ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Nordstrand Rygin barnehage. progresjonsplan og kalender

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Nordstrand Rygin barnehage Rygin barnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 Telefon: / Webside på kommunens portal:

2 2

3 Innhold INNLEDNING...4 KORT OM BARNEHAGEN...4 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER FOR OSLOBARNEHAGENE...4 BARNEHAGENS MÅL OG SATSINGER...4 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING...5 BARNS MEDVIRKNING...5 SAMARBEID MED BARNAS HJEM...6 FYSISK MILJØ SOM FREMMER ALLE BARNS UTVIKLING...6 INKLUDERENDE FELLESSKAP MED PLASS TIL DET ENKELTE BARN...7 SOSIAL KOMPETANSE...7 SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE...8 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING...8 PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE...10 KALENDER...15 OM ÅRSPLANMALEN

4 INNLEDNING Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen med progresjonsplanen som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. Foreldre skal gjennom planene få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens styrer har det faglige ansvaret for utarbeidelse av årsplan med progresjonsplan i samarbeid med ansatte og foreldre. Barnehagens årsplan med progresjonsplan, fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. KORT OM BARNEHAGEN Rygin barnehage har 6 avdelinger og tilsammen 84 barn fra 1-6 år. Antall barn fordeler seg slik: to avdelinger med 9 barn fra 1-3 år, to avdelinger med 15 barn fra 2-6 år og to avdelinger med 18 barn fra 3-6 år. Barnehagen har to hus og stor kupert tomt med høye furutrær og ekornreder. Lekeplassen er pent opparbeidet og gir rikelig med mulighet for varierte aktiviteter. Når vinteren gir oss snø går barna på ski på barnehagens område og i nærmiljøet. Barnehagen har skogen som nærmeste nabo og vi benytter oss flittig av våre mange turmuligheter. KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER FOR OSLOBARNEHAGENE Oslos barnehagebarn skal få et likeverdig tilbud av høy kvalitet Alle barn skal kunne norsk og være forberedt til skolestart Alle ansatte i barnehagene skal kunne godt norsk og bidra til barnas språkutvikling. Fokus på kontinuerlig faglig utvikling av personalet. Prosjektarbeid og temaarbeid som arbeidsform på avdelingene. Egenevaluering av barnehagens språkmiljø og tiltak for utvikling av språkmiljøet. Samarbeid med foreldrene om alle barns språkutvikling. BARNEHAGENS MÅL OG SATSINGER Alle barn skal trives og ha et godt språkmiljø i barnehagen. Gjennom aktiviteter inne og ute skal barnehagen systematisk stimulere alle barns språkutvikling. Barnehagen skal fange opp og gi støtte til barn som trenger ekstra språkhjelp. 4

5 Fokus på personalets kompetanse om språk og språkmiljø, med spesielt vekt på godt samspill mellom barn og voksne. Språkarbeidet inkluderes i alle barnehagens aktiviteter og hverdagsliv. Alle avdelinger velger temaer som det jobbes med over tid. I samarbeid med foreldre bruker vi TRAS til observasjon av språk i daglig samspill. Fokus på barns tilgang til ulike bøker: Bruker biblioteket, bytter ut bøker som barna har tilgang til, innkjøp av nye bøker. MÅL FRA LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal oppleve glede og humor i barnehagehverdagen. Barna skal møte støtte i sin nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjærlighet. Vi har felles aktiviteter, samlinger og tradisjoner, og vi markerer merkedager og julehøytiden. Vi har fokus på lekens egenverdi for barn, og leken som barns viktigste læringsarena. Barna lærer å ta vare på miljøet og sorterer søppel. I 2016 skal barnehagen miljøsertifiseres og bli "miljøfyrtårn". BARNS MEDVIRKNING Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset barnas alder og forutsetninger. Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. 5

