Avdeling Fredrikkefryd vinter/vår 2016

Transkript

1 Avdeling Fredrikkefryd vinter/vår 2016 Barnegruppa: Fredrikkefryd er en avdeling med 20 barn fra 2-4 år. 6 barn født 2011, 8 barn født 2012, og 6 barn født Personalet: Ansatte på avdelingen pr er 1 avdelingsleder i 100 % stilling, 1 pedagogisk leder i 100 % stilling og 2 Barne -og ungdomsarbeidere/assistenter i 100 % stillinger. Visjon for barnehageåret 2016 er fortsatt: «I Jakobsgrenda barnehage jakter vi på mestringsgleden» Selvstendighet i hverdagen og leken i sentrum. «Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring er prosesser som er med på å skape mening i barns liv.» (R.P. s, 28). Mestring skal være forbundet med glede, og lek kan man definere på mange måter. Når vi øver på mestring via selvstendighet så handler det mye om «sosial kompetanse, som handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.» (R.P.s,29). Ved at vi voksne støtter, oppmuntrer og hjelper med løsninger gjør vi barna kompetente og trygge på seg selv og de rundt seg. Fredrikkefryd velger å jobbe videre med garderobe og påkledning. Mål: Barna skal utvikle teknikker for å klare å kle på seg selv. Selvstendighet Måltid: Hente tallerkener og bestikk, ordne selv, forsyne seg selv vi har jobber mye med dette. Mål: Barna skal hente, rydde og forsyne seg selv. På Fredrikkefryd har vi på fredager forskerklubb for de eldste. Her får barna utforske helt elementære, men naturvitenskapelige eksperimenter. De deltar på noe, og enkelte ting får de bare lov til å observere. Det viktigste er hva vi gjorde, hva skjedde, og oppnådde vi det vi skulle eller må vi prøve flere ganger? Kanskje får vi det ikke til i det hele tatt, og det er faktisk slik det er for ekte forskere også, de må prøve og feile utallige ganger før de kommer i mål. Mandagene gjennomfører vi aldersinndelte grupper. Da har 2-åringene ulike motoriske aktiviteter inne eller ute. 3- åringene har musikk, sang og dansegrupper, og 4-åringene har matgruppe inne på kjøkkenet og hjelper Rigmor, eller har egne prosjekter.

2 Hverdagen: Vi har en fleksibel dagsrytme, men med faste holdepunkter. Nedenfor er en beskrivelse av hva en dag kan inneholde på Fredrikkefryd: Dagen begynner med frokost, som vi forbereder sammen med barna fra kl Vi tilbyr knekkebrød, ulike kornblandinger, hjemmebakt brød og havregrøt hver mandag, vann og melk som tørstedrikke. Barna skal følges inn til frokostbordet slik at personalet kan være tilstede for de barna som allerede sitter og spiser. Da kan også viktig informasjon mellom foreldrene og personalet utveksles. Hvis barnet allerede har spist hjemme, har vi noen aktiviteter de kan tilbys fram til frokosten er ferdig da vi ønsker ro rundt spisesituasjonen. Etter frokosten, som er over rundt 8.15, har barna ulike stasjoner/ rom de kan benytte fram til vi setter i gang med planlagte aktiviteter fra ca. kl I tida fram mot lunsj kan vi for eksempel ha formingsaktiviteter, bevegelsesleker, konstruksjonslek, gruppeaktiviteter, tur og temaarbeid knyttet opp mot årsplanen. For å samle gruppa gjennomfører vi, hvis mulig, en samling før lunsj hvor vi blant annet synger, snakker om aktuelle temaer, lytter til lydbok, høytlesning, læreleker, og ikke minst lærer å vente på tur. Kl /11.15 spiser vi lunsj. Her dekker barna på til seg selv, de henter tallerken, glass og bestikk fra tralla og finner plassen sin. Vi øver på «bordskikk», lytter til hverandre, sender mat til hverandre og prater om ulike temaer barna er opptatt av. Hva som blir servert er fastsatt av kjøkkenhjelpen vår Rigmor som tilbereder varme måltider 4 ganger i uka. Fredag har vi brødmat til lunsj. Etter lunsj går vi ut, og barna kan benytte det de finner av uteleker og det naturen har å tilby. Vi går ut i all slags vær. Ca. kl går vi inn igjen og spiser et brødmåltid med frukt. Hvis været tillater det går vi ut igjen, hvis ikke er vi gjerne inne på ettermiddagen. Er vi inne, er det tid for forskjellige aktiviteter, som for eksempel sceneshow, dans, musikk, dukkekroklek, puslespill, konstruksjonsleker, formingsaktiviteter, eller rett og slett avslapning med musikk, eller lesing av bøker. Når klokken er rundt begynner vi å rydde leker hvis vi fortsatt er ute og hvis vi er inne begynner vi å avslutte ulike aktiviteter og frileken får hovedfokus. Barnehagen stenger klokken og da skal barnet være hentet. Ved henting av barnet gis det tilbakemelding til foreldrene om hvordan dagen til barnet har vært og om det er noe spesielt de har gjort eller vært opptatt av i løpet av dagen. Vi oppfordrer foreldrene til å ta kontakt med oss og spørre om hvordan dagen har vært, da det kan være mange som hentes samtidig. Hvis foreldrene møter primærkontakten vil man få mer utfyllende informasjon om barnet.

3 Kommunikasjon, språk og tekst er et fagområdet som vi jobber bevist med alle månedene. For mer info angående dette, viser vi til felles del i barnehagens årsplan under avsnitt om fagområdene. Lek.«hensynet til hverandre og gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring er forutsetning for barns danning.» (R.P.s,24). Vi tilrettelegger for at barnets lek skal inneha en sentral plass i barnets hverdag. Både den spontane og den planlagt aktiviteten/ leken må vi la barna oppdage som en verdi i seg selv, og som meningsfylt. Dette gjør vi ved å vise barna at vi er tilgjengelige og er med på leken på barnas premisser, og at vi varierer og legger opp til aktiviteter i forhold til det vi arbeider med eller etter barnas behov. Vi er opptatte av å skjerme barns lek for å ivareta dens egenverdi. Viser til fellesdel der dette står mer utfyllende. Utedager/uker: Barnehagen skal legge vekt på; «å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv og levesett.» Vi velger å utforske bibliotek, teater, vitensenteret, ulike kulturtilbud som dukker opp, samt besøke ulike parker en liten busstur unna. Turdagene er satt til tirsdag og torsdag. Disse dagene vil vi dele opp barnegruppa i primærkontaktgrupper, og gjennomføres med halv gruppe på tur og den andre halve blir igjen i barnehagen for temaarbeid. Vi vil for gruppefølelsen og samholdet sin del gjennomføre en felles tur i løpet av måneden, og da blir det ikke på den faste turdagen til barna. I nærmiljøet benytter vi Chamonix, Brundalen, Idrettsplassen, Lilleskogen, Grillstadfjæra og lekeplasser i området. For barna er det fint å få gå tilbake til de samme stedene gjennom hele barnehageåret. Slik får de sett ulike forandringene i naturen gjennom alle årstidene. Ofte trenger barna å komme tilbake til de kjente plassene for å fortsette leken. På utedager må barna ha med seg tursekk med matpakke, drikkeflaske, og sitteunderlag og evt. ekstra votter og skiftetøy. Vi oppfordrer til å ha vann som tørstedrikk til barna og sunn mat i matpakken. Vi har valgt å ha tre uteuker dette året, en om vinteren, en vår/sommer og en om høsten. Barna blir levert og hentet de bestemte plassene. Åpningstida er da fra til Vår/sommer inviterer vi også barna fra Siristuen som skal begynne hos oss til høsten med på turen.

4 Periodeplan Tradisjoner og faste aktiviteter, se felles del. Måned Tema Arbeidsmåte Mål Smelte is, fryse Januar Vann og gjenvinning. vann, fryse leker. Barna skal delta i komposteringen. Barna skal få erfaring med mengder og volum. Barna skal få erfaring med ulike metoder å bruke vann på. Hvorfor kildesorterer vi. Antall, rom og form. Natur, miljø og teknikk. Februar Mars Samer, viser til temahefte som følger med Rammeplan. Fastelaven. Påske Påskefrokost Uteuke Vi lytter til samefolkets sang, blir kjent med mat og samenes nasjonaldrakt. Samefolkets dag Vi samler pinner/greiner til fastelavensris. Påskesanger. Såing og spiring, hvorfor og hvor mye vann trenger planter og trær. Vi blir kjent med samene, og naturen i nord. Hvorfor vi feirer fastelaven og lager fastelavensris og fastelavensboller. Etikk, religion og filosofi. Mål for uteuke kommer i eget skriv for uka. Barna skal vite at planter trenger vann for å leve, og at vann gir energi. Hva blir gjenvunnet? Kropp, bevegelse og helse. Nærmiljø og samfunn. Etikk, religion og filosofi.

5 Måned Tema Arbeidsmåte Mål April Vann som næring og Vi sår diverse gjenvinning. vekster. Vi bruker jorden fra komposten til såing. Mål for å så: Hva må til for at det skal vokse/spire. Hva kan vi gjenvinne av papp? Barna skal se at vi bruker jorden vi har lagd selv. Kunst, kultur og kreativitet. Mai/juni Juli Norge Uteuke ferskvann / saltvann. Gjenvinning. Sommerplan Markere nasjonaldag 17.mai for Norge. Vi er i fjæra. Vi lager kunst av brukte materialer/ naturlige materialer. Mål for uteuka: Sette oss inn i livet i fjæra, hva lever i og ved vannet? Saltvann og hva lever i ferskvann. Vi følger opp det vi har sådd. Natur, miljø og teknikk Kunst kultur og kreativitet. Bursdager Vi markerer barnas bursdag ved at barnet selv velger farge på og dekorerer kronen sin. Vi markerer bursdagen med flagg, og vi serverer ekstra god frukt denne dagen. Barnet blir midtpunkt i samlingsstunden, vi synger bursdagssangen hvis barnet ønsker det og skyter «raketter» i lufta.

6 Overgangen fra småbarn og overgang til Marihaugen: Vi ønsker å gjøre overgangen her så trygg og god som mulig for barna. Når det er avklart hvilke barn som skal begynne hos oss til høsten, og opp på Marihaugen vil det lages en plan for overgangen. Denne vil inneholde en oversikt over besøk med turer og aktiviteter barna kan få delta i. Den nåværende og den nye primærkontakten vil ha et så tett samarbeid som mulig i overgangsperioden. De barna som skal begynne hos oss får også en invitasjon om å bli med noen dager på uteuke i mai/juni. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Planlegging foregår på barnehagens planleggingsdager, samt avdelingsmøter og møter gjennom barnehage dagen. Dokumentasjon: Det blir lagt ut ukeplan på hjemmesiden, det blir lagt ut bilder fra turer, og fra hverdagen og viktig informasjon samt månedsnytt hver måned. I månedsnytt vil det legges inn noen bilder og fortelle mer synlig hvilke fagområder som blir brukt. Dette skal vurderes på Fredrikkefryd: - Årsplanen; dens innhold og mål. Dette vurderes i mai og januar, vurderingene legges på barnehagens hjemmeside. Personalet på Fredrikkefryd vil alle delta i vurderingsprosessen av de overnevnte punktene. Dette vil foregå på avdelingsmøter, og deretter legges halvårsvurderingen frem for samarbeidsutvalget (SU). Med denne vurderingen ønsker vi å reflektere over hva som har fungert godt og hva vi må jobbe videre med. Det vil gi oss en indikasjon på hvordan vi har jobbet for å oppnå målene, og hvordan vi kan jobbe for å opprettholde gode vaner og videreutvikle det vi er gode på til neste periode. De vurderinger som blir gjort blir lagt til grunn for neste års årsplan. Vurderingen vil foregå blant annet på avdelingsmøter, ledermøter og planleggingsdager.