The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame."

Transkript

1 Verse from a Forgotten Source The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame. The High School Teacher: What crudity! The boy s a fool! The fault of course is in the middle school. Middle School Teacher: From such stupidity may I be spared. They send them to me so unprepared.

2 Verse from a Forgotten Source Elementary Teacher: Kindergarten Blockhead! And they call that preparation. Worse than none at all! Kindergarten Teacher: Such lack of training never did I see. What kind of woman must that mother be? Mother: Poor helpless child! He s not to blame. His father s folks are just the same!

3 Matematikk i TIMSS og TIMSS Advanced I regi av den internasjonale organisasjonen International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA) Oslo 28. oktober 2010 Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo

4 TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid nasjonalt internasjonalt Grundig kvalitetssikring av oversettelse, gjennomføring og deltakelse Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo

5 Et skritt tilbake Matematikk og fysikk i videregående skole Ti Ad d 1995/1998* 2008 TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt Matematikk Fysikk

6 Et skritt tilbake Matematikk og fysikk i videregående skole Ti Ad d 1995/1998* 2008 TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt Matematikk Fysikk

7 TIMSS Advanced 2008: En klar og markant tilbakegang i norske elevers prestasjoner i både matematikk og fysikk i det siste året på videregående skole. De faglige prestasjonene i begge fag måles mot en fast internasjonal skala med gjennomsnitt på 500 og med standardavvik på 100, som er beregnet ut fra resultatene i Tilbakegangen i prestasjoner for de norske elevene er rundt et halvt standardavvik i både matematikk og fysikk. Denne markante tilbakegangen skjer samtidig som andelen av årskullet som velger fordypning har sunket i begge fag.

8 Tre nivåer av læreplanen Den intenderte læreplan (systemnivå) Den intenderte læreplan - Læreplaner og rammer Den implementerte læreplan (skolenivå) -Undervisning og lærere på skolen Den resulterte læreplan (elevnivå) -Kunnskap og holdninger hos elevene

9 Hovedresultat i matematikk

10 Endring i matematikkskår i perioden 1995/1998* 2008 Samsvarer med TIMSS-resultat i grunnskolen

11 Matematikk etter tilbakegangen i TIMSS Advanced 2008 Relativt svakt i et internasjonalt perspektiv (439 mot internasjonalt standardisert gjennomsnitt 500) Fra gjennomsnittlig prestasjon i 1998 til klart under i 2008 Ingen signifikant forskjell på jenter- og gutters prestasjoner

12 Matematikk i grunnskolen

13 Endring i matematikkprestasjoner i 8. klasse Hongkong USA Korea Nederland Skottland Ungarn Romania Slovenia Australia Singapore Iran New Zealand Kypros Japan Belgia (Fl) Russland Slovakia Norge Sverige

14 Endring i matematikkprestasjoner i 4. klasse England Kypros New Zealand Hongkong Slovenia Ungarn Australia Singapore Iran USA Japan Skottland Nederland Norge

15 Matematikk i grunnskolen TIMSS 2003 TIMSS 2007

16 Endring i trender i TIMSS 2007: elevprestasjoner matematikk og naturfag på 8. trinn Internasjonalt skalert gjennomsnitt Naturfag 8.trinn Matematikk 8. trinn

17 Endring i trender i TIMSS 2007: elevprestasjoner matematikk og naturfag på 4. trinn Fra tilbakegang til framgang Internasjonalt skalert gjennomsnitt Naturfag 4. trinn Matematikk 4. trinn

18 Mulige årsaker til framgangen i TIMSS Oppmerksomhet rundt tidligere svake resultater TIMSS og PISA Generelt mer vekt på kunnskap i skolen (politisk enighet) Stortingsmeldinger Nasjonale prøver Vekt på grunnleggende ferdigheter i regning (K06) Økt timeressurs i matematikk og naturfag på barnetrinn (K06) Økt vekt på faglig kunnskap (K06) TIMSS 2007 data viser at flere lærere i Norge deltar i faglig relevant etter- og videreutdanning i 2007 enn i 2003 TIMSS 2007 data viser en økning i norske læreres oppfølging og tilbakemelding på lekser fra 2003 til 2007

19 TIMSS Advanced Fordeling av elevene på kompetansenivå i matematikk Samsvar med TIMSS-resultat i grunnskolen. Hva med de faglig sterke elevene? De framtidige eksperter innen teknologi, naturvitenskap, økonomi, matematikk? Italia Nederland Norge Slovenia Sverige 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Lavt nivå Middels nivå Høyt nivå Avansert nivå

20 Skolenivå Undervisning og lærere i TIMSS Advanced

21 Elevenes svar på hvor ofte ulike arbeidsmåter ble benyttet i matematikktimene (halvparten av timene eller mer) Samsvarer med TIMSS-resultat i grunnskolen Samsvarer med lærernes svar om arbeidsmåter i undervisningen

22 Lærernes svar på hvor ofte elevene bruker kalkulator på ulike måter i matematikktimene (halvparten av timene eller mer) Et tankekors at Slovenia og Italia ligger lavt på kalkulatorbruk, mens Norge og Sverige ligger høyt.

23 Faktorer relatert til undervisning et internasjonalt perspektiv Resultater i TIMSS og TIMSS Advanced peker på at trening og automatisering av ferdigheter i matematikk er mindre brukt i Norge enn i de fleste andre land. Arbeidsmåter som argumentasjon og diskusjon av løsninger og strategier synes mindre brukt i Norge enn i andre land. Norske elever arbeider mye individuelt med oppgaver. Mye bruk av kalkulator i norsk skole.

24 Faktorer relatert til undervisning nasjonalt perspektiv tonivåanalyser - elevnivå og klassenivå TIMSS Advanced Mengden lekser elevene får viser en tydelig positiv sammenheng med hvor godt klassene presterer. Dette kan tas som en indikasjon på at det er viktig at læreren gir klassen lekser av et visst omfang. Særlig det at elevene løser mange oppgaver utenom matematikktimene på skolen har betydning for hvor godt klassen presterer. Korrelasjonen mellom prestasjoner og mengden av oppgaveløsing er markert høyere for løsing av oppgaver gjort som lekser enn gjort i timene på skolen. Det understreker viktigheten av lekser og av at elevene arbeider med oppgaveløsing utenom skoletimene.

25 Skisse som illustrerer negativ korrelasjon innenfor klasser og positiv korrelasjon mellom klasser TIMSS Advanced - Prikkene representerer elever - ringene representerer klasser - Linjene antyder korrelasjon

26 Faktorer relatert til undervisning- nasjonalt perspektiv tonivåanalyser - elevnivå og klassenivå TIMSS Advanced Tonivåanalysene av de norske dataene viser en relativt høy positiv korrelasjon mellom klassens matematikkresultater og at det i klassen legges opp til diskuterende og argumenterende metoder. Både et internasjonalt og et nasjonalt perspektiv tyder på at det i Norge er behov for mer vekt på kollektive arbeidsformer som diskusjon og argumentasjon i klassene, og mindre ensidig bruk av individuell oppgaveløsing i timene på skolen.

27 Faktorer relatert til undervisning nasjonalt perspektiv tonivåanalyser - elevnivå og klassenivå TIMSS Advanced Klasserommet framstår som en viktig felles læringsarena Lærerens sentrale rolle som leder i klassen framstår som en avgjørende faktor Det er på klassenivå mange av faktorene viser den klareste positive sammenhengen med elevprestasjoner (særlig bruk av diskuterende metoder i klasserommet og omfang og innhold i lekser viser høye korrelasjoner med elevprestasjoner)

28 Prosentandelen av matematikklærerne som oppgir at de har fordypning i matematikk og/eller matematikkdidaktikk i TIMSS Advanced Samsvarer IKKE med TIMSS-resultat i grunnskolen

29 Prosentandelen av matematikklærerne som oppgir at de har deltatt i etter- eller videreutdanning i ulike temaer de siste to årene i TIMSS Advanced Samsvarer med TIMSSresultat i grunnskolen

30 Prosentandeler av 3MX-lærerne fordelt på aldersgrupper 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Rekruttering til læreryrket!!! Italia Nederland Norge Slovenia Sverige Int. gj.snitt Velutdannede, erfarne lærere, men med høy alder 60 eller eldre eller yngre

31 Rekruttering til realfag 3MX-elevenes begrunnelser for valg av matematikk og fysikk i videregående skole planer for videre studier

