«Mangfold i barnehagene» En veileder for arbeid med barnehagebarn som har annet morsmål enn norsk

Transkript

1 1 «Mangfold i barnehagene» En veileder for arbeid med barnehagebarn som har annet morsmål enn norsk

2 Innhold Innledning:...3 Lovgrunnlag...3 Samarbeid med foreldrene...4 Oppstartssamtale...4 Dette kan de ansatte gjøre:...5 Møte med barnet...5 Spørsmål til refleksjon over egen praksis:...6 Språk...7 Generelle tips til språkarbeid der barnet har flere språk:...7 Samarbeid om språkutvikling...7 Språkgrupper...7 Bruk av bilder og konkretiseringsmateriale...7 Jobb med begge språk...8 Søk kunnskap...8 Synliggjøring av mangfoldet i barnehagen...8 Viktige samarbeidspartnere...8 Ressurser/veiledningsmateriell, minoritetsspråklige barn i barnehage...9 Særskilt tilskudd til språkstimulering av minoritetsspråklige barn...9 Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole for barn med flerspråklig bakgrunn Bildet på forsiden er brukt med tillatelse fra Gustadmoen barnehage.

3 3 Innledning: «Barnehagen skal synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barn skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Barnehagen skal synliggjøre variasjoner i verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn kan få oppleve glede og mestring i sosiale og kulturelle felleskap. Barnehagen skal by på varierte impulser, opplevelser og erfaringer og omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver.» KD Høringsutkast til ny rammeplan Dette sitatet er fra høringsutkastet til ny rammeplan for barnehagene. ønsker at dette perspektivet skal være vår felles plattform i arbeidet med mangfold. Alle barn skal oppleve at de tilhører et fellesskap der ulikheter blir sett på som en ressurs. Arbeidet med veilederen har vært tverrfaglig. Flyktningtjenesten, helsestasjonen, barnehagene og fagforbundet har vært representert i arbeidet. Veilederen er ikke et endelig produkt; den vil bli justert og endret i takt med nye synsvinkler og retningslinjer. Hensikten med en veileder er å sikre et likeverdig barnehagehagetilbud uavhengig av barnas kulturelle og individuelle forutsetninger, sikre at barna får en god utvikling i norsk som første eller andrespråk, samt framheve barnehagens rolle som en arena for fellesskap. Veilederen må sees i sammenheng med barnehagens øvrige styringsdokumenter: Barnehageloven Rammeplan Mobbeplan BIR handlingsveielederen FRISKUS Lovgrunnlag Formålsparagrafen i Barnehageloven er grunnleggende for barnehagens virksomhet. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

4 Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» Barnehageloven og rammeplanen styrer barnehagens innhold. Kommunen må legge til rette for at alle barna i barnehage får et fullverdig og likeverdig barnehagetilbud. Barnehagen skal støtte alle barnas utvikling og gi et tilpasset barnehagetilbud basert på barnas egne forutsetninger. Barn med annet språk enn norsk kan ha særlig utbytte av barnehagen for sosial og norskspråklig utvikling. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, jf. Barnehageloven 2. Barnehagen skal også formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Forskrift om rammeplan for barnehagens innholds og oppgaver krever blant annet at barnehagen skal sørge for å: inkludere barnet i det sosiale og kulturelle fellesskapet støtte barnets helhetlige utvikling basert på egne forutsetninger støtte dobbel kulturtilhørighet skape et språkstimulerende miljø støtte at barnet bruker sitt morsmål arbeide aktivt med å fremme barnets norskspråklige kompetanse 4 Samarbeid med foreldrene Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov. I møte med foreldrene har barnehagen ansvaret for at alle foreldre har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. For noen foreldre kan barnehagen være deres første møte med en norsk utdanningsarena. Personalets møte med foreldre fra andre kulturer enn de man selv kjenner godt krever en ekstra innsats for at alle skal føle seg verdsatt og imøtekommet. En viktig forberedelse er å skaffe seg kunnskap. Alle foreldre, uavhengig av språk, skal få samme informasjon fra barnehagen. Før oppstartsamtalen i barnehagen bør det være sjekket ut om det er behov for tolk. Flykningtjenesten anbefaler telefontolk. Sjekk gjerne hvem de bruker før du bestiller tolk. Oppstartssamtale Barnehagene i Modum er anbefalt å benytte skjema «Oppstartsamtale mellom barnehage og foresatte» når barn begynner i barnehagen. Skjemaet er utarbeidet av BIR gruppa. De

