Mangfold og fellesskap i barnehagen

Transkript

1 Fagdag i Bergen Mangfold og fellesskap i barnehagen Målfrid Bleka Foto: Redd barna/rebecca Jafari

2 Innhold i kurset Synliggjøring av mangfold Identitetsbekreftelse Flerspråklighet Inkluderende lekemiljøer Samarbeid med foreldre

3 Flerkulturelle perspektiver i rammeplanen det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere. Det er derfor mange måter å være norsk på. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet 2011:7) Tema Morsmål De ubudne gjestene

4 Flerkulturelle perspektiver i rammeplanen Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. (Kunnskapsdepartementet 2011:5)

5 Suverene Zeinab! - en artikkel fra Barnehagefolk 2004 og Barnehageforum

6 Barnehagens arbeid med å fremme likeverd Barn må få møte likeverdige muligheter for lek, læring og utvikling i barnehagen. Foreldre må få møte likeverdige muligheter for samarbeid, deltagelse og medvirkning.

7 Mangfold i barnehagen Barns og foreldres språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn må få en konsekvens for barnehagens innhold, organisering og arbeidsmåter. Planer og rammer Organisering Innholdet i hverdagen: samtaler, lek og aktivitet Materiell, leker, bøker, interiør og utstyr

8 Barnehager, skoler, høgskoler og universiteter skal forberede alle på å leve og virke i et flerkulturelt samfunn. (Strategiplan Likeverdig opplæring i praksis )

9 Identitetsbekreftelse Anerkjennelse for den du er Gjenkjennelse i barnehagens innhold Muligheten til å forstå og bli forstått Meningsfull hverdag i barnehagen Rett til å være forskjellig og unik Å være en del av fellesskapet

10 Perspektivutvidelse Du utvider din forståelse av verden Du møter ulike språk og kulturer som en naturlig del av hverdagen Mangfold og forskjellighet anerkjennes Flerkulturell kompetanse og antirasisme utvikles

11 Flerspråklighet i barnehagen

12 Høyt i et tre i Kallefornia Der satt en liten nattergal og sang falleri fallera. (Klapp)

13 NAFOs nettsider Hjemmesidene: Tema Morsmål:

14 Hvilke forpliktelser gir rammeplanen? Kapittel 2.5 Språklig kompetanse En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. (Kunnskapsdepartementet 2011:35) 14

15 Språk og identitet Det er gjennom våre ulike språk at vi gir uttrykk for hvem vi er og hvordan vi oppfatter verden. Språkene vi snakker preger både vår kultur og identitet. Mange av de tingene vi gjør for første gang i livet skjer på morsmålet. Slik blir morsmålet innvevd i våre ulike opplevelser og erfaringer og gjør oss til de menneskene vi er.

16 Morsmålets betydning for læring og utvikling Identitetsutvikling: Relasjoner til foreldre/familie Kognitiv utvikling: Å utfolde seg på sitt alders- og utviklingsnivå Språkutvikling: Viktig for andrespråksutviklingen Individuell og samfunnsmessig kapital! (Valvatne og Sandvik 2004)

17 Flerspråklighet er en styrke Styrker evnen til kreativitet og til a ta andres perspektiv. Bidrar til en større åpenhet for andre kulturer. Gir forståelsen for at erfaringer kan tolkes og formidles på ulike måter. Tospråklige personer utvikler demens flere år senere enn enspråklige. (Bentzen 2012)

18 Store gutter snakker norsk! Mamma Hanna er bekymret for sønnenes norskspråklige utvikling. Hun og mannen har et annet morsmål enn norsk. Sønnen deres på 4 år er født i Norge og har gått i barnehage siden han var to. Hjemme snakker de stort sett morsmålet. Gutten forstår morsmålet godt, men han nekter a snakke noe annet enn norsk. Når mamma spør sønnen om hvorfor han ikke vil snakke morsmålet med henne, svarer han: Fordi store gutter snakker norsk, mamma! (Gjervan og Svolsbru i Barnehagefolk )

19 Muligheter til a snakke sine ulike spra k For at barn og unge skal utvikle sin flerspråklighet behøver de rikelig anledning til a anvende sine ulike spra k. I hvilken grad barn ønsker a snakke sine morsmål vil være avhengig av den støtten og anerkjennelsen de møter, både i familien, i barnehagen, blant venner og ellers i samfunnet.

20 Stimulering på andrespråk på bekostning av morsmålet? Dersom barn med minoritetsbakgrunn som går i barnehage ikke får støtte på sitt morsmål, kan utvikling av morsmålet bli svekket i en sentral periode av deres liv. Dette kan påvirke den langsiktige begrepsdannelsen som er en forutsetning for videre læring. When learning a second language means losing the first av Lily Wong Fillmore 1991, Early Childhood Research Quarterly 6:

21 Flerspråklige bøker Det flerspråklige bibliotek har Den lille larven Aldrimett på åtte ulike språk: Arabisk, finsk, kinesisk, somali, thai, tyrkisk, urdu og vietnamesisk.

22 Geitekillingen oversatt til arabisk og polsk

23 Bøker og fortellinger fra ulike tradisjoner: For eksempel indisk og tysk-dansk

24 21. FEBRUAR

25 Fra temaheftet Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen Sammen med en voksen som behersker barnets morsmål kan barnet få muligheter til å forstå og gjøre seg forstått å gi utrykk for tanker, meninger og følelser (medvirkning) å utforske og utvide sin kunnskap å delta likeverdig i lek og andre aktiviteter å forberede seg til aktiviteter og innhold i barnehagen, samt å bearbeide inntrykk i etterkant av aktiviteter (Gjervan (red.) 2006:34)

26 Hvordan snakker vi om barnas språkkompetanse? De mangler så mange begrep! (ofte sagt om minoritetsspråklige barnehagebarn) De fleste barn har aldersadekvate begreper. Det de minoritetsspråklige ofte mangler, er uttrykket/ordet på norsk. (Anne Høigård 2009) 26

27 Språkene støtter hverandre Tospråklig utvikling er en helhetlig utvikling der begge språkene utvikles. Et godt utviklet førstespråk støtter utviklingen av andrespråket. Skal et barn bli god i norsk som andrespråk, må vi styrke barnets førstespråk! (Anne Høigård 2009)

28 Myte: Å utsette et barn for to språk vil si at det vil begynne å snakke seint Enspråklige og tospråklige barn begynner å si sine første ord på samme tid og har den samme utviklingen. Men det er store individuelle forskjeller: barn begynner å snakke mellom 8 måneder og 16 måneder. Dette har ikke noe å gjøre med hvor mange språk du hører. Å lære flere språk er ikke årsak til sen språkutvikling. Men det er ikke sikkert at begge språk er like godt utviklet på alle områder. (Ryen og Gram Simonsen2014)

29 Tidlig språkstimulering og livslang læring - en kunnskapsoversikt: Barnehagemiljøer som anerkjenner barns tospråklighet kan bidra til å understøtte senere leseforståelse. Barnehager som tilbyr et godt språkmiljø, ser ut til å kunne snu læringsforløp slik at barn starter sin skolegang med andre forutsetninger enn de ellers ville gjort. Motivasjonen til å bli språk- og tekstbruker forutsetter at barnet får språklige og tekstlige erfaringer i relasjoner preget av varme og omsorg. (V. Grøver Aukrust 2006)

30 Tidlig språkstimulering og livslang læring en kunnskapsoversikt: Barns vokabular viser relativ stabilitet fra slutten av barnehagealderen og fram mot voksen alder i den forstand at barn som har et lite vokabular når de begynner på skolen også med sannsynlighet har det ved avslutningen av sin skolegang, og motsatt; barn som har et godt utviklet vokabular i tidlig alder ser ut til å fortsette å videreutvikle det slik at de går ut av skolen med et høyt vokabular og god leseforståelse. (V. Grøver Aukrust 2006)

31 Aktiviteter som fremmer barns språkutvikling Musikalske aktiviteter Samtaler Høytlesing og samtale om litteratur Allsidig lek

32 Samtalens betydning for språkutvikling Samvær, samtaler og deling av rike opplevelser er den viktigste ressursen i barnehagen når det gjelder språkmiljø og språkstimulering. Når barn deltar i samtaler med voksne som tilføyer, utvider temaet, foreslår forklaringer på fenomener og presenterer ideer, vil de både lære språk og få del i kunnskaper som finnes i omgivelsene. (Gjems & Løkken, 2011) Gjennom samtalen vil barn også få erfaringer med hvordan de kan argumentere, diskutere, forklare og fortelle. (Gjems, 2008)

33 Hva sier forskning? Samtaler er lite prioritert i språkarbeidet i språkarbeid knyttet til minoritetsspråklige barn. Andersen m.fl. 2011; Alstad, 2014; Aspøy & Bråten 2014.

