VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER"

Transkript

1 VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER

2 HENSIKTEN MED DENNE VEILEDNINGEN Veiledningen skal være til hjelp for skoleeiere og skoleledere i deres arbeid med å følge opp resultater fra nasjonale prøver og veilede skolene og lærerne i deres planlegging, gjennomføring og pedagogiske etterarbeid i forbindelse med de nasjonale prøvene. Dokumentet inneholder blant annet en utdyping av regler for personvern i forbindelse med nasjonale prøver, om regler for fritak fra prøver, samt informasjon om hvordan resultater fra nasjonale prøver kan forstås og følges opp. Videre er det oppsummert hvilke andre dokumenter og områder skoleleder og skoleeier bør ha oversikt over i forbindelse med planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Vedlagt denne veiledningen ligger en presentasjon av hvilke resultatrapporter fra nasjonale prøver som er tilgjengelige i Prøveadministrasjonssystemet (PAS) ( for skoleledelse og skoleeier. På Skoleporten ( er det også mulig å hente ut ulike rapporter om resultater fra nasjonale prøver. Denne veiledningen er et dynamisk dokument som vil bli løpende oppdatert. Legg merke til dato for oppdatering nederst på hver side. Sist oppdatert

3 INNHOLD INNHOLD OM NASJONALE PRØVER Formål med nasjonale prøver Pedagogisk oppfølging Prøver i lesing, regning og engelsk Ulike prøver med ulikt formål SKOLEEIER OG SKOLELEDERS ANSVAR Ansvar for gjennomføring Ansvar for oppfølging av resultatene Spørreundersøkelse om oppfølging av resultater SKOLEEIER OG SKOLELEDERS STØTTE TIL SKOLER OG LÆRERE Forberedelse og gjennomføring av prøvene Grunnlagsdokumenter/nettsider Støttesystem på skoleeier- og skolenivå Etterarbeidet FRITAK FRA NASJONALE PRØVER Individuelt fritak Skoler som gir opplæring etter alternative læreplaner Internasjonale og utenlandske skoler PUBLISERING AV RESULTATER Personvern Rett til innsyn i resultater som er unntatt offentlighet Resultater på skolenivå HVORDAN FORSTÅ OG FØLGE OPP RESULTATER FRA NASJONALE PRØVER Hvordan prøvene er utviklet Oppfølging av resultater Presentasjon av resultater fra nasjonale prøver Gjennomsnitt og standardavvik Tolkning av resultater fra nasjonale prøver Sammenlikning av resultater innen samme år Sammenlikning av resultater mellom 8. og 9. trinn i samme år Sammenlikning av resultater fra år til år Spørsmål og svar om tolkning av resultater Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Analysearbeid som strategiarbeid RESULTATRAPPORTER Om rapporter i Skoleporten og i PAS Resultatrapporter i PAS Sist oppdatert

4 1. OM NASJONALE PRØVER 1.1 Formål med nasjonale prøver Kunnskapsdepartementet har i brev av presisert formålet med de nasjonale prøvene: De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk, slik de er integrert i kompetansemål forfag i LK06 etter 4. og 7. årstrinn. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. De nasjonale prøvene er utviklet etter kompetansemål i læreplanen etter 4. og 7. trinn og gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn. Prøvene på 9. trinn er de samme som prøvene for 8. trinn. Nasjonale prøver er en av flere vurderingsformer i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Informasjonen fra prøvene må ses i sammenheng med annen informasjon om skolene som skoleeier har tilgang til. Dette skal gi grunnlag for å vurdere om det trengs tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringen, og eventuelt hvilke tiltak det er behov for å sette i verk. Dette må ses i sammenheng med skoleeiers ansvar for oppfølging av skolene jf. opplæringslova og privatskolelova 5-2, inkl. ny bestemmelse om en årlig rapport om tilstanden i skolen. Kvalitetsrapporten vil være grunnlag for en styringsdialog, og administrativ og politisk ledelse kan fatte beslutninger basert på den. Les mer om dette i kapittel 2 i denne veiledningen. 1.2 Pedagogisk oppfølging Et viktig mål for grunnopplæringen er at alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter, slik at de på en god måte kan delta i videre utdanning og arbeidsliv. Det primære formålet med nasjonale prøver er å kartlegge i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Oppfølgingen på den enkelte skole på organisasjons- og elevnivå er avgjørende for at de nasjonale prøvene skal være et redskap i det pedagogiske arbeidet. I det pedagogiske arbeidet skal de nasjonale prøvene være en del av skolens arbeid med underveisvurdering, jf forskrift til opplæringslova Eleven får en vurdering av sin kompetanse og en veiledning med tanke på hvordan han/hun kan forbedre sin kompetanse. Resultatene fra nasjonale prøver kan også være et naturlig tema i forbindelse med den halvårlige samtalen alle elever skal ha med sin lærer, jf. forskrift til opplæringslova 3-11 tredje ledd, og i samtalen med foresatte, jf. forskrift til opplæringslova Prøver i lesing, regning og engelsk Nasjonale prøver i lesing og regning er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Disse prøvene tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemål i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Analyse av resultatene fra de nasjonale prøvene og den videre oppfølgingen av elevene krever derfor et tverrfaglig samarbeid lærerne imellom, men norsklærere og matematikklærere vil ha et særlig ansvar. Nasjonale prøver i engelsk skiller seg fra de andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag, nemlig engelsk. Prøvene måler ikke hele den engelskfaglige kompetansen, men elevenes ferdigheter i utvalgte innholdsområder. 1.4 Ulike prøver med ulikt formål Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter lesing, regning og engelsk. Selv om nasjonale prøver primært skal gi styringsinformasjon til skolen og skoleeier, er det også forutsatt at prøvene skal komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte. Ulike prøver har ulike formål. De nasjonale prøvene skiller seg fra internasjonale tester og kartleggingsprøver på flere vesentlige punkter. De internasjonale testene gir resultater på nasjonalt nivå, og grunnlag for å sammenlikne norske elevresultater med resultatene til elever fra andre land. Sist oppdatert

5 Kartleggingsprøver har et rent pedagogisk formål og skal i hovedsak være et verktøy for lærer til bruk i klasserommet. I motsetning til nasjonale prøver utvikles det ikke nye oppgaver i kartleggingsprøvene hvert år. Prøvene har en holdbarhet på ca. fem år før oppgavene revideres. Mens nasjonale prøver består av både lette og vanskelige oppgaver og på denne måte gir informasjon om hele elevgruppen, inneholder kartleggingsprøvene bare enkle oppgaver for å gi mest mulig informasjon om elever med svake grunnleggende ferdigheter, hvilken kompetanse disse elevene har, og hva de ikke behersker like godt. Nasjonale prøver gjennomføres på høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5. og 8. trinn. Mange elever skifter skole fra barnetrinnet til ungdomstrinnet slik at prøvene på 8. trinn ikke sier noe om kvaliteten på ungdomsskolen, bare om hva elevene har med seg av grunnleggende ferdigheter fra barneskolen. I Skoleporten har skoleeier mulighet til å tilbakeføre resultatene på 8. trinn til avgiverskolene på 7. trinn. 2. SKOLEEIER OG SKOLELEDERS ANSVAR Dette kapitlet dreier seg om det ansvaret som skoleeier og skoleleder har for å arrangere nasjonale prøver og for å følge dette opp i henhold til opplæringslov med forskrifter. Forskrift til opplæringslova 2-4 første ledd regulerer offentlige skoleeiers og skolers ansvar for å gjennomføre nasjonale prøver. 2.1 Ansvar for gjennomføring Forskrift til opplæringslova lyder: 2-4. Prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar. Elevar skal delta i prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar fastsette av departementet. Skoleeigaren skal sørgje for at dette blir gjennomført. Ved offentlige skoler har altså skoleeier det overordnede ansvaret for at alle elever deltar i nasjonale prøver innenfor sitt forvaltningsområde. Rektor er ansvarlig for gjennomføringen av nasjonale prøver på egen skole etter de retningslinjene som er gitt. For private skoler med rett til statsstøtte etter privatskolelova reguleres skolestyrets og skolers ansvar av forskriften til privatskolelova kapittel 2. Retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettside Ansvar for oppfølging av resultatene Kommunens/fylkeskommunens ansvar i forbindelse med oppfølging av blant annet nasjonale prøver er videre regulert av opplæringslova 13-10: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Styret ved private skoler har tilsvarende ansvar etter privatskolelova 5-2 siste ledd. Skolen er ifølge forskrift til opplæringslova 2-1 og forskrift til privatskolelova 2-1 om skolebasert vurdering, ansvarlig for jevnlig å vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av Sist oppdatert

