Prestasjonsbasert belønning
|
|
- Marie Kristiansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 s. 2 Prestasjonsbasert belønning En gjennomgang av ha forskerne anbefaler September 2016
2 Innhold 1. Hva mener vi med prestasjonsbasert belønning s Tankegodset bak belønningsmodellene s Forskning på effekt av individuelle belønningsmodeller s Forskning på effekt av kollektive belønningsmodeller s Sikre vertikal og horisontal tilpasning s Referanseliste s. 11 s. 2
3 1. Hva mener vi med prestasjonsbasert belønning Dette dokumentet gir et innblikk i forskningen rundt prestasjonsbasert belønning. Prestasjonsbasert belønning henviser, ifølge Kuvaas & Dysvik (2012), til en rekke type utbetalinger av goder som har det til felles at de er knyttet til mottakers resultater eller prestasjoner. Prestasjoner trenger ikke kun å være harde mål, som for eksempel salgsresultater, men kan også omfatte atferd. En definisjon som illustrerer bredden i prestasjonsbegrepet er gitt av Andersen & Sæther (2002). Prestasjon må forstås i forhold til kollektives evne til å mobilisere individuell kunnskap i team og kjerneprosesser, videreutvikle kompetanse, institusjonalisere kunnskap i organisasjonens felles normer og forståelse og sette fokus på verdiskaping i forhold til kunder, eiere og ansatte. Gerhart og Rynes (2003) foreslår en kategorisering av typer av prestasjonsbasert belønning, basert på typer og prestasjonsmål og på hvilket nivå prestasjonene måles. Belønning gitt til enkeltpersoner basert på objektive vurderinger av deres individuelle prestasjoner (f.eks. individuelle salgsbonuser) Belønning gitt til enkeltpersoner basert på mer subjektive vurdering av deres atferd eller måloppnåelse (f.eks. individuell bonus for en vurdering av måloppnåelse) Belønning gitt til grupper basert på objektive vurderinger av gruppens prestasjoner (f.eks. overskuddsdeling) Belønning gitt til grupper basert på mer subjektive vurderinger av deres atferd eller måloppnåelse (f.eks. bonus gitt til gruppe for å belønne positive bidrag til et prosjekt) Resultatbaserte mål kan være salgsmål, kundetilfredshet, antall stopp i produksjon, leveransetid, aksjekurs, og liknende. De fremstår gjerne som rimelig objektive, men kan samtidig være preget av støy (f.eks. marked eller tilfeldigheter) eller være mulige å manipulere. Mål på atferd eller måloppnåelse baserer seg vanligvis på en eller flere vurderinger fra overordnede og/eller kollegaer, gjerne i kombinasjon med resultatbaserte kriterier. Noen ganger brukes kun resultatbaserte mål som utgangspunkt for belønning, noen ganger kun måloppnåelse, men ofte gis belønningen på bakgrunn av en kombinasjon av de to. s. 3
4 2. Tankegodset bak belønningsmodellene Virksomhetenes motivasjon Bedrifter benytter prestasjonsbasert lønn av flere grunner. Her er noen av de vanligste: En ønsker å få ansatte til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort, som for eksempel å opptre annerledes eller å yte mer. En ønsker å bygge lojalitet hos de ansatte, gjennom at de føler seg rettmessig belønnet og verdsatt En ønsker å sikre at alle ansatte jobber for å realisere virksomhetens overordnede mål. En gjør dette gjennom å lage et målhierarki, og knytte belønningen til denne En ønsker å redusere økonomisk risiko, ved at lønnskostnadene går ned dersom en oppnår lave prestasjoner En ønsker å tiltrekke seg arbeidskraft, ved at en kan gi personer med høy kompetanse og ytelsesevne en forventning om høy lønn En ønsker å fremme en viss type atferd; for eksempel gi salgskonsulenter en motivasjon for å behandle kunder på bestemte måter Kontrollbasert HR For å forstå hvilke strategier ulike virksomheter velger for å fremme ansattes prestasjoner kan det være nyttig å skille mellom «kontrollbasert HR» og «forpliktelsesbasert HR» (Kuvaas og Dysvik, 2012). Disse kan sees som to ulike typer systemer som bygges rundt de ansatte for å stimulere til gode prestasjoner. Kontrollbasert HR hviler på et «menneskesyn» ikke ulikt det Douglas McGregor fant hos sine Teori X-ledere (1960). Disse bygger systemer med utgangspunkt i at ansatte i utgangspunktet er nyttemaksimerende og egoistiske, at de mangler tilstrekkelig selvdisiplin til å kunne gis ansvar uten overvåkning, og at de ikke har egeninteresse i å strekke seg for å gjøre en god jobb uten at prestasjonen knyttes til belønning. Kontrollbasert HR innebærer derfor at en større grad innfører mål, målinger og systemer for å kontrollere ansattes atferd og prestasjoner, og at en gir belønning til de som leverer i henhold til målene. Denne type systemer er i større grad bygget for å stimulere ansattes ytre motivasjon, fremfor den indre. s. 4
5 Forpliktelsesbasert HR Forpliktelsesbasert HR, på den andre siden, bygger på et menneskesyn som ligner mer på McGregor sine Teori Y-ledere. Disse har som utgangspunkt at ansatte har en egeninteresse i å gjøre en god jobb, at de er i stand til å føle tilhørighet og ansvar ovenfor sin arbeidsgiver, og at de har selvdisiplin nok til å kunne jobbe uten å bli overvåket. Forpliktelsesbasert HR innebærer derfor større grad av ansvar og involvering av de ansatte, og mindre grad av kontroll, bruk av detaljerte mål og individuell prestasjonsledelse. Systemene er i større grad bygget for å stimulere ansattes indre motivasjon. Belønning som strategisk styringsverktøy Mange virksomheter innfører individuelle mål og belønningsmodeller for å sikre at alle ansatte og avdelinger jobber for å realisere selskapets overordnede mål. På 90- tallet ble vi introdusert for styringsverktøyet balansert målstyring, frontet av Robert Kaplan og David Norton (Kaplan & Norton, 1992). Dette innebar blant annet å bryte overordnede mål ned i mer detaljerte mål innen ulike kategorier, blant annet knyttet til de ansatte. Omtrent ti år tidligere innførte GE, med Jack Welch i spissen, et system der hver enkelt ansatt ble vurdert med en karakter, og der en la disse til grunn for beslutninger knyttet til lønns- og karriereutvikling (såkalt «Yank and Rank», se Smart, 2012). Denne troen på detaljert målstyring virker imidlertid å være