5 pedagogiske lederne har fått opplæring i bruk av skjema. For familier med andre språk kan det være behov for noen tilleggsspørsmål. Det anbefales derfor å legge inn noen ekstra spørsmål som omhandler språk og kulturell tilhørighet. Det er viktig å få tak i relevant informasjon om barnets bakgrunn, land, språk, familieforhold, samt språkferdigheter på morsmål og norsk. Det kan benyttes et utarbeidet forslag til spørsmål som er særlig viktige for barn med andre språk. Viktig er det også å formidle informasjon om barnehagen. Den nordiske barnehagemodellen, der lek og uteaktivitet er viktig, kan virke fremmed for mange. Når barnehagen har familier som har status som flykninger, anbefales et samarbeid med familiekonsulenten ved flyktningtjenesten, slik at familien blir best mulig ivaretatt. En respektfull individuell tilnærming og god informasjon er viktig for å få til et vellykket samarbeid. 5 Dette kan de ansatte gjøre: Reflektere over at det er personalets ansvar å få alle foreldrene til å føle seg vel. Vise at du bryr deg om barnet deres. Møt alle, vær raus med å komme med råd og tips til hverdagslige ting, visualiser. Vær konkret og tydelig. Bruk bilder av hverdagslivet i barnehagen, konkretiserer hva barnehagen driver med. Ta kontakt, ikke la noen bli sittende alene på tilstelninger i barnehagen. Vis at du er interessert selv om du ikke snakker samme språk, fortell litt om deg selv, inviter foreldre til å fortelle litt om familien. Bruk tolk, telefontolk. Snakk med foreldrene/foresatte, viktige beskjeder må gis direkte og kan gjerne understrekes med skriftlige dokumenter. Inviter familien til deltagelse, vil de vise fram noe fra egen kultur? Arrangere ting i barnehagen som inkluderer alle. Eks. En dag der alle kan ta med mat i barnehagen, en felles opplevelse og deling. Møte med barnet «Skulle ønske at de voksne gav meg tid til å bli trygg på dem før jeg ble kastet ut til alle barna. Jeg ble redd for alle de barna, jeg skjønte ikke hva de ville.» Fritt sitert jente 15 år om hennes oppstart i barnehagen, Proff fra Forandringsfabrikken

6 6 «Jeg skulle ønske at de voksne spurte hvorfor jeg beit kameraten min i kinnet, ikke bare ta meg inn på et rom og kjefte på meg. Da kunne jeg kanskje sagt at jeg hadde savnet ham, men jeg klarte ikke å si det, så da bare beit jeg» Fritt sitert gutt 15 år fra hans barnehagetid, Proff fra Forandringsfabrikken Trygghet er grunnleggende for alle barn, det er vi voksne som har ansvar for at alle barn er trygge i barnehagen sin. Det blir derfor viktig at personalet investerer i relasjonene med barna og gir litt lengre tid til de barna som trenger det. For barn med svakt ordforråd er relasjonen til de voksne i barnehagen ekstra viktig. Forskning fra Lesesentret i Stavanger fremhever barn - voksenrelasjon som viktig for språkutviklingen til alle barn, og særlig viktig for barn som kommer inn i et nytt språkmiljø. Mange barn har stort behov for forutsigbarhet og stabilitet. For de aller fleste barn er det å flytte, hvor en bruker mye energi på å orientere seg i nye og fremmede omgivelser, en krevende prosess. I tillegg kan noen av barna ha hatt en følelsesmessig belastende reisevei på grunn av konflikter, brutte familiebånd, tap av venner og midlertidig opphold i flyktningleirer. For at de skal få gode utviklingsmuligheter, er det viktig at de møter en tydelig, forutsigbar, stabil og ikke minst trygg barnehagesituasjon. Alle barn er avhengige av selvregulering, språk og relasjon til de voksne for å lære. Spørsmål til refleksjon over egen praksis: Den beste måten for å utvikle barnehagens praksis er å reflektere sammen, og gjøre endringer ut fra dette. Det bør settes av tid til å ta et blikk på egen praksis i hvordan vi møter familier med andre språk og kulturer. Vi må utfordre våre verdier, holdninger og praksis for å sikre at vi er i tråd med formålsparagrafen. Hvordan viser vi at vi verdsetter mangfold i barnehagen? Hvordan gjør vi mangfold til en ressurs i vår barnehage? Hvordan opplever barnet barnehagen sin? Er det noe vi kan endre som vil bli bedre for barnet? Har du snakket med barnet om hvordan det har det i barnehagen sin? Hvordan er det for foreldrene å komme til barnehagen? Hvordan tilbereder vi mat i barnehagen? Markerer vi andre kulturers høytidsdager? Hvordan informerer vi foreldrene? Hva med informasjon på ukeplaner? Er våre forventninger realistiske? Ikke alle kjenner til norske særegenheter som «pinnebrød» og «gapahuk». Møter vi alle på en god måte, hva om det var deg? Hvordan jobber barnehagen med medvirkning for barn med andre språk? «Det er ikke medfødt å vite forskjell på ull og nylon» Fritt sitert leder av Mødregruppen 1994

