Rapport: Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport: Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune"

Transkript

1 Språkpermen

2 Bergen kommune I forlengelse av Bergen kommunes Kvalitetsutviklingsplan har vi fått Aktivitetsplan 2013 (Bergen kommune 2013a:3) som sier at «[b]ystyret ønsker å sikre at alle kommunale barnehager bruker TRAS som språkkartleggingsverktøy med eventuelt supplerende verktøy [ ]. Supplerende verktøy er rettet mot barn med flerspråklig bakgrunn. Fagavdeling skole og barnehage anbefaler kartleggingsverktøyet «Språkpermen» som ivaretar barnets morsmål».

3 Rapport: Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune 11 Minoritetsspråklige barn og unge og spesialundervisning Kartlegging Bergen kommune anbefaler barnehagene å bruke kartleggingsverktøyet Språkpermen [ ]Språkpermen kartlegger barnets språkutvikling i første- og andrespråk. (s. 62)

4 Kartleggingsverktøyet Språkpermen Resultat av prosjektet Lær meg norsk før skolestart Bygger på forskning om sammenhengen mellom tidlig språkstimulering og senere språkkompetanse «Lese-for-og-med-barn»-prosjekt: systematisk boklesing og boksamtale i små grupper

5 Dokumentasjon av barns bidrag knyttet til ulike områder: 1. Språkfunksjoner på norsk og eventuelt på morsmål 2. Samtale på norsk og eventuelt på morsmål 3. Lesestund. Samtale om tekst og bilde på norsk og eventuelt på morsmål 4. Barnets fortellinger på norsk og eventuelt på morsmål 5. Lesing og skriving på norsk og eventuelt på morsmål (utvikling fram mot å knekke koden) 6. Morsmålet

6 Hva vektlegger Språkpermen? Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen er hensikten å dokumentere barnas språkutvikling, å bevisstgjøre personalet om barnas framgang og bli klar over hvordan en kan arbeide med språkmiljøet og da særlig med barnelitteratur (2012:127). Normering: Mange kartlegginger er basert på en norm, en normal eller standard, for det en regner som vanlige ferdigheter for et gitt alderstrinn. Opp mot denne normen ses enkeltindividene og deres prestasjoner. Vi er kritiske til en slik normering [ ]. Barn bør ikke sammenliknes med hverandre. (s. 125)

7 Om morsmål: Også foreldre og foresatte er kilder som kan gi kunnskap om barnets språk. Men foreldre og foresatte har ofte ikke fagkunnskaper om språk og vil ofte mangle en terminologi å snakke om barnas språk i, og de er kanskje heller ikke sterke i norsk. Vi mener likevel pedagogen bør snakke med dem om barnets språkbruk hjemme, og hvilken kompetanse det kan ha i morsmålet (s. 127) Om flerspråklighet: De flerspråklige barna er en varierende gruppe med hensyn til ferdigheter både i morsmålet og i andrespråket. De kan ha et aldersadekvat språk innen begge språkene, på ett av språkene eller på ingen av dem. Felles for de flerspråklige barna som er i gang med innlæringen av et andrespråk, er at de er underveis, de er i gang med en utvikling, og denne utviklingen kan vi få et bilde av ved å observere hvordan de bruker språket i forskjellige aktiviteter. Det er viktig at pedagogen skaffer seg innsikt i hvordan de kommuniserer for å unngå å møte dem med holdningen at de «ikke har noe språk» og at det er problematisk med slike barn i barnegruppa. De flerspråklige barna er ikke «språkløse» selv om de ikke sier noe på det språket majoriteten snakker, det er bare det at den enspråklige pedagogen ikke har tilgang til det barnet sier på de andre språkene (s. 43).

8 Kartleggingsomfang: Barns kommunikative evne (språkbruk) på norsk og morsmålet kartlegges innenfor seks områder/situasjoner. Hensikten er å kartlegge barnets helhetlige språkkompetanse, med fokus på hva barnet kan. Observasjoner: Kartleggingen foregår i reelle, sosiale og kommunikative kontekster. Kvalitativ kartlegging.

9 Språkgruppe med tre barn, alle flerspråklige. Vi har tema om tall, med mengdekort og boka Handas høne. Kan du stille? Jeg kan ikke høre Og en pusekatt, den kommer spiser en frukt. Hon spiser en frukt, den var oppi esken Eg klarer ikke se. Kan du passe deg? (Annet barn: Ikke si sånn, vet det, vet det, vet det.) Det er ikke du så bestemmer. Og en kylling kommer, fyker på eggen og spiser mye. (Voksen: Hva spiser kyllingen til frokost?) Banan. (V: Er det banan i skålen?) Nei, egg. Sissel Lilletvedt 9

10 Første dag i barnehagen: Han gråter og ser etter pappa, som har gått fra avdelingen. Han går bort til en voksen, løfter en flat hånd til øret og sier: Baba, baba. Sissel Lilletvedt 10

11 Forutsetninger for språkkartlegging Kunnskap om språklig og flerspråklig utvikling er viktig for å forstå det man observerer Bruk av dynamisk kartlegging. Gi støtte i forskjellig grad for å få innsikt i hvilken og hvor mye hjelp et barn trenger for å løse en oppgave Kan gi kunnskap om hvilke tiltak som er nødvendig for å tilrettelegge for videre utvikling. (Bjerkan m.fl. 2013:116) Sissel Lilletvedt Pedagogisk fagsenter Årstad 11

12 Lesetips Bergen kommune (2013): Kvalitetsutviklingsplan Bergen kommune (2013a): Aktivitetsplan 2013 Bergen kommune (2013b): Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Bjerkan, K.M. m.fl (2013): Ordforråd hos flerspråklige barn. Pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Gyldendal Akademisk Egeberg, E. (2012): Flere språk flere muligheter. Flerspråklighet, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk metodikk. Cappelen Damm Akademisk Gjems, L. (2009): Å samtale seg til kunnskap. Sosiokulturelle teorier om barns læring om språk og gjennom språk. Fagbokforlaget Høigård, A. (1999): Barns språkutvikling muntlig og skriftlig. Universitetsforlaget KD 2011:Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager Kibsgaard, S. og Huseby, O (2009): Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn. Universitetsforlaget (2. utg) Sandvik, M. og Spurkland, M. (2012): Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademiske (2.utg) Valvatne, H. og Sandvik, M. (2002): Barn, språk og kultur. Språkutvikling fram til sjuårsalderen. Cappelen Akademisk Forlag

13 Flerspråklig utvikling Sissel Lilletvedt 1

14 Tre myter om andrespråkslæring Barn lærer andrespråket lettere enn voksne: En av grunnene til at det kan virke som om barn lærer andrespråket lettere enn voksne, er at de ikke trenger å lære like mye som voksne for å kunne kommunisere aldersadekvat. Minoritetsbarn lærer norsk bare de får være sammen med norskspråklige barn: Ansvaret for at minoritetsbarna skal lære norsk kan verken legges på de majoritets- eller de minoritetsspråklige barna. Det er det pedagogiske personalet som har ansvaret. De to språkene vil komme i veien for hverandre: Dette forutsetter at hjernens språkkapasitet er begrenset, og at språktilegnelse kan sammenliknes med en ballong som blåses opp i et rom. Hvis man lærer to språk, må ballongene dele på plassen i det samme rommet, og hvis den ene ballongen blir større, må den andre nødvendigvis bli mindre. Sissel Lilletvedt 2

15 Språk ISFJELLMETAFOREN BASIS Sissel Lilletvedt 3

16 TOSPRÅKLIG UTVIKLING Tospråklig utvikling kan ta flere former: Samtidig (simultan) tospråklighet, som opptrer når for eksempel omsorgspersoner snakker hver sitt språk til barnet. Barnet får da to førstespråk. Dette kan handle om majoritetsspråk og minoritetsspråk, eller to minoritetsspråk. Det er ikke alltid barnet vil bruke begge språkene. Da oppstår det som kalles passiv tospråklighet. Stegvis (suksessiv) tospråklighet oppstår som følge av at barnet møter språk nummer to senere enn førstespråket. Dett er vanlig blant barn med minoritetsbakgrunn i Norge. Først når barnet får en større kontaktflate møter det majoritetsspråket. Dette kan skje i barnehagealder eller først i skolealder. Mange forskere setter skille mellom samtidig og stegvis tospråklighet ved 3-årsalderen ut ifra en antakelse om at når barn lærer språk nummer to etter denne alderen, kan de gjøre bruk av den basisen de har fra førstespråket (jf. systeminnlæringsfasen). Alt må ikke læres fra bunnen av. Sissel Lilletvedt 4

17 Mellomspråk eller blandingsspråk: Inneholder elementer fra både første- og andre språk (utprøving av språk som læres). Trekk overføres fra førstespråket til det nye språket man lærer seg (grammatisk strukturer, språklyder og ord). Kodeveksling: Bevisst eller ubevisst veksling mellom de to språkene (mangler ord på det nye språket, del av lek, mangel på erfaring). Sissel Lilletvedt 5

18 Sosiale strategier Lytte til og observere venner og voksne som bruker det språket de skal lære (fører noen ganger til såkalte ikke-verbale perioder) Prøve ut fraser de hører, men som de ennå ikke bruker i kommunikative sammenhenger Humor kan brukes for å påkalle oppmerksomhet Imitere andres atferd Regissere seg inn i en lek Framvise økonomisk kapital i form av leker, klistremerker og lignende Stadfeste likheter og fellestrekk i form av lik matboks, like klær eller lignende Sissel Lilletvedt 6

19 Gjennomføringsstrategier Omtrentlige beskrivelser: Barnet beskriver karakteristiske trekk ved objekter eller handlinger, for eksempel motormaske for motorsykkelhjelm Sissel Lilletvedt 7

20 Tilnærming: Barnet anvender en betegnelse som ikke er korrekt, men som har en rekke fellestrekk med objektet som skal beskrives, for eksempel bil for traktor Sissel Lilletvedt 8

21 Ordlaging: Barnet lager nye ord for å kommunisere et spesielt begrep, for eksempel luftball for ballong Sissel Lilletvedt 9

22 Bruk av lydlike ord: Jeg fant daddelen i grøten (mandelen) Direkte oversettelse: hundreben (tusenben) Kodeskifte: Barnet bruker morsmålbetegnelsen uten å forsøke å oversette den, for eksempel balloon for ballong Miming: Barnet bruker ikke- verbale strategier for å formidle innhold Sissel Lilletvedt 10

23 Hvor lang tid for å lære et andrespråk? Amerikansk forskning (universalisering) To til tre år på å utvikle et hverdagsspråk Fem til sju år på å utvikle et akademisk språk det språket som brukes i skole og undervisning Sissel Lilletvedt 11

24 Norsk som andrespråk Kan ha betydning hvor forskjellig andrespråket er fra førstespråket (Bjerkan m.fl. 2013) Det er omdiskutert hvor stor innflytelse morsmålet har på andrespråksinnlæringen Sissel Lilletvedt 12

25 Førstespråkets innflytelse på andrespråket Er det førstespråket som i hovedsak er utgangsgpunktet for tilegnelse av andrespråket, eller er allmenne utviklingstrekk og språklige universalier viktigst? Språklige universalier betegner mønstre som forekommer systematisk i alle språk, som f.eks at alle talespråk har vokaler og konsonanter. Sissel Lilletvedt 13

26 Fonologi: ser ut til at førstespråket er den viktigste påvirkningskilden Når vi hører en andrespråkstaler av norsk snakke, kan vi ofte høre hvilket språk vedkommende har som førstespråk Morfologi: hvis morfologien er svært ulik den i andrespråket, er det ikke så vanlig med overføringer That was very naist of him Sissel Lilletvedt 14

27 Syntaks: overføringer, især når forholdene er nokså like Yesterday went I to Bergen/I går jeg dro til Bergen Ordforråd: overføringer, især når språkene er beslektet, og dermed har en del ord som ligner hverandre. Dette kan medføre problemer når ord som ligner hverandre ikke betyr det samme. Rar på norsk = merkelig Rar på svensk = søt, hyggelig Sissel Lilletvedt 15

28 Når man jobber med flerspråklige barn, er det svært viktig å kjenne til de viktigste grunnstrukturene i deres førstespråk for å kunne avgjøre hva som er overføringer fra morsmålet, både verbalt og skriftlig. Yei söper en brüs Tyrkisk elev med høyt utviklet fonologisk bevissthet og god kjennskap til skriftspråkskonvensjonene i sitt førstespråk Sissel Lilletvedt 16

29 Det å lære et nytt språk er komplisert Ulike systemer innenfor fonologi, morfologi, syntaks og semantikk Norsk: Forholdsvis vanlig syntaks (SVO) Morfologisk syntetisk språk (i motsetning til analytisk, som bare har en morf og ingen bøyning Jeg gikk til skolen/jeg gå til skole før) Fonologisk byr norsk på en del utfordringer, avhengig av hvilket morsmål man har (Tor bor i nord/tur bur i nur) Sissel Lilletvedt 17

30 Når det gjelder ordforråd kan den norske bruken av sammensatte ord by på utfordringer (Bilselger selger biler/telefonselger selger ikke nødvendigvis telefoner. I en dyrehage går man for å se på dyr/ i en barnehage går man ikke nødvendigvis for å se på barn. En barnefilm er laget for barn/ en dyrefilm er ikke laget for dyr) Sissel Lilletvedt 18

31 Fagområdet flerspråklig utvikling er preget av følelser og personlige synspunkter. Diskusjonene blir ofte mer preget av personlige erfaringer og private synspunkter enn av faglige argumenter Barn som vokser opp med input fra flere språk utvikler språkene parallelt, men det er ikke nødvendigvis slik at kompetansen på morsmålet er større enn på andrespråket Sissel Lilletvedt 19

32 Ordforrådet fremstår ofte som splittet og knyttet til den konteksten der det er lært Skal man vurdere språkkompetansen hos barn med flere språk, bør begge/alle språkene kartlegges Mange med flerspråklig bakgrunn får en såkalt subtraktiv tospråklig utvikling morsmålkompetansen flater ut og blir svakt fallende fra ca ti års alderen. Sissel Lilletvedt 20

33 En sentral pedagogisk utfordring når det gjelder flerspråklige barn/elever angår tiltak for å støtte utviklingen av vokabularet på begge språk Foreldre bør veiledes i hvordan de kan være gode språkmodeller Barnehage/skole bør i større grad legge vekt på gode og systematiske språkstimuleringstiltak for denne gruppen Sissel Lilletvedt 21

Flerspråklig utvikling

Flerspråklig utvikling Flerspråklig utvikling Morsmålsdagen 21. februar 1 Morsmålsdagen 21. februar I regi av NAFO og DFB Det flerspråklige biblioteket sender ut bokpakker, brosjyrer og utstillingseffekter til de som registrerer

Detaljer

Flerspråklig utvikling. Pedagogisk fagsenter Årstad Hilde Romarheim & Sissel Lilletvedt

Flerspråklig utvikling. Pedagogisk fagsenter Årstad Hilde Romarheim & Sissel Lilletvedt Flerspråklig utvikling 1 Tre myter om andrespråkslæring Barn lærer andrespråket lettere enn voksne: En av grunnene til at det kan virke som om barn lærer andrespråket lettere enn voksne, er at de ikke

Detaljer

Flerspråklig utvikling. Fagavdeling barnehage og skole, seksjon barnehage Marion Oen og Sissel Lilletvedt

Flerspråklig utvikling. Fagavdeling barnehage og skole, seksjon barnehage Marion Oen og Sissel Lilletvedt Flerspråklig utvikling 1 Program for 3. samling Forelesning: Flerspråklig utvikling Gruppearbeid: IGP: Arbeid med det dere har fylt ut i forhold til Tiltak og Språkmiljøet. Individuelt: Les gjennom det

Detaljer

Flerspråklig utvikling

Flerspråklig utvikling Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2009 1 Hva vektlegger Språkpermen? Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen

Detaljer

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1 Språkpermen 1 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold 7 Forord... 11 Innledning... 13 Norsk som andrespråk... 14 Norsk som andrespråk i barnehagen... 15 Norsk som andrespråk i grunnskolen... 16 Begrepsbruk... 17 Bruk av spesialtegn i teksten... 17

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Pia Paulsrud Stab for barnehage Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for dagen: Kjennskap til veilederen Språk i barnehagen. Inspirasjon til å bruke og anbefale veilederen. Bakgrunn for veilederen St. meld 41 (2009) - tilbud om språkkartlegging

Detaljer

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot

Detaljer

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser

Detaljer

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Pia Paulsrud Stab for barnehage Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for ettermiddagen: Kjennskap til veiledningsheftene Språk i barnehagen og Barns trivsel voksnes ansvar Informasjon om prosessen med revidering av rammeplan for barnehagens

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010 Barnehagen og flerspråklige barn Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter I dagens debatt fokuseres det på barnehagen som en viktig arena for læring

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?

