Sak 36_16-Notat -Utfordringer med bruk av tjenester som avsender og mottaker av meldinger og mangelfull informasjon i henvisninger-samut 09 03

Transkript

1 Sak 36_16-Ntat -Utfrdringer med bruk av tjenester sm avsender g mttaker av meldinger g mangelfull infrmasjn i henvisninger-samut dcx Sak 37_16 Mandat Adresseringsutvalg-tilSamut pdf Sak 38_16_Ntat_SamUT_FIA Samhandling.dcx Sak 39_16-Ntat_Nrsk labratriekdeverk _SamUT 9 mars 2016.pdf Sak 40_16 Ntat _Nasjnal varslingstjeneste.dcx Sak 41_16 Brukerhistrie meldinger i frbindelse med KAD.dcx Sak 41_16-Ntat_ SamUT_Behv fr nasjnale retningslinjer _KAD.dcx Sak 42_SamUT-saksinnmelding-frittstaende-dialgmelding_ dcx

2 NOTAT Til: Fra: Deltagere i SamUt Jeanette Wiger, Sykehuspartner 17. februar 2016 SAK SamUT: Utfrdringer med bruk av tjenester sm avsender g mttaker av meldinger g mangelfull infrmasjn i henvisninger Bakgrunn fr saksinnmeldingen: I HSØ jbbes det mye fr å få på plass tjenestebasert adressering på meldinger mfattet av frskriften m IKTstandarder i helse- g msrgssektren. Det er flere utfrdringer man ser i frhld til adressering av meldinger sm gså tidligere er frsøkt løftet nasjnalt. Fkuset i denne saken er de utfrdringene vi ser g pplever ved bruk av tjenester sm avsender g mttaker av meldinger, samt utfrdringer rundt håndtering av at kmmunikasjnen ikke er elektrnisk ende til ende. Det ppleves at infrmasjnen sm følger henvisningen ikke er tilstrekkelig fr å identifisere rekvirent g sikre krrekt mttaksadresse av svar. EPJ-system er bygget pp slik at det er avsender/ rekvirent på en henvisning sm alltid er mttaker av en svarmelding, g det kan kun registreres en rekvirent. Prblemstilling med beskrivelse av tema til drøfting, endringsbehv g beslutningsbehv I dag er det mange HF sm mttar eksterne henvisninger på papir, signert av aktuell lege. Dette skaper ikke prblemer ift legekntr da aktuell henvisende lege i henvisningen er det samme sm nivå 2 (g nivå 1) tjeneste i Adresseregisteret. Men det er derimt sjelden det fremgår av henvisningen hvilken kmmunal tjeneste vedkmmende lege/helsepersnell er knyttet til. Utfrdringen blir da at når man f.eks på radilgisk avdeling har mttatt en papirhenvisning fra en lege så finner man ikke denne aktuelle legen i adresseregisteret. Man må da vite hvilken tjeneste legen er tilknyttet (kan gså ha ulike rller) g ppmøtet må registreres på tjenesten g ikke persn. I EPJ vil det da være tjenesten sm er rekvirenten i videre arbeidsflyt g det er kun på den skannede henvisningen man vil gjenfinne den reelle rekvirenten. Ved elektrnisk frsendelse av henvisninger vil det gså skape utfrdringer dersm det kun er angitt en tjeneste sm avsender g rekvirent. En tjeneste har ikke henvisningsrett g ppfattes prblematisk ift lvverk. Det er gså en utfrdring ift at nødvendig kntaktinfrmasjn ikke alltid følger med i henvisningen. Det hersker gså ne frvirring rundt begrepet tjenestebasert. Dette er det gså ønskelig å prblematisere/drøfte i møtet. Vi mener det kan være behv fr at hele arkitekturen både beskrives bedre g frstås bedre, samt et mulig behv fr endring i meldingsstandarden. Dette vil nærmere beskrives i saksunderlag g i møtet, i tillegg til beskrivelse av en ideell prsess (?) fr henvisning/svar (epikrise g svarrapprt). Drøfting: Hvilken risik gir dette fr feilsendinger? Henvisningsrett? Hvrdan kntakte riktig persn/enhet ved behv? Brudd på lv/frskrift? Hvrdan løser vi disse utfrdringene på krt g lang sikt? Hvilke utfrdringer har øvrige reginer ift dette? Hva mener man nasjnalt m utfrdringene? Hva må endres/ikke endres i meldingsstandarden? Manglende implementering? Er mdellen sm helhet gjennmtenkt? Ivaretas alle funksjnelle behv? Fakturaadresse: Pstbks 3562, 3007 Drammen Besøksadresse hvedkntr: Vektergården, Grønland Drammen Telefn: Telefaks: Web: E-pst: pst@sykehuspartner.n Org.nr.:

