TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIMSS 2007 et forskningsprosjekt"

Transkript

1 TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over tid nasjonalt internasjonalt Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo

2 TIMSS er ikke egnet til å gi informasjon om alle sider ved norsk skole Hvor godt det enkelte fylke, kommune, skole og klasse gjør det? Det kan Nasjonale prøver gi informasjon om Hvorfor trenger vi flere studier/målinger av elevenes kunnskap? Nasjonale prøver og Internasjonale studier Lite realistisk å tro at en studie kan designes for å svare på alle viktige spørsmål.

3 Endring i trender i TIMSS 2007: elevprestasjoner i matematikk og naturfag på 4. trinn Fra tilbakegang til framgang Internasjonalt skalert gjennomsnitt Naturfag 4. trinn Matematikk 4. trinn

4 Endring i trender i TIMSS 2007: elevprestasjoner i matematikk og naturfag på 8. trinn Internasjonalt skalert gjennomsnitt Naturfag 8. trinn Matematikk 8. trinn

5 Framgang i matematikkprestasjoner på 8. trinn Framgang

6 Hovedresultat i matematikk på 8. trinn

7 TIMSS en databank TIMSS 2007 gjennomført våren 2007 på 4. og 8. trinn Elever: Prestasjoner Faglig selvtillit Holdninger Bakgrunnsfaktorer Lærere: Utdanning Undervisning Holdninger Skoleledere: Skolefaktorer Kvalitet i alle ledd

8 Mulige årsaker til framgangen i TIMSS Oppmerksomhet rundt tidligere svake resultater TIMSS og PISA Generelt mer vekt på kunnskap i skolen (politisk enighet) Stortingsmeldinger Nasjonale prøver Vekt på grunnleggende ferdigheter i regning (K06) Økt timeressurs i matematikk og naturfag på barnetrinn (K06) Økt vekt på faglig kunnskap (K06) TIMSS 2007 data viser at flere lærere i Norge deltar i faglig relevant etter- og videreutdanning i 2007 enn i 2003 TIMSS 2007 data viser en økning i norske læreres oppfølging og tilbakemelding på lekser fra 2003 til 2007

9 Endring i etter- og videreutdanning for lærere i matematikk på 8. trinn et nasjonalt perspektiv Faglig innhold Metoder Læreplan IKT og Problemløsing Vurdering matematikk

10 Faglig relevant etter- og videreutdanning for lærere i matematikk på 8. trinn et internasjonalt perspektiv Australia Italia Japan Norge Slovenia Int. gj.snitt 10 0 Faglig innhold Metoder Læreplan IKT og Problemløsing Vurdering matematikk Økning i Norge - fortsatt lavt internasjonalt

11 Endring i oppfølging av lekser i matematikk på 8. trinn (ifølge lærerne) et nasjonalt perspektiv Sjekker om lekser er gjort Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene Lar elevene selv rette lekser i timene Bruker lekser som utgangspunkt for diskusjon i klassen Lar lekser telle ved karaktersetting

12 Oppfølging av lekser i matematikk på 8. trinn (ifølge lærerne) et internasjonalt perspektiv Australia Italia Japan Norge Slovenia Int. gj.snitt Sjekker om Retter lekser med Elevene retter Diskuterer lekser Lekser teller lekser er gjort tilbakemelding selv i karakteren

13 Faglige problemområder påvist i TIMSS Svake kunnskaper i formell matematikk - Algebra 8. trinn - Regneferdigheter 4. trinn Svake kunnskaper i fysikk

14 Eksempeloppgave i algebra 8. trinn Australia 36 Italia 19 Japan 42 Norge 18 Slovenia 30 Int. gj.snitt 18 Kan løses uten formell kunnskap i algebra Avansert kompetansenivå

15 Eksempeloppgave i algebra 8. trinn Australia 26 Italia 24 Japan 65 Norge 10 Slovenia 37 Int. gj.snitt 34 Må ha litt formell kompetanse i algebra Høyt kompetansenivå

16 Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Australia 9 Italia 64 Japan 67 Norge 2 Slovenia 12 Int. gj.snitt 41 Regneferdighet: Beherske algoritmen for multiplikasjon

17 Multiplikasjon 4. trinn bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar multiplisere og dividere i hodet eller på papiret når det også inngår tosifrede tall K06 L97

18 Virkelige verden Matematisk verden Konkret Abstrakt Virkelig problem Løsning Forenkling Validering Fortolkning Transformering Klargjøre problemet Matematisering Matematisk uttrykk

19 Subtraksjon 4. trinn utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret K06

20 Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Australia 22 Italia 49 Japan 80 Norge 18 Slovenia 32 Int. gj.snitt 42 Må beherske algoritmen for subtraksjon - resonnere

21 Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Australia 61 Italia 69 Japan 83 Norge 67 Slovenia 69 Int.gj.snitt 60 Krever ikke formell regnekunnskap kan telle seg fram til svaret

22 Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Australia 12 Italia 51 Japan 72 Norge 5 Slovenia 45 Int. gj.snitt 39 Krever formell kunnskap: algoritme for divisjon

23 Eksempeloppgave i statistikk 8. trinn Det eneste området hvor norske elever presterer litt bedre enn internasjonalt skalert gjennomsnitt er i statistikk på 8. trinn Australia 49 Italia 30 Japan 70 Norge 43 Slovenia 40 Int. gj.snitt 27

24 Norske prestasjoner på ulike fagområder i naturfag på 8. trinn Australia Italia Japan Norge Slovenia TIMSS skalert gj.snitt: Biologi Kjemi Fysikk Geofag

25 Norske prestasjoner på ulike fagområder i naturfag på 4. trinn Australia Italia Japan Norge Slovenia Biologi Fysikk/kjemi Geofag

26 Eksempeloppgave i fysikk på 8. trinn Helt eller delvis riktig: Australia 31 Italia 56 Japan 83 Norge 20 Slovenia 48 Int. gj.snitt 38

27 Eksempeloppgave i geofag på 8. trinn Australia 55 Italia 68 Japan 49 Norge 55 Slovenia 63 Int. gj.snitt 49

28 Definerte kompetansenivåer i matematikk og naturfag i TIMSS Avansert kompetansenivå Høyt kompetansenivå Middels kompetansenivå Lavt kompetansenivå

29 Fordeling på kompetansenivåer på 4. trinn i naturfag sammenliknet med referanseland Australia Italia Japan Norge Slovenia 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Under Lavt nivå Lavt nivå Middels nivå Høyt nivå Avansert nivå

30 Fordeling på kompetansenivåer på 8. trinn i matematikk Norge hadde 4 prosent på avansert nivå i 1995, 0 prosent i 2003 og 2007 Skottland Italia Norge? Kypros Israel 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Under Lavt nivå Lavt nivå Middels nivå Høyt nivå Avansert nivå

31 Prosentandelen lærere som oppgir at de har fordypning i matematikk Australia Japan Norge Matematikkdidaktikk Matematikk Slovenia Int. gj.snitt

32 Viktigheten av lærernes faglige kompetanse For matematikk finner vi både for nasjonale prøver og avgangsprøvene at økt formalkompetanse er relatert til bedre faglige prestasjoner. Effekten av formalkompetanse er statistisk signifikant og forholdsvis stor i størrelsesorden. I forhold til å ha en lærer som er adjunkt, er resultatet på nasjonale prøver 3,8 poeng bedre hvis læreren er adjunkt med opprykk og 5,6 poeng bedre hvis læreren er lektor. (Falch og Naper 2008) St.m. 31 framhever dette som et viktig poeng, og relaterer det til rekruttering av lærere

33 Tilpasset opplæring og differensiering? St.m. 31 nevner Viktige eksplisitt at spørsmål - mange elever ikke får nok støtte til å tilegne seg de grunnleggende ferdighetene - mange elever med spesielt gode ferdigheter eller evner ikke får tilstrekkelige utfordringer i skolen Hvorfor har Norge ingen/nesten ingen elever på avansert nivå? Hva gir skolen til de flinkeste elevene? Hvorfor har Norge så mange elever på lavt nivå og under? Hva gir skolen til de som sliter faglig?

34 Undervisningsfaktorer hvor norsk skole skiller seg ut Lite oppfølging og tilbakemelding på elevenes leksearbeid sammenliknet med andre land Mange lærere i matematikk og naturfag har lav faglig kompetanse sammenliknet med andre land Få lærere som tar faglig relevant etterutdanning sammenliknet med andre land Lite pugging og trening Lite forklaring av egne løsninger Mye individuelt arbeid (uten veiledning?)

35 Arbeidsmåter i matematikk på 8. trinn (ifølge elevene) et internasjonalt perspektiv Australia Italia 60 Japan Norge 40 Slovenia Int. gj.snitt 20 0 Pugge formler Løse oppgaver Forklare svarene Selv finne måter og framgangs- på egen hånd sine å løse sammenmåter satte problemer

36 Prosentandel av tiden elevene arbeider på egen hånd uten veiledning fra lærer (ifølge lærerne) et internasjonalt perspektiv 60 Australia 40 Italia Japan Norge Slovenia 20 Int. gj.snitt 0 4. trinn 8. trinn

37 Norsk skolehverdag Pugge og trene Forklare og reflektere Aktiviteter Norge lavt på begge Individuelt I grupper Norge høyt Full klasse - felles læringsarena

38 Hvordan gi tilpasset opplæring? Alle De flinkeste - De som sliter Kompetanseutviklingen hos den enkelte skjer i et sosialt arbeidsfellesskap. Det er det sosiale fellesskapet som hever kvaliteten på den enkeltes læringsarbeid. Stortingsmelding 16 ( , s ) en primitiv avvisning av fellesskapslæring som forkastelig formidlingspedagogikk som ingenting har å gjøre med vår tids skole. I stedet er det elevaktive klasserommet i ferd med å havne i en ensidig individualisme (Imsen, 2004:70).

39 Har også forskerne noe ansvar? Det kan derfor spørres om også forskningen litt ensidig har etterspurt tilpasset opplæring som individualisering i form av individuelt arbeid, individuell veiledning og elevens valg, og med fravær av såkalt kateter- eller fellesskapsundervisning. Backmann & Haug (2006)

40 Rapporter fra TIMSS 2007 I dag: - kortrapport - foreløpig rapport Om få uker: - Hovedrapport (Unipub forlag)

41 TIMSS 2007: Tegn til bedring Det nytter vi har hatt framgang! men fortsatt Store utfordringer for norsk skole Takk for oppmerksomheten!

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

Akademikernes inntektspolitiske konferanse

Akademikernes inntektspolitiske konferanse Akademikernes inntektspolitiske konferanse Kompetanse blant dagens og morgendagens lærere Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo Hva vet vi om kompetansen til dagens lærere? TIMSS 2003 og 2007 matematikk

Detaljer

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid

Detaljer

The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame.

The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame. Verse from a Forgotten Source The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame. The High School Teacher: What crudity! The boy s a fool! The

Detaljer

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

Hva i all verden har skjedd i realfagene?

Hva i all verden har skjedd i realfagene? Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv Sissel Grønmo Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 14,3 8 605 67 Korea 14,6 8 589 69 Hongkong 14,4 8

Detaljer

1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007

1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007 1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007 Liv Sissel Grønmo TIMSS er en internasjonal komparativ undersøkelse av matematikk og naturfag i grunnskolen, som er designet slik at det er mulig å måle utvikling over

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS 2015

Hovedresultater fra TIMSS 2015 Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant

Detaljer

9 Tegn til bedring fortsatt store utfordringer

9 Tegn til bedring fortsatt store utfordringer 9 Tegn til bedring fortsatt store utfordringer Liv Sissel Grønmo, Ole Kristian Bergem, Jorun Nyléhn og Torgeir Onstad For første gang viser resultatene fra en internasjonal komparativ studie klare forbedringer

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

Kort om TIMSS. Prestasjoner i matematikk

Kort om TIMSS. Prestasjoner i matematikk Kort om TIMSS TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal komparativ studie i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn i grunnskolen. Over 60 land fra samtlige verdensdeler

Detaljer

Hva kjennetegner matematikk i norsk skole? Novemberkonferansen Trondheim

Hva kjennetegner matematikk i norsk skole? Novemberkonferansen Trondheim Hva kjennetegner matematikk i norsk skole? Novemberkonferansen Trondheim 28. november 2012 Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo PISA ikke læreplanbasert Mathematics literacy Matematikk, naturfag

Detaljer

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE

Detaljer

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Multiaden 2013 Innhold Kompetanse i matematikk Den reviderte læreplanen Hva skal elevene lære? Grunnleggende ferdigheter i matematikk Konsekvenser

Detaljer

6 Prestasjoner i naturfag

6 Prestasjoner i naturfag 6 Prestasjoner i naturfag Jorun Nyléhn og Liv Sissel Grønmo I dette kapittelet presenteres flere typer resultater som viser elevenes prestasjoner i naturfag på 8. og 4. trinn. I TIMSS er det utarbeidet

Detaljer

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Detaljer

Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn

Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Denne presentasjonen bygger på kapittel 4 i boka L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige.

Detaljer

Hva vet vi om norsk skole i et internasjonalt perspektiv?

Hva vet vi om norsk skole i et internasjonalt perspektiv? Hva vet vi om norsk skole i et internasjonalt perspektiv? Hafjell 26. september 2014 Rolf Vegar Olsen Leder av Enhet for kvantitative utdanningsmålinger (EKVA) ved ILS Enhet for kvantitative utdanningsanalyser

Detaljer

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert

Detaljer

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Revidert læreplan i matematikk Læreplan i matematikk Skoleforordningen 1734 Regning og matematikk Dagliglivets matematikk Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?

Detaljer

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS Elgbeitetaksering Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS 1. Velg tema. Tema: Naturforvaltning- elgbestanden i Fyresdal

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen Vurdering og vurderingskriterier 2007 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Mål for verkstedet Diskutere konsekvenser for vurdering og undervisning i lys av ny læreplan og nye rammer;

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren

Detaljer

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16 Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16 Emne/Innhold Uke Presisering Læremidler Kompetansemål Hele tall 34- Tall og algebra Multi s. 4-10 Multi 5a Kap 1 39 Bestemme tallverdien til sifrene i tall med opp

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012 Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke

Detaljer

Tegn til bedring. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007. Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.)

Tegn til bedring. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007. Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.) Tegn til bedring Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007 Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.) Unipub 2009 Unipub 2009 ISBN 978-82-7477-385-1 Henvendelser om denne boka rettes

Detaljer

7 Undervisning i naturfag

7 Undervisning i naturfag 7 Undervisning i naturfag Ole Kristian Bergem, Jorun Nyléhn og Liv Sissel Grønmo Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning i naturfag. I dette

Detaljer

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO TIMSS Advanced 2008 Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober 2010 Carl Angell Svein Lie UiO Hva er TIMSS Advanced? TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science

Detaljer

3 Prestasjoner i matematikk

3 Prestasjoner i matematikk 3 Prestasjoner i matematikk Liv Sissel Grønmo og Ole Kristian Bergem I dette kapittelet presenteres flere typer resultater som viser elevenes prestasjoner i matematikk på henholdsvis 8. og 4. trinn. TIMSS

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 Hva er TIMSS Advanced Studien undersøker kompetansen til Vg3-elever i matematikk og fysikk på et utvalg skoler i ni land. I Norge

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer

Lokal læreplan. Lærebok: Gruntall. Læringsstrategi

Lokal læreplan. Lærebok: Gruntall. Læringsstrategi Lokal læreplan Lærebok: Gruntall Antall uker 34-37 Tall -lære de fire regneartene i hele tall, desimaltall og negative tall og i hoderegning og overslagsregning. -lære å bruke lommeregner og regneark -kjenne

Detaljer

EKSAMENSFORBEREDENDE UNDERVISNING

EKSAMENSFORBEREDENDE UNDERVISNING EKSAMENSFORBEREDENDE UNDERVISNING Eksempler på eksamensoppgaver som har vært gitt og hvordan vi kan undervise elevene i mål på eksamen PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere MATEMATIKK

Detaljer

Regn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09.

Regn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09. Hva er Hvorfor Singaporematematikk er folk interesserte i Singapore-matematikk Fordi elevene i Singapore stadig får best resultat på En samling undervisningsstrategier vanlig i Singapore internasjonale

Detaljer

Ulike områder innen regning som elever sliter med

Ulike områder innen regning som elever sliter med Ulike områder innen regning som elever sliter med. Effektive pedagogiske opplegg og praktiske oppgaver Kongsvinger 6.november 2013 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Aftenposten 7.nov.2012 Matematikk.

Detaljer

4 Undervisning i matematikk

4 Undervisning i matematikk 4 Undervisning i matematikk Ole Kristian Bergem og Liv Sissel Grønmo Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning i matematikk. I dette kapitlet

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Identifikasjonsboks TIMSS 2011. Lærerspørreskjema. Matematikk. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

Identifikasjonsboks TIMSS 2011. Lærerspørreskjema. Matematikk. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 m h Identifikasjonsboks TIMSS 2011 Lærerspørreskjema Matematikk 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 n i Innledning Din skole har sagt seg villig til å delta i

Detaljer

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen Hvorfor ta opp temaet vurdering og klagebehandling av standpunktkarakterer? Utgangspunkt den store

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

1 HVA I ALL VERDEN HAR

1 HVA I ALL VERDEN HAR 1 HVA I ALL VERDEN HAR SKJEDD I REALFAGENE? I dette første kapitlet vil vi gå rett på sak og gi noen data om elevprestasjoner fra TIMSS-undersøkelsen i 2003. Vi vil vise hvordan norske elever presterer

Detaljer

Nasjonale prøver 17.08.2012

Nasjonale prøver 17.08.2012 Nasjonale prøver 17.08.2012 Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn Bokmål Innhold Endringer i årets gjennomføring 2012... 3 1 OM PRØVEN... 4 Hva måler prøven?... 5 Hvordan bruke prøven i arbeidet

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF NY GIV I REGNING Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Hva er grunnleggende regneferdighet? Hvorfor strever elevene? Hva gjør vi med det? Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller

Detaljer

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen

Detaljer

ORIENTERING OM RETTEN TIL

ORIENTERING OM RETTEN TIL Fylkesmannen i Østfold KLAGE PÅ KARAKTER Grunnskolen til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder

Detaljer

Nummer 8-10. H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400. www.aschehoug.no

Nummer 8-10. H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400. www.aschehoug.no Nummer 8-10 H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400 www.aschehoug.no Hvorfor styrker man algebra i skolen? Det klages over at begynnerstudenter ved ulike høgskoler/universiteter har

Detaljer

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10. Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike

Detaljer

4. TRINN matematikk HØST 2014

4. TRINN matematikk HØST 2014 4. TRINN matematikk HØST 2014 UKE AKTIVITET K06-mål Lokale mål Vurde/ evalue 34 Koordinatsystem 35 et 36 Mer enn tusen 37 og mindre enn 0 38 plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem,

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring

Motivasjon og mestring for bedre læring Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring

Detaljer

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med

Detaljer

Hovedresultater i matematikk i TIMSS Advanced, TIMSS og PISA

Hovedresultater i matematikk i TIMSS Advanced, TIMSS og PISA Hovedresultater i matematikk i TIMSS Advanced, TIMSS og PISA Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Torgeir

Detaljer

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter

Detaljer

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM VISJON: ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE PEDAGOGISK PLATTFORM Ved Ener har vi trygghet, trivsel og kunnskap som mål fordi vi mener at et trygt miljø preget av klare grenser og trivsel fremmer læring.

Detaljer

Sensorveiledning Oppgave 1

Sensorveiledning Oppgave 1 Sensorveiledning Oppgave 1 Figuren er riktig, og kandidaten skisserer en måte å jobbe med dette på som kan fungere for en elev. Figuren eller forklaringen er riktig. Unøyaktigheter ved håndtegning godtas.

Detaljer

Ny GIV. et løft for alle. Realfagskonferansen 2012. Astrid Bondø NSMO

Ny GIV. et løft for alle. Realfagskonferansen 2012. Astrid Bondø NSMO Ny GIV et løft for alle Realfagskonferansen 2012 Astrid Bondø NSMO Hva hvorfor hvordan? Ny GIV Bakgrunn Matematikksenterets rolle Didaktisk grunnlag Materiell Aktiviteter Ny Giv resultater tilbakemeldinger

Detaljer

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven

Detaljer

Innholdet i yrkesutdanningen

Innholdet i yrkesutdanningen Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering

Detaljer

Emnebeskrivelse videreutdanning i matematikk for lærere

Emnebeskrivelse videreutdanning i matematikk for lærere Emnebeskrivelse videreutdanning i matematikk for lærere Emnekode: Bestemmes senere Emnenavn: Matematikk 1 matematikk og matematikkdidaktikk for lærere 1.-7. trinn Antall studiepoeng: 15 + 15 Undervisningsspråk:

Detaljer

Oppfølging etter PISA

Oppfølging etter PISA Oppfølging etter PISA Hva viser PISA og hva fører det til? Kunnskapsgrunnlaget Norsk deltakelse i internasjonale studier Hovedfunn fra PISA PISA Problem Solving Hvor står vi hvor går vi? Noen kritiske

Detaljer

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06. Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta

Detaljer

Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012

Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012 Solveig Holen 30-11-12 Intensivopplæringen i for 10. trinnselever våren 2012 Kartlegging av deltagelse, organisering og opplevelse Av Solveig Holen og Berit Lødding Kartleggingsprosjektet - presentasjon

Detaljer

Lekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt Lekser Trondheim 3. sept. 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom

Detaljer

ET SKRITT TILBAKE MATEMATIKK OG FYSIKK I VIDEREGÅENDE SKOLE. Universitetet i Oslo. TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt. Matematikk.

ET SKRITT TILBAKE MATEMATIKK OG FYSIKK I VIDEREGÅENDE SKOLE. Universitetet i Oslo. TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt. Matematikk. MATEMATIKK OG FYSIKK I VIDEREGÅENDE SKOLE ET SKRITT TILBAKE 700 600 500 TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt 400 Matematikk Fysikk 300 1995/1998* 2008 Universitetet i Oslo Forord Dette er en kortrapport

Detaljer

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,

Detaljer

Årsplan matematikk for 5. trinn Multi

Årsplan matematikk for 5. trinn Multi Årsplan matematikk for 5. trinn Multi Ukenr. Antall uker Kapittel Faktorer som faller på dager / timer med matematikk 34 40 7 1 Hele tall 42 44 3 2 Statistikk 45 49 5 3 Desimaltall 50 3 5 4 Geometri 5

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148

Detaljer

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE STORETVEIT HAR LESING OG VURDERING FOR LÆRING SOM SATSINGSOMRÅDER. ELEVENE VIL I LØPET AV TRE ÅR LÆRE: LESESTRATEGIER, ULIKE MÅTER Å LESE PÅ LÆRINGSSTRATEGIER,

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

9 UNDERVISNING I NATURFAG

9 UNDERVISNING I NATURFAG Hvilke karakteristiske trekk ved norsk naturfagundervisning framstår når vi sammenlikner med andre land? Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning

Detaljer

Rapport skole: Hersleb

Rapport skole: Hersleb Totalresultat for satsingsområde: Spørsmål 4 (1 3) IKT 37 23 12 28 32 22 13 34 42 23 14 20 27 22 13 38 46 26 4 24 33 25 6 36 38 20 25 17 21 20 19 40 Utsagn 1 Spørsmål 4.1 I hvilken grad bruker du PC på

Detaljer

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen 1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 REA3002 Biologi Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet

Detaljer

Matematikk i motvind. TIMSS Advanced 2008 i videregående skole. Liv Sissel Grønmo, Torgeir Onstad & Ida Friestad Pedersen

Matematikk i motvind. TIMSS Advanced 2008 i videregående skole. Liv Sissel Grønmo, Torgeir Onstad & Ida Friestad Pedersen Matematikk i motvind TIMSS Advanced 2008 i videregående skole Liv Sissel Grønmo, Torgeir Onstad & Ida Friestad Pedersen Unipub 2010 Unipub 2010 ISBN 978-82-7477-479-7 Henvendelser om denne boka rettes

Detaljer

Realfagskommuner Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Gardermoen, 19. mai 2016

Realfagskommuner Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Gardermoen, 19. mai 2016 Realfagskommuner Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Gardermoen, 19. mai 2016 Hvorfor trenger vi en nasjonal realfagsstrategi? Mange elever går ut av grunnskolen med mangelfull kompetanse i matematikk

Detaljer

KoSDEM. Matematikkompetansen i Norge. KoSDEM

KoSDEM. Matematikkompetansen i Norge. KoSDEM KoSDEM Matematikkompetansen i Norge Vi kan jevnlig lese i media om hvor viktig realfag er, og hvor viktig det er at Norge utdanner mange med god kompetanse i realfag. Felles for mange realfagsutdannelser

Detaljer

SENTER FOR ØKONOMISK FORSKNING AS TRONDHEIM, JANUAR 2008

SENTER FOR ØKONOMISK FORSKNING AS TRONDHEIM, JANUAR 2008 LÆRERKOMPETANSE OG ELEVRESULTATER I UNGDOMSSKOLEN Torberg Falch Linn Renée Naper SØF-prosjekt nr. 5000: Forskning om elevers kompetanseoppnåelse skolens ressurser Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

6.1 Norske elevprestasjoner i videregående skole

6.1 Norske elevprestasjoner i videregående skole Prioritering og nedprioritering av fagområder i matematikk Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Ingvill Merete

Detaljer

11 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON. 11.1 Oppsummering av funn fra resultatkapitlene

11 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON. 11.1 Oppsummering av funn fra resultatkapitlene 11 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON I dette avsluttende kapitlet vil vi først gi en punktvis oppsummering av de viktigste funnene i hvert av resultatkapitlene nr. 1, 4 og 6 10. Deretter vil vi sammenlikne norske

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift

Detaljer

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering 5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering Anders Isnes FYR-samling 13. oktober 2014 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Overordnet budskap ord for dagen The biggest

Detaljer

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Sensurveiledning Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1 Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Oppgave 1 Figuren viser hvordan en nettside forklarer en metode for addisjon og

Detaljer

Energiskolen Veiledningshefte

Energiskolen Veiledningshefte Energiskolen Innhold Dette heftet er laget for lærere som er fagansvarlige for Energiskolen. Formålet med veiledningsheftet er at materialet lettere skal kunne benyttes av lærere og elever. Statnetts Energiskole

Detaljer

Rapport skole: Bjørnholt skole (gs)

Rapport skole: Bjørnholt skole (gs) Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 71 22 5 2 68 23 7 2 66 23 9 3 64 23 9 3 61 26 7 6 54 31 12 3 56 24 15 5 62 25 8 5 Utsagn 1 Spm

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner

TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner Temanotat 2012:1 Resultater fra de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS 2011 viser at det er en klar bedring i norske grunnskoleelevers

Detaljer

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål En innledning til gruppediskusjon Seminar for tilbydere av videreutdanning i matematikk Utdanningsdirektoratet Inger Christin Borge Universitetet i Oslo

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer