Veileder import av planter m.m.

Transkript

1 Veileder imprt av planter m.m. Bestemmelsene i frskrift m plantehelse m imprt av planter g andre smittebærende emner sm skal være fulgt av plantesunnhetssertifikat Publisert av Mattilsynet, Hvedkntret, seksjn planter 15. mars Erstatter «Veileder fr virksmheter sm imprterer planter g plantemateriale m.m. med krav til sunnhetssertifikat» av 18. februar 2015 g tidligere versjner av denne. 1

2 Innhld 1. Innledning Målgruppe g intensjn: Enkelte sentrale bestemmelser i matlven Dere skal pptre aktsmt Dere har plikt til å hindre intrduksjn g spredning av karanteneskadegjørere Dere har plikt til å melde fra m karanteneskadegjørere Dere har plikt til å sørge fr nødvendig kmpetanse Dere skal stille lkaler g arbeidshjelp til rådighet fr tilsynet Generelt m imprtbestemmelsene i frskrift m plantehelse Kvalitetskrav til planter g frmeringsmateriale sm msettes Krav m registrering g internkntrll Registrering av virksmhet Dere skal kntrllere egen virksmhet Melding m imprt Kravene til mttakskntrll g vilkårene fr msetning g bruk av varene etter imprt Nærmere m hvrdan mttakskntrllen skal utføres Særlig m sendinger på samlesertifikat g andre sendinger sm deles før mttakskntrllen Dere kan ikke dele pp en sending før mttakskntrllen, med unntak av i visse bestemte tilfeller Dere skal sørge fr at hver delsending mttakskntrlleres Dere kan ikke msette eller bruke nen av delsendingene før den første delsendingen er frigitt av Mattilsynet Dere skal fremstille sendingen fr tilsyn Dkumentasjnsplikten Dette gjør Mattilsynet Mattilsynet fører løpende tilsyn med virksmhetens aktiviteter Mattilsynet fører nødvendig tilsyn etter mttatt varsel Mattilsynet plikter å veilede Virkemidler hvis regelverket ikke blir fulgt Frklaringer av uttrykk i regelverket g i veilederen Vedlegg 1. Sertifikatpliktige varer - ppsummering av sentrale bestemmelser Vedlegg 2. Gruppering av varer i Mattilsynets skjematjenester Vedlegg 3. Varer det er frbudt å imprtere Vedlegg 4. Eksprtsertifikat eller reeksprtsertifikat? Vedlegg 5. Krav m tilleggserklæringer på sertifikater Vedlegg 6. Oppfyllelse av 4A-krav i plantehelsefrskriften

3 1. Innledning Imprt av planter g andre smittebærende emner medfører en risik fr å intrdusere g spre planteskadegjørere sm kan gi alvrlige samfunnsmessige knsekvenser. Regelverket på mrådet er derfr strengt, g enhver er pålagt å være aktsm slik at det ikke ppstår fare fr intrduksjn g spredning av skadegjørere jf. 18 i matlven. Denne veilederen beskriver: De mest relevante bestemmelsene i regelverket sm gjelder ved imprt av planter g andre smittebærende emner sm skal være fulgt av sunnhetssertifikat Knsekvensene dersm regelverket ikke blir fulgt Frståelsen av enkelte rd g uttrykk 1.1 Målgruppe g intensjn: Veilederens målgruppe er: Virksmheter sm imprterer planter g andre smittebærende emner sm skal være fulgt av sunnhetssertifikat. Virksmheter sm utfører mttakskntrll av slike varer etter avtale med imprtør. Denne veilederen gjelder frståelsen av: Lv 19. desember 2003 nr. 124 m matprduksjn g mattrygghet mv. (matlven) Frskrift 1. desember 2000 nr m planter g tiltak mt planteskadegjørere (frskrift m plantehelse) Dere må lese denne veilederen sammen med: Bestemmelsene i matlven De generelle bestemmelsene i frskrift m plantehelse De spesielle bestemmelsene ved imprt i frskrift m plantehelse kapittel V Bestemmelsene i frskrift m tiltak mt Phytphthra ramrum. Merk: Veilederen erstatter ikke lv g frskrift, g den er ikke juridisk bindende. Det er lv g frskrift sm gjelder. Dere må derfr alltid lese veilederen sammen med matlven g frskrift m plantehelse. Fr nen virksmheter kan det gså være relevant å lese andre frskrifter Enkelte sentrale bestemmelser i matlven Dere skal pptre aktsmt Matlven 18 pålegger enhver å utvise nødvendig aktsmhet, slik at det ikke ppstår fare fr utvikling eller spredning av planteskadegjørere. Sm utgangspunkt vil dere verhlde aktsmhetsplikten dersm dere etterlever de andre kravene i matlven g frskrift m plantehelse. Det vil likevel kunne ppstå situasjner der aktsmhetsplikten får selvstendig betydning. 3

4 Alt m bestemmelsen finner dere i matlven Dere har plikt til å hindre intrduksjn g spredning av karanteneskadegjørere I frskrift m plantehelse er de planteskadegjørerne sm det er frbudt å intrdusere g spre, g sm er listet i frskrift m plantehelse 4 g 16 jf. vedlegg 1 g 2, det samme sm «karanteneskadegjørere». I matlven er planteskadegjørere sm kan gi vesentlige samfunnsmessig knsekvenser, det samme sm «karanteneskadegjørere». Alt m bestemmelsene finner dere i matlven 18 g frskrift m plantehelse 4 g Dere har plikt til å melde fra m karanteneskadegjørere Ved mistanke m eller funn av en karanteneskadegjører skal dere straks melde fra til Mattilsynet, se matlven 6 g frskriften 38. Dere har gså plikt til å varsle Mattilsynet når dere har mistanke m en planteskadegjører sm kan være like alvrlig fr samfunnet sm de planteskadegjørerne sm er særskilt nevnt i frskrift m plantehelse 4 vedlegg 1 g 2. Slike planteskadegjørere er mtalt i frskrift m plantehelse 40, g plikten til å melde finner dere i matlven 6. Dere har i slike tilfeller plikt til umiddelbart å iverksette nødvendige tiltak fr å hindre en eventuell spredning av skadegjøreren. Dere må ikke flytte eller msette plantene, men «fryse» situasjnen slik at smitten ikke spres g det blir mulig å ta prøver m.m. Med flytting menes enhver fysisk frflytting av planter g plantemateriale sm kan spre planteskadegjøreren. Nærmere infrmasjn m karanteneskadegjørere g andre alvrlige planteskadegjørere finnes på nettsidene til Mattilsynet g NIBIO 1. Alt m bestemmelsene finner dere i matlven 6 g 18 g frskrift m plantehelse Dere har plikt til å sørge fr nødvendig kmpetanse Det følger av matlven 8 at virksmheten skal sørge fr at enhver sm deltar i aktivitet mfattet av lven, har nødvendig kmpetanse. Med uttrykket «enhver» menes hver enkelt persn sm utfører en hvilken sm helst ppgave i virksmheten sm mfattes av regelverket, uansett m persnen er ansatt i virksmheten eller har et annet arbeidsfrhld (vikar, ekstrahjelp, knsulent, vennetjeneste sv.) Med uttrykket «nødvendig kmpetanse» menes utdanning, annen frmell pplæring eller intern pplæring, slik at persnalet settes i stand til å ivareta de ppgavene de blir satt til, på en måte sm samsvarer med regelverkets bestemmelser. Hva sm er nødvendig, vil kunne variere ut fra stillingens innhld g risikfaktrer knyttet til ppgavens innhld. 1 se g 4

5 Alt m bestemmelsene finner dere i matlven 2 g Dere skal stille lkaler g arbeidshjelp til rådighet fr tilsynet Dere plikter å la Mattilsynet få adgang til det stedet eller lkalet sm benyttes av virksmheten, se matlven 13. Videre plikter dere å stille nødvendige lkaler, inventar, arbeidshjelp g redskaper til dispsisjn g ellers legge til rette fr tilsynet. Dersm varene står stablet i kasser ppå hverandre g det dermed er vanskelig å kmme til, plikter dere fr eksempel å ta disse ned slik at Mattilsynet kan freta kntrll gså av disse. Alt m bestemmelsen finner dere i matlven Generelt m imprtbestemmelsene i frskrift m plantehelse De særlige bestemmelsene m imprt er regulert i frskrift m plantehelse kapittel V ( 16 til 25). Av frskriften 16 følger at det er frbudt å imprtere: Planteskadegjørere nevnt i frskriften vedlegg 1 g vedlegg 2 (karanteneskadegjørere). Planter g andre smittebærende emner nevnt i frskriften vedlegg 3 (frbudsvarer). Nærmere infrmasjn ver hvilke varer det er frbudt å imprtere følger av vedlegg 3 til denne veilederen. Frskriften 17 jf. vedlegg 4A angir vilkår sm må være ppfylt ved imprt av nærmere angitte planter g andre smittebærende emner. Bestemmelser m hvilke planter g andre smittebærende emner sm skal være fulgt av et sunnhetssertifikat ved imprt følger av 19 jf. vedlegg 5A. En versikt ver disse varene følger av vedlegg 1 til denne veilederen. 20 står kravene sm gjelder fr et sertifikat. En nærmere beskrivelse av disse kravene følger av vedleggene 4 g 5 til denne veilederen. 23 til 23e gir bestemmelser m frhåndsmelding av imprt, adgangen til å dele pp sendinger før mttakskntrllen, melding m mttakskntrllen g vilkår fr bruk g msetning av imprterte varer. 25 gir bestemmelser m dkumentasjn av imprt. I tillegg gjelder flere av de generelle bestemmelsene i frskriften fr imprtører g virksmheter sm utfører mttakskntrll på vegne av imprtører. Alt m bestemmelsene finner dere i frskrift m plantehelse 16 til Kvalitetskrav til planter g frmeringsmateriale sm msettes Regelverket stiller kvalitetskrav sm må være ppfylt før planter g frmeringsmateriale kan msettes etter imprt. Det følger av frskrift m plantehelse 10 at planter g frmeringsmateriale ved msetning skal være praktisk talt fri gså fr andre skadegjørere enn dem sm er nevnt i vedlegg 1 g 2 g ppfylle nærmere angitte kvalitetskrav. Fr 5

6 enkelte planter g frmeringsmateriale gjelder særskilte krav til kvalitet. Se frskrift m plantehelse 2 andre ledd. 4. Krav m registrering g internkntrll 4.1. Registrering av virksmhet Det følger av frskriften 7 at alle sm imprterer varer sm er sertifikatpliktige plikter å registrere virksmheten hs Mattilsynet før ppstart. Det samme gjelder virksmheter sm utfører mttakskntrll etter avtale med imprtører. Registreringen gjøres i Mattilsynets skjematjeneste. Dersm imprt, herunder mttakskntrll, av planter eller andre smittebærende emner skjer i avdelinger (underenheter) med eget rganisasjnsnummer i Enhetsregisteret, skal disse registreres. Alt m bestemmelsen finner dere i frskriften 7 bkstavene f g g Dere skal kntrllere egen virksmhet Alle sm plikter å registrere sin virksmhet skal innføre g utøve internkntrll. Internkntrllsystemet skal sikre at virksmheten verhlder de ulike kravene i regelverket. Hva systemet skal innehlde, er beskrevet i frskrift m plantehelse 9. Internkntrllsystemet skal alltid være skriftlig. Internkntrll innebærer å: Beskrive hva sm gjøres i virksmheten Sikre at det sm gjøres er i samsvar med regelverket Dkumentere at det sm gjøres er det samme sm beskrives Dere finner mer m hva plikten til å innføre g utøve internkntrll innebærer i Veileder internkntrll sm du finner på nettsidene til Mattilsynet 2.. Alt m bestemmelsen finner dere i frskrift m plantehelse uksjn/?subtpic=680&s=veiledere 6

7 5. Melding m imprt Det skal gis frhåndsmelding til Mattilsynet ved imprt av de fleste av de sertifikatpliktige varene angitt i 19 jf. vedlegg 5A. Dette følger av frskrift m plantehelse 23. Unntak fra meldeplikten gjelder ved imprt av: - Avskårne blmster angitt i vedlegg 5A nr. 4.1 g Friske frukter g grønnsaker angitt i vedlegg 5A nr. 5.1, 5.2, 5.3, 6.1 g 6.2. Imprten skal meldes elektrnisk til Mattilsynet via Altinn g Mattilsynets skjematjenester. Det skal gis melding m hver sending. Med en sending menes de varene sm er fulgt av ett sertifikat. En imprtør kan gi en eller flere speditører tillatelse til å melde inn imprtsendinger på sine vegne. Sendingen bør meldes tidligst mulig før ankmst. Tllmyndighetene kan ikke frigi sendingen før Mattilsynet har fått melding eller har frigitt sendingen. Av frskrift m plantehelse 23a følger hvilke pplysninger sm skal ppgis i imprtmeldingen. I de tilfeller der dere har mttatt en sertifikatkpi, ppfrdrer vi til at dere allerede før frhåndsmeldingen gjør en freløpig vurdering av sertifikatet, slik at dere kan melde fra m eventuelle mangler ved sertifikatet allerede på dette tidspunktet. Dersm sertifikatet fr eksempel mangler en tilleggserklæring, kan det da være mulig å innhente et eventuelt erstatningssertifikat på et tidlig tidspunkt. Alt m bestemmelsene finner dere i frskrift m plantehelse 23 g 23a 6. Kravene til mttakskntrll g vilkårene fr msetning g bruk av varene etter imprt. Imprtøren skal sørge fr mttakskntrll av sertifikatpliktige varer fr å undersøke m sendingen er i samsvar med imprtkravene. Dere kan gjøre kntrllen selv eller inngå avtale med en annen registrert virksmhet m at denne skal gjøre mttakskntrllen. En slik avtale må sikre tydelige ansvarsfrhld g gd kmmunikasjn. Kravene til mttakskntrll følger av frskriften 23b. Det skal gjøres mttakskntrll av alle sertifikatpliktige sendinger sm imprteres. Også sendinger sm ikke er mfattet av kravet m frhåndsmelding skal mttakskntrlleres. Mttakskntrllen skal gjøres på det stedet her i landet der sendingen eller den første delsendingen mttas. 7

8 Dere kan ikke msette eller bruke varene i sertifikatpliktige sendinger før mttakskntrllen er gjrt, g sendingen enten er frigitt av Mattilsynet eller kan dispneres uten slik frigivelse. Se mer m dette i avsnitt nedenfr i dette kapitlet. Varene skal videre ppbevares samlet g på frsvarlig måte i frhld til risiken fr spredning av planteskadegjørere. Dette fremgår av 23e. Hvilke tiltak sm er nødvendige fr å sikre en frsvarlig ppbevaring av varene, må vurderes knkret i hvert enkelt tilfelle. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å ppbevare plantene på et eget rm. I andre tilfeller kan det fr eksempel være tilstrekkelig å tildekke plantene g ppbevare dem på avstand fra andre planter sm kan smittes. Ved imprt av visse sendinger skal imprtøren melde fra til Mattilsynet m mttakskntrllen (bekrefte mttakskntrll i Mattilsynets skjematjenester) uavhengig av m denne avdekker mangler eller ikke. Bestemmelsene m dette følger av frskriften 23d. Slike sendinger kan ikke msettes eller brukes før sendingen er frigitt av Mattilsynet. Dette gjelder alle sendinger sm innehlder sertifikatpliktige varer med unntak av sendinger sm bare innehlder: - Avskårne blmster angitt i vedlegg 5A nr. 4.1 g Friske frukter g grønnsaker angitt i vedlegg 5A nr. 5.1, 5.2, 5.3, 6.1 g Jrd, dyrkingsmedium, jrddekkings- g jrdfrbedringsmidler angitt i vedlegg 5A nr. 9 Dersm dere etter gjennmført mttakskntrll vurderer at en frhåndsmeldt imprtsending samsvarer med imprtkravene, skal dere bekrefte dette i Mattilsynets skjematjenester. Når Mattilsynet har ferdigbehandlet imprtmeldingen, vil dere i Mattilsynets skjematjenester kunne se m sendingen er frigitt eller ikke. Når det gjelder sendinger sm bekreftes mttakskntrllert på virkedager før klkken 14 (smmertid) eller før klkken 15 (vintertid) vil Mattilsynet vurdere m disse skal kntrlleres eller ikke samme dag eller påfølgende virkedag. Vurderingen av disse sendingene vil ha priritet fran sendinger sm bekreftes ankmmet etter de angitt tidspunkter. Dersm mttakskntrllen avdekker mangler ved imprtsendingen, må dere ta kntakt med Mattilsynet fr å avklare videre håndtering. Dette gjelder alle imprtsendinger sm innehlder sertifikatpliktige varer. Sendinger sm bare innehlder disse varene kan brukes eller msettes straks mttakskntrllen er gjrt, dersm det ikke avdekkes mangler: - Avskårne blmster angitt i vedlegg 5A nr. 4.1 g Friske frukter g grønnsaker angitt i vedlegg 5A nr. 5.1, 5.2, 5.3, 6.1 g Jrd, dyrkingsmedium, jrddekkings- g jrdfrbedringsmidler angitt i vedlegg 5A nr. 9 Alt m bestemmelsene finner dere i frskrift m plantehelse 23b, 23d g 23e. 8

9 Flytskjema: Sendinger sm ikke kan msettes eller brukes før de er frigitt av Mattilsynet 3 Sending har kmmet til imprtøren/ mttakskntrlløren. Varene må ppbevares samlet g ikke msettes eller tas i bruk. Vurder m plantene skal plasseres på eget rm, tildekkes med plast eller annet. Utfør mttakskntrll Oppdages eller mistenkes det planteskadegjørere eller andre mangler? NEI JA Meld fra til det lkale Mattilsynet Mttakskntrll kan ikke bekreftes i Mattilsynets skjematjenester. Mttakskntrll kan bekreftes i Mattilsynets skjematjenester Får dere melding m frigivelse fra Mattilsynet? JA NEI Sendingen kan dispneres fritt Sendingen kan ikke dispneres før den er frigitt 3 Gjelder alle sertifikatpliktige sendinger med unntak av avskårne blmster angitt i vedlegg 5A nr. 4.1 g 4.2, friske frukter g grønnsaker angitt i vedlegg 5A nr. 5.1, 5.2, 5.3, 6.1 g 6.2. jrd, dyrkingsmedium, jrddekkingsg jrdfrbedringsmidler angitt i vedlegg 5A nr. 9 9

10 7. Nærmere m hvrdan mttakskntrllen skal utføres Følgende elementer inngår i mttakskntrll: a) Dkumentkntrll. Det skal fastslås at riginalt eksprt- eller reeksprtsertifikat følger med sendingen. Sertifikatet, med eventuelle vedlegg, skal være utfrmet g utfylt i samsvar med frskriften 20. Krav til sertifikater er nærmere beskrevet i vedleggene 4 g 5 til denne veilederen. Det skal kntrlleres at eventuelle tilleggserklæringer g andre pplysninger i henhld til krav i frskrift m plantehelse eller andre frskrifter er gitt. Nærmere detaljer m dette med eksempler er beskrevet i vedlegg 5. Av tabellen i vedlegg 6 til denne veilederen fremgår det i hvilke tilfeller særskilte krav kan ppfylles i et avsenderland sm ikke er varens pprinnelsesland. b) Identitetskntrll. Det skal kntrlleres at det er samsvar mellm sendingens innhld g det sm er angitt på sertifikatet. c) Fysisk kntrll. Det skal kntrlleres at sendingen ikke innehlder planteskadegjørere angitt i vedlegg 1 g 2 i frskrift m plantehelse g i frskrift m tiltak mt Phytphthra ramrum. Dersm mttakskntrllen gir grunn til mistanke m eller funn av andre alvrlige planteskadegjørere, plikter dere å varsle Mattilsynet. Se kapittel Det skal påses at sendingen ikke innehlder varer sm det er frbudt å imprtere (varer angitt i vedlegg 3 i frskrift m plantehelse). Se gså vedlegg 3 til denne veilederen. Videre skal det kntrlleres at sendingen er i samsvar med andre imprtkrav i eller i medhld av frskriften. Fr nærmere infrmasjn m karanteneskadegjørere, se nettsidene til Mattilsynet g NIBIO. 4 Bestemmelsen m krav til mttakskntrll må frstås slik at den stiller krav m at det gjøres en frsvarlig mttakskntrll. Det må vurderes knkret i frhld til den enkelte varegruppe hva sm ligger i kravet til en frsvarlig mttakskntrll. Før mttakskntrllen gjøres må det blant annet vurderes hvilke planteskadegjørere varene i sendingen kan representere en risik fr intrduksjn eller spredning av. Det må videre sikres at mttakskntrllen skjer i egnede lkaler g at den sm gjør mttakskntrllen har nødvendig kmpetanse g tilgang på nødvendig utstyr. Eksempler på slikt utstyr kan være sm arbeidsbrd, gdt lys, lupe g utstyr fr hurtiganalyser. Fr de fleste typer varer medfører kravet til en frsvarlig mttakskntrll at det må gjøres en fysisk kntrll av varen. 4 g 10

11 Eksempler på hvrdan mttakskntrllen av plantesendinger kan utføres: Visuell kntrll av enkeltplanter; - se etter symptmer på virus, spp, insekter, snegler m.m. på bladverk, rtsystem g jrdklump (fjerne planteptten) Banking av ptteplanter eller snittblmster mt hvitt papir, - fr eksempel små trips (insekter) vil lettere ses på papiret Banking av prydbusker med mer mt lyst plastunderlag; - biller, smmerfugllarver, snegler med mer faller ned g blir lettere å se Bruk av hurtiganalyser (kits), - finnes bl.a. fr Phytphthra, tspvirus, sharkavirus med flere. Vurdere m behv fr å ta prøver sm sendes til analyse (planteprøver, jrdprøver med mer). Merk: Ved mistanke m eller funn av karanteneskadegjørere, skal dere straks varsle Mattilsynet g kan ikke avvente prøveuttak g analyse, se kapittel Eksempel på hvrdan fysisk kntrll av ptetsendinger kan gjøres: Visuell kntrll av pteter fr å avdekke eventuelle ptetsykdmmer (skurv, tørråte med flere) Gjennmskjæring av pteter (representativ prøve) med tanke på blant annet lys g mørk ringråte på ptet Vurdere m det er behv fr å ta ut prøve sm sendes til analyse (f.eks. jrd fra uvaskede pteter sm sendes til analyse fr ptetcystenematder). Merk: Ved mistanke m eller funn av karanteneskadegjørere, skal dere straks varsle Mattilsynet g kan ikke avvente prøveuttak g analyse, se kapittel Fr enkelte typer varer, fr eksempel fr nen typer jrdprdukter, jrdfrbedringsprdukter g andre rganiske gjødselvarer vil det i ikke være mulig å avdekke planteskadegjørere gjennm en enkel fysisk mttakskntrll eller en enkel test. Skadegjørere sm slike prdukter kan være verter fr kan bare avdekkes gjennm labratrieanalyser av prduktprøver. I slike tilfeller vil kravet m mttakskntrll kunne være ppfylt dersm imprtøren har et system fr prøveuttak g labratrieanalyser sm er basert på en risikvurdering av de aktuelle prduktene, g hvr det etter behv tas stikkprøver fr analyser av enkelte sendinger. Et slikt system vil måtte være beskrevet i internkntrllsystemet. Med et slikt system på plass kan slike imprtører knkludere med at enkeltsendinger kan regnes å være frie fr skadegjørere nevnt i frskriften 4. Ved mttakskntrllen av sendinger der det er i bruk treemballasje, sm fr eksempel trekasser eller trepaller, skal det kntrlleres at treemballasjen er merket i samsvar med kravene i frskriften 18 jf. vedlegg 4A nr Det må fremgå av imprtørens internkntrllsystem hvilke rutiner sm er etablert fr å sikre at mttakskntrllen skjer i samsvar med frskriftens krav. Se m dette under kapittel 4.2 ver. Alt m bestemmelsen finner dere i frskrift m plantehelse 23b. 11

12 8. Særlig m sendinger på samlesertifikat g andre sendinger sm deles før mttakskntrllen Dere kan ikke dele pp en sending før mttakskntrllen, med unntak av i visse bestemte tilfeller Utgangspunktet er at det skal skje en samlet mttakskntrllen av en imprtsending - det vil si av de varene sm er fulgt av ett sertifikat. Imprtøren kan gjøre mttakskntrllen selv eller avtale med en annen virksmhet at denne skal gjøre mttakskntrllen på vegne av imprtøren. Også når mttakskntrllen settes brt til en annen virksmhet, må hele sendingen kntrlleres samlet. Etter frskriften 23c kan sendingen likevel deles pp før mttakskntrllen i disse tilfellene: når varer til flere imprtører er fulgt av ett sertifikat (såkalte «samlesertifikater») når sendingen skal kntrlleres i flere avdelinger (underenheter) i samme virksmhet dersm mttakskntrllen skal skje i flere avdelinger (underenheter) i en virksmhet i et knsern imprtøren inngår i. Det er pp til hver enkelt imprtør å avtale med eksprtøren m de varene denne imprterer skal inngå på et samlesertifikat. Dersm dere velger å imprtere på et samlesertifikat får dette en rekke knsekvenser, jf. beskrivelsen i dette kapitlet g kapitlene under. Fr en del imprtører vil det trlig være en enklere løsning å imprtere varene på et vanlig sertifikat. Imprtøren kan dele pp sendingen før mttakskntrllen slik at ulike delsendinger kntrlleres i ulike avdelinger i imprtørens virksmhet. I imprtmeldingen til Mattilsynet skal adressen til avdelingen hvr kntrllen av den første delsendingen skal skje, ppgis sm mttakssted. Kravene til innhldet i imprtmeldinger følger av frskriften 23a. Imprtøren kan gså dele pp sendingen før mttakskntrllen når kntrllen skal gjøres av en annen virksmhet i samme knsern. Virksmheten sm skal gjøre mttakskntrllen må være registrert hs Mattilsynet g drive internkntrll g har et ansvar fr å rganisere mttakskntrllen i de ulike avdelingene (underenhetene) i virksmheten. I imprtmeldingen til Mattilsynet skal det ppgis at denne virksmheten skal gjøre mttakskntrllen. Adressen til avdelingen hvr kntrllen av den første delsendingen skal skje, skal ppgis sm mttakssted. Imprtøren kan ikke msette eller bruke varene i sendingen før mttakskntrllen er gjennmført g sendingen enten er frigitt av Mattilsynet eller kan dispneres uten slik frigivelse. Dette må fremgå tydelig i avtaler med virksmheten sm skal gjøre mttakskntrllen. Nærmere mtale av hvilke varer sm kan dispneres uten frigivelse er gitt i kapittel 8.3. Alt m bestemmelsene finner dere i frskrift m plantehelse 23a g 23c Dere skal sørge fr at hver delsending mttakskntrlleres Når sendinger deles pp før mttakskntrllen, skal det gjøres mttakskntrll i samsvar med kravene i 23b av hver enkelt delsending. Det vil si det skal gjøres dkumentkntrll, identitetskntrll g fysisk plantehelsekntrll av hver delsending. 12

13 Den sm mttakskntrllerer den første delsendingen skal gjøre dkumentkntrllen av riginalsertifikatet. Mattilsynet vil i mange tilfeller frigi sendingen etter å ha fått melding m mttakskntrllen av denne delsendingen. Virksmheter sm mttakskntrllerer andre deler av sendingen må kntrllere i frhld til en sertifikatkpi. Det vil fremdeles være mulig å avtale med speditør at denne bistår med dkumentkntrllen. I slike tilfeller må speditøren være registrert sm en virksmhet sm utfører mttakskntrll. Imprtører sm har delt pp mttakskntrllen innen egen virksmhet eller satt denne brt til en annen virksmhet innen samme knsern må sørge fr at det riginale sertifikatet er tilgjengelig fr den sm skal gjøre kntrllen av den første delsendingen. De andre avdelingene (enhetene) skal ha sertifikatkpier tilgjengelige. Alt m bestemmelsene finner dere i frskrift m plantehelse 23b g 23c andre ledd Dere kan ikke msette eller bruke nen av delsendingene før den første delsendingen er frigitt av Mattilsynet Imprtøren av den delsendingen sm mttas først skal i visse tilfeller melde fra m mttakskntrllen uansett utfallet av kntrllen. Dette gjelder dersm den sendingen sm deles pp innehlder varer sm utløser slik meldeplikt. Meldeplikten gjelder alle sendinger sm innehlder sertifikatpliktige varer med unntak av sendinger sm bare innehlder - Avskårne blmster angitt i vedlegg 5A nr. 4.1 g Friske frukter g grønnsaker angitt i vedlegg 5A nr. 5.1, 5.2, 5.3, 6.1 g Jrd, dyrkingsmedium, jrddekkings- g jrdfrbedringsmidler angitt i vedlegg 5A nr. 9. Meldeplikten gjelder videre uavhengig av innhldet i den aktuelle delsendingen. Bestemmelsene m melding m mttakskntrllen av imprtsendinger følger av 23d. Imprtørene av de øvrige delsendingene plikter å melde fra til Mattilsynet bare dersm mttakskntrllen avdekker mangler ved sendingen. Meldeplikten gjelder selv m den første delsendingen allerede er frigitt når mangelen avdekkes. Imprtører sm deler pp mttakskntrllen i flere avdelinger (underenheter) i egen virksmhet eller setter kntrllen brt til en annen virksmhet i samme knsern, skal selv gi melding både m mttakskntrllen av den første delsending g m eventuelle mangler sm avdekkes ved mttakskntrllen av de andre delsendingene. Selve innmeldingen kan settes brt til speditøren. Det er viktig å sikre gd kmmunikasjn mellm den eller de sm gjør mttakskntrllen g imprtøren. Ingen av delsendingene kan msettes eller brukes før Mattilsynet har frigitt den første delsendingen. Dette følger av 23e m vilkår fr msetning eller bruk av imprterte varer. Alt m bestemmelsene finner dere i frskrift m plantehelse 23d g 23e. 9. Dere skal fremstille sendingen fr tilsyn Det følger av frskriften 24 at Mattilsynet kan kreve at imprtøren fremstiller varene på det sted der Mattilsynet bestemmer at tilsynet skal gjennmføres. Når Mattilsynet fatter vedtak med hjemmel i bestemmelsen må disse være i samsvar med matlven 23, det vil si at de ikke må være ufrhldsmessig tyngende. Dette medfører at Mattilsynet vil kunne kreve at 13

14 sendingen fremstilles fr kntrll på et sted sm er langs transprtruten på vei til eller i nærheten av mttaksstedet fr den enkelte delsendingen dersm det vurderes sm nødvendig å kntrllere hele eller deler av sendingen samlet. Alt m bestemmelsen finner dere i frskrift m plantehelse Dkumentasjnsplikten Det følger av 25 at imprtøren plikter å ppbevare sunnhetssertifikatet eller reeksprtsertifikatet i riginal i minst tre år. Dersm det skjer samlet mttakskntrll av en sending sm mfatter varer til flere imprtører (samlesertifikat) er det den imprtøren sm er utpekt sm representant fr imprtørene etter 23 sm har plikt til å ppbevare sertifikatet i riginal. Dersm sendingen deles pp før mttakskntrllen vil det være den imprtøren sm mttar den første delsendingen sm plikter å ppbevare sertifikatet i riginal. De øvrige imprtørene skal ppbevare hver sin kpi av sertifikatet i minst tre år. Det vil fremdeles være mulig å avtale med speditør at denne ppbevarer riginalsertifikatet på vegne av imprtøren. Alt m bestemmelsen finner dere i frskrift m plantehelse Dette gjør Mattilsynet Mattilsynet fører løpende tilsyn med virksmhetens aktiviteter Mattilsynet fører tilsyn med at dere følger regelverket. Den ffentlige kntrllen kan gjennmføres på flere ulike måter. Inspeksjn Inspeksjn fregår i virksmheten. Inspektøren bserverer g kntrllerer fr eksempel vareparti, sertifikater g annen tilhørende dkumentasjn, lkaler g utstyr, snakker med de ansatte g ser m det sm sies stemmer verens med det sm bserveres. Revisjn Revisjner er mer mfattende enn inspeksjner g det er først g fremst systemene i virksmheten sm kntrlleres, hvrvidt de dekker regelkravene g hvrvidt de fungerer i praksis. Dkumentkntrll Dkumentkntrll kan fregå ved at dkumenter blir sendt inn til Mattilsynet. Dkumenter g registre kan alene være kilde til infrmasjn m praksis i virksmheten. Prøvetaking Inspektøren kan ta prøver av varene i frbindelse med inspeksjn eller revisjn. Alt m bestemmelsene finner dere i matlven 13, 14, 23 g 24 g frskrift m plantehelse 9, 23d g Mattilsynet fører nødvendig tilsyn etter mttatt varsel Dere skal alltid melde fra til Mattilsynet dersm dere avdekker at en imprtsending ikke er i samsvar med imprtkravene i regelverket. Når Mattilsynet har mttatt et varsel fra dere, vil vi freta tilsyn. Dere må da ha all dkumentasjn tilgjengelig. Mattilsynet kan ta ut prøver der vi mener det er nødvendig. Etter tilsynet vil Mattilsynet vurdere situasjnen g treffe de vedtakene vi mener er nødvendige, se matlven 23 g 24 g frskrift m plantehelse 14

15 36. Nødvendige vedtak kan fr eksempel være pålegg m destruksjn eller retur av varene i sendingen. Dere kan ikke kreve vederlag fr å avgi nødvendig prøvemateriale, se matlven 13. Mattilsynet vil dekke mkstninger ved analyse hs labratrium sm en del av utgifter ved tilsyn. Mattilsynet kan ikke kreve gebyr fr dette tilsynet. Dersm sertifikatet sm følger sendingen ikke er utfylt i samsvar med kravene til sunnhetssertifikater g reeksprtsertifikater etter frskriften 20 eller andre frskrifter eller sendingens identitet ikke kan fastslås på grunnlag av sertifikatet kan Mattilsynet gi imprtøren anledning til å fremskaffe de nødvendige dkumentene innen en angitt frist. Hvis dkumentene ikke fremskaffes innen fristen, kan Mattilsynet pålegge imprtøren å destruere eller returnere varene i sendingen. Alt m bestemmelsene finner dere i matlven 13, 14, 23 g 24 g frskrift m plantehelse Mattilsynet plikter å veilede Hvis dere lurer på hva regelverket krever, kan dere kntakte det lkale Mattilsynet. Mattilsynet skal gi veiledning m g frtlkning av gjeldende lver g frskrifter g frklare vanlig praksis. Mattilsynet vil gså kunne vurdere m de frslagene dere har til løsninger er i samsvar med regelverket. Merk: Mattilsynet gir ikke råd i det knkrete tilfellet. Alt m bestemmelsene finner dere i lv m behandlingsmåten i frvaltningssaker (frvaltningslven) Virkemidler hvis regelverket ikke blir fulgt Hvis det blir tatt i bruk eller msatt varer i strid med kravene i frskriften, vil Mattilsynet kunne ta i bruk nødvendige virkemidler. Overtredelse av frbudet mt å flytte g mt å msette planter når det er mistanke m eller fastslått funn av «karanteneskadegjørere» anses sm svært alvrlig g kan føre til straff, jf. matlven 28. Frbudet mt flytting g msetting av planter i matlven 18 andre ledd blir presisert i frskrift m plantehelse 4 m hvilke planteskadegjørere det er frbudt å spre. Mattilsynet kan gså infrmere allmennheten m funn av planteskadegjørere. En slik infrmasjn kan være aktuell ut fra et samfunnshensyn, fr eksempel fr å begrense utbredelsen av alvrlige planteskadegjørere. Nødvendige virkemidler kan være krrigerende tiltak, sanksjner g straff. Hvilke virkemidler Mattilsynet tar i bruk, vil avhenge av den knkrete saken g dens alvrlighet. Gjentatte brudd på regelverket kan anses sm meget alvrlig, selv m hvert enkelt brudd ikke nødvendigvis ville ha blitt ansett sm like alvrlig. Alt m bestemmelsene finner dere i matlven 23, 24, 25, 26, 27 g 28 g frskrift m plantehelse 6 g

16 12. Frklaringer av uttrykk i regelverket g i veilederen Frskrift m plantehelse 3 jf. vedlegg 13 gir definisjner av en del rd g uttrykk brukt i frskriften. «Planteskadegjører g «karanteneskadegjører.» I matlven g frskrift m plantehelse fins ikke begrepet «karanteneskadegjører». Uttrykket «karanteneskadegjører» er hentet fra Den Internasjnale Plantevernknvensjnen (IPPC). I frskrift m plantehelse er de planteskadegjørerne sm er listet i frskrift m plantehelse 4 vedlegg 1 g 2, det samme sm «karanteneskadegjørere». 16

17 Vedlegg 1. Sertifikatpliktige varer - ppsummering av sentrale bestemmelser Vedlegg 5A i frskrift m planter g tiltak mt planteskadegjørere angir hvilke vareslag sm skal følges av et plantesunnhetssertifikat ved imprt. I tillegg er det krav m sunnhetssertifikat fr nen typer trevirke mtalt i frskrift m tiltak mt Phytphthra ramrum 4 (PHYTRA 4). Tabellen ppsummerer en del sentrale bestemmelser rettet mt virksmheter sm driver med imprt av sendinger med slike varer. Sertifikatpliktige varer 5A nr. 1 Varetype Planter g frmeringsmateriale unntatt frø. Imprtør g mttakskntrllør skal være registrert g skal drive internkntrll. Sendingen skal mttakskntrlleres ved imprt Sendingen skal frhåndsmeldes til Mattilsynet Sendingen må være frigitt av Mattilsynet før den kan msettes eller brukes JA JA JA 5A nr 3.1 g 3.2 5A nr. 2 5A nr. 4.3 Omfatter alle typer planter (gså akvarieplanter, ferdigplen), samt alle typer vegetativt frmeringsmateriale sm f.eks. løker, knller, stiklinger, pdemateriale, vevskulturer Frø g krn av visse planteslag Visse typer pllen, avskårne greiner Avskårne rkideer fra Thailand JA JA JA JA JA JA JA JA JA 5A nr. 7 Pteter JA JA JA 5A nr. 8 PHYTRA 4 Visse typer trevirke JA JA JA 5A nr. 9 5A nr. 4.1 g 4.2 5A nr. 5.1, 5.2, 5.3 g 6.1 Jrd g rganiske dyrkingsmedium mm Visse typer avskårne blmster Visse typer frukt g grønnsaker JA JA NEI JA NEI NEI JA NEI NEI 17

18 Vedlegg 2. Gruppering av varer i Mattilsynets skjematjenester Akvarieplanter Alger Avskårne blmster av rkidéfamilien fra Thailand Blmsterløk g blmsterknller Ferdigplen Frø av løk eller tmat Frø g krn av hvete, rug, rughvete Jrd, dyrkingsmedium, jrdfrbedringsmidler g rganisk gjødsel Tre, trelast, tømmer g flis m.m. av bartrær Tre, trelast, tømmer g flis m.m. av andre treslag Planteskleplanter. Spesifiseres ved å krysse av fr m sendingen innehlder nen planter innen følgende familier, slekter eller arter: Acer Amelanchier Arnia Camellia, Kalmia, Pieris, Rhddendrn (unntatt R. simsii), Viburnum Ctneaster Crataegus Cydnia Eribtrya Fragaria Fragaria x ananassa Fraxinus Malus Mespilus Phtinia Prunus Pyrachanta Pyrus Rubus, Ribes Slanaceae (Se liste under) Srbus Stranvaesia X Crataemespilus Ptteplanter, smmerblmster g grønnsaksplanter. Spesifiseres ved å krysse av fr m sendingen innehlder nen planter innen følgende grupper, familier, slekter eller arter: Apium, Capsicum annuum, Cucumis, Lactuca, Spinacia Argyranthemum, Dendranthema, Chrysanthemum Aster, Exacum, Leucanthemum, Lupinus, Tanacetum, Verbena Bnsaiplanter Cyclamen, Dahlia, Orkidéfamilien 18

19 Dianthus Dracaena surculsa Fragaria Fragaria x ananassa Gerbera, Gypsphila Pelargnium Slanaceae Pteter til mat g industri. Spesifiseres med mengde. Stauder. Spesifiseres ved å krysse av fr m sendingen innehlder nen planter innen følgende familier, slekter eller arter: Argyranthemum, Dendranthema, Chrysanthemum Aster, Exacum, Leucanthemum, Lupinus, Tanacetum, Verbena Dianthus Gerbera, Gypsphila Slanaceae (Se liste under) Stiklinger, småplanter, vevskulturer, grunnstammer g pdekvist, halvfabrikata. Spesifiseres ved å krysse av m det er planter innen følgende familier, slekter eller arter med slektsnavn g antall: Amelanchier Argyranthemum Arnia Begnia Camellia Chrysanthemum Ctneaster Crataegus Cucumis Cydnia Dahlia Dendranthema Dianthus Euphrbia Eustma Exacum Fragaria L. Fragaria x ananassa Fraxinus Fuchsia Fragaria Gerbera Gypsphila Impatiens Kalmia Malus Mespilus Orkidéfamilien Ostespermum Pelargnium Phtinia Pieris Prunus Pyracantha 19

20 Pyrus Rhddendrn (unntatt R. simsii) Ribes Rubus Saintpaulia Slanaceae (Se liste under) Srbus Stranvaesia Verbena Viburnum X Crataemespilus Annet Under er det listet de mest aktuelle slekter i Slanaceae sm msettes sm planter g frmeringsmateriale. Lista er ikke uttømmende. Brwallia Brugmansia Brunfelsia Calibracha Capsicum Datura Lycpersicn Nictiana Nierembergia Petunia Physalis Salpiglssis Schizanthus Slanum 20

21 Vedlegg 3. Varer det er frbudt å imprtere På grunn av særlig høy plantehelserisik er det frbudt å imprtere nen planter, plantedeler g andre smittebærende emner dersm de har sin pprinnelse i enkelte land/mråder. I vedlegg 3 i frskrift m plantehelse er det angitt hvilke varer frbudet gjelder. Nedenfr mtales de viktigste varegruppene. Fr planter g plantedeler, tre med bark, islert bark g treavfall av bartrær (Cniferales) er det frbud mt imprt fra ikke-eurpeiske land g Prtugal. Det er gså frbudt å imprtere flis av bartrær fra en rekke land der furuvednematden er kjent å frekmme. Planter g plantedeler av Prunus g nen andre løvtrær er gså frbudt å imprtere fra land utenfr Eurpa. Visse vertplanter fr pærebrann er frbudt å imprtere fra land hvr pærebrann frekmmer, jf.vedlegg 3 nr. 6.1 g 6.2 i frskrift m plantehelse. Dette gjelder prydplanter i slektene Amelanchier, Arnia, Chenmeles, Ctneaster, Crataegus, x Crataemespilus, Cydnia, Eribtrya, Malus, Mespilus, Phtinia, Pyracantha, Pyrus, Srbus, Stranvaesia. Unntatt fra dette frbudet er prduksjnstrær av Malus dmestica (spiseeple) g Pyrus cmmunis (pære), samt Cydnia blnga (kvede) når den er brukt eller skal brukes sm grunnstamme fr Pyrus cmmunis. I tillegg er artene Ctneaster bullatus, Ctneaster saliciflius g Ctneaster-Watereri-hybrider frbudt å imprtere fra alle land. Det er ikke tillatt å imprtere planter g frmeringsmateriale av Fragaria (jrdbær) fra ikkeeurpeiske land. Det er ikke tillatt å imprtere settepteter g planter g annet frmeringsmateriale av Slanum tubersum (ptet) g andre arter av Slanum sm danner utløpere eller knller. Det er videre ikke tillatt å imprtere planter g frmeringsmateriale av Slanaceae (søtvierfamilien) fra ikke-eurpeiske land (unntatt Middelhavsland). Vedlegg 13 til frskrift m plantehelse gir definisjner av blant annet uttrykkene «pprinnelsesland» g «eurpeiske land». Under er det listet de mest aktuelle slekter i Slanaceae sm msettes sm planter g frmeringsmateriale. Lista er ikke uttømmende. Brwallia Brugmansia Brunfelsia Calibracha Capsicum Datura Lycpersicn 21

22 Nictiana Nierembergia Petunia Physalis Salpiglssis Schizanthus Slanum Det er gså frbudt å imprtere jrd g rganisk dyrkingsmedium, med unntak av ublandet trv, fra ikke-eurpeiske land. Fr imprt av små mengder til analyse- eller andre vitenskapelige frmål, kan det søkes m dispensasjn fra frbudet. 22

23 Vedlegg 4. Eksprtsertifikat eller reeksprtsertifikat? En sending sm innehlder planter g andre smittebærende emner nevnt i vedlegg 5A i frskrift m plantehelse skal, i hht. 19 i frskriften, ved imprt være fulgt av et sunnhetssertifikat i riginal eller ved reeksprt, et reeksprtsertifikat i riginal. Krav til sertifikater er nærmere beskrevet i 20 i frskriften. Hvedregelen er at en sending skal være fulgt av et sunnhetssertifikat utstedt i sendingens pprinnelsesland eller et reeksprtsertifikat dersm avsenderlandet ikke er sendingens pprinnelsesland. Et reeksprtsertifikat skal være utstedt på grunnlag av et sunnhetssertifikat fra pprinnelseslandet, g dette sunnhetssertifikatet skal i riginal eller bekreftet kpi følge reeksprtsertifikatet. Utstedelse av reeksprtsertifikater på grunnlag av andre dkumenter sm f.eks. EU-landenes Intra-EC Phytsanitary Cmmunicatin Dcument er ikke akseptabelt. En sending kan i visse tilfeller gså imprteres dersm sendingen er fulgt av sunnhetssertifikat utstedt i et avsenderland sm er frskjellig fra pprinnelseslandet, dvs. at et reeksprtsertifikat i riginal erstattes med et sunnhetssertifikat i riginal. Vilkårene fr dette er: Varen i sendingen mfattes ikke av krav til vekstkntrll etter frskriftens vedlegg 4A Varen i sendingen mfattes ikke av krav m at nen frhld ved mrådet eller prduksjnsstedet skal være ffisielt knstatert etter frskriftens vedlegg 4A Kravene i frskriftens vedlegg 4A til varen sm sendingen innehlder kan ppfylles ved visuell kntrll, testing, behandling, eller på annen måte fastslås i reeksprtlandet Opprinnelseslandet til varen må være ppgitt i sertifikatet En sending, eller en eller flere varer i en sending der avsenderlandet er frskjellig fra pprinnelseslandet, kan dermed være av t kategrier: De nrske imprtkravene kan ppfylles i avsenderlandet. Sendingen mfattes ikke av krav i frskriftens vedlegg 4A, eventuelt kan de spesifikke krav i frskriftens vedlegg 4A ppfylles ved visuell kntrll, testing, behandling, eller på annen måte fastslås i avsenderlandet. Det generelle kravet m frihet fr karanteneskadegjørere listet i frskriftens vedlegg 1 g eventuelt vedlegg 2 kan ppfylles ved visuell kntrll i avsenderlandet. Det samme gjelder fr tre sm det i henhld til vedlegg 4A kun er stilt krav m avbarking fr. Eksempler på andre varegrupper sm kan imprteres under disse betingelsene er snittblmster samt en del ptteplanter, planteskleplanter, stauder g andre karplanter sm er dyrket i veksthus. Sertifikatpliktig frø er et annet eksempel på en varegruppe der 4A-krav i visse tilfeller kan ppfylles i avsenderlandet, g dermed kan imprteres gså dersm sendingen er fulgt av sunnhetssertifikat utstedt i avsenderlandet. 23

24 De nrske imprtkravene kan ikke ppfylles i avsenderlandet. Sendingen mfattes av krav i frskriftens vedlegg 4A, g eventuelt spesifikke krav i frskriftens vedlegg 4A kan ikke ppfylles ved visuell kntrll, testing, behandling, eller på annen måte fastslås i avsenderlandet. Den største varegruppen sm mfattes av krav i frskriftens vedlegg 4A er planter g frmeringsmateriale med røtter dyrket på friland. Følgende plantekategrier inngår i denne varegruppen: Planteskleplanter, bl.a. frukttrær, bærplanter, treaktige busker g trær (herunder gså skgstrær), stauder, ferdigplen g evt. matteprduksjn av Sedum el.l. Stikkløk g evt. annen prduksjn av småplanter av grønnsaker g krydderurter Smmerblmster Kravene gjelder planter g frmeringsmatriale sm blir prdusert på følgende måte: Planter står med røttene i jrda på friland g msettes sm barrtsplanter eller klumpplanter. Planter står med røttene i frilandsjrd i plasthus, plasttunnel eller veksthus g msettes sm barrtsplanter eller klumpplanter. Planter prduseres sm karplanter eller planter i brett g har stått eller står med pttene eller brettene plassert direkte på eller i frilandsjrd. står med pttene eller brettene på duk på frilandsjrd, g det er risik fr smitteverføring pga. jrdsøl, direkte rtkntakt med jrd e.l.. Planter prduseres sm matter uten at det er plantehelsemessig frsvarlig avgrensning mt frilandsjrd (se f. eks. punktet venfr). Angivelse av pprinnelsesland Opprinnelseslandet til varen blir på et rdinært sunnhetssertifikat vanligvis ppgitt i rubrikken Place f rigin. På et sunnhetssertifikat sm mfatter varer der pprinnelseslandet er frskjellig fra avsenderlandet, skal pprinnelseslandet ppgis i parantes. Dersm sunnhetssertifikatet mfatter varer fra flere pprinnelsesland, skal pprinnelsesland angis fr hver enkelt vare. Denne spesifikasjnen kan av plasshensyn gjøres i feltet fr nærmere beskrivelse av sendingen, eller i vedlegg til sertifikatet Vedlegg til sertifikater Plantesunnhetssertifikater kan ha vedlegg i frm av vedheftede, bekreftede frtegnelser dersm det er nødvendig fr å få med de pplysninger sm kreves. Sertifikatet skal referere til vedlegg, g hvr mange sider de innehlder dersm de er på mer enn én side. Dersm et vedlegg har flere sider, skal disse være nummerert. Alle sidene i et vedlegg skal ha påført sertifikatnummeret, g være datert, signert g stemplet sm sertifikatet. 24

25 Vedlegg 5. Krav m tilleggserklæringer på sertifikater I henhld til fjerde ledd i plantehelsefrskriftens 20 skal det i sertifikatet til sendinger med varer mfattet av vedlegg 4A der det i vedlegget er ppført alternative krav, angis hvilke(t) krav sm er ppfylt. Dette er en bestemmelse sm gir spesifikk tilleggsinfrmasjn m sendingen fytsanitære status. Infrmasjnen skal være skrevet inn i sertifikatets rubrikk Additinal declaratin. Eksempler 1) Tilleggserklæring kreves ikke, dvs. at det bare er ett krav i høyre klnne i vedlegg 4A. Frskrift m planter g tiltak mt planteskadegjørere, vedlegg 4A 25 Løk av Tulipa L. (tulipan) g Narcissus Det er ffisielt knstatert at symptmer på L. (narsisser), unntatt der det er Ditylenchus dipsaci (Kühn) Filipjev ikke er gdtgjrt på emballasjen eller på bservert på plantematerialet siden annen måte at de er beregnet på begynnelsen av den siste avsluttede direktesalg til endelige frbrukere sm vekstperiden. ikke driver yrkesmessig prduksjn av snittblmster. Sertifikatet i seg selv er en bekreftelse på at kravet er ppfylt, g det kreves derfr ingen tilleggserklæring. 2) Tilleggserklæring kreves, dvs. at det er alternative krav i høyre klnne i vedlegg 4A. Frskrift m planter g tiltak mt planteskadegjørere, vedlegg 4A 8 Planter g frmeringsmateriale (unntatt frø) av Castanea Mill. (ekte kastanje) g Quercus L. (eik) Uten at det strider mt frbud i vedlegg 3 punkt 2: Det er ffisielt knstatert at a) plantematerialet har pprinnelse i mråder sm er kjent å være fri fr Cryphnectria parasitica (Murrill) Barr, eller b) symptmer på Cryphnectria parasitica (Murrill) Barr ikke er bservert på prduksjnsstedet eller i dets umiddelbare nærhet siden begynnelsen av den siste avsluttede vekstperiden. 25

26 Dersm alternativ a) er valgt, vil en riktig erklæring m dette være: Sendingen er i samsvar med vedlegg 4A, nr. 8, alternativ a) i frskrift m planter g tiltak mt planteskadegjørere. På engelsk: Cnsignment cmplies with annex 4A, nr 8, ptin a) f Regulatins relating t plants and measures against pests. Eventuelt: Fulfils item n. 8, ptin a) f Regulatins relating t plants and measures against pests. 3) Tilleggserklæring kreves, dvs. at det er alternative krav i høyre klnne i vedlegg 4A. Frskrift m planter g tiltak mt planteskadegjørere, vedlegg 4A 37 Planter g frmeringsmateriale (unntatt frø) av Fragaria L. (jrdbær) Uten at det strider mt frbud i vedlegg 3 punkt 7 g vedlegg 4A punkt 28, 29.2 g 30: Det er ffisielt knstatert at a) plantematerialet er sertifisert i henhld til en sertifiseringsrdning sm er i samsvar med gjeldende retningslinjer fr sertifisering av Fragaria L. (jrdbær), «Certificatin Scheme fr Strawberry PM 4/11», anbefalt av EPPO (Den eurpeiske plantevernrganisasjn), g b) dersm plantematerialet er av klasse sertifisert, skal det være av første generasjn etter klasse elite, g c) plantematerialet er prdusert på en smitteislert prduksjnsenhet sm er kjent å være fri fr Phytphthra fragariae C.J. Hickman (rød marg i jrdbær), g d) plantematerialet er prdusert på en smitteislert prduksjnsenhet sm er kjent å være fri fr Xanthmnas fragariae Kennedy & King, g e) symptmer på Strawberry mild yellw edge virus, Strawberry mttle virus g Strawberry vein banding virus ikke er bservert på plantematerialet på den smitteislerte prduksjnsenheten i løpet av de siste 12 måneder før eksprt, i et sertifiseringsprgram sm har nulltleranse ved visuell kntrll fr disse virusene, eller Strawberry mild yellw edge virus, Strawberry mttle virus g Strawberry vein banding virus ikke er kjent å frekmme på den smitteislerte prduksjnsenheten g at planter på prduksjnsfeltet har vært testet fr disse skadegjørerne ved egnet metde i løpet av de siste 12 måneder før eksprt, g f) symptmer på følgende planteskadegjørere ikke er bservert på plantematerialet på den smitteislerte prduksjnsenheten i løpet av de 26

27 siste 12 måneder før eksprt: - Arabis msaic nepvirus (arabismsaikkvirus) - Raspberry ringspt nepvirus (bringebærringflekkvirus) - Strawberry crinkle cytrhabd-virus - Strawberry latent ringspt nepvirus (jrdbærlatentringflekkvirus) - Tmat black ring nepvirus (tmatsvartringvirus) - Tmat ringspt nepvirus I dette tilfellet er det alternative krav under punkt e) i høyre klnne. Dersm første ledd under punkt e) er valgt, vil en riktig erklæring m dette være: Sendingen er i samsvar med vedlegg 4A, nr. 37, alternativ e), første ledd i frskrift m planter g tiltak mt planteskadegjørere. På engelsk: Cnsignment cmplies with annex 4A, nr. 37, ptin e) first indent f Regulatins relating t plants and measures against pests. Eventuelt: Fulfils item n. 37, ptin e) first indent f Regulatins relating t plants and measures against pests. 4) Tilleggserklæring kreves, dvs. at det er alternative krav i høyre klnne i vedlegg 4A. I tillegg kan sendingen være mfattet av flere punkter i venstre klnne i vedlegg 4A. Frskrift m planter g tiltak mt planteskadegjørere, vedlegg 4A 19.1 Planter g frmeringsmateriale Det er ffisielt knstatert at (unntatt frø) av Dendranthema (DC.) a) tegn på Helicverpa armigera (Hübner) eller Des Mul. (krysantemum), Dianthus L. Spdptera littralis (Bisduval) ikke er (nellik) g Pelargnium L'Herit. ex Ait bservert på prduksjnsstedet siden (pelargnium) begynnelsen av den siste avsluttede vekstperiden, eller 20 Planter g frmeringsmateriale (unntatt frø) av Dendranthema (DC.) Des Mul. (krysantemum) b) plantematerialet har gjennmgått en egnet behandling mt de vennevnte planteskadegjørerne. Uten at det strider mt frbud g krav i vedlegg 4A punkt 19.1 g 19.2: Det er ffisielt knstatert at a) plantematerialet er av høyst tredje generasjn etter materiale sm ved virlgiske undersøkelser har vist seg å være fri fr 27

28 Chrysanthemum stunt virid, eller stammer direkte fra materiale der en representativ prøve på minst 10% har vist seg å være fri fr Chrysanthemum stunt virid ved en ffisiell undersøkelse fretatt på blmstringstidspunktet, g b) at plantematerialet kmmer fra anlegg sm har blitt ffisielt kntrllert minst én gang i måneden i løpet av de siste tre månedene før frsendelse, g der symptmer på Puccinia hriana P. Hennings ikke er bservert i løpet av dette tidsrmmet, g sm ikke ligger i umiddelbar nærhet av mråder der det i løpet av de siste tre månedene før frsendelse er kjent å ha frekmmet symptmer på Puccinia hriana P. Hennings eller har gjennmgått en egnet behandling mt den vennevnte planteskadegjøreren, g c) at plantematerialet stammer direkte fra mrplanter sm ved ffisielt gdkjente undersøkelser fretatt minst én gang i løpet av de siste t årene, har vist seg å være fri fr Erwinia chrysanthemi Burkhlder et al. pv. chrysanthemi. I dette tilfellet er varen mfattet av nr g nr. 20 i venstre klnne. I 19.1 er det under hvert enkelt punkt alternative krav i høyre klnne. I nr. 20 er det alternative krav bare under punkt b). Dersm alternativ a) er valgt under punkt 19.1, g alternativ b) første ledd er valgt i nr. 20, vil en riktig erklæring m dette være: Sendingen er i samsvar med vedlegg 4A, nr. 19.1, alternativ a) g nr. 20, alternativ b) første ledd i frskrift m planter g tiltak mt planteskadegjørere. På engelsk: Cnsignment cmplies with annex 4A, pint 19.1 ptin a) and n. 20 ptin b) first indent f Regulatins relating t plants and measures against pests. Eventuelt: Fulfils item n. 19.1, ptin a), and item 20, ptin b) first indent f Regulatins relating t plants and measures against pests. Krav m tilleggserklæringer på sertifikatet til imprtsendinger mfattet av frskrift m tiltak mt Phytphthra ramrum (Werres et al., 2001) Sendinger med pprinnelse i ikke-eurpeiske land 28