6 Personalet skal være aktive lyttere i hverdagen for å få kunnskap om barnas behov, interesser og ønsker. Vi følger barnas interesser ved å legge tilrette for ulike aktiviteter. Barnas følelsesmessige utrykk skal tas på alvor. Rommet er tilrettelagt slik at barna lett kan velge ulike aktiviteter. SAMARBEID MED BARNAS HJEM Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Nye foreldre inviteres til samling før sommeren, og tilbys "bli kjent" samtale rett etter oppstart. Vi har tilbud om to foreldresamtaler pr år. Oftere ved behov. Foreldre mottar skriftlig informasjon om avdelingens arbeid hver måned. Vi har ulike foreldrearrangementer i løpet av året: foreldremøte, foreldrefrokost, foreldrekaffe, dugnad, 17. mai arrangement, luciafeiring og sommerfest. Avdelingene velger to foreldrerepresentanter til barnehagens FAU. Disse velger to representanter til barnehagens Samarbeidsutvalg (SU). FYSISK MILJØ SOM FREMMER ALLE BARNS UTVIKLING Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. 6

7 Aktiv bruk av barnehagens store og varierte lekeplass hver dag. Ukentlige turdager, aktivt bruk av skogen som er barnehagens nærmiljø. Avdelingene er organisert slik at barna lett kan velge aktiviteter og bli stimulert til lek og utfoldelse. Barna får mulighet til å gå på ski i barnehagen. INKLUDERENDE FELLESSKAP MED PLASS TIL DET ENKELTE BARN Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Alle barn skal oppleve å bli møtt, sett og anerkjent av positive og inkluderende voksne. Alle barn skal inkluderes i fellesskapet. Gutter og jenter skal oppmuntres til å delta i alle typer aktiviteter. Personalet skal veilede og hjelpe barna i lek og samspill og stoppe uakseptabel atferd. SOSIAL KOMPETANSE Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. 7

8 Vi vektlegger at barna skal være ressurser for hverandre, at de skal bry seg, ta vare på hverandre og inkludere hverandre i leken. Vi legger tilrette for individuell utvikling av barna og har fokus på at de skal ha tro på seg selv og bli selvstendige samtidig som de skal øve på å ta andres perspektiv og utvikle selvkontroll. Vi jobber med at barna skal kjenne på og kjenne igjen følelser hos seg selv og andre. Vi har aldersrene grupper på tvers av avdelinger for å gi barna erfaringer med lek og aktiviteter med flere barn på samme alder. SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole og eventuelt aktivitetsskole. Alle kommunale barnehager og skoler skal følger Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Et informasjonsskjema om barnetsendes skolen før skolestart gitt foreldrenes samtykke. Barnehagen følger Oslostandard for Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Barnehagen har egen gruppe for alle skolestartere, "Buldregruppa", som samles en gang pr uke. I tillegg jobber hver avdeling med skoleforberedende aktiviteter. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Barnehagens pedagogisk virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barnehagen skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, ansatte og eier. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. 8

9 Avdelingene lager månedsplaner med tilbakeblikk på forrige måned som sendes ut til foreldrene. Vi evaluerer barnehagens språkmiljø avdelingsvis og for hele barnehagen. Enkeltbarns trivsel, utvikling og språk er tema på avdelingsmøter og alle foreldresamtaler. Vi har planer for mottak av nye barn på avdelingene. Vurdering av årsplan er tema på avdelingsmøter, ledermøter og personalmøter. 9

10 PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Barna skal utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser,kunnskaper og ferdigheter. FAGOMRÅDENE 1-2 år Personalet setter ord på det de gjør og ser gjennom dagen. Jobber med historier/eventyr over tid. Bruker konkreter i formidlingen. KOMMUNIKASJON SPRÅK TEKST 3-4 år Barna lærer rim og regler, voksne tuller og tøyser med språket sammen med barna. Barna lærer mer avanserte sanger. Leser og dramatiserer bøker og eventyr. Jobbe med samme historie/tema over tid. Bruker konkreter. Bruker bevegelssesanger og sanger med tegn. Voksne sier/leser rim og regler. Bruker pekebøker/billedbøker sammen med barna. Barna får kjennskap til nettbrett og kamera sammen med personalet. Leker med tall og bokstaver og spiller spill. Barna får mulighet til å ta bilder med kamera / Ipad. Bruker bilder fra barnas hverdag til språkstimulering. 10 Skolestartere Øver på å kjenne igjen og skrive eget navn. Jobbe med eventyr / historier/ tema over tid. Barna er også med på å lage egne fortellinger / eventyr, og vers / rim. Barna lærer mer avanserte sanger. Barna øver på å ta imot flere beskjeder og utføre handlinger. Spiller kunnskapsspill. Barna får mulighet til å bruke Ipad kreativt og til tekstskaping.

11 FAGOMRÅDENE 1-2 år Øver på å gå i ulendt terreng. Barna øver på av- og påkledning. Barna øver på å gå i trapper. Barna husker inne. BEVEGELSE Barna øver på å spise selv. HELSE Barna vasker hender med hjelp fra voksne. KROPP KUNST KULTUR KREATIVITET Barna bruker fingermaling, og introduseres for å male med tykk pensel. Det er hovedsakelig grunnfargene som benyttes. Barna blir kjent med enkle eventyr og leker med konkreter. Vi synger bevegelsessanger sammen med barna. 3-4 år Skolestartere Barna går på ukentlige turer utenfor barnehagen og i ulendt terreng. Barna har egen ukentlig turdag sammen med andre skolestartere (Buldregruppa). Barna finner frem klær og kler på seg selv med veiledning fra voksne. Barna øver på å mestre toalettbesøk og vasker hender med veiledning fra voksne. De øver på å smøre mat og forsyner seg med mat selv. Det er et mål at barna skal mestre ta fram klær etter vær, kle av og på seg selv, mestre toalettbesøk, smøre egen mat og forsyne seg selv. Barna får prøve ut, og mange lærer å mestre mer avanserte aktiviteter som hoppestrikk, hoppetau og ball-leker. Barna prøver ut og får erfaring med ulike aktiviteter, sykler, ski, ball-leker. Barna maler med pensel med ulik tykkelse, introduseres for ulike maleteknikker og flere farger. De blir presentert for formingsmuligheter med ulike materialer. For eksempel naturmateriale. Barna tegner og lekeskriver. Barna klipper etter streker og former Barna oppfordres til / øver på å opptre foran publikum. Barna blir kjent med instrumenter og rytme. Barna perler og tegner med Barna støttes til å kunne ta initiativ til sangleker, for eksempel: Ta den ring. Barna blir introdusert for veving 11

12 FAGOMRÅDENE 1-2 år 3-4 år Skolestartere fargestifter. NATUR Barna blir kjent med naturen gjennom sansene ved å være ute i all slags vær, oppleve årstidene. Er på korte turer i nærmiljøet. Lærer kildesortering gjennom at voksne er aktive forbilder som tar barna med. MILJØ TEKNIKK ETIKK Barna får begynnende kjennskap til egne følelser ved at personalet setter ord på og anerkjenner barnas følelser. Personalet undrer seg sammen FILOSOFI Barna øver på å klippe. Vi legger til rette for at barna kan leke ut eventyr eller opplevelser. Barna lærer å være venn med naturen, ta vare på naturen. Barna tar del i kildesortering. Hører om de ulike årstidene. Blir kjent med noen norske dyr og mater fugler om vinteren. Barna hører om noen norske dyr og noen fugler. RELIGION og sying. Lærer å se hvordan årstidene skifter, bevissthet om årstider og månedenes navn. Blir presentert for hva kildesortering innebærer. Være med på å finne ut hva dyr og planter heter. Lærer navnene på fuglene vi ser i barnehagen. Har tilgang på faktabøker om dyr, blomster og fugler. Barna utvikler bevissthet om og trygghet på egne grenser, opplevelser og meninger. Barna oppfordres til å løse konflikter med andre barn på egen hånd. Barna blir veiledet til å respektere Samtaler med barna om det abstrakte, slikt som liv, død, 12

13 FAGOMRÅDENE 1-2 år 3-4 år med barna om det de ser og opplever. For eksempel en maur. NÆRMILJØ SAMFUNN Barna opplever feiring julehøytiden og merkedager gjennom arrangementer i barnehagen. Går på besøk til andre avdelinger. Barna går turer i nærmiljøet. Skolestartere andres grenser. Skaper nysgjerrighet rundt det vi ikke kan se umiddelbart. (Det som er under bakken, inni et eple osv.) Barna deltar aktivt i feiring av høytider og merkedager gjennom arrangementer i barnehagen. Gotcha gruppen deltar i Kirkens Nødhjelps gudstjeneste i domkirken. Gå på turer: i nærmiljøet: lekeplasser, skogen, butikken og noen ganger lengre turer til museer el. Barna sorterer søppel og blir med til gjenbruksstasjonen på Rema. Barna lærer å ferdes i trafikken på en trygg og god måte. 13 følelser, religion osv. Barna får kjennskap til at det er ulike religioner representert på avdelingen / i barnehagen. Går på turer: turer til buldreplassen og skoler i nærmiljøet. Sorterer søppel og hjelper mindre barn med sortering. Får litt kjennskap til resirkulering. Barna oppøver forståelse for trafikk og trafikksikkerhet. Vi bruker Tarkus i trafikkopplæringen. (Et program fra Trygg Trafikk). Går Luciatog på Ryenhjemmet.

14 FAGOMRÅDENE 1-2 år Barna har materiell og utstyr tilgjengelig, for eksempel klosser som barna bygger tårn med og river ned. Barna har ulike klosser tilgjengelig og får mulighet til å konstruere og utforske byggeteknikker. Barna blir kjent med ulike former, mønster og overflater ved å kjenne på, ta på, suge på Barna blir kjent med mønster og formers navn via lek, spill, bøker og formingsaktiviteter. Barna blir kjent med ulike størrelser og former bla via for eksempel puslespill og vannlek. Barna får tilgang til mer avanserte puslespill, og introduseres for andre spill. Barna introduseres for sortering ved at voksne sorterer leker og utstyr. Barna sorterer leker og utstyr og lærer hvor de ulike lekene hører hjemme. Inne og ute. ANTALL FORM ROM 3-4 år Barna blir kjent med rommet gjennom kroppen. Barna introduseres for tall og former ved at voksne benevner, teller og gjentar. Barna deltar i aktiviteter hvor mål, vekt og tall er naturlig integrert, for eksempel baking og dekke bord. Barna stimuleres til å telle i naturlige situasjoner. 14 Skolestartere Barna utfordres til å finne og gjenkjenne ulike former og mønstre ute og inne. Eks. i skogen, på lekeplassen, i butikken. Barna tegner og klipper ut ulike former selv. Barna har en mer selvstendig rolle i aktiviteter for eksempel ved at barna finner ut hvor mange tallerkener og kopper som skal dekkes på, måler opp ingredienser sammen med en voksen. Barna erfarer gjennom lek og støtte fra voksne hva vekt, lengde og volum er. Barna øver på å mestre mengde ved å få oppgaver hvor antall er en del av spørsmålet.

15 KALENDER Oversikt over viktige aktiviteter og kulturbegivenheter dette året. NÅR HVA 19.januar Første dag på skiskolen for Buldrebarna 6. februar Samefolkets dag 12. februar Karneval februar Vinteraktivitetsuke 18. mars Vårfest uke 16 Våraktivitetsdager 3. mai Rusken og foreldredugnad 13. mai 17. mai feiring, foreldre inviteres 2. juni Sommerfest med foreldre uke 34, august Miljøuke 13. og 14. september Fotografering av barna Uke 38, septemb. Brannvernuke Uke 41, oktober Fantasiuke 24. oktober FN-dagen 13. desember Lucia med foreldrefrokost 16. desember Nissefest Faglig ansvarlig for årsplanen ved styrer: Ann Ingjerd Kanestrøm 15

16 Årsplanen ble fastsatt i barnehagens samarbeidsutvalg den:

17 OM ÅRSPLANMALEN Oslo kommunes mal for årsplan med progresjonsplan skal brukes av alle kommunale barnehager i Oslo. Det anbefales også at ikke-kommunale barnehager bruker malen. Årsplan med progresjonsplan skal utarbeides på grunnlag av barnehageloven, kommunale styringsdokumenter, brukerundersøkelsen og evalueringen av forrige årsplan. Styringsdokumenter: Lov om barnehage Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Oslo kommunes budsjett Bydelens budsjett Oslostandarden for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Barnehagens vedtekter Veilederen ABC og 1,2,3 Årsplanmalen er utarbeidet av som en del av Oslo kommunes prosjekt Oslobarnehagen, som skal øke kvaliteten i barnehagene og spesielt styrke barnehagen som læringsarena. postmottak@byr.oslo.kommune.no tlf: