Hvordan kommer vi et skritt videre med Lean? Idémyldring og eksempler
|
|
- Arnt Aronsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan kommer vi et skritt videre med Lean? Idémyldring og eksempler Førsteamanuensis Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
2 Hva kan organisasjoner gjøre for å tilrettelegge for relasjonell og støttende ledelse?
3 Rekruttering og utvelgelse av lederkandidater
4 Rekruttering for kulturell tilpasning Forpliktelsesorienterte organisasjoner fokuserer på hvor godt kandidaten i minst like stor grad som på tekniske kunnskaper og ferdigheter Viktige holdninger er vilje og interesse for å lære og utvikle seg, å være et fungerende medlem av et team, og å kunne ta ansvar for seg selv og sine kollegaer Som nødvendiggjør klarhet og tydelighet på hva som forventes Medarbeiderne står i stor grad for rekrutteringen Flere steg, betydelige ressurser, og god tid Også en god ide ved rekruttering og utvelgelse av ledere
5 Lederutvelgelse I Organisasjoner bør velge kandidater som er genuint interessert i mennesker og ikke bare dyktige fagpersoner (Purcell et al. 2009) betydningen av intern rekruttering (Combs et al. 2006) Medarbeidere er vanligvis enige om ledere blir opplevd som støttende eller ikke (Dysvik & Kuvaas 2012) Southwest Airlines: Må ha hatt linjeerfaring for å bli linjeleder
6 Lederutvelgelse II Vertikale og horisontale karrieremuligheter ikke alle bør oppfordres til å bli ledere Prøvetid og anerkjennelse for evt. ønsker om å gå tilbake til fagstilling Rotasjon mellom linje og HR
7 Brukervennlig HR
8 Brukervennlig HR I I tillegg til velge ut linjeledere som evner å opptre støttende kan organisasjoner også gjøre det lettere for sine ledere å bli opplevd som støttende gjennom brukervennlig HR? i hvilken grad linjelederen opplever at HR-tiltakene bidrar til at han eller hun får gjort jobben gjennom medarbeiderne sine HR som er tilpasset lokale behov, mellom- eller linjelederens behov og individuelle medarbeideres behov Mange ledere opplever organisasjonens HR som lite brukervennlig, men kan deres opplevelse ha noe å si for medarbeiderne? Kuvaas, Dysvik og Buch (2012)
9 Hva bidrar til lite brukervennlig HR? Linjeledere har fått mer HR-ansvar over tid ofte uten at de andre oppgavene er redusert ikke tid nok, for kortsiktig fokus og manglende opplæring i implementering av HR HR som ikke er evidensbasert og ikke virker etter intensjonen HR som ikke tar hensyn til lokale behov Pådyttet, standardisert, verktøybasert og fragmentert HR Manglende internt konsistent HR
10 Generisk brukervennlig HR: Lokal tilpasning og støtte I det store og hele opplever jeg at ulike HR-verktøy og HR-systemer i min organisasjon er tilpasset de lokale og konkrete behovene jeg har som leder når det gjelder å få det beste ut av mine medarbeidere. I det store og hele opplever jeg at ulike HR-verktøy og HR-systemer i min organisasjon er fleksible nok til å kunne bli anvendt på en måte som stemmer overens med min lederstil. I det store og hele opplever jeg at ulike HR-verktøy og HR-systemer i min organisasjon er fleksible nok til å kunne tilpasses mine medarbeideres ulike behov. I det store og hele opplever jeg at ulike HR-verktøy og HR-systemer i min organisasjon gjør det lettere for meg å fremstå som en god leder overfor mine medarbeidere. I det store og hele opplever jeg at ulike HR-verktøy og HR-systemer i min organisasjon gjør at jeg trives bedre som leder.
11 Brukervennlig HR II Kuvaas, Dysvik og Buch (2012)
12 Brukervennlig HR III Det er en sammenheng mellom ledernes opplevelse av brukervennlig HR og medarbeidernes motivasjon, holdninger og atferdsintensjoner Lav gjennomsnittlig skår på brukervennlig HR tyder på et forbedringspotensiale HR-funksjonen bør ha tettere kontakt med linjen Linjen bør kanskje også ha mulighet til å påvirke utforming av HR HR-funksjonen som forvalter av evidensbasert, internt konsistent og brukervennlig HR Kuvaas, Dysvik og Buch (2012)
13 Implikasjoner Lederstøtte (og sannsynligvis andre ledermål) former medarbeidernes opplevelser av HR-tiltak og andre organisatoriske styrings- og ledelsessystemer Som igjen er avgjørende for om slike tiltak og systemer bidrar til økt motivasjon og produktive holdninger og organisatoriske resultater Samtidig synes høye nivåer av lederstøtte å være en forutsetning for om slike tiltak og systemer kan bidra til individuell effektivitet
14 Hvordan relasjonell og støttende ledelse ender i gode prestasjoner
15 Ytre motivasjon Ytre, indre og prososial motivasjon atferd hvor kilden til motivasjonen ligger utenfor det å utføre jobbaktiviteten, men i stedet er knyttet til resultatet som følge av den Indre motivasjon atferd utført med bakgrunn i indre belønninger som tilfredshet, interesse, glede eller mening knyttet til de oppgavene vi utfører Prososial motivasjon atferd utført med en følt forpliktelse til å gjengjelde organisasjonen eller lederen med lojalitet, positive holdninger og produktiv atferd som følge av å bli behandlet på en god måte Viktig skille mellom motivasjon for diskrete valg og dag-til-dag motivasjon
16 Ledelse og indre motivasjon blant 283 amerikanske medarbeidere Piccolo & Colquitt 2006
17 Indre motivasjon er effektivt på tvers av oppgaver Jobbautonomi.09*.25*** Mestrings- og autonomistøttende lederatferd.26*** Indre motivasjon.25*** Arbeidsprestasjon.09** Samhandling Statistisk kontrollert for kommune, kjønn, alder, ansiennitet, utdannelse, lønnsnivå, personalansvar, og sektor (kultur, teknisk, helse, pleie og omsorg, barn og unge, undervisning, etc.). N = * Kuvaas 2009
18 Betydning av indre motivasjon Data fra en rekke jobb- og organisasjonstyper til sammen over respondenter fra godt over 100 organisasjoner Statistisk kontrollert for en rekke forhold f. eks. lederansvar, utdanning, fastlønn og variabel lønn Indre motiverte medarbeidere leverer bedre arbeidsprestasjoner ( =.33 fra 21 uavhengige datasett) har høyere organisasjonsforpliktelse ( =.31 fra 14 uavhengige datasett) har lavere turnoverintensjon ( = -.27 fra 9 uavhengige datasett) leverer mer ekstrarolleatferd ( =.24 fra 5 uavhengige datasett) opplever mindre jobbstress og sykefravær En rekke andre studier viser det samme Kuvaas & Dysvik 2012
19 Både og eller enten eller? Ytre motivasjon arbeidsprestasjoner = 0,12 ekstrarolleatferd = 0,14 affektiv organisasjonsforpliktelse = -0,06 turnoverintensjon = 0,16 Indre motivasjon arbeidsprestasjoner = 0,38 ekstrarolleatferd = 0,33 affektiv organisasjonsforpliktelse = 0,28 turnoverintensjon = -0,30 Data fra seks datasett med over 3000 respondenter signifikant negative korrelasjoner mellom ytre og indre motivasjon i 5 av de 6 seks datasettene (gjennomsnittlig korrelasjon = 0,14) Kuvaas & Dysvik 2012
20 Ytre og indre motivasjonsorientering Medarbeidere med en ytre motivasjonsorientering har mindre positive jobbopplevelser (Vansteenkiste et al. 2007) lavere jobbtilfredshet mer kortlivet tilfredshet ved å nå mål lavere livslykke og tilfredshet med livet mindre dedikerte og engasjerte Medarbeidere med en ytre motivasjonsorientering har sterkere negative jobbopplevelser (Vansteenkiste et al. 2007) høyere emosjonell utmattelse høyere turnoverintensjon mer konflikt mellom jobb og familie Ikke nødvendigvis tilstrekkelig at den indre motivasjon er høy, den ytre må i tillegg være lav (Grant et al. 2011)
21 Indre og ytre motivasjon og leseferdigheter Indre motivasjon for å lese i 4. klasse predikerer leseferdigheter i 6. klasse mediert/forklart av lesemengde Ytre motivasjon for å lese (foreldre, skole og instrumentalitet) i 4. klasse predikerer leseferdigheter i 6. klasse negativt Data fra 740 elever fra 54 klasser på 22 skoler Samme funn som i tidligere tverrseksjonelle studier Becker et al. 2010