7 7 Språk Uten tilstrekkelig norskstøtte før skolestart eller på skolen er det stor sannsynlighet for at barn med minoritetsspråk ikke tar igjen de norskspråkliges forsprang. Språket kommer ikke av seg selv. Det er vist at barn som har gått i barnehage stiller sterkere språklig når de begynner på skolen. Det pedagogiske tilbudet i barnehagen må ha god kvalitet for at barna skal kunne få det ønskede utbytte av deltakelsen. Barn har ulike forutsetninger og behov. Barna trenger høy grad av tilpassing innenfor de eksisterende rammene. Barn er også ulike med hensyn til alder, bakgrunn, språk, kultur, familieforhold, opplevelser og erfaringer. Generelle tips til språkarbeid der barnet har flere språk: Samarbeid om språkutvikling Snakk med foreldrene om tospråklig utvikling. Tilpass tilnærmingen ut fra barnet og familien. Gi informasjon om hvor positivt og viktig det er for barnets språkutvikling at de bruker morsmålet hjemme med barnet. Tips til aktiviteter som lesing, historiefortelling, spill, lek med språket og sang kan også være til hjelp for noen. Samtidig bør det gjøres klart at barna bør få så mye erfaring med norskspråket som mulig utenfor hjemmet. Fortell hvordan barnehagen jobber med språkutvikling, hvordan barnehagen observerer og vurderer barnas språklige kompetanse og hva som gjøres for å støtte språktilegnelsen. Det er også nyttig for foreldrene å få informasjon om mulighetene for lån av bøker på flere språk på biblioteket. Med litt kommunikasjon og planlegging kan da barnehagen bruke de samme bøkene som de gjør hjemme. Språkgrupper Arbeidet med språkutviklingen bør skje i liten gruppe sammen med andre barn hver dag i barnehagen. Begrepene det jobbes med på språkgruppe bør være i samsvar med avdelingens tema eller ut fra barnets språknivå. Ved innlæring av «ikke hverdagslige» begreper/abstrakte begreper/akademiske begreper må barnehagen sikre at barnet har forståelse. I begrepslæringen bør en bruke mye sang, lese eventyr/historier, rim og regler og voksenstyrte samtaler om bestemte temaer. Ha fokus på grunnleggende begreper. "Snakkepakken" og digitale språkprogram anbefales å bruke som støtte i arbeidet med språkutviklingen. Forskning viser at frileik er en god arena for begrep- og språkutvikling, men det er viktig at de voksne er «brobyggere» mellom barna (leik-språk-samhandling). Det er viktig å legge til rette for felles opplevelse, som utgangspunkt for lek og samtale. Bruk av bilder og konkretiseringsmateriale Å lære språk tar tid, og det er ikke nok å høre det. Barn må være aktive i språklig samspill med andre barn og voksne i et godt språkmiljø. Det viktigste språkarbeidet som gjøres med førskolebarn er å møte dem der de befinner seg språklig sett og knytte språket opp mot dagligdagse erfaringer. I kommunikasjonen med barn og foreldre kan en bruke bilder og annet konkretiseringsmateriale for å understøtte ord og begreper.