34 NAFOs nettsider

35 Hva innebærer et inkluderende lekemiljø i barnehagen?

36 Film: Flerspråklig arbeid gjennom rollelek

37 Barnehagens to språktoner Personalet i barnehagen bruker to ulike språktoner når de snakker med barn, en undervisningstone og en utvekslingstone. Hvilken tone man møter, avhenger bl.a. av barnets kjønn og etnisitet. (Charlotte Palludan 2007)

38 Lekemiljøet i en barnehage Hva skjer i praksis i en dansk barnehage med barn med forskjellig kulturell og sosial bakgrunn? Er det en reel integrasjon mellom barna? Hva bestemmer barns sosiale preferenser? (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

39 Sosiale preferanser blant barn Mønster i barns valg av lekekamerater Tendens til at etnisk danske middelklassebarn leker sammen og at minoritetsbarn leker sammen (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

40 Mulige årsaker Språk Materielle erfaringer Pedagogiske aktiviteter Referenser Relasjoner utenfor institusjonen (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

41 Mulige konsekvenser Forskjellige erfaringer kan føre til sosiale oppdelinger Noen minoritetsbarn erfarer at de ikke inkluderes i de dominerende relasjoner og aktiviteter De minoritetsspråklige barna foretrekker hverandres selskap på tvers av religiøse, etniske og språklige forskjeller Disse erfaringer kan påvirke de minoritetsspråklige barnas tilgang til vennskap og pedagogiske aktiviteter fremover (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

42 Barnehagens samarbeid med foreldre

43 Fjeldlund barnehage: Boka hjem til meg Førskolebarna, foreldre, søsken og personalet i barnehagen møtes en ettermiddag i måneden for å lese bøker og gjøre aktiviteter sammen. Barna låner med seg bøker hjem. Prosjektet avsluttes hvert år med en utstilling på biblioteket. En far: «Nå er det mange som kjenner hverandre. Vi kommer til å holde kontakten og samarbeide videre når barna begynner på skolen.» En mor: «Det er hyggelig å gjøre ting sammen med barna i barnehagen. Vi får ideer til aktiviteter vi kan gjøre med barna hjemme.»

44 Rammeplanen - om samarbeid med foreldre Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. (Kunnskapsdepartementet 2011:20)

45 Mangfoldige foreldregrupper inviterer til refleksjon om samarbeidet Hvem er foreldrene i vår barnehage? Hvordan tilrettelegger vi for foreldres medvirkning og deltagelse? Hva ønsker vi å formidle til foreldrene og hvordan gjør vi det? I hvilken grad får foreldrene snakke om det som oppleves meningsfylt for dem?

46 Foreldre i barnehagen - ingen ensartet gruppe Ulik sosial og kulturell bakgrunn Ulikt utdanningsnivå Ulike livssituasjoner Ulike ønsker og behov Målfrid Bleka, Nafo

47 Foreldre med bakgrunn fra andre land Det å begynne et nytt liv i et annet land i voksen alder er kanskje en av de største forandringer som kan skje i en persons liv. Det krever at en må lære seg et nytt språk, tilpasse seg et nytt samfunn, etablere seg med bolig, arbeid og sosialt nettverk. Foreldre må samtidig også støtte og oppdra sine barn i tilpasningen til et samfunn de selv ikke har vokst opp i. Hverdagen i norsk barnehage kan oppleves svært forskjellig fra foreldrenes egne erfaringer fra sine hjemland. (morsmal.no)

48 Det vanskelige er nok å få med seg det som vert forventa av meg, som mor. Det å kunne være i førekant og forstå. (En mor fra Eritrea i boka Sjå mangfaldet vårt! Tankar kring barndom sett fra foreldreståstaden Kyrkjevegen barnehage)

49 Når eg tenkjer tilbake på min tid som barn i barnehage i Polen, og så ser og opplev mine ungar sine liv i den norske barnehagen, får eg mange tankar og meiningar. Eg opplev at barndom i Noreg er høgt respektert og at ungar får ein sterk sjølvtillit, vert flinke sosialt og har ein stor grad av fridom. Dette er flott. Likevel meiner eg at det kan verte litt for fritt og ustyrleg. Eg saknar det eg kallar disiplin, og med det meiner eg ein respekt og konsentrasjon rundt tilrettelagte og organiserte verksemder. (En mor fra Polen i boka Sjå mangfaldet vårt! Tankar kring barndom sett fra foreldreståstaden Kyrkjevegen barnehage)

50 For at dialogen skal være fruktbar, må man kunne se andres ståsted uten å slipe sitt eget av syne. (Gjervan, Andersen og Bleka 2006)

51 Dialog En genuin dialog mellom likeverdige samarbeidspartner forutsetter gjensidighet, dvs. at en ser likheter mellom seg selv og de andre.

