Nasjonale prøver

Transkript

1 Nasjonale prøver Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn Bokmål

2 Innhold Endringer i årets gjennomføring OM PRØVEN... 4 Hva måler prøven?... 5 Hvordan bruke prøven i arbeidet med vurdering for læring? FØR PRØVEN... 8 Informasjon til elevene... 8 Informasjon til foresatte UNDER GJENNOMFØRINGEN ETTER PRØVEN Resultater og oppfølging Oppfølging av resultatene i PAS Del 2 av veiledningen til nasjonale prøver i regning Mestringsnivåer Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet Sammenlikning mellom prøven på 8. og 9. trinn Oppfølging av elevgruppen Oppfølging av den enkelte eleven Skoleleders ansvar Tips til informasjon og aktuelle ressurser Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 2 av 21

3 Endringer i årets gjennomføring 2012 I år starter tilretteleggingen for å måle utvikling over tid på nasjonale prøver i regning. Når prøvene måler utvikling over tid, vil skolene få bedre informasjon om elevenes regneferdigheter utvikler seg positivt eller negativt. Et utvalg elever får da en egen prøve hvor noen av oppgavene er like hvert år. Resultatene for de oppgavene som er like, sammenliknes deretter med resultatene for de oppgavene som varierer fra år til år. I dag kan skolen bare sammenlikne sine resultater med nasjonalt nivå samme år. Hvis mange skoler har hatt framgang i år, så vil en framgang på din skole ikke alltid synes. Noen oppgaver fra årets prøve skal derfor brukes til et utvalg elever hvert år. Årets oppgavesett kan derfor ikke frigis til bruk i oppfølgingen av elevenes resultater. Det betyr at du ikke får tilgang til PGS monitor etter gjennomføringen. Ved å bruke regnearket for oppfølging i PAS som blir presentert i kapittel 4, vil du få informasjon om oppgavenes egenskaper og elevenes resultater som gjør oppfølging av elevgruppen lettere. I del 2 av veiledningen i PAS finner du oppgaver fra tidligere års prøver med løsningsforslag og eksempler på regning i fag fra områder og emner som inngår i årets prøve. Regnearket og løsningsforslagene blir tilgjengelig i PAS kort tid etter at du har gjennomført prøven. Foreløpige mestringsnivåer blir publisert samtidig på Utdanningsdirektoratets nettsider og i PAS. Du kan da følge opp resultatene med dine elever kort tid etter at prøven er gjennomført. Etter endt gjennomføring kan du hente ut resultatrapporter fra PAS på samme måte som for de ordinære prøvene. Eleven(e)s poengsum vil gi informasjon om hvilket mestringsnivå eleven(e) kommer på, og vil telle i beregningen for skolens resultater. Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 3 av 21

4 1 OM PRØVEN Denne veiledningen er skrevet for deg som har elever som skal gjennomføre nasjonal prøve i regning på 8. og 9. trinn. Veiledningen inneholder råd og retningslinjer for hva som bør gjøres før, under og etter prøvegjennomføringen. Siste del av veiledningen sier noe om hvordan resultatene kan brukes til vurdering for læring, og gir råd til arbeidet med utvikling av regning som grunnleggende ferdighet. Du kan lese mer om nasjonale prøver på Utdanningsdirektoratets nettsider ( Prøven gjennomføres i Prøvegjennomføringssystemet (PGS). Informasjon om den tekniske gjennomføringen står i PAS/PGS-brukerveiledningen som du finner på Utdanningsdirektoratets nettsider. Det er viktig at du har satt deg inn i innholdet i denne veiledningen i god tid før selve prøvedagen. Ta kontakt med skoleledelsen dersom du har noen spørsmål. Bakerst i denne veiledningen finner du en oversikt over hva skoleledelsen kan hjelpe deg med før, under og etter gjennomføringen. NASJONALE PRØVER Hva er formålet med nasjonale prøver? Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Hva måler nasjonale prøver? Prøvene skal undersøke i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene i regning og i lesing og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver gir informasjon om elever på alle nivåer. Må alle elever ta nasjonale prøver? Prøvene er obligatoriske. Skolelederen kan kun vurdere fritak for elever med rett til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for språklige minoriteter, hvor resultatet fra prøven eleven blir fritatt fra, ikke vil ha mye å si for elevens opplæring. Kan elever få prøvene tilrettelagt? Enkelte elever kan ha behov for særskilt tilrettelegging under gjennomføringen av en nasjonal prøve. Skolelederen har ansvar for all slik tilrettelegging. Prøvene i regning og lesing er tilrettelagt for punktskrift- og tegnspråkbrukere. Hvem har ansvaret for gjennomføringen av nasjonale prøver? Ved offentlige skoler er det kommunen som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen, ved private skoler er det skolestyret som har dette ansvaret. Skolelederen er ansvarlig for gjennomføringen av nasjonale prøver på sin skole etter retningslinjene som er gitt i veiledningen til skoleledere og skoleeiere. Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 4 av 21

5 Hva måler prøven? Nasjonal prøve i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med kompetansemål i Kunnskapsløftet (LK06) der regneferdigheter er integrert. Grunnleggende ferdigheter i regning innebærer tallforståelse, måleferdighet og tallbehandling knyttet til et bredt spekter av oppgaver og utfordringer i faglige og dagligdagse sammenhenger. Regneferdigheter handler også om å kunne tolke og lage grafiske og andre kvantitative framstillinger. Prøven tar utgangspunkt i kompetansemål etter 7. trinn. Problembehandling, logisk resonnement, tolkning og analysering av diagram og tabeller, er eksempler på sentrale områder i læreplanene for flere fag, der det å kunne regne inngår som en grunnleggende ferdighet. Problemstillingene i oppgavene er situasjoner som elevene kan kjenne seg igjen i. Prøven på 9. trinn er den samme som på 8. trinn. Innholdet er knyttet til områdene tall, måling og statistikk. Det innebærer tallforståelse, måleferdighet og tallbehandling innenfor et bredt spekter av oppgaver og utfordringer i faglige og dagligdagse sammenhenger. Elevene må forstå oppgaven, reflektere over hvordan de best kan løse den og vurdere om resultatene er rimelige. Å kjenne igjen regnesymboler og kunne utføre regneoperasjoner inngår som en del av bruken. Tall Området tall dreier seg om hvordan tall inngår i systemer og mønstre, relasjoner mellom tall og kvantifisering av mengder og størrelser. Det omfatter også det å bruke tall og gjøre beregninger i praktiske sammenhenger, og vurdere hvor rimelige svarene er. Måling Måling går ut på å sammenligne og knytte tallstørrelser til objekter og mengder. Måling dreier seg også om å vurdere resultater og framstilling av data fra observasjoner og målinger. Temaer som temperatur, masse, lengde, areal, volum, vinkler, tid og priser hører med i dette området. Statistikk Området statistikk handler om å organisere, analysere, presentere og vurdere data og grafiske framstillinger. I analysen av data hører det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. SENTRALT INNHOLD I PRØVEN FOR 8. OG 9. TRINN plassverdisystemet for hele tall og desimaltall (betydningen av sifrenes verdi som plassholder i titallsystemet) de fire regningsartene (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon) begrepet brøk sammenhengen mellom brøk, desimaltall og prosent prosentregning temperatur, tid, masse, vinkler, lengde, areal og volum vei, fart og tid omgjøring av enheter (regne om fra en måleenhet til en annen, for eksempel fra g til kg) å sammenligne størrelser å lese, tolke og framstille ulike typer tabeller og diagrammer sentralmål (gjennomsnitt, median og typetall) og representasjoner av data sammensatte problemstillinger bruk av egne løsningsstrategier og vurdere rimeligheten av egne svar Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 5 av 21

6 Hvordan bruke prøven i arbeidet med vurdering for læring? Vurdering for læring handler om å bruke informasjon om dine elever til å tilpasse opplæringen og gi elevene råd om veien videre. Resultatene fra nasjonale prøver kan brukes slik dersom resultatene analyseres og brukes videre i opplæringen av deg som lærer og av elevene selv. For å bruke resultatene fra prøven til videre arbeid med regning som grunnleggende ferdighet, vil det være nyttig å se dette i sammenheng med fire prinsipper for vurdering for læring. Disse prinsippene er sentrale i arbeidet med underveisvurdering som er beskrevet i forskrift til opplæringsloven. FIRE PRINSIPPER Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom elevene 1. forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem Når du jobber med prøver og vurdering, er det viktig at elevene vet hvorfor de blir vurdert, og hva som forventes av dem. Elevene må vite hvorfor det er viktig å arbeide med regning som grunnleggende ferdighet. Snakk derfor med elevene om hva som er hensikten med prøven, og hva prøven måler. Elevene må også informeres om hvordan de skal svare på ulike oppgavetyper, og hva de skal gjøre hvis de ikke forstår en oppgave. Prøveformen kan være ukjent for noen elever, og god forberedelse kan skape forutsigbarhet og trygghet. Elevene må være forberedt på at de kan få oppgaver som er vanskelige. Bruk gjerne eksempeloppgavene på Utdanningsdirektoratets nettsider. Gi tilbakemeldinger og råd om veien videre Vurdering kan brukes til å gi elevene tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen og råd om hvordan de kan forbedre seg. Mestringsbeskrivelsene og informasjon om oppgavene i prøven kan gi deg et bilde av hva dine elever mestrer, og hva de må arbeide videre med. Denne informasjonen bør du se i sammenheng med annen informasjon du har om elevene fra før, og brukes i dialogen med elevene og deres foresatte. Foresatte må få informasjon om hva eleven mestrer og hva de må arbeide mer med, slik at de har mulighet til å delta i oppfølgingen. Involver elevene Du bør involvere elevene når du går igjennom resultatene på prøven. Det å stille elevene spørsmål om hva de tror de har fått til, og hva de bør øve mer på, kan bidra til at de reflekterer over egen mestring. Her kan regnearket med resultater og løsningsforslagene i PAS som du kan lese om i kapittel 4 være til hjelp i deler av oppfølgingen. Elevenes egenvurderinger kan gi deg viktig informasjon om hva de synes er vanskelig og hva de må arbeide mer med. Egenvurdering kan også bidra til at elevene får et mer bevisst forhold til sine egne regneferdigheter. Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 6 av 21

7 Viktig å tenke igjennom før prøvegjennomføring Hvordan skal jeg forberede elevene i forkant av prøven? Hvordan skal jeg bruke resultatene i tilbakemeldinger jeg gir til elever og foresatte for å fremme videre læring? Hvordan skal jeg involvere elevene i arbeidet med resultatene? Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 7 av 21

8 2 FØR PRØVEN Før prøven skal elevene og deres foresatte bli informert om de nasjonale prøvene og hensikten med å gjennomføre dem. Elevene bør gjøre seg kjent med prøven på forhånd ved å gjøre eksempeloppgavene på Utdanningsdirektoratets nettsider. Du finner også en hel prøve fra et tidligere år, slik at elevene kan bli fortrolig med omfang og vanskegrad. Hensikten med å gjennomgå eksempeloppgavene er at elevene skal bli kjent med oppgaveformatene og bli trygge på prøvesituasjonen. Eksempeloppgavene er ikke fullverdige prøver, men viser oppgavetyper som elevene møter i prøven. Det finnes ikke vurderingsveiledninger eller fasit til disse, og resultatene skal ikke registreres i PAS. Eleven får en oppsummering på skjerm når oppgavene eller prøven er levert som viser poengsummen, og om eleven har svart riktig eller galt på hver av oppgavene. Informasjon til elevene Fortell elevene hva prøven måler og hvorfor det er viktig med grunnleggende ferdigheter i regning. I prøven skal elevene gjennomføre regneoppgaver som de kan bruke i mange fag. Elevene skal vite at prøven måler ferdigheten på alle nivåer. Elevene må være forberedt på at de kommer til å få oppgaver som de synes er vanskelige. INFORMASJON TIL ELEVENE FØR PRØVEN Prøven måler grunnleggende ferdigheter i regning, ikke faget matematikk. Prøven skal gi informasjon om hva elevene kan, og hva de kan ha utbytte av å arbeide mer med. Oppgavene i prøven er laget ut fra kompetansemål i læreplanene for 7. trinn. Det lages nye oppgaver og prøver hvert år. Prøven har både lette, middels og vanskelige oppgaver. Elevene må være forberedt på at de kommer til å få oppgaver som de synes er vanskelige. Hvis elevene ikke er sikker på svaret, bør de svare det de tror er riktig. Riktig svar på oppgaven gir 1 poeng, det blir ikke gitt delpoeng eller trukket poeng for feil svar. Prøven gjennomføres elektronisk. Prøven består av åpne oppgaver og flervalgsoppgaver. Noen av oppgavene er interaktive. I åpne oppgaver skal elevene skrive svaret. I flervalgsoppgaver skal elevene velge ett av flere svaralternativ. I interaktive oppgaver skal elevene flytte på ett eller flere objekter. Prøvetiden er 90 minutter, og elvene må sitte tiden ut. Elevene skal ha med seg skrivesaker og kladdeark. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 8 av 21

9 Informasjon til foresatte Det er viktig at foresatte får god informasjon om prøven i forkant av gjennomføringen. Skolen mottar en foreldrebrosjyre i trykt versjon på bokmål og nynorsk. I denne brosjyren blir det informert om alle de nasjonale prøvene. Foresatte til elever som skal gjennomføre nasjonale prøver, skal få utdelt en slik brosjyre ved skolestart. Brosjyren er oversatt til samisk (nord-, sør- og lulesamisk) og engelsk, og kan lastes ned som pdf-filer fra Utdanningsdirektoratets nettsider. Etter gjennomføringen er det viktig at resultatene og råd om veien videre blir kommunisert med foresatte, slik at de kan følge med og støtte opp om utviklingen til sitt eget barn. SJEKKLISTE FOR LÆREREN Jeg har gjennomført eksempeloppgaver snakket med elevene om hensikten med prøven snakket om at prøven skal hjelpe elevene videre i opplæringen sørget for at foresatte er informert om gjennomføringen, og at de har fått foreldrebrosjyren vært tilgjengelig for foresatte som har spørsmål om prøven satt av tid i ukeplanen til gjennomføringen Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 9 av 21

10 3 UNDER GJENNOMFØRINGEN Prøven gjennomføres i Prøvegjennomføringssystemet (PGS). Informasjon om den tekniske gjennomføringen står i PAS/PGS-brukerveiledningen for skolen. Veiledningen finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider. ELEVENES PÅLOGGING Elevene skal logge seg på den elektroniske prøven i regning på: Påloggingen forutsetter at brukernavn og passord som elevene skal bruke for å gjennomføre de elektroniske prøvene, er hentet fra PAS. Elevene trenger et dagspassord. Hvordan de får dette, er beskrevet nærmere i brukerveiledningen for PAS/PGS. Elevene bør sitte slik at de ikke ser hverandres prøver under gjennomføringen. SJEKKLISTE FOR LÆREREN Jeg har informert elevene om prøvens formål og oppgavetyper prøvetid og eventuell tilrettelegging Jeg skal gi støtte og trygghet til elevene som skal gjennomføre prøven Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 10 av 21

11 4 ETTER PRØVEN I denne delen får du informasjon om hvordan resultatene presenteres, og hvordan du kan bruke resultatene i den videre oppfølgingen av elevene dine. Resultater og oppfølging De endelige resultatene fra nasjonale prøver blir publisert i Skoleporten 6 til 8 uker etter gjennomføringen. Elevene blir fordelt på ulike mestringsnivåer etter den poengsummen de får på prøvene. For å bedre oppfølgingen av dine elever får du tilgang til resultatene deres i PAS kort tid etter gjennomføringen. Du finner også foreløpige poenggrenser for mestringsnivåer på Utdanningsdirektoratets nettsider. Poenggrensene viser hvilket mestringsnivå dine elever mest sannsynlig vil befinne seg på. Det er viktig å være klar over at den foreløpige beregningen kan avvike noe fra de endelige poenggrensene som blir publisert i Skoleporten. Oppfølging av resultatene i PAS Etter at elevens resultater er registrert, kan du hente ut ulike resultatrapporter i PAS. Du finner også del 2 av denne veiledningen og et regneark som du kan bruke i oppfølgingen av resultatene til dine elever. Dette finner du i PAS rapport med poengsummer per elev per oppgave og totalt (rapporten heter NP 01) rapport med fordeling på de ulike svaralternativene (rapporten heter NP 06) et regneark for oppfølging av resultatene med informasjon om oppgavene i prøven foreløpige poenggrenser for mestringsnivåene del 2 av denne veiledningen med tips til videre arbeid med regning som grunnleggende ferdighet Regnearket er under utprøving høsten 2012 og skal danne grunnlag for utbedring av grupperapportene i PAS. Utdanningsdirektoratet vil samarbeide med lærere høsten 2012 for å få tilbakemeldinger på hvordan regnearket har blitt brukt i oppfølgingen av elevenes resultater. Hvilken informasjon finner jeg i regnearket for oppfølging? hvilket område av ferdigheten hver oppgave måler (tall, måling og statistikk) hvilket emne oppgaven omhandler (f.eks. brøk, enheter eller addisjon) hvilke fag hver oppgave kan knyttes til (f.eks. samfunnsfag og matematikk) hva slags format oppgavene har (åpen eller flervalg) hvilken vanskegrad hver oppgave har elevgruppens resultater for de ulike oppgavene i prøven elevgruppens foreløpige resultater fordelt på mestringsnivå sett i forhold til landsgjennomsnittet Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 11 av 21

12 Regnearket kan være til hjelp for å se hvilke områder i regning, og hvilke emner innenfor disse som din elevgruppe ser ut til å mestre eller kan ha utbytte av å arbeide mer med. Du får oversikt over vanskegraden i oppgavene og oppgavetypene i prøven. Regnearket gir kun informasjon om områder og emner i regning som prøven måler. Resultatene viser tendenser for din elevgruppe sammenlignet med nasjonalt nivå. Det er derfor viktig at du også bruker andre kilder som dialog, observasjon og elevarbeider for å få informasjon om den enkelte elevs ferdigheter i regning. Del 2 av veiledningen til nasjonale prøver i regning For å følge opp regning som grunnleggende ferdighet i ulike fag, er det utarbeidet en del 2 av denne veiledningen med oppgaver, resultater og løsningsforslag fra tidligere nasjonale prøver. Denne veiledningen vil du finne i PAS umiddelbart etter prøvegjennomføringsperioden. Løsningsforslagene kan være et godt utgangspunkt for å følge opp og bedre elevenes egne strategier og regnemetoder. De gale svaralternativene i flervalgsoppgavene er typiske feilsvar som kan tyde på faglige misoppfatninger. Disse kan være grunnlag for diskusjon og samtale i elevgruppa. Oppgavene gir eksempler på relevante problemstillinger for regning i ulike fag. Mestringsnivåer Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter den poengsummen de får på prøven. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, der nivå 1 er det laveste og nivå 5 det høyeste nivået. Til hvert nivå følger det en kort tekst som beskriver ferdighetene til den typiske eleven på dette nivået. I beskrivelsen for et nivå gjentas ikke ferdigheter som allerede er beskrevet på et lavere nivå. Nivåene er bygd opp med en progresjon slik at en elev som skårer til nivå 4, kan antas å ha de ferdighetene som er beskrevet på nivå 1 til og med nivå 4. Krav til ferdigheter, som evne til refleksjon, analyse og vurdering av egne svar, øker med stigende mestringsnivå. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått ulike poengsummer på prøven, og at enkelte elever kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor tolkes som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette mestringsnivået. Det kan hende at en elev vanligvis får til oppgaver som hun eller han ikke fikk til på den nasjonale prøven, eller at beskrivelsen av elevens mestringsnivå ikke stemmer med det du vet om elevens ferdigheter. Derfor er det naturlig at du også støtter deg til annen informasjon når resultatene fra den nasjonale prøven skal brukes til å følge opp elevene. Mestringsnivå 1 omfatter også elever som har fått null eller svært få poeng på prøvene. Det betyr at noen elever får en beskrivelse som er mer positiv enn det prøveresultatet til eleven viser. Beskrivelsen av mestringsnivå 1 kan likevel være til hjelp for hvordan eleven kan utvikle ferdighetene sine. På neste side finner du en beskrivelse av hvert mestringsnivå til prøven på 8. og 9. trinn. Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 12 av 21

13 Mestringsnivå 1 Den typiske eleven på dette nivået kan plassverdisystemet for hele tall (titallsystemet) utføre regneoperasjoner med enkle hele tall bestemme brøkdel som del av en mengde og som del av én hel angi klokkeslett analogt og digitalt og beregne enkle tidsintervaller bestemme areal ved å telle ruter i et rutenett sammenligne enkle størrelser lese av enkle tabeller og diagrammer Mestringsnivå 2 Den typiske eleven på dette nivået kan plassverdisystemet for desimaltall utføre regneoperasjoner med hele tall og enkle desimaltall løse enkle prosent- og brøkoppgaver løse enkle sammensatte problemer med hele tall beregne tidsintervaller og bestemme klokkeslett foreta enkle omgjøringer (å regne om fra en enhet til en annen) velge riktig måleenhet til størrelse og regne med størrelser som har samme enhet bestemme omkrets og areal av trekanter, kvadrater og rektangler lage og lese av ulike typer tabeller og diagrammer Mestringsnivå 3 Den typiske eleven på dette nivået kan utføre regneoperasjoner med hele tall og desimaltall løse oppgaver som krever regning med prosent og brøk løse enkle sammensatte problemer regne ut gjennomsnitt bearbeide informasjon fra ulike typer diagrammer og tabeller gjøre overslag og til en viss grad vurdere rimeligheten av egne svar Mestringsnivå 4 Den typiske eleven på dette nivået kan løse sammensatte problemer som krever regning med hele tall, desimaltall, brøk og prosent foreta omgjøringer og utføre beregninger med måleenheter løse oppgaver som krever regning med sentralmål som gjennomsnitt og median tolke og analysere tabeller og diagrammer til en viss grad analysere og reflektere over egne svar Mestringsnivå 5 Den typiske eleven på dette nivået kan løse ulike typer sammensatte problemer som krever effektive metoder og valg av riktig regneart foreta omgjøringer mellom ulike representasjoner av tall og størrelser vurdere, analysere og sammenligne datamateriale i alle sammenhenger analysere og reflektere over svaralternativer og egne svar Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 13 av 21

14 SJEKKLISTE FOR LÆREREN Jeg skal sørge for at elevene og foreldrene får tilbakemelding om resultatene snakke med elevene om resultatene og følge dem opp se resultatene i sammenheng med annen informasjon om eleven Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet Regning er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Oppfølgingen av prøven i regning er derfor viktig for flere lærere enn matematikklæreren. Ved at lærerne oppsummerer resultatene av prøven i fellesskap, kan de få oversikt over både hva elevene mestrer, og hva en bør arbeide mer med i de ulike fagene. Del 2 av denne veiledningen gir eksempler på relevante oppgaver for oppfølging av prøven i ulike fag. Resultatene vil i de aller fleste tilfeller variere mellom elevgrupper. For å få mest mulig informasjon fra den nasjonale prøven i regning kan en sammenligne én elevgruppe med andre elevgrupper, skolen samlet, kommunen, fylket eller det nasjonale gjennomsnittet. Ved å se på gjennomsnittet og den prosentvise fordelingen på mestringsnivåene, får en et inntrykk av hvor på skalaen elevene befinner seg, og hvordan gruppen fordeler seg. Når skolen analyserer prøveresultatene, er det viktig å ta hensyn til lokale forhold, blant annet lokalt læreplanarbeid, satsingsområder eller kjennetegn ved det enkelte årskullet eller den enkelte elevgruppen. Spesielt ved små skoler og kommuner kan noen få elever som presterer veldig svakt eller veldig sterkt, gi store utslag på resultatene. Resultatene må også vurderes ut fra det generelle inntrykket av elevenes ferdigheter, motivasjon og arbeidsinnsats. Sammenlikning mellom prøven på 8. og 9. trinn Elevene på 8. og 9. trinn gjennomfører den samme prøven. I noen tilfeller vil gjennomsnittet for 8. og 9. trinn være likt eller ligge nært hverandre. Nasjonale prøver utvikles på samme måte hvert år, men med nye oppgaver. Det er mulig å sammenlikne gjennomsnittet og se om fordelingen på mestringsnivåer forandrer seg, eller om elevene på de laveste mestringsnivåene gjør det bedre på 9. trinn i år enn på 8. trinn i fjor. Siden ingen av oppgavene i år er like som i fjor, gir sammenlikningen begrenset informasjon. Vær klar over at resultatet til enkeltelever kan gi store utslag hvis dere ønsker å sammenligne årets resultater for de to trinnene. En elev som på 8. trinn lå lavt på mestringsnivå 3, kan ha utviklet regneferdighetene sine betydelig, men likevel havne høyt på samme mestringsnivå på 9. trinn. En elev som lå høyt på mestringsnivå 3 på 8. trinn, kan havne lavt på mestringsnivå 4 i prøven for 9. trinn, uten at elevens regneferdigheter har endret seg vesentlig. Hvis du vil analysere resultatutviklingen til enkeltelever, kan det være hensiktsmessig å regne om elevenes poengsum på prøven i år og prøven i fjor til prosent av toppskår, og på den måten se hvor mange prosentpoeng bedre eller dårligere elevene er på 9. enn på 8. trinn. Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 14 av 21

15 Spørsmål til refleksjon og diskusjon Ser vi noen mønstre eller tendenser i resultatene for vår skole? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? Indikerer resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med? Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 15 av 21

16 Oppfølging av elevgruppen For å forstå hva som skjuler seg bak elevenes poengsum og mestringsnivå, kan det være hensiktsmessig å bruke informasjonen om hver enkelt oppgave som du finner i regnearket (publisert i PAS). Regnearket kan være til hjelp for å se hvilke områder, emner og oppgaveformater din elevgruppe mestrer godt eller trenger å arbeide mer med. Samlet kan denne informasjonen bidra til å forstå elevenes resultater mer inngående enn mestringsbeskrivelsene. Område Resultatet i gruppen kan gi en indikasjon på det elevene mestrer innenfor områdene tall, måling og statistikk, og hvilke emner fra disse områdene som elevene bør arbeide mer med for å bedre sine regneferdigheter (for eksempel omgjøring av enheter i måling). Oppgaveformat Arbeid med flervalgsoppgaver er nyttig i flere sammenhenger. Ved å relatere svaralternativene til problemstillingen i oppgaven får elevene øvelse i å vurdere om svarene er rimelige. De ulike svaralternativene kan også være grunnlag for diskusjon om ulike løsningsstrategier. En del typiske feilsvar går ofte igjen i svarene på flervalgsoppgavene. Disse feilsvarene kan tyde på faglige misoppfatninger. Læreren kan bruke oppgavene i del 2 av denne veiledningen og diskutere svaralternativene muntlig med elevene. Hvis en elev har tydelige misoppfatninger, må læreren ta tak i de aktuelle fagområdene. Fagtilknytning Prøven har oppgaver som er relevante for flere fag. Oppgavene er ofte aktuelle i mer enn ett fag. Spørsmål til elevgruppen Er det forskjell på hvordan du tenker når du skriver svaret selv (åpen oppgave), og når du velger svar (flervalgsoppgave)? Hva slags emner, områder, oppgaver og oppgavetyper mestrer vi? Hva slags emner, områder, oppgaver og oppgavetyper bør vi arbeide mer med? Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 16 av 21

17 Oppfølging av den enkelte eleven Beskrivelsen av mestringsnivået kan brukes som utgangspunkt til samtale med eleven og i planleggingen av det videre arbeidet. Dere kan sette opp læringsmål for elevens videre arbeid med regning i dine fag, og snakke om hvordan eleven kan nå målene. Det er viktig å fokusere på noen få, realistiske mål om gangen. Fokuser på hva som er neste steg i elevens utvikling. Her er noen forslag til hva elever på hvert av mestringsnivåene kan ha utbytte av å arbeide mer med. Den typiske eleven som skårer på nivå 1, vil ha utbytte av å arbeide med tallinja og plassverdisystemet i matematikk bruke basemateriell og gjøre praktiske erfaringer forbedre egne regnemåter og trene på regningsartene trene på å forklare egne løsningsstrategier og lytte til og tolke andres strategier arbeide med søylediagram i for eksempel RLE, samfunnsfag, norsk og engelsk bruke brøk og desimaltall i for eksempel mat og helse, naturfag og samfunnsfag bruke klokke i praktiske situasjoner i for eksempel kroppsøving og mat og helse bli fortrolig med begrepene omkrets og areal i for eksempel kunst og håndverk Den typiske eleven som skårer på nivå 2, kan ha utbytte av å arbeide med forståelse av prosent og brøk i matematikk, og bruke dem i for eksempel norsk, samfunnsfag og naturfag lage tabeller og diagrammer i for eksempel RLE, samfunnsfag og naturfag lese informasjon ut av tabeller og diagrammer i for eksempel norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og mat og helse beregne omkrets og areal i for eksempel kunst og håndverk lage seg ulike strategier for å være i stand til å løse sammensatte oppgaver Den typiske eleven som skårer på nivå 3, kan ha utbytte av å arbeide med å velge riktig regneart i problemoppgaver i alle fag forstå begreper som beskriver sentralmål i datamaterialer i for eksempel norsk, naturfag og samfunnsfag forstå regneoperasjoner med brøk og prosent i for eksempel samfunnsfag og naturfag lære seg gradvis å løse mer sammensatte oppgaver i alle fag Den typiske eleven som skårer på nivå 4, kan ha utbytte av å arbeide med å bruke ulike metoder til å løse sammensatte oppgaver i alle fag foreta omgjøringer mellom ulike representasjoner av størrelser i for eksempel naturfag og mat og helse, regne med brøk og prosent i sammensatte oppgaver i alle fag gjøre overslag og regne med store tall i for eksempel naturfag og samfunnsfag foreta undersøkelser og analysere datamateriale i for eksempel samfunnsfag, naturfag og mat og helse presentere resultater i alle fag Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 17 av 21

18 Den typiske eleven som skårer på nivå 5, kan ha utbytte av å arbeide med å regne med målestokk i forbindelse med lengder, areal og volum i for eksempel samfunnsfag, naturfag og kroppsøving lage sammensatte oppgaver i alle fag, løse dem og diskutere resultatet med medelever dyktiggjøre seg i presentasjonen av resultater fra prosjekt som de har planlagt og gjennomført på egen hånd Alle faglærere har ansvar for at elever arbeider med grunnleggende ferdigheter i regning. Elevene vil ha nytte av å arbeide med logiske resonnement og problemløsning. De må kunne skaffe seg et overblikk over oppgaven, arbeide med å forstå begreper og få mulighet til å resonnere, forklare og argumentere for sine løsninger og samtidig få trening i å vurdere rimeligheten av sine svar. Elevene må bli fortrolige med ulike representasjoner og hensiktsmessige løsningsstrategier. Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 18 av 21

19 Skoleleders ansvar Her er en enkel oversikt over skoleleders ansvar før, under og etter gjennomføringen. Oversikten tar utgangspunkt i innhold i veiledning til skoleeiere og skoleledere. FØR UNDER ETTER sørge for at gjennomføringen av nasjonale prøver på skolen er i tråd med de retningslinjene som er gitt i veiledningen til skoleeiere og skoleledere å sørge for at alle elever på egen skole er registrert i PAS å sørge for at det er satt av tid i ukeplanen til gjennomføringen sørge for at alle elever på trinnet er påmeldt i PAS ha god kjennskap til PAS/PGS og yte brukerstøtte til sine lærere være tilgjengelig for lærere når de trenger hjelp og støtte til å forberede gjennomføringen distribuere/sørge for at læreren får dagspassord å ha testet skolens datamaskiner og nettverk, og ha et system for brukerstøtte se egne punkter i brukerveiledningen til PAS/PGS være tilgjengelig for lærere når de trenger hjelp og støtte sørge for at alle resultatene fra leseprøvene blir registrert innen fristen sørge for at antallet elever registrert i PAS stemmer overens med det reelle elevtallet på skolen følge opp resultatene på skolenivå i det lokale forbedrings- og utviklingsarbeidet legge til rette for at alle lærere følger opp resultatene i klassen Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 19 av 21

20 Tips til informasjon og aktuelle ressurser OM NASJONALE PRØVER OG VURDERING PÅ Hvor finner jeg mer informasjon om nasjonale prøver? Hvordan utvikles nasjonale prøver? Hva er rektor og kommunens oppgaver med nasjonale prøver? Hvordan gjennomfører elevene prøven elektronisk? Hvor finner jeg en kort oversikt over nasjonale prøver? Hvor kan jeg lese mer om vurdering for læring Vurdering på Rammeverk for nasjonale prøver Veileder til skoleleder og skoleeier Brukerveiledning til PAS/PGS Brosjyre om nasjonale prøver til lærere og foreldre Vurdering for læring på OM REGNING Hva skal elevene kunne i ferdigheten å kunne regne Hva er ferdigheten å kunne regne, og hvordan utvikles den? Hvor kan jeg finne mer ressurser og materiell om regning? Hvor kan jeg finne spill og aktiviteter i regning til elevene? Læreplan til Kunnskapsløftet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Matematikksenterets nettsider Matematikk.org Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 20 av 21

21 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no