Årsplan Skrellinga Kanvas-barnehage

Transkript

1 Årsplan Skrellinga Kanvas-barnehage

2 Innhold Velkommen til Skrellinga Kanvas-barnehage Små barn, store muligheter Barnehagens mål Sosial kompetanse Barns medvirkning Fysisk læringsmiljø Observasjon/kartlegging Dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon Omsorg, lek og læring Danning 7 fagområder 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form Overgang barnehage skole Samarbeid hjem barnehage Barnehagehverdagen, dagsrytmen

3 VELKOMMEN TIL SKRELLINGA KANVAS-BARNEHAGE Skrellinga Kanvas-barnehage er en bedriftsbarnehage for ansatte ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, OUS. Barnehagen ligger inne på området til Oslo universitetssykehus, Ullevål. Barnehagen driftes av stiftelsen Kanvas. Skrellinga startet sin virksomhet 4.mars Barnehagen har 4 avdelinger med barn i alderen 0 til 6 år. Bygget har lyse, luftige lokaler og en stor variert utelekeplass. Skrellinga Kanvas-barnehage ble i 2009 tilknyttet Stiftelsen Kanvas gjennom en leieavtale på 5 år. I juni i år ble det inngått driftsavtale på 5 år med intensjonsavtale på nye 5 år mellom Kanvas og Ullevål sykehus. Barnehagen bygger sin faglige plattform på Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og stiftelsen Kanvas sin pedagogiske plattform. Barnehagens årsplan er et arbeidsdokument for personalet i barnehagen, informasjon til og et utgangspunkt for medvirkning for foreldre med barn i barnehagen. Årsplanen er informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte., tilsynsmyndigheter og andre interessenter og skal bidra til å styre og evaluere virksomheten som foregår i barnehagen. Årsplanen fastsettes av Samarbeidsutvalget i barnehagen.

4 SMÅ BARN STORE MULIGHETER Vi lærer fra vi er født og vi lærer mest de første seks årene av livet. Det gjør barnehagen til samfunnets viktigste sosialiseringsarena. Denne erkjennelsen legger listen for Kanvas ambisjoner. Skal barnehagen fungere som en meningsfull arena der barn skal utvikle ferdigheter, kunnskap og holdninger som er nødvendige for livslang læring, må det pedagogiske arbeidet holde høy kvalitet. Skrellinga Kanvas-barnehage vil gjennom bruk av løsningsfokusert tilnærming, jobbe ut i fra en engasjert og positiv grunnholdning til barn, foreldre og ansatte. ALLE SKAL BLI SETT, HØRT OG MØTT

5 BARNEHAGENS MÅL 1. Barna skal få oppleve gode sosiale relasjoner i barnehagen og utvikle evne til å ta initiativ til og opprettholde vennskap. 2. Barna skal delta aktivt i planlegging og vurdering av sin hverdag, og få kjennskap til demokratiske prinsipper. 3. Barna skal få oppleve at barnehagens fysiske rom inviterer til lek og nysgjerrighet, gir trygghet og utfordringer, og stimuler til medvirkning og selvstendighet. SOSIAL KOMPETANSE Med sosial kompetanse mener vi å kunne samhandle positivt med andre mennesker i ulike situasjoner. I barnehagen får barna tidlig erfaring i samhandling med jevnaldrende, noe som gjør barnehagen til en viktig arena for utviklingen av sosial kompetanse. Personalet i barnehagen har ansvaret for kvaliteten på samspillet mellom barn og voksne. Det innebærer at vi må være tydelige ledere, samtidig vise respekt, være lyttende og empatisk overfor barna. Barn trenger voksne som er i stand til å regulere og veilede på en klok måte og som kan bygge opp fruktbare og nære relasjoner som ikke preges av for mye kortsiktig problemløsning. Vi jobber med å være sensitive voksne, som er tilstede i her og nå situasjoner, som bruker tid på å forstå hva barna prøver å formidle, og hjelpe dem i kommunikasjonen seg i mellom. Vi vil også bidra til å skape et varmt og inkluderende miljø. BARNS MEDVIRKNING Med barns medvirkning mener vi barns rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Barns medvirkning er mer grunnleggende enn medbestemmelse. Medvirkning skal gi barna en følelse av verdi og en opplevelse av å tilhøre et fellesskap. Medvirkning ligger i relasjonene barn imellom og mellom barn og voksne. Dette henger sammen med tid og rom til lek og utfoldelse. Personalets holdninger, fysiske plassering og organisering av hverdagen er av avgjørende betydning for å gi barna reell medvirkning. Den voksnes væremåte er sentral for barnets mulighet til medvirkning. Relasjonskvalitet er et begrep i Kanvas didaktiske modell og innebærer at vi tenker igjennom hva som er en hensiktsmessig væremåte sett i sammenheng med målet vårt og i sammenheng med barns rett til medvirkning.

6 Humor har en viktig plass i barnas liv. Den kan gi barna et styrket selvbilde og de får tillit til at de selv kan si eller gjøre noe morsomt som andre har glede av. Humor er lek med ord og tanker, den fremmer skaperevne og lysten til å leke. Vi på Skrellinga ønsker at humor skal ha en stor plass i hverdagen vår. Sammen kan vi gjøre dette ved at vi forteller vitser og gåter, lager nye historier, leker med ord/nonsens ord, lager grimaser og prøver ikke å ta oss selv så høytidelig. Glede og humor er viktige kjennetegn ved barnas tilværelse. Vi finner glede i forskjellige aktiviteter; Sang, dans, i skapende prosesser som for eksempel forming, dramatisk lek og ordspill. Vi har gjensynsglede og gruppeglede. Nærhet og felles opplevelse med andre barn og voksne kan gi mot til å utfolde seg på kanten av det en egentlig tør. Barna kan også le og glede seg over at voksne gjør en tabbe, ha hemmeligheter sammen og fremfor alt ha glede av å leke. FYSISK LÆRINGSMILJØ Med fysisk læringsmiljø mener vi alt leke- og oppholdsareal inne og ute i barnehagen. Rammeplan for barnehager sier at barnehagen skal ha et fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling, som har en estetisk dimensjon og som gir et allsidig tilbud av aktiviteter. Vi har særlig fokus på barnehagens rom inne i denne perioden. Vi vil skape rom som inviterer barna til utforskning og som fremmer selvstendighet. Barnehagens rom skal spille på lag med våre pedagogiske mål om sosial kompetanse og barns medvirkning. Det skal være rom fordypning i kortere eller lengre perioder, rom for lek, for vennskap, for å hevde sine meninger, og å få dekket behov for fysisk aktivitet, hvile og regelmessige måltider.

7 OBSERVASJON/KARTLEGGING Vi bruker observasjon/kartlegging for å bli bedre kjent med det enkelte barn og barnegruppa. Samtidig ser vi på relasjonsprosesser voksen-barn og barn-barn. Vi bruker blant annet observasjon/kartlegging som grunnlag for vurdering av våre kvalitetsnormer: Gjør vi det vi sier at vi GJØR og ER Å observere er Å se hva barna gjør, og lure på hvorfor de gjør det. Å nærme seg en annen verden forsiktig, oppmerksomt og ettertenksomt Å se, lytte, føle og huske Å gi seg selv og andre mennesker mulighet for utvikling

8 DOKUMENTASJON OG PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Dokumentasjon Dokumentasjon er det som viser hva barna gjør og er opptatt av. Den synliggjør barnas hverdag i lek, aktiviteter og prosjekter. Dokumentasjonen kan være tegninger, tekst, film og bilder som blir hengt opp eller vist på avdelingen. Ved å se på/vise fram bilder, tegninger osv. kan barna gjenkalle det de har vært med på og dele det med foreldrene. Foreldre kan bruke dokumentasjonen til å få barna til å fortelle om sin hverdag. Dokumentasjon er også månedsbrev fra avdelingen hvor perioden blir evaluert, og fortellinger fra perioden blir gjengitt i ord og kanskje bilder. Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon er grunnlaget for personalets refleksjon over egen praksis og utvikling. Den danner grunnlaget for evaluering, forbedring og endring av barnehagens innhold og praksis. Dette er en stor og viktig del av det pedagogiske arbeidet og av utviklingen som skjer i barnehagen. Filming av barnegrupper for bedre å fange opp hva barna er opptatt av, evaluering av aktivitetene med barna og refleksjon over praksisfortellinger er ulike former for pedagogisk dokumentasjon som vi bruker.

9 OMSORG, LEK OG LÆRING Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnehagekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål er med på å danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. DANNING Rammeplanen sier at danning er mer enn utvikling, læring, omsorg, oppdragelse og sosialisering, samtidig rommer danning alt dette. Danningsprosesser kan forståes som kontinuerlige prosesser der barn formes gjennom aktiviteter de deltar i, gjennom utforskning av innhold som er gjort tilgjengelig for dem og i samspill med andre mennesker. Danning er en livslang prosess som skjer i samspill med andre, og som innebærer en balanse mellom det indre/jeg og det ytre/vi. Disse prosessene bør utvikles parallelt. Barn skal i samspill med andre utvikles og modnes til selvstendige mennesker som forstår samfunnet det lever i og mestrer å leve i dette. Det innebærer å ta opp i seg normer, verdier og holdninger som utgjør grunnsteinene i vårt samfunn og i vår kultur. Barnet må lære å reflektere over egne handlemåter for å balansere mellom jeg -utviklingen og vi -utviklingen.

10 7 FAGOMRÅDER Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehageloven 2 I den nasjonale rammeplanen, er det 7 fagområder som hver for seg dekker et vidt læringsfelt. Disse er integrert i de ulike aktivitetene. For hvert fagområde er det formulert mål og en presisering av personalets ansvar. I sosialt samspill, i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. At barn får rike, felles opplevelser og del i kunnskaper på mange områder er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna som videre blir en utviklende læringsarena. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres modnings- og utviklingsnivå. Progresjon I løpet av barnets tid i barnehagen skal det få oppleve mestring, samtidig som det har behov for få oppgaver som lar det lære noe nytt og utvikle god selvfølelse. Alle barn i barnehagen vil ikke oppleve alt samtidig, selv om de går på samme avdeling. Vi legger til grunn en naturlig progresjon der vi ser at en ettåring ikke har det samme utbytte av en aktivitet som en treåring. Turer ut av barnehagen er også lagt opp for ulike aldersgrupper slik at de kan tilpasses barnas modning, interesser og behov.

11 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim og regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst (Rammeplan for barnehagen). Aktivitet og metode 0 3 år 3 6 år Vi vektlegger å lytte til hverandre i samling, ved maten, i lek, ved bleieskift, andre hverdagsaktiviteter. De voksne er rollemodeller. Voksne setter ord på det som skjer og utvider barnets ytringer. Lese billedbøker. Bruk av sang, rim og regler med bevegelse. Vi oppmuntrer til samtale/dialog her og nå Lek med former Vi vektlegger å lytte til hverandre i samling, ved maten, i lek, andre hverdagsaktiviteter. De voksne er rollemodeller. Barna bruker språket mer aktivt. Lese bøker og lytte til fortellinger. Bruk av rim og regler, dikt og sanger som forteller en historie. Vi oppmuntrer til samtale/dialog, undring og filosofering. Lek med bokstaver/symboler. Tekstskaping, lage egne rim og regler, dikt og fortellinger Prosess-mål Barna opplever et rikt språkmiljø både verbalt og kroppslig. Barna opplever et miljø: Som gir grunnlag for positive relasjoner Der de erfarer at språket er et nyttig verktøy Der de får et positivt forhold til tekst og bilde som inspirasjon til fabulering og nyskaping

12 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter» Rammeplan for barnehagen Aktivitet/metode 0 3 år 3 6 år Oppmuntre barna og gi de gode opplevelser ute, i all slags vær. Leke med sand, vann is, snø det som kan formes. Legge til rette og oppmuntre til å bruke kroppen. Eks løpe, hoppe, danse, rulle m.m. Få lov til å prøve og feile, å prøve igjen. Bruke puterommet og peisestua til bevegelse Bruke sang og bevegelse. Eks «Hoppe sa gåsa», «Bake, bake, kake» Introdusere barna for sunn og variert kosthold. Oppfordre til å smake på ukjent mat. Konstruksjonslek inne/ute. Eks bygge hytte, demninger, togbane Regel-leker, eks. Fotball, alle mine kyllinger kom hjem, haien kommer, brobro-brille m.m. Lage hinderløyper inne og ute Bruke peisestua og puterommet Turer i nærmiljøet Lære å kle seg selv, kjenne etter om jeg er varm/kald Lære å kjenne sin egen kropp, er jeg mett-sulten, trenger hvile? De voksne tilrettelegger for hvilestund med høytlesning/lydbok Sørge for nok ro og hvile/søvn Prosess-mål: Oppleve glede og mestring gjennom fysisk aktivitet, inne og ute. Barnet opplever positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Videreutvikle sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk/finmotorikk og rytme.

13 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET «Barnehage må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer» Rammeplan for barnehagen Aktivitet/metode 0 3 år 3 6 år Motivere til enkel lek / aktivitet med tegning, form og farge gjennom å eksperimentere med forskjellige materialer. Eks. Fargestifter, maling, plastelina, sand, blader m.m. Sanger, leker og sangleker med vekt på bevegelse, dans og rytme. Eks i samlingsstunder / fellessamlinger, ute. Vi leker konstruksjonslek, eks duplo, klosser, sand og vann. Begynnende rollelek, utkledning, hånddukker og dramatiseringer, eks Bukkene Bruse. Bli introdusert for bøker med enkel tekst, hvor barnet kan se, lytte, peke, spørre = samtale. Vi motiverer til lek/aktivitet med tegning form og farge. Barna eksperimenterer med forskjellige materialer og teknikker, med vekt på barnets selvstendighet og eget uttrykk. Sang og sangleker med mer krevende tekster og rytmiske bevegelser. Regel-leker. Eks haien kommer, Bro, bro brille, fotball, Alle mine duer kom hjem m.m. Konstruksjonslek med små og store materialer. Eks lego, kaplaklosser, hyttebygging, veving, perler m.m. Vi oppmuntrer og tilrettelegger for rollelek og dramatiseringer. Bli inspirert av eventyr, egen fantasi, teaterbesøk. Bruk av billedbøker, kapittelbøker, faktabøker, lydbøker, foto, spill Prosess-mål: Barna opplever et inspirerende miljø som oppfordrer til kreativ utfoldelse. Barnehagen gir rom for åpenhet og opplevelser, som fører til at barnet finner glede og oppnår mestring gjennom kreative uttrykk.

14 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK «Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen.» Rammeplan for barnehagen Aktivitet og metode 0 3 år 3-6 år Forske med ulike materialer inne og ute. Eks vann, sand, snø, plastelina, maling Få tid og rom til å undre seg og utforske Følge naturens gang gjennom hele året Observere sammen med barna «åh... se på den» Bli kjent med ulike planter, dyr og fugler. Eks plante frø og følge spiringen, bruke bøker Forske med ulike materialer, bruke forstørrelsesglass og andre verktøy Eks. Drive med forskjellige eksperimenter Bruke oppslagsverk, faktabøker, IKT Delta i matlaging-veie, måle, blande, se forandringer som heving, koking og steking Prosess-mål Barna får oppleve naturen og kunne undre seg over naturens mangfoldighet Ivareta det undrende og nysgjerrige barnet Prøving og feiling Barna opplever glede ved å være ute og får grunnleggende innsikt / kunnskap om dyr, vekster og samspillet i naturen. Barna får erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Stimulere til nye opplevelser/erfaringer Prøving og feiling

15 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning» Rammeplan for barnehagen Aktivitet og metode 0 3 år 3 6 år Skape tid/rom for undring av hverdagens mysterier. Sette ord på det barnet ytrer og er opptatt av. Lese/titte i bøker som har gjenkjennende bilder. Kan eks. være om følelser. Sang og bevegelse oppleve glede og samhold. Bli intodusert for tradisjoner og høytider eks. Jul / påske vi synger sanger og forteller historier. Bli kjent med andre tradisjoner / kulturer som er representert på avdelingen/huset. Lære å sette grenser for seg selv og i forhold til andre. Lære å ta hensyn til andre, eks. «nei, du må ikke gjøre sånn da blir han lei seg da!» og vise hva man kan gjøre istedet. Prosess-mål: Barna opplever gleden ved å være sammen med andre. De får ro til undring og samtaler. Filosofere over livets mange mysterier, om liv og død, om himmelen og om engler finns, og hvorfor har edderkoppen åtte ben? Oppmuntre til å stille kritiske spørsmål og at det ikke bestandig finnes ett svar. Bruke f.eks samlingstunder til å dele gode fortellinger til hverandre. Lære å lytte til andre. Oppleve gleden/spenningen ved å være i fokus. Bli bedre kjent med den norske kulturen/tadisjoner, eks jul / påske gjennom fortellinger og sanger. Lære å løse konflikter på en konstuktiv måte, hvor de voksne hjelper til. Lære mer om andre mennesker og deres kultur/religion. Ha forståelse for at vi er ulike og unike. Oppmuntre til samarbeid gjennom leken/ aktiviteter. Barna tilegner seg samfunnets grunnleggende normer/verdier. Barna utvikler evne til refleksjon, toleranse, interesse og respekt for hverandre.

16 NÆRMILJØ OG SAMFUNN «Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv og tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barns ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag» Rammeplan for barnehagen Aktivitet og metode 0 3 år 3 6 år Utforske utelekeplassen Turer på sykehusområdet Snakke om hvor mamma/pappa jobber (sykebiler/ helikopter har stor interesse spes. hos de minste) Turer i nabolaget, butikk, fotballbane, andre lekeplasser Tradisjoner i vår barnehage som høstfest, Lucia, juleforberedelser og karneval Kikke i og lese bøker (Lille Leo, Emma og Lillebror m.fl.) Barna opplever å være en del av felleskapet, som felles måltid, dekke på for de andre, samlingsstunder med sang og lek etc. Prosess-mål: Barna opplever respekt for ulikheter og ulik mestring Turer på sykehusområdet og snakke om hva mamma/pappa gjør på jobb Hva er deres oppgaver/jobb Snakke om hvor barna bor, hvem som bor der osv. Være med på forberedelser til fester Gjøre barna kjent med ulike tradisjoner og levesett, gjennom samtaler og bøker (eks. Albert Åberg, Petra og Karsten, barn i andre land m.fl.) Barna opplever felleskapet ved felles måltid, vet hva de forskjellige trenger når de dekker bordet etc. Barna kommer med egne ideer og kan lede en samling Barna opplever respekt for ulikheter, ulik mestring og likeverd. Tilegner seg kunnskap om forskjellige samfunn og levesett.

17 ANTALL, ROM OG FORM «Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering» Rammeplan for barnehagen Aktivitet og metode 0 3 år 3 6 år Lek på puterommet Lek på puterommet, konstruere byggverk Lek med duplo Sandkasselek med bøtter, spader og former Hinderløype inne og ute (krype under bordet, opp på stolen) Måle høyden på barna Barna er med å rydde og sortere leker Barna får støtte til å prøve selv (problemløsning) Voksne setter ord på begreper (over, under, størst, minst) Puslespill Lek med kaplaklosser Forme landskap i sandkassa med vann og snø Hinderløype ute/inne (oppå kassa, under sklia) Måle høyden på barna, sammenligne Barna er med å rydde, sortere leker og plassere etter størrelser etc. Bygge hytter Spill, puslespill Tegne, skrive tall og bruke geometriske former Barna får lov til å prøve å feile, finne metoder til å løse oppgaver i hverdagsaktiviteter Prosess-mål: Barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former Ta vare på barnas iboende nysgjerrighet og trang til å finne logiske forklaringer Tilegne seg matematisk språk, tekning og ny kunnskap

18 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Førskoleklubben Skrellinga er en bedriftsbarnehage, som innebærer at kommer fra ulike deler av byen og fra nærkommunene rundt. Det blir derfor vanskelig å etablere et samarbeid med nærskolen til det enkelte barn. Men vi har erfart at overgangen til skolen allikevel går veldig bra for de fleste. Med et tett samarbeid med dere foreldre vil vi legge til rette for at barna kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, og glede seg til å begynne på skolen. Barnehagen har en plan for overgang til skole. Førskoleklubben er et ukentlig møtested for «skolebarna» hvor de bl.a utøver forskjellige aktiviteter innenfor de 7 fagområdene og øver seg på å mestre en skole-hverdag. Det utarbeides en didaktisk plan og aktivitetsplan i tillegg.

19 SAMARBEID HJEM - BARNEHAGE Barnehageloven slår fast at det skal være et samarbeid mellom barnehagen og barnas hjem. Samarbeidet kan deles inn i uformelt og formelt samarbeid/kontakt. Det uformelle samarbeidet er den daglige kontakten når barnet kommer til barnehagen og når barnet blir hentet. For å få til et best mulig foreldresamarbeid er vi avhengig av å snakke sammen. Vi tar opp med foreldrene det vi trenger for å gi barna en best mulig hverdag her i barnehagen. På samme måte må foreldre også ta opp med oss ting de lurer på, ikke forstår, eller er uenig i. Ta det direkte med den det gjelder/avdelingen til barnet, slik at vi kan finne løsninger sammen. Det formelle samarbeidet består av foreldremøter og foreldresamtaler. Vi har 2 foreldremøter i året. Ett på høsten med informasjon om innholdet i barnehageåret og valg av representanter til foreldreutvalg. Ett på sommeren, med informasjon om oppstart og tilvenning for nye foreldre. Foreldresamtaler tilbyr vi minst en gang i året, februar april, og ellers tar vi/foreldre initiativ til samtale når det er noe vi ønsker å snakke om, smått eller stort. BARNEHAGEHVERDAGEN Dagsrytmen 06:45 Barnehagen åpner 08:00 Frokost 08:30 Lek og aktiviteter 11:00 Samlingsstund 11:15 Lunsj 11:45 Sove- og hvilestund 12:15 Lek og aktiviteter 14:15 Ettermiddagsmat og lek inne/ute til 16:30 Barnehagen stenger