Kartleggingsprøver 2016
|
|
- Ina Halvorsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kartleggingsprøver 2016 Retningslinjer og veiledning til skoleeiere og skoleledere Sist oppdatert desember 2015 Bokmål
2 Innhold 1. OM KARTLEGGINGSPRØVER Formål: Hvorfor kartleggingsprøver på trinn? Hvem skal gjennomføre kartleggingsprøver? Ansvarlig for gjennomføringen obligatoriske kartleggingsprøver Skoler med alternative læreplaner Internasjonale og utenlandske skoler Elever som får opplæring på et midlertidig opplæringssted Informasjon og spørsmål om prøvene FØR GJENNOMFØRINGEN Prøvetidspunkt (med frister) i Bestilling av prøvemateriell Individuelt fritak Enkeltvedtak Hjelpemidler Tilrettelegging Kartleggingsprøver for samiske elever Eksempeloppgaver Informasjon til foreldre UNDER GJENNOMFØRINGEN Informasjon om gjennomføring av prøvene Gjennomføring av papirbaserte prøver i lesing og regning Gjennomføring av elektroniske prøver i engelsk og digitale ferdigheter ETTER GJENNOMFØRINGEN Om oppbevaring og bruk av prøvemateriellet Resultater i PAS (gjelder kun kartleggingsprøvene i engelsk og i digitale ferdigheter) Oppfølging av resultatene Oppfølging av resultater på skolenivå Oppfølging av resultater på skoleeiernivå Side 2 av 15
3 1. OM KARTLEGGINGSPRØVER Denne veiledningen er til skoleeier og skoleleder. Dokumentet inneholder krav og tips til planlegging, gjennomføring og oppfølging av kartleggingsprøvene på trinn. Det er publisert egne lærerveiledninger til hver av prøvene. 1.1 Formål: Hvorfor kartleggingsprøver på trinn? Formålet med kartleggingsprøvene på trinn er å finne elever som trenger ekstra oppfølging. Det er viktig at disse elevene blir sett tidlig i løpet slik at de kan tilbys den tilretteleggingen de har krav på. Kartleggingsprøvene er dermed også et verktøy for å hindre at elever faller fra senere i opplæringsløpet. Kartleggingsprøvene på trinn gir ikke informasjon om alle elever. Resultatene fra prøvene gir kun informasjon om elever som befinner seg rundt eller under en definert bekymringsgrense. Elever som har alt rett eller nesten alt rett er ikke nødvendigvis spesielt flinke elever. Derimot trenger elevene som havner under bekymringsgrensen ekstra tilrettelegging. Det er skoleeiers ansvar at tiltak iverksettes for de elevene som trenger ekstra oppfølging og støtte. Skoleeier skal etterspørre hvilke tiltak som er iverksatt og begrunnelser for disse. Prøvenes egenart innebærer at det gir liten mening for skoleeier å målstyre etter skolenes resultater fra kartleggingsprøvene. Kartleggingsprøvene er utviklet i tråd med læreplanens mål etter 2. og 4. trinn. De gjennomføres på våren på trinn. Kartleggingsprøvene er utviklet etter føringer i et rammeverk for prøvene. Det beskriver hvordan prøvene blir utviklet, hva slags innhold de skal ha, og hvordan bekymringsgrensene blir fastsatt. Utdanningsdirektoratet har ansvar for at prøvene blir gjennomført i samsvar med rammeverket. Prøvene utvikles av ulike fagmiljøer ved universiteter og nasjonale sentere og kvalitetssikres av eksterne forskere. 1.2 Hvem skal gjennomføre kartleggingsprøver? Ansvarlig for gjennomføringen obligatoriske kartleggingsprøver Ved offentlige skoler er det skoleeieren som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av kartleggingsprøver i sin kommune. For private skoler med rett til statsstøtte etter privatskolelova har skolestyret det tilsvarende ansvaret for gjennomføringen. Dette følger av forskrift til opplæringslova 2-4 og forskrift til privatskolelova 2-4. Skolelederen er ansvarlig for gjennomføringen av kartleggingsprøver på sin skole etter retningslinjene som er gitt i denne veiledningen Skoler med alternative læreplaner Skoler med alternative læreplaner kan søke Utdanningsdirektoratet om enten å legge prøvene på et annet trinn enn det fastsatte, eller søke om fritak fra de obligatoriske kartleggingsprøvene. Det samme gjelder skoler som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning. Ordlyden skal kunne søkje gir ingen automatisk rett til fritak. Skolen må begrunne søknaden ut fra læreplanene. Vi viser til forskrift til opplæringslova 2-4 tredje ledd og forskrift til privatskolelova 2-4 tredje ledd. Side 3 av 15
4 1.2.3 Internasjonale og utenlandske skoler Internasjonale skoler og utenlandske skoler kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak fra de obligatoriske kartleggingsprøvene. Vilkåret for å gi fritak er at det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene. Dette skyldes at de obligatoriske kartleggingsprøvene er formålsløse dersom elevene ikke har fått opplæring etter gjeldende læreplaner. Vi viser til forskrift til opplæringslova 2-4 fjerde ledd Elever som får opplæring på et midlertidig opplæringssted Elever som er på et midlertidig opplæringssted eller en institusjon når prøvene gjennomføres, skal gjennomføre prøvene på det midlertidige opplæringsstedet. Skolen der eleven egentlig hører hjemme, skal sørge for at opplæringsstedet eller institusjonsskolen får tilgang til prøvene. Opplæringsstedet eller institusjonsskolen er ansvarlig for gjennomføringen og for at prøvebesvarelsen og prøveresultatet blir gjort tilgjengelig for skolen der eleven hører til. 1.3 Informasjon og spørsmål om prøvene Skoleeieren og skolelederen skal gjøre seg kjent med informasjon om kartleggingsprøver i denne veiledningen og ha kjennskap til innholdet på Utdanningsdirektoratets nettside om kartleggingsprøver ( I tillegg skal skoleeieren og skolelederen kjenne til veiledningene til lærerne for de ulike prøvene. Her finnes det informasjon om hva prøven måler, og hvordan resultatene pedagogisk kan følges opp etter gjennomføringen. Spørsmål om gjennomføringen av kartleggingsprøver skal rettes tjenestevei. Det vil si at skolelederen skal ta kontakt med sin skoleeier, og skoleeieren skal rette spørsmål til utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i sitt fylke. Side 4 av 15
5 2. FØR GJENNOMFØRINGEN I denne delen finner du en oversikt over skoleeiers og skoleleders ansvar før gjennomføringen av obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver. Skoleeieren skal ha lest denne veiledningen og sidene om kartleggingsprøver på sørge for at skolene kjenner til denne veiledningen og lærerveiledningene sørge for at gjennomføringen av kartleggingsprøver i kommunen er i tråd med de retningslinjene som er gitt i denne veiledningen sørge for at skolene har tilstrekkelige tekniske og menneskelige ressurser til å kunne gjennomføre kartleggingsprøvene etter føringene i denne veiledningen være tilgjengelig for skoler i kommunen når de trenger veiledning og støtte til å forberede gjennomføringen ha lest brukerveiledningen til PAS/PGS for gjennomføring av de frivillige prøvene i engelsk og digitale ferdigheter ha god kjennskap til PAS/PGS og yte brukerstøtte til sine skoler ved gjennomføring av de elektroniske prøvene i engelsk og digitale ferdigheter Skolelederen skal ha lest denne veiledningen og gjort seg kjent med veiledningene til lærerne sørge for at lærerne på skolen kjenner innholdet i lærerveiledningene sørge for at gjennomføringen av kartleggingsprøver på skolen er i tråd med de retningslinjene som er gitt i denne veiledningen sørge for at foreldre er informert om gjennomføringen ved å vise til informasjon til foreldre på være tilgjengelig for lærerne når de trenger hjelp og støtte til å forberede gjennomføringen ha lest brukerveiledningen til PAS/PGS ved gjennomføring av de frivillige prøvene i engelsk og digitale ferdigheter ha god kjennskap til PAS/PGS og yte brukerstøtte til sine lærere ved gjennomføring av de elektroniske prøvene i engelsk og digitale ferdigheter sørge for at skolene har mottatt pakker med prøvehefter i lesing og regning og sjekke at antall og målform stemmer holde seg oppdatert på «viktige meldinger» på Side 5 av 15
6 2.1 Prøvetidspunkt (med frister) i 2016 I denne tabellen finner du datoer for gjennomføring og frister. Kartleggingsprøve Gjennomføringstidspunkt Engelsk 3. trinn (elektronisk prøve med lyttedel) Digitale ferdigheter 4. trinn (elektronisk prøve) Lesing 1. trinn (papirprøve) Lesing 2. trinn (papirprøve) Lesing 3. trinn (papirprøve) Regning 1. trinn (papirprøve) Regning 2. trinn (papirprøve) Regning 3. trinn (papirprøve) Uke 8, 9 og 10 (22. februar 11. mars) Uke 8, 9 og 10 (22. februar 11. mars) Uke 14, 15 og 16 ( april) Uke 14, 15 og 16 ( april) Uke 14, 15 og 16 ( april) Uke 14, 15 og 16 ( april) Uke 14, 15 og 16 ( april) Uke 14, 15 og 16 ( april) Obligatorisk eller frivillig Frivillig Frivillig Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Frivillig Obligatorisk Frivillig Åpner for påmelding eller bestilling Påmelding fra 1. februar Påmelding fra 1. februar Skal ikke bestilles* Skal ikke bestilles Skal ikke bestilles Kan bestilles fra 15. februar til og med 15. april Skal ikke bestilles Kan bestilles fra 15. februar til og med 15. april *Prøvehefter lesing 1. trinn med store bokstaver kan bestilles fra 15. februar til og med 15. april. 2.2 Bestilling av prøvemateriell De obligatoriske prøvene sendes automatisk til alle skoler, de frivillige prøvene må bestilles av skolen via et bestillingsskjema på Utdanningsdirektoratets nettsider. Skolen bestiller de frivillige prøvene på et nettskjema. Lenke til bestillingsskjema finner du her: Skolen skal sende en etterbestilling via nettskjemaet dersom skolen ikke har mottatt prøvehefter to uker før gjennomføring har fått for få prøvehefter eller fått prøvehefter på feil målform Side 6 av 15
7 2.3 Individuelt fritak Kartleggingsprøvene i lesing trinn og regning 2. trinn er obligatoriske for alle elever. Adgangen til fritak er derfor begrenset. Hvis skolen har bestemt at de skal gjennomføre frivillige kartleggingsprøver, er prøven obligatorisk for alle elevene på det aktuelle trinnet. Det er kun to kategorier elever som skolelederen kan vurdere for fritak fra kartleggingsprøvene: elever som allerede har enkeltvedtak om rett til spesialundervisning etter 5-1 i opplæringslova, og der det også er klart at resultatet fra prøven som eleven blir fritatt fra, ikke vil ha noe å si for elevens opplæring elever som allerede har enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring for språklige minoriteter etter 2-8 i opplæringslova, og der det også er klart at resultatet fra prøven som eleven blir fritatt fra, ikke vil ha noe å si for elevens opplæring Dette betyr at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring ikke automatisk skal få fritak fra kartleggingsprøvene. Skolelederen skal i samråd med læreren gjøre en særskilt og individuell vurdering av om resultatene til elever med enkeltvedtak kan være nyttig i lærerens tilrettelegging av opplæringen. Fritak skal skje etter alminnelige krav til forvaltningen, blant annet kravet til likebehandling og klagerett. Skolen kan fatte vedtak om fritak uten en formell søknad fra eleven/foreldrene, men disse skal få anledning til å uttale seg før et slikt vedtak blir fattet. Selv om en elev oppfyller vilkårene for fritak, kan eleven selv eller foreldrene likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven. Denne avgjørelsen kan ikke skolen eller kommunen overprøve eller klage på. Dette står i 2-4 første og andre ledd i forskrift til opplæringslova og privatskolelova. Elever som er syke på prøvedagen, eller som har annet fravær, skal få mulighet til å ta prøven i ettertid Enkeltvedtak Avgjørelsen om fritak fra kartleggingsprøver er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette innebærer blant annet at vedtaket skal komme i god tid før prøven være skriftlig og begrunnet gi informasjon om klagemuligheter si hvilken prøve det er gitt fritak fra vise til hjemmel i lovverket 2.4 Hjelpemidler Ved alle kartleggingsprøvene med unntak av kartleggingsprøvene i engelsk på 3. trinn og i digitale ferdigheter på 4. trinn - skal elevene ha blyant og papir tilgjengelig. Dette er de eneste hjelpemidlene elevene kan ha under gjennomføringen. Side 7 av 15
8 2.5 Tilrettelegging Enkelte elever kan ha behov for spesiell tilrettelegging i forbindelse med gjennomføringen av en kartleggingsprøve. Skolen skal sørge for all slik tilrettelegging. Skolen må legge den enkelte elevs behov til grunn for spesielle ordninger. Det er viktig at tilretteleggingen ikke har en form eller et omfang som påvirker resultatet og gjør det mindre reelt. Punktskriftbrukere Kartleggingsprøver i lesing og regning finnes i punktskriftversjoner på papir. Skoler med elever som trenger punktskriftversjoner, kan bestille prøvene fra: Statped midt, statped.midt@statped.no, telefon Tegnspråkbrukere Kartleggingsprøver i lesing og regning er tilrettelagt for tegnspråkbrukere. Skoler som ønsker å bestille instruksjonsvideoer til prøvene, kan bestille dem fra: Statped midt, statped.midt@statped.no, telefon Kartleggingsprøver for samiske elever Kartleggingsprøvene i regning og lesing er oversatt og tilpasset nord-, sør- og lulesamisk. De obligatoriske prøvene sendes direkte til skolene, men skolene må selv bestille de frivillige prøvene. Se informasjon om bestilling under punkt Eksempeloppgaver Eksempeloppgavene til de elektroniske prøvene viser oppgavetyper som brukes i prøvene. Hensikten med at elevene skal gjennomgå disse er at de skal bli kjent med oppgaveformatet og bli trygge på prøvesituasjonen før de gjennomfører prøven. Eksempeloppgaver som er tilgjengelig på nettsidene våre ( Frivillig elektronisk kartleggingsprøve i digitale ferdigheter på 4. trinn. Frivillig elektronisk kartleggingsprøve i engelsk på 3. trinn, lyttedel og lesedel. I tillegg er det eksempel oppgaver til kartleggingsprøven i regning på 1. trinn. Disse ligger som vedlegg i lærerveiledningen. Hensikten med disse eksempeloppgavene er at både elever og lærere skal få mulighet til å øve på å gjennomføre oppgaver etter en bestemt instruks og på tid. Kartleggingsprøvene i lesing på trinn og i regning på 2. og 3. trinn har ikke eksempeloppgaver. Inne i selve prøveheftene er det eksempler til alle oppgavetyper slik at elevene får mulighet til å se hvordan disse løses før de skal jobbe selvstendig. Det er lærerens oppgave å forsikre seg om at alle elevene har forstått instruksen før elevene setter i gang med oppgavene på egen hånd. Side 8 av 15
9 2.8 Informasjon til foreldre På Utdanningsdirektoratets nettside finner du informasjon til foreldre om kartleggingsprøver. Det er viktig at skolen informerer foreldre om hensikten med prøvene. Det kan være lurt å legge ut informasjon om kartleggingsprøver på skolens nettside eller læringsplattform. Du finner også informasjon til foreldre på samisk (nord-, sør- og lulesamisk) og på engelsk på Side 9 av 15
10 3. UNDER GJENNOMFØRINGEN I denne delen finner du en oversikt over skoleeiers og skoleleders ansvar under gjennomføringen av kartleggingsprøvene. Skoleeieren har ansvar for gjennomføringen av kartleggingsprøver i sin kommune. Dette innebærer: å sørge for at skolelederne får viktig informasjon i god tid før gjennomføringen å sørge for at alle skolene har tilstrekkelig med teknisk utstyr og tekniske og menneskelige ressurser for å kunne gjennomføre prøvene Skolelederen har ansvar for at gjennomføringen går som den skal på skolen. Dette innebærer: å sørge for at det er satt av tid i timeplanen til gjennomføringen å være tilgjengelig for lærerne og støtte dem under gjennomføringen å sørge for at alle elever som skal gjennomføre de elektroniske prøvene på egen skole er registrert i PAS å ha et velfungerende system for brukerstøtte for de elektroniske prøvene å ha testet skolens datamaskiner og nettverk, og ha et system for brukerstøtte se egne punkter i brukerveiledningen til PAS/PGS 3.1 Informasjon om gjennomføring av prøvene Kartleggingsprøvene i engelsk på 3. trinn og i digitale ferdigheter på 4. trinn er elektroniske prøver, mens prøvene i lesing og regning er papirbaserte Gjennomføring av papirbaserte prøver i lesing og regning De obligatoriske prøvene blir sendt til skolen automatisk. Prøvene blir sendt til skolen omtrent to uker før prøvegjennomføringen. Skolelederen er mottaker av pakken. Antall prøver og målform står utenpå konvolutten. Antallet prøver i pakken er basert på tall fra GSI. Skolelederen må kontrollere at det er riktig antall prøvehefter, og at disse er på riktig målform. Hvis noe mangler i prøvesendingen, skal skolelederen sende bestilling via nettskjema på De frivillige prøvene i regning på 1. og 3. trinn må skolen selv bestille. Dette gjelder også hvis skolene ønsker prøvehefter med store bokstaver i lesing på 1. trinn. Se punkt 2.2 Bestilling av prøvemateriell. Lærerne som er ansvarlige for prøvegjennomføringen, må ha satt seg godt inn i veiledningsmateriellet som er publisert på og Instruksjon for gjennomføring som er publisert i PAS ( i forkant av prøvegjennomføringen. Side 10 av 15
11 Kartleggingsprøvene i lesing på trinn måler ferdigheter som danner grunnlaget for god lese- og skriveutvikling. Prøvene gjenspeiler progresjon i utviklingen av leseferdighet; fra språklig bevissthet, via bokstavkunnskap og ordlesing, til å lese ulike typer tekster med sammenheng og forståelse. Det bør settes av ca. 60 minutter til gjennomføringen av kartleggingsprøvene i lesing. Noen av delprøvene skal gjennomføres innenfor en tidsramme, og det er viktig at denne følges. Kartleggingsprøvene i regning på trinn måler i hvilken grad elevenes begrepsforståelse og regneferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for grunnleggende ferdigheter i regning. Prøvene inneholder oppgaver innenfor fire temaer; telleferdigheter, tallbegrep, tallrekka og tallinja og regneferdigheter. Det skal settes av ca. 60 minutter til gjennomføringen av kartleggingsprøvene i regning. Prøvene bør gjennomføres med en pause på minst 10 minutter, men kan gjerne gjennomføres over to dager. Det er angitt i instruksjonsdelen når man bør ta pause. Alle delprøvene i regning skal gjennomføres innenfor en gitt tidsramme, og det er viktig at denne følges Gjennomføring av elektroniske prøver i engelsk og digitale ferdigheter De elektroniske kartleggingsprøvene skal gjennomføres i Utdanningsdirektoratets prøvegjennomføringssystem (PGS-C). Detaljert informasjon om gjennomføring av prøver i PGS-C finnes i brukerveiledningen til PAS/PGS som er publisert på våre nettsider. Elevene skal logge seg på den elektroniske prøven på Påloggingen forutsetter at brukernavn og passord som elevene skal bruke for å gjennomføre de elektroniske prøvene, er hentet fra PAS. I tillegg trenger eleven et dagspassord. Dette er beskrevet nærmere i brukerveiledningen til PAS/PGS. Prøvene må gjennomføres innenfor de fastsatte ukene, se punkt 2.1 Oversikt over prøvetidspunkter. De elektroniske prøvene er åpne for gjennomføring mellom klokken og Innenfor denne tidsrammen kan skolen selv velge tidspunkt for prøvegjennomføringen. Skolen bør planlegge gjennomføringen av de elektroniske prøvene, der det blant annet blir tatt hensyn til kapasiteten i det lokale nettverket og hos skoleeieren som skal gi brukerstøtte. Det er skoleeier som har ansvar for å gi skolene brukerstøtte. Skoleeieren kan kontakte Fylkesmannen i sitt fylke dersom det er nødvendig. Skolen skal organisere avviklingen slik at elevene ikke kan se på hverandres prøver under gjennomføringen. Kartleggingsprøven i engelsk på 3. trinn måler hovedsakelig elevenes ferdigheter i å gjenkjenne og forstå kjente og dagligdagse ord og uttrykk, muntlig eller skriftlig. Dette er det første trinnet i utviklingen av lese- og lytteferdigheter på et fremmedspråk. Prøven består av to deler; en lyttedel og en lesedel. Side 11 av 15
12 Det skal settes av ca. 45 minutter til gjennomføringen av kartleggingsprøven i engelsk. Lytteprøven tar ca. 15 minutter, mens lesedelen tar ca. 30 minutter. Lytte- og lesedelen kan gjennomføres hver for seg på forskjellige dager eller på samme dag, med en pause mellom de to delene. For å gjennomføre lyttedelen trenger skolen hodetelefoner til hver datamaskin. Kartleggingsprøven i digitale ferdigheter på 4. trinn tar utgangspunkt i læreplanens definisjoner og kompetansemål som involverer digitale ferdigheter. Oppgavene i prøven fokuserer på følgende områder av ferdigheten: tilegne seg og behandle informasjon, produsere og bearbeide, kommunisere og vise digital dømmekraft. Prøvetiden for digitale ferdigheter 4. trinn er 45 minutter. Side 12 av 15
13 4. ETTER GJENNOMFØRINGEN I denne delen finner du en oversikt over skoleeiers og skoleleders ansvar etter gjennomføringen av kartleggingsprøvene. Skoleeieren skal vurdere om enkelte skoler trenger særskilt støtte til å følge opp resultatene se til at skolene bruker resultatene hensiktsmessig Skolelederen skal følge opp resultatene på skolenivå i det lokale utviklingsarbeidet legge til rette for at lærere følger opp elever som kommer under bekymringsgrensen sørge for at foreldrene til de elevene som kommer under bekymringsgrensen får tilbakemelding om resultatene og informasjon om videre tiltak, og at dette sees i sammenheng med annen relevant informasjon om eleven 4.1 Om oppbevaring og bruk av prøvemateriellet Skolene kan selv bestemme om elevenes besvarelser skal arkiveres eller makuleres etter at det pedagogiske arbeidet med prøven er avsluttet. Skolene kan ikke publisere oppgaver, tekster eller illustrasjoner fra prøvene fordi prøvene inneholder rettighetsbeskyttet materiell. Prøvene har en levetid på ca. fem år før de revideres. De samme prøvene gjennomføres derfor flere år på rad. Tidligere gjennomførte prøver skal ikke brukes til å øve på årets gjennomføring da hensikten med prøvene vil falle bort. 4.2 Resultater i PAS (gjelder kun kartleggingsprøvene i engelsk og i digitale ferdigheter) Dagen etter gjennomføringen av den elektroniske kartleggingsprøven i engelsk og den elektroniske kartleggingsprøven i digitale ferdigheter kan læreren hente ut resultater fra PAS for å kunne jobbe pedagogisk og faglig med prøvene. Læreren kan også klikke seg igjennom elevbesvarelsene via elevmonitor i PGS-C. Se brukerveiledningen til PAS/PGS for ytterligere informasjon om hvordan dette gjøres. 4.3 Oppfølging av resultatene Resultatene fra kartleggingsprøvene skal ikke rapporteres til Utdanningsdirektoratet. Prøvene er ikke utviklet for å sammenstille resultater på høyere nivå. Resultatene egner seg ikke som styringsinformasjon, og kan ikke brukes til å sammenlikne skoler, kommuner og fylker. Prøvene skal brukes i klasserommet og på skolen slik at enkeltelever med ekstra utfordringer oppdages tidlig i opplæringen og oppfølging/tiltak kan iverksettes. Side 13 av 15
14 NB! Resultatene på kartleggingsprøvene på trinn gir kun informasjon om elevene havner over eller under en bekymringsgrense. Prøvene er utviklet spesielt for å finne de elevene som trenger ekstra oppfølging og ikke for å gi informasjon om hele elevgruppen Oppfølging av resultater på skolenivå I lærerveiledningene til hver prøve, er det en egen del om oppfølging av resultatene og spesielt om oppfølging av de elevene som havner under bekymringsgrensen. Foreldre til elever som trenger ekstra oppfølging skal få tilbakemelding om resultatene fra kartleggingsprøven og informasjon om hvilke tiltak skolen iverksetter Oppfølging av resultater på skoleeiernivå Skoleeier skal se til at resultatene blir fulgt opp på skolene, og at elever som havner under bekymringsgrensen på kartleggingsprøver får nødvendig og tilpasset oppfølging. Skoleeier bør etterspørre hvilke tiltak/hvilken oppfølging skolene har iverksatt på bakgrunn av resultatene fra kartleggingsprøvene. Side 14 av 15
15 ø Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no e2
Kartleggingsprøver 2015
Kartleggingsprøver 2015 Retningslinjer og veiledning til skoleeiere og skoleledere Sist oppdatert 20. januar 2015 Bokmål Innhold 1. OM KARTLEGGINGSPRØVER... 2 1.1 Formål: Hvorfor kartleggingsprøver på
DetaljerRetningslinjer for gjennomføring
Retningslinjer for gjennomføring 2013 Kartleggingsprøver i grunnskolen Sist oppdatert 30.11.2012 bokmål 1 Innhold 1. Formålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysninger... 4 2.1. Tidspunkt for
DetaljerRetningslinjer for gjennomføring
Retningslinjer for gjennomføring 2012 Kartleggingsprøver i grunnskolen Versjon desember 2012 bokmål 1 Innhold 1. Formålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysninger... 3 2.1. Tidspunkt for gjennomføring
DetaljerKartleggingsprøver 2016
Kartleggingsprøver 2016 Retningslinjer og rettleiing til skoleeigarar og skoleleiarar Sist oppdatert desember 2015 Nynorsk Innhald 1. OM KARTLEGGINGSPRØVER... 3 1.1 Formål: Kvifor kartleggingsprøver på
DetaljerNasjonale prøver 17.08.2012
Nasjonale prøver 17.08.2012 Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn Bokmål Innhold Endringer i årets gjennomføring 2012... 3 1 OM PRØVEN... 4 Hva måler prøven?... 5 Hvordan bruke prøven i arbeidet
DetaljerKartleggingsprøver 2015
Kartleggingsprøver 2015 Retningslinjer og rettleiing til skoleeigarar og skoleleiarar Sist oppdatert 20. januar 2015 Nynorsk Innhald 1. OM KARTLEGGINGSPRØVER... 2 1.1 Formål: Kvifor kartleggingsprøver
DetaljerNASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16
NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.
DetaljerRetningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011
Versjon februar 2011 Bokmål Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresser: Schweigaardsgate 15 B, Oslo Britveien
DetaljerRetningslinjer for gjennomføringen av nasjonale prøver høsten 2010
Versjon september 2010 Bokmål Retningslinjer for gjennomføringen av nasjonale prøver høsten 2010 Postadresse: Postboks 2924 Tøyen, 0608 Oslo Besøksadresser: Kolstadgata 1, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata
DetaljerBratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk
Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter
DetaljerVurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen
Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen Hvorfor ta opp temaet vurdering og klagebehandling av standpunktkarakterer? Utgangspunkt den store
DetaljerGrong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole
Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Grong kommune Grong
DetaljerORIENTERING OM RETTEN TIL
Fylkesmannen i Østfold KLAGE PÅ KARAKTER Grunnskolen til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013
Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015
TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...
DetaljerSaksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik
Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Spesialundervisning Alle barn har krav på tilrettelagt undervisning. For unger som
DetaljerInnledning. Kleppestø, januar 2014. Åge Rosnes Fagsjef skole
Innledning Forskning viser at de ulike «overgangene» gjennom utdanningsløpet til en elev kan være utfordrende. Viktigheten av gode overganger er også godt omtalt i NOU «Mangfold og mestring». I Fagavdeling
DetaljerNasjonale prøver 2014
Nasjonale prøver 2014 Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Sist oppdatert 12.09.2014 Bokmål Innhold 1. OM NASJONALE PRØVER... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Hvem skal gjennomføre
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/4361-0 Bo Nielsen, B60/&83 03.12.2015
MOLDE KOMMUNE Fagseksjon skole Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/4361-0 Bo Nielsen, B60/&83 03.12.2015 Til: Arne Sverre Dahl Resultat på nasjonale prøver for 8.trinn 2015 i lesing,
DetaljerKartlegging av digitale ferdigheter. Hilde Hultin, seniorrådgiver Avdeling for analyse og teknologi
Kartlegging av digitale ferdigheter Hilde Hultin, seniorrådgiver Avdeling for analyse og teknologi Hva er digitale ferdigheter? Læreplanverket KL06 Kompetansemål Beskrivelse av grunnleggende ferdigheter
DetaljerFør du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.
Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerVedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring
Vår saksbehandler: Mare Erdis Direkte tlf: 23 30 27 50 E-post: mare.erdis@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.11.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/2871 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerENDELIG TILSYNSRAPPORT
Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass 1 9800 Vadsø ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Finnmark fylkeskommune - Nordkapp maritime fagskole og videregående
DetaljerMat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.
Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike
DetaljerStudieplan 2013/2014
Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning
DetaljerKartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn. Veiledning til lærere
Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn Veiledning til lærere Bokmål Februar 2015 Innhold 1 Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn... 3 Hva måler kartleggingsprøven i digitale
DetaljerNyhetsbrev, utviklingsbloggen #udirbeta og masseutsendinger.
Utdanningsdirektoratet innfører en ny tjeneste for å administrere eksamen på www.udir.no. Den nye tjenesten åpner for påmelding av kandidater til grunnskoleeksamen 11. januar 2016. Tjenesten erstatter
DetaljerForeldremøte. Nye 1.trinns elever Våren 2015
Foreldremøte Nye 1.trinns elever Våren 2015 Kaland skole Barneskole 1.-7.trinn Ca.250 elever skoleåret 2015-2016 7 skole- og SFO-assistenter 20 lærere 2 avdelingsledere rektor 1 konsulent Læreplan Kunnskapsløftet
DetaljerTilsetting og kompetansekrav
Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last
DetaljerBakgrunn for Kunnskapsløftet
Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge Store forskjeller
DetaljerArkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift
DetaljerVurdering. Hva, hvordan, hvorfor
Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med
DetaljerDen gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018
Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående
DetaljerRetningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune
Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune RETNINGSLINJER FOR UTSATT SKOLESTART I STAVANGER KOMMUNE Alle henvendelser om vurdering av utsatt skolestart skal behandles individuelt. Lovgrunnlag
DetaljerNyGIV Regning som grunnleggende ferdighet
NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE
DetaljerBudsjettkap., post og prosjektnr.: Kap. 226, post 21, prosjektnr. 62000
Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Deres ref Vår ref Dato 11/3193 21.02.13 Oppdragsbrev om oppfølging av samfunnskontrakten Oppdragsbrev nr: 04-13 Tillegg nr. Oppdrag: Følge opp samfunnskontrakten
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,
INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
DetaljerSvar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen
Ofte stilte spørsmål Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.04.2016 Innhold Hva er rektorutdanningen? Hva oppnår jeg som rektor ved å ta rektorutdanning?
DetaljerRetningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014
Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014 Undervisning vedtatt februar 2014 Forord Disse retningslinjene gjelder
DetaljerHØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG SYSTEM I OPPLÆRINGSLOVEN
DRAMMEN KOMMUNE Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse 13/11221/5/ANNPOR Arkivkode A00 &13 Deres referanse Dato 09.12.2013 HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG
DetaljerRegelverk for skoleskyss i Telemark
Regelverk for skoleskyss i Telemark grunnskole og den videregående skole gjeldende for skoleåret 2012/2013 og videre. Vedtatt av Fylkestinget i Telemark 24.april 2012. Revidert 30.mai 2016, jf sak 11/15,
DetaljerInvitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing
FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Oppvekst- og utdanningsavdelingen Bajås addan- ja oahpahusossodat AHe kommuner i Finnmark Finnmark fylkeskommune Friskoler i Finnmark Deres ref Deres dato
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Sunndal 2012
Tilstandsrapport for grunnskolen i Sunndal 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008)
DetaljerAdventskalender. Regning i kunst og håndverk
Adventskalender Regning i kunst og håndverk Laget av Eskil Braseth (Matematikksenteret) og Ingunn Thorland (Sunnland ungdomsskole) Dette undervisningsopplegget er inspirert av en oppgave hentet fra en
DetaljerVeiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 2014
Veiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 2014 For elever, lærlinger, praksiskandidater og sensorer Bokmål Sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 1 Om veiledningen Denne veiledningen
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
DetaljerSaksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst
DetaljerVedlegg. Det er fagets læreplan som styrer om eksamen skal være muntligpraktisk.
Vedlegg KMA 42014 Vedlegg Dette rundskrivet erstatter rundskriv KMA 1-2012 Lokalt gitt eksamen er skoleeiers ansvar. Fylkeskommunen skal sikre likhet for kandidatene gjennom et felles system og felles
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Avisartikkel Trinn: 7.trinn Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål Konkretisering
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-
DetaljerZippys venner. Forankring og organisering i skolen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.-4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i skolen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
DetaljerINFORMASJON OM TILDELING AV MIDLER TIL VIDEREUTDANNING I 2010 KAP 226 POST 21
Vår saksbehandler: Anne Turid Veigaard Direkte tlf: 23302791 atv@udir.no Vår dato: 28.01.2010 Deres dato: Vår referanse: 2008/3645 Deres referanse: Fylkesmannsembetet v/utdanningsdirektøren INFORMASJON
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerInformasjon om søknad og opptak Barnehageplass i Tromsø. Samordnet opptak. Private og offentlige barnehager
Informasjon om søknad og opptak Barnehageplass i Tromsø Samordnet opptak Private og offentlige barnehager Byrådsavdeling for utdanning, Tromsø kommune Desember 2015 1 Generell informasjon om søknad og
DetaljerKartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt
Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerVEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER
VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER 21.1.2011 HENSIKTEN MED DENNE VEILEDNINGEN Veiledningen skal være til hjelp for skoleeiere og skoleledere i deres arbeid med å følge opp resultater
DetaljerRETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER
RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER Utdrag fra retningslinjer fastsatt av fylkesopplæringssjefen etter drøfting med de tillitsvalgte. Innhold: Styringsdokumenter Skriftlig
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 07/9554-2 A00 &13 DRAMMEN 26.11.2007 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN
Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/9554-2 A00 &13 DRAMMEN 26.11.2007 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN
DetaljerARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune
ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid
DetaljerPrøveutviklere omfatter både de som utvikler og administrerer prøver, og de som tar politiske beslutninger for bestemte prøver.
Norsk bokmål og nynorsk ALTEs Praksiskodeks Innledning I 1994 bestemte ALTE-medlemmene at det var nødvendig å innføre en formell Praksiskodeks som både ville definere kvalitetskrav som nåværende og framtidige
DetaljerPrøver er ett vurderingsverktøy blant flere
Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver i underveisvurderingen Hva slags informasjon trenger jeg/vi? Hvilken type informasjon gir prøven? Hva forteller resultatene meg om min gruppe? Hvordan
DetaljerArkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE
DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: ENGELSK Tema: The American Dream innvandring til USA fra 1800-tallet og til i dag. Trinn: 9. trinn Tidsramme: 3-4 uker -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerEndelig TILSYNSRAPPORT
1 Endelig TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...
DetaljerVeiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen
Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Innhold Innledning 4 Skoleeiers ansvar 4 Myndighet til å fatte enkeltvedtak 4 Skolens arbeid med
DetaljerStåstedsanalyse for videregående skole
Ståstedsanalyse for Videregående Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1
DetaljerVurderingsveiledning 2008
Vurderingsveiledning 2008 REA3002 Biologi Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE
Levanger kommune Verdal kommune KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER 2006-2008 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring
DetaljerFra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver Høst 2015
Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver Høst 2015 Oversikt Digital kompetanse i skolen Den digitalt kompetente læreren Seksjon for digital
DetaljerVELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS
VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS "Mangfold, mestring, læring" Polarsirkelen videregående skole "STOR I NORD" VELKOMMEN SOM ELEV VED POLARSIRKELEN VGS Vi takker deg for at du har søkt skoleplass ved skolen vår,
DetaljerLÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING
LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING Utdanningsdirektoratet ønsket høringsinstansenes syn på : Forslag til revidert formål Sammenheng mellom formål, hovedområder
DetaljerArbeidstid Dagskurs for tillitsvalgte 4.desember 2013. Aina Skjefstad Andersen
Arbeidstid Dagskurs for tillitsvalgte 4.desember 2013 Aina Skjefstad Andersen Arbeidstid for skoleverket - KS 20.nov startet arbeidstidsforhandlingene for skoleverket mellom Utdanningsforbundet og KS Håpet
DetaljerBokstavprøve. Forside. Lesesenteret. Edle Inga Bentsen Anne Elisabeth Dahle. Universitetet i Stavanger
Bokstavprøve Forside Edle Inga Bentsen Anne Elisabeth Dahle Lesesenteret Universitetet i Stavanger A C B Bokstavprøve Introduksjon Bokstavprøven er et enkelt, praktisk redskap som lærere på første trinn
DetaljerVurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan
DetaljerRetningslinjer for gjennomføring
Retningslinjer for gjennomføring 2012 Kartleggingsprøver i grunnskolen Versjon desember 2012 nynorsk 1 Innhald 1. Føremålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysningar... 3 2.1. Tidspunkt for
DetaljerMerknader til forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for lege ved loddtrekning
Merknader til forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for lege ved loddtrekning Merknadene til forskriften skal lyde: Til 2: Andre ledd bestemmer at de som har rettigheter etter denne forskriften
DetaljerRisør kommunestyre. 26. mars 2015. v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder
Risør kommunestyre 26. mars 2015 v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder Formålet med opplæringen Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294
Saksframlegg LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Formannskapet ber rådmannen fortsette å utvikle leksehjelptilbudet
DetaljerBEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG
Oppvekst- og utdanningsavdelinga VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Tromsø, mai 2014 Denne veilederen er ment å være en innføring i de kravene som stilles
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerNasjonale prøver 01.09.2014
Nasjonale prøver 01.09.2014 Veiledning til lærere Engelsk 8. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i engelsk for
DetaljerLokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og ikkekommunale barnehager ved tildeling av tilskudd 2016
Lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og ikkekommunale barnehager ved tildeling av tilskudd 2016 Hjemmel for lokale retningslinjer: A. Lov om barnehager, 10.Godkjenning Kommunen
DetaljerIA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
DetaljerHer bør det presiseres hvilke FAM som vinner dersom det er behov for to FAM på samme fag.
Høsten 2012: Kommentarer til brev om Føring av vitnemål for grunnskolen i Kunnskapsløftet, datert 29.03.2012 Spørsmål og svar fra Utdanningsdirektoratet Henvisning til føringsbrevet datert 29.03.2012 Side
DetaljerRETNINGSLINJER FOR LINDESNES KOMMUNE SKOLETILHØRIGHET OG SKOLESKYSS. Vedtatt av Kommunestyret 28.05.15
LINDESNES KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SKOLETILHØRIGHET OG SKOLESKYSS. Vedtatt av Kommunestyret 28.05.15 Retningslinjer for skoletilhørighet og konsekvenser for skoleskyss. Kommunestyret har i delegasjonsreglement
DetaljerTid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne.
RUTINER VED OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Gjelder alle barn Fet skrift: Trondheim kommune sine rutiner. Normal skrift: Rutiner utarbeidet gjennom prosjektet Bedre språk. Tid Hva Ansvar Februar Barnehagebesøk:
DetaljerFELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN
FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN MÅL: Elevene i Lindesnesskolen har gode leseferdigheter. I vedlegg til denne planen vil det finnes tips og ideer til metoder og tiltak. LESESTIMULERING Rett
DetaljerOppland, 29.-30. april
Oppland, 29.-30. april Oppdrag: Status og videreutvikling av prøvefeltet Hvordan bruke resultater i lokalt utviklingsarbeid på skolene og på kommunenivået? Mål for kvalitet: 1. Alle elever som går ut av
DetaljerÅrsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen
DetaljerBÆRUM KOMMUNE «SOA_NAVN»
BÆRUM KOMMUNE «SOA_NAVN» Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref.: Vår ref.: Dato: 09/155573/LBERGE 25.11.2009 Høringsuttalelse om Midtlyngutvalgets innstilling NOU 2009:18 Rett til læring
Detaljer