noe på vikende front. I løpet av de siste årene har en rekke store virksomheter (Microsoft, Accenture, Deloitte, og til og med GE) vraket karaktersystemene og erstattet de med systemer der ansattes lønnsutvikling ikke er like tett knyttet til individuelle prestasjoner. Motivasjonen er tilsynelatende en erkjennelse av svakhetene knyttet til slike systemer (mer om dette senere) og et ønske om å skape mer smidige og innovative virksomheter. Ønsket om mer smidighet virker for øvrig å være en trend, og vi ser at arbeidsmetodikker / teorier som Agile Thinking (Jones, 2015), Design Thinking (Brown, 2009) og Lean Startup (Ries, 2011) får mye oppmerksomhet. En generell betraktning er at arbeidslivet i Norge i stadig større grad består av kompliserte jobber i arbeidsplasser som krever innovasjon og evne til omstilling. Virksomheter som kan kjenne seg igjen i dette vil nok som regel har mer effekt av å bygge systemer som støtter opp om autonomi og indre motivasjon, heller enn kontroll og ytre motivasjon. Altså i større grad forpliktelsesbasert HR enn kontrollbasert HR. I den videre delen av dokumentet skal vi se hva forskningen finner å være effekten av prestasjonsbasert belønning på individuelt- og kollektivt nivå. s. 5
6 3. Forsking på individuelle belønningsmodeller Positive resultater Den mest siterte meta-analysen som dokumenterer effekten av prestasjonsbaserte belønning, ifølge Kuvaas & Dysvik, 2012), er gjort av Jenkins et.al. (1998). Denne baserer seg på 39 studier, i hovedsak på arbeidsplasser med relativt enkle, målbare og rutinepregede oppgaver, og tyder på at prestasjonsbasert belønning i hovedsak kan ha positiv effekt på kvantitet i arbeidet. Eksempler på slike oppgaver i denne studien er treplanting, rottefanging og antall utfylte datakort. Senere er det blitt publisert flere metaanalyser (som f.eks. Stajkovic og Luthans, 2003) som støtter opp om de samme konklusjonene. I en senere meta-analyse av Weibel, et.al. (2010) ble det analysert studier som også inkluderte mer komplekse arbeidsoppgaver, og mens en også der fant en sterk positiv sammenheng mellom resultatbasert belønning og prestasjoner for enkle og uinteressante oppgaver, fant de en negativ effekt mellom resultatbasert belønning og prestasjoner for mer komplekse oppgaver der ansatte i større grad var drevet av individuell motivasjon. Det går altså ikke an å konkludere med at prestasjonsbasert belønning enten funger eller ikke fungerer, da det betinges av typen av oppgaver som skal løses og hva som blir ansett å være gode prestasjoner. Utilsiktede konsekvenser I følge Kuvaas & Dysvik (2012, 2010, 2008, 2006) har prestasjonsbaserte belønningssystemer noen utilsiktede effekter. En har for eksempel funnet at fravær av belønning oppleves ofte oppleves som straff, og t stopp av ekstra belønning kan bidra til å redusere ansattes motivasjon til et nivå som er lavere enn før man innførte belønningen. I tillegg er det ofte slik at jo høyere en forventer at belønningen vil være, jo mer skuffende blir det dersom belønningen uteblir eller blir fjernet (Kohn, 1993). Det er kan også oppstå utilsiktede problemstillinger dersom prestasjonene er avhengige både av innsats og kunnskap, mens belønningen kun er knyttet til innsats. Ansatte som har tilstrekkelig høy innsats, men mangler kunnskap, vil da kunne oppleve redusert følelse av mestring og motivasjon, noe som i neste fase reduserer prestasjonen (Bandura, 1986). Belønningsmodeller bør derfor i størst mulig grad være knyttet til prestasjonsdriverne i rollen. s. 6
7 Individuelle belønningsmodeller vil også kunne rette ansattes fokus på sine egne oppgaver og mål, og redusere interessen for å bidra til organisasjonens utvikling som helhet. Det kan bidra til konkurranseklima, og redusere ansattes vilje til å bidra i samarbeid og med ideskaping. For virksomheter som ønsker at ansatte skal bidra i innovasjons- og forbedringsarbeid kan dette være uheldig (Ferraro et al, 2005). Noen steder kan også incentivsystemene fungere «for godt», ved at en blir for fokusert på måltallene og dermed ikke tar tilstrekkelig hensyn til andre forhold som virksomheten verdsetter. Innen helsesektoren vil for eksempel fokus på antall behandlede pasienter innenfor ulike tidsrom kunne redusere kvaliteten på behandlingene som gis. Der finnes også studier som viser at innføring av finansielle incentiver kan redusere ansattes opplevelse av indre motivasjon. Altså at fokuset på belønning blir så stort at det tar bort noe av den gleden de ansatte i utgangspunktet hadde med arbeidsoppgavene (Deci, 1972, Vidal og Nossol, 2011). Kuvaas & Dysvik (2012) viser for eksempel til en studie fra Grant og kollegaer (2011) som undersøkte 186 MBAstudenter. De fant at de finansielle incentivene i utgangspunktet økte studentenes innsats. Det bidro imidlertid til å redusere den indre motivasjonen knyttet til arbeidsoppgavene at nettoeffekten på prestasjonene som helhet ble negativ. I tillegg finnes der studier som tyder på at individuelle belønningsmodeller kan redusere ansattes bruk av egne kognitive ferdigheter. Dan Ariely med kollegaer (2009) gjorde for eksempel flere studier i USA og på landsbygda i India, der de fant at jo større incentiver som ble tilbudt for å utføre ulike typer av oppgaver, jo dårligere kvalitet ble det på utførelsen. Sett under ett virker det altså som om økt motivasjon på individuelle belønninger kan fortrenge både gleden ved å utføre arbeidsoppgaver, og bidra til at ansatte forholder seg til oppgavene på enklere og mindre gjennomtenkte måter. s. 7
8 4. Forsking på kollektive belønningsmodeller Positive resultater Kuvaas & Dysvik (2012) argumenterer for at kollektive belønningsmodeller, som overskuddsdeling, aksjetildeling, og liknende, har potensiale for å øke ansattes opplevelse av tilhørighet og lojalitet til virksomheten, og til å fremme atferd som gagner virksomhetens beste (samarbeid, bidrag i innovasjonsprosjekter, og liknende). Samtidig påpeker de at for at denne type tiltak skal ha effekt, må de kombineres med andre tiltak som understreker de samme verdiene, og at denne kombinasjonen vil kunne være utslagsgivende for hvorvidt ansatte responderer positivt på belønningen. Disse andre typene av tiltak, som god ledelse, ros, karriereutvikling, og tilsvarende, har er også funnet å ha positiv effekt på ansattes organisasjonstilhørighet, uavhengig av om der eksisterer kollektive belønningsmodeller (f.eks. meta-analysene av Meyer, et.al., 2003 og LePine, et.al., 2002). Kollektive belønningsmodeller bør derfor sees som en forsterker, heller enn et middel alene for å bidra til at ansatte føler tilhørighet til virksomheten, og gjennom det viser positiv atferd. Utilsiktede konsekvenser Der finnes risiko både for virksomheten og for medarbeideren knyttet til slike systemer. Som vist ovenfor er der en risiko for virksomheten ved å innføre slike systemer, gjennom at fravær av belønning i dårlige tider kan redusere motivasjonen blant de ansatte til et lavere nivå enn hva som hadde vært tilfelle om der ikke var en kollektiv belønning i første omgang. Dette kan øke risikoen for ansattes motivasjon og lojalitet i dårlige tider. For medarbeiderne finnes der en risiko i den grad de ender opp med å plassere egne midler i virksomheten. Dette er gjerne frivillig å gjøre, men i dårlige tider kan det gi medarbeideren et incentiv til å «kutte tapet» og sikre egen økonomi. s. 8
9 5. Sikre vertikal og horisontal tilpasning Virksomhetsstrategien beskriver hva organisasjonen ønsker å oppnå, på hvilke områder en konkurrerer og hvordan en skal vinne kampen om kundene. Den beskriver også hvilke styrker som kreves for at en skal lykkes, og hvordan ledelsessystemer skal innrettes for at en skal levere på målene (Martin & Lafley, 2013). Vertikal tilpasning HR-strategien beskriver hvordan en skal bygge den organisasjonen som kreves for å lykkes. Dette innebærer å sikre at prestasjonskravene i roller underbygger de overordnede målene, og at systemene rundt særlig nøkkelroller er innrettet for å bygge opp under gode prestasjoner. Dette innebærer å sikre at en har kompetanse, kultur, klima, arbeidsmiljø og ledelse som fremmer gode prestasjoner. Ulrich, et.al. (2009) omtaler denne koblingen mellom HR-strategi og virksomhetsstrategi som vertikal tilpasning. Vurderer en å innføre prestasjonsbasert belønning må en derfor gjøre en vurdering av hvorvidt dette er med på å fremme atferd og prestasjoner som er i tråd med den retningen virksomheten ønsker å bevege seg. Prestasjonsbasert belønning er, som vist i dette dokumentet, best egnet for roller der oppgavene er enkle å måle og kontrollere, der det omtrent er umulig å manipulere eller jukse med resultatene, og der hvor andre hensyn enn de som ikke blir belønnet er ikke er viktig for virksomheten. Det siste punktet Det siste punktet er verdt å merke seg, ettersom mange virksomheter i dag legger vekt på innovasjon og evne til omstilling. Å bevege en rolle i retning enkelhet og individualisme kan virke mot andre tiltak som for eksempel forsøker å få ansatte til å dele kunnskap, samarbeide og bidra i forbedringsarbeid. Horisontal tilpasning Ulrich, et.al. (2009) argumenterer også for at nytteverdien til HR-prosesser øker der hvor alle «drar i samme retning». Dette innebærer at en innretter prosessene knyttet til å tiltrekke kompetanse, seleksjon, innfasing, belønning, trening, forfremmelse, ledelse, kultur og avvikling på en måte som gjør at de stimulerer de samme typene av prestasjoner og atferd. Før en gjør endringer i belønningssystemene bør en derfor evaluere hvilke systemer som er på plass i dag, og i hvilken grad en er villig til å endre på disse. En bør også vurdere hva som motiverer de ansatte som jobber i rollene i dag, og unngå å innføre modeller som skaper uro og motstand blant de ansatte. s. 9
10 Som en generell betraktning virker arbeidslivet i Norge i dag å bevege seg i en retning med større behov for selvstendighet og samarbeid. Det skulle tale for at flere virksomheter burde bevege seg bort fra individuelle belønningsmodeller, og i større grad mot kollektive systemer eller rett og slett fravær av prestasjonsbasert belønning. s. 10
11 6. Referanseliste Andersen, Svein S & Sæther, Øyvind (2002). Prestasjonskultur i kunnskapsadhokratier. Motivasjon, koordinering og effektivitet i moderne kunnskapsvirksomheter. Forskningsrapport 15/2002. Handelshøyskolen BI. Institutt for ledelse og organisasjon Ariely, D., Gneezy, U., Loewenstein, G. & Mayer, N. (2009), Large stakes and big mistakes, Review of economic studies, 76(2), Bandura, A. (1986), Social foundations of though and action: A social cognitive theory, Enelwoods Cliffs, NJ: Prentice-Hall. Brown, T. (2009), Change by Design: How Design Thinking Transforms Organizations and Inspires Innovation. HarperCollins Publishers. Deci, E.L. (1972). Intrinsic motivation, extrinsic reinforcement, and inequity. Journal of Personality and Social Psychology, 22 (1), Ferraro, F., Pfeffer. J. og Sutton, R.I. (2005) Economic language and assumptions: How theories can become self-fulfilling, Academy of management review, 30(1), Gerhart, B. & Rynes, S.I. (2003), Compensation: Theory, evidence, and strategi implications, Thousand Oaks: Sage. Grant, A.M., Nurmohamed, S., Ashford, S.J. & Dekas, K. (2011), The performance implications of ambivalent initiative: The interplay of autonomous and controlled motivation, Organizational behaviour and human decision processes, 116, Jenkins, G.D., Mitra, A.,Gupta, N. & Shaw, J. D. (1998). Are financial incentives related to performance? A meta - analytic review of empirical research. Journal of Applied Psychology, 83(5), Jones, S. (2015), Agile Project Management: QuickStart Guide - The Complete Beginners Guide To Mastering Agile Project Management! (Scrum, Project Management, Agile Development). Clydebank. Kaplan, R. & Norton, D.P. (1992) The Balanced Scorecard Measures That Drives Performance, Harvard Business Review, Jan-Feb. s. 11
