Tilstandsrapport for grunnskolen i Sunndal 2012

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sunndal 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren

2 må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Kartlegging av lese- og regneferdighet Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

4 1. Sammendrag Fra og med skoleåret skal det utarbeides en obligatorisk tilstandsrapport for grunnskolen knyttet til læringsresultat, skolemiljø og frafall. Rapporten skal, etter opplæringslovens 13-10, behandles av kommunestyret. Sunndal kommune har på eget initiativ laget en slik rapport første gang i Tilstandsrapport for grunnskoletjenesten gir, i likhet med foregående rapporter, et bilde av tilstanden i grunnskolen knyttet til læringsresultat og læringsmiljø slik den framkommer gjennom obligatoriske målinger og eksamensresultater. I tillegg refererer rapporten andre kvalitetsmålinger som er gjennomført på bakgrunn av lokale vedtak. Rapporten omfatter ikke statistiske opplysninger, økonomi, kompetanseutvikling, sykefravær m.m. som blir rapportert via kommunens ordinære styringssystem. Grunnskoletjenesten bruker Utdanningsdirektoratets digitale tilstandsrapport. Direktoratets mal henter opplysningene direkte fra Skoleporten, noe som forenkler det tekniske arbeidet med rapprten i forhold til tidligere. Innholdskomponentene er de samme i år som i fjor, der Sunndal kommune har valgt også å legge inn resultatene fra Utdanningsdirektoratets obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og regning. Gjennomføring, resultater og etterarbeid i forbindelse med Elevundersøkelsen og Nasjonale prøver er drøftet med rektor på hver enkelt skole. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Side 4 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

5 Sunndal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale ,9 96,6 96,4 100,5 106,4 101,4 100,5 100,8 100,5 Sunndal kommune skoleeier, Grunnskole Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Sunndal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Det har vært et jevnt synkende elevtall i Sunndalsskolen over flere år, mens årsverk for undervisningspersonale holder seg stabilt. Dette gjenspeiles i tallene for lærertetthet. Dette skyldes et fortsatt økende antall elever med spesialundervisning, samt elever med sosialpedagogiske vansker. Økningen i antall elever pr lærer på ungdomstrinnet de to siste årene skyldes i hovedsak at skolen har en klasse mindre enn tidligere og dermed får flere elever pr lærer i gjennomsnitt. Side 5 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

6 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Lokale mål Fra årsplan for grunnskoletjenesten: "Læringsmiljøet i Sunndal fremmer helse, trivsel og læring." Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Sunndal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 6 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

7 Sunndal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Sunndal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 7 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

8 Sunndal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Sjuendeklassingene trives godt sammen med lærerne sine, og det er en positiv økning fra skoleåret Vi ser at sunndalselevene på dette trinnet trives bedre enn både kommunergruppen, fylket og landet for øvrig. Elever på 10. trinn trives generelt i mindre grad med lærerne sine enn elever på 7. trinn. I Sunndalsskolen uttrykker tiendeklassingene mindre trivsel med lærerne enn kommunegruppen, fylket og nasjonalt. Dette er forhold en skal se nærmere på. Det er lite mobbing på 7. trinn i Sunndal, men det forekommer. Vi ser likevel en positiv nedgang fra året før, og på dette trinnet er det en lavere forkomst av mobbing enn både kommunegruppen, fylket og på landsbasis. 10. trinn ved ungdomsskolen er på god vei ned i antallet mobbesaker, etter et høyt antall i Vi mener nå å se resultat av satsingen på sosialpedagogisk arbeid og arbeid med læringsmiljøet i Sunndalsskolen. Men det er likevel mer mobbing enn i de gruppene de sammenlignes med og det forebyggende arbeidet må fortsette Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Side 8 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

9 Sunndal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Sunndal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

10 For sjuende trinn holder resultatene seg stabile og godt over sammenligningsgrunnlaget. Det er noe nedgang for 10. trinn. slik at elevene her gir uttrykk for at de får mindre faglig veiledning enn kommunegruppe, fylke og på landsbasis. Dette kan være en konsekvens av økningen i antall elever per lærer. Grunnskoletjenesten vil ha fokus på læringsfremmende vurdering i årene framover, der gode tilbakemeldinger og faglig veiledning er sentralt. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Sunndal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Sunndal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 10 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

11 7. trinn uttrykker en opplevelse på samme nivå som elevene i fylket og nasjonalt, men vi ser en likevel en nedgang fra året før. Nedgangen er større for tiendeklassingene, da de opplever mindre mestring enn både kommunegruppen, fylket og landet Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Sunndal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 11 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

12 Sunndal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Elevene på sjuende trinn opplever at de får faglige utfordringer i større grad enn gjennomsnittet for fylket og nasjonalt, og på samme nivå som kommunegruppen var det første året dette temaet var med i Elevundersøkelsen for sjuende trinn. Resultatet for tiendetrinnselevene er på samme nivå som alle sammenligningsgruppene, og med en fin framgang fra 2011 på dette området Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Side 12 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

13 Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Sunndal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten I lesing for 5. trinn er det svakere resultat for årskullet enn for kullet året før. Andelen på nivå 1 er høyt, og det er også betydelig færre på det høyeste nivået. Femteklassingene i Sunndal scorer jevnt med landsgjennomsnittet og høyere enn fylket (ikke vist på tabellen) Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. Side 13 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

14 De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Sunndal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten I lesing på 8. trinn er det positivt med færre på laveste nivå og en økning på nivå 2 i lesing. Det er en synkende andel på nivå 4 med om lag tilsvarende større andel på nivå 3. Andelen på det høyeste nivået er relativt stabil. Åttendeklassingene i Sunndal scorer likt med landsgjennomsnittet og høyere enn fylkessnittet (ikke vist på tabellen). Side 14 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

15 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Sunndal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

16 I regning på 5. trinn er det en fin økning på nivå 2 og færre på nivå 1, men også en nedgang på det høyeste nivået. Sunndal scorer også her jevnt med landsgjennomsnittet og høyere enn fylket (ikke vist på tabellen) Nasjonale prøver regning ungd. trinn Prøvene i regning for ungdomstrinnet tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 16 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

17 Sunndal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten På 8. trinn har kurven flatet ut i regning, men likevel med en fin økning av andelen på det høyeste nivået. Åttendeklassingene scorer høyere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet (ikke vist på tabellen) Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster Side 17 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

18 forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Sunndal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole I engelsk 5. trinn ser den lavere andelen på nivå 2 ut til å fordele seg i begge retninger, med noen fler både på laveste og det høyeste nivået. (En sentral teknisk feil hindret gjennomføring av engelskprøven for femteklassingene i 2011). Elevene i Sunndal scorer høyere enn både fylkes- og landsgjennomsnitet (ikke vist på tabellen) Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 18 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

19 Sunndal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole For 8. trinn er det færre elever på de to laveste nivåene i engelsk. Det ser ut til at elever både på de to laveste og de høyeste nivåene nå er mer midt i laget. Også på dette trinnet scorer elevene høyere enn både fylkes- og landsgjennomsnitet (ikke vist på tabellen) Kartlegging av lese- og regneferdighet Våren 2012 ble det på 1., 2. og 3. trinn gjennomført obligatoriske kartleggingsprøver i lesing, samt i regneferdighet og tallforståelse. Side 19 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

20 Merk: Feltet Nasjonalt omfatter ikke elevene i alle landets kommuner, men de som registrerer resultatene i kartleggingsverktøyet VOKAL. Flere av de største byene i landet benytter dette verktøyet, så vi vurderer derfor resultatene det sammenliges med for å være representative. Kartlegging av leseferdighet 1. trinn våren 2012 Prosentandel delprøver på eller under bekymringsgrense Nasjonalt 2012 Prosentandel delprøver med alt rett Nasjonalt ,3 7,8 11,1 54,3 51,4 52,3 Kartlegging av leseferdighet 2. trinn våren 2012 Prosentandel delprøver på eller under bekymringsgrense Nasjonalt 2012 Prosentandel delprøver med alt rett Nasjonalt ,6 7,5 12,0 28,6 32,3 32,8 Kartlegging av leseferdighet 3. trinn våren 2012 Prosentandel delprøver på eller under bekymringsgrense Nasjonalt 2012 Prosentandel delprøver med alt rett Nasjonalt ,3 17,8-2,7 6,3 Kartlegging av leseferdighet for 3. trinn ble ikke innført obligatorisk før 2012, så derfor mangler sammenlignbare prosentverdier for Kartlegging av tallforståelse og regneferdighet 1. trinn våren 2012 Prosentandel delprøver på eller under bekymringsgrense Nasjonalt 2012 Prosentandel delprøver med alt rett Nasjonalt ,1 16,3 19,7 3,8 7,0 7,0 Kartlegging av tallforståelse og regneferdighet 2. trinn våren 2012 Side 20 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

21 Prosentandel delprøver på eller under bekymringsgrense Nasjonalt 2012 Prosentandel delprøver med alt rett Nasjonalt ,3 6,8 8,8 0,0 1,4 1,3 Kartlegging av tallforståelse og regneferdighet 3. trinn våren 2012 Prosentandel delprøver på eller under bekymringsgrense Nasjonalt 2012 Prosentandel delprøver med alt rett Nasjonalt ,5 21,4-0,0 1,7 Sammenlignbare prosentverdier for 2011 mangler. Formålet med disse kartleggingsprøvene er å finne ut om det er elever som trenger ekstra oppfølging i den aktuelle ferdigheten/ faget. Kartleggingsprøver er vanligvis konstruert for å skille ut de elevene som skårer under en kritisk grense som dermed gir grunn til spesiell bekymring. Resultatene kan ikke si noe om det generelle nivået blant elevene på en skole/ i en kommune. Derimot vil prosentandelen som skårer under kritisk grense på ulike delprøver si noe om hvilke utfordringer skolen har. Resultatene bør derfor brukes til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det. Den obligatoriske kartleggingene av leseferdighet for 1. trinn viser en størrre prosentandel på eller under bekymringsgrensen fra året før, men likevel godt over øvrige nasjonale resultater. Det legges vekt på å løfte de svakest presterende elevene, noe som er formålet med kartleggingen. Prøvene er også oppbygd ut fra dette. For 2. trinn ser en fin framgang fra kullet året før. Resultatene for 3. trinn kan bare sammenlignes nasjonalt, og en ser samme tendens som for 1. trinn. I tallforståelse og regneferdighet ser vi gode reslutater både for 1. og 2. trinn. Tredje trinn har også her et svakere resultat enn nasjonalt i Videre registrering av kartleggingsresultatene over tid vil si oss om dette er knyttet til årskull eller om det er en tendens til svakere utvikling av lese- og regneferdighetene oppover i klassene. Dette er et av fokusområdene til grunnskoletjenesten, og ses i sammenheng med behov for kompetanseutvikling i og kompetansefordeling av lærerpersonalet i forbindelse med endringene i skolestrukturen Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. en skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget Side 21 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

22 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Sunndal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Eksamenskarakteren for elevene i Sunndal i norsk hovedmål ligger gjennomsnittlig over både kommunegruppe, fylke og nasjonen for øvrig. Karakteren ved engelsk eksamen ligger på samme nivå som fylket og landet totalt. Standpunktkarakterene i basisfagene ligger for det meste under de det sammenlignes med, og dette gjelder også for eksamen i matematikk. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Side 22 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

23 Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Sunndal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Snittet for grunnskolepoeng for avgangselevene i Sunndal 2012 var lavere enn både kommunegruppe, fylke og nasjonalt, og skiller seg negativt ut også når en ser på de siste fem årene. Resultatet for étt årskull er for lite til å se en evt. tendens Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Merk: Det foreligger foreløpig ikke tall fra 2011 og 2012 Side 23 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

24 Sunndal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Sunndal kommune skoleeier Kommunegruppe 12 Møre og Romsdal fylke Nasjonalt 96,3 97,1 97,9 96,6 Sunndal kommune skoleeier, Grunnskole, Sunndal kommune skoleeier Sammenlignet for periode Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) 94,8 96,8 97,9 97,1 96,3 3. System for oppfølging (internkontroll) Grunnskoletjenesten i Sunndal har utarbeidet et digitalt internkontrollsystem. Dette ligger som et eget ikon på skjermen når de ansatte logger seg på datamaskinen. Systemet er lenket opp mot lover og forskrifter gjennom nettstedet Lovdata, samt til rundskriv og veiledninger hos bl.a. Utdanningsdirektoratet, samt lokalt utarbeidede rutiner. Systemet viser retningslinjer, rutiner og ansvarsfordeling, og inneholder digitale skjema for bruk i saksbehandling og oppfølging. Systemet blir kontinuerlig oppdatert i tjenesten sentralt. Kartlegging av elevenes læringsutbytte blir gjennomført etter kommunal plan. Her inngår nasjonale prøver og kartlegginger som er obligatoriske for alle elever i landet, i tillegg til de vi lokalt har bestemt skal være obligatoriske for skolene i vår kommune. 4. Konklusjon Det arbeides kontinuerlig med å sikre et godt læringsmiljø for elevene. Trivsel og forebygging er spesielt vektlagt, i tillegg til avdekking og grundig oppfølging dersom en får mistanke om at mobbing eller krenkende adferd foregår. Det er utarbeidet retningslinjer for et godt læringsmiljø i Sunndalsskolen som er felles for alle skolene. Mange elever i Sunndalsskolen opplever å få faglige utfordringer som de mestrer godt, noe som er viktig med tanke på opplevelse av å lykkes i skolen og være motivert for videre skolegang. At en stigende andel av tiendeklassingene uttrykker å ikke oppleve mestring, er en indikator på at dette området må få økt oppmerksomhet. En ser at Sunndalsskolen oppnår gode faglige resultater i landsmålestokk gjennom satsing på de grunnleggende ferdighetene. Skolene oppfyller målsettingen med å være bedre enn landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene. Eksamensresultatene viser noe av samme trend som Nasjonale prøver. Side 24 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013

25 Kompetanseheving hos personalet må likevel fortsatt være i fokus, med særlig vekt på digital kompetanse og klasseledelse. Resultatene fra 10. trinn kan være et uttrykk for Sunndalsskolen har en utfordring en må følge godt opp framover. Det gjelder både trivsel, mobbing og mestring av skolearbeidet. Side 25 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 4. april 2013