22 Men ytre motivasjon må da ha noen fordeler?
23 Ja, for enkle og kjedelige oppgaver Meta-analyse av prestasjonsbasert belønning (39 studier og 47 relasjoner) viser at det kan virke på kvantitet, men ikke på kvalitet (Jenkins et al. 1998) Og kun for enkle, rutinepregede og lite motiverende oppgaver som er reduserbare til ett eller noen få målbare resultater som er enkle å måle f.eks. treplanting, antall rotter fanget pr. time, antall utfylte datakort (Jenkins et al. 1998) Meta-analyse av 46 eksperimentstudier (46,363 resondenter) viser at prestasjonsbasert belønning øker prestasjoner for uinteressante oppgaver og reduserer prestasjoner for interessante oppgaver (Weibel et al. 2010)
24 Kilder til indre motivasjon Selvbestemmelsesteori dekning av behovene for selvbestemmelse/autonomi, kompetanseopplevelse og tilhørighet Jobbkarakteristikamodellen variasjon i ferdigheter, oppgaveidentitet og oppgavebetydning -> opplevd mening autonomi -> opplevd ansvar tilbakemelding -> opplevd kunnskap
25 Jobbkarakteristikamodellen JOBB- KARAKTERISTIKA PSYKOLOGISKE TILSTANDER RESULTAT Variasjon i ferdigheter Oppgaveidentitet Oppgavebetydning Autonomi Tilbakemelding Opplevd meningsfylthet Opplevd ansvar Kunnskap Indre motivasjon Prestasjon Jobbtilfredshet Fravær og gjennomtrekk Hackman, J. R., & Oldham, G. R. (1976). Motivation through the design of work: Test of a theory. Organizational Behavior and Human Performance, 16, doi: / (76)
26 Selvbestemmelsesteori i praksis Still åpne spørsmål og inviter til deltakelse vedrørende viktige problemstillinger Aktiv lytting og hensyn til medarbeiderens egne perspektiver Tilby valg innenfor strukturer og klargjør ansvarsforhold Gi ekte og positiv feedback som berømmer initiativ og reell ikke-dømmende feedback om problemer Minimaliser ytre kontroll som f.eks. instrumentelle belønningssystemer og forhold som skaper intern konkurranse Utvikl og del kunnskap for å øke opplevelsen av å besitte kompetanse og autonomi utvid jobber for å skape optimale utfordringer og for å øke involvering og engasjement Kilde: Stone et al. 2009
27 Jobbkarakteristikamodellen Meta-analyse av 219,625 respondenter viser at medarbeidere som opplever høy grad av jobbautonomi, tilbakemeldinger, oppgavebetydning, oppgaveidentitet og variasjon i ferdigheter er mer tilfredse med jobben, ledelse, kolleger, kompensasjon, muligheter for avansement, vekst og utvikling samt at de har høyere organisasjonsforpliktelse, jobbinvolvering og indre motivasjon Medarbeidere som opplever høy grad av jobbautonomi leverer i tillegg bedre arbeidsprestasjoner, har mindre stress, angst, utbrenthet, rollekonflikt, rolletvetydighet og fravær Humphrey et al. (2007)
28 Autonomi øker også jobbengasjement Metaanalyse av 90 studier med over 60,000 respondenter viser at jo mer medarbeidere opplever jobbengasjement jo bedre arbeidsprestasjoner jo mer ekstrarolleatferd Viktige kilder til jobbengasjement er gode relasjoner mellom leder og medarbeider, oppgavebetydning, variasjon og autonomi Christian et al. (2011)
29 Og inngår i psykologisk empowerment Metaanalyse av 103 utvalg med nesten 40,000 respondenter viser at jo mer medarbeidere opplever psykologisk empowerment (mening, kompetanse, autonomi og oppgavebetydning) jo høyere jobbtilfredshet jo høyere organisasjonsforpliktelse jo bedre arbeidsprestasjoner jo mer ekstrarolleatferd jo mer innovativ atferd og jo mindre turnoverintensjon og jobbelastninger Seibert et al. 2011
30 Autonomi = fred, frihet og alt gratis? Jobben tillater at jeg tar egne beslutninger om hvordan jeg legger opp arbeidet Jobben tillater at jeg selv bestemmer hvilken rekkefølge ting skal gjøres i mitt arbeid Jobben tillater at jeg selv planlegger hvordan jeg skal gjøre arbeidet Jobben gir meg gode muligheter til å ta personlige initiativ eller vurderinger om hvordan jeg skal utføre arbeidet Jobben tillater meg å ta egne beslutninger Jeg har stor beslutningsfrihet i arbeidet mitt Jobben tillater meg å ta beslutninger om hvilke framgangsmåte jeg skal benytte for å fullføre mitt arbeide. Jeg har vesentlig grad av frihet og uavhengighet i jobben Jeg har stor frihet både når det gjelder planlegging og gjennomføring av jobben
31 Også slitsomme oppgaver kan oppleves som meningsfulle Etter en 5 minutters samtale med en begunstiget økte 17 ansattes innsats (142 % mer tid på telefon en måned etter samtalen) og resultater (171 % mer penger samlet inn en måned etter samtalen) Ingen endring for ansatte i gruppene som leste og diskuterte et brev fra en begunstiget (12 stk.) eller ikke mottok noe stimuli (10 stk.) Grant et al. (2007)
32 En enklere forklaring enn all denne forskningen.. Medarbeidere jobber hardere på grunn av høyere involvering, forpliktelse og engasjement som skyldes høy grad av medbestemmelse og egenkontroll Medarbeidere jobber smartere fordi de blir oppfordret til å utvikle og bruke sine ferdigheter og sin kompetanse Medarbeidere jobber mer ansvarlig fordi ansvaret er plassert i deres hender Kilde: Pfeffer og Veiga 1999
33 Hvis autonomi, mening og indre motivasjon er så viktig, hvorfor preges de fleste reformer i offentlig sektor av kontroll og rapportering fremfor ansvarliggjøringy? anvendes HR-aktiviteter og ledelsessystemer som øker den ytre motivasjonen varianter av prestasjonsbasert belønning detaljert målstyring overdreven kontroll og krav om rapportering som gjør det vanskelig å få gjort jobben og som samtidig risikerer å sende et budskap om mistillit
34 To av tre offentlig ansatte har ikke tid til å få gjort jobben sin! Dokumentasjon, skjemaer, evalueringer og annet papirarbeid stjeler av den tiden jeg skulle ha brukt til mine kjerneoppgaver 65% av offentlig ansatte er helt enige i påstanden, mot 40% i det private næringsliv Autonomireduserende jobbdesign er nok ikke overlagt drap på indre motivasjon, men et resultat av gode intensjoner Kilde: Analysebrevet Danmark for Ugebrevet A4
35 10000 årsverk på rapportering og dokumentasjon På sykehjem og i hjemmetjenesten I gjennomsnitt 8 timer og 23 minutter pr. ansatt pr. uke Estimert til å koste 5 mrd. årlig Mens det tidligere holdt med en telefon for å bestille fysioterapi må det nå sendes en skriftlig søknad Pasientrettigheter får hovedskylden Både ansatte og kommuneadministrasjonen mener det er nødvendig. Kilde: Aftenposten
36 2009: 116 mål fra Justisdep. et ønskemål om at målene skal bli færre og mer overordende, slik at vi reelt sett får større mulighet til å omforme politiske rammebetingelser til konkrete tiltak. Det forventes at etatsledere skal levere resultater og ta et stort ansvar, og dette er et ansvar jeg gjerne vil ta. Det politiske systemet og føringene som gis gjør det imidlertid vanskelig for oss etatsledere å ta et slikt ansvar. Ingelin Killengreen til Ukeavisen Ledelse nr
37 Ikke bare et problem i det offentlige Jeg jobber i Det Norske Veritas og der har vi dette systemet. Selv om jeg er av de som alltid havner godt over middelkarakteren så hater jeg dette systemet. Siden vår lønn ene og alene baserer seg på måltallene fra nærmeste sjef så resulterer det i at man jobber man utrolig spekulativt. Skal f.eks. bare glemme at man bidrar på et område som ikke kan kvalifisere til bedre karakter, dvs andre sitt ansvarsområde. Folk generelt i DNV er veldig klare på dette. Ikke mye "kompiskjøring" der i gården. Jeg jobbet i et mellomstort selskap som ble tatt over av et større internasjonalt konsern. En av konsekvensene av dette ble innføring av et slikt karaktersystem. Fra å være et sammensveiset team som dro lasset sammen, ble folk mest opptatt av å bedre sin egen score. Suboptimalisering over hele linja og smisking for de nye herrer førte til mye dårligere resultater. Innen et par års tid hadde alle de flinkeste medarbeiderne sluttet. Mission accomplished?
38 Er Teori X allikevel riktig? Nordamerikanske ledere mener det men ikke latinamerikanske og asiatiske ledere (DeVoe & Iyengar 2004) Ansatte derimot, rapporterer konsekvent indre motiver som viktigere enn ytre motiver på tvers av kulturer (DeVoe & Iyengar 2004, Sheldon et al. 2001) På tvers av generasjoner kommer indre jobbverdier på topp, etterfulgt av altruistiske og sosiale verdier (Twenge et al. 2010) Blant 10 fundamentale behov, er autonomi, kompetanse, tilhørighet og selvtillit viktigst, mens popularitet og penger minst viktig (Sheldon et al. 2001) Omkring 95% er indre motivert når de begynner i en jobb (Sirota et al. 2005)
39 Hvorfor opptrer vi ofte allikevel som om Teori X var riktig? En ytre incentiv feil (Heath, 1999) godt dokumentert at vi systematisk overvurderer betydningen av ytre motivasjon og undervurderer betydningen av indre motivasjon hos andre oss selv derimot Vi har tilgang til våre indre motiver, men ikke andres Vi har derimot tilgang til andres potensielle ytre motiver
40 Prososial motivasjon: Organisasjonsforpliktelse Et individs grad av identifikasjon med og involvering i en spesiell organisasjon Trekomponentmodellen opererer med ulike typer av organisasjonsforpliktelse kalkulerende (må, KOF) normativ (bør, NOF) affektiv (ønsker, AOF) Meyer et al. (2002)
41 Prososial motivasjon: Organisasjonsforpliktelse Metaanalyse med data fra 155 uavhengige utvalg med til sammen 50,146 respondenter Positive implikasjoner av affektiv og normativ organisasjonsforpliktelse, men sterkere for affektiv Negative implikasjoner av kalkulerende organisasjonsforpliktelse De viktigste kildene til affektiv organisasjonsforpliktelse organisatorisk støtte transformasjonsledelse mellommenneskelig og prosedyremessig rettferdighet Meyer et al. (2002)
42 Prososial motivasjon: Organisatorisk støtte Metaanalyse av over 70 studier viser mye av det samme som for affektiv organisasjonsforpliktelse jo høyere organisatorisk støtte jo bedre arbeidsprestasjoner og jo mer ekstrarolleatferd jo lavere turnover, turnoverintensjon og jobbelastninger Sentrale kilder til organisatorisk støtte ulike rettferdighetsopplevelser, lederstøtte og autonomi jobbsikkerhet, lønnsnivå og forfremmelser Rhoades & Eisenberger (2002)
43 Sosiale og økonomiske bytterelasjoner til organisasjonen Sosiale bytterelasjoner personlig tillit som basis investering i relasjonen er avgjørende krever langsiktig orientering siden relasjonen er vedvarende og basert på åpne og uspesifiserte bytteforhold fokus på sosioemosjonelle bytteforhold (for eksempel gi og ta, bli tatt vare på) Shore et al. (2006) Økonomiske bytterelasjoner upersonlig investering er ikke viktig gjelder ikke åpne og uspesifiserte bytteforhold, men avgrensede (økonomiske) transaksjoner fokus på finansielle bytteforhold (for eksempel lønn, andre goder og avansementsmuligheter)
44 Eksempler på påstander Sosial relasjon Jeg jobber gjerne ekstra hardt i dag, for jeg er temmelig sikker på at organisasjonen kommer til å gjengelde denne innsatsen etter hvert Min relasjon til organisasjonen handler mye om gjensidig imøtekommenhet, noen ganger gir jeg mer enn jeg får og andre ganger får jeg mer enn jeg gir Mitt forhold til organisasjonen er basert på gjensidig tillit Økonomisk relasjon Den beste beskrivelsen av min arbeidssituasjon er at jeg gjør det jeg får betalt for Mitt forhold organisasjonen er upersonlig - jeg er lite følelsesmessig involvert i jobben min Jeg gjør kun en ekstrainnsats for organisasjonen dersom jeg vet at den vil gjøre noe ekstra for meg Shore et al. (2006)
45 Sosiale og økonomiske bytterelasjoner til organisasjonen Medarbeidere som opplever at bytterelasjonen er sosial - opplever større organisatorisk støtte og har høyere organisasjonsforpliktelse - leverer bedre arbeidsprestasjoner og mer ekstrarolleatferd - og har mindre fravær og komme sjeldnere for sent Medarbeidere som opplever at bytterelasjonen er økonomisk - opplever mindre organisatorisk støtte og har lavere organisasjonsforpliktelse - leverer dårligere arbeidsprestasjoner og mindre ekstrarolleatferd De to typene av relasjoner er negativt korrelert (r = -.54, p <.001)
46 Avslutning Ikke baser HR-aktivitetene, ledelse og ledelsessystemer på de råtne eplene dessuten er gode sosiale relasjoner viktigere for lavt indre motiverte medarbeidere Er de råtne eplene råtne i alle sammenhenger, eller i hovedsak under deg som leder? Internt konsistent HR med sikte på indre og prososial motivasjon fremfor ytre motivasjon Commitment/forpliktelse versus compliance/lydighet og rigiditet
47 The main question for management, then, is not, How can employees be motivated?, but rather, How can management be deterred from diminishing even destroying employee motivation? Dr. David Sirota, Chairman Emeritus of Sirota Consulting LLC
48 Utvalgt litteratur I Becker, M., McElvany, N., & Kortenbruck, M. (2010). Intrinsic and extrinsic reading motivation as predictors of reading literacy: A longitudinal study. Journal of Educational Psychology, 102(4), Christian, M. S., Garza, A. S., & Slaughter, J. E. (2011). Work engagement: A quantitative review and test of its relations with task and contextual performance. Personnel Psychology, 64, Grant, A. M., Campbell, E. M., Chen, G., Cottone, K., Lapedis, D., & Lee, K. (2007). Impact and the art of motivation maintenance: The effects of contact with beneficiaries on persistence behavior. Organizational Behavior and Human Decision Processes, 103(1), doi: /j.obhdp Grant, A. M., Nurmohamed, S., Ashford, S. J., & Dekas, K. (2011). The performance implications of ambivalent initiative: The interplay of autonomous and controlled motivation. Organizational Behavior and Human Decision Processes, 116, Humphrey, S. E., Nahrgang, J. D., & Morgeson, F. P. (2007). Integrating motivational, social and contextual work design features: A meta-analytic summary and theoretical extension of the work design literature. Journal of Applied Psychology, 92(5), Jenkins, G. D., Gupta, N., Mitra, A., & Shaw, J. D. (1998). Are financial incentives related to performance? A meta-analytic review of empirical research. Journal of Applied Psychology, 83(5), Kuvaas, B. (2009). A test of hypotheses derived from self-determination theory among public sector employees. Employee Relations, 31(1), Kuvaas, B., Dysvik, A., & Buch, R. (2012). Antecedents and outcomes of line managers perception of userfriendly HR. Presented at the Annual Academy of Management conference, Boston, MA. Kuvaas, B., & Dysvik, A. (2012). Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser: Evidensbasert HRM (2. utgave ed.). Oslo: Fagbokforlaget.
49 Utvalgt litteratur II Meyer, J. P., Stanley, D. J., Herscovitch, L., & Topolnytsky, L. (2002). Affective, continuance, and normative commitment to the organization: A meta-analysis of antecedents, correlates, and consequences. Journal of Vocational Behavior, 61, Pfeffer, J., & Veiga, J. F. (1999). Putting people first for organizational success. Academy of Management Executive, 13(2), Piccolo, R. F., & Colquitt, J. A. (2006). Transformational leadership and job behaviors: The mediating role of core job characteristics. Academy of Management Journal, 49(2), Rhoades, L., & Eisenberger, R. (2002). Perceived organizational support: A review of the literature. Journal of Applied Psychology, 87(4), Seibert, S. E., Wang, G., & Courtright, S. H. (2011). Antecedents and consequences of psychological and team empowerment in Organizations: A meta-analytic review. Journal of Applied Psychology, 96(5), doi: /a Shore, L. M., Tetrick, L. E., Lynch, P., & Barksdale, K. (2006). Social and economic exchange: Construct development and validation. Journal of Applied Social Psychology, 36(4), Sirota, D., Mischkind, L. A., & Meltzer, M. I. (2005). The enthusiastic employee: How companies profit by giving workers what they want: Wharton School Publishing. Vansteenkiste, M., Neyrinck, B., Niemiec, C., Soenens, B., De Witte, H., & Van den Broeck, A. (2007). On the relations among work value orientations, psychological need satisfaction and job outcomes: A self-determination theory approach Journal of Occupational and Organizational Psychology, 80(2), Weibel, A., Rost, K., & Osterloh, M. (2010). Pay for performance in the public sector: Benefits and (hidden) costs. Journal of Public Administration Research and Theory, 20(2),
Humankapital og ledelse. Hva virker positivt på det psykososiale arbeidsmiljøet
Humankapital og ledelse. Hva virker positivt på det psykososiale arbeidsmiljøet Professor Anders Dysvik, Ph.D Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Professor i organisasjon
DetaljerArbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte
DetaljerStrategisk prosesstenking og medarbeiderskap i praksis
Strategisk prosesstenking og medarbeiderskap i praksis Anders Dysvik Handelshøyskolen BI anders.dysvik@bi.no Kvalitet på tjenester og økt nærvær - styrt av indre motivasjon Utdrag fra Anders Dysviks presentasjon
DetaljerLedelse og medarbeiderskap i staten
Ledelse og medarbeiderskap i staten - en evidensbasert tilnærming Klima- og forurensningsdirektoratet 14.11.2011 Anders Dysvik Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Førsteamanuensis, Ph.D., i organisasjonspsykologi
DetaljerSikkerhetsforums Årskonferanse. Professor Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
Sikkerhetsforums Årskonferanse Professor Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Hva motiverer oss, og hvorfor? Hva kjennetegner flertallet av dine medarbeidere eller
DetaljerEvidens om jobbholdninger, jobbmotivasjon og jobbeffektivitet: Implikasjoner for HR
Evidens om jobbholdninger, jobbmotivasjon og jobbeffektivitet: Implikasjoner for HR Brukerforum HKI Business IQ 24. oktober 2007 Professor Dr. Oecon/PhD Bård Kuvaas Institutt for ledelse og organisasjon
DetaljerLønnsomhet gjennom menneskelige ressurser
Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser Servicekonferansen 2012 Førsteamanuensis/Ph D Anders Dysvik Førsteamanuensis/Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Anders
DetaljerHva kjennetegner flertallet av dine medarbeidere eller kolleger?
Hva kjennetegner flertallet av dine medarbeidere eller kolleger? Alternativ Y motiverte av selve jobben, stor ansvarsfølelse, egeninteresse synlig kun i forhandlingssituasjoner liker jobben, ønsker å gjøre
DetaljerHva vet vi om ledelse som virker?
Hva vet vi om ledelse som virker? Oppgave: individuelt Tenk på en leder (i jobbsammenheng, i studietida, i organisasjonsarbeid etc.) som har vært til inspirasjon og fikk deg til å ønske å «gi noe ekstra»
DetaljerTillitsbasert ledelse. Skolelederkonferansen Ledelse og kvalitet i skolen, Bård Kuvaas,
Tillitsbasert ledelse Skolelederkonferansen Ledelse og kvalitet i skolen, 08.02.2018 Bård Kuvaas, Professor @BKuvaas Det motivasjonspsykologiske grunnlaget for tillitsbasert ledelse Ytre og indre motivasjon
DetaljerHvorfor ikke gjøre mer av det vi vet virker?
Hvorfor ikke gjøre mer av det vi vet virker? Kongsbergkonferansen 4.11.2010 Førsteamanuensis Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Førsteamanuensis
DetaljerTillitsbasert ledelse og behov for en tillitsreform. Legeforeningen, Professor Bård
Tillitsbasert ledelse og behov for en tillitsreform Legeforeningen, 18.01.2018 Professor Bård Kuvaas bard.kuvaas@bi.no @BKuvaas Hva er tillitsbasert ledelse? Å ta sjansen på å stole på sine medarbeideres
Detaljerinnovasjon og utvikling IA-konferansen i Hordaland, Professor Bård
Involvering og medbestemmelse for motivasjon, innovasjon og utvikling IA-konferansen i Hordaland, 08.11.2016 Professor Bård Kuvaas bard.kuvaas@bi.no @BKuvaas Ytre og indre motivasjon Ytre og indre motivasjon
DetaljerHvorfor ikke gjøre mer av
Hvorfor ikke gjøre mer av det vi vet virker? Evidensbasert tilnærming til HRM og ledelse Handelshøyskolen l BI Utdannelsesbakgrunn Pågående doktorgradsarbeid under veiledning av professor Bård Kuvaas Cand.polit,
DetaljerHva er effektiv HRM? Allmennmedisinsk våruke 11.5.2012. Førsteamanuensis/Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
Hva er effektiv HRM? Allmennmedisinsk våruke 11.5.2012 Førsteamanuensis/Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Førsteamanuensis, Ph.D., i organisasjonspsykologi
DetaljerLedelse og myndiggjøring
Ledelse og myndiggjøring Professor Lars Glasø lars.glaso@bi.no 16 minutters podcast om selvledelse https://www.nettavisen.no/lyd/serie/fagbokpodden/ae630fc825c74a748941728c195 a6a1b/2076132/1353/e749fdfc1f584fa4804865cf5b79675b/0#podcast0
DetaljerTillitsbasert ledelse virker. Arbeidsgiver-/arbeidslivskonferansen i Nord, Bård Kuvaas,
Tillitsbasert ledelse virker Arbeidsgiver-/arbeidslivskonferansen i Nord, 11.04.2018 Bård Kuvaas, Professor @Bkuvaas Hva er tillitsbasert ledelse Å ta sjansen på å stole på sine medarbeideres kompetanse
DetaljerLønn og motivasjon i kommuner og fylkeskommuner
Lønn og motivasjon i kommuner og fylkeskommuner Nettverkssamling for HR-tilsette KS Sogn og Fjordane Professor Bård Kuvaas Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Bakgrunn Trenden har
DetaljerHR hjelp linjelederen å bli bedre, ikke dårligere
HR hjelp linjelederen å bli bedre, ikke dårligere HR-konferansen for offentlig sektor 2016 Professor Anders Dysvik, Ph.D Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Hørt dette før? De ansatte
DetaljerAnders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI
Anders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI Ph.D. i organisasjon og ledelse fra Handelshøyskolen BI Hovedfag pedagogikk fra Universitet i Oslo Krigsskole, operativ linje fra
DetaljerLønnsomhet gjennom menneskelige ressurser: Hva sier forskningen om internt konsistent HR og beste praksis innen HR
Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser: Hva sier forskningen om internt konsistent HR og beste praksis innen HR EBLs HR-konferanse 10.02.09 Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
DetaljerAnders Dysvik. Professor i organisasjon og ledelse
Anders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI Ph.D. i organisasjon og ledelse fra Handelshøyskolen BI Hovedfag pedagogikk fra Universitet i Oslo Krigsskole, operativ linje fra
DetaljerArbeidsmotivasjon og resultater hva viser forskningen?