12 Kohn, A. (1993), Rethinking rewards: What role if any should incentives play in the workplace? Harvard Business Review, 71(6), Kuvaas, B. & Dysvik, A. (2012). Evidensbasert HRM: Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser, Fagbokforlaget Kuvaas, B. og Dysvik, A. (2010) Does best practice HRM only work for insintrically motivated employees?. The International Journal of Human Resource Management. 21:13, Kuvaas, B (2006) Work performance, affective commitment, and work motivation: The roles of pay administration and pay level. Journal for organizational behavior, 27(3), Kuvaas, B. (2008). Hvorfor prestasjonsbasert belønning ofte skaper flere problemer enn det løser. Praktisk økonomi & Finans, 24 (2), Kohn, A. (1993). Why incentive plans cannot work. Harvard Business Review. Brown 1990 LePine, J.A., Erez, A., Johnson, D.A., (2002), The nature and dimensionality of organizational citizenship behavior: a critical review and meta-analysis, Journal of Applied Psychology, Vol.87. Marting, R. & Lafley, A.G. (2013), Playing to win How strategy really works, Harvard Business School Publishing. McGregor, D. (1960). The Human Side of Enterprise, New York, McGrawHill. Grant, A.M., Nurmohamed, S., Ashford, S.J. & Dekas, K. (2011), The performance implications of ambvialent initiative: The interplay of autonomous and controlled motivations, Organizational behavior and human decison processes, 116, Meyer, J.P., Herscovitch, L., Topolnytsky, L. (2003). Affective, Continuance, and Normative Commitment to the Organization: A Meta-analysis of Antecedents, Correlates, and Consequences. Journal of Vocational Behavior. Volume 61 (1) Ries, E. (2011), The Lean Startup: How Constant Innovation Creates Radically Successful Businesses, Random House USA Inc. Smart, B.D. (2012) Topgrading: The Proven Hiring and Promoting Method That Turbocharges Company Performance, Penguin Group s. 12
13 Stajkovic, A.D. & Luthans, F. (2003), Behavioural management and task performance in organizations: Conceptual backgrounds, meta-analysis, and test of alternative models. Personnel psychology, 56, Ulrich, D., Allen, J., Brockbank, W., Younger, J. & Nyman, M. (2009), Ulrich, D. HR Transformation: Building Human Resources From the Outside In. McGraw-Hill. Vidal, J.B. & Nossol, M. (2011). Tournaments without prizes: evidence from personnel records. Management Science, 57 (10), Weibel, A., Rost, K. & Osterloh, M. (2010), Pay for performance in the public sector: Benefits and (hidden) costs. Journal of public administration research and theory. 20(2), s. 13
14 Evidente
Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte
DetaljerHumankapital og ledelse. Hva virker positivt på det psykososiale arbeidsmiljøet
Humankapital og ledelse. Hva virker positivt på det psykososiale arbeidsmiljøet Professor Anders Dysvik, Ph.D Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Professor i organisasjon
DetaljerHva kjennetegner flertallet av dine medarbeidere eller kolleger?
Hva kjennetegner flertallet av dine medarbeidere eller kolleger? Alternativ Y motiverte av selve jobben, stor ansvarsfølelse, egeninteresse synlig kun i forhandlingssituasjoner liker jobben, ønsker å gjøre
DetaljerSikkerhetsforums Årskonferanse. Professor Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
Sikkerhetsforums Årskonferanse Professor Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Hva motiverer oss, og hvorfor? Hva kjennetegner flertallet av dine medarbeidere eller
DetaljerStrategisk kompetanseutvikling og lønnsomhet for bedrifter. Professor Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
Strategisk kompetanseutvikling og lønnsomhet for bedrifter Professor Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved
DetaljerLønn som attraksjon i nedgangstider
Lønn som attraksjon i nedgangstider Lønnsdag 4. desember 2008 Iver Bragelien Norges handelshøyskole -1- Lønn: To dominerende trender 1. Større lønns- forskjeller Norge 2. Mer bruk av variabel lønn Verden
DetaljerLønn som belønningsordning: Muligheter og problemer
Lønn som belønningsordning: Muligheter og problemer Iver Bragelien Norges Handelshøyskole -1- To eksempler på bruk av lønn som belønning: En katastrofe og en suksess Safelite Glass Corporation: Arbeidere
DetaljerPenger som motivasjon
Penger som motivasjon 1. Introduksjon Penger brukes i stor grad som motivasjon og belønning for å utføre arbeid eller handlinger. Vi har en tradisjon for å tro at penger er en effektiv måte å motivere
DetaljerHR hjelp linjelederen å bli bedre, ikke dårligere
HR hjelp linjelederen å bli bedre, ikke dårligere HR-konferansen for offentlig sektor 2016 Professor Anders Dysvik, Ph.D Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Hørt dette før? De ansatte
DetaljerAnders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI
Anders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI Ph.D. i organisasjon og ledelse fra Handelshøyskolen BI Hovedfag pedagogikk fra Universitet i Oslo Krigsskole, operativ linje fra
DetaljerEngasjement i en salgsorganisasjon! Kristoffer Møller Rørvik Consort AS
Engasjement i en salgsorganisasjon! Kristoffer Møller Rørvik Consort AS og 2018 80 ansatte Utgående kundesenter for 8 forskjellige banker, NHO, Haugen-Gruppen, Coop, Norsk Tipping og 40 andre selskaper
DetaljerGeorge Eliot: Felix Holt: The Radical. Sitert i Motivation, Agency, and Public Policy. Of Knights & Knaves, Pawns & Queens av Julian Le Grand 2003
Fancy what a game of chess would be if all the chessmen had passions and intellects, more or less small and cunning; if you were not only uncertain about your adversary s men, but a little uncertain about
DetaljerLønn og belønning i en resultat- og kvalitetsorientert kommunal organisasjon
Lønn og belønning i en resultat- og kvalitetsorientert kommunal organisasjon Tilrettelegging og utvikling av verktøy for fast og variabel resultat- og prestasjonslønn i kommunal sektor OPPSUMMERING Hay
DetaljerLedelse og medarbeiderskap i staten
Ledelse og medarbeiderskap i staten - en evidensbasert tilnærming Klima- og forurensningsdirektoratet 14.11.2011 Anders Dysvik Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Førsteamanuensis, Ph.D., i organisasjonspsykologi
DetaljerScandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen?
