Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Gaupen skole uke 45/2014

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Gaupen skole uke 45/2014

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Den eksterne skolevurderingen gir støtte til skoleeiere og skoler som ønsker redskaper for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. I Hedmarksregionen har skoleeierne i kommunene Ringsaker, Løten, Stange og Hamar gått sammen om å støtte hverandre i utviklingen av skolene. Med støtte fra Utdannings-direktoratet har det blitt dannet et skolevurderingsnettverk. Nettverket består av engasjerte og erfarne pedagoger, skoleledere og lærere, fra de fire kommunene. De har deltatt på skoleringsopplegg i regi av Utdanningsdirektoratet, og de skal nå bistå - 2 -

3 skolene i vurderingen av egen virksomhet. De eksterne vurdererne skal, etter avtale med de utvalgte skolene, gjennomføre en ekstern skolevurdering. De som kommer til skolen, kommer fra en av de andre kommunene skolen blir sett utenifra. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Den eksterne skolevurderingen retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. De eksterne vurdererne gjennomfører en målrettet analyse ut fra et glansbilde. Glansbildet er utarbeidet med utgangspunkt i parametrene i ståstedsanalysen. Vurdererne og skolen har sammen utformet glansbildet. Med utgangspunkt i glansbildet, gjennomfører vurdererne observasjoner og intervjuer med skolens aktører; elever, ansatte og foreldre

4 Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Målet er å sette skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og større faglig og sosial fremgang for elevene. Dette gjøres ved å forbedre organisasjonens virkemåte og vurdere den totale samhandlingen i kollegiet. Forskning har vist at skoler som utvikler en felles kultur, har høyt ambisjonsnivå og en tydelig pedagogisk ledelse, lykkes bedre med sine kjerneoppgaver enn andre skoler. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge omr å de for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gj ø re vurdering 5 Speile tilbake Stafett - veksling - 4 -

5 Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Gaupen skole ligger i idylliske omgivelser midt mellom byene Moelv og Brumunddal i Ringsaker kommune. Gaupen skole har et fantastisk uteområde med egen skog, flere lekeområder og med en stor og flott ny sjørøverskute. I tillegg disponerer skolen kunstgressbane av Ringsaker idrettsforening om sommeren, og skianlegg om vinteren. Gaupen skole ligger i umiddelbar nærhet til Mjøsa

6 Skolen ble åpnet i 2009 og er en 1-parallell barneskole bygget for 185 elever på trinn. Skolen er flerkulturell med rundt 8 nasjoner representert. Høsten 2014 er det 106 elever og 23 ansatte ved skolen. Skolens visjon er: Glede ved å mestre! Gaupen skole jobber hver dag for at elever opplever mestring. Mestring gir glede til å yte enda mer. Det skal være gøy å lære! Gaupen skole er en PALS skole (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling). Skolen jobber aktivt i forhold prinsippet om Foreldreskolen, der de i større grad involverer foreldre inn i samarbeid, samtaler og samhandling. Vurderingsforskriften har stor plass i utviklingsarbeidet ved skolen, og de ønsker å bli en skole der elevene opplever at de aktivt tar del i egen læring på alle plan

7 III. Valg av hovedutfordring Gaupen skole bruker Minfagplan.no som er en nettbasert tjeneste, der de utarbeider elevenes læringsplaner. Skolens læringsplaner er dynamiske og systematiske. Alle lærere har tilgang til alle trinns læreplaner, og på lærerens plan er det plass til metode og vurdering. Disse to kolonnene er synlige for alle lærerne, men vises ikke på den papirbaserte planen eleven får. Læringsplanen linker kompetansemål direkte til de læringsmål som settes på nettsiden. Slik har lærerne oversikt over hvilke kompetansemål de har jobbet med, og hvor mange ganger de har jobbet med de ulike kompetansemålene. Alle elever får sin egen tilpassede læringsplan ut fra nivå og mengde. Gaupen skole har gode systemer og planer for sitt arbeid. Skolen framstår med et kollegium som er samkjørte og at de har en omforent praksis. Skolen har gjort noen organisatoriske grep for å kunne gjennomføre elevsamtaler ukentlig. Tid til å gjennomføre elevsamtaler er satt opp mot tid til FYSAK. Barneveilederne gjennomfører FYSAK, mens lærere har tid til elevsamtaler. Gaupen har en ryddig og enkel virksomhetsplan hvor hvert satsningsområde har formulerte mål, kjennetegn og ansvar. Områdene som beskrives i planen er: Lese - og læringsstrategier - Systematisk lese og skriveopplæring - læringsstrategier Vurdering for læring Samarbeid hjem- skole Informasjon Ledelse - 7 -

8 PALS Uteskole Et av satsingsområdene til skolen er Vurdering for læring. Skolen ønsker et spesielt fokus på underveisvurdering, elevmedvirkning og erfaringsdeling. Gaupen skole ble høsten 2012 med i pulje tre i UDIR sin satsing med Vurdering For Læring. Skolen har startet opp et arbeid med å etablere en god vurderingskultur på skolen der elever er aktive og delaktige i egen læring. I den pedagogiske utviklingsplanen er det satt av tid til kompetanseutvikling gjennom planleggingsdager og arbeid i felles møtetid. For å få hjelp til det videre arbeidet med utviklingsområdene, har Gaupen skole bedt om vurdering på temaet vurdering. Det er tydelig at det har blitt jobbet godt med Ståstedsanalysen og at man har brukt mye tid i felles møtetid for å forankre vurderingsprosessen. Personalet har brukt mye tid for å analysere resultatene i ulike brukerundersøkelser, før de gjennomførte egenvurdering. Det er ingen felter i egenvurderingen som er røde. Egenvurderingen viser at personalet opplever selv at de har etablert, felles praksis på mange områder innenfor skolens virksomhet. De områdene som peker seg ut som utviklingsområder i egenvurderingen er digitale ferdigheter og Vurdering for læring. Innunder området vurdering for læring er det særlig utsagn om utvikling av vurderingskriterier, integrert underveisvurdering og elevens medvirkning i valg av arbeidsmåter. Det er kun pedagogene ved Gaupen som gjennomførte Ståstedsanalysen. I oppsummering og utvalg av satsningsområder, gjennomførte skolen en SWOT-analyse. Det som blir framhevet som styrker er korte kommunikasjonsveier, kultur for erfaringsdeling, godt samarbeidsklima og at de er utviklingsorienterte. Skolen oppgir selv at de har svakheter på områder som bl.a. bevissthet rundt egen praksis, digitale ferdigheter og - 8 -

9 at man er alene på et trinn. I SWOT-analysen ser de ansatte både muligheter og trusler i det å være en liten skole. Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Underveisvurdering. Skolen formulerte setningen: Hvordan legger Gaupen skole til rette for kameratvurdering i matematikk? Vi som vurdererpar opplevde dette som et noe snevert og spesifikt område. Denne vurderingen ble gjort med grunnlag i opplysninger vi fikk gjennom ståstedsanalysen og elevundersøkelsen. Gjennom dialog med skolens ledelse kom det fort fram at det allerede hadde blitt drøftet i kollegiet om området var for spisst. Ergo kunne vi enkelt endre området til: Elevmedvirkning i vurderingsarbeid

10 IV. Glansbilde Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurdererparet gjennomfører ei vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokument som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole:

11 TEMA: Elevmedvirkning i vurderingsarbeid KRITERIUM Elevene er aktive i vurdering av eget læringsarbeid Lærernes vurderingspraksis legger til rette for elevenes medvirkning i vurdering Foreldrene og skolen samarbeider om elevenes medvirkning i vurdering Skolen kvalitetssikrer og forankrer arbeidet med elevmedvirkning i vurderingsarbeid TEGN PÅ GOD PRAKIS Elevene reflekterer og vurderer i samarbeid med medelever over hva de har gjort og lært i løpet av timen. Eleven deltar aktivt i varierte vurderingshandlinger. Elevene gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger på bakgrunn av vurderingskriterier gitt på forhånd. Eleven har en aktiv rolle i egen læringsprosess. Elevene har innvirkning på vurderingsmåter som kan brukes. Lærerne bruker varierte vurderingshandlinger. Lærerne legger til rette for elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. lærerne snakker sammen med elevene om vurdering Lærene bruker vurderingskriterier i arbeid med læringsmål. lærerne tror at elevenes bidrag i vurderingsarbeidet øker kvaliteten på vurderingen og læringsutbytte. Foresatte kjenner til de læringsmål elevene arbeider med. Foresatte er kjent med trinnets vurderingshandlinger. Foresatte er kjent med skolens felles satsingsområder i forhold til vurderingsarbeidet. Foreldrene har jevnlig dialog om elevens måloppnåelse og sosiale utvikling. Foreldrene har tro på at elevenes egenaktivitet i vurderingsarbeidet, øker læringsutbyttet Skolen har et system for kartlegging og vurdering av elevens læringsresultater Skolen har et system for at elevsamtaler gjennomføres hver uke for å følge opp elever i vurderingsarbeidet Ledelsen legger til rette for at god vurderingspraksis spres internt. Lærerne drøfter og erfaringsdeler vurderingspraksis Skolen arbeider bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevens læring og utvikling

12 V. Tegn på god praksis Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Skolen kvalitetssikrer og forankrer arbeidet med elevmedvirkning i vurderingsarbeid Skolen har et system for kartlegging og vurdering av elevens læringsresultater. Gaupen skole har gode og ryddige strukturer på mye. De har et synlig årshjul for kartlegging på alle trinn og bruker Vokal for å registrere resultatene. Lærerne diskuterer deretter resultatene med skoleleder hvor de drøfter tiltak og om skoleleder skal tilmelde elever til PPT. I intervjuene blir dette pekt på som en styrke hos skolen av både lærere og foreldre. Foreldrene sier at det er enkelt å følge årshjulet og at kontinuiteten i kartleggingen vises hos de som har/har hatt flere barn på skolen. De opplever ikke at det blir kartlagt for kartleggingens skyld, men for å fremme videre læring. Lærerne peker på tryggheten i at skoleleder er deltagende i prosessen og oppfølgingen. (Ref. prosedyrehåndbok Før- Under-Etter). Skolen har et system for at elevsamtaler gjennomføres hver uke for å følge opp elever i vurderingsarbeidet

13 Elevene i småskolen har tre kvarter med FYSAK hver tirsdag, og på mellomtrinnet har de det samme hver onsdag. Denne tiden brukes til elevsamtaler. Barneveilederne er ansvarlige for gjennomføringa av fysaken, kontaktlærer gjennomfører samtaler, 2-3 elever per uke. Både lærere og foreldre peker på hvor verdifullt det er å frigi tid til dette, men elevene er ikke like begeistret for systemet. Noen elever påpeker at de enda ikke har hatt samtale (nov. 2014), mens andre har hatt flere. Elevene synes også det er synd å måtte gå glipp av FYSAK for å ha elevsamtale. Lærerne gir beskjed til elevene som skal ha samtale samme dag, samtalen blir derfor uforberedt for eleven. Kontaktlærerne begrunner valg av elev i forhold til behov for samtale. Behovet er like gjerne sosialt som faglig. Gjennom intervjuer ser vi at disse samtalene brukes for å løse opp i konflikter og ivareta det sosiale miljøet kanskje mer enn å snakke faglig utvikling og veien videre for den enkelte elev. Vi ser at det her er et potensial for å utnytte ressursen bedre kvalitativt, knytte den bedre opp mot både kartlegging, annen vurdering og også elevmedvirkning. Ledelsen legger til rette for at god vurderingspraksis spres internt. Lærerne drøfter og erfaringsdeler vurderingspraksis. Skolen har et årshjul som viser hva det skal brukes tid på i fellestida og som forteller lærerne hvor fokuset skal være. Dette dreier seg blant annet om for eksempel å prøve ut et nytt verktøy i vurderingsarbeidet for deretter å diskutere med kollegaer hvordan det gikk. Lærerne sier at det er rom for å prøve og feile, og at det oppleves som trygt å dele med og drøfte med kolleger, både positive og negative opplevelser. Erfaringsdeling skjer gjennom det planlagte årshjulet hvor ledelsen har lagt til rette for det, men også inne på teamrommene i formelle og uformelle møtesammenhenger, altså like gjerne i en pause som i et teammøte. Det viser at på Gaupen

14 skole er det kultur for erfaringsdeling, ikke bare pålagt erfaringsdeling. Kulturen vises også på utsiden, foreldrene påpeker at de anser de ansatte som omforent, man møter det samme uavhengig av trinn og lærer. Skolen arbeider bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevens læring og utvikling. Gaupen skole har stor tro på at foreldrenes medvirkning er et verdifullt bidrag, og bruker derfor foreldremøtetid på å snakke med foreldrene om hvordan de hjemme kan bidra positivt. Gjennom intervju fortalte foreldrene at de på foreldremøte ved oppstarten i høst fikk være med på å komme med konkrete tips på hvordan de kunne fremsnakke skolen og skape positivitet rundt skolen. Foreldrene var også veldig opptatt av hvor viktig den jobben faktisk er, og at de som rollemodeller kunne påvirke positivt i stedet for negativt. De fremhevet også hvor viktig det var for dem å kvele gamle, mer ondsinnede rykter i nærmiljøet og fremheve den positiviteten de opplever at er på Gaupen skole og hvor god skole de synes de har fått her. Kriterium: Foreldrene og skolen samarbeider om elevenes medvirkning i vurdering Foresatte kjenner til de læringsmål elevene arbeider med. Læringsmålene elevene møter i undervisningen, står også på læreplanene. Elevene får utdelt ny plan hver uke som de limer inn i planboka. Foreldrene sier at det er enkelt å følge med på hva eleven skal lære og hva eleven skal gjøre, og det hjelper også i leksearbeidet at målene står på læringsplanen. Vi ser at det trengs en begrepsavklaring her da det viste seg at foreldrene oppfattet målene fra Kunnskapsløftet som læringsmål og

15 de faktiske læringsmålene som beskrivelse av hvordan elevene skal jobbe med målet. Vi ser også at noen av lærerne velger å ha både læringsmål og kompetansemål fra K-06 på læringsplanen, mens andre velger å ha bare læringsmål. Foreldrene har jevnlig dialog om elevens måloppnåelse og sosiale utvikling. Foreldrene opplever at det er bestemte rammer og tydelige rutiner på når og hvordan en utviklingssamtale skal gjennomføres. Dette bekreftes også av lærerne. Noen foreldre sa at de fikk referat av elevsamtalen i planboka, og det opplevdes som fint. Lærerne sier at de ønsker at foreldrene skal oppleve at det er enkelt å ta kontakt og lett å få kontakt. Dette ble bekreftet av foreldrene, de opplevde det som trygt å ta kontakt og at de ble tatt på alvor. Foreldrene sa også at lærerne ved Gaupen skole er flinke til å ta kontakt ved behov, både for å fortelle om spesielle hendelser og i oppfølging av enkeltelever med spesielle behov. Foreldrene har tro på at elevenes egenaktivitet i vurderingsarbeidet, øker læringsutbyttet

16 Foreldrene peker på at det kan være en fordel at elevene ble litt mer bevisst sin egen læring, men at dette var veldig avhengig av alder og modning. Jo eldre elever, jo større egenaktivitet. Kriterium: Lærernes vurderingspraksis legger til rette for elevenes medvirkning i vurdering Lærerne bruker vurderingskriterier i arbeid med læringsmål. Blant lærerne er det godt innarbeidet å bruke kriterier for læringsmålene. Lærerne sier at de bruker de, men at det kan være vanskelig å dra elevene inn i arbeidet med å foreslå kriterier. Elevene svarer også i intervju at dette brukes jevnt over og at de får være med og foreslå kriterier. De mindre elevene visste ikke helt hva det var inntil vurdererne forklarte det, men da nikket de også. I observasjoner har det også kommet tydelig frem at dette blir brukt i stor grad, også blant de minste elevene. Lærerne påpeker sjøl at de kan bli flinkere til å bruke begrepet kriterier med elevene

17 Lærerne tror at elevenes bidrag i vurderingsarbeidet øker kvaliteten på vurderingen og læringsutbyttet. Lærerne har stor tro på at elevens bidrag vil være nyttig i forhold til eierskap og bredere forståelse, men synes det er vanskelig å bevisstgjøre dette for elevene. Lærerne uttrykte liten bevissthet rundt muligheten for å trekke elevene mer inn i valg av vurderingsmåter fordi de ikke har gjort det noe særlig og har liten erfaring med det. Annet: Foreldregruppa ved Gaupen skole hadde mye fint å si om skolen. De pekte på et trygt og godt miljø, at skolen tar ting på alvor og det er et stort engasjement blant de ansatte. Skolen er god på positiv forsterkning, de tilrettelegger der eleven er, flinke til å følge opp de med særskilte behov i begge ender av skalaen samtidig som de har fokus på helheten. Foreldrene får god informasjon, ryddige og fine ukeplaner og høyt faglig fokus. I våre observasjoner så vi også at elevene hadde et høyt læringsfokus. Læreren samlet raskt elevene til læreprosessen som skal begynne etter et friminutt. Også i overganger mellom ulike aktiviteter var elevene gode til å komme hurtig i gang og holde fokus. Der vi så at noen datt litt av, så vi også at de var flinke til å ta seg inn igjen uten at det trengte å bemerkes av lærer. Dette er tegn på at elevene her er selvregulerende og har en indre motivasjon for læring

18 VI. Praksis som kan bli bedre Her har dere funnet avvik fra tegn på god praksis. Her kan skolen utvikle seg. Begrunn disse funnene. Hvilke konsekvenser må dette få for skolens praksis? Kriterium: Lærernes vurderingspraksis legger til rette for elevenes medvirkning i vurderingsarbeidet. Lærerne bruker varierte vurderingshandlinger

19 I intervju med lærerne kom det frem at de brukte en del varierte vurderingshandlinger, for eksempel exit-lapp, ispinne, to stjerner og et ønske og fluesmekker. De fortalte at de hadde jobbet med og prøvd ut i perioder ulike verktøy, men at bevisstheten rundt bruken var veldig tilfeldig i forhold til hvilken læring de ønsket å måle. Gjennom observasjon så vi at det ble brukt varierte vurderingshandlinger, men få funn som viser at læreren snakker om vurderingshandlingen. Elevene blir derfor lite bevisst at det gjøres en vurdering. Lærerne legger til rette for elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. Lærerne snakker sammen med elevene om vurdering. I intervju med elevene kommer det frem at ordet vurdering ikke brukes noe særlig. Dette bekreftes av lærerne. De har et ønske om å modellere vurderingsarbeidet og dra elevene mer med inn i handlingen og med begrepene, men synes det er vanskelig og til dels kunstig å bruke begreper sammen med dem. I observasjon på et av de lavere trinnene så vi gode eksempler på hvordan det å koble språk og handling kunne gjøres, og det så ut til å ha god effekt. Elevene forsto hva det dreide seg om og gjorde som forventet både i egenvurderingen og kameratvurderingen. Gjennom intervju vises det at ordet kriterie er kjent for elevene på de øverste trinnene, men ikke de nederste. Det virker som det er et større potensial for elevmedvirkning dersom man øker bevisstheten rundt bruken av og språket rundt ulike vurderingshandlinger

20 Kriterium: Elevene er aktive i vurdering av eget læringsarbeid. Elevene reflekterer og vurderer i samarbeid med medelever over hva de har gjort og lært i løpet av timen. Ifølge elevene gjøres dette til en viss grad. Begrepet vurdering er ukjent, men elevene snakker mye om begrepet læringspartner. Dette begrepet kommer igjen i svarene til elevene gjennom flere av tegnene på god praksis. Elevene sier at de jobber mye sammen med læringspartneren sin, men vurderer ikke like mye. I observasjon vises det at timen korkes; hva har vi lært, hva har vi gjort, men det skjer i plenum, ikke med læringspartner eller som kameratvurdering. Dette var tydelig praksis i alle observasjoner vi hadde, men gjennom elevintervjuene kom det fram at det ikke ble satt ord på, elevene ble ikke bevisstgjort det

21 Eleven deltar aktivt i varierte vurderingshandlinger. Elevene gir eksempler på ulike vurderingshandlinger etter at vi forklarte tydeligere hva vi var ute etter og kom med konkrete tips til elevene. Igjen ser vi at det handler om en bevisstgjøring og språk rundt vurdering. Dette ble også bekreftet i lærerintervjuene og foreldreintervjuet. Elevene gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger på bakgrunn av vurderingskriterier gitt på forhånd. Elever og lærere snakker om verktøyet to stjerner og et ønske, hvor kriteriene brukes for å gi tilbakemeldinger og framovermelding på et utført arbeid. Dette verktøyet brukes, men elevene er lite bevisst. Vi opplevde en forvirring og uklarhet rundt begrepene læringspartner og kameratvurdering, og det vises gjennom både observasjoner og intervjuer

22 Eleven har en aktiv rolle i egen læringsprosess. Både elever og lærere sier i intervjuer at elevene ikke er aktive. Foreldrene derimot sier at elevene er aktive i læringsprosessen. I observasjoner synes det at elevene er aktive, spesielt gjennom det å være læringspartner og bidrag med kriterier. Vi har tidligere kommentert rundt elevsamtalen, og mener at det her ligger en uutnyttet ressurs i forhold til faglig fokus i elevsamtalen. Hvor er eleven og hvor skal han/hun? Hvilke faglige mål har eleven? Større fokus i samtalen på egen bevissthet hos eleven rundt læring vil være hensiktsmessig for at både lærer og elev skal få en større opplevelse av at eleven er aktiv i egen læringsprosess. Elevene har innvirkning på vurderingsmåter som kan brukes. Elevene sier i intervju at de foreslår vurderingsmåter, men læreren vil ikke høre på dem, eller har allerede bestemt når de foreslår. Elevene foreslår ikke etter at lærer har bedt om forslag, det er mer spontant når læreren kommer med beskjed om at de skal vurderes. Lærerne bekrefter i intervju dette, og sier at det ligger en trygghet i å bestemme sjøl, og at de ikke har prøvd dette i noen særlig grad. Annet: Den konkrete bestillingen tidlig i prosessen var kameratvurdering. Vi har sett og hørt mindre om kameratvurdering, mer om læringspartner. Læringspartner er et ferskt begrep på Gaupen skole og nylig tatt inn i klasserommene. Det oppleves for oss som at det er en forvirring og blanding av ulike begreper, og det har vanskeliggjort både intervjuene og

23 observasjonene. Totalbildet viser at det bør jobbes mer med forankring og definisjoner av begreper. En lærer uttalte så fint at når han forsto begrepet læringspartner, datt også begrepet kameratvurdering litt mer på plass og hele sekken av vurdering og metode fikk en tydeligere ramme. Gjennom en bevisstgjøringsprosess vil man kunne skape seg et stammespråk som kan brukes både i klasserommet og på foreldremøter, og det vil også være enklere å snakke samme språk i sporadiske erfaringsutvekslinger. Fortid og veien videre For videre utvikling vil vurdererne peke på disse punktene: Begrepsavklaringer, både internt og eksternt. Snakke om vurdering i klasserommet. Sette ord på det dere gjør. Videreutvikle elevsamtalen til en faglig arena i tillegg til det sosiale. Videreutvikle og systematisere vurderingshandlinger. La elevene få delta og påvirke hvordan de kan få vist sin kompetanse

24 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Rektor og inspektør deltok i daglege møte. Informanter var elever, lærere og foresatte. Eksterne: Marion Robsahm, Målfrid H. Hagen Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en ståstedsanalyse som veilederne har vært med og oppsummert. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. HVA ANSVAR NÅR KOMMENTAR Skolen gjennomfører ståstedsanalyse med påfølgende arbeid internt som munner ut i valg av vurderingsområde/- tema Rektor Før sommerferien* Gode prosesser i hele kollegiet viktig! *Felles analyse og refleksjon knyttet til resultatet, kan ev. legges til oppstart av skoleåret Kontakt med skolen. Avtaler inngås. Vurdererne Rektor Før sommerferien eller rett etter skolestart Sender nødvendige dokumenter til Rektor Ståstedsanalysen, skolens dokumenter (VP oa), resultater fra

25 vurdererne Personalet, tillitsvalgte, FAU, elevråd og ev. andre orienteres om den eksterne skolevurderingen; formål og gjennomføring Formøte på skolen mellom vurdererne og skolen. Endelig fastsettelse av vurderingsområdet. Skolen får tilsendt 1.utkast til glansbilde Utkastet til glansbilde legges fram i kollegiet Skolens glansbilde er klart Rektor Vurdererne Rektor Ved oppstart av skoleåret Innen Vurdererne Innen ulike undersøkelser oa Ifm gjennomføringen av ståstedsanalysen blir personalet informert, men noe mer informasjon om metodikken bør gis når et nytt skoleår er i gang Videre framdriftsplan kvalitetssikres. Vurdererparet kan her møte personalet for å presentere seg og si noe om opplegget (jf. momentet over) Rektor Uke 38 Skolen kan komme med innspill til utkastet. Sendes vurdererne. Vurdererne Rektor Innen Tidsplan for uke 45 utarbeides Skolen får innkallingsbrev til foreldremøte Rektor i samarbeid med vurdererne Vurdererne I god tid bør helst være klar før høstferien Helst før høstferien Samtaleguidene klare. Vurdererne Uke 42 Sene ut brev/info om møtetidspunkt til informantene Rektor Uke 42/43 VURDERINGSUKA Vurdererne Uke 45 Se egen plan Rektor

26 Det er avsatt inntil fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurdererne og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materiale og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Mandag 3. november 2014 Tidspunkt Innhold Rom Møte lærere og Personalrom vurdererpar Møte med rektor Rektors kontor Intervju med elever i 2. og 3. klasse (3 fra hver klasse) Møterom ved personalrom Intervju med elever i 4. og 5. klasse (3 fra hver klasse) Intervju med elever i 6. og 7. klasse (3 fra hver klasse) Møterom ved personalrom Møterom ved personalrom Matpause og friminutt Personalrom Observasjon i 4. klasse Klasserom Samtale med rektor Rektors kontor Intervju med ei lærergruppe, trinn Møterom ved personalrom Møte med ei lærergruppe, klasse Møterom ved personalrom Foreldremøte Møterom ved personalrom Torsdag 7. november Arbeid med rapporten Møterom ved personalrom Sammen med personal Matpause Personalrom Arbeid med rapporten Møterom ved personalrom Møte med rektor Rektors kontor Legge fram rapport Møterom ved

27 personalrom Tirsdag 5. november Møte med rektor Rektors kontor Intervju med barneveiledere Møterom ved personalrom Observasjon i 5. klasse Klasserom Observasjon i 7. klasse Klasserom Matpause Personalrom Observasjon i 2. klasse Klasserom Arbeid med rapporten Møterom ved personalrom Onsdag 6. november Møte med rektor Rektors kontor Arbeid med rapport Møterom ved personalrom Sammen med personal Matpause Personalrom Arbeid med rapport Møterom ved personalrom Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Alle intervju er gruppeintervju. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, brukes ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et spekter av metoder tar

28 vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Skolen gjennomførte Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen i tråd med føringene Utdanningsdirektoratet har gitt. Pedagogisk personale besvarte og deltok i de ulike fasene, ikke noe annet personanale deltok. Skolen har også gjennomført SWOT-analyse. Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sendte skolen diverse relevante dokument til vurdererne, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. I tillegg til dette, sendte rektor ved skolen informasjonshefte, strategiplan for lese og skriveopplæringen, ordensreglementet og program for systematisk regneopplæring på trinn i Ringsaker kommune. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis

29 Møte med foreldrene En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få muligheten til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med alle representantene fra FAU. Møte med rektor Rektor har en nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten foreligger. Vi hadde daglige møter, og en god dialog med rektor som ga et godt grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte ikke i alle klassene, men gjorde et utvalg i samråd med rektor. På mandag i vurdereruka gjennomførte vi observasjon i 4. trinn. Tirsdagen ble brukt til observasjon i 2., 5. og 7. klasse. Vi benyttet oss av observasjonsskjema som vi hadde utarbeidet på forhånd med utgangspunkt i Glansbildet. Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide: Elever Kriterium Elevene er aktive i eget læringsarbeid Lærernes vurderingspraksis legger til rette for elevenes medvirkning i vurdering Spørsmål Snakker læreren med dere om vurdering i timen? Hvordan? Snakker du sammen med andre elever om hva du har lært i timen? Hvordan? Hvordan vurderer dere hverandres arbeid ut fra vurderingskriterier læreren har gitt dere? Vet du hvordan du lærer best? Får dere være med og foreslå vurderingsmåter som skal brukes? Blir dere hørt? Hvilke vurderingshandlinger kjenner dere til? Vet dere hva som vektlegges når arbeidet/prestasjonen skal vurderes?

30 Foreldrene og skolen samarbeider om elevenes medvirkning i vurdering Skolen kvalitetssikrer og forankrer arbeidet med elevmedvirkning i vurderingsarbeid Hvor ofte har du elevsamtale? Skjer det på bestemte/planlagte tidspunkt? Opplever dere at det er lik vurderingspraksis på skolen, eller er det avhengig av hvilken lærer man har? Samtaleguide: Lærere Kriterium Elevene er aktive i eget læringsarbeid Lærernes vurderingspraksis legger til rette for elevenes medvirkning i vurdering Foreldrene og skolen samarbeider om elevenes medvirkning i vurdering Spørsmål På hvilken måte legger dere til rette for at elevene skal reflektere og vurdere i samarbeid med medelever over hva de har gjort og lært? Hvordan planlegger og gjennomfører du ei økt med kameratvurdering? Hvordan legger du til rette for at elevene er aktive i egen læringsprosess? Lar du elevene være med og foreslå vurderingsmåter som skal brukes? Hvilke ulike vurderingshandlinger bruker dere for at elevene skal få vist sin kompetanse? Er det bevisst når hva brukes? Hvordan legger dere til rette for elevmedvirkning i vurderingsarbeidet? Snakker dere med elevene om vurdering? Snakker dere med elevene om hva som vektlegges når arbeidet/prestasjonen skal vurderes? På hvilken måte sikrer du at foresatte kjenner til læringsmålene elevene jobber etter? Presenteres vurderingshandlinger for foreldrene? Hvordan legger dere til rette for jevnlig dialog med foreldrene om elevens måloppnåelse og sosiale utvikling? Skolen kvalitetssikrer og forankrer arbeidet med elevmedvirkning i vurderingsarbeid Kjenner dere til skolens system for kartlegging og vurdering av elevens læringsresultater? Beskriv skolens system for elevsamtaler. Har dere handlingsrom og struktur for erfaringsdeling og drøfting rundt god vurderingspraksis? Samtaleguide: Foreldre Kriterium Spørsmål 1. Forteller elevene om vurderingsarbeidet hjemme? Hva forteller de? Elevene er aktive i eget 2. Opplever dere at barna bruker ulike vurderingshandlinger læringsarbeid på skolen? Hva vet du om begrepet kameratvurdering? Lærernes vurderingspraksis Opplever dere at det er lik vurderingspraksis på skolen,

31 legger til rette for elevenes medvirkning i vurdering Foreldrene og skolen samarbeider om elevenes medvirkning i vurdering Skolen kvalitetssikrer og forankrer arbeidet med elevmedvirkning i vurderingsarbeid eller er det avhengig av hvilken lærer man har? Kjenner dere læringsmålene elevene jobber etter? (På hvilken måte?) Hvilke vurderingshandlinger blir brukt på deres barns trinn? Kjenner dere til skolens felles satsningsområder ift vurderingsarbeid? Har dere jevnlig dialog med foreldrene om elevens måloppnåelse og sosiale utvikling? Tror dere at elevens egenaktivitet i vurderingsarbeidet øker læringsutbyttet? Snakker lærerne og rektor med dere om hvordan dere kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling? Samtaleguide: Andre tilsatte (barneveiledere) Kriterium Elevene er aktive i eget læringsarbeid Lærernes vurderingspraksis legger til rette for elevenes medvirkning i vurdering Spørsmål Legger lærerne til rette for at elevene skal reflektere og vurdere i samarbeid med medelever over hva de har gjort og lært? Hvilke ulike vurderingshandlinger ser dere at blir brukt i klasserommet? Hvordan opplever dere kameratvurdering? Legger lærerne til rette for at elevene er aktive i egen læringsprosess? Legger lærerne til rette for at elevene kan være med og foreslå vurderingsmåter som skal brukes? Opplever dere at det er lik vurderingspraksis på skolen, eller er det avhengig av hvilken lærer man har? Opplever dere at lærerne tror på at elevenes bidrag i vurderingsarbeidet øker kvaliteten på vurderingsarbeidet og læringsutbyttet? Vedlegg E. Observasjonsskjema Observasjoner knyttet til Hvordan snakker læreren med elevene om vurderingskriterier? Hvordan dras elevene inn i arbeidet med å foreslå

32 vurderingsmåter? Hvordan snakker læreren med elevene om hva de har lært? Hvordan modellerer læreren for elevene kameratvurdering? Hvordan veileder læreren elevene underveis i kameratvurderinga?