3 Hvem er berørt g hvem er saken særlig interessant fr: Sykehus er antagelig berørt i størst grad mtp å leve med utfrdringene da det er hit de fleste henvisninger g rekvisisjner sendes. Men dette berører helse sektren med tanke på nødvendige tiltak g infrmasjn sm skal følge med i henvisningene, uavhengig m de er på papir eller elektrnisk. Frslag til vedtak, med tiltak, eier g frist: Krtsiktig løsning: Ved henvisninger fra kmmunene må det alltid fremgå både rekvirerende lege g tilhørende tjeneste, samt nødvendig kntaktinfrmasjn. Eier: KmUT sikre at alle kmmuner frhlder seg til dette. Frist:? Gde rutiner fr kbling av tjenester mt persn hs mttakende instanser på HF ene. Eier: Det enkelte HF/RHF. Frist: Samtidig sm tjenestebasert adressering innføres på svarmeldinger g epikriser til kmmuner. Langsiktig løsning: Elektrnisk ende til ende! Sikre at meldingsstandarden er tilstrekkelig g implementert, samt at krav til standard g funksjnalitet er ppdatert g distribuert. Eier: Direktratet fr e-helse. Frist:? At det er tilstrekkelig funksjnalitet i EPJ fr å registrere det sm er nødvendig Eier: Det enkelte HF/RHF Frist: Fr HSØ vil antagelig ikke dette kmme på plass før innføring av reginale løsninger (2019/2020) Fakturaadresse: Pstbks 3562, 3007 Drammen Besøksadresse hvedkntr: Vektergården, Grønland Drammen Telefn: Telefaks: Web: E-pst: pst@sykehuspartner.n Org.nr.:

4 Utkast til MANDAT Utvalg fr tjenestetyper i Adresseregisteret Bakgrunn Det er krav m bruk av tjenestebasert adressering g bruk av HER-id sm entydig identifikatr ved elektrnisk samhandling ver Nrsk Helsenett. Tjenestebasert adressering ble vedtatt brukt fr kmmunene i 2007 [1] av KS g fr spesialisthelsetjenesten i 2010 av Nasjnal IKT g Nasjnalt meldingsløft. Direktratet fr e-helse har ansvar fr løpende vedlikehld av kdeverk sm benyttes til adressering g publisering av kmmunikasjnsparter i Adresseregisteret. Tjenestebasert adressering er under innføring. Hurtigarbeidende gruppe ble pprettet høsten 2014 i regi av SamUT fr å håndtere innkmne ønsker m nye tjenestetyper. Gruppen har tatt stilling til innkmne henvendelser, g flere nye tjenestetyper er pprettet. Det er et løpende behv fr å vurdere bruk av tjenesteadresser g pprettelse av nye kder i relevante kdeverk. SamUT ønsker derfr at Hurtigarbeidende gruppe mgjøres til permanent rådgivende utvalg. Frmål Frmålet med etablering av utvalg fr tjenestetyper i adresseregisteret, er å sikre at adresseringsutfrdringer løses til det beste fr sektren med å etablere gde g frutsigbare prsesser. Utvalget skal håndtere frespørsler knyttet til ppretting av nye tjenesteadresser g bidra til å etablere nasjnale prinsipper sm skal sikre enhetlig bruk av eksisterende g nye tjenesteadresser. Oppgaver g ansvar Utvalget skal: Utarbeide frslag til prinsipper g krav til pprettelse av nye tjenestetyper sm legges fram fr Direktratet fr e-helse fr gdkjenning Behandle g vurdere innmeldte frslag til tjenestetyper, sikre frankring g eierskap ut i rganisasjnene g anbefale verfr Direktratet fr e-helse ppretting g eventuell endring av tjenestetyper før de publiseres eller eventuelt fjernes Understøtte krdinert g samrdnet innføring av tjenestebasert adressering i sektren Sammensetning Utvalget skal ha 4 medlemmer fra spesialisthelsetjenesten, 4 fra kmmuner, 1 fra Legefreningen (allmennlege), 1 fra Nrsk helsenett, 2 fra Direktratet fr e-helse (leder g sekretær). Utvalget kan kalle inn andre eksperter til møtene ved behv. Medlemmene må ha erfaring med tjenestebasert adressering g ha gd kjennskap til hvrdan adressering håndteres i egen virksmhet. Direktratet fr e-helse utnevner medlemmer.

