Innholdsfortegnelse årsplan

Transkript

1 Innholdsfortegnelse årsplan Velkommen til Jakobsgrenda barnehage side 02 Presentasjon av barnehagen side 03 Avdelingene side 07 Barnehagens visjon og verdier side 19 Barnehagens pedagogiske plattform side 21 Barnehagens satsningsområder side 21 Starten i barnehagen side 23 Hverdagen side 24 Foreldresamarbeid side 26 Våre samarbeidspartnere side 28 Planlegging, dokumentasjon og vurdering side 29 Omsorg, danning, lek og læring side 30 Barns medvirkning side 31 Den gode voksen side 32 De sju fagområdene side 33 Progresjonsplan Fagområdene side 34 Verktøy for observasjon og oppfølging side 41 Overgang til ny avdeling side 41 Skolestarterklubben side 41 Årshjul side 42 1

2 Velkommen til Jakobsgrenda barnehage Jakobsgrenda barnehage er en barnehage som har relasjoner i fokus og arbeider med primærkontakter. I vår barnehage har hvert barn sin voksen. Primærkontakten er bindeleddet mellom barnehagen og foreldrene, dette krever et godt og tett samarbeid og en god kommunikasjon mellom barnehagen og hjemmet. Vi tenker at primærkontakten er mors og fars «forlengede arm» i barnehagen. Det er viktig for barnet å ha en god relasjon til en voksen her i barnehagen. En voksen som ser barnet som et helt menneske med egne tanker, følelser og behov. Barnet skal føle seg anerkjent og bekreftet av den voksne. En voksen som har kunnskap om barn og barnets utvikling. En voksen som har kunnskap om samspill mellom mennesker. Når den voksne kjenner barnet godt, er det lettere å se barnets behov. Den danske pedagog og forfatter Lene Lind sier: «Kjernen i pedagogikk er relasjoner. Den nære personlige kontakt er det beste ved faget, fordi den skaper utvikling hos barnet. Opplevelsen av at det kan nytte når man skaper kontakten til et annet menneske, er svært givende.» Barnehagens hovedmål for 2016/2017 er: Fokus på fellesskap og vennskap gjennom leik, sang og musikk, felles samlinger og miljøprosjekt med klima og gjenbruk som tema. Årsplanen for Jakobsgrenda barnehage følger barnehageåret fra august til juli. Vi har valgt å utforme årsplanen med en felles del og en del for hver avdeling. Årsplanen fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Satsningsområdene våre er de samme i hele barnehagen, men de fortolkes og konkretiseres forskjellig avdelingene mellom, da forutsetningene er ulike. Årsplanen for 2016/2017 ble fastsatt i samarbeidsutvalget 6. oktober Bodil Stene Daglig leder 2

3 Presentasjon av barnehagen Åpningstider Barnehagen har åpent alle hverdager gjennom hele året unntatt jul- og nyttårsaften, fra kl Barnehagen er stengt jul- og nyttårsaften, og uke 28 og 29 om sommeren. Avdelingene Jakobsgrenda barnehage har tre avdelinger. Avdeling Siristuen har 15 barn i aldersgruppen 1-2 år, avdeling Fredrikkefryd har 20 barn i aldersgruppen 3-4 år og avdeling Marihaugen har 26 barn i aldersgruppen 4-5 år. Personalressurser Hver avdeling har 4-5 ansatte med ulik erfaring og allsidig kompetanse. Vi har 2 førskolelærere ved hver avdeling, flere har videreutdanning innenfor barnehageområdet. Mange har lang erfaringskompetanse, og flere er utdannet som barnepleiere, barne- og ungdomsarbeidere eller er under utdanning som barnehagelærere. I administrasjonen i barnehagen er det en daglig leder i hel stilling. Kjøkkenet Vi har en kjøkkenassistent som arbeider 4 dager pr uke i 60 % stilling. Kjøkkenassistenten lager varm mat til lunsj 4 dager i uken og baker brød. Vi legger vekt på gode råvarer, og lager i hovedsak lages maten fra grunnen av. Planleggingsdager Barnehagen har 5 dager i løpet av året til planlegging av den pedagogiske virksomheten. På planleggingsdager er barnehagen stengt. Planleggingsdager for 2016/2017: Fredag 12. august 2016 Torsdag og fredag 13. og 14. oktober 2016 Fredag 27. januar 2017 Fredag 16. juni Med forbehold om endringer. Vi følger i hovedsak Trondheim kommunes planleggingsdager. 3

4 Barnehagens driftsform Samvirkeforetak Jakobsgrenda barnehage SA er et samvirkeforetak. Formål Foretakets formål er å eie og drive barnehage til det beste for medlemmene og deres barn. Foretaket skal fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten som kjøpere av barnehagetjenester fra foretaket. Formålet er ikke kapitalavkastning til medlemmene. Eventuelt årsoverskudd skal godskrives egenkapitalen i foretaket. Styret Styret i Jakobsgrenda barnehage er valgt av årsmøtet. Styret skal ifølge vedtektene, ivareta eiernes interesser og ansvar, både økonomisk og i rollen som arbeidsgiver. I tillegg skal styret være et kontrollorgan for barnehagen. Andelslagets styre er den overordnede enhet som bestemmer rammene for samarbeidsutvalget. Foreldreråd/ Samarbeidsutvalg Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Det skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper et godt barnehagemiljø. Foreldrerådet velger representanter til barnehagens samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalgets oppgave er å være et rådgivende, kontaktskapende og samordnede organ mellom foreldregruppa og barnehagens personale. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen. Hver gruppe er likt representert. Styret (barnehagens eier) deltar med minimum 1 representant. Barnehagens styringsverktøy Lov om barnehager Barnehagens samfunnsmandat er i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. (Barnehageloven 1 Formål) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen er en fastsatt forskrift til Lov om barnehager og gir retningslinjer for barnehagenes verdigrunnlag, innhold og oppgaver. 4

5 Vedtekter for Jakobsgrenda barnehage Jakobsgrenda Barnehage er en privateid barnehage som eies og drives av andelslaget Jakobsgrenda Barnehage SA. Andelslaget har ansvaret for driften av barnehagen, representert ved andelslagets styre. Andelslaget skal etablere, drive og eie en privat barnehage for andelshavernes barn. Andelslaget skal sørge for at barnehagevirksomheten drives i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter og kommunale vilkår for barnehagedrift. Barnehagen skal gi barna mulighet for samvær og lek under tilsyn og omsorg av voksne, samt gi gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nært samarbeid med barnas hjem. Vedtektene til barnehagen styrer også barnehagens åpningstider, stengte dager, betaling og oppsigelse. I tillegg har barnehagen utarbeidet egen beredskapsplan og har eget HMS-system. Barnehagens planer Årsplanen bygger på Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Vi har valgt å utforme årsplanen med en felles del og en avdelingsdel. Årsplanen fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Den gir informasjon om hva vi legger vekt på i det pedagogiske arbeidet med barna. Planene skal være fleksible, slik at de gir rom for spontanitet og barnas medvirkning. Ukentlige avdelingsmøter, ledermøter og jevnlige samlinger for hele personalet ivaretar vurderinger og pedagogisk dokumentasjon som f. eks. praksisfortellinger fra barnehagens hverdag. Dette, i tillegg til foreldrenes ønsker og behov i forhold til eget barn, legger grunnlag for at planer kan justeres underveis i prosessen. Ukeplaner Avdelingene lager ukeplaner som ses i sammenheng med årsplanen. Disse er en konkretisering av målsetting og satsningsområder som finnes i årsplanen. Årsplanens hovedmålsetting vil være de samme for hele barnehagen, men konkretisering og hvordan hver avdeling arbeider, vil variere på grunn av forskjellige barnegrupper og ansatte. Ukeplanene blir skrevet av hver avdeling og gjort tilgjengelig på hjemmesida til barnehagen for alle foreldre/foresatte. Ukeplanene vil vise innholdet i den kommende uka. Månedsbrev Hver måned lages det et månedsbrev som legges ut på hjemmesida til barnehagen. Dette er et tilbakeblikk med vurdering av sist måned. Barnas interesser og medvirkning vil være med på å legge grunnlaget for videre planlegging. 5

6 Barnas opplæringsplan Opplæringsplanen forteller hva som er barnets ressurser, og hva vi skal sette fokus på i hverdagen. Som en del av foreldresamarbeidet skal primærkontakt i samråd med foreldre/foresatte, utarbeide en opplæringsplan tilpasset barnet. Hensikten med opplæringsplanen er å synliggjøre hvordan primærkontakten kan bidra til å styrke barnets utvikling i barnehagen. Denne planen skal ta utgangspunkt i de ressurser barnet innehar og hjelpe oss med å ivareta og tilrettelegge for hvert enkelt barns individuelle behov. Planen skal motivere oss, bevisstgjøre oss og synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Opplæringsplanen kan inneholde både kortsiktige og langsiktige mål og skal etter en periode vurderes og videreutvikles sammen med foreldrene. Det er viktig at vi setter opp en plan, hvor det er en balanse mellom å gi barnet utfordringer og at barnet føler at de mestrer. Får vi til denne balansen, hjelper vi barnet i en «flytsone», og hjelper barnet med å utvikle seg der det er. Opplæringsplanen vil være tema i foreldresamtalene. Hjemmesiden Hjemmesiden til barnehagen brukes aktivt av personalet og foreldre/foresatte. Det legges ut årsplaner, ukeplaner, vurdering, bilder, referater fra samarbeidsutvalget (SU) med mere. Det sendes e-post og SMS ut til foreldre/foresatte via hjemmesiden. Når barnet begynner i barnehagen registreres foreldres/foresattes e-postadresser og mobilnummer, og foreldrene får sendt brukernavn pr e-post. Passordet lages av foreldre/foresatte selv. Adressen er 6

7 Avdeling Siristuen Barnegruppen: Siristuen er en avdeling med 15 barn fra 1-2 år. Spesielt for året er at at vi har tolv 2-åringer og tre 1-åringer. Personalet: Siristuen har 2 pedagoger og 2,5 barne-og ungdomsarbeidere/assistenter. Satsningsområde: Selvhjulpenhet. På Siristuen har vi valgt å ha fokus på selvstendighet i hverdagssituasjoner generelt, i tillegg til ekstra fokus på selvstendighet ved situasjoner som påkledning for 2-åringene. Målet er å øve barna i selvstendighet og gi mulighet til mestringsglede. Hverdagen på Siristuen: Vårt hovedfokus er at alle barna skal bli sett og føle seg godtatt, og at de blir møtt på sine premisser og at de får en trygg og positiv hverdag i barnehagen. For å møte ulike behov vurderer vi både barnegruppens mer generelle behov og spesifikke behov som hvert enkelt barn har. Vi tilbyr for eksempel turer for alle 2-åringer og tar også alltid en vurdering basert på hvert enkelt barns for utfordringer. For å se enkeltbarnet og nå dets utvikling dypere, har hvert barn på Siristuen sin egen primærkontakt. Vedkommende får ekstra tett oppfølging, helt fra de begynner i barnehagen. Primærkontakten går bevisst inn for å etablere en god kontakt med sine barn. Dette bidrar til trygghet for barna, og de kan bruke sin voksen som en trygg base for videre utforskning av barnehagens miljø og andre relasjoner. Ved at primærkontakten raskt er tilgjengelig i vanskelige situasjoner, vil vi kunne dempe en eventuell opplevelse av stress. Vi er opptatte av å dempe stressnivå hos barna, siden det er en småbarnsavdeling, og små barn trenger trygghet og ro. Dette er også en av grunnene til at vi jobber for å ha glidende overganger fra en aktivitet til en annen. For å styrke felleskapet på avdelingen har vi hver dag samlingsstund hvor vi synger, forteller eventyr, dramatiserer, har gode samtaler eller undres sammen. Vi har en fast dagsrytme for å gi barna forutsigbarhet, stabilitet og trygge rutiner. Vi har faste tidspunkter for måltider, utetid, stell og soving. På Siristuen møter barna individuelle grenser ut fra barnets utvikling, alder og behov. Vi verdsetter både barn og voksnes spontanitet. 7

8 Over: Vi er mye på gulvet, for å være trygge og tilgjengelige «baser» for barna. Under: En av mange turer der vi fokuserer på det sosiale og meningsfylte opplevelser Lov 01.januar 2006 om barnehagens innhold, som kalles barnehageloven, der 2 Barnehagen skal Barnehageloven gi barn muligheter 2 sier: Barnehagen for lek, livsutfoldelse skal gi barn muligheter og meningsfylte for lek, opplevelser og livsutfoldelse og meningsfylte aktiviteter. opplevelser og aktiviteter. 8

9 Siristuens periodeplan for høst 2016 Periodeplan Tema Innhold August September Oktober November Desember Vennskap/bli kjent Søppelsortering Dyra på bondegården Søppelsortering Jul Søppelsortering Sanger: Navnesanger Bæ bæ lille lam Bjørnen sover Alle barna sangen Bøker: Karstein og Petra Vi synger og snakker om vennskap Vi har maleaktivitet sammen Sanger: Dyrene i Afrika Med krøllet hale Bæ bæ lille lam Per Olsen hadde en bondegård Jeg har en liten hund Pål sine høner Vi leser bøker som handler om dyr Vi maler De største barna får besøke Voll gård Sanger: På låven sitter nissen Du og jeg og dompapen Musevisa Vi tegner og maler Vi ruller lys Luciafrokost og nissefest 9

10 Periodeplan for vår 2017 Januar Februar Snø, is og vann søppelsortering Markering av samefolkets dag Vi markerer fastelavn Sanger: Det snør det snør tiddelibom Se nå snør det Lek med snø og vann Mars April Mai Juni Kjøretøy Påske Søppelsortering Vårtegn Vårfest Mini-uteuke for alle Søppelsortering Sanger: Hjulene på bussen Nede på stasjonen En liten kylling Bøker: De største barna drar på tur til biblioteket og ser etter bøker med kjøretøy Maleaktivitet Påskefrokost Sanger: Soltrall Alle fugler små de er Blomster små Vi lager flagg og blomst Vi maler med vårfarger Juli Egen sommerplan Egen sommerplan 10

11 Avdeling Fredrikkefryd Barnegruppen: Fredrikkefryd er en avdeling med 20 barn fra 3-4 år. Personalet: På Fredrikkefryd arbeider 2 pedagoger og 2 barnepleiere/assistenter. Satsningsområder For barnehageåret 2016/2017 vil vi ha fokus på å klare selv, relasjoner, gjenbruk, teknikk, og miljø. Dette kan du lese nærmere om i årshjulet som er en beskrivelse av hver måneds pedagogiske arbeid. Hos oss vil vi dette barnehageåret fokusere på gjenvinning, med barns medvirkning som medhjelper. Det betyr hos oss at vi i perioder vil gjennomføre aktiviteter som barna ytrer behov for parallelt med oppsatte prosjekter. Annet som er spesielt for vår avdeling er forskerklubb for 2012 barna på fredagene, sammen med Marihaugens 2012 barn. Her eksperimenteres det i form av helt enkle forsøk tilpasset alder og nivå i barnegruppen. Hverdagen/rutiner: Hverdagen: Vi har en fleksibel dagsrytme, men med faste holdepunkter. Nedenfor er en beskrivelse av hva en dag kan inneholde på Fredrikkefryd: Dagen begynner med et frokosttilbud fra omlag kl Vi tilbereder den sammen med barna og barna må da følges inn på kjøkkenet fram til ca Hvis barna kommer etter dette tidspunktet, skal barna følges inn til frokostbordet. Dette er fordi personalet skal være tilstede for de barna som allerede sitter og spiser, og for at foreldre og personal skal kunne utveksle nødvendig informasjon for dagen. Etter frokosten, har barna ulike aktivitetsstasjoner de kan benytte fram til vi setter i gang med planlagte aktiviteter fra ca. kl I tiden fram til lunsj, jobber vi med temaarbeid knyttet opp mot årsplanen, eller andre organiserte aktiviteter. For å samle gruppa gjennomfører vi, hvis mulig, en samling før lunsj. Kl /11.15 spiser vi lunsj. Hva som blir servert er fastsatt av kjøkkenhjelpen vår Rigmor som tilbereder varme måltider 4 ganger i uka. Etter lunsj går vi ut, og barna kan benytte det de finner av uteleker og det naturen har å tilby. Vi går ut i all slags vær. Ca. kl går vi inn igjen og spiser et brødmåltid med frukt. Hvis været tillater det går vi ut igjen, hvis ikke holder vi oss inne på ettermiddagen. Når klokken er rundt begynner vi å rydde leker hvis vi fortsatt er ute og hvis vi er inne begynner vi å avslutte ulike aktiviteter og leken får hovedfokus. Barnehagen stenger klokken og da skal barnet være hentet 11

12 Årshjul for Fredrikkefryd: August: Barnehagestart, barn og voksne skal bli kjent med hverandre. Vi har mnds. gjenbruksmateriale som er doruller, disse skal vi lage garasjeprosjekt av. September: Uteuke, info sendes ut i forkant. Besøke gjenvinningsstasjon for de største, kaste blikkbokser, glass, papp og plast for de minste, Kortfilmprosjekt. Vi samler steiner til prosjekt. Oktober: FN-cafe, Mnds. gjenbruksmateriale er stein. Vi skal lage steintroll. November: Gjenbruksmateriale for november er melkekorker og papp. Disse skal det lages spill av. Pepperkakebaking. Desember: Kalender trekking, adventssamling, julekort, lysdypping, hjemmebakst til julegave, gjenbruksmateriale for måneden. Er glass medbragt hjemmefra. Voll gård Januar: Isprosjekt, med former som gjenbruksform, Februar: Kortfilmprosjekt med Skinnvotten. Gjenbruksmaterialet for mnd. Lage sokkedukker. Sanger: Jakobsgrendasangen, Augustsangen, Bukkene Brusesangen, REGN. Sanger: Jeg gikk en tur på stien, Trollgubben Lurvelegg, Septembersang Sanger: Oktobersangen, Tak over skapet. Sanger: Barna spiller på tromme, Novembersang. Sanger: Adventslyssangen, Musevisa, Julekveldsvisa, På låven sitter nissen, Jeg gikk med over sjø og land, Desembersangen. Sanger: Mnd.s sang, Let it go, eventyret om snøen som fikk farge. Sanger: Februarsangen, sangene fra historien om skinnvotten. 12

13 Mars: Gjenvinningsmateriale er samle blikkbokser og forberede såing, mat til jordprosessen April: Karseformer av blikkbokser Mai: Lager flagg og bier, gjenbruksmateriale er formingsmateriale vi benytter. Sanger: Solskinnsvise og Marssangen Sanger: En liten kylling i egget lå. Små rumpetroll, Hasse hare. Sanger: Ja vi elsker, Norge i rødt, hvitt og blått. 13

14 Avdeling Marihaugen Barnegruppen Marihaugen er en avdeling med 26 barn fra 4-6 år. Personalet På Marihaugen arbeider to pedagogiske ledere og 2 barne- og ungdomsarbeidere/assistenter. Visjon: I Jakobsgrenda barnehage jakter vi på mestringsgleden. Satsningsområde selvhjulpenhet I Jakobsgrenda barnehage har vi satsningsområde selvhjulpenhet. Målet er at barna skal bli selvstendige og ansvarlige barn. Vi jobber med dette ved å øve med barna i selvstendighet der de har forutsetning for å lykkes. Dette gir barna mulighet til å oppleve mestringsglede. Vi er opptatt av at gi barnet tid til å prøve selv. Som voksne skal vi gi veiledning og motivere barnet og være tilgjengelige der barna trenger oss. Hverdagen Vårt hovedfokus er at alle barna skal bli sett, bekreftet og møtt på sine premisser. Vi har relasjonsbygging som pedagogisk grunnmur i gjennom hele dagen. Vi verdsetter barn og voksnes spontanitet. Glidende overganger fører til at barna får mulighet til å avslutte det de holder på med. Vi ønsker å være en avdeling med trygge og tydelige voksne der det finnes rom for mye glede og humor. Vi ønsker å ta vare de små øyeblikkene som skaper hverdagsmagi. Lek På Marihaugen ser vi på lek som et mål i seg selv og legger opp til lek store deler av dagen. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom (Rammeplanen, s.32). Lek gir inspirasjon til selvutvikling og gir rom for undring, fantasi og følelser. I leken øves samspill og i lek bearbeider barna sine opplevelser i hverdagen. Vi har fokus på voksnes rolle i leken. Vi ønsker å være tilstedeværende, deltagende og veiledende voksne for å lage et godt lekemiljø og være med å bidra til progresjon i leken. 14

15 Marihaugens temaarbeid høst 2016 August September Oktober Tema Mål Fagområder Relasjoner/Vennskap, Tilknytning til avdeling, Grønt flagg innhøsting Grønt flagg klima: Kompost kildesortering og gjenbruk. Innhøsting. Forberedelse uteuke Uteuke FN Barnebyen i Latvia Å skape gode relasjoner og en trygg ramme rundt barnehagehverdagen. Hjelpe barna å se sammenhengen i naturens kretsløp. Hjelpe barna å se sammenhengen i naturens kretsløp. Forberede oss til uteuke Skape glede ved å oppleve barnehagehverdagen ute i naturen. Bli kjent med skogen og skogens bruksog lekmuligheter. Vise barna at vi kan bidra til å gjøre en forskjell for barn som ikke har det så godt som oss. Bli kjent med barnebyen i Latvia. Lage kunst og ordne til FN-cafe. Barna skal få kjennskap til barnekonvensjonen. November Matematikk Oppmuntre barn til å sette ord på sin matematiske tenkning. Få kjennskap til geometriske former. Få kjennskap til ord og begrep som er knyttet til matematikk. Desember Advent/Jul Få kjennskap til høytiden og tradisjonens mangfold. Få kjennskap til ulike tradisjoners mangfold fra de land som er representert på avdelingen. Kos og hygge. Etikk, religion og filosofi Kommunikasjon, språk og tekst Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet. Antall rom og form. Kommunikasjon, språk og tekst Natur, miljø og teknikk Kropp, bevegelse og helse Etikk, religion og filosofi Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form Nærmiljø og samfunn Antall rom og form Nærmiljø og samfunn Kommunikasjon, språk og tekst Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon, språk og tekst Antall rom og form 15

16 Januar 2017 Vinteraktivitetsuke Drama Oppleve uteglede Gi barna erfaringer med ulike vinteraktiviteter Gi barna opplevelser og redskap til å uttrykke seg estetisk Observere sammenhengen mellom barns lek og drama Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon, språk og tekst Antall rom og form Etikk, religion og filosofi Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Kropp, bevegelse og helse Februar Samefolkets dag Fastelavn Markere samefolkets dag Få et innblikk i den samiske kulturen Lære om hvorfor vi markerer fastelavn Lage fastelavnsboller og fastelavnsris Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon, språk og tekst Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Drama Gi barna opplevelser og redskap til å uttrykke seg estetisk Observere sammenhengen mellom barns lek og drama Forberedelse til uteuke Forberede oss til uteuke Mars Uteuke Skape glede ved å oppleve barnehagehverdagen i naturen Natursti Bruke kroppen i vintermiljø og mestre utfordringer på barnas nivå Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Kommunikasjon, språk og tekst Antall rom og form Nærmiljø og samfunn Hverdagsmagi Legge merke til og ta vare på de små øyeblikkene i hverdagen. Observasjon og dokumentasjon. Bilder 16

17 som dokumentasjon til bruk for undring. April Påske Formidle de ulike tradisjoner som finnes i forbindelse med høytiden Lage påskeegg Påskefrokost med foreldre Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet Antall rom og form Kommunikasjon, språk og tekst Grønnt flagg - klima Utvikle forståelse fra frø til plante Se sammenhengen mellom maten vi komposterer og bruksområdet til komposten Mai Grønt flagg - klima 17.mai Utvikle forståelse fra frø til plante Se sammenhengen mellom maten vi komposterer og bruksområdet til komposten Lære om hvorfor vi markerer 17.mai Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet Antall rom og form Kommunikasjon, språk og tekst Natur, miljø og teknikk Kropp, bevegelse og helse Forberedelse uteuke Forberede oss til uteuke Juni Uteuke Utekunst Skape glede ved å oppleve barnehagehverdagen ute i naturen Lage mat på tur Utforske livet i fjæra Styrke/bygge sosiale relasjoner Utforske kreativitet med naturmaterialer. Holde utstilling- Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon, språk og tekst Antall rom og form Etikk, religion og filosofi Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Kropp, bevegelse og helse Juli Vi tar avskjed med barn. Avslutte barnehageåret på en god måte. Etikk religion og filosofi 17

18 I tillegg til temaarbeid vil vi gjennom hele året ha fokus på friluft og uteglede, og å benytte oss av resursene vi finner i naturen. Naturen gir rom for mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske utrykk (Rammeplan s. 44). I tillegg gir naturen barna erfaring med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer som fremmer mestringsfølelsen. 18

19 Barnehagens visjon og verdier «I jakobsgrenda barnehage jakter vi på mestringsgleden» «Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring er prosesser som er med på å skape mening i barns liv.» (Rammeplan for barnehagen, side 28). I Jakobsgrenda barnehage har vi fokus på selvhjulpenhet. Mestring skal være forbundet med glede, og når vi øver på mestring via selvhjulpenhet så handler det mye om samspill med andre. Ved at voksne og andre barn støtter, oppmuntrer og gir barnet tid til å prøve selv, bidrar vi til opplevelse av mestringsglede og trygghet på seg selv og de rundt seg. «sosial kompetanse, som handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.» (Rammeplan for barnehagen, side 29). Sosial kompetanse og inkludering: Sosiale ferdigheter Samarbeid Selvhevdelse Selvkontroll Empati Ansvarlighet 19

20 Inkludering og vennskap Motarbeide mobbing og utestenging Forstå og følge regler, og utvikle selvregulering Utvikle tålmodighet, arbeidsevne og evne til å tape uten å gi opp Utvikle empati Lære problemløsning Samarbeidskultur og utvikling i fellesskapet. Krav til personalet: Trygg tilknytning Ivareta at alle er deltakere i det sosiale samspillet Gripe inn ved krenking eller utestenging Vær gode rollemodeller blant annet ved å hilse, smile og ha øyekontakt med alle Benevn andre barns og barnets følelser Framsnakk hverandre La barna få prøve å løse utfordringer selv, lære forhandling Språk: Snakk et avansert og variert språk. Barn forstår vanskelige ord ut fra setningene, du trenger ikke forenkle Snakk mye til og med barna Benevn både personer, ting og følelser Les for alle barna hver dag Begrepstrening med benevning og bildekort 20

21 Barnehagens pedagogiske plattform For å sikre barna i Jakobsgrenda barnehage gode lærings- og utviklingsmuligheter, er det viktig med felles forankring av verdier og holdninger hos personalet. Vi har derfor i fellesskap jobbet frem og utarbeidet verdier som vi ser på som barnehagens pedagogiske plattform, og som vi forplikter oss til å jobbe etter: Vi tar leiken på alvor Vi vil styrke samhold gjennom felles opplevelser Vi har relasjoner i fokus Våre satsningsområder Grønn barneby og Grønt flagg. I 2010 fikk vi Grønt Flagg på bakgrunn av prosjekt med kildesortering. Temaet vi jobbet med i 2013, var kildesortering og kompost. For å videreføre temaet skulle vi bruke kompostjorda til å lage kjøkkenhage. I 2014 ble det snekret kasser der vi sådde salat, gulrot og urter. Barna var med på såingen, fulgte prosessen og fikk nyte godt av avlingen som ble relativt god. Små, men gode gulrøtter! Kjøkkenhagen vil bli videreført fra våren Vi skal innføre et nytt tema for å resertifisere oss for å beholde det Grønne flagget. Felles tema for året er KLIMA, og vi vil fokusere på GJENBRUK Fellesopplevelser For å styrke samholdet i barnehagen mellom avdelingene er det viktig med felles opplevelser. Aktiviteter på tvers av avdelinger gir nye impulser, ny inspirasjon og ny motivasjon. Vi kan blande store og små, gutter og jenter. For å kunne få felles opplevelser kreves det tilstedeværende voksne som kan se og som kan fange de magiske hverdagsøyeblikkene. Vi har aktiviteter på tvers av avdeling som for eksempel musikk/sangsamling. Det arrangeres også en felles uteuke i løpet av året. Relasjoner Vi legger stor vekt på å etablere gode og trygge relasjoner. Primærkontakten har et ekstra ansvar for foreldresamarbeidet til sine primærbarn. 21

22 Barna har også en sekundærkontakt som trer inn når primærkontakt er fraværende. Sekundærkontakten får god kjennskap til barnet og familien og er med på foreldresamtaler sammen med primærkontakten. Hele personalet på avdelingen skal kjenne barnets behov. Barnet skal være trygg på alle voksne på avdelingen, slik at barnet har det bra om både primær- og sekundærkontakt er borte. Språk Generelt har vi stort fokus på språk i hverdagen. Eksempler på dette er høytlesing, sanger, fortellinger og samtaler. Bevisstheten rundt språk er viktig i en rekke situasjoner på avdelingen og begrenser seg ikke til mer organiserte aktiviteter. Vi er bevisst på og reflekterer over hvordan vi ordlegger oss ovenfor barna. Eksempelvis undrer vi oss sammen med barna enten det er på kjøkkenet, ved bordet eller vi har funnet en mark eller edderkopp. Vi bruker benevning og oppfordrer barna til at bruke sitt språk for å formidle det de ønsker å få sagt. I tillegg bruker vi noe som heter «Snakkepakken» i det pedagogiske språkarbeidet med barna. Dette brukes jevnlig ved språksamlinger med de eldste barna på avdelingen. I tillegg har barna hos oss lett tilgang på bilder av alle bokstavene i alfabetet med illustrerende bilder i innbydende farger. Dette har vi hengende fremme fordi vi har erfart at det skaper nysgjerrighet og gir en unik mulighet til å kunne undre seg sammen over bokstaver og ord. Selvhjulpenhet I Jakobsgrenda barnehage har vi satsningsområdet selvhjulpenhet. Vi har valgt å ha fokus på garderoben og påkledning. Målet er å øve barna i selvstendighet, gi mulighet til å oppleve mestringsglede og ha en hyggelig påkledningssituasjon. Vi er opptatt av at gi barnet tid til å prøve selv. Som voksne skal vi gi veiledning og motivere barnet og være tilgjengelige der barna trenger oss. Vi vil fokusere på at vi hjelper de yngste barna til å skape seg teknikker for å kle på seg selv og føle mestring rundt dette, de eldre barna skal få kjennskap til å velge riktige klær i forhold til hva været krever. Vi arbeider med det å mestre gjennom hele dagen, det å oppleve mestringsfølelsen. For eksempel ved frokost, hvor barna smører maten sin selv, eller når barna klarer å mestre det å klippe med saks. Barn opplever også mestring i sin egen lek, der de selv får utfordret sine grenser. Vi ønsker at alle barn skal få oppleve mestring. 22

23 Starten i barnehagen For å gi en trygg og god start for barnet i barnehagen vil primærkontakten være ekstra tett på barnet i starten. Noen trenger lengre tid til å venne seg til forandringer enn andre. De yngste barna: Første tida er barnet til stede sammen med minst en av foreldrene. Dette er viktig da det er gjennom foreldrene barnet etablerer kontakt med, og blir trygg på primærkontakten sin. Når foreldrene kan gå, avtales med primærkontakten og må vurderes fra barn til barn. De første dagene settes det av tid til den første foreldresamtalen hvor foreldrene forteller om barnets behov, vaner etc. og hvor vi utveksler informasjon om barnehagens rutiner, forventninger med mere. Trygghet, stabilitet og kontinuitet er viktige stikkord for en god tilvenningsprosess. Spesielt med tanke på ettåringene. Ettåringene har ikke språk til å formidle hva de trenger i barnehagen, derfor må vi gå til den kunnskapen vi har om hva som er deres basale behov. Emosjonell trygghet er noe av det aller viktigste for ettåringen. Det er svært viktig at barnehagen og foreldrene samarbeider godt, og at foreldrene er forberedt og trygge på hva dette innebærer. I tillegg må det være rom for fleksibilitet når det gjelder hvor lenge foreldrene skal være sammen med barnet. Noen barn trenger lang tid, og det bør det være rom for. Vi tror at de aller fleste vil få en bedre start hvis at foreldrene er i barnehagen i flere dager. Kortere dager I tillegg bør foreldrene oppmuntres til å ha kortere dager i starten, og til å ha rolige dager med mye samvær på hjemmebane den første tiden. Studier viser at stressnivået hos de nye småbarna i barnehagen er høyt i minst et par uker etter adskillelsen fra foreldrene, og det er også tatt målinger på barnas følelsesuttrykk som viser at disse gjerne er noe avflatet i 4-5 måneder. De eldre barna Vi er opptatt av at barnet skal få en trygg og god start i barnehagen. Den første tiden vil barnet tilbringe mye tid sammen med primærkontakten. Under oppstartsamtalen avtaler primærkontakten og foresatte hvordan tilvenningen i barnehagen skal være. Det er lurt å sette av noen dager til tilvenning da det er stor forskjell på hva barnet har behov for. 23

24 Hverdagen Vårt hovedfokus er at alle barna skal bli sett, bekreftet og bli møtt på sine premisser. Vi verdsetter barn og voksnes spontanitet. Glidende overganger fører til at barna får mulighet til å avslutte det de holder på med. Vi ønsker å være en avdeling med trygge og tydelige voksne der det finnes rom for mye glede og humor. Vi ønsker å ta vare de små øyeblikkene som skaper hverdagsmagi. Levering henting Når barna leveres i barnehagen vil vi at dere følger barnet inn på avdelingen. På den måten opprettholder vi oversikten på avdelingen, samtidig som at vi får tatt godt imot barna. Ved henting, hjelp barnet med å avslutte aktiviteten på en fin måte samt rydd på plass lekene. Stell, soving og hvile. Stell og soving er en av våre viktigste primære behov, og en viktig del av hverdagen på Siristuen. Primærkontakten er den som først og fremst er ansvarlig for at barnas behov for søvn og stell blir dekket. I samarbeid med foreldre utarbeides det trygge og forutsigbare rutiner i forhold til barnets behov. Stellet er en god læringssituasjon, hvor det skapes god kontakt mellom den voksne og barnet. Vi har i hovedsak hviletid etter formiddagsmaten, ca. klokken , men dette blir tilpasset hvert enkelt barns behov. Noen kan ha behov for hvile flere ganger i løpet av dagen eller på andre tidspunkt og det blir lagt til rette for at disse behovene også dekkes. Utetid Vi er opptatt av uteglede og gode opplevelser i all slags vær og prioriterer mye utetid. Ute får barna mulighet til å utfordre seg mer motorisk og brukt kroppen i høyere tempo. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne (Rammeplanen, s.41). Lekeområdet har et stort mangfold av utfordringer og gir mestringsglede for alle. Vi er som regel ute minst en gang om dagen. Turer Alle barn har minst en tur i løpet av uka. Vi bruker fremst nærmiljøet som åkeren, Chamonix, fotballbanen, Estenstadmarka og Rotteskogen, men benytter oss også av andre turmål som gymsalen på DMMH, vitensentret, biblioteket, Voll gård mm. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter (Rammeplan, s.41). På turdager skal barna ha med seg tursekk med mat, drikke og sitteunderlag. Vi ønsker å videreføre et sunt kosthold også i tursekken. Vi ønsker vann som tørstedrikk. 24

25 Uteuker De eldste barna har 3 uteuker i løpet av året, en uke på vinteren, en på sommeren og en på høsten. Disse ukene leveres og hentes barna der vi skal være. Vi setter opp lavvo og er ute hele dagen. Åpningstida i uteukene er fra De yngste barna kan ha utedager i barnehagen eller de deltar noe i uteukene. Utedagene blir flere ettersom barna blir eldre. Mer informasjon blir gitt i forkant av uteukene. Måltider Jakobsgrenda barnehage har kjøkkenassistent, som serverer varm lunsj 4 dager i uken. Vi har fokus på sunt variert kosthold. Fredag har vi som regel smøremåltid. Frokost Frokosten serveres fra omlag kl Det serveres brød, grøt eller kornblanding til frokost, alt etter hva vi har på de ulike dagene. Vi ønsker at frokosten skal være en hyggelig og fin stund vi har sammen. Små barn kommuniserer mye med lyder, øynene og kroppspråk. Vi leter etter interesse i hvert barn og oppfordrer dem til å delta i fellesskapet rundt bordet. Det gjør vi ved for eksempel å benevne hva vi har på bordet, pålegg på brødskiva, eller ved å snakke om andre ting i og utenfor rommet som barna er opptatte av. Vi oppfordrer og de største barna til å smøre sin egen brødskive, eller forsyne seg selv med frokostblanding. Har mor eller far tid kan de også sette seg ned og få en kopp kaffe. Bursdager Vi markerer bursdagen med flagg, og vi serverer frukt fint dandert på fat eller som fruktspyd. Barnet selv velger farge på krona si og dekorerer denne. Barnet blir midtpunkt i samlingsstunden 25

26 Foreldresamarbeid : Foreldrekaffe Barnehagen vi Barnehagen vil tilby: Daglig kontakt ved levering og henting av barnet. To foreldresamtaler i året. Egen hjemmeside Månedsbrev med informasjon om avdelingenes pedagogiske arbeid den siste måneden. Årshjul med aktiviteter gjennom året. Ukeplan Avdelingene utarbeider pedagogiske planer. To foreldremøter og samarbeidsutvalgsmøter. Sosialt samvær/foreldrekaffe Foreldre kjenner sine barn best og vi legger til rette for et godt og nært samarbeid til barnas beste. Den daglige kommunikasjonen mellom foreldrene og personalet er grunnleggende for samarbeidet. Begge parter har ansvar for å ta opp aktuelle spørsmål. Personalet har ansvar for å gi foreldre nødvendig informasjon, begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere til medvirkning. Foreldre i barnehagen skal være trygge på at barna deres blir sett og respektert. Foreldremedvirkning sikres gjennom deltakelse i foreldresamtaler, foreldremøter, samarbeidsutvalg og foreldreråd. Barnehageloven understreker at barnehagens arbeid skal foregå i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem. Det er derfor viktig at både personalet og foresatte er aktive og ansvarlige deltakere i barnas utvikling og læring i barnehagen. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehageloven 1, Formål). 26

27 Mål for foreldresamarbeid: I vår barnehage kjennetegnes foreldresamarbeid ved at: Foreldrene møter ansatte som legger vekt på gjensidig tillit og respekt. Personalet jobber aktivt for å ha en åpen og trygg kommunikasjon der det skal være rom for konstruktive tilbakemeldinger Foreldrene skal oppleve at barnets behov blir ivaretatt. At foresatte og personalet samtaler om barnets utvikling og læring. Foresatte skal ha medvirkning i planlegging og vurdering av barnehagens arbeid. Viktige arenaer for utvikling av et godt foreldresamarbeid: Daglig kontakt Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Den daglige kontakten ved henting og levering er en viktig arena for utvikling av et godt samarbeid. Her utveksles viktig informasjon og beskjeder fra foresatte og barnehagen. Tilbakemeldinger til foreldrene på hvordan barnehagedagen har vært for barnet er viktig, og bidrar til at foreldrene får en opplevelse av hvordan barnet trives og utvikler seg. Foreldresamtaler Foreldresamtalen er en fortrolig samtale mellom foreldrene og barnehagepersonalet. Samtalene er en viktig arena for å legge best mulig til rette for hvert enkelt barn. Her snakker vi om blant annet barnets trivsel, vennskap, utvikling og læring. Vi gjennomfører normalt 2 samtaler i året, og ellers ved behov hos foresatte/barnehagen. Foreldremøter Foreldremøter avholdes to ganger i året. Her blir ulike temaer med foreldrene tatt opp. Foreldremøte er et forum hvor barnehagen ofte presenter og viser hvordan man jobber med målsettinger i barnehagens årsplan. Foreldremøter er også en god arena hvor foreldre og barnehageansatte drøfter barnehagens innhold og oppgaver. Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget er det organet som skal sikre og jobbe for et godt samarbeid mellom foreldrene og barnehagen. Alle barnehager må ha et samarbeidsutvalg (jf. 4 lov om barnehager). Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Utvalget skal særlig være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen. Samarbeidsutvalget i hver enkelt barnehage blir valgt på første foreldremøte om høsten hvert år. 27

28 Dugnad Barnehagens dugnadskomité innkaller til 2 fellesdugnader i året, hvor nødvendig arbeid/vedlikehold blir utført. Se forøvrig barnehagens vedtekter. Våre samarbeidspartnere Barnehagen samarbeider med eksterne aktører: DMMH Høgskolen: Vi mottar barnehagelærerstudenter gjennom hele året. Tilbud om diverse kurs. Samarbeidsmøter. Barne- og familietjenesten (BFT) i kommunen: Vi samarbeider med BFT i forhold til barn, grupper av barn, veiledning og kurs. Fagteam: Samarbeidsteam med barnehagestyrere, fagledere, spesialpedagoger, BFT (logoped, barnevernspedagog, spesialpedagogisk rådgiver, psykolog mm), helsestasjon. NAV/Arbeidslivssenteret: Vi har inngått avtale om Inkluderende arbeidsliv (IA). Trondheim kommune: Samarbeidsmøter for private styrere og fellesmøter for hele kommunens barnehagestyrere. Diverse kurstilbud til personalet. Invitasjon til faglige samarbeidsprosjekt. Helsestasjon. Nettverkssamarbeid: Samarbeid i nettverk med andre private barnehager. Charlottenlund skole og evt andre nærskoler. 28

29 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Gjennomføringen av planene til barnehagen må være så fleksibel at det gir rom for barnas spontanitet og medvirkning. Planlegging må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt, og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre. Dokumentasjon er en pedagogisk metode som kan brukes som verktøy i arbeid med barn. Dette er et verktøy som synliggjør det pedagogiske arbeidet og barns virksomhet i hverdagen. For å dokumentere hva barna har deltatt i, lært og opplevd i barnehagen bruker vi bilder, barnas produkter, tegninger, malerier med mer, hjemmesida vår og historier. Det er viktig at vi har et realistisk forhold til dokumentasjon slik at de viktige øyeblikkene med barna ikke kommer i andre rekke. I Rammeplanen for barnehagen står det at barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes. Barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg skal ha mulighet til reell innflytelse på vurderingsprosessen. Resultatene av vurderingen bør legges til grunn for arbeidet med neste årsplan. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom og mellom barna og personale. Halvårsvurderinger legges ut på barnehagens hjemmeside. Barnehagen forholder seg til Lov 01.januar 2006 om barnehagens innhold: Barnehageloven, der 2-2 der syvende ledd lyder slik: Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. 29

30 Omsorg, danning, lek og læring God omsorg skal være tilstede i alle sitasjoner i hverdagslivet i barnehagen. For oss i Jakobsgrenda vil dette si voksne som er lydhøre, nære, og som samspiller hele dagen. Vi gir barna utfordringer og aktiviteter, og jobber for et miljø som er preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for felleskapet. Vi er bevisste på å være trygge voksne som setter grenser, men samtidig er anerkjennende, nærværende og engasjerte i barns trivsel og utvikling. Vi vil være gode rollemodeller for barna, og mestringsgleden står i fokus hos oss. Danning Læring og utvikling på et dypere plan. Å være i relasjoner hjelper oss å se oss selv på nye måter. Den indre reisen og opplevelsen av den. Å skape mening i vår eksistens er en viktig del av danningen. Hva er en dannings- prosess? Dannelse handler om å være i bevegelse. En livslang prosess hvor undring og refleksjon er viktig. Det handler om å sette seg mål og kjempe for å nå disse. En indrestyrt og personlig holdning som bidrar til åpenhet. Å finne ut hvem man er. En prosess og et uttrykk som er preget av en personlig og en ansvarlig måte å forholde seg til verdier. Danning er en livslang prosess, som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning, tanker i hverdagen: Vi vil gi barna muligheter og erfaringer med andre barn og voksne, slik at de danner seg et bilde av hvem de er og hvem de er i omgivelsene rundt seg. Vi vil lytte, speile, bekrefte, stille åpne-undrene spørsmål og vise innlevelse. Vi vil vise barna respekt og gi de trygghet ved å hilse, å reflektere, snakke om ideer, undre oss og legge til rette for at de kan skape mening. Vi tar utgangspunkt i enkeltbarn og barnegruppen og deres interesser. Vi vil gi barna muligheten til mestringsopplevelser. Vi vil bidra til refleksjon og undring. Vi er ikke like, men likeverdige. 30

31 Lek Vi ser på lek som et mål i seg selv og ønsker at leken skal ha en sentral plass i barnets hverdag. Vi legger til rette for lek store deler av dagen og ønsker at barnet skal oppleve både spontan lek og regellek som meningsfylt. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom (Rammeplanen, s.32). Lek gir inspirasjon til selvutvikling og gir rom for undring, fantasi og følelser. I leken øves samspill og i lek bearbeider barna sine opplevelser i hverdagen. Vi er opptatt av at barna får utforske og bearbeide sine inntrykk i trygge omgivelser og vi har fokus på voksnes rolle i leken. Vi ønsker å være tilstedeværende, deltagende og veiledende voksne for å lage et godt lekemiljø og være med å bidra til progresjon i leken. Vi prøver å se barnets behov og legge til rette for lek tilpasset hvert enkelt barn. Vi ønsker å ta vare på de små hverdagsøyeblikkene og prøver hele tiden å se barnets initiativ til lek. Læring Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet. Lek ER læring. Leken er til og med en svært avansert form for læring, der barn trer inn i en imaginær verden, tenker seg inn i en situasjon, lar meningen med leken og lekens regler styre tanker og handlinger og er særlig oppmerksomme på bestemte elementer. Barna kan lære gjennom alt de opplever, leker og erfarer på alle områder, både i formelle og uformelle situasjoner. Barnas egne interesser bør danne grunnlag for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Barns medvirkning Barn skal ha innflytelse på sin hverdag i barnehagen. «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet». (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning.) Vi voksne skal kjenne barnet så godt at vi vet hva barnet har behov for samtidig som vi skal være lyttende til deres innspill og ta deres meninger på alvor. Barn, spesielt de yngste og de barn som mangler språk, kommuniserer gjennom blikk og kroppsspråk hvilket krever sensitive og lydhøre voksne. Vi ønsker å skape trygge relasjoner der barnet kjenner seg sett og ivaretatt og der de voksne til enhver tid klarer å tolke barnets signaler og ønsker. For å fremme barns medvirkning vil vi i forbindelse med temaer og prosjekter ta med barna i planleggingen å imøtekomme deres ønsker og interesser. Vi gir rom for spontanitet og prøver å fange øyeblikket. 31

32 En av barnehagens viktigste oppgaver er å gi barna omsorg og nærhet og legge forholdene til rette for allsidig utvikling, både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det, hvordan barn opplever møtet med andre, vil påvirke barnas oppfatning av seg selv. Det er derfor viktig å understreke at barn må møtes med tillit og respekt." (Rammeplanen) Den gode voksen Den gode voksen er tydelig, varm, leken, medvandrer, støttende, lyttende, sensitiv, lydhør, rolig, omsorgsfull, varm, respektfull, tilstedeværende, undrende. Den gode voksen er var, sensitiv på de signalene barna sender, den gode voksne lærer barna å kjenne og den gode voksne møter barn på barns premisser. Den gode voksne evner å undre seg sammen med barna og være leken samtidig som den voksne er en medvandrer som støtter barnet når det trenger trygghet. Å vise barnet at noen er der og strekker ut en hånd når barnet har behov for det, sender et blikk eller et smil, viser at barnet blir sett. Å bli sett skaper en trygghet som gjør det lettere for barnet å møte utfordringer som igjen gir utvikling. Det er viktig at den voksne gir utfordringer etter barnets utvikling slik at barnet opplever mestringsfølelse. "En av barnehagens viktigste oppgaver er å gi barna omsorg og nærhet og legge forholdene til rette for allsidig utvikling. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barnas oppfatning av seg selv. Det er derfor viktig å understreke at barn må møtes med tillit og respekt." Jfr. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver I vår barnehage er vi opptatt av at barnet og barnets familie skal være trygge på at barnet blir sett og ivaretatt. Derfor har alle barn i vår barnehage sin voksen, en primærkontakt. Alle familier har derfor en fast voksen å forholde seg til som sikrer at barnet blir godt ivaretatt i samråd med barnets hjem. Å ha en primærkontakt gir barnet og foreldrene en ekstra trygghet, ved at primærkontakten skal fungere som foreldrenes forlengede arm i barnehagen. Vi ser at det gir barna en ekstra trygghet og ha en voksen som er sin. A alle barn har en sekundær voksen som har ansvaret når primærkontakten ikke er til stede. 32

33 Barnehagen skal være en læringsarena hvor de 7 fagområdene fra rammeplanen er sentrale og tilstede i hverdagen. De 7 fagområdene Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Antall, rom og form Kropp, bevegelse og helse Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Kommunikasjon, språk og tekst 33

34 Progresjonsplan Fagområdene Fagområdene kommer inn på ulike måter i alt vi gjør. Vi arbeider aldri med bare ett fagområde. Som det står i rammeplanen: «Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i ett temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill, i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. At barn får rike, felles opplevelser og del i kunnskaper på mange områder, er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna.». Rammeplanen sier at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres i barnehagen. Progresjonsplanen omfatter aller fagområder, og er delt inn i aldersgruppene 1-2, 3-4 og 5-6 år. Arbeidet med fagområdene må imidlertid tilpasses barns alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Planen sikrer utvikling og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom den tiden barna er i Jakobsgrenda barnehage. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess, resultater måles ikke i vanlig forstand. De ulike aldersgruppene vil få ulike utfordringer og dermed etter hvert utvidet kunnskap. Kunnskap om fag, men også erfaring om egen mestring. Planen tar ikke utgangspunkt i alder men i 3 trappetrinn som bygger på hverandre. Ingen barn er like, og det vil derfor være naturlig at det befinner seg barn i ulike alder på hvert trappetrinn. På samme måte som hvert enkelt barn kan befinne seg på ulike trappetrinn i forhold til fagområdene. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI 1-2 ÅR Sette ord på egne og andres følelser Hvem er vi i forhold til hverandre Skape vennskapsbånd og bygge relasjoner Undre oss sammen Hverdagsmagi ta vare på de små øyeblikkene Introdusere turtaking Gjennom et godt foreldresamarbeid, få kunnskap om de ulike barns kulturelle bakgrunn og markere de høytider som finns representert på avdelingen 3-4 ÅR Fortsette utviklingen fra i fjor og: Utvikle sosial kompetanse. Vi bruker leken som læringsarena for å reflektere og samtale rundt nestekjærlighet, respekt, likeverd og empati 34