Skråblikk Quo vadis medarbeidersamtalen? Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup I de seneste par årene har flere fagmiljøer begynt å stille spørsmålstegn ved om medarbeidersamtalen i det hele tatt har noen
DetaljerLønnsomhet gjennom menneskelige ressurser
Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser Servicekonferansen 2012 Førsteamanuensis/Ph D Anders Dysvik Førsteamanuensis/Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Anders
DetaljerMotivasjon og belønning
Motivasjon og belønning - en økonoms perspektiv Ola Kvaløy Universitetet i Stavanger Metodisk tilnærming Standard adferdsantakelser Rasjonalitet Valg i samsvar med egeninteresse Nyere antakelser Psykologiske
DetaljerTillitsbasert ledelse. Skolelederkonferansen Ledelse og kvalitet i skolen, Bård Kuvaas,
Tillitsbasert ledelse Skolelederkonferansen Ledelse og kvalitet i skolen, 08.02.2018 Bård Kuvaas, Professor @BKuvaas Det motivasjonspsykologiske grunnlaget for tillitsbasert ledelse Ytre og indre motivasjon
DetaljerCover Slide. Etisk seleksjon: Å inkludere både arbeidsgiver og arbeidstaker. Thor A. Eriksen Psykolog/Produktsjef Cut-e Nordic AS. www.cut-e.
Cover Slide Etisk seleksjon: Å inkludere både arbeidsgiver og arbeidstaker Thor A. Eriksen Psykolog/Produktsjef Cut-e Nordic AS Etisk seleksjon Etisk seleksjon handler her om å tilstrebe en optimal match
DetaljerHva er tillitsbasert lederskap og hvorfor virker det?
Hva er tillitsbasert lederskap og hvorfor virker det? IA-konferansen 2018 IA-rådet i Nordland og Nordland Legeforening Grete Johansen Partner - Great Place to Work Norge Copyright 2017 Great Place to Work
DetaljerStrategisk prosesstenking og medarbeiderskap i praksis
Strategisk prosesstenking og medarbeiderskap i praksis Anders Dysvik Handelshøyskolen BI anders.dysvik@bi.no Kvalitet på tjenester og økt nærvær - styrt av indre motivasjon Utdrag fra Anders Dysviks presentasjon
DetaljerEndring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB
Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB Hva er innebærer det å ha det bra? Måte å operasjonalisere
DetaljerNorsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking
Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking AFI-forum 26.03.15 Bitten Nordrik/Forsker Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Mange oppfatninger av målstyring: 2 «For noen er målstyring
DetaljerLedelse i et kompetanseperspektiv: mobilisering av kompetanse.
Ledelse i et kompetanseperspektiv: mobilisering av kompetanse. Linda Lai, professor Handelshøyskolen BI Innlegg ved Fagernesseminaret - Norsk Sykepleierforbund 29. januar 2015. Fagprofil BI: http://www.bi.no/bizreview/faglige-profiler/linda-lai/
DetaljerLinda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)
Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre
DetaljerFagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon
HRM Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon Hva er HRM? Human Resource Management Forvaltning av menneskelige ressurser. Dreier seg om: Menneskelig
DetaljerVirker egentlig trenings- og utviklingstiltakene i din bedrift?
Virker egentlig trenings- og utviklingstiltakene i din bedrift? Førsteamanuensis Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Førsteamanuensis, Ph.D., i
DetaljerHvorfor ikke gjøre mer av
Hvorfor ikke gjøre mer av det vi vet virker? Evidensbasert tilnærming til HRM og ledelse Handelshøyskolen l BI Utdannelsesbakgrunn Pågående doktorgradsarbeid under veiledning av professor Bård Kuvaas Cand.polit,
DetaljerHR trender. Sven Kinden Iversen, Fagansvarlig
HR trender Sven Kinden Iversen, Fagansvarlig 1 Om HR Norge HR Norge er organisasjonen for alle som utøver HRfaget En medlemsorganisasjon med 3000 virksomhets- og individuelle medlemmer, som leverer HRrelevant
DetaljerAutentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI
Autentisk ledelse og mindfulness Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Karakteristika ved den autentiske lederen Forstår sin misjon: Perspektiv, motivert av personlig overbevisning (lidenskap) Praktiserer
DetaljerNorsk Arbeidslivsforum 27. Mars 2008. Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge
Norsk Arbeidslivsforum 27. Mars 2008 Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge Forskningen har tapt! Grådigheten, uvitenheten, praktisk erfaring,
DetaljerTo former for ledelse
To former for ledelse Transaksjonsledelse vs. transformasjonsledelse Geir Kaufmann, Norwegian School of Economics 1 Transaksjonsledelse Ledelse innenfor en etablert ramme av spilleregler med vekt på ytre
DetaljerLinda Lai, professor Handelshøyskolen BI
Ledelse i et kompetanseperspektiv: fra planlegging til mobilisering og tjenestekvalitet Linda Lai, professor Handelshøyskolen BI Innlegg ved NSFs Nordlands Lederkonferanse, Rica Narvik / Rica Bodø 19.-20.mars
DetaljerStyring uten Ledelse Ledelse uten Styring
Even Bolstad Daglig leder HR Norge www.hrnorge.no @hr_norge www.evenbolstad.net @evenbolstad Styring uten Ledelse Ledelse uten Styring Martekonferansen Tromsø, oktober 2013 Sjef Ikke en popularitetskonkurranse
DetaljerVi presenterer. Talent Management
Vi presenterer Talent Management Finnes det en suksessformel for vellykket Talent Management som gir resultater uten innsats og kostnader? Nei, dessverre - men et solid HR-håndverk sammen med smarte og
DetaljerTI FAKTORER FOR GOD LEDELSE
TI FAKTORER FOR GOD LEDELSE Presentasjon ved rådmannssamling i Buskerud, Vestfold og Telemark 28. april 2018 Linda Lai Professor i organisasjonspsykologi og ledelse Handelshøyskolen BI BEVISHIERARKIET*
DetaljerKOMPETANSEMOBILISERING: hvordan hente ut det beste i hver enkelt medarbeider?