8 Jobb med begge språk Veien til et rikt norskspråk går gjennom et godt utviklet morsmål. Kunnskaper, begreper, erfaringer og opplevelser som barnet har på morsmålet vil enklere overføres til andrespråket med hjelp og støtte. Rammeplanen peker på at et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Underbygg utvikling av morsmålet best mulig. Søk kunnskap Barnehagen bør søke kunnskap om alle forhold som angår barna og det som vil kunne styrke deres utvikling. Barnehagen skal legge til rette for at barna får styrket sitt selvbilde og får en positiv opplevelse av sin identitet. Dette kan barnehagen bistå ved å innhente kunnskap og gi barna rom for medvirkning i hverdagen. En fordomsfri respektfull tilnærming til andre bygger ofte på grunnleggende verdier, menneskesyn og kunnskap. 8 Synliggjøring av mangfoldet i barnehagen Her følger noen konkrete tips. Dette må tilpasses de barna som barnehagen har. Foreldrenes og barnas medvirkning må stå sentralt da de vil ha ulike meninger om dette. Henge opp barnas navn på ulike skriftspråk i barnehagen. På veggene kan det henge bilder, gjenstander og illustrasjoner fra ulike verdensdeler og ulike kulturer. Nasjonaldager og høytider i ulike kulturer markeres Globus og kart kan henges opp på avdelingen - bruk dette aktivt i barnehagehverdagen. Ha forskjellig lekemateriell fra andre kulturer på avdelingen f.eks. sjal, dukker med ulike hudfarge, evt. andre ting. Lag temaarbeid om ulike land. Ta i bruk musikk, sanger, regler, eventyr m.m. Bruk biblioteket for å få hjelp med å finne stoff og bøker fra aktuelle land. Digitale verktøy Lydbøker på andre språk Viktige samarbeidspartnere Helsestasjonstjenesten Flyktningtjenesten i Modum Interkommunal pedagogisk- psykologisk tjeneste for kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad

9 Ressurser/veiledningsmateriell, minoritetsspråklige barn i barnehage Språk og kulturelt mangfold: Ressurshefte for arbeid med flerspråklige barn, Øvre Eiker kommune: %20barn%20i%20Øvre%20Eiker%20kommune.pdf Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen: m_spraklig_og_kulturelt_mangfold.pdf Tolkeportalen: Morsmål, nettsted for morsmål og tospråklig fagopplæring: Språktrappa er et pedagogisk planleggingsverktøy for å sikre systematisk språk- og begrepslæring i barnehage og skole: 9 Særskilt tilskudd til språkstimulering av minoritetsspråklige barn Denne informasjonen er hentet fra utdanningsdirektoratet og omfatter tilskudd barnehagene kan søke på for å sette i verk særlige språktiltak. Målgruppen for tilskuddet er minoritetsspråklige barn i førskolealder. Minoritetsspråklige barn defineres her som barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har svensk, samisk, dansk eller engelsk som morsmål. Begge foreldrene/de foresatte til barnet må også ha et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgaver. Regjeringen har som mål at alle barn bør beherske norsk før de begynner på skolen. Barnehagene må kunne tilby barna et rikt språkmiljø, slik at de kan utvikle språkene sine på en god måte. Et rikt språkmiljø forutsetter at personalet har god kompetanse innen språk og fler språklighet, og kunnskap om hvordan de kan tilrettelegge for god språkutvikling for alle barn. Regjeringens mål for tilskuddet: Tilskuddet skal bidra til at kommunene kan utforme tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage. Barnehager kan få tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. I Modum kan barnehager som har barn med minoritetsspråk søke om dette tilskuddet årlig. Frist for søknad blir bekjentgjort. Søknaden skal utformes som en selvstendig søknad. Det fattes vedtak i forbindelse med utdelingen av tilskuddet og

10 barnehagene må kunne dokumentere bruk av midlene. Midlene skal ikke brukes til å dekke andre behov for styrkning barnehagen har, eller barns rettigheter etter annet lovverk. Tildelingen går ut fra innrapporterte tall i BASIL. Det bergenes en sats pr barn. Satsen blir sentralt fastsatt. 10 Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole for barn med flerspråklig bakgrunn «Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem». (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, punkt 5.1 «Det er av stor betydning at overgangen fra barnehage til skole oppleves som god for barnet og for foreldrene. Å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole er viktig for å legge til rette for et helhetlig utdanningsløp.» Udir.no Barnehagene oppfordres til å ha fokus på ivaretagelse av barnas språklige behov ved overgang til skolen for å ivareta barnet best mulig.

11 11