52 Forts. om dialog At deres liv og levemåte er like meningsfull, sammenhengende og forståelig som vårt. At deres liv, i likhet med vårt liv er strukturert av økonomiske, politiske og kulturelle forhold. At de i likhet med oss er opptatt av å tilpasse seg sine omgivelser og om nødvendig også er i stand til å forme, motstå og endre sin virkelighet. At de er individer med egen identitet og egne meninger og ikke et resultat av vår analyse av dem. (S. Loona 2012)

53 Felles for mange foreldre med minoritetsbakgrunn De kommer fra samfunn som på ulike måter er forskjellig fra det norske: Andre tradisjoner for barneomsorg og skolegang Fokus på andre verdier i barneoppdragelse Forholder seg til barn med spesielle behov på andre måter Religion har en mer sentral plass i samfunnet Annet forhold til myndigheter og offentlighet Hvordan preger disse forholdene dialogen med foreldrene?

54 Foreldres ønsker for sine barn Undersøkelser foretatt i mange land i verden viser at foreldre har omtrent de samme ønskene for sine barn. De vil at deres barn skal ha god helse respektere seg selv og andre være hjelpsom og ærlig skaffe seg en god utdanning og få seg en god jobb.

55 Foreldrestøtte Foreldrestøtte innebærer å hjelpe foreldre til å bli mer bevisst egen oppdragelsespraksis. Fagpersonen kan bidra med sin kunnskap og erfaring, og bli spesielt viktig som spørsmålsstiller. (V. Glaser Holte 1998)

56 Uformelt og formelt samarbeid Daglig kontakt Foreldremøter Foreldresamtaler/ konferansetimer Samarbeidsutvalg Samarbeid med andre instanser Filmsnutter om foreldresamarbeid

57 Film: Flerspråklig arbeid gjennom rollelek i Lundedalen barnehage Vi ser hvor viktig foreldrene er i forhold til å styrke språkmiljøet i barnehagen. Vi snakker mer med foreldrene om språk enn tidligere. Vi føler at vi har fått bedre kontakt med foreldrene og at de har fått en mye større forståelse for vår jobb. De ser at barna lærer mye ved å leke. Det har blitt lettere å prate med foreldrene i garderoben. Vi har et felles mål. (Pedagogisk leder)

58 Tema Morsmål: Veiledning til foreldre Flerspråklige fortellinger

59 Et komplekst kulturbegrep? 1) Kultur som et hverdagsbegrep: Refererer til tradisjon og opprinnelse. En statisk kulturforståelse. Brukes for å beskrive verdier og væremåter som er forskjellig fra det dominerende. 1) Kultur som et analytisk begrep: Fokus på prosesser som skaper mening. Ikke en identifiserbar størrelse, men verdier og oppfatninger som stadig skapes av mennesker i deres samspill med andre. (Bundgaard og Gulløv 2008)

60 Hvordan skape en felles kultur i barnehagen? Den aller største utfordring for "det flerkulturelle felleskapet" er ikke å forstå "de andre", men å redefinere seg selv i møte med de andre. I dagens flerkulturelle samfunn bør vi arbeide for en pedagogikk der alle uansett bakgrunn får mulighet til å bidra med sine erfaringer og slik være med på å skape et fornyet fellesskap basert på likeverd. (S. Loona 1995)

61 Litteratur Andersen, C.E., Bleka, M. og Gjervan, M. 2012: Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen Cappelen Damm Akademiske Kunnskapsdepartementet 2011: Gulløv, E. og Bundgaard, H. 2009: Forskel og fællesskab. Minoritetsbørn i daginstitution. Hans Reitzels Forlag Gjervan, M (red.) 2006: Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Kunnskapsdepartementet. Glaser Holte V. 1998: Profesjonalisering av barneoppdragelsen Muligheter og utfordringer for foreldre og fagpersoner. Tano Aschehoug Loona, S. 2012: Er ikke minoritetsforeldre gode nok foreldre? Psykologi i kommunen Nr Loona, S. 1995: Den norske skolen og innvandrerforeldre er et jevnbyrdig samarbeid mulig? I Arnberg, P. Og Ravn, B. (red.) Mellom hjem og skole. Oslo Praxis Forlag, Loona, S. (1995). Kultur og identitet i det flerkulturelle samfunn. Psykologi i en verden i forandring. Tidsskrift for norsk psykologforening, Nr. 8, 1995 NOU 2010:7 2012: Mangfold og mestring Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Kunnskapsdepartementet Palludan, C. 2007: Børnehaven gør en forskel. København. Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. Sand, S. 2008: Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen Opplandske bokforlag