KOMPETANSEMOBILISERING: hvordan hente ut det beste i hver enkelt medarbeider? Linda Lai, professor Handelshøyskolen BI Innlegg ved Spredningssamling Fagbrev på jobb, Stjørdal 14. oktober 2014. 1 Fagprofil
DetaljerBusiness Administration - Bachelor's Degree Programme
Business Administration - Bachelor's Degree Programme Credits: 180 credits Grade name: Bachelor i økonomisk-administrative fag Full-time/Part-time: Full-time Education plan Business administration - Bachelor
DetaljerHva oppnår vi ved reformer?
Hva oppnår vi ved reformer? Om resultatmålinger og incentiver - hva forteller forskningen? Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Omstilling av offentlig sektor hva, hvordan og hvor mye? Torsdag 26. oktober
DetaljerAgenda. HR og Employer Branding hva er det og hvorfor jobbe med det? Pia Wikström Fagansvarlig, HR Norge 17.10.2013.
HR og Employer Branding hva er det og hvorfor jobbe med det? Pia Wikström Fagansvarlig, HR Norge Agenda Generelt om HR 15.15-16.30 Hva er HR/HRM? - Endring av HR-funksjonen - Forskjellige HRroller/kompetanser
DetaljerBalanced Scorecard som grunnlag for resultatlønn i Entra Eiendom AS
Balanced Scorecard som grunnlag for resultatlønn i Entra Eiendom AS Forum for arbeid og lønn Lønnsdag 2004 1 desember 2004 Stikkord om selskapet Vi er ett av landets største eiendomsselskap Vi har ca.
DetaljerKompetansemobilisering og egenmotivasjon
Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Linda Lai 1 Sammendrag Mange organisasjoner investerer store ressurser i kompetanse, men for at disse investeringene skal bidra til verdiskapning, må kompetansen
DetaljerTransformasjonsledelse. Kan det virke helsefremmende?
Transformasjonsledelse Kan det virke helsefremmende? Hva skaper helsefremmende arbeidsplasser? Krav Krav Krav / kontroll /støtte modellen (Karasek) Hva skaper helsefremmende arbeidsplasser? Effort reward
Detaljerestudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Lønn & belønningssystem Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018
estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Lønn & belønningssystem Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Belønningssystem...6 2.1 Definisjon
DetaljerHva kan oppnås gjennom prestasjonsbasert belønning?
Hva kan oppnås gjennom prestasjonsbasert belønning? Bluegardendagene, 20.10.11, 2011 Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Prestasjonsbasert belønning Avlønning koblet til vurdering
DetaljerHva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter?
Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Mange prosjekter kan kun gjennomføres ved at flere virksomheter samarbeider. I bygg- og anleggsprosjekter
DetaljerVisjonsmatriser. En velprøvd metode for kobling av strategi og visjon:
Visjonsmatriser En velprøvd metode for kobling av strategi og visjon: Strategier utarbeides ofte med fordel i en hierarkisk struktur. Man starter øverst med de overliggende målsettinger eller visjoner
DetaljerEndringsledelse Del 1
Endringsledelse Del 1 Anders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI Ph.D. i organisasjon og ledelse fra Handelshøyskolen BI Hovedfag pedagogikk fra Universitet i Oslo Krigsskole,
DetaljerHvordan kommer vi et skritt videre med Lean? Idémyldring og eksempler
Hvordan kommer vi et skritt videre med Lean? Idémyldring og eksempler Førsteamanuensis Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Hva kan organisasjoner gjøre for å tilrettelegge
DetaljerHva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse?
Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse? Ragnhild Kvålshaugen, professor i strategi og gaveprofessor i effektive byggeprosesser Hva er prosessledelse? 1.
DetaljerRecovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth
Recovery fagkonferanse Bergen, mai 2017 MI som recovery orientert samtale form Psykolog Tom Barth tom.barth@allasso.no MI - motivational Interviewing motiverende intervju Miller, W.R. & Rollnick, S.:Motivational
DetaljerUtskjelt bonuslønn fortsatt utbredt fordi den virker?
Utskjelt bonuslønn fortsatt utbredt fordi den virker? Av Iver Bragelien, NHH Sammendrag En litteraturgjennomgang viser at det i snitt er en positiv sammenheng mellom belønninger og prestasjoner. Norske
DetaljerADFERDSØKONOMI FOR BEDRE BESLUTNINGER. Nettverksmøte, 6 desember, 2016 Kjetil Bjorvatn
ADFERDSØKONOMI FOR BEDRE BESLUTNINGER Nettverksmøte, 6 desember, 2016 Kjetil Bjorvatn The Choice Lab, NHH 2 Vårt forskningsprogram Hva motiverer mennesker? - Egennytte, altruisme, rettferdighet, konkurranseinstinkt,
DetaljerNår virker prestasjonsbasert belønning og når gjør det ikke det?
Når virker prestasjonsbasert belønning og når gjør det ikke det? Parat Media, 22. oktober 2007 Bård Kuvaas Professor i organisasjonspsykologi/dr. Oecon/PhD Handelshøyskolen BI Ulike typer prestasjonsbasert
DetaljerVil du ha gode resultater?
Vil du ha gode resultater? Vær optimistisk! Velg en visjon som viser til verdier! Skap effektive rammer for arbeidet! Streb etter høyere standard! Vis engasjement og begeistring! Vær ryddig og ha klare
DetaljerLønn og motivasjon i kommuner og fylkeskommuner
Lønn og motivasjon i kommuner og fylkeskommuner Nettverkssamling for HR-tilsette KS Sogn og Fjordane Professor Bård Kuvaas Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Bakgrunn Trenden har
DetaljerLederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.
Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å
DetaljerAttraktiv arbeidsplass
Attraktiv arbeidsplass HR konferansen 12. og13. februar 2013 Bastian Lie-Nielsen Christian W. Farstad Knowledge Management Consulting AS De neste par timene Bakgrunn Konsept Hvordan utvikle en attraktiv
DetaljerBusiness Administration - Bachelor's Degree Programme
Studieprogram B-ØKAD, ENGELSK, 2006 HØST, versjon 08-Aug-2013 11:09:55 Business Administration - Bachelor's Degree Programme Credits: 180 credits Grade name: Bachelor i økonomisk-administrative fag Full-time/Part-time:
DetaljerCosmopolitans think human variety matters because people are entitled to the options they need to shape their lives in partnership with others
Krever mangfold ulike typer ledelse? Førsteamanuensis Laura E. Mercer Traavik, Handelshøyskolen BI Mangfold Hvem er du? Interseksjonalitet Hvor identiteter overlapper (MCCALL 2005) Mennesker har mange
DetaljerVi bruker stadig mer tid på medier...
Vi bruker stadig mer tid på medier... ...og mediene kommer og tar oss! 30.000.000 APP ER LASTET NED HVER DAG! Tablet Social Forside Rekruttering Mobil websider Events TV konkurranser Responsiv E-handel
DetaljerImplementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE
Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE AGENDA 1) Tema og bakgrunn for masteroppgaven 2) Teoretisk rammeverk 3) Tidligere forskning
DetaljerKortreist kvalitet - muligheter og utfordringer for ledelse. Nettverkssamling Oslo Lars Wang, insam as
Kortreist kvalitet - muligheter og utfordringer for ledelse Nettverkssamling Oslo 22.01.19 Lars Wang, insam as Dagsorden i Davos i dag Det har aldri vært et mer presserende behov for samarbeid om å løse
DetaljerBEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE
BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE Læringsarena for forretnings- og utviklingsorientert HR Foto: Heidi Widerøe sfortegnelse: 1 Hvorfor velge dette programmet? 2 Organisering av programmet
DetaljerTillitsbasert ledelse og behov for en tillitsreform. Legeforeningen, Professor Bård
Tillitsbasert ledelse og behov for en tillitsreform Legeforeningen, 18.01.2018 Professor Bård Kuvaas bard.kuvaas@bi.no @BKuvaas Hva er tillitsbasert ledelse? Å ta sjansen på å stole på sine medarbeideres
DetaljerDigital Grid: Powering the future of utilities
Digital Grid: Powering the future of utilities Will digital help us do less or be more? Gunnar Westgaard September 2017 In response to the lightning quick pace of change, businesses are asking, What is
DetaljerLønnsomhet gjennom menneskelige ressurser: Hva sier forskningen om internt konsistent HR og beste praksis innen HR
Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser: Hva sier forskningen om internt konsistent HR og beste praksis innen HR EBLs HR-konferanse 10.02.09 Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
DetaljerAnders Dysvik. Professor i organisasjon og ledelse
Anders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI Ph.D. i organisasjon og ledelse fra Handelshøyskolen BI Hovedfag pedagogikk fra Universitet i Oslo Krigsskole, operativ linje fra
DetaljerFørde, 25. februar 2016 Astrid Paulsen
Avsluttende masteroppgave ved Handelshøyskolen BI: Motivasjonsklima, målorientering og kunnskapsutveksling - Kilder til ansattes deling og skjuling av kunnskap i en organisasjon Førde, 25. februar 2016
DetaljerStrategisk kompetansestyring
Strategisk kompetansestyring Fosnavågkonferansen 13. juni 2013 Agenda Introduksjon Hvorfor investere i HR? Strategisk kompetansestyring Avslutning Innledning Mediebildet de siste årene Side 4 Ser vi konturene
DetaljerAnders Dysvik. Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI
Anders Dysvik Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI Ph.D. i organisasjon og ledelse fra Handelshøyskolen BI Hovedfag pedagogikk fra UiO Krigsskole, operativ linje fra Luftforsvaret
DetaljerTillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto
Utvikling av medbestemmelse i offentlig sektor Avtaleverket blir det respektert? Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder Kristiansand 23.11.2012 Roar Eilertsen De Facto Den norske modellen Den
DetaljerLedelse i et kompetanseperspektiv: utvikling og bruk av kompetanse i helsetjenesten.
Ledelse i et kompetanseperspektiv: utvikling og bruk av kompetanse i helsetjenesten. Linda Lai, professor Handelshøyskolen BI Innlegg ved Fagforbundets samspillkonferanse, Lillestrøm 20. oktober 2014.
DetaljerTillitsbasert ledelse. FOLK 2019 Professor Bård
Tillitsbasert ledelse FOLK 2019 Professor Bård Kuvaas bard.kuvaas@bi.no @BKuvaas Hva er tillitsbasert ledelse Å ta sjansen på å stole på sine medarbeideres kompetanse og motivasjon hvor mange er motiverte
DetaljerAutentisk ledelse. Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.
Autentisk ledelse Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.no Fagansvarlig MoM Samspill og ledelse anvendt organisasjonspsykologi
DetaljerMarkedsorientering blant industribedrifter i Nord-Trøndelag
Hva fremmer og hemmer Odd Arne Flasnes Executive Master of Management Resultater av en studie foretatt av Odd Arne Flasnes som avsluttende masteroppgave ved Handelshøyskolen BI 2014. Veiledere: Professor
Detaljer- The dynamic of Distribution Processes and Decision-Making in Foundations -
Abina Mohanachandran Mathilde Dille Grannes Sammendrag av Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI - The dynamic of Distribution Processes and Decision-Making in Foundations - MSc in Business Law, Tax & Accounting
DetaljerTANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK
Deanu gielda - Tana kommune TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK Et solidarisk fellesskap av frie, selvstendige mennesker der rettferdighet, trygghet og likeverd er bærende prinsipper. ARBEIDSGIVERPOLITISK
DetaljerMotivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14.
Motivasjon Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Fire myter om motivasjon Motiverte medarbeidere er nødvendigvis
DetaljerLedelse og motivasjon i et arbeidsliv preget av endring. KS Bedriftenes møteplass 2017 Professor Bård Kuvaas
Ledelse og motivasjon i et arbeidsliv preget av endring KS Bedriftenes møteplass 2017 Professor Bård Kuvaas bard.kuvaas@bi.no @BKuvaas Indre og ytre motivasjon Mine arbeidsoppgaver er i seg selv en viktig
DetaljerSlutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening
Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens
Detaljerfor Helse Sør-Øst Partnerforum Oslo 13. januar 2009 Professor Dr. Oecon/PhD Bård Kuvaas Handelshøyskolen BI
Kommentarer til HRstrategi for Helse Sør-Øst Partnerforum Oslo 13. januar 2009 Professor Dr. Oecon/PhD Bård Kuvaas Handelshøyskolen BI Intendert vs. realisert HR Ansatte i en og samme organisasjon har
DetaljerLederrollen og dens betydning for ønsket resultatoppnåelse
Lederrollen og dens betydning for ønsket resultatoppnåelse Førsteamanuensis Anders Dysvik, PhD Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Hva er problemet med støttende ledelse? Måleinstrument
DetaljerLokal lønspolitikk og nytt lønssystem Sogn og Fjordane 18. nov. 2016
Lokal lønspolitikk og nytt lønssystem Sogn og Fjordane 18. nov. 2016 Nytt lønnssystem med felles sentrale lønnsstiger Siden hovedtariffoppgjøret i 2008 har lokale lønnstillegg helt eller delvis blitt videreført
DetaljerKompetanseutvikling på arbeidsplassen
Kompetanseutvikling på arbeidsplassen Ved Trond Stiklestad NiT 26. mars 2015 Trond Stiklestad Siviløkonom og organisasjonssosiolog 1. lektor ved handelshøyskolen i Trondheim/ 1. lektor II Handelshøyskolen
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
DetaljerSkolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen
Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og
DetaljerMotivasjon av kunnskapsarbeidere: En mikro-tilnærming til fordeler og ulemper ved økonomiske incentiver
Motivasjon av kunnskapsarbeidere: En mikro-tilnærming til fordeler og ulemper ved økonomiske incentiver Professor Dr. Oecon/PhD Bård Kuvaas Handelshøyskolen BI Ulike typer prestasjonsbasert belønning Type
DetaljerVeileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015
Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet
DetaljerDet gode liv på arbeidsplassen
www.humanagement.no Det gode liv på arbeidsplassen Side 1 av 6 Det gode liv på arbeidsplassen Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Det vesentlige ved lykken er ikke
DetaljerLedelse av fremtidens fysioterapitjeneste
Ledelse av fremtidens fysioterapitjeneste Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Fysioterapikonferansen 2018, 13. februar 2018 Ledelse handler om at et individ eller en gruppe av
DetaljerClimate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from
Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya
DetaljerInnhold. Forord 5. Bokens oppbygning 9. Figurer 23. Tabeller 24. Del 1 LEDELSE, ORGANISASJON, STRATEGI OG REGULERING 25
Innhold Forord 5 Bokens oppbygning 9 Figurer 23 Tabeller 24 Del 1 LEDELSE, ORGANISASJON, STRATEGI OG REGULERING 25 Kapittel 1. Hva er strategisk human resource management? 27 Aslaug Mikkelsen og Thomas
DetaljerKirkpatrick lanserte for nesten 50 år siden hovedlinjene til 4 ulike nivåer på evalueringer.
Evaluering av kompetanseutvikling Av Henrik Øhrn, HR Norge Et avgjørende og betydningsfullt tiltak i kompetanseutvikling er evaluering av hvor god et opplæringsopplegg har vært i forhold til å nå satte
DetaljerKompetanse for omstilling
Kompetanse for omstilling Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Omstillingskompetanse tillit til at en kan lære nye ting og mestre nye oppgaver appetitt
DetaljerÅ våge å lede: 10 tips til kvinner som leder på tvers av kulturer
Å våge å lede: 10 tips til kvinner som leder på tvers av kulturer Hvordan kan ledere utvikle kommunikasjonsadferd for økt gjennomslagskraft på tvers av kulturer? Vi må våge å gjøre en forskjell hver dag!
DetaljerMasteroppgave. Indre og ytre motivasjon i DnB NOR med hensyn til ulike belønningssystemer. - En case studie.
Masteroppgave Indre og ytre motivasjon i DnB NOR med hensyn til ulike belønningssystemer. - En case studie. Hvor sterk er den affektive organisasjonsforpliktelsen blant de ansatte i DnB NOR? Og hvordan
DetaljerEvidens om jobbholdninger, jobbmotivasjon og jobbeffektivitet: Implikasjoner for HR
Evidens om jobbholdninger, jobbmotivasjon og jobbeffektivitet: Implikasjoner for HR Brukerforum HKI Business IQ 24. oktober 2007 Professor Dr. Oecon/PhD Bård Kuvaas Institutt for ledelse og organisasjon
DetaljerErfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway
Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Smidig metodikk brukt riktig kan gi store effekter. Her >30%
DetaljerMidler til innovativ utdanning
Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder
Detaljer