5 Arbeidsfrm Utvalget skal ha møte hver 4. uke. Møtefrm er vide/telefn. Medlemmer i Utvalget har ansvar fr å frankre innspill g frslag med relevante fagmiljøer. Virksmheter i helse- g msrgstjenesten kan fremme frslag m nye tjenestetyper eller endringer av eksisterende tjenestetyper. Side 2 av 3

6 Vedlegg Utvalget har per følgende medlemmer: Annebeth Askevld Jstein Ven Kjell Åge Tingstad Susanne Prøsch Irene Henriksen Aune Egil Rasmussen Atle Betten Anne Marit Rennem Direktratet fr e-helse Direktratet fr e-helse Nrsk helsenett DNLF Arendal kmmune/ks Stavanger kmmune/ks Kristiansund kmmune/ks Osl kmmune/ks Gr Wangensteen/ Line Nrdgård Helse Nrd RHF Rut Naversen Hallvard Lærum nn Helse Midt RHF Helse SørØst RHF Helse Vest RHF Side 3 av 3

7 Til Kpi Dat Saksnr SamUT Fra Saksbehandler Ansvarlig Direktratet fr e-helse, FIA Samhandling Gerg F. Ranhff, Jn Stlpnessæter Gerg F. Ranhff Ntat FIA Samhandling pririteringsliste fr innspill til tjenestebasert adressering g presentasjn av teknisk arkiv fr standarder Prsjektet FIA Samhandling jbber med å tydeliggjøre nasjnale krav g retningslinjer fr bruk av adressering, kvitteringer (apprec) g kpimttak. En del av arbeidet har vært å tydeliggjøre implementering g bruk av tjenestebasert adressering. Gjennm dette arbeidet, kmmer det mange henvendelser fra sektren på scenari g eksempler sm trenger en tydelig avklaring, slik at sektren kan implementere på en enhetlig måte. En del av innspillene sm kmmer inn, har tidligere vært løst lkalt eller reginalt, men målsetningen nå er at det skal være en tydelig beskrivelse på hvrdan det skal implementeres nasjnalt. I prsjektet FIA Samhandling er det etablert et pririteringsråd sm består av deltakere fra prsjektet FIA Samhandling, sekretariatet fr referansekatalgen g Nrsk Helsenett. Målsetningen fr rådet er å sørge fr at alle innspill fra sektren er gdt krdinert mellm de frskjellige gruppene, ha en tydelig pririteringsliste tilgjengelig fr sektren mm. Direktratet fr e-helse ved prsjekt FIA Samhandling vil krt rientere m pririteringsprsessen. Videre vil prsjektet gi en demnstrasjn av et knkret tiltak fr frbedret samhandling i sektren nytt teknisk arkiv fr standarder (Sarepta). Direktratet fr e-helse har i samarbeid med Nrsk Helsenett etablert et teknisk arkiv fr infrmasjn g filer tilknyttet e-helse-standarder. Det nye arkivet vil være tilgjengelig fr samhandling mellm flere aktører sm arbeider med standarder, primært Direktratet fr e-helse g Nrsk Helsenett. Arkivet gir mulighet fr å arbeide direkte på innhldet fr alle relevante aktører, ne det gamle arkivet ikke tillt pga manglende mekanismer fr å gi tilgang utenfr direktratet. Innhldet i arkivet vil gså publiseres i nettbasert løsning på Internett g i Helsenettet. Den ffisielle versjnen vil til enhver tid innehlde gjeldende versjner av e-helse-standarder fr bruk nasjnalt. Eksempler på innhld er XMLskjema, visningsfiler, eksempelfiler, testcase g annen beskrivende infrmasjn m standardene.

8 De viktigste gevinstene sm følge av det nye arkivet vil være enklere g mer effektiv samhandling mellm aktører i helsesektren sm utvikler, vedlikehlder eller har behv fr infrmasjn m standarden. Nå vil standardene g tilhørende filer være lett tilgjengelig på ett sted, med tilgangsstyring fr hvem sm kan lese, ppdatere g legge til infrmasjn. Aktører sm ønsker å laste ned hele eller deler av arkivet kan gjøre dette. Samtidig kan man gjennm nettløsningen bla i standarder g vise filer g annet innhld. Dette vil redusere tid g ressursbruk internt i Direktratet fr e-helse, men ikke minst fr de aktører sm har behv fr denne infrmasjnen. Ntat side 2 av 2

9 Til Dat Saksnr SamUT [Saksnr] Fra Saksbehandler Ansvarlig Direktratet fr e-helse Annette Larsen Avdelingsdirektør Alfhild Stkke Ntat Innføring av Nrsk labratriekdeverk Bakgrunn Nrsk labratriekdeverk er et nasjnalt kdeverk sm angir nrsk bruksnavn g definisjn fr alle analyser sm utføres av labratrier. Kdeverket skal benyttes i elektrnisk kmmunikasjn mellm labratriene g den kliniske enhet sm har ansvar fr pasienten. Spesialisthelsetjenesten er pålagt å benytte kdeverket i xml-meldingen utenfr egen virksmhet. Det vil si at det er pp til det reginale helsefretaket å beslutte hva sm gjøres i kmmunikasjnen innenfr egen virksmhet. Aktuell prblemstilling Labratrievirksmhetene, det vil si de fire reginale helsefretak g t private, kmmersielle labratrier samt Flkehelseinstituttet tar i bruk kdeverket senest De tre leverandørene av elektrniske pasientjurnaler hs allmennlegene har i ulik grad frberedt vergangen til Nrsk labratriekdeverk. En del legekntr fant allerede i juni 2014 en løsning sm håndterer det faktum at ulike labratrier har ulike kder fr samme analyse i dag. De resterende legekntr vil i hvedsak være klar i løpet av 2016 fr en mer autmatisert håndtering av tidligere analyseresultater fr pasienten. Når det gjelder pleie- g msrgssystemer, fant en kartlegging av situasjnen i mars 2015 ut at: «245 (57 %) kmmuner sender/mttar basis meldinger med HF/sykehus», Kmmunal Utbredelse , kilde: Til drøfting Innføringsprsjektet ønsker å vite m de kmmunene sm benytter elektrniske meldinger benytter Nrsk labratriekdeverk i meldingen. Det er gså ønskelig med kunnskap m når de resterende kmmunene går ver til elektrnisk meldingsutveksling. Det er i dag mange lkale kdeverk sm benyttes fr samme analyse. Dette kan føre til misfrståelser sm deretter kan få knsekvenser fr pasientbehandlingen. Av denne grunn bør tidsperiden med lkale kdeverk bør være så krt sm mulig. Nrsk labratriekdeverk ppdateres 10 ganger årlig. Oppdateringene er tilgjengelig fra kdeverksplattfrmen til Nrsk Helsenett. Vil IKT-leverandørene følge pp g tilby sine kunder den til enhver tid gjeldende versjn av kdeverket?

10 Frslag til vedtak i saken SamUT tar rienteringen til etterretning. Ntat side 2 av 2

11 NOTAT TIL SamUT SAK: NASJONAL VARSLINGSTJENESTE Med bakgrunn i bestilling fra SamUT (etter BuyPass-saken) har NHN utarbeidet et løsningsfrslag - i samarbeid med en tverrsektriell arbeidsgruppe - til en nasjnal varslingstjeneste fr helsesektren. BAKGRUNN Det finnes i dag ingen felles krav til aktører i sektren på når g hvrdan man skal varsle planlagt eller uplanlagt nedetid på sine digitale systemer sm samhandler med andre. Det er pp til den enkelte aktør g de tjenester de leverer, samt de avtaler de har med sine samarbeidsparter. Det er et mer eller mindre lkalt anliggende hvr man varsler internt i rganisasjnen, mellm samarbeidspartnere, pr. system, lkasjn, brukergruppe, g sm ftest fra persn til persn. De fleste større nasjnale tjenester har etablert egne varslingsrutiner, men fr den meldingsbaserte samhandlingen sm invlverer mange samtidige brukere med et fragmentert eierskap/ansvarsmråde g str gegrafisk spredning finnes ingen slik felles nasjnal varslingstjeneste. Dette gir en rekke utfrdringer g begrensninger: Varslingsrutinene er ikke rbuste eller slide nk til at aktørene klarer å ppretthlde meldingsflyten ved nedetid. Mangel på varsler m uplanlagt (eller planlagt fr den del) nedetid medfører tap av tid g ressurser fr å finne ut hvrfr meldingsutvekslingen har stppet pp Det er vanskelig å ha versikten ver hvem sm skal varsles, g hvem sm blir påvirket av en hendelse i et lkalt eller nasjnalt system Direktratet fr e-helse har egne lister g varsler på tjenester NHN drifter, sm i enkelte tilfeller medfører parallelle varsler (eks. Adresseregisteret). Det sm fregår av varsling i dag er reaktivt, følger heller ingen frm fr SLA/OLA g det er ingen frm fr sentral lggføring. Evaluering i etterkant blir gjrt på et tilfeldig grunnlag. Dagens løsning er ikke skalert fr en nasjnal krise. Dette kan være alt fra medisinsk mbilisering, større målrettede elektrniske angrep på helsesektren eller teknisk svikt av nasjnal elektrnisk infrastruktur. Byupass sitt bytte av rtsertifikat i fjr er et gdt eksempel på utfrdringer sm kan ppstå ved at hendelser ikke blir gdt nk varslet. NHN ppdaget selv rett før endringen tredde i kraft at skiftet kunne skape prblemer g iverksatte mange ressurser fr å få infrmere i frkant g løse de

12 utfrdringene sm dukket pp. Etterdønningen av hendelsen varte i nen uker fr enkelte rganisasjner med tilhørende press på persnell g kundesentre i hele sektren. Det finnes i dag ingen falles nasjnal tjeneste fr varsling ved akutt ppståtte feil i samhandlingsløsningen/epj-systemene, eller ved planlagt ppgradering/nedetid, g det er behv fr å etablere dette. FORSLAG TIL OVERORDNET LØSNINGSBESKRIVELSE NHNs varslingstjeneste (CIM) benyttes i dag til å varsle feil g planlagt arbeid til nøkkelpersnell i sektren g dekker alle stre tjenester i NHN med unntak av HelseCERT. Denne løsningen kan videreutvikles med relativt enkle grep til å bli ne sm kan favne alle tjenester g hele sektren. Det legges, med utgangspunktet i adresseregisteret, vekt på vedlikehldsfri kntaktinfrmasjn, dvs at sluttbruker selv er ansvarlig fr krrekt kntaktinfrmasjn. Adresseregisteret videreutvikles slik at brukerne fyller inn kntaktinfrmasjn i frm av epst, telefn, gegrafisk plassering g tjeneste de er berørt av ved hjelp av et webgrensesnitt. Dette blir videre synkrnisert med varslingsplattfrmen (CIM) i frm av kntakter g distribusjnslister. Når en kunde planlegger nedetid, eller har feil, skal han kntakte KS/driftssenteret i frm av epst varsel eller telefn. Hendelsen blir så lggført g NHN distribuerer varsel til respektive kntakter g/eller distribusjnslister ved hjelp av standardiserte maler. Videre håndtering blir krdinert mellm tjenesteansvarlige/driftsansvarlige via driftssenteret (NHN) g varsleren. Driftssenteret hlder i hendelsen til situasjnen er å betrakte sm nrmal drift igjen. MÅL Det skal etableres en enhetlig g felles nasjnal varslingstjeneste fr alle nasjnale sentrale g desentrale digitale tjenester. Løsningen skal gi alle aktører mulighet til å etablere g abnnere på varsler knyttet til de tjenestene sm benyttes. EFFEKTMÅL Nasjnal varslingstjeneste vil bidra til mer stabil g sikker meldingsutveksling mellm aktørene i helsesektren Begrenser mfang av nedetid. Reduserer antall stpp i samhandlingen i sektren Gir versikt ver hendelser i sektren Bedre g mer krrekt varsling ved hendelser avlaster feilrettere g nøkkelpersnell lkalt Effektiviserer feilrettingsprsessen ved å krdinere flere instanser Gegrafisk g tjenestebasert varsling vil redusere støy g "vervarsling" i sektren. Mer målrettet g presis infrmasjn m estimert rettetid

13 Økt mulighet fr rask spredning av "wrkarunds" ved tilfeller der feilretting tar tid Lavere kstnad på nedetid (eks BuyPass) Standardiserte varslinger sikrer at all viktig infrmasjn blir distribuert i frm av maler g kritkalitetsmatriser Økt bruk av Adresseregisteret (til andre frmål enn i dag) vil gi høyere kvalitet på registeret RESULTATMÅL Adresseregisteret skal tilpasses til å gså innehlde varslingsrelatert infrmasjn Kntaktinfrmasjn Berørte tjenester CIM skal tilpasses løsningen Lgikk Abnneringsrdning på tjenester Integrasjn med AR Det skal defineres standardiserte varsel med kritikalitet, gerafisk avgrensning g kntaktinf, fr både planlagte g uplanlagte hendelser Varslingsinfrmasjn skal legges inn i AR Det skal etableres abnneringsrdninger der sluttbruker kan abnnere på varsel m systemer/tjenester de er avhengige av Det skal etableres en infrmasjnsstrategi sm infrmerer m løsningen, g sm tydeliggjør hva den enkelte virksmhet har ansvaret fr Alle kunder/aktører skal kunne mtta varsler på de tjenestene de selv ønsker innen FORSLAG TIL VEDTAK SamUT gir sin tilslutning til løsningsbeskrivelsen g fremdriftsplanen. SamUT ber m å bli hldt ppdatert i fremdriften av arbeidet.

14 Brukerhistrie: Kari (80) har hjemmehjelp, føler seg uvel g ppsøker fastlegen sin. På grunn av uavklart diagnse ønsker fastlegen at Kari skal legges inn på bservasjn. Fastlegen kntakter KAD-lege g blir enig m innleggelse på KAD. Karis kmmune samarbeider med 5 andre kmmuner m interkmmunal KAD. Den interkmmunale KADavdelingen befinner seg i en annen kmmune enn Karis hjemkmmune. Etter ett døgn s pphld på KAD frverrer Kari sin tilstand seg. KAD-legen velger å henvise Kari til HF (akutt). Etter behandling på sykehus er det frtsatt behv fr bservasjn av Kari. HF kntakter saksbehandler i hjemkmmunen sm vanlig med helsepplysning g nye behv fr nye /utvidet tjenester blir vurdert. Kari sendes hjem med mer hjelp enn tidligere. I dette scenariet benytter den interkmmunale KAD-avdelingen helse g msrg sitt EPJ-system Hjem (hjemmehjelpstjenester hjemkmmune) Fastlege KAD (vertskmmune) HF Hjem (hjemmehjelpstjenester hjemkmmune) Hendelse Infrmasjnsbehv e-melding? Kari besøker fastlege Uavklart diagnse En kmmune EPJ kan ta i mt elektrnisk henvisning fra fastlege Mulig å benytte Medisinske pplysninger sm henvisning Kari blir innlagt på KAD fr bservasjn Infrmasjn m helsetiltand (Innleggelsesskriv) g ppdatert medisinliste Ambulerende legevakt henviser mange uten mulighet til å sende elektrnisk (papir) En (2) av kmmune EPJ kan ikke sende Melding m innlagt ( i dag ringer de).. Innleggelsesrapprt fra Karis hjemkmmune sendes Henvisning fra fastlegen? (elektrnisk eller papir) Tilstanden til Kari blir dårligere, besluttes innleggelse på sykehus Beskrivelse av helsetiltand g ppdatert medisinliste til HF. Melding m innlagt pasient til hjemkmmunen Henvisning fra KAD-lege til HF (akutt) Dette er i dag gså innleggelsesrapprten. I denne innleggelsen kan det være mange utfrdringer. KAD kan ha svært lite pplysninger m bruker g det er hjemkmmunen sm har infrmasjn. Medikamentlisten kan ha blitt endre. Hvrdan skal dialgen være, KAD ber HF sende Melding m innlagt til hjemkmmune slik at de sender innleggelsesrapprten. Melding m innlagt fra HF til hjemkmmune?

15 Utskrevet KAD Karis tilstand er bedre g hun sendes hjem. Har behv fr ne mer hjelp enn tidligere Melding m utskrevet fra KAD til hjemkmmune. Infrmasjn m helsetilstand g ppdatert medisinliste til hjemkmmunen Hva med inf til fastlege? Ny innleggelsesrapprt fra hjemkmmune? Hvrdan sikre at riktig legemiddelliste er fasit i innleggelsesrapprten? KAD-lege sender Helsepplysning fra lege (epikrise) til fastlege KAD-lege sender meldingen Overføring av legemiddellisten til sykepleietjenesten Sluttrapprt i en frespørselsmelding (sykepleiesammenfatning) til sykepleietjenesten Følger vanlig rutine fr utskrivningsklare mt hjemkmmunen ingen videre dialg med KAD

16 Til: SAMUT Fra: KmUT Midt-Nrge Saksbehandlere: Hilde Grimnes Olsen - Prsjektleder Digital Samhandling (Meldingsløftet) Helse Midt-Nrge Atle Betten - Prsjektleder KmUT Møre g Rmsdal Sak: Behv fr nasjnale retningslinjer fr bruk av fagsystem/e-meldinger i KADavdelinger? Kmmunal akutt døgnenhet er en ny g bligatrisk tjenestene fr kmmunene fm Vi sm samarbeider med kmmunene gjennm KmUT-prsjektet g fra HF-siden ser med bekymring på praksis g utvikling knyttet til e-meldinger i de kmmuner sm velger å pprette KAD sm en interkmmunal tjeneste. Vi ser at interkmmunale KAD-avdelinger i mange tilfeller samlkaliseres med legevakt i såkalte Helsehus.l., g at man sm regel velger et legesystem sm felles fagsystem. Dette er fagsystem sm pr dat hverken kan kmmunisere tjenestebasert eller sende/mtta PLO-meldinger. Bruken av meldinger mellm fastlege, kmmuner g HF er nå en etablert meldingsflyt g «kanal» sm vi ser fungerer. Opprettelse av samlkaliserte tjenester i Helsehus med legesystem sm felles fagsystem vil, pga av manglende funksjnalitet, bryte med de prinsipper g muligheter sm nå er innarbeidet. Dette mener vi er uheldig g representerer en str risik fr pasienten. Vi ønsker en drøfting rundt denne prblemstillingen. Er det behv fr nasjnale retningslinjer fr bruk av fagsystem hvr KAD samlkaliseres med legevakt? Vi mener at legevakt g KAD er t ulike tjenester sm bør ha hver sitt fagsystem inntil man kan dkumentere at et fellessystem ppfyller kravene til tjenestebasert adressering g innehlder de alle meldingstyper sm ppfyller kravene til elektrnisk samhandling. Er det gså behv fr nasjnale retningslinjer på hvilke type meldinger sm skal sendes til/fra KAD, g rllefrdeling mellm vertskmmune g kmmune i interkmmunale samarbeid. Vedlegg: Brukerhistrie m samhandling med KAD. Spørsmålsstillinger knyttet til hvilke e-meldinger det er behv fr. Frslag til Vedtak: Saken versendes direktrat fr E-helse fr videre behandling g nærmere vurdering rundt behvet fr nasjnale retningslinjer fr bruk av e-meldinger i KAD-avdelinger.

17 Innmelding av sak SamUT Tittel: Sakseier: Frittstående dialgmelding Nasjnal IKT/Direktratet fr e-helse Saken fremmes fr utvalget sm: X Orienteringssak X Drøftingssak Tilslutningssak Bakgrunn g begrunnelse fr saksinnmeldingen: Bakgrunn: På NUITs møte den ble det besluttet å priritere dialgmeldinger mellm helsefretak g fastleger, med Nasjnal IKT sm tiltakskrdinatr. Dette resulterte i et prsjekt fr uttesting av dialgmeldinger mellm legekntr g helsefretak. Pilten har blitt gjennmført av prgrammet «Støtte til Samhandling» i Helse Vest RHF g har hatt mål m å inkludere det nasjnale aspektet g gjennmføre prsjektet slik at det er frankret hs de andre RHFene. I denne pilten testet man frittstående dialgmeldinger dvs. dialgmeldinger uten tilknytning til henvisning eller epikrise. Pilten fregikk i periden januar-august 2015 g inkluderte t helsefretak g 16 legekntr i regin vest, men hadde begrenset mfang (ttalt ca 200 meldinger sendt i hele piltperiden). Pilten har vist at Løsningen har et bredt anvendelsesmråde, g er sterkt ønsket. Dialgmeldinger ppfattes sm svært nyttige g tidsbesparende både på sykehussiden g fastlegesiden. Det var behv fr lite mdifikasjner i eksisterende systemer. Løsningen var enkelt å ta i bruk. Pilten har gså avdekket behv fr ytterligere funksjnalitet g arbeid med standardisering før ytterligere utbredelse kan anbefales. Prblemstilling: Fr å få et grunnlag fr priritering av videre arbeid med standardisering g utbredelse i regi av Direktratet fr e-helse, er det behv fr en bedre g mer detaljert kartlegging av gevinster g kstnader ved innføring av frittstående dialgmeldinger. Mulig fremgangsmåte:

18 Helse Vest utarbeider, med bakgrunn i data fra pilten, en analyse av antatt mfang (vlum av meldinger) ved en fullstendig utbredelse i reginen, samt besparelser (gevinster) per melding. Analysen mhandler gså stipulerte kstnader knyttet til utvikling, installasjn, pplæring g øvrige nødvendige endringer fr hvert system g installasjn sm vil mfattes i en full utbredelse. Øvrige reginer utarbeider tilsvarende analyser med utgangspunkt i data fra Helse Vest g eventuelle spesifikke frhld i egen regin. Nasjnal IKT krdinerer g samrdner de ulike reginale analysene til en felles analyse av kst/nytte innen spesialisthelsetjenesten. Direktratet fr e-helse initierer tilsvarende analyser fr primærhelsetjenesten gjennm fr eksempel KmUT, KS g EPJ-løftet. Direktratet fr e-helse sammenstiller analysene fra spesialist- g primærhelsetjenesten til en felles nasjnal kst/nytte vurdering. Direktratet innstiller en plan fr videre arbeid g utbredelse basert på den nasjnale kst/nytte-analysen. Det ønskes at SamUT drøfter g gir innspill til fremgangsmåte fr en kst/nytte analyse av tilstrekkelig kvalitet til at beslutning m videre arbeid kan tas. Omfang: Saken berører både spesialist- g primærhelsetjenesten. Innretning g tid i møtet: Hanne Merete Glad (Direktratet fr e-helse) g Elin Kindingstad (Nasjnal IKT) Det ønskes ttalt 30 minutter til presentasjn g diskusjn.