6 opplæringen medvirker til å nå målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Det er skoleeier som skal kontrollere at denne vurderingen blir gjennomført. Videre er skoleeier ansvarlig for at det blir etablert administrative system og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen, jf. forskrift til opplæringslova 2-2 og privatskolelova Spørreundersøkelse om oppfølging av resultater På vegne av Utdanningsdirektoratet gjennomførte NIFU-Step våren 2009 en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg skoler og skoleeiere om deres oppfølging av nasjonale prøver (NIFU Step 2009). Fra rapporten kan vi lese: Snaut halvparten av kommunene hadde en plan for gjennomføringen av prøvene i 2009, mens andelen som tar sikte på å lage en slik for årets prøver, er 61 prosent. Det synes å være en sammenheng mellom kommunestørrelse og planlegging, slik at de største kommunene i større grad legger planer enn de minste (2009:17) Når det gjelder i hvilken grad kommunene bruker resultater fra de nasjonale prøvene i kommunens strategiarbeid, er også dette varierende fra kommune til kommune. Et betydelig antall skoleeiere arbeider systematisk med resultatene fra de nasjonale prøvene og viser til at dette er et element i styringsdialogen i den enkelte kommune. I sin rapport skriver NIFU Step følgende: Resultatene fra nasjonale prøver er drøftet i snaut halvparten av kommunestyrene, og her er det en statistisk signifikant forskjell etter kommunestørrelse, i 70 prosent av de største kommunene er resultatene drøftet i kommunestyret, mot bare 23 prosent av de minste kommunene. Nesten 80 prosent av kommunene bruker resultatene i planarbeidet, og også her er det en statistisk signifikant forskjell etter kommunestørrelse, om enn ikke så tydelig. Nesten 90 prosent forteller at de har brukt resultatene i strategiske samtaler med skolene, og her er det ingen forskjell etter kommunestørrelse. Hele spørreundersøkelsen fra NIFU Step er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratet nettside 3. SKOLEEIER OG SKOLELEDERS STØTTE TIL SKOLER OG LÆRERE Dette kapitlet omhandler råd og forventninger til hvordan skoleeier og skoleleder kan gi støtte til skoler og lærere i forbindelse med de nasjonale prøvene, i arbeidet med å realisere de krav som stilles i opplæringslov med forskrift innenfor prøvefeltet. Kapitlet omhandler både prosesser før, under og etter gjennomført nasjonal prøve. 3.1 Forberedelse og gjennomføring av prøvene Det er viktig at både skoleeier og skolene er godt forberedt til prøvene. Skolene skal henvende seg til skoleeier, og skoleeier skal henvende seg til fylkesmannen i det aktuelle fylket ved spørsmål om nasjonale prøver Grunnlagsdokumenter/nettsider Skoleeier og skoleledelse bør ha innsikt i de sentrale grunnlagsdokumentene og kunne veilede lærere og skoler basert på disse dokumentene. Det gjelder Retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver og de ulike veiledningene og eksempeloppgavene til bruk på skolenivå: Utdanningsdirektoratet har utviklet en nettside med spørsmål og svar om nasjonale prøver, som stadig vil bli oppdatert. Denne siden kan være nyttig å bruke for skoleledere og skoleeiere ved spørsmål fra lærere/skoler: Sist oppdatert

7 Her finnes spørsmål og svar i forbindelse med planleggingen av prøvegjennomføring, spørsmål og svar i forbindelse med selve gjennomføringen, til etterarbeidet/den pedagogiske oppfølgingen og generelle spørsmål med svar Støttesystem på skoleeier- og skolenivå Skoleeier bør sørge for at det er et støttesystem for skolene, slik at de får brukerveiledning og teknisk støtte ved behov. Det bør ikke være tvil på skolene hvem de skal kontakte for eksempelvis å få teknisk bistand, brukernavn/passord, eller hvor de kan finne svar på spørsmål om fritak fra nasjonale prøver, eller hvor veiledningene til de ulike prøvene er å finne. Det er skoleeier som gir skoleadministrator tilgang til Prøveadministrasjonssystemet (PAS) ved å opprette skoleadministrator som bruker og deretter tildele brukernavn og passord Det er skoleadministrator som gir lærere tilgang i PAS. Se brukerveiledning her: Skoleleder bør ha et system for planlegging, gjennomføring og etterarbeid og et opplegg for støtte til lærerne i selve prøveperioden. Det er utarbeidet en sjekkliste for rektor til dette arbeidet som vedlegg til Retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver. Skoleeier skal også kunne veilede skolene i spørsmål om fritak fra prøver, personvern, arkivering av prøver, bruk av hjelpemidler, særskilt tilrettelegging (jf. Retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver), samt være oppdatert på Viktige meldinger fra Utdanningsdirektoratet i prøveperioden: Det er verdt å merke seg at viktige meldinger også i enkelte tilfeller vil bli sendt via e-post til postmottak på skoler og i kommuner. Skoleledelsen bør oppmuntre lærere til å forberede elevene til de nasjonale prøvene i den forstand at de forklarer elevene hensikten med prøvene. Det er viktig å presisere at det ikke er meningen at elevene skal kunne svare riktig på alle oppgaver. For at nasjonale myndigheter skal få et best mulig bilde av norske elevers nivå i grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og i engelsk, er de nasjonale prøvene utviklet slik at de ikke har takeffekt. Det vil si at det er oppgaver i prøven som elever på et høyt ferdighetsnivå ikke vil klare. På denne måten fremskaffes informasjon om elever på alle ferdighetsnivåer. Det er viktig å informere elevene om dette på forhånd slik at de ikke blir skuffet når de ikke klarer alle oppgavene. I tillegg kan det være nyttig å ta i bruk eksempeloppgavene for hver av de nasjonale prøvene, slik at elevene får erfaring med prøvetypen og oppgaveformatene: Det blir også publisert tidligere prøver i regning og engelsk etter endt prøveperiode. 3.2 Etterarbeidet I tillegg til støtte i planleggingen og gjennomføringen av prøvene skal skoleeier støtte skolen i deres analyse av elevresultater, jf. kap. 6 i denne veiledningen. Mye av analysearbeidet innebærer pedagogiske overveielser ved at læreren vurderer elevresultater i sammenheng med det han/hun ellers vet om elevene. Det er viktig at lærerne setter seg inn i veiledningsmateriellet til den enkelte prøven. Der finner de informasjon om selve prøven, om fasit og forslag til pedagogisk oppfølging. Det er også forventet at skoleeier vurderer behovet for oppfølging av skoler følge av deres resultat i nasjonale prøver, jf. opplæringslova Skala og mestringsnivåer kan være til hjelp i analysearbeidet. Mer om dette finnes i kap FRITAK FRA NASJONALE PRØVER Dette kapitlet omhandler regler for fritak fra de nasjonale prøvene. Disse reguleringene finnes også i Retningslinjer for nasjonale prøver. De er såpass sentrale i skoler og skoleeieres planlegging av nasjonale prøver, at de tas med som eget punkt også i denne veiledningen. Sist oppdatert

8 4.1. Individuelt fritak Kvaliteten på resultatene fra nasjonale prøver er avhengig av at alle skoler følger regelverket for individuelt fritak. Nasjonale prøver er som hovedregel obligatoriske. Det er imidlertid mulig for enkeltelever å få fritak fra prøvene. Vilkårene for fritak fra plikten til å gjennomføre nasjonale prøver er nedfelt i forskrift til opplæringslova 2-4, andre ledd: For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld grunnskoleelevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og elevar som går i vidaregåande opplæring, og som følgjer individuell opplæringsplan i norsk. Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever, og at adgangen til fritak er begrenset. Det kan gis fritak for: elever med rett til spesialundervisning (enkeltvedtak) eller opplæring etter 2-8 (særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter), og det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen (eleven følger et undervisningsopplegg i faget som er så avvikende fra det eleven blir prøvd i i de nasjonale prøvene, at eventuelt resultat ikke vil være nyttig ved utforming av opplæringen) Begge vilkårene i forskriften må oppfylles for at skolen kan fatte vedtak om fritak. Dette betyr at elever med enkeltvedtak ikke automatisk skal få fritak fra nasjonale prøver, men det skal gjøres en særskilt vurdering av om elever med enkeltvedtak har nytte av prøven i sin opplæring eller ikke. Her vil det være stor forskjell mellom elevene. Formuleringen i forskrift til opplæringslova ( 2-4 andre ledd) om at skolen kan frita elever, innebærer et vidt handlingsrom der de alminnelige forvaltningsrettslige prinsippene for utøvelse av det frie skjønnet vil slå inn. Dette stiller krav til likebehandling, saklige hensyn og rimelighet. Skolen kan fatte vedtak om fritak uten formell søknad fra eleven/foresatte, men det forutsettes at dette gjøres etter at disse har uttalt seg. Selv om en elev oppfyller vilkårene for fritak, kan eleven selv eller de foresatte likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven. Denne avgjørelsen kan skolen og kommunen ikke overprøve eller klage på. I tilfeller der skolen vurderer at eleven ikke oppfyller vilkårene for fritak, men foresatte ønsker at eleven fritas, må skolen fatte enkeltvedtak om at eleven skal gjennomføre prøven. Dette enkeltvedtaket kan foresatte klage på. Eventuell klage sendes til skolen, og endelig klageinstans er fylkesmannen. Avgjørelsen om fritak krever at formkravene til enkeltvedtak følges. Dette innebærer blant annet skriftlighet, begrunnelse og klageadgang. Avgjørelsen om fritak er lagt på skolenivå og forutsetter ikke delegering fra kommunenivå. For private skoler er det tilsvarende muligheter for individuelt fritak i forskrift til privatskolelova 2-4, andre ledd. Skolen må avgjøre fritak før prøvegjennomføring og registrere dette i PAS. 4.2 Skoler som gir opplæring etter alternative læreplaner Det vises til forskrift til opplæringslova 2-4 tredje ledd, jf forskrift til privatskolelova 2-4 tredje ledd: Skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar i faga, skal kunne søkje om å leggje prøvene til eit anna trinn enn det som er fastsett, eller søkje fritak frå å delta i prøvene. Slike søknader må grunngivast ut frå læreplanane til skolen. Søknaden skal sendast til Utdanningsdirektoratet. Sist oppdatert

9 Skoler som gir opplæring i alternative læreplaner, jf opplæringslova 2-12, kan søke Utdanningsdirektoratet om enten å legge prøvene på et annet trinn enn det fastsatte, eller søke om fritak fra de nasjonale prøvene. Det samme gjelder skoler som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning. Ordlyden skal kunne søkje gir ingen rett til fritak. I skjønnsutøvelsen stilles det krav til likebehandling, saklige hensyn og rimelighet. Skolen skal grunngi søknaden ut fra læreplanene. Vilkåret for å legge prøvene på et annet trinn enn fastsatt eller søke om fritak fra de nasjonale prøvene vil bl.a. være om de nasjonale prøvene er formålsløse sett opp imot kompetansemålene i den aktuelle læreplanen. Det er Utdanningsdirektoratet som fatter enkeltvedtak om å legge prøvene på et annet trinn enn fastsatt, eller fritak fra de nasjonale prøvene. Klage på Utdanningsdirektoratets vedtak behandles av Kunnskapsdepartementet. 4.3 Internasjonale og utenlandske skoler Det vises til forskrift til opplæringslova 2-4 fjerde ledd (Internasjonale og utenlandske skoler): Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak dersom det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene. Internasjonale skoler og utenlandske skoler kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak fra nasjonale prøver. Vilkåret for å gi fritak er at det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene. Dette skyldes at de nasjonale prøvene vil være formålsløse der det er klart at elevene ikke har fått opplæring i aktuelle læreplaner/kompetansemål som de nasjonale prøvene tester. 5. PUBLISERING AV RESULTATER Resultatene fra nasjonale prøver er tilgjengelig for skoleeiere og skoleledere på Skoleporten, mens lærerne kan hente resultatene i PAS. Skoleporten består av en åpen og en pålogget del. Resultater på skolenivå er tilgjengelig i PAS og på pålogget del av Skoleporten. 5.1 Personvern Opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere enkeltindivider, er personopplysninger, jf. personopplysningsloven 2 nr 1. Dersom opplysningene dessuten omhandler noens personlige forhold, er opplysningene taushetsbelagte og skal unntas offentlighet, jf. forvaltningsloven og offentlighetsloven 13. Utdanningsdirektoratet eier PAS og er behandlingsansvarlig for sine behandlinger i systemet. Skolene, skoleeierne og fylkesmannen er behandlingsansvarlig for sine behandlinger av personopplysninger i tilknytning til PAS. Opplysninger om enkeltindividers karakterer i grunnopplæringen er å anse som et personlig forhold etter forvaltningsloven Det samme gjelder opplysninger om enkeltindividers helseforhold eller etnisk bakgrunn, noe som indirekte kommer frem gjennom at eleven har fått fritak fra å delta i de nasjonale prøvene fordi vedkommende får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Utdanningsdirektoratet legger til grunn følgende publiseringsregler for å ivareta elevenes personvern og direktoratets taushetsplikt i forbindelse med nasjonale prøver: 1. Dersom verdien for ett eller flere mestringsnivåer er basert på resultater for 1 til 4 elever og total antall elever i utvalget er mindre enn 30, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet 2. Dersom 100 % av elevene er plassert på samme mestringsnivå, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet. 3. Dersom regel 1 eller regel 2 blir brukt for ett av kjønnene, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet unntas offentlighet. Tallene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 1 blir brukt direkte for dette tallet. 4. Verdien for gjennomsnitt skal unntas offentlighet dersom gjennomsnittet er basert på færre enn 10 elever Sist oppdatert

10 5. Verdien for standardavvik skal ikke publiseres dersom tilhørende gjennomsnittsverdi er unntatt offentlighet. 6. Verdien for både fritatt og ikke deltatt skal unntas offentlighet dersom prosenten for fritatt er basert på 1 til 4 elever. 7. Verdien for både fritatt og ikke deltatt skal unntas offentlighet dersom 100 prosent av elevene er fritatt. 8. Dersom regel 6 blir brukt for ett av kjønnene, skal også tilsvarende verdi for det andre kjønnet unntas offentlighet. Verdiene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 6 blir brukt direkte for denne verdien. Resultater som er unntatt offentlighet, er tilgjengelig på Skoleporten for skoleeiere og skoleledere som logger inn med brukernavn og passord, men de vil kun ha tilgang til disse dataene for enheter de har et ansvar for (egen skole for skoleleder, egne skoler for skoleeier). Skoleeier og skoleledelsen er ansvarlig for å behandle disse resultatene i henhold til bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder både ved bruk av resultatet i den ordinære virksomheten i kommunen og på skolen, og ved behandling av begjæring om innsyn i resultater Rett til innsyn i resultater som er unntatt offentlighet Nedenfor følger en nærmere presisering av hvilke organer innenfor skoleeier- og skoleorganisasjonen som kan være til stede når resultater som er unntatt offentlighet, skal behandles jf. pkt. 5.1 om personvern. Begrepet skoleeier Den enkelte skoleeier har innsynsrett i alle resultater fra nasjonale prøver for egne skoler. Problemstillingen er altså hvilke organer innenfor den enkelte kommune som kan anses som en del av skoleeierbegrepet, og som dermed har rett til innsyn i tall som er unntatt offentlighet. Utgangspunktet for denne avgrensningen er at bare kommunale organ eller folkevalgte i kommunen som har relevant tilknytning til skoleverket, og som har behov for å ha tilgang til alle resultatene, har innsynsrett. Eventuell innsynsrett må også kunne forankres i formålet med nasjonale prøver. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. 1 Behovet for informasjon vil imidlertid variere med den enkelte mottakerens rolle, og det må tas utgangspunkt i det forvaltningsrettslige prinsippet om at innsyn i taushetsbelagte opplysninger kun skal gis i den grad det er nødvendig for å oppfylle formålet. Både rådmannen og skolesjefen vil klart være omfattet av skoleeierbegrepet og har således rett til innsyn i resultater som er unntatt offentlighet. Folkevalgte organer som kommunestyret (øverste kommunale organ), formannskapet og faste utvalg/komiteer (med skole som formål/virksomhet) vil på lik linje med rådmannen og skolesjefen ha rett til innsyn i resultater som er unntatt offentlighet. Møter i disse organene skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter denne paragraf, jf. kommuneloven 31 nr 1. Hovedregelen om lovbestemt taushetsplikt følger av forvaltningslovens 13 som blant annet omfatter opplysninger om noens personlige forhold. Opplysninger om hvilket karakter- eller mestringsnivå en elev befinner seg på må anses som et personlig forhold etter forvaltningslovens 13. I tilfeller der det eventuelt ikke skulle foreligge en lovbestemt taushetsplikt kan kommunestyret dessuten vedta å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern tilsier dette, jf. kommuneloven 31 nr 3. Konklusjonen er at dersom resultater fra nasjonale prøver som er unntatt offentlighet etter kap 5.1, fremlegges for kommunestyret eller annet folkevalgt organ, skal dørene lukkes. Det innebærer at bare de som har en oppgave i forbindelse med behandlingen av den aktuelle saken, skal være til stede når resultatene fremlegges/behandles. Når det gjelder private skoler, betraktes styret, som er øverste ansvarlige organ, jf. privatskolelova 5 1, som skoleeier i dette henseendet. I saker der det behandles taushetsbelagte opplysninger skal styret sørge for at personer under 18 år som har møterett, fratrer møtet, jf. privatskolelova 5 1 siste ledd. I tillegg til 1 Brev fra Kunnskapsdepartementet Sist oppdatert

11 de ovennevnte kriteriene ligger det også en generell avgrensning i at kun personer eller organer med taushetsplikt kan få innsyn i taushetsbelagte opplysninger. Begrepet skolen Formålet med nasjonale prøver er også å gi skolen et verktøy til å forbedre kvaliteten på opplæringen. Problemstillingen er hvem som er omfattet av begrepet skolen, og som dermed kan gis innsyn i taushetsbelagte resultater. Rektor og lærer har adgang til å hente ut rapporter fra PAS, både på elev-, gruppe- og skolenivå, og har således innsynsrett i resultatene. Samarbeidsutvalget ved grunnskoler har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen, jf. opplæringslova 11-1 annet ledd. Utdanningsdirektoratet vurderer det slik at resultater fra nasjonale prøver er en sak som gjelder skolen, og utvalget må derfor anses for å ha innsynsrett i resultater som er unntatt offentlighet etter kap 5.1 For øvrig skal elevrepresentantene ikke være tilstede når resultatene (som er omfattet av taushetsplikten) blir fremlagt for samarbeidsutvalget, jf. opplæringslova 11-1 første ledd. Foreldrerådet kan ikke få se resultater som er unntatt offentlighet etter kap Når det gjelder private skoler, vil daglig leder og lærer ha adgang til resultater som er unntatt offentlighet. De private skolene har imidlertid ikke et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet på private skoler kan heller ikke få se resultater som er unntatt offentlighet. 5.2 Resultater på skolenivå Det er besluttet at det ved offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver ikke skal legges til rette for rangering av skoler. Dette innebærer at alle verdier (mestringsnivå, gjennomsnitt, standardavvik, fritatt og ikke deltatt) for et utvalg som er basert på elever fra én enkelt skole, ikke vil bli vist på åpen del av Skoleporten. Dette vil alltid gjelde data på skolenivå, og i noen tilfeller gjelder det også kommunenivå (dvs. kommuner med én skole). For å kunne se disse resultatene må skoleeier eller skoleleder logge seg på med brukernavn og passord på Skoleporten eller i PAS. Offentlighetsloven gir ikke hjemmel for å nekte innsyn i resultater så lenge det ikke er grunnlag for direkte eller indirekte identifisering av enkeltelever. Ved eventuell innsynsbegjæring om skoleresultater kan det derfor bli aktuelt å gi innsyn i rapporter for skoler der identifisering av enkeltelever ikke er mulig. I PAS kan skoleeier og skoleleder hente ut resultatrapport NP04 på kommunenivå som tar hensyn til ovennevnte publiseringsregler. 6. HVORDAN FORSTÅ OG FØLGE OPP RESULTATER FRA NASJONALE PRØVER Dette kapitlet omhandler hvordan resultatene fra nasjonale prøver kan forstås og følges opp, og hvordan skoleledelsen og skoleeier kan arbeide systematisk med resultatene fra nasjonale prøver. 6.1 Hvordan prøvene er utviklet Kunnskapsdepartementet fastsetter Rammeverk for nasjonale prøver. Det inneholder blant annet beskrivelse av formål med prøvene, organiseringen av prøvene, hvordan det arbeides metodisk med prøvene og med fastsettelse av mestringsnivåer. Direktoratet har ansvar for at prøvene blir gjennomført i samsvar med rammeverket. Selve utviklingen av prøvene gjøres av ulike fagmiljøer ved høgskoler/universitet og kvalitetssikres av ekstern kvalitetssikrer. Prøvene skal oppfylle høye reliabilitetskrav. Reliabiliteten forteller om prøvens pålitelighet som verktøy for måling av elevenes ferdigheter. Det stilles også høye krav til prøvenes validitet. Det vil si at prøvene skal måle de ferdighetene som rammeverket definerer. Nasjonale prøver måler deler av den enkelte grunnleggende ferdighet i lesing og regning og deler av engelskkompetansen. Prøvene skal utarbeides slik at de kan brukes som grunnlag for pedagogisk oppfølging i klasserommet. Prøveutformerne utvikler en teknisk rapport i etterkant av prøvene, hvor de redegjør for hvordan innholdet er bestemt, hvilke empiriske data som støtter valg av oppgaver, samt redegjørelse av hva prøven måler. Før Sist oppdatert

12 hver prøve er det gjennomført pilot-prøver som de endelige prøvene baserer seg på. Pilotprøven gjøres på et representativt utvalg skoler. 6.2 Oppfølging av resultater De første resultatrapportene fra de elektroniske prøvene vil normalt være tilgjengelig i Prøveadministrasjonssystemet (PAS) innen 48 timer etter at en eller flere elever har gjennomført prøven. Disse rapportene vil bl.a. vise elevenes poengsum, og hvor mange elever som har svart riktig på hver oppgave i prøven. Det vil også være mulig å overføre resultatene til Excel og lage egendefinerte rapporter her. Den enkelte eleven og de foresatte skal få tilbakemelding om elevens resultater på prøvene. Skolen og læreren får informasjon om elevenes mestringsnivå på hver av prøvene, i tillegg til poengsum og oversikt over hvilke oppgaver hver enkelt elev har fått til/ikke fått til på prøvene (rapport NP01 og NP06 i PAS). Som grunnlag for oppfølging av prøvene får skolene også veiledningsmateriell som er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettside og i PAS. Veiledningsmateriellet er ment som en støtte til lærerne i deres arbeid med underveisvurdering, innbefattet at lærerne skal veilede elevene i hvordan de kan arbeide for å øke sin kompetanse. Veiledningen gir konkrete tips til vurdering av resultater og tips til oppfølging av elever. Elektroniske prøver i regning og engelsk som allerede er gjennomført vil også bli lagt ut på Nasjonale prøver i lesing og regning er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. For eksempel er prøven i lesing knyttet til ulike typer tekster fra ulike fag. Når det gjelder oppgavene i prøven i regning, er disse knyttet til regneoperasjoner i ulike fag. Prøven i engelsk tar utgangspunkt i kompetansemålene i engelsk. Bakgrunnen for å integrere grunnleggende ferdigheter i læreplanene i alle fag var blant annet at utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter ikke bare skulle være et ansvar for lærere i norsk og matematikk, men for lærere i alle fag. Når det gjelder lesing er det for eksempel forskjell på å lese en skjønnlitterær tekst i norskfaget, en tabell i samfunnsfag eller en faglig tekst i naturfag. Dette krever ulike lesemåter som må læres i tilknytning til de ulike fagene. Det er dermed viktig at resultatene fra nasjonale prøver ikke bare følges opp av lærere i norsk, matematikk og engelsk, men at alle lærere involveres i resultatene og hvordan de skal følges opp. På denne måten kan nasjonale prøver fungere som et utgangspunkt for arbeidet med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter på tvers av faggrenser. Skoleeier og skoleleder sørger for at dette gjøres ved den enkelte skole. Aktuelle spørsmål som kan diskuteres i lærerkollegiet: Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene for vår skole? Har vi annen type informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? Indikerer resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med? Nasjonale prøver er forankret i opplæringslova og privatskolelova med forskrifter. Her reguleres nasjonale prøver spesifikt, men også krav til underveisvurdering og sluttvurdering generelt. 6.3 Presentasjon av resultater fra nasjonale prøver Resultater fra nasjonale prøver presenteres på Skoleporten og i PAS på en skala med ulike mestringsnivåer. I tillegg presenteres gjennomsnitt og standardavvik (spredning) for de ulike prøvene. Resultatene offentliggjøres fortløpende etter hvert som Utdanningsdirektoratet har bearbeidet og kvalitetssikret dem. Sist oppdatert

13 Skalaen og beskrivelsene av mestringsnivåene skal kunne brukes i dialog mellom skoleeier og skolen og mellom lærere og skoleledere. I tillegg skal skalaen ligge til grunn for læreres oppfølging av resultatene og for tilbakemelding til elever og foresatte. Dessuten vil det være naturlig at resultatene presenteres og analyseres i skoleeiers rapport om tilstanden i skolene, jf. opplæringslova andre ledd. Skalaen er utformet på samme måte for de ulike prøvene, og har tre nivåer for 5. trinn og fem nivåer for 8. trinn. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum på prøvene. Hvert nivå på skalaen har en tekst som beskriver hva som kjennetegner ferdighetene til elever på dette mestringsnivået. Hensikten med denne teksten er å gi informasjon om hva elevenes resultater på prøvene innebærer, og gi et utgangspunkt for oppfølging av resultatene/elevene. Disse beskrivelsene ligger i veiledningsmateriellet: Gjennomsnitt og standardavvik I tillegg til å fordele elever på ulike mestringsnivåer på skalaen presenteres resultatene ved hjelp av gjennomsnitt og standardavvik (standardavvik gjelder rapporter i Skoleporten). Gjennomsnitt Gjennomsnittet viser gjennomsnittlig mestringsnivå for det aktuelle utvalget av elever, dvs. for fylke, kommune eller skole. Gjennomsnittet er beregnet ved å: a) multiplisere antall elever på hvert mestringsnivå med nivånummeret (1-5), og deretter b) summere produktene fra punkt a og dividere med summen av elever på alle mestringsnivåer. Eksempel Hvis en gruppe elever har 15 elever og tre elever på hvert mestringsnivå, 1 til 5, ganger man 3 elever med de ulike mestringsnivåene, henholdsvis 1 til 5, og summerer disse tallene. Det blir 45. Dette tallet skal deles på antall elever, 15. Det blir 3, altså er gjennomsnittlig mestringsnivå 3. 3 Standardavvik Standardavviket er et mål for spredningen i resultatene for en gruppe elever. Standardavviket viser hvor mye en serie med resultater for en gruppe elever (skole, kommune etc.) avviker fra gjennomsnittet for gruppen. Selv om to kommuner har samme gjennomsnitt, kan standardavviket likevel være forskjellig, fordi den ene kommunen for eksempel har flere elever enn den andre på laveste og høyeste mestringsnivå, men færre i midten. Standardavviket presenteres som et tall fra 0,0 og oppover. Et lavt tall betyr at det er liten spredning i elevenes resultater i den gruppen det gjelder. Det vil si at elevene fordeler seg lite ut over skalaen og at det er mange som presterer rundt gjennomsnittet. Et høyt tall viser at det er stor spredning i elevenes resultater og dermed stort avvik fra gjennomsnittet. 6.4 Tolkning av resultater fra nasjonale prøver I 2007 ble prosentfordelingen mellom de ulike mestringsnivåene fastsatt på bakgrunn av innholdet i mestringsbeskrivelsene og statistiske analyser. Hvert år blir poenggrensene fastsatt med utgangspunkt i at de på nasjonalt nivå skal gi tilnærmet samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som i tidligere år. Bakgrunnen for dette er å gi best mulig sammenlikningsgrunnlag for lokalt nivå Sammenlikning av resultater innen samme år Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på de ulike prøvene ved å sammenlikne egen fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt og standardavvik med nasjonalt nivå. For eksempel kan man sammenlikne egen fordeling på mestringsnivåer med den fastsatte fordelingen på nasjonalt nivå. Har man Sist oppdatert

14 for eksempel en større andel av elever på mestringsnivå 1 for enkelte av prøvene enn landet som helhet har? I Skoleporten kan man få en oversikt over fordelingen av kjønn på de ulike mestringsnivåene. Dette gir mulighet for å sammenlikne kjønnsfordelingen på ulike mestringsnivåer for egen gruppe med kjønnsfordelingen på nasjonalt nivå, og for de ulike prøvene. Videre kan man se på om gjennomsnittet for egen gruppe (skole, kommune eller fylke) er høyere eller lavere enn det nasjonale gjennomsnittet, og om dette eventuelt varierer mellom de ulike prøvene. I tillegg vil det å se på standardavviket for de ulike prøvene opp mot standardavviket for nasjonalt nivå gi informasjon om hvorvidt spredningen i elevenes resultater for egen gruppe er større eller mindre enn den er for nasjonalt nivå. Når man sammenlikner gjennomsnittet for egen gruppe elever med andre grupper (for eksempel for nasjonalt nivå), er det viktig å ta hensyn til antallet elever som gruppen representerer. I små utvalg (for eksempel skoler eller små kommuner) vil noen få elever kunne gi store utslag på gjennomsnittet. Når det gjelder sammenlikning av gjennomsnitt mellom de ulike prøvene, må man i tillegg ta hensyn til at på 8. trinn er gjennomsnittet på nasjonalt nivå for engelsk litt lavere enn på de to andre prøvene. I tillegg kan man sammenlikne gjennomsnitt, standardavvik og fordeling på mestringsnivåer på for eksempel egen skole eller i egen kommune med andre skoler/kommuner. Skoleeier kan blant annet bruke oversikt over fordelingen på mestringsnivåer for de ulike skolene i egen kommune, jf. rapport NP04 i PAS Sammenlikning av resultater mellom 8. og 9. trinn i samme år Elevene på 8. og 9. trinn gjennomfører den samme nasjonale prøven. Skoler kommuner og fylker kan dermed sammenlikne resultater for 8. trinn med resultatene for 9. trinn i samme året. Her er det relevant å sammenlikne gjennomsnitt, standardavvik og fordeling på mestringsnivå. Ved å se på standardavviket får man informasjon om spredningen i resultatene. Et høyt standardavvik, over 1, viser at det er elever på alle mestringsnivåene. I Skoleporten kan man få en sammenstilling av fordelingen på mestringsnivåer på 8. og 9. trinn. Her kan man se på forskjeller i fordelingen på mestringsnivåer. Videre kan man se på forskjellene mellom 8. og 9. trinn sammenliknet med kommune- og fylkesnivå, samt nasjonalt nivå. Her kan man for eksempel se om det er større forskjell mellom 8. og 9. trinn på skolen enn på landsbasis. Innad på skolen kan man se på gjennomsnittet for 8. og 9. trinn. I noen tilfeller vil gjennomsnittet for 8. og 9. trinn være likt eller ligge nært hverandre. I slike tilfeller vil det være relevant å se på om fordelingen på mestringsnivåer og standardavviket. For store utvalg er det forventet at 9. trinn vil gjøre det bedre enn 8. trinn. Dette kan derimot være annerledes når det gjelder små utvalg. Ved små utvalg må man utvise forsiktighet med sammenlikning fordi enkeltelever kan gi store utslag Sammenlikning av resultatene fra 8. i fjor til 9. trinn i år Nasjonale prøver utvikles hvert år ut fra det samme rammeverket, og prøvene har samme vanskegrad og omtrent samme fordeling mellom lette, middels og vanskelige oppgaver. Prøvenes innhold er relativt konstant, for eksempel vil nasjonale prøver i lesing ha minst én fagtekst, én skjønnlitterær tekst og én sammensatt tekst og nasjonale prøver i regning vil omhandle delområdene tall, måling og statistikk. Dette gjør det mulig å sammenlikne resultatene fra årets 9. trinn med deres resultat fra nasjonale prøver i fjor da de gikk i 8. trinn. Her kan det være relevant å se på gjennomsnittet, standardavviket og den prosentvise fordelingen på mestringsnivåer på 8. sammenliknet med 9. trinn. Her kan man for eksempel se om gjennomsnittet blir bedre, om fordelingen på mestringsnivåer forandrer seg. Om standardavviket blir lavere og om elevene på de laveste mestringsnivåene gjør det bedre på 9. trinn enn på 8. trinn. Ved analyse av resultatutviklingen til enkeltelever vil det være hensiktsmessig å regne om elevenes poengsum på prøven i år og prøven i fjor til prosent av toppskår, og på den måten se hvor mange prosentpoeng bedre eller dårligere elevene er på 9. trinn enn på 8. trinn. Mye informasjon går tapt dersom en utelukkende studerer endringer i mestringsnivåene. For eksempel kan en elev som på 8. trinn lå lavt på mestringsnivå 3, ha utviklet sine leseferdigheter betydelig, men likevel bare havne høyt på det samme mestringsnivået på prøven på 9. trinn. En elev som lå høyt på mestringsnivå 3 på 8. trinn, kan ha klatret opp til en svak plassering på mestringsnivå 4 på prøven på 9. trinn, men elevens leseferdigheter kan i praksis bare ha endret seg ubetydelig. Dersom gjennomsnittet og standardavviket ikke forandrer seg fra 8. trinn til 9, trinn, er det viktig å spørre seg om det er noen klare grunner til at det skal være slik. For små utvalg (en skole eller en liten kommune) vil det være større variasjon i resultatene enn for store utvalg, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg Sist oppdatert

15 fra år til år. Et lite antall elever med veldig svake eller sterke resultater kan gi stort utslag for resultatene til skolen som helhet. Resultatene i små utvalg vil i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn i større utvalg. All sammenlikning av resultater fra et år til et annet på lokalt nivå må dermed relateres til det skolen ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene. Skoler som ønsker å tolke resultatutviklingen fra åttende til niende trinn for enkeltklasser eller -grupper, bør være oppmerksomme på faren for feiltolkninger. Følgende spørsmål kan være naturlige å stille: Rommer skolen, klassen eller gruppen de samme elevene i 2010 som i 2009? Fikk noen av elevene fritak fra prøven i det ene året, men ikke i det andre? Var noen av elevene forhindret fra å avlegge prøven på grunn av sykdom eller permisjon? Ble retningslinjene for prøven etterfulgt på en god måte både i 2009 og 2010? Kan forhold ved prøveavviklingen ha påvirket klassens motivasjon for de to leseprøvene? Sammenlikning av skoleresultater fra år til år Skoler, kommuner og fylker kan sammenlikne årets resultater med resultatene fra tidligere år opp mot nasjonalt nivå. Når man skal sammenlikne resultatene for egen gruppe fra et år til et annet, er det først og fremst relevant å se på om gjennomsnittet for egen gruppe er blitt høyere eller lavere enn i foregående år sammenlignet med gjennomsnitt på nasjonalt nivå. Man kan også sammenlikne fordelingen på mestringsnivåer for egen gruppe med den fastsatte fordelingen på nasjonalt nivå og se hvordan dette har endret seg fra år til år. Når man vurderer endring i fordeling på nivåer, må man imidlertid ta hensyn til at det for hele landet er noe ulik fordeling på mestringsnivåer fra år til år. Det er viktig å være klar over at det for små utvalg (en skole eller en liten kommune) kan være stor variasjon i resultatene fra et år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg fra år til år. Et lite antall elever med veldig svake eller sterke resultater kan gi stort utslag for resultatene til skolen som helhet. Resultatene i små utvalg vil i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn i større utvalg. All sammenlikning av resultater fra et år til et annet på lokalt nivå må dermed relateres til det skolen ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene. Når man vurderer endring i resultater fra et år til et annet, er det også relevant å se på andelen elever som har fått fritak på prøvene. Dersom for eksempel andelen fritak i en kommune er høyere enn det var året før, kan dette være en forklaring på at resultatene eventuelt er noe bedre. Dersom gjennomsnittet eller avstanden mellom egen fordeling på mestringsnivåer og den nasjonale fordelingen endrer seg fra et år til et annet, bør man vurdere og dokumentere hva endringene skyldes. Er det rimelig å forklare disse med ulikheter i elevsammensetningen, eller kan de knyttes til forhold ved skolenes opplæring eller rammebetingelser? Slike analyser av resultatene kan danne grunnlag for å vurdere forhold knyttet til opplæringen, både på skole- og kommunenivå. Det er imidlertid viktig å være forsiktig når det gjelder hvilke konklusjoner man trekker basert på sammenlikning av resultater fra et år til et annet. For eksempel er ikke prøvene like fra år til år og har ikke nøyaktig samme fordeling av lette og vanskelige oppgaver. I tillegg er det slik at selv om nasjonale prøver har høy reliabilitet, er det likevel knyttet en viss usikkerhet til resultatene. Det betyr at man kunne ha fått et litt annet resultat med noen andre oppgaver. Resultatene bør følges opp over lengre tid, for med økt sikkerhet å kunne si at det skjer en endring Spørsmål og svar om tolkning av resultater Her er noen eksempler på vanlige spørsmål om resultater fra nasjonale prøver og hvordan de kan tolkes. 1. Dersom et fylke har et gjennomsnitt på 2,1 i regning og 2,2 i lesing, betyr dette at elevene i fylket er flinkere til å lese enn å regne? Svar: Ja, sett i opp imot landsgjennomsnittet kan vi hevde det (i de innholdselementene ved regning og lesing som måles i nasjonale prøver). Sist oppdatert

16 2. Dersom kommune A får 2,3 i gjennomsnitt på prøven i engelsk, og kommune B får 2,1 i gjennomsnitt på den samme prøven, kan man da si at elevene i kommune A er flinkere i engelsk enn elevene i kommune B? Svar: Ja, i gjennomsnitt er de det (i de innholdselementene ved engelsk som måles i nasjonale prøver). 3. I 2008 fikk skole A ingen elever på nivå 3 i lesing på 5. trinn, mens i år fikk den samme skolen 16 % elever på dette nivået. Betyr dette at man kan si at elevene på skolen har blitt flinkere til å lese? Svar: Nei, det er ikke de samme elevene som testes. Skolen har noen flere elever på nivå 3 enn i fjor, men dette resultatet må ses i sammenheng med resultatene på nasjonalt nivå. Det kan hende at disse resultatene har forandret seg på samme måte som på skole A. 4. Dersom et fylke har 0,1 høyere gjennomsnitt på prøven i regning på 5. trinn i 2009 enn i 2008, betyr det at elevene i fylket har blitt flinkere til å regne? Svar: Ja, det er naturlig å registrere dette som en svak positiv trend for regneferdigheten, definert slik denne måles ifølge rammeverket for prøven, for dette årskullet sammenlignet med forrige år. For et helt fylke blir elevantallet høyt nok til at vi kan anta det. Vi sammenlikner altså med landsgjennomsnittet, og vi antar at dette endrer seg svært lite fra år til år. 5. Dersom gjennomsnittet for regning i et fylke fortsetter å øke 0,1 i 2010 og 0,1 i 2011, kan vi da med sikkerhet si at elevene har blitt flinkere til å regne? Svar: Det er naturlig å se dette som en klar positiv trend for fylket. Vi må da forutsette at gjennomsnittet for landet er det samme også i de to kommende årene. Over flere år er det imidlertid mulig at den gjennomsnittlige ferdigheten/kompetansen for elever i hele landet endrer seg, så det er grunn til å være varsom med å tolke framgang i resultater som annet enn framgang sammenlignet med landsgjennomsnittet. 6. På vår skole skårer 9. trinn 0,2 mestringsnivåer bedre enn 8. trinn. På landsbasis er denne forskjellen 0,4 mestringsnivåer. Hvordan skal vi tolke et slikt resultat? Svar: Framgangen for 9. trinn på deres skole var for dere noe lavere enn for landsgjennomsnittet. Dersom dette er en liten skole, kan det være variasjoner i elevgrunnlaget som spiller inn. Dere kan for eksempel se på om 8. trinn gjør det bedre enn landsgjennomsnittet. Videre kan dere se på standardavviket og fordelingen på mestringsnivåer. Dersom standardavviket er mindre på 9. trinn enn på 8. trinn, antyder dette at elevene på 9. trinn kan være jevnt gode. 6.5 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Nasjonale prøver er en del av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS). Det overordnede målet for dette er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Kvalitetsvurderingssystemet skal i tillegg til dette danne grunnlag for lokalt vurderings- og utviklingsarbeid gjennom skoleeiers og skoleleders tilrettelegging for vurdering og oppfølging av resultater. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet består av ulike elementer: Nasjonal kartlegging av læringsmiljø, læringsutbytte, ressurser og gjennomføring i videregående opplæring Synliggjøring av data og resultater på lokalt og nasjonalt nivå på Skoleporten Bruk av de nasjonale prøvene sammen med andre verktøy i vurderinger av tilstanden på nasjonalt og lokalt nivå Deltakelse i internasjonale, komparative undersøkelser Sist oppdatert

17 Iverksetting av tiltak basert på vurderingene Tilgang på nødvendig støtte og veiledning for skoleeier og skole Statlig tilsyn med grunnopplæringen Skoleeier og skoleledelsen har ansvar for at den lokale vurderingen gjennomføres i tråd med forskrift til opplæringslova kapittel 2 og 3 og forskrift til privatskolelova kapittel 2 og 3. Skoleeiers vurdering av kvaliteten på opplæringen skjer ut fra en helhetsvurdering hvor mange elementer og resultater kan inngå. Resultater fra nasjonale prøver inngår i en slik vurdering. Dette vil være en viktig indikator på kvaliteten. Imidlertid kan ikke resultatene fra nasjonale prøver stå alene når man skal vurdere kvaliteten på opplæringen. Blant annet omfatter ikke nasjonale prøver alle kompetansemål i læreplanene (LK06). Nasjonale prøver er derfor et innspill til skoleledelsens og skoleeiers analyse av virksomheten, og kan brukes i styringsdialogen mellom skole og skoleeier. For å utvikle en lærende organisasjon og best mulig læring for den enkelte elev, bør arbeidet med kvalitet involvere hele organisasjonen. Elever og foresatte bør trekkes inn i arbeidet når det er relevant. Når skoleeier skal arbeide strategisk med resultater og annen dokumentasjon for å vurdere tilstanden i opplæringen, og videre utarbeide strategi- og utviklingsdokumenter, finnes det ikke ett svar eller én oppskrift på hvordan man skal gjøre dette. Dette kommer blant annet an på politisk og kommunal organisering, størrelse og antall, beliggenhet og andre lokale og administrative faktorer. Skoleeier må selv finne sin måte å etablere sitt administrative system på og hvordan de skal drive sin kvalitetsvurdering/- sikring. I opplæringslova og privatskolelova 5-2 er det definert hvilket ansvar skoleeier/styre har for å systematisere og rapportere om tilstanden i skolen (-e). I denne rapporteringen vil det være naturlig å integrere resultat fra nasjonale prøver Analysearbeid som strategiarbeid Systematisk analysearbeid av eget virksomhetsområde gir et godt grunnlag for å gjennomføre strategiarbeid. For å utvikle en velfungerende strategi med tilhørende plandokumenter er det nødvendig at skoleeier og skoleledelsen har et bilde av dagens situasjon innenfor eget virksomhetsområde. Hvor står vi faktisk i dag? Har vi dokumentasjon på situasjonen? Har vi en klar ambisjon om hvor vi vil? Mange spørsmål melder seg idet man setter i gang et strategisk analysearbeid. Som utgangspunkt for analyseprosessen må man stille seg kritisk til egne data og se ulike data i sammenheng. Her er et knippe tips, verktøy og spørsmål man kan stille seg i analysearbeidet: Gjennomfør Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse (utarbeidet for skolenivå). Informasjon om verktøyet finnes i brosjyren Ståstedsanalysen hvilken vei skal vi velge? Sammenlign resultater som handler om samme fenomen, men som stammer fra ulike undersøkelser. Støtter resultatene hverandre eller motsier de hverandre? Diskuter hva som er et godt resultat i eget virksomhetsområde. Flere forhold spiller inn når vi skal vurdere om et resultat er tilfredsstillende eller ikke. De oppnådde resultatene må vurderes opp mot målsettinger som er definert i lov, forskrift og læreplan. Videre må resultatene vurderes i lys av de lokale målene og tiltakene som skoleeier og skolen har definert og iverksatt. Skoleporten gir på noen av områdene mulighet for å se endring av resultater på samme område over tid. Sammenligning av resultatene med andre skoler kan også være nyttig. Skoleporten gjør en slik sammenligning mulig. Hvor viktige de ulike resultatene i Skoleporten er, vil være avhengig av både nasjonale og lokale prioriteringer og av situasjonen lokalt. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til de lokale forholdene ved både egen skole og de skolene man sammenligner seg med. Med lokale forhold menes alle forhold som kan tenkes å påvirke resultatene, for eksempel geografisk beliggenhet, sosioøkonomiske forhold, skolestørrelse, lærertetthet og elevsammensetning ved skolen. Indikatorer på undervisningskvalitet kan være opplysninger om resultater (output), men også opplysninger om ressurser, rammebetingelser og prosesser (input) kan være vesentlige indikatorer Sist oppdatert

18 for undervisningskvalitet, når de vurderes i sammenheng med resultatene som oppnås på de nasjonale prøvene. 7. RESULTATRAPPORTER 7.1 Om rapporter i Skoleporten og i PAS Resultatene fra nasjonale prøver presenteres i en rekke rapporter som skoleledelsen og skoleeier har adgang til på Skoleporten og i PAS. Skoleporten er et verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen. Skoleporten er tilgjengelig på hvor også brukerveiledninger for Skoleporten er lagt ut. Målet med Skoleporten er at skoler, skoleeiere, foreldre, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen. PAS er Utdanningsdirektoratets system for administrasjon av sentralt gitte prøver. Det vil si nasjonale prøver og eksamen. PAS er tilgjengelig på Når prøvene er gjennomført og resultatene registrert, vil skoleeier, skoleleder og lærer kunne hente ut ulike rapporter fra PAS. De to systemene (Skoleporten og PAS) har noe ulik rapportfunksjonalitet. I Skoleporten kan man hente ut rapporter som viser resultatet fra nasjonale prøver fra år til år. I PAS er kun resultater fra inneværende år tilgjengelig. I arbeidet med kvalitetsutvikling kan skolene og skoleeier bruke rapportene fra begge systemene. Rapportene gir skoleeier mulighet til å følge med på resultatene for hver enkelt skole i kommunen, omfanget av fritak på prøvene eller ikke deltatt, og hvordan resultatene for kommunen som helhet og for de enkelte skoler utvikler seg. Rapportene inneholder informasjon som kan støtte skoleeier og skoleledelsen i arbeidet med å vurdere og følge opp resultater. Utdanningsdirektoratet offentliggjør resultatene på kommunenivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå, men ikke for den enkelte skole. I PAS og på pålogget del av Skoleporten har skoleeiere tilgang til resultater for alle skoler i sitt skoleeierområde. Sist oppdatert

19 7.2 Resultatrapporter i PAS Tilgangen til informasjon i PAS er rollestyrt. Det betyr at ulike typer roller har tilgang til ulik type informasjon og ulike typer rapporter. Oversikt over rapporter i PAS: Tilgang for Rapport NP01 Rett/galt per oppgave og totalt per elev gruppevis (ikke mestringsnivå) NP02 Mestringsnivå per skole NP03 Mestringsnivå per skole sammenlignet med kommune, fylke og nasjon NP04 Resultater for alle kommuner (kan offentliggjøres) NP06 Aggregert svarfordeling per oppgave NP07 Aggregert fordelt på mestringsnivå NP08 Melding til elev (med mestringsnivå Systemadministrator (Udir) Fylkesmann Skoleeier Skoleadministrator Lærer Alle Ingen Ingen Alle elever på Alle elever egen skole i lærerens grupper Ingen Ingen Alle skoler tilhørende skoleeier Ingen Ingen Alle skoler tilhørende skoleeier Alle kommuner Alle kommuner Alle kommuner Nasjonalt Ingen Totalt for skoleeier Nasjonalt, fordelt på fylke Eget fylke, fordelt på kommuner Egen kommune fordelt på skoler Egen skole Egen skole Alle kommuner Totalt per gruppe på egen skole Ingen Ingen Ingen Ingen Alle elever på egen skole Egne grupper Egne grupper Alle kommuner Egne grupper Ingen Alle elever i lærerens grupper Brukerveiledningen for skoleeiere og skoleledere til PAS er lagt ut på Sist oppdatert

VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER RESULTATER OG OPPFØLGING

VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER RESULTATER OG OPPFØLGING VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER RESULTATER OG OPPFØLGING 1 FORORD Skolene skal gjennomføre nasjonale prøver som en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER

VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER 10.11.2009 HENSIKTEN MED DENNE VEILEDNINGEN Veiledningen skal være til hjelp for skoleeiere og skoleledere i deres arbeid med å følge opp resultater

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/2969-0 Einar Hernborg, B60/&83 12.11.2013

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/2969-0 Einar Hernborg, B60/&83 12.11.2013 MOLDE KOMMUNE Fagseksjon skole Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/2969-0 Einar Hernborg, B60/&83 12.11.2013 Til: Rådmannen Resultat på nasjonale prøver i engelsk 2013 Dette notatet

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/3904-0 Einar Hernborg, B63 15.11.2011

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/3904-0 Einar Hernborg, B63 15.11.2011 MOLDE KOMMUNE Fagseksjon skole Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/3904-0 Einar Hernborg, B63 15.11.2011 Til: Rådmannen Resultat av nasjonale prøver i engelsk 2011 Dette notatet baserer

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2010/ Einar Hernborg,

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2010/ Einar Hernborg, MOLDE KOMMUNE Fagseksjon skole Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2010/3940-0 Einar Hernborg, 03.11.2010 Til: Rådmannen Resultat av nasjonale prøver i lesing 2010 Dette notatet baserer

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/ Einar Hernborg, B60/&

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/ Einar Hernborg, B60/& MOLDE KOMMUNE Fagseksjon skole Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/2969-0 Einar Hernborg, B60/&83 29.10.2013 Til: Rådmannen Resultat på nasjonale prøver i lesing 2013 Dette notatet

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2010/ Einar Hernborg,

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2010/ Einar Hernborg, MOLDE KOMMUNE Fagseksjon skole Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2010/3940-0 Einar Hernborg, 17.11.2010 Til: Rådmannen Resultat av nasjonale prøver i engelsk 2010 Dette notatet baserer

Detaljer

Resultat av nasjonaleprøver 2009 Molde kommune

Resultat av nasjonaleprøver 2009 Molde kommune Molde kommune Fagseksjon skole Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2008/8423-0 Ivar Vereide, B63 24.11.2009 Til: Rådmannen Resultat av nasjonaleprøver 2009 Molde kommune Denne rapporten

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011

Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011 Versjon februar 2011 Bokmål Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresser: Schweigaardsgate 15 B, Oslo Britveien

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring

Retningslinjer for gjennomføring Retningslinjer for gjennomføring 2012 Kartleggingsprøver i grunnskolen Versjon desember 2012 bokmål 1 Innhold 1. Formålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysninger... 3 2.1. Tidspunkt for gjennomføring

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring

Retningslinjer for gjennomføring Retningslinjer for gjennomføring 2013 Kartleggingsprøver i grunnskolen Sist oppdatert 30.11.2012 bokmål 1 Innhold 1. Formålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysninger... 4 2.1. Tidspunkt for

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER Saksfremlegg Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføringen av nasjonale prøver høsten 2010

Retningslinjer for gjennomføringen av nasjonale prøver høsten 2010 Versjon september 2010 Bokmål Retningslinjer for gjennomføringen av nasjonale prøver høsten 2010 Postadresse: Postboks 2924 Tøyen, 0608 Oslo Besøksadresser: Kolstadgata 1, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata

Detaljer

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning

Detaljer

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Individuell vurdering i kontekst http://www.udir.no/utvikling/kvalitet-iopplaringen/ Hva

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver i underveisvurderingen Hva slags informasjon trenger jeg/vi? Hvilken type informasjon gir prøven? Hva forteller resultatene meg om min gruppe? Hvordan

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver Kautokeino kommune. Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver Kautokeino kommune. Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole Kautokeino kommune ved rådmannen Bredbuktnesveien 6 9520 Kautokeino TILSYNSRAPPORT Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver 2014 I Kautokeino kommune Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hva skal vi snakke om? Prøver som grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger I klasserommet I lærerkollegiet I kommunen Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Mot et helhetlig system for individvurdering

Mot et helhetlig system for individvurdering Mot et helhetlig system for individvurdering Kartleggingsprøver og nasjonale prøver oppfølging av St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen Nasjonal konferanse om lesing 14.01.2009 Stavanger Marthe Amundsen Et

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Lunner kommune. Kommunale retningslinjer for Nasjonale prøver. -Grunnskole-

Lunner kommune. Kommunale retningslinjer for Nasjonale prøver. -Grunnskole- Lunner kommune Kommunale retningslinjer for Nasjonale prøver -Grunnskole- Gjelder fra 01.08.2009 Retningslinjer for Nasjonale prøver Lunner kommune 2 Bakgrunn Nasjonale prøver er et av flere tilgjengelige

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn for. Sammendrag Det er kun små kjønnsforskjeller

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet.

Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. Undervisningsvurdering noen juridiske forhold Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4

Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 Dato: 2. mars 2009 Byrådssak 1078/09 Byrådet Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 ASKI SARK-2000-200802829-67

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010 Analyse av nasjonale prøver i lesing, - Denne analysen søker å fremstille endringer i resultater på nasjonale prøver i lesing for. og. på fylkes- og kommunenivå for til. For ble det i tillegg avholdt nasjonale

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012. Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering Bergen kommune - Mjølkeråen skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på. og 8. trinn i. Gjennomføringen av nasjonale prøver i engelsk

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens gjennomføring av nasjonale prøver. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens gjennomføring av nasjonale prøver. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens gjennomføring av nasjonale prøver Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Grong kommune Grong barne-

Detaljer

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere 2014 Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å bruke informasjon om elevene dine til å tilpasse opplæringen

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler. Videre presenteres

Detaljer

Forsvarlig system for skole og SFO

Forsvarlig system for skole og SFO Forsvarlig system for skole og SFO - jf. Opplæringslova 13-10 Forsvarlig system for skole og SFO Innhold Innledning... 4 Organisering og myndighetsfordeling for opplæringsvirksomheten i kommunen... 4 Informasjonsflyt

Detaljer

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Resultater fra nasjonale prøver på ungdomstrinnet høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag:

Detaljer

Oppland, 29.-30. april

Oppland, 29.-30. april Oppland, 29.-30. april Oppdrag: Status og videreutvikling av prøvefeltet Hvordan bruke resultater i lokalt utviklingsarbeid på skolene og på kommunenivået? Mål for kvalitet: 1. Alle elever som går ut av

Detaljer

Klage på standpunktkarakter

Klage på standpunktkarakter Klage på standpunktkarakter Elevens navn: Klagerens navn: Adresse: Fødselsnr. Trinn: Fag: Karakter høsttermin: Standpunktkarakter: Begrunnelse for klage: ( Her skal det kun en kort saklig redegjørelse

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ENDRINGER I NASJONALE PRØVER Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen Vurdering 2 ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Vurdering for læring handler om å bruke informasjon om dine elever for å tilpasse opplæringen og

Detaljer

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014 Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011 Analyse av nasjonale prøver i lesing Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing for, sammenlignet med resultater for tidligere år. Sammendrag Det

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49 Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? 13-095_Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd 1 27.05.13 13:49 Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å

Detaljer

Kartleggingsprøver 2015

Kartleggingsprøver 2015 Kartleggingsprøver 2015 Retningslinjer og veiledning til skoleeiere og skoleledere Sist oppdatert 20. januar 2015 Bokmål Innhold 1. OM KARTLEGGINGSPRØVER... 2 1.1 Formål: Hvorfor kartleggingsprøver på

Detaljer

Siljan kommune v/rådmann Jan Sæthre Postboks SILJAN TI LSYNSRAPPORT. prøver. Siljan kommune - Midtbygda skole

Siljan kommune v/rådmann Jan Sæthre Postboks SILJAN TI LSYNSRAPPORT. prøver. Siljan kommune - Midtbygda skole Fylkesmannen i Telemark Siljan kommune v/rådmann Jan Sæthre Postboks 16 3749 SILJAN TI LSYNSRAPPORT Skolens gjennomføring prøver av nasjonale Siljan kommune - Midtbygda skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.........

Detaljer

Nasjonale prøver Informasjon til elever og foresatte

Nasjonale prøver Informasjon til elever og foresatte Nasjonale prøver 2005 Informasjon til elever og foresatte HVA? Nasjonale prøver er en landsomfattende kartlegging av elevenes grunnleggende ferdigheter i skriving, lesing, matematikk og engelsk. Disse

Detaljer

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ENDRINGER I NASJONALE PRØVER Ny skala og måling av utvikling over tid Birgitte Arctander Stub Vurdering 2 ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen Elevers

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Nasjonale prøver 01.09.2014

Nasjonale prøver 01.09.2014 Nasjonale prøver 01.09.2014 Veiledning til lærere Engelsk 8. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i engelsk for

Detaljer

Bedre resultater i Nord-Trøndelag

Bedre resultater i Nord-Trøndelag Bedre resultater i Nord-Trøndelag Nå er resultatene fra de nasjonale prøver på ungdomstrinnet for høsten 2016 publisert i Skoleporten. Elever på 8. trinn gjennomfører nasjonale prøver i lesing, regning

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 18. september 2013-8. trinn Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 18. september 2013-8. trinn Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 18. september 2013-8. trinn Vormsund ungdomsskole Møtets formål: Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

RETTLEIAR FOR SKOLEEIGARAR OG SKOLEIARAR NASJONALE PRØVER

RETTLEIAR FOR SKOLEEIGARAR OG SKOLEIARAR NASJONALE PRØVER RETTLEIAR FOR SKOLEEIGARAR OG SKOLEIARAR NASJONALE PRØVER 21.1.2011 FØREMÅLET MED DENNE RETTLEIINGA Rettleiinga skal vere til hjelp for skoleeigarar og skoleleiarar i deira arbeid med å følgje opp resultata

Detaljer

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Innhold Innledning 4 Skoleeiers ansvar 4 Myndighet til å fatte enkeltvedtak 4 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen 5 Skolens arbeid

Detaljer

Nasjonale prøver 2014

Nasjonale prøver 2014 Nasjonale prøver 2014 Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Sist oppdatert 12.09.2014 Bokmål Innhold 1. OM NASJONALE PRØVER... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Hvem skal gjennomføre

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Opplæring i svømming. Tysfjord kommune - Kjøpsvik skole

TILSYNSRAPPORT. Opplæring i svømming. Tysfjord kommune - Kjøpsvik skole TILSYNSRAPPORT Opplæring i svømming Tysfjord kommune - Kjøpsvik skole 20.11.2013 1 Innhold FORELØPIG TILSYNSRAPPORT... 1 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Tysfjord kommune Kjøpsvik skole... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven

Detaljer

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ENDRINGER I NASJONALE PRØVER Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen Vurdering 2 ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede 17. desember 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ENDRINGER I NASJONALE PRØVER Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen Vurdering 2 ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer