Innhold: Velkommen til Skrellinga Kanvasbarnehage. En engasjert hverdag, små barn -store muligheter. Observasjon/kartlegging

Transkript

1 Innhold: Velkommen til Skrellinga Kanvasbarnehage En engasjert hverdag, små barn -store muligheter Observasjon/kartlegging Dokumenter og vurderingsarbeid Sosial kompetanse Lek, læring, omsorg og trygghet Barns medvirkning 7 fagområder 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form Overgang barnehage skole Moffedille Samarbeid hjem barnehage Barnehagedagen

2 VELKOMMEN TIL SKRELLINGA KANVAS BARNEHAGE! Barnehagen ligger inne på området til Oslo universitetssykehus, Ullevål. Vi er pr idag en personalbarnehage for de ansattes barn. Skrellinga starta sin virksomhet 4.mars Vi er en 4 -avdelings barnehage med barn i alderen 0 til 6 år. Bygget har lyse, luftige lokaler og en stor variert utelekeplass. Skrellinga barnehage ble i 2009 tilknyttet Kanvas' stiftelsen og har foreløpig en leieavtale med sykehuset på fire år. Barnehagen bygger sin faglige plattform på: Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og stiftelsen Kanvas sin pedagogiske plattform. Barnehagens årsplan er et arbeidsdokument for de ansatte og informasjon til foreldrene. Årsplanen skal bidra til å styre og evaluere virksomheten som foregår i barnehagen. Planen skal vise hvordan barnehagen på en systematisk måte over tid, jobber med krav som er stilt i Nasjonal Rammeplan og Stiftelsen Kanvas sin vedtatte strategi og overordna mål. Foreldrene skal gis mulighet til innflytelse av barnehagens innhold. Årsplanen slak fastsettes av SU ( samarbeidsutvalget ) i barnehagen.

3 SMÅ BARN STORE MULIGHETER Vi lærer fra vi er født og vi lærer mest de første seks årene av livet. Det gjør barmnehagen til samfunnets viktigste sosialiseringsarena. Denne erkjennelsen legger listen for Kanvas`ambisjoner. Skal barnehagen fungere som en meningsfull arena der barn skal utvikle ferdigheter, kunnskap og holdninger som er nødvendige for livslang læring, må det pedagogiske arbeidet holde høy kvalitet. Skrellinga Kanvas barnehage vil gjennom bruk av løsningsfokusert tilnærming, jobbe ut i fra en engasjert og positiv grunnholdning til barn, foreldre og ansatte: ALLE SKAL BLI SETT,HØRT OG MØTT -

4 OBSERVASJON/KARTLEGGING Vi bruker observasjon / kartlegging for å bli bedre kjent med det enkelte barn og barnegruppa. Samtidig ser vi på relasjonsprosesser voksen-barn og barnbarn. Vi bruker blant annet observasjon/kartleggging som grunnlag for vurdering av våre kvalitetsnormer : Gjør vi det vi sier at vi GJØR og ER? Å OBSERVERE ER : Å se hva en/de Å nærme seg en Å se Å gi seg selv og gjør,men også lure en annen verden lytte andre mennesker på HVORFOR forsiktig, føle mulighet de gjør det? Oppmerksomt og og for ettertenksomt. Huske. Utvikling.

5 Dokumenter, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. I Skrellinga Kanvas barnehage har vi dette å forholde oss til: Dokumenter: Barnehageloven Nasjonal rammeplan Kanvas`pedagogiske plattform Destinasjon-Kanvas`strategi Barnehagens Årsplan Årsoversikt for barnehagen Periodeplaner vurderinger av barnehagens arbeid og aktiviteter bilder minnebok / portefølje Hva vurderer vi: samspill barn-barn, barn-voksen og voksen-voksen barns utvikling, lek/læring og trivsel (kvalitetsnormene) barnehagens aktiviteter og gjøremål Når vurderer vi: på avdelingsmøter personalmøter ledermøter planleggingsdager foreldresamtaler / -møter daglige samtaler med barna utviklingssamtaler Hvorfor vurderer vi : vi (personalet,barn og foreldre) vurderer fordi resultatene/erfaringene skal ligge til grunn for neste års planer og aktiviteter. Vi ønsker å videreutvikle personalet kompetanse og gi hvert enkelt barn og barnegruppa god utvikling og progresjon. Barnehagen skal være en arena for læring.

6 Sosial kompetanse Å utvikle sosial kompetanse vil i praksis si å lære sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. De voksne kan iverksette bestemte tiltak og tilrettelegge for barnas sosiale erfaringer, men ingenting kan erstatte den læringen som finner sted i naturlige samspillsituasjoner som f.eks lek. Gjennom sosialt samspill og i dagliglivet utvikler barna en selvoppfatning og en sosial identitet. Samtidig utvikler de både evne til å knytte forbindelser med andre, og til å oppleve egen identitet som atskilt fra andre. Barna blir mer sosiale samtidig som de blir mer individuelle og unike. Denne utviklingen fyller to funksjoner på samme tid; sosialisering og individualisering. Sosial kompetanse er en forutsetning for å mestre livet!

7 Lek, læring, omsorg og trygghet. Leken er den mest naturlige måten for barna å tilegne seg ny kunnskap på. Gjennom leken kan barna utforske miljøet rundt seg, bearbeide inntrykk og følelser. Barna har en sterk motivasjon til å leke og den kjennetegnes ved at den ofte er spontan. Med støtte og trygge rammer er leken kanskje den største arenaen for læring og utvikling. Humor har en viktig plass i barnas liv. Den gir barna et styrket selvbilde og de får tillit til at de selv kan si eller gjøre noe morsomt som andre har glede av. Humor er lek med ord og tanker, den fremmer skaperevne og lysten til å leke. Vi på Skrellinga ønsker at humor skal ha en stor plass i hverdagen vår. Sammen kan vi gjøre dette ved at vi forteller vitser og gåter, lager nye historier, leker med ord/nonsens ord, lager grimaser og prøver å ikke ta oss selv så høytidelig. Glede og humor er viktige kjennetegn ved barnas tilværelse. På Skrellinga finner vi mange forskjellige former for glede; barna viser glede i sang, dans, i skapende prosesser som for eksempel forming, dramatisk lek og ordspill,- de viser gjensyns- og gruppeglede. Nærhet og felles opplevelse med andre barn og voksne kan gi mot til å utfolde seg på kanten av det en egentlig tør. Barna kan også le og glede seg over at voksne gjør en tabbe, ha hemmeligheter sammen og fremfor alt ha glede av å leke.

8 Barns medvirkning. «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» (Barnehagelovens 3: Barns rett til medvirkning) Barnehageloven er forankret i FNs barnekonvensjon. Vi på Skrellinga tar barns medvirkning på alvor. Det forutsetter god kommunikasjon mellom barn og personalet, og mellom foreldre og personalet. Det handler om tydelige voksne som lager rammer ut i fra mål, planer og hensynet til helheten og fellesskapet. Det skal være et fellesskap der det er godt å være medlem og hvor barn og voksne lærer å ta hensyn til hverandre. Det betyr ikke at barnet/barna skal bestemme alt det vil / ikke vil gjøre. Hva gjør vi : * oppmuntrer barna til å stille spørsmål og være undrende. *de voksne må være lyttende *tilrettelegge for gode samtaler (ute og inne) *planer blir ikke slavisk fulgt *følge barns ideer til gode opplevelser,humor og mestring *tid og rom *observere kroppsspråk,mimikk og andre følelsesuttrykk *tolke med forsiktighet-vi vet aldri om det er riktig *anerkjenne

9 7 fagområder Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) I den nasjonale rammeplanen, er det 7 fagområder som hver for seg dekker et vidt læringsfelt. Disse er integrert i de ulike aktivitetene. For hvert fagområde er det formulert mål og en presisering av personalets ansvar. I sosialt samspill, i lek og hverdagaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. At barn får rike, felles opplevelser og del i kunnskaper på mange områder er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna som videre blir en utviklende læringsarena. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres modnings- og utviklingsnivå. 5 6 ÅR Erfaring erfaring erfaring erfaring erfaring erfaring 4 5 ÅR Erfaring erfaring erfaring erfaring erfaring 3 4 ÅR Erfaring erfaring erfaring erfaring 2 3 ÅR Erfaring erfaring 1-2 ÅR Erfaring

10

11 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim og regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst (Rammeplan for barnehagen).

12 Aktivitet og metode 0 3 år 3 6 år Vi vektlegger å lytte til hverandre i samling, ved maten, i lek, ved bleieskift, andre hverdagsaktiviteter. De voksne er rollemodeller. Voksne setter ord på det som skjer og utvider barnets ytringer. Lese billedbøker. Bruk av sang, rim og regler med bevegelse. Vi vektlegger å lytte til hverandre i samling, ved maten, i lek, andre hverdagsaktiviteter. De voksne er rollemodeller. Barna bruker språket mer aktivt. Lese bøker og lytte til fortellinger. Bruk av rim og regler, dikt og sanger som forteller en historie. Vi oppmuntrer til samtale/dialog her og nå Vi oppmuntrer til samtale/dialog, undring og filosofering. Lek med former Lek med bokstaver/symboler. Tekstskaping, lage egne rim og regler, dikt og fortellinger. Den voksne kan skrive det ned. Prosess mål Barna opplever et rikt språkmiljø både verbalt og kroppslig. Barna opplever et miljø: Som gir grunnlag for positive relasjoner Der de erfarer at språket er et nyttig verktøy Der de får et positivt forhold til tekst og bilde som inspirasjon til fabulering og nyskaping

13 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter (Rammeplan for barnehagen).

14 Aktivitet/metode: 0 3 år 3 6 år Oppmuntre barna og gi de gode opplevelser ute, i all slags vær. Leke med sand, vann is, snø det som kan formes. Legge tilrette og oppmuntre til å bruke kroppen. Eks løpe, hoppe, danse, rulle m.m Få lov til å prøve og feile, å prøve igjen. Bruke puterommet og peisestua til bevegelse Bruke sang og bevegelse. Eks «hoppe sa gåsa», bake bake kake Introdusere barna for sunn og variert kosthold. Oppfordre til å smake på ukjent mat. Sørge for nok ro og hvile/søvn Konstruksjonslek inne/ute. Eks bygge hytte, demninger, togbane Regel leker, eks. Fotball, alle mine kyllinger kom hjem, haien kommer, bro bro brille m.m Lage hinderløyper inne og ute Bruke peisestua og puterommet Turer i nærmiljøet Lære å kle seg selv, kjenne etter om jeg er varm/kald Lære å kjenne sin egen kropp, er jeg mettsulten, trenger hvile? De voksne tilrettelegger for hvilestund med høytlesning/lydbok Prosess mål: Oppleve glede og mestring gjennom fysisk aktivitet, inne og ute. Barnet opplever positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Videreutvikle sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk/finmotorikk og rytme.

15 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Barnehage må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer (Rammeplan for barnehagen). Aktivitet/metode:

16 0 TIL 3 ÅR 3 TIL 6 ÅR Motivere til enkel lek / aktivitet med tegning, form og farge gjennom å eksperimentere med forskjellige materialer. Eks. Fargestifter, maling, plastelina, sand, blader m.m. Sanger, leker og sangleker med vekt på bevegelse, dans og rytme. Eks i samlingsstunder / fellessamlinger, ute. Vi leker konstuksjonslek, eks duplo, klosser, sand og vann. Begynnende rollelek, utkledning, håndukker og dramatiseringer, eks Bukkene Bruse. Bli introdusert for bøker med enkel tekst, hvor barnet kan se, lytte, peke, spørre = samtale. Vi motiverer til lek/aktivitet med tegning form og farge. Barna eksperimenterer med forskjellige materialer og teknikker, med vekt på barnets selvstendighet og eget uttrykk. Sang og sangleker med mer krevende tekster og rytmiske bevegelser. Regel leker. Eks haien kommer, bro bro brille, fotball, alle mine duer kom hjem m.m. Konstuksjonslek med små og store materialer. Eks smålego, kappla, hyttebygging, veving, perler m.m. Vi oppmuntrer og tilrettelegger for rollelek og dramatiseringer. Bli inspirert av eventyr, egen fantasi, teaterbesøk. Bruk av billedbøker, kapittelbøker, faktabøker, lydbøker, foto, spill Prosess mål: Barna opplever et inspirerende miljø som oppfordrer til kreativ utfoldelse. Barnehagen gir rom for åpenhet og opplevelser, som fører til at barnet finner glede og oppnår mestring gjennom kreative uttrykk. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK

17 Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen (Rammeplan for barnehagen). Aktivitet og metode 0 TIL 3 ÅR 3 TIL 6 ÅR Forske med ulike matrialer inne og ute. Eks vann, sand, snø, plastelina, maling Få tid og rom til å undre seg og utforske Følge naturens gang gjennom hele året Obsevere sammen med barna «åh... se på den» Bli kjent med ulike planter, dyr og fugler. Eks plante frø og følge spiringen, bruke bøker Forske med ulike matrialer, bruke forstørrelsesglass og andre verktøy Eks. Drive med forskjellige eksperimenter Bruke oppslagsverk, faktabøker, IKT Delta i matlaging veie, måle, blande, se forandringer som heving, koking og steking Prosess mål Barna får oppleve naturen og kunne undre seg over naturens mangfoldighet Barna opplever glede ved å være ute og får grunnleggende innsikt / kunnskap om dyr, vekster og samspillet i naturen. Barna får erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI

18 Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning (Rammeplan for barnehagen).

19 Aktivitet og metode Aktivitet/metode: 0 3 år 3 6 år Skape tid/rom for undring av hverdagens mysterier. Sette ord på det barnet ytrer og er opptatt av. Lese/titte i bøker som har gjenkjennende bilder. Kan eks. være om følelser. Sang og bevegelse oppleve glede og samhold. Bli intodusert for tradisjoner og høytider eks. Jul / påske vi synger sanger og forteller historier. Bli kjent med andre tradisjoner / kulturer som er representert på avdelingen/huset. Lære å sette grenser for seg selv og i forhold til andre. Lære å ta hensyn til andre, eks. «nei, du må ikke gjøre sånn da blir han lei seg da!» og vise hva man kan gjøre istedet. Filosofere over livets mange mysterier, om liv og død, om himmelen og om engler finns, og hvorfor har edderkoppen åtte ben? Oppmuntre til å stille kritiske spørsmål og at det ikke bestandig finnes ett svar. Bruke f.eks samlingstunder til å dele gode fortellinger til hverandre. Lære å lytte til andre. Oppleve gleden/spenningen ved å være i fokus. Bli bedre kjent med den norske kulturen/tadisjoner, eks jul / påske gjennom fortellinger og sanger. Lære å løse konflikter på en konstuktiv måte, hvor de voksne hjelper til. Lære mer om andre mennesker og deres kultur/religion. Ha forståelse for at vi er ulike og unike. Oppmuntre til samarbeid gjennom leken/ aktiviteter. Prosess mål: Barna opplever gleden ved å være sammen med andre. De får ro til undring og samtaler. Barna tilegner seg samfunnets grunnleggende normer/verdier. Barna utvikler evne til refleksjon, toleranse, interesse og respekt for hverandre. NÆRMILJØ OG SAMFUNN

20 Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv og tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barns ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag (Rammeplan for barnehagen). Aktivitet og metode 0 3 år 3 6 år Utforske utelekeplassen Turer på sykehusområdet Snakke om hvor mamma/pappa jobber (sykebiler/ helikopter har stor interesse spes. hos de minste) Turer i nabolaget, butikk, fotballbane, andre lekeplasser Tradisjoner i vår barnehage som høstfest, Lucia, juleforberedelser og karneval Kikke i og lese bøker ( Lille Leo, Emma og Lillebror m.fl.) Barna opplever å være en del av felleskapet, som felles måltid, dekke på for de andre, samlingsstunder med sang og lek etc. Turer på sykhusområdet og snakke om hva mamma/pappa gjør på jobb Hva er deres oppgaver/jobb Snakke om hvor barna bor (blokk / hus), hvem som bor der osv. Være med på forberedelser til fester Gjøre barna kjent med ulike tradisjoner og levesett, gjennom samtaler og bøker (eks.albert Ågerg, Petra og Karsten, barn i andre land m.fl) Barna opplever felleskapet ved felles måltid, vet hva de forskjellige trenger når de dekkker bordet etc. Barna kommer med egne ideer og kan lede en samlin Prosess mål: Barna opplever respekt for ulikheter og ulik mestring Barna opplever respekt for ulikheter, ulik mesting og likeverd. Tilegner seg kunnskap om forskjellige samfunn og levesett. ANTALL, ROM OG FORM

21 Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering (Rammeplan for barnehagen). Aktivitet og metode 0 3 år 3 6 år Lek på puterommet Lek på puterommet, konstruere byggverk Lek med duplo Sandkasselek med bøtter,spader og former Hinderløype inne/ute (krype under bordet, opp på stolen) Måle høyden på barna Barna er med å rydde og sortere leker Barna får støtte til å prøve selv (problemløsning) Volsne setter ord på begreper (over,under,størst,minst) Puslespill Lek med kaplaklosser Forme landskap i sandkassa med vann og snø Hinderløype ute/inne (oppå kassa under sklia) Måle høyden på barna, sammmenligne Barna er med å rydde, sortere leker og plassere etter størrelser etc. Bygge hytter Spill, puslespill Tegne,skrive tall og bruke geometriske former Barna får lov til å prøve å feile, finne metoder til å løse oppgaver i hverdagsaktiviteter Prosess mål: Barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former Ta vare på barnas iboende nysgjerrighet og trang til å finne logiske forklaringer Tilegne seg matematisk språk, tekning og ny kunnskap

22 OVERGANG fra BARNEHAGE til SKOLE. Førskoleklubben Skrellinga er forsatt en personalbarnehage. Barna kommer fra ulike kanter av byen og fra nærkommunene rundt. Det blir derfor vanskelig å etablere et samarbeid med nærskolen til det enkelte barn. Men vi har erfart at overgangen til skolen allikevel går veldig bra for de fleste. Med et tett samarbeid med dere foreldre vil vi legge tilrette for at barna kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, og glede seg til å begynne på skolen. Barnehagen har en plan for overgang til skole. Førskoleklubben er et ukentlig møtested for «skolebarna» hvor de bl.a utøver forskjellige aktiviteter innenfor de 7 fagområdene og øver seg på å mestre en skole-hverdag. Det skal bl.a. jobbes med: Sosial kompetanse: Barns medvirkning Positivt selvbilde Selvtillit Selvhjulpenhet kunne samhandle med ulike barn og voksne Tema som: Trafikk-regler IKT Lese- og skriveferdigheter Matematikk

23 MOFFEDILLE Moffedille er et ressurssenter for alle barnehagene ved sykehuset. Det skal være en inspirasjonskilde for store og små innenfor estetiske fag. Moffedille har lokaler i Lønnebakken Kanvas barnehage, som ligger inne på området og rett ved plasthallen. Senteret drives av musikkpedagog Pedro Toro. Moffedille skal være med på å knytte Kanvas barnehagene sammen ved å arrangere ulike fellesaktiviteter som nisse marsj, 17 mai tog og Kanvas festivalen. Pedro og Iver kommer også til å være rundt i barnehagene for å veilede og inspirere både barn og voksne. I lokalene til Moffedille er alle barnehagene velkommen til avtalt tid, med og uten Pedro.

24 SAMARBEID HJEM BARNEHAGE Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Et godt samarbeid mellom dere og oss er svært viktig, spesielt for barna. Informasjon og formidling av beskjeder er viktig i hverdagen. Barna pendler mellom to verdener og vi må hjelpe dem slik at dette skal fungere på best mulig måte. Dette kan vi oppnå gjennom: - å slå av en prat i bringe og hentesituasjonen - foreldrekafeer - foreldremøter / dugnader - foreldresamtaler, høst og vår ( og etter ønske og behov) - ved at dere leser oppslag på tavler og dører. - Leser barnehagens ulike planer / dokumenter - FAU ( foreldrearbeidsutvalget ) - SU (samarbeidsutvalget) BARNEHAGEHVERDAGEN : 0645 : velkommen til en ny dag! 0800 : frokost 0830 : div. aktiviteter ca 1100: samlingsstund ca 1115: lunsj ca 1145: sove- og hvilestund ca 1215: lek / aktiviteter ca 1415: ettermiddagsmat deretter lek inne/ute til 1630 : barnehagen stenger

25