Arbeidsmotivasjon og resultater hva viser forskningen? Fagforbundet og Høgskolen i Lillehammer 12.10.2010 Førsteamanuensis Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
DetaljerVerdiskapende ledelse: Fra personlige ledelsesteorier til empirisk dokumentasjon
Verdiskapende ledelse: Fra personlige ledelsesteorier til empirisk dokumentasjon MainTech-konferansen 2013 Professor Bård Kuvaas Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Hvor skadelig
DetaljerTillitsbasert ledelse. FOLK 2019 Professor Bård
Tillitsbasert ledelse FOLK 2019 Professor Bård Kuvaas bard.kuvaas@bi.no @BKuvaas Hva er tillitsbasert ledelse Å ta sjansen på å stole på sine medarbeideres kompetanse og motivasjon hvor mange er motiverte
DetaljerStrategisk kompetanseutvikling og lønnsomhet for bedrifter. Professor Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
Strategisk kompetanseutvikling og lønnsomhet for bedrifter Professor Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved
DetaljerMotivasjon for kunnskapsdeling i organisasjonar
Motivasjon for kunnskapsdeling i organisasjonar Hva kjennetegner flertallet av dine medarbeidere eller kolleger? Alternativ Y motiverte av selve jobben, stor ansvarsfølelse, egeninteresse synlig kun i
DetaljerLedelse og motivasjon i et arbeidsliv preget av endring. KS Bedriftenes møteplass 2017 Professor Bård Kuvaas
Ledelse og motivasjon i et arbeidsliv preget av endring KS Bedriftenes møteplass 2017 Professor Bård Kuvaas bard.kuvaas@bi.no @BKuvaas Indre og ytre motivasjon Mine arbeidsoppgaver er i seg selv en viktig
DetaljerNKF 27.10.2011 Førsteamanuensis Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
HRM nyttig for hvem? NKF 27.10.2011 Førsteamanuensis Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Førsteamanuensis i organisasjonspsykologi, i Ph.D., i ledelse
DetaljerTar du sjansen på tillit? Skolelederkonferansen 2018 Professor Bård
Tar du sjansen på tillit? Skolelederkonferansen 2018 Professor Bård Kuvaas bard.kuvaas@bi.no @BKuvaas Hva er tillitsbasert ledelse Å ta sjansen på å stole på sine medarbeideres kompetanse og motivasjon
DetaljerMyk og hard HR - hva vet vi om hva som virker?
Myk og hard HR - hva vet vi om hva som virker? Bergen kommune 4.1.2012 Førsteamanuensis/Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Førsteamanuensis, Ph.D.,
DetaljerKompetansemobilisering og egenmotivasjon
Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Linda Lai 1 Sammendrag Mange organisasjoner investerer store ressurser i kompetanse, men for at disse investeringene skal bidra til verdiskapning, må kompetansen
DetaljerVirker egentlig trenings- og utviklingstiltakene i din bedrift?
Virker egentlig trenings- og utviklingstiltakene i din bedrift? Førsteamanuensis Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Førsteamanuensis, Ph.D., i
DetaljerNår virker prestasjonsbasert belønning og når gjør det ikke det?
Når virker prestasjonsbasert belønning og når gjør det ikke det? Parat Media, 22. oktober 2007 Bård Kuvaas Professor i organisasjonspsykologi/dr. Oecon/PhD Handelshøyskolen BI Ulike typer prestasjonsbasert
DetaljerScandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen?
Skråblikk Quo vadis medarbeidersamtalen? Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup I de seneste par årene har flere fagmiljøer begynt å stille spørsmålstegn ved om medarbeidersamtalen i det hele tatt har noen
Detaljerfor Helse Sør-Øst Partnerforum Oslo 13. januar 2009 Professor Dr. Oecon/PhD Bård Kuvaas Handelshøyskolen BI
Kommentarer til HRstrategi for Helse Sør-Øst Partnerforum Oslo 13. januar 2009 Professor Dr. Oecon/PhD Bård Kuvaas Handelshøyskolen BI Intendert vs. realisert HR Ansatte i en og samme organisasjon har
DetaljerHva kan oppnås gjennom prestasjonsbasert belønning?
Hva kan oppnås gjennom prestasjonsbasert belønning? Bluegardendagene, 20.10.11, 2011 Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Prestasjonsbasert belønning Avlønning koblet til vurdering
DetaljerAnders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI
Anders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI Ph.D. i organisasjon og ledelse fra Handelshøyskolen BI Hovedfag pedagogikk fra Universitet i Oslo Krigsskole, operativ linje fra
DetaljerLinda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)
Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre
DetaljerIngeniører og sivilingeniører i energibransjen En undersøkelse av nytte ved styrings- og ledelsessystem i energibransjen
Ingeniører og sivilingeniører i energibransjen En undersøkelse av nytte ved styrings- og ledelsessystem i energibransjen HR-konferansen 2010; Styrings- og ledelsessystem, mer styr enn styring? 1 Bakgrunn
DetaljerLedelse av kunnskapsarbeidere. Motivasjon i et ledelsesperspektiv
Ledelse av kunnskapsarbeidere Motivasjon i et ledelsesperspektiv Bakgrunn for valg av oppgave NPM (New public management) virker på ledelsen av organisasjonens menneskelige kapital.(hrm human resource
DetaljerTillitsbasert ledelse. Modum Bad, Professor Bård
Tillitsbasert ledelse Modum Bad, 11.10.2018 Professor Bård Kuvaas bard.kuvaas@bi.no @BKuvaas Tillitsbaserte ledermedarbeider-relasjoner (LMR) og støttende ledelse Lederskap eller tjenerskap? Er det et
DetaljerLederrollen og dens betydning for ønsket resultatoppnåelse
Lederrollen og dens betydning for ønsket resultatoppnåelse Førsteamanuensis Anders Dysvik, PhD Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Hva er problemet med støttende ledelse? Måleinstrument
DetaljerTillitsbasert ledelse i barnehagen hva innebærer det? Styrerkonferansen 2018 Professor Bård
Tillitsbasert ledelse i barnehagen hva innebærer det? Styrerkonferansen 2018 Professor Bård Kuvaas bard.kuvaas@bi.no @BKuvaas Innhold Effektiv ledelse på organisasjonsnivå Det motivasjonspsykologiske grunnlaget
DetaljerMotivasjon av kunnskapsarbeidere: En mikro-tilnærming til fordeler og ulemper ved økonomiske incentiver
Motivasjon av kunnskapsarbeidere: En mikro-tilnærming til fordeler og ulemper ved økonomiske incentiver Professor Dr. Oecon/PhD Bård Kuvaas Handelshøyskolen BI Ulike typer prestasjonsbasert belønning Type
DetaljerMåling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan?
Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan? Forum for Kunnskapsbedrifter 2. februar 2005 Oslo Børs, 1. amanuensis, Dr. Oecon/PhD Handelshøyskolen BI Måling av ikke-finansielle
DetaljerMindre styring og mer tillit gir endringskraft. KS Arbeidslivskonferansen 2016 Professor Bård
Mindre styring og mer tillit gir endringskraft KS Arbeidslivskonferansen 2016 Professor Bård Kuvaas Bard.Kuvaas@bi.no @BKuvaas Hva er den viktigste psykologiske tilstanden for indre motivasjon, ansvarlighet,
DetaljerLedelse i et kompetanseperspektiv: mobilisering av kompetanse.
Ledelse i et kompetanseperspektiv: mobilisering av kompetanse. Linda Lai, professor Handelshøyskolen BI Innlegg ved Fagernesseminaret - Norsk Sykepleierforbund 29. januar 2015. Fagprofil BI: http://www.bi.no/bizreview/faglige-profiler/linda-lai/
DetaljerHva er tillitsbasert lederskap og hvorfor virker det?
Hva er tillitsbasert lederskap og hvorfor virker det? IA-konferansen 2018 IA-rådet i Nordland og Nordland Legeforening Grete Johansen Partner - Great Place to Work Norge Copyright 2017 Great Place to Work
DetaljerEndringsledelse Del 1
Endringsledelse Del 1 Anders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI Ph.D. i organisasjon og ledelse fra Handelshøyskolen BI Hovedfag pedagogikk fra Universitet i Oslo Krigsskole,
DetaljerNKF 28.3.2011 Førsteamanuensis Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
HRM nyttig for hvem? NKF 28.3.2011 Førsteamanuensis Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Førsteamanuensis i organisasjonspsykologi, i Ph.D., i ledelse
DetaljerLinda Lai, professor Handelshøyskolen BI
Ledelse i et kompetanseperspektiv: fra planlegging til mobilisering og tjenestekvalitet Linda Lai, professor Handelshøyskolen BI Innlegg ved NSFs Nordlands Lederkonferanse, Rica Narvik / Rica Bodø 19.-20.mars
DetaljerTillitsbasert ledelse. Velferdsetaten, Oslo kommune, Professor Bård
Tillitsbasert ledelse Velferdsetaten, Oslo kommune, 17.09.2018 Professor Bård Kuvaas bard.kuvaas@bi.no @BKuvaas Innhold Effektiv ledelse på organisasjonsnivå Det motivasjonspsykologiske grunnlaget for
DetaljerHvordan samarbeider og lærer vi av hverandre - og hvordan vi kan benytte oss av benchmark på en god måte for å forbedre oss?
Hvordan samarbeider og lærer vi av hverandre - og hvordan vi kan benytte oss av benchmark på en god måte for å forbedre oss? Anders Dysvik Professor og Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen
DetaljerGode prestasjoner gjennom vekstorientering og samarbeidsklima på jobben
Gode prestasjoner gjennom vekstorientering og samarbeidsklima på jobben Growth Mind Set https://www.youtube.com/watch?v=ttxrv0_3ujy https://www.youtube.com/watch?v=nwv1vddeory https://www.youtube.com/watch?v=_x0mgoosplu
DetaljerAutentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI
Autentisk ledelse og mindfulness Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Karakteristika ved den autentiske lederen Forstår sin misjon: Perspektiv, motivert av personlig overbevisning (lidenskap) Praktiserer
DetaljerSkolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen
Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og
DetaljerSlutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening
Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens
DetaljerLidenskapens pris. Hvorfor lidenskap ikke alltid er et gode
Lidenskapens pris Hvorfor lidenskap ikke alltid er et gode Ide Katrine (Kine) Birkeland, PhD Institutt for kommunikasjon og kultur E-post: ide.k.birkeland@bi.no Tlf: 46 41 07 47 Om lidenskap Utvikling
DetaljerPrestasjonsbasert belønning
s. 2 Prestasjonsbasert belønning En gjennomgang av ha forskerne anbefaler September 2016 Innhold 1. Hva mener vi med prestasjonsbasert belønning s. 3 2. Tankegodset bak belønningsmodellene s. 4 3. Forskning
DetaljerMotivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14.
Motivasjon Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Fire myter om motivasjon Motiverte medarbeidere er nødvendigvis
DetaljerTar du sjansen på tillit? Sogn og Fjordane: Leiarkonferansen 2018 Professor Bård
Tar du sjansen på tillit? Sogn og Fjordane: Leiarkonferansen 2018 Professor Bård Kuvaas bard.kuvaas@bi.no @BKuvaas Innhold Effektiv ledelse på organisasjonsnivå Det motivasjonspsykologiske grunnlaget for
DetaljerNår dårlige ledelsesteorier resulterer i dyr og dårlig ledelse
Når dårlige ledelsesteorier resulterer i dyr og dårlig ledelse Tekst: Førsteamanuensis Bård Kuvaas, Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI. Artikkelen er publisert i Magma, Tidsskrift
DetaljerHvordan få det beste ut av dine medarbeidere? Effektivisering, økt vekst, nye konkurrenter, nye regler og retningslinjer
Hvordan få det beste ut av dine medarbeidere? Menova 6. september 2016 Drivkrefter.. Effektivisering, økt vekst, nye konkurrenter, nye regler og retningslinjer Norske arbeidstakere i verdenstoppen i arbeidsglede
DetaljerKOMPETANSEMOBILISERING: hvordan hente ut det beste i hver enkelt medarbeider?
KOMPETANSEMOBILISERING: hvordan hente ut det beste i hver enkelt medarbeider? Linda Lai, professor Handelshøyskolen BI Innlegg ved Spredningssamling Fagbrev på jobb, Stjørdal 14. oktober 2014. 1 Fagprofil
DetaljerAnders Dysvik. Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI
Anders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI Ph.D. i organisasjon og ledelse fra Handelshøyskolen BI Hovedfag pedagogikk fra UiO Krigsskole, operativ linje fra Luftforsvaret
DetaljerHvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning?
Hvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning? NAV Østfold Ressursenhet 01.11.2017 Andreas Tjernsli // Utenforskapet Å finne gode svar på hvordan
DetaljerLedelse i et kompetanseperspektiv: utvikling og bruk av kompetanse i helsetjenesten.
Ledelse i et kompetanseperspektiv: utvikling og bruk av kompetanse i helsetjenesten. Linda Lai, professor Handelshøyskolen BI Innlegg ved Fagforbundets samspillkonferanse, Lillestrøm 20. oktober 2014.
DetaljerLedelse i ny tid DFØ Anders Dysvik, Professor og PhD
Ledelse i ny tid DFØ 21.3.2018 Anders Dysvik, Professor og PhD Anders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI Ph.D. i organisasjon og ledelse fra Handelshøyskolen BI Hovedfag
DetaljerHvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?
kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt
DetaljerTo former for ledelse
To former for ledelse Transaksjonsledelse vs. transformasjonsledelse Geir Kaufmann, Norwegian School of Economics 1 Transaksjonsledelse Ledelse innenfor en etablert ramme av spilleregler med vekt på ytre
DetaljerAlt som kan telles teller nødvendigvis ikke; alt som teller kan ikke nødvendigvis telles
Alt som kan telles teller nødvendigvis ikke; alt som teller kan ikke nødvendigvis telles Anders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI Ph.D. i organisasjon og ledelse fra Handelshøyskolen
DetaljerKan tillitsledelse bli Norges nye konkurransefortrinn?
Kan tillitsledelse bli Norges nye konkurransefortrinn? 7 oktober 2014 Twitter : #Tillitsledelse #Nasjonalindeks @GPTW_NO @STERIAnorge @Abelia_NHO @HandelshøyskBI 2013 Great Place To Work Institute, Inc.
DetaljerTillitsledelse vårt nye konkurransefortrinn?
Tillitsledelse vårt nye konkurransefortrinn? Hvordan måle og utvikle 2llitsbasert ledelse i norsk næringsliv og norsk offentlig virksomhet? Hva gjør de beste virksomhetene? Great Place to Work Norges Beste
DetaljerMøteinnkalling. Organisasjonsutvalget. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: 22.04.2014 Tidspunkt: 08:00
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Organisasjonsutvalget Rådhuset Dato: 22.04.2014 Tidspunkt: 08:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50 17, e-post: pol.sek@bodo.kommune.no
DetaljerPrestasjonsbasert belønning: Utfordringer og muligheter
Prestasjonsbasert belønning: Utfordringer og muligheter Temadag for Parat Media Bård Kuvaas Professor i organisasjonspsykologi/dr. Oecon/PhD Handelshøyskolen BI Innhold Ulike typer av prestasjonsbasert
DetaljerDen menneskelige faktors betydning for skoleutvikling
Den menneskelige faktors betydning for skoleutvikling Av Eyvind Elstad og Are Turmo Utdanningsmyndighetene ønsker å forbedre kvaliteten i skolen gjennom å satse spesielt på lærerne. Gjennom å utvikle gode
DetaljerMøre og Romsdal Fylkeskommune Medarbeiderundersøkelse i ny innpakning 2015
Møre og Romsdal Fylkeskommune Medarbeiderundersøkelse i ny innpakning 2015 Tore Hegstad Molde 05.11.15 MRFKs medarbeiderundersøkelse i ny innpakning Om medarbeiderundersøkelsen endringer siden 2012 Engasjement
DetaljerLedelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI
Ledelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI DAGENS TEMA Le.del.se Ledelse med med fokus fokus på på helhet og og blikk blikk for for den den enkelte enkelte medarbeider. Forskning
DetaljerPositive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv
1 Positive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv Marit Christensen Psykologisk institutt NTNU NSH-konferanse om arbeidsnærvær og sykefravær i helsesektoren, 14.februar, 2011 2 Agenda Hva
DetaljerImplementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE
Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE AGENDA 1) Tema og bakgrunn for masteroppgaven 2) Teoretisk rammeverk 3) Tidligere forskning
DetaljerGrowth Mind Set og Målorientering
Growth Mind Set og Målorientering Carol Dweck Leder til en trang til å virke smart og derfor en tendens til å unngå utfordringer gi opp raskt når en møte hindringer se anstrengelser som nytteløse eller
DetaljerTINE Puls. Utvikling og faglig innhold. TINE Personal og kompetanse: Kari Jørstad: kari.jorstad@tine.no tlf 91854468
TINE Puls Utvikling og faglig innhold TINE Personal og kompetanse: Kari Jørstad: kari.jorstad@tine.no tlf 91854468 Agenda Bakgrunn Samarbeidspartnere Innholdet i undersøkelsen Dossiers rolle Resultater
DetaljerLIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching. Gro Ladegård 1. amanuensis UMB
LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching Gro Ladegård 1. amanuensis UMB Organisering av rapporten 1. Informasjon om prosjektet, og utvalget av ledere og medarbeidere som har deltatt (s.4)
DetaljerAgenda. HR og Employer Branding hva er det og hvorfor jobbe med det? Pia Wikström Fagansvarlig, HR Norge 17.10.2013.
HR og Employer Branding hva er det og hvorfor jobbe med det? Pia Wikström Fagansvarlig, HR Norge Agenda Generelt om HR 15.15-16.30 Hva er HR/HRM? - Endring av HR-funksjonen - Forskjellige HRroller/kompetanser
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerMedarbeiderundersøkelse 2015
Medarbeiderundersøkelse 2015 Hvorfor skal vi ha medarbeiderundersøkelse? I Hedmark fylkeskommune er de ansatte den viktigste ressursen for å realisere alle fylkeskommunens målsettinger. Gjennom en medarbeiderundersøkelse
DetaljerMotivasjon hos vernepleiere som jobber som førstelinjeledere. Christian Haaland seksjonsleder og vernepleier
Motivasjon hos vernepleiere som jobber som førstelinjeledere Christian Haaland seksjonsleder og vernepleier Hvem er jeg? 2003: Vernepleier HiB 2006: Seksjonsleder OK-BSR 2012: MVBL - kvantitativ studie
DetaljerKontinuerlig forbedring og mestring et varig konkurransefortrinn. Oslo, Lucie Katrine Sunde-Eidem, HR-direktør Twitter
Kontinuerlig forbedring og mestring et varig konkurransefortrinn. Oslo, 22.04.16 Lucie Katrine Sunde-Eidem, HR-direktør Twitter - @lusapagangen Profesjonelle medarbeiderskap realiserer ambisiøse mål og
DetaljerMedarbeiderundersøkelser verksamt eller verdilaust verktøy?
Medarbeiderundersøkelser verksamt eller verdilaust verktøy? Professor Thomas Hoff, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Doktorgradsstipendiat Jon Anders Lone, Psykologisk institutt, Universitetet
DetaljerMestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.
Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team
DetaljerPOLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT
POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre
DetaljerStyring uten Ledelse Ledelse uten Styring
Even Bolstad Daglig leder HR Norge www.hrnorge.no @hr_norge www.evenbolstad.net @evenbolstad Styring uten Ledelse Ledelse uten Styring Martekonferansen Tromsø, oktober 2013 Sjef Ikke en popularitetskonkurranse
DetaljerHva forstår vi med jobbtilfredshet?
Hva forstår vi med jobbtilfredshet? Hva jobben gir oss En lønn til å leve av Meningsfull aktivitet Tidsstruktur, dagsorden Sosial identitet, selvbekreftelse Sosialt fellesskap Karrieremuligheter, fremtidsutsikter
DetaljerThermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne
Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:
DetaljerLedelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid
Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Grunnleggende antakelse Ledelse/ledere er en påvirkningsfaktor! Definisjoner ability of an individual to lead or guide
DetaljerHvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.
Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du
DetaljerKultur som konkurransefortrinn
Kultur som konkurransefortrinn Frokostseminar 20 februar 2019 Nettverk for Kompetanse og utvikling Næringsforeningen i Drammensregionen Grete Johansen Partner Great Place to Work Partner Great Leadership
DetaljerFunn og anbefalinger
Rapport: 2009 2012 Funn og anbefalinger Utarbeidet av Assessit AS Nydalen Allè 37 B N-0484 Oslo Ole I. Iversen (Dr. BA), oii@assessit.no Anne Mørup-Andersen, Prosjektleder Årets Unge Ledere, ama@assessit.no
DetaljerHumankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved
Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge
Detaljer