Definisjoner på ord som er benyttet i manualene til Tempolex bedre lesing og i boken «Tempolex bedre staving». Ordforklaringer Definisjoner på ord som er benyttet i manualene til "Tempolex bedre lesing" og i boken «Tempolex bedre staving». Akustisk analyse: (Auditiv) analyse av lydmønsteret i talte ord for å finne

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov Intensive lesekurs 1. 4 5 ganger pr. uke 2. Arbeidsøkt 90 minutter 3. Varighet 8-10 uker 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov 5. Kvalifisert lærer 6. Samordning med annen leseopplæring

Detaljer

Dysleksi hos ungdom. Hildegunn Støle Lesesenteret

Dysleksi hos ungdom. Hildegunn Støle Lesesenteret Dysleksi hos ungdom Hildegunn Støle Lesesenteret Foredragets struktur Dysleksi: teori Lesing og biologi Tilleggsvansker Andre lesevansker Hjelp til ungdom Regnevansker (dyskalkuli) referanser Dysleksi

Detaljer

Kjønnsforskjeller, leseforståelse og underliggende ferdigheter

Kjønnsforskjeller, leseforståelse og underliggende ferdigheter Kjønnsforskjeller, leseforståelse og underliggende ferdigheter Kristin Hoem og Jorunn A. Paulsen Masteroppgave i spesialpedagogikk ved det Utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for spesialpedagogikk.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN

LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN ULIKE TESTER SAMME RESULTAT? I arbeidet med å kartlegge og diagnostisere lese-og skrivevansker, benytter vi ulike tester. Noen ganger er det vanskelig å tolke testresultatene,

Detaljer

Lese- og skriveutvikling

Lese- og skriveutvikling Egil Gabrielsen Marit Petersen Oftedal Anne Elisabeth Dahle Astrid Skaathun Nina Nøttaasen Gabrielsen Lese- og skriveutvikling Fokus på grunnleggende ferdigheter Innhold Oppbygningen av boka...13 1 Den

Detaljer

Hva er dysleksi? Disposisjon. Dysleksi og flerspråklighet. Grunnleggende kausal modell (Morton & Frith 1995) Symptomnivå

Hva er dysleksi? Disposisjon. Dysleksi og flerspråklighet. Grunnleggende kausal modell (Morton & Frith 1995) Symptomnivå Dysleksi og flerspråklighet Turid Helland Bergen logopediforskning (B.LOG) http://www.uib.no/en/rg/blog Disposisjon Hva er dysleksi? tilegnelse Fra tale til skrift Fra L1 til L, L3, L Eksempel: Engelsk

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide

Detaljer

HØRING: Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid Dysleksi Norges høringssvar 19.

HØRING: Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid Dysleksi Norges høringssvar 19. HØRING: Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid Dysleksi Norges høringssvar 19. september 2017 Dysleksi Norge vil med dette takke for muligheten til

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18 Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18 Lesing i 2. klasse Lesestrategier: fonologisk lesestrategi (lyd for lyd), ortografisklesestrategi (helordslesing) Lesestrategier er bevisste planer for hvordan

Detaljer

Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi

Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi Hva vet du allerede? Teorigrunnlaget bak Logos The Simple ViewofReading Ordavkodingsmodellen til Høien og Lundberg Karakteristiske trekk ved dysleksi Kjenner testen rent praktisk Kalibrering lyd Feilregistrering

Detaljer

Lesing og skolens satsingsområder

Lesing og skolens satsingsområder 1 Lesing og skolens satsingsområder Auka læringsutbytte i 6 K Nord Gubrandsdalen Vigdis Refsahl Statped sør-øst, avd. språk/tale 2 Lesing Avkode Forstå Indre Ytre Språk og Bevisste holdepunkter holdepunkter

Detaljer

Plan lesekartlegging og tiltak

Plan lesekartlegging og tiltak . Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Ordkunnskapens betydning for leseforståelsen

Ordkunnskapens betydning for leseforståelsen Ordkunnskapens betydning for leseforståelsen Kan ordkunnskap bidra til å forklare forskjeller i leseforståelse hos svake ordavkodere på 3. trinn? Marte Mølster Galaasen Masteroppgave i Master i lesing

Detaljer

Analyse og tiltaksskjema: ARBEIDSPRØVEN

Analyse og tiltaksskjema: ARBEIDSPRØVEN Analyse og tiltaksskjema: ARBEIDSPRØVEN Elev: Kl.: Født: Skole: Prøvetaker: Dato: 1. Lytteforståelse Elevens lytteforståelse er tilfredsstillende:! trenger oppfølging:! Gjenfortelling Stikkord gjenfortelling:

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

Undervisning til Elever med Dysleksi En kvalitativ studie om fire læreres leseundervisning til elever med dysleksi

Undervisning til Elever med Dysleksi En kvalitativ studie om fire læreres leseundervisning til elever med dysleksi Undervisning til Elever med Dysleksi En kvalitativ studie om fire læreres leseundervisning til elever med dysleksi Maren Frisvold Roth Masteroppgave i Pedagogikk PEDAGOGISK FORSKNINGSINSTITUTT UNIVERSITETET

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

Kartlegging av ferdigheter i lesing, skriving, matematikk og engelsk. Copyright Kerstin Hjulstad November 2004

Kartlegging av ferdigheter i lesing, skriving, matematikk og engelsk. Copyright Kerstin Hjulstad November 2004 1 Kartlegging av ferdigheter i lesing, skriving, matematikk og engelsk Copyright Kerstin Hjulstad November 2004 2 Hovedmålsettingen med kvalitetssikringsprogrammet ved Bragernes skole er: Å sikre elevenes

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer