Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo
|
|
- Theodor Hovland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo
2 Aktuelle spørsmål i dag: Hvilke barn skal kartlegges? Alle treåringer? Skal bare de barna som er i faresonen kartlegges? Hvilket verktøy skal brukes?
3 Stortingsmelding 41 sier: Departementet vil at det blir gitt tilbud om språkkartlegging til alle barn som går i barnehage. Kartleggingen bør skje når barnet er tre år (s. 95).
4 Forts. Formålet med språkkartleggingen skal være å sikre at barnehagene oppdager alle barn som har behov for særskilt språkstimulering. Kartlegging er med andre ord ikke et mål i seg selv, men et utgangspunkt for å gi barn som trenger ekstra oppfølging god og tidlig hjelp.
5 Forts. Språkkartlegging må gjennomføres av kvalifisert pedagogisk personale. Barnehager som ikke har tilgang på kvalifisert pedagogisk personale må få hjelp fra kommunen til å få gjennomført kartleggingen og støtte i videre oppfølging og språkstimulering.
6 Forts. Kartleggingen må gjennomføres ved bruk av kvalitetssikret kartleggingsverktøy. Tilbud om språkkartlegging av alle barn i barnehage vil ikke bli innført før en faglig vurdering av verktøyene er gjennomført og veiledningsmateriell er utarbeidet. Dette vil være gjennomført i løpet av 2010.
7 Nå venter vi på at arbeidsgruppen skal gjøre seg ferdig. Det vil skje i løpet av oktober. I mellomtiden bør vi tenke gjennom en rekke forhold rundt kartlegging av språkferdigheter. Vi må særlig skaffe oss innsikt i hva det vil si å kartlegge og hva de ulike verktøyene vektlegger.
8 De fleste tester og vurderingsverktøy avdekker hva barnet ikke kan ser utvikling og ferdigheter opp mot en norm ser på utvalgte ferdigheter fanger opp hva individet klarer uten hjelp
9 Avklaring av viktige begreper kartlegging observasjon dokumentasjon test
10 Kartlegging Fra bokmåls- og nynorskordboka: å kartlegge er enten å tegne kart over et område eller å lage en oversikt over noe. Å kartlegge barns språk = å få oversikt over barns språkferdigheter. Hvordan får vi denne oversikten? Observasjon, dokumentasjon, testing, intervju m.m. gir oss informasjon om barns språkferdigheter. Og dette er ulike former for kartlegging.
11 Fra Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i bh (KD 2009) Kartlegging = "overbegrep som omfatter alt det man kan gjøre for å finne ut hvor et enkelt barn står i utviklingen, for eksempel samtale og intervju, ulike former for observasjon, mediering (at den voksne hjelper barnet), ulike former for screening, testing og prøving (s. 57).
12 Fra Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i bh (KD 2009) Men kartlegging brukes ofte i en trangere betydning, nemlig "en form for systematisk observasjon, der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktøy" (s. 56). To eksepler på slike verktøy er nevnt i temaheftet: TRAS og Språkpermen i Lær meg norsk før skolestrat
13 Observasjon Deltakende (ulike grader) Iakttakende Fokusert/systematisk Ustrukturert /tilfeldig Åpen/skjult (ulike grader)
14 Redskaper i observasjonen Video Lydbånd Feltnotater Observasjonsskjema (punktobservasjon) Noalla tar kontakt m. Sabina, rekker fram spaden og signaliserer at hun vil leke, sier her.
15 Pedagogisk dokumentasjon krav til barnehagen om å planlegge, dokumentere og vurdere den pedagogiske virksomheten Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling (RP 2006:27).
16 Pedagogisk dokumentasjon som verktøy Hvis pedagogen tar i bruk pedagogisk dokumentasjon som verktøy, blir de bättre på att möta barnen, bättre på att lyssna på barnen och bättre på att förstå dem (Hillevi Lenz Taguchi 2003:77).
17 Krav til refleksjon Ulike bidrag som dokumenterer barnehagens pedagogiske virksomhet og barnas aktiviteter, har ikke status som pedagogisk dokumentasjon før den inneholder et element av refleksjon (Lenz Taguchi 2000).
18 Kartlegging og dokumentasjon Hvis verktøyet vi tar i bruk er teoretisk gjennomtenkt, vil det tilfredsstille kravet til refleksjon. Vi bør reflektere over barnets språklige ferdigheter og trekk ved språkmiljøet i barnehagen i kartleggingen.
19 Vi bør oppfordre pedagogen til reflektere rundt barnets kommunikativ kompetanse, dvs. gi en helhetlig språklig vurdering for deretter å si noe om hvor barnet står språklig. Dette gir grunnlag for å reflektere over hva barnehagen kan arbeide videre med. Barnehagen kan også gi en samlet refleksjon etter endt barnehageår.
20 Testing Ulike typer tester, for eksempel diagnostiske, Målet er å finne ut hva det er barnet strever med. Testingen kan slik bli en del av kartleggingen.
21 Hvordan skal vi kartlegge?
22 De fleste tester og vurderingsverktøy avdekker hva barnet ikke kan ser utvikling og ferdigheter opp mot en norm ser på utvalgte ferdigheter fanger opp hva individet klarer uten hjelp
23 Tester og prøver har ikke noen effekt på barnas språkferdigheter. Barna blir heller ikke bedre i å lese og skrive av å bli testet. Bare hvis kartleggingen (og prøveresultatene) brukes for å stimulere og forbedre pedagogisk praksis, kan vi si at de kan ha betydning for det enkelte barnet og for språkmiljøet.
24 Men kartlegging er så mangt Storskalatesting vs. kvalitativ beskrivelse av barnets språkutvikling
25 Aktuelle prosedyrer og verktøy på nasjonal basis TRAS Språkpermen (mappevurdering, fra Lær meg norsk før skolestart! Alle med
26 Alle kartleggingsverktøy har et underliggende verdi- og læringssyn Prosedyrene/verktøyene avspeiler syn på: Læring og kunnskapstilegnelse Språk (strukturelt vs. funksjonelt språksyn) Etikk
27 SPRÅK 4 et kjent eksempel? , Anne Karin Haukaas 27
28 Språkpermen
29 Språkpermens kartleggingsområder Språkbruk Samtale Lesestund. Samtale om tekst og bilde på norsk og ev på morsmål Barnets fortellinger på norsk og på morsmål Lesing og skriving på norsk og på morsmål - Utvikling fram mot å knekke koden - Utvikling etter at koden er knekt - Morsmålet - Oppsummering og oppfølging framover - Dokumentasjon av aktiviteter (litteratur, sanger, ekskursjoner, temaarbeid osv.)
30 Språkpermen lar et sosiokulturelt læringssyn ligge til grunn for kartleggingen av språklige ferdigheter sikrer et helhetlige syn på lek og læring sikrer fellesskapets betydning for barns læring og utvikling
31 De fleste tester og vurderingsverktøy fanger opp hva individet klarer uten hjelp. Men det er individuelle forskjeller også i hva barn klarer med hjelp. Kartleggingsverktøy bør inkludere hva barnet klarer med hjelp.
32 Nærmeste utviklingssone Det som det er mulig for barnet å oppnå når de får en bestemt mengde støtte og veiledning, er innenfor barnets nærmeste utviklingssone, og det er oppnåelser som er mulige for barnet uten hjelp en gang i den nære framtid.
33 Ikke mangelperspektivet, men ressursperspektivet til grunn for kartlegging Jerome Bruners motto: "Where before there was a spectator, let there now be a participant" (Bruner, 1983:60). Den voksne kan skape et språkmiljø som er støttende overfor barnet, jfr. stillas (Bruner 1981a, b).
34 Å kartlegge ut fra samtaler Det er viktig at den voksne er seg bevisst i hvilken grad og på hvilken måte hun gir samtalestøtte hvor mye støtte gir jeg nå, er det slik i alle situasjoner og når kan jeg trappe ned på støtten? Dette punktet bør være sentralt i kartleggingen.
35 Språket bør kartlegges i sosiale og kjente situasjoner i barnehagen av personale som kjenner barnet i meningsfulle og naturlige aktiviteter som i barnehagen kan være lesestunder, garderobesituasjoner, måltid og ulike typer lek, for eksempel rollelek Det viktigste er at det ikke blir tatt i bruk et dekontekstualisert og standardisert materiale slik Språk 4 er et eksempel på
36 Bruke dokumentasjonen for å legge planer for hvordan en kan arbeide videre med barnets språk og språkmiljø Slik blir kartleggingen ikke bare et snevert kartleggingsverktøy, men også et verktøy for utvikling og læring. Dette er til barnets beste!
37 Hvordan skal vi kartlegge? Dvs: Hvordan skaffe seg kunnskap om barnets språk? Framgangsmåter: notater eller logg, lyd- og videopptak, samtaler og observasjoner gjerne i kombinasjon med hverandre
38 Observasjonene Formelle og strukturerte eller uformelle og ustrukturerte De formelle observasjonene kan hvile på ferdig utarbeidede skjemaer slik som i Språkpermen, men personalet kan like gjerne lage sine egne skjemaer på forhånd. Slik tar de på forhånd stilling til hva de skal se etter. Dette styrker reliabiliteten (at personene ser etter det samme og vurderer det likt).
39 Krav til kunnskap og refleksjon i en god kartlegging: Vite hva språkbeherskelse er og hva andrespråksutvikling innebærer Vite om ulike måter å observere barns språk på Vite når og hvordan observasjonene kan gjøres Vite hva man kan iaktta i barns samtaler, fortellinger og skriftlige tekster Vite hva man skal bruke dem til
40 Mappevurdering = best! Portfolio är en form av pedagogisk dokumentation som är lärarledd och elevaktiv, positiv och meningsfull. Den syftar till att beskriva, tydliggöra och ge ett utvecklingsperspektiv på vad och hur eleven lär sig, hur målen uppnås, vilket stöd som behövs samt hur eleven tänker kring sitt eget lärande och sin utveckling (Ellmin 1999).
41 Viktige stikkord Dokumentasjon av språklæring og språkutvikling over tid Dokumentasjonen gir både et bilde av hva barnehagen arbeider med, hvordan den arbeider med dette, og hva den vil oppnå med det.
42 Fordelene med mappevurdering Barnet sikres en helhetlig (holistisk) vurdering og en kvalitativ dokumentasjon. Barnets språklige utvikling blir ikke vurdert bare ut fra noen få ferdigheter som lett lar seg måle, men ut fra et bredt utvalg språklige ferdigheter og dermed blir barnet vurdert på et mer faglig og mer ansvarlig grunnlag.
43 Utfordringer ved å lage kartleggingsverktøy Vi må vite hva det vil si å kunne et språk. Hvilke ferdigheter er involvert i språkbruk? Svaret vi gir, bestemmer hva kartleggingen skal inneholde. Eks: vi lager lyder, vi bruker ord, vi lager setninger, vi forteller noe osv. Måten vi svarer, mao. hvilke ferdigheter vi innlemmer, danner grunnlag for prøven eller kartleggingen. Ut fra disse ferdighetene må vi konstruere en prøve, en test, en kartlegging eller en vurdering.
44 Prøven/testen Fanger bare opp noen få sider ved det å kunne et språk, og veldig ofte er det ordforrådet og grammatikken som vurderes. Vil vi ha et bilde av barnets helhetlige språklige kompetanse, må vi i tillegg se på hva barnet bruker språket til i virkelige situasjoner og la disse danne grunnlag for dokumentasjonen.
45 Mappevurdering best egnet til å dokumentere språkbruk Pedagogen og barnet kan i fellesskap velge ut barnets språklige uttrykk i vid forstand: Hvordan barnet deltar i en samtale, hvordan hun forteller eller forstår historier, vitser, rim og regler, hvordan hun deltar i lek og andre aktiviteter, hvordan hun utforsker og utvikler skriftspråket og hvordan hun selv synes det går med språkutviklingen.
46 Kartleggingsverktøy Mappebasert Barnets positive utvikling Ikke normert Hele spekteret av språkferdigheter Varierte situasjoner Morsmålet, foreldresamarbeid Vurdering av tiltak framover Vurdering av språkmiljøet
47 Språkpermen De ulike sidene ved språkkompetanse er inndelt i kartleggingsområder med tilhørende skjemaer til utfylling. Unngår tvil blant personalet med hensyn til hva en skal se etter og beskrive. Kartleggingen er bevisstgjørende og lærerik fordi den viser hva som inngår i begrepet språklig kompetanse og hva det derfor er relevant å se etter.
48 Tre trinn Beskrive (dokumentasjon, data, det som er satt inn i Språkpermen) Analysere (Hva forteller dokumentasjonen om barnets språklige ferdigheter? Må bruke språkvitenskapelig terminologi) Handle (Hva skal vi arbeide med etter dette, da?)
49 Fra Språkpermen til Alan Videomateriale (samtaler) Skriftlige uttrykk:
50 Fra Språkpermen til Vathshan Orientering mot skriftspråket Vathshan (5 år) tamil som morsmål 1: uten forbilde (tamil og norsk) 2: med forbilde (norsk) 3: uten forbilde (tamil)
51 Personalet om Vatshan Vatshan forteller om: ting han har opplevd venner han har lekt med gjester som kommer på besøk Han forteller tydelig og godt, viser at han har god hukommelse og evne til å dele med andre. Han forteller ofte også fantasifortellinger, viser nå med kommunikative tegn at han tuller når han forteller slike historier. I fellesfortellinger lar han seg lett inspirere og bidrar alltid med noe. viser stor fortelleglede
52 Tidsaspektet God og grundig dokumentasjon er tidkrevende Dreier seg om å bygge en kultur der det pedagogiske arbeidet og den teoretiske refleksjonen gjensidig beriker hverandre Dokumentasjon og kartlegging dreier seg om å synliggjøre læreprosesser
53 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Pedagogisk dokumentasjon Synliggjør barnets læring Fører til refleksjon over språkmiljøet i barnehagen Pedagogisk virkemiddel Informasjon og tilbakemelding til personalet Styrker den enkelte pedagog Utjevner ferdighetskløften blant barnehagebarna Informasjon og tilbakemelding til foreldre og foresatte Informasjon til den skolen barnet skal begynne på Forebygger lese- og skrivevansker i skolealderen
Kartlegging og språkstimulering to sider av samme sak! Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Førskolelærerutdanningen www.margarethsandvik.
Kartlegging og språkstimulering to sider av samme sak! Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Førskolelærerutdanningen www.margarethsandvik.no Kartlegging Ulike kartleggingsverktøy Språkpermen Språkmiljøet
DetaljerKartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.
Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.no Avklaring av viktige begreper kartlegging observasjon dokumentasjon
DetaljerSpråkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1
Språkpermen 1 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen
DetaljerLær meg norsk før skolestart!
Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen
DetaljerTidlig innsats. Systematisk kartlegging og språkstimulering av flerspråklige barn. Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo
Tidlig innsats Systematisk kartlegging og språkstimulering av flerspråklige barn Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Situasjonen i dag Det er kunnskapskløft i barnehagen Tokulturelle familier bruker barnehagen
DetaljerLær meg norsk før skolestart! Margareth Sandvik, førsteamanuensis Marit Spurkland, førstelektor LUI, HiOA
Lær meg norsk før skolestart! Margareth Sandvik, førsteamanuensis Marit Spurkland, førstelektor LUI, HiOA Språkstimulering gjennom litteratur Kartleggingsverktøy Lær meg norsk før skolestart! Bjerkeprosjektet:
DetaljerLær meg norsk før skolestart!
Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2009 1 Hva vektlegger Språkpermen? Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen
DetaljerÅ kartlegge med Språkpermen. Margareth Sandvik og Marit Spurkland Ins5tu6 for barnehagelærerutdanning, HiOA
Å kartlegge med Språkpermen Margareth Sandvik og Marit Spurkland Ins5tu6 for barnehagelærerutdanning, HiOA Plan for kurset Mål: Å lære å bruke Språkpermen og prinsippene for denne type kartlegging/ dokumentasjon,
DetaljerPia Paulsrud Stab for barnehage
Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for dagen: Kjennskap til veilederen Språk i barnehagen. Inspirasjon til å bruke og anbefale veilederen. Bakgrunn for veilederen St. meld 41 (2009) - tilbud om språkkartlegging
DetaljerPLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
DetaljerMasteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO
Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna
DetaljerStyrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN
Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN Politisk forankring Barnehagemeldingen: Språk et spesielt innsatsområde fra barnehageåret 2018/2019 Politisk vedtatt at Bærum skal ha
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerHvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?
Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring? Rammeplankonferanse 18. oktober 2017 Iris Hansson Myran og Heidi Sandø, Skrivesenteret Se filmen: Den viktige tilgangen til språket som ligger
DetaljerIMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE
IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE «Først i rekka» Heve kvaliteten i arbeid med språk, lesing og skriving. INNLEDNING: Språkløyper er en nasjonal strategi og et helhetlig løft som
DetaljerBarnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet
Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerGrunnleggende Læring i et Stimulerende Miljø i barnehagen? Innholdet i de enkelte kapitlene Litteratur... 15
Innhold Grunnleggende Læring i et Stimulerende Miljø i barnehagen?...... 11 Innholdet i de enkelte kapitlene... 12 Litteratur............................................. 15 Kapittel 1 Barnehagen, et kraftsenter
DetaljerSpråklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen
Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,
DetaljerOPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen
OPPVEKST Veiledning Språkstandard for Kristiansandsbarnehagen Hvorfor innføre en standard? Rammeplan for barnehagen sier at «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen
DetaljerPROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.
PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerSPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen
SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen Revidert utgave høsten 2013 Bakgrunn For at barn skal utvikle språk trenger de å være i gode språkmiljøer. Forskning viser at ordforråd og begrepsforståelse er sentralt
DetaljerPresentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08
Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,
DetaljerKartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle
Kartlegging i barnehagen Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Terminologi Observasjon - tilfeldig /usystematisk observasjon (åpen) - systematisk observasjon (ut fra
DetaljerLesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål
Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerBorghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA
DetaljerLUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING
LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerÅrsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget
Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget 01.10.2018 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
DetaljerHandlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen
Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,
DetaljerÅrsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017
Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerKOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE
KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE 2018 2020 Innledning Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon
DetaljerPia Paulsrud Stab for barnehage
Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for ettermiddagen: Kjennskap til veiledningsheftene Språk i barnehagen og Barns trivsel voksnes ansvar Informasjon om prosessen med revidering av rammeplan for barnehagens
DetaljerSPRÅKPLAN. Villaveien naturbarnehage sa
SPRÅKPLAN Villaveien naturbarnehage sa Implementeringsplan for arbeidet med språkløyper Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning(lesesenteret) og Nasjonalt senter for skriveopplæring (skrivesenteret)
DetaljerErfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke
Oslo kommune Bydel Bjerke Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Sigrunn Skretting, Lena B. Nettum, Gro Kandal-Ilagsmoen Barnehagenes pedagogiske fagsenter, bydel Bjerke Ulike innfallsvinkler
DetaljerVi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.
Denne årsplanen bygger på formålsparagrafen for barnehager (barnehageloven 1), og er en del av planverket i Haga barnehage. Planen er godkjent som årsplan sammen med pedagogisk plan for personalet av SU
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerSpråkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart
Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for
DetaljerInnledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!
FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker
DetaljerFAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering
FAGPLAN Planlegging, dokumentasjon og vurdering Frampå 2013 2016 «Frampå 2013-2016» er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som barnehageloven med
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerRefleksjoner rundt barnehagens vurdering av barns språkutvikling
Refleksjoner rundt barnehagens vurdering av barns språkutvikling 1 Konferansen Til barn og unges beste 2012 Helene Valvatne Ordet kartlegging (brukt om undersøkelse av barns utvikling) To betydninger:
DetaljerKartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand 1 Kartleggingsverktøyet er gratis og tilgjengelig på nettet. Last ned
DetaljerPeriodeplan Stokkatunet barnehage barnehageåret 2018/ Kommunikasjon, språk og tekst
Periodeplan Stokkatunet barnehage barnehageåret 2018/ 2019 Kommunikasjon, språk og tekst Innholdsfortegnelse Barnehagens innhold og planer... 2 Stavangerbarnehagen... 2 Barnehagens fagområder... 3 Hovedsatsingsområdet
DetaljerSamling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen
Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 på Gardermoen Program tirsdag 20.september Språkløyper Hvordan ta i bruk kompetansehevingspakken? IGP Hva kjennetegner godt språkarbeid i barnehagen?
DetaljerInnholdsfortegnelse felles del
Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns
DetaljerGlede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.
Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir
DetaljerSe mitt språk! Boken for hvert av dem?
Trinn 7 - Barnets femte leveår Tema for trinnet: Tospråklig og tokulturell oppvekst Ved siste barnehageår: Info om Kartleggingsmateriellet Tidlig utvikling i norsk tegnspråk i På vei til å bli en god leser
DetaljerIMPLEMENTERINGSPLAN 2017 KNAUSEN BARNEHAGE
IMPLEMENTERINGSPLAN 2017 KNAUSEN BARNEHAGE «SPRÅKARBEID I LEK OG RELASJONER» INNLEDNING: For å styrke språkarbeidet og arbeid med barns tidlige leseutvikling har regjeringen lansert en nasjonal strategi;
DetaljerÅrsplan Venåsløkka barnehage
Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er
DetaljerMålsetninger for prosjektet
LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? Målsetninger for prosjektet Hvordan kan tospråklig assistanse i barns lek og relasjoner bidra til å
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV: Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt
DetaljerKvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene
Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste
DetaljerStiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.
Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging
DetaljerSVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden
SVARVERUD BARNEHAGE En hånd å holde i et fang å sitte på i en eventyrlig verden ÅRSPLAN 2013-2014 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN: Svarverud barnehage er kommunens eldste barnehage med en stor og spennende
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
DetaljerOversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer
Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen
DetaljerBarns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober Heidi Sandø
Barns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober 2017 Heidi Sandø Rammeplan Tidlig skriving Barns møter med litteratur Ny rammeplan for barnehagen Rammeplan for fremtidens barnehager Barnehagen
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerSpråkplan for barnehagene i Stange kommune
Språkplan for barnehagene i Stange kommune 1 SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGENE I STANGE Innledning Skolene i Stange kommune har utarbeidet en felles leseplan for 1. til 10. trinn. I den forbindelse ble det bestemt
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerHvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
DetaljerVeileder for oppstart av Stafettlogg
Veileder for oppstart av Stafettlogg Barnehage Inger Lise Bratteteig HAUGESUND KOMMUNE 1 Undringssamtalen: Inviter foreldre til en samtale om din undring. Her skal det ikke foreligge dokumenter. Det er
DetaljerDenne årsplanen er en del av planverket i Haga barnehage, og er godkjent som årsplanverk sammen med pedagogisk plan for personalet av SU
1973-2013 Denne årsplanen er en del av planverket i Haga barnehage, og er godkjent som årsplanverk sammen med pedagogisk plan for personalet av SU 23.5.2011. Den pedagogiske planen tar grundigere for seg
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerHOLE KOMMUNE presenterer. SpråkPROSJEKT
HOLE KOMMUNE presenterer SpråkPROSJEKT 2013-2015 2 PROSJEKT beskrivelse TEMA: SPRÅK JFR. LOKAL RAMMEPLAN FOR HOLEBARNEHAGENE Gjennom systematisk tilrettelegging og tidlig stimulering har Holebarnehagene
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerBARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver
BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER
PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Barnets navn: vedrørende: Fødselsdato: Barnehage: Avdeling/telefon:
DetaljerRullering Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet. Hovedmål
Rullering 2012 1 Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet Hovedmål 2012-2015 Rullering 2012 2 UTVIKLINGSPLAN FOR BARNEHAGENE I FET KOMMUNE Utviklingsplanen for barnehagene i Fet har som mål å Sikre at
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerPerspektiver på kartlegging av elever med kort botid
Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille
DetaljerTras i barnehagen og LeseLos i skolen
Tras i barnehagen og LeseLos i skolen sett med en pedagogs øyne PEDAGOGER SOM ARBEIDER MED 4 8 ÅRINGER Samling 30. og 31. august 2012 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole PEDAGOGER SOM ARBEIDER
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over
DetaljerPeriodeplan Stokkatunet barnehage barnehageåret 2017/ Kommunikasjon, språk og tekst
Periodeplan Stokkatunet barnehage barnehageåret 2017/ 2018 Kommunikasjon, språk og tekst Innholdsfortegnelse Barnehagens innhold og planer... 2 Stavangerbarnehagen... 2 Hovedsatsingsområdet Kommunikasjon,
DetaljerÅ bli kjent med matematikk gjennom litteratur
Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur Hva sier Rammeplan for barnehagen? I Rammeplanens generelle del skal barna oppleve et stimulerende miljø i barnehagen som støtter deres lyst til å leke, utforske,
DetaljerSpråkmiljøet i barnehagen. Lær meg norsk før skolestart http://www.lmn.no
Språkmiljøet i barnehagen Lær meg norsk før skolestart http://www.lmn.no Lær meg norsk før skolestart! Bjerkeprosjektet: Lær meg norsk før skolestart Brukte språkpose i godt tilrettelagt språkarbeid Ambulerende
DetaljerAndre måter å oppdage og avdekke språkvansker
Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker I tillegg til samtale med foresatte og observasjoner av hvordan barnet forstår og bruker språket i hverdagen, finnes det noen verktøy som du kan bruke for
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerEt godt språkmiljø. i barnehagen
Et godt språkmiljø i barnehagen Forord Et godt språkmiljø legger gode forutsetninger for å utvikle egen identitet, et godt felleskap, for vennskap, for lek og for tilegnelse av kunnskap i barnehagen. Å
DetaljerArbeid med inkluderende barnehagemiljø
Arbeid med inkluderende barnehagemiljø 2018-2019 Mål for å sikre kvalitetsutvikling i Borsheim barnehage: Vi skal jobbe systematisk for at alle barn skal få den støtten og oppfølgingen de trenger ut fra
DetaljerSammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen
Sammen for kvalitet Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016 I 1964 gikk knappe 10 000 barn i hele Norge i barnehage, i dag er tallet økt til nesten 300 000 barn. Utbyggingen av barnehageplasser
DetaljerFelles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune
Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage
DetaljerFSK. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK
Kommunikasjon Språk tekst, Natur, miljø teknoli 21.05 22.05 23.05 24.05 25.05 21 Turdag for 7 Heffalomper Turdag for 10 Heffalomper På avdeling.: 7 Heffalomper 11 Petter Sprett Frilek Vi voksne er med
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerSpråkløftet i Harstad kommune
Harstad kommune Språkløftet i Harstad kommune Som en båtreise hvor vi har lett etter kartet og støtt på noen skjær i sjøen. Nå er mannskapet og kartet ombord og båten er akkurat restartet. Prosjektet har
DetaljerTIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?
DetaljerÅrsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!
Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret 2018-2019 Visjon: Her får eg visa kem eg e! Rammeplanen sier: Prosjekt plan for fagområde: Natur, miljø og teknologi. Barnehagen skal legge til rette for
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerInnholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.
Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke
DetaljerArtikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter
Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010 Barnehagen og flerspråklige barn Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter I dagens debatt fokuseres det på barnehagen som en viktig arena for læring
DetaljerNordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
Detaljer