Detaljer

Språklig utredning av fremmedspråklige

Språklig utredning av fremmedspråklige Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka

Detaljer

Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN

Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN Politisk forankring Barnehagemeldingen: Språk et spesielt innsatsområde fra barnehageåret 2018/2019 Politisk vedtatt at Bærum skal ha

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Språk er viktig gjør det riktig!

Språk er viktig gjør det riktig! OPPVEKST Språk er viktig gjør det riktig! Råd til foreldre når barnet vokser opp med flere språk Språk er nøkkelen til venner, felleskap, skole, kunnskap og livskvalitet La barnet ditt starte tidlig med

Detaljer

Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.

Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik. Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.no Aktuelle spørsmål i dag: Hvilke barn skal kartlegges? Alle treåringer?

Detaljer

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Oslo kommune Bydel Bjerke Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Sigrunn Skretting, Lena B. Nettum, Gro Kandal-Ilagsmoen Barnehagenes pedagogiske fagsenter, bydel Bjerke Ulike innfallsvinkler

Detaljer

Språkplan for barnehagene i Stange kommune

Språkplan for barnehagene i Stange kommune Språkplan for barnehagene i Stange kommune 1 SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGENE I STANGE Innledning Skolene i Stange kommune har utarbeidet en felles leseplan for 1. til 10. trinn. I den forbindelse ble det bestemt

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 1. Innledning Bokas målgruppe Hva bør man prioritere i lesingen? Bokas struktur...

Innhold. Forord Kapittel 1. Innledning Bokas målgruppe Hva bør man prioritere i lesingen? Bokas struktur... Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Bokas målgruppe... 14 Hva bør man prioritere i lesingen?... 15 Bokas struktur... 15 Kapittel 2 Morsmål, førstespråk, andrespråk og fremmedspråk... 19 Innledning...

Detaljer

Språkplan for Atlantis barnehage. Språkplan for Atlantis barnehage

Språkplan for Atlantis barnehage. Språkplan for Atlantis barnehage Språkplan for Atlantis barnehage 1 Grunnlag for språk Barna kommer til verden med et sett av redskaper og forutsetninger for kommunikasjon. Barnets blikkontakt og de første berøringene, er det som ligger

Detaljer

Barnehagen som en ressurs i et flerkulturelt samfunn

Barnehagen som en ressurs i et flerkulturelt samfunn Barnehagen som en ressurs i et flerkulturelt samfunn Flerspråklige barn: Definisjon: En person som er vokst opp med to eller flere språk og som identifiserer seg med disse språkene og/eller en person som

Detaljer

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan

Detaljer

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

2017/2019 Minoritetsspråklige. barn i. Springkleiv barnehage Pr. 1. august 2017

2017/2019 Minoritetsspråklige. barn i. Springkleiv barnehage Pr. 1. august 2017 2017/2019 Minoritetsspråklige barn i Springkleiv barnehage Pr. 1. august 2017 Innhold FORORD 2 MÅL. 3 Barnehageloven. 4 Rammeplan for barnehager. 4 Stortingsmelding nr. 41. 4 Diverse publikasjoner. 4 Kompetanseplan

Detaljer

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Denne dagen skal handle om Hvordan barnehagen kan støtte flerspråklige barns

Detaljer

Med flerspråklige barn i barnehagen

Med flerspråklige barn i barnehagen Med flerspråklige barn i barnehagen 1 STRANDA 15.FEBRUAR 2011 Birgitte F.Grimstad bfg@hivolda.no 70075039 Hva slags kunnskap kreves av personalet som skal arbeide med språkutviklingen til flerspråklige

Detaljer

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA

Detaljer

Samtaleguide om barnets morsmål

Samtaleguide om barnets morsmål Samtaleguide om barnets morsmål Til foreldresamtaler i barnehagen Fotograf Jannecke Jill Moursund Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Når et barn lærer flere språk samtidig, vil språkene

Detaljer

Informasjonsskriv om tjenesten tospråklig assistanse i Bergen kommune

Informasjonsskriv om tjenesten tospråklig assistanse i Bergen kommune Informasjonsskriv om tjenesten tospråklig assistanse i Bergen kommune Bergen kommune mottar tilskuddsmidler fra Utdanningsdirektoratet 1 som skal bidra til at kommunen kan utforme tiltak for å styrke den

Detaljer

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU? Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Enkel beskrivelse av somali

Enkel beskrivelse av somali Enkel beskrivelse av somali Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår

Detaljer

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging

Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Espen Egeberg Hovedmål med utredning og vurdering: Tilrettelegging av læringsmiljø og metoder

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen

SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen Revidert utgave høsten 2013 Bakgrunn For at barn skal utvikle språk trenger de å være i gode språkmiljøer. Forskning viser at ordforråd og begrepsforståelse er sentralt

Detaljer

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering Barnehagebasert vurdering er et ledd i Trondheim kommunes tilsyn med barnehagene. Tilsynet er hjemlet i Lov om barnehager 8 og 16. I følge loven skal kommunen gi

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER 5. APRIL 2016, 14.00-15.00 PROGRAM 14.00-15.00 Oppbygging av UDIRs Kartleggingsmateriell:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOBBING

HANDLINGSPLAN MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2

Detaljer

Observasjon og språkkartlegging av flerspråklige barn

Observasjon og språkkartlegging av flerspråklige barn 1 Observasjon og språkkartlegging av flerspråklige barn Innhold Om kartlegging Del 1: Foreldresamtale Personalia 7 Når bruker barnet hvilke språk 8 Erfaringsutvekslinger mellom foresatte og barnehage 9

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grünerløkka

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Oslo kommune Bydel Grünerløkka Kunnskapsdepartementet Sidsel Sparre og Synne N Børstad Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 28.10.2010 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201003005 201000892-4

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Refleksjoner rundt barnehagens vurdering av barns språkutvikling

Refleksjoner rundt barnehagens vurdering av barns språkutvikling Refleksjoner rundt barnehagens vurdering av barns språkutvikling 1 Konferansen Til barn og unges beste 2012 Helene Valvatne Ordet kartlegging (brukt om undersøkelse av barns utvikling) To betydninger:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering Barnehagebasert vurdering er et ledd i Trondheim kommunes tilsyn med barnehagene. Tilsynet er hjemlet i Lov om barnehager 8 og 16. I følge loven skal kommunen gi

Detaljer

De pedagogiske tilbudene

De pedagogiske tilbudene De pedagogiske tilbudene Når det skal utarbeides et tilbud for hørselshemmede barn, må dette skje i nært samarbeid med barnets foreldre. Det betyr at det må legges stor vekt på hvilket tilbud foreldrene

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Språkutvikling og språklæring

Språkutvikling og språklæring Språkutvikling og språklæring kompetansesenter.kap.1 og 4 Gabrielsen, Nina N. og Oxborough, Gunn H.O. (2014). Det gode grunnlaget. I Lundetræ, K. og Tønnessen, F.E. (red). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats

Detaljer

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme

Detaljer

Barnets navn:. Barnehage:.

Barnets navn:. Barnehage:. Del II: PEDAGOGISK RAPPORT Barnehageversjon Forklaring til punktene begynner på side 3 Side 1 av 5. 1. Bakgrunnsinformasjon: Barnets barnehagehistorie: Problembeskrivelse/ henvisningsgrunn: Forhold av

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Prestengas bazar se hva vi har! Mitra, Åse, Milena, Parisa og Gro Anita

Prestengas bazar se hva vi har! Mitra, Åse, Milena, Parisa og Gro Anita Prestengas bazar se hva vi har! Mitra, Åse, Milena, Parisa og Gro Anita Hvorfor begrepet bazar? Et internasjonalt ord som kjennes igjen på mange språk Ordet bazar kommer fra en Pahlavi ord «Baha-røye»

Detaljer

OPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen

OPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen OPPVEKST Veiledning Språkstandard for Kristiansandsbarnehagen Hvorfor innføre en standard? Rammeplan for barnehagen sier at «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen

Sammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Sammen for kvalitet Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016 I 1964 gikk knappe 10 000 barn i hele Norge i barnehage, i dag er tallet økt til nesten 300 000 barn. Utbyggingen av barnehageplasser

Detaljer

Bli med å markere morsmålsdagen!

Bli med å markere morsmålsdagen! Bli med å markere morsmålsdagen! Mormålsdagen For å markere og fremme verdens språklige og kulturelle mangfold erklærte UNESCO i 1999 den 21. februar til å være den internasjonale morsmålsdagen. I en globalisert

Detaljer

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Noen utfordringer og erfaringer Manglende læringsutbytte Behov for språkpedagogisk støtte? Rett til særskilt tilrettelagt undervisning 5-1? Minoritetsbarn er over/underrepresentert

Detaljer

Språk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari

Språk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk dari tospråklig språk Språk syntaks Sende beskjed språk pragmatikk fonologi morfologi Språk

Detaljer

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010 MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010 AVD. SIGRID Å spreng i bærfotan e hærli Litt om tiden som har vært: Nå er vi allerede ferdig med oktober måned. Tiden fra oppstart og fram til nå, har hatt fokus på trygghet og

Detaljer

Et godt språkmiljø. i barnehagen

Et godt språkmiljø. i barnehagen Et godt språkmiljø i barnehagen Forord Et godt språkmiljø legger gode forutsetninger for å utvikle egen identitet, et godt felleskap, for vennskap, for lek og for tilegnelse av kunnskap i barnehagen. Å

Detaljer

I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe

I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse

Detaljer

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Språkmiljø, ASK i barnehagen Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen

Detaljer

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing

Detaljer

Flerspråklig pedagogisk praksis

Flerspråklig pedagogisk praksis Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, 28.- 29. november 2013. Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse.

Detaljer

Flerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige?

Flerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige? Flerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige? Nafo 19.november 2018 Kirsten Palm Den norske konteksten Opplæringsloven 2.8 Elevenes morsmål utnyttes i liten grad

Detaljer

Kompetanse for mangfold

Kompetanse for mangfold Kompetanse for mangfold Våre fokusområder: Leken som arena for inkludering og språkutvikling Samarbeid hjem - barnehage Grimstad barnehage, en sentrumsbarnehage til sammen 35 barn 17 barn med innvandrerbakgrunn:

Detaljer

Steinkjersannan barnehage

Steinkjersannan barnehage Steinkjersannan barnehage ligger i sentrum av byen. Barnehagen eies og drives av Steinkjer kommune og har vært i drift siden 1.august 2016. Barnehagen har tre avdelinger for barn i alderen 0-3 år og fire

Detaljer

Stadig bedre. Kvalitetsplan for 2007 2011. Barnehage

Stadig bedre. Kvalitetsplan for 2007 2011. Barnehage Stadig bedre Kvalitetsplan for 2007 2011 Barnehage Forord Nye kvalitetsutviklingsplaner for barnehage, skole og skolefritidsordning skal vise helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet for barnehage-

Detaljer

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE «Først i rekka» Heve kvaliteten i arbeid med språk, lesing og skriving. INNLEDNING: Språkløyper er en nasjonal strategi og et helhetlig løft som

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Kunnskapsdepartementet 13. januar 2017 HØRING Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver NAFO mener at forslaget til ny rammeplan ivaretar sentrale prinsipper fra tidligere rammeplaner på en god

Detaljer

Tospråklig assistanse og betydningen for barns språkutvikling. Dokumentasjon av et språkprosjekt i fire barnehager

Tospråklig assistanse og betydningen for barns språkutvikling. Dokumentasjon av et språkprosjekt i fire barnehager Tospråklig assistanse og betydningen for barns språkutvikling Dokumentasjon av et språkprosjekt i fire barnehager 21.09.2012 Mål og utgangspunkt Barnehagenes mål for prosjektene: Å vise hvordan tospråklig

Detaljer

Grunnleggende Læring i et Stimulerende Miljø i barnehagen? Innholdet i de enkelte kapitlene Litteratur... 15

Grunnleggende Læring i et Stimulerende Miljø i barnehagen? Innholdet i de enkelte kapitlene Litteratur... 15 Innhold Grunnleggende Læring i et Stimulerende Miljø i barnehagen?...... 11 Innholdet i de enkelte kapitlene... 12 Litteratur............................................. 15 Kapittel 1 Barnehagen, et kraftsenter

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

Tospråklig assistanse i barnehagen

Tospråklig assistanse i barnehagen Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet

Detaljer

Innhold. Forord til tredje utgave... 11

Innhold. Forord til tredje utgave... 11 5 Forord til tredje utgave 11 Kapittel 1 Språk, kommunikasjon og symboler 13 Talespråket det første symbolspråket 14 Å tilegne seg talespråket 15 Hvordan lærer barn språk? 18 Skriftspråk og talespråk 19

Detaljer