32 Prosentandelen av elevene som oppgir at ulike grunner var Veldig viktig eller Viktig for deres valg av 3MX Gir flere muligheter videre Gunstig for karriere Gjør det bra i matematikk Liker å løse oppgaver Gode lærere i matematikk Matematikktimene interessante Liker undervisningsmåten Lett å greie prøvene Foreldres anbefaling Arbeid i matematikk går lett Venner tar det også Læreres anbefaling Studieveileders anbefaling

33 Prosentandel av norske 3MX-elever som fikk riktig på identiske oppgaver i 1998 og

34 Kalkulusoppgave (derivasjon) 3MX Norge Slovenia Sverige Nederland Italia INT A B C D* E Ikke svart

35 Algebraoppgave 3MX En regulær mangekant med n sider er innskrevet i en sirkel med radius 1. Finn grenseverdien til omkretsen av mangekanten når antall sider n går mot uendelig. Norge Slovenia Sverige Nederland Italia INT Riktig svar: Delvis riktig svar: eller Galt svar Ikke svart

36 Algebraoppgave 3MX

37 Algebraoppgave 3MX (resultat) Norge Slovenia Sverige Nederland Italia INT A B C D E* Ikke svart

38 Geometrioppgave 3MX Norge Slovenia Sverige Nederland Italia INT A* B C D Ikke svart

39 Kalkulusoppgave 3MX A) Norge Riktig svar: bare for X = Slovenia Sverige Nederland Italia INT Galt svar Ikke svart

40 Mulige årsaker til tilbakegangen? Tilbakegangen i prestasjoner i både matematikk 3MX og fysikk 3FY synes å være knyttet til manglende kompetanse i grunnleggende matematikk. Matematikk er både et fag i seg selv, og et redskapsfag for andre fag. Resultater fra TIMSS Advanced i matematikk og fysikk peker mot at elevene ikke behersker grunnleggende ferdigheter i matematikk. Det gjelder ferdigheter både i tall og tallregning, i algebra, og i grunnleggende analyse (kategorien Kalkulus i TIMSS Advanced).

41 Algebraoppgave 8. trinn Kan løses uten formell kunnskap i algebra Avansert kompetansenivå Australia 36 Italia 19 Japan 42 Norge 18 Slovenia 30 Int.gj.snitt 18

42 Algebraoppgave 8. trinn Må ha litt formell kompetanse i algebra Høyt kompetansenivå Australia 26 Italia 24 Japan 65 Norge 10 Slovenia 37 Int.gj.snitt 34

43 Oppgave i tallregning 4. trinn Regneferdighet: Beherske algoritmen for multiplikasjon Australia 9 Italia 64 Japan 67 Norge 2 Slovenia 12 Int.gj.snitt 41

44 Oppgave i tallregning 4. trinn Må beherske algoritmen for subtraksjon - resonnere Australia 22 Italia 49 Japan 80 Norge 18 Slovenia 32 Int.gj.snitt 42

45 Oppgave i tallregning 4. trinn Krever ikke formell regnekunnskap kan telle seg fram til svaret Australia 61 Italia 69 Japan 83 Norge 67 Slovenia 69 Int.gj.snitt 60

46 Grunnleggende matematikkferdigheter (et begrep med progresjon) På barnetrinnet multiplikasjonstabellen og de fire regningsartene for tall På ungdomstrinnet også ferdigheter i algebra, som manipulering av bokstavuttrykk og likninger På videregående skole også ferdigheter i derivasjon, grenseverdier og manipulering av mer komplekse algebraiske uttrykk På universitetet også regning med komplekse tall og matriser

47 Tiltak på systemnivå: læreplaner, eksamen, rammer Ny læreplan (K06) Eksamen Todeling (med/uten hjelpemidler) Testing av stoff fra lavere trinn? Testing Grunnleggende regneferdigheter Hva med grunnleggende matematikkferdigheter (algebra, derivasjon, )??

48 Hvordan snu trenden? Tusen takk for oppmerksomheten! Lekser er viktig mengde, innhold og oppfølging Ikke bare vektlegge individuelt arbeid klasserommet er en viktig felles læringsarena Diskusjon og refleksjon i klassen er viktig Læreren som faglig og pedagogisk leder er viktig Hva har dere av forslag? - Hva synes dere skal gjøres? - Hvordan skal det gjøres?

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Akademikernes inntektspolitiske konferanse

Akademikernes inntektspolitiske konferanse Akademikernes inntektspolitiske konferanse Kompetanse blant dagens og morgendagens lærere Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo Hva vet vi om kompetansen til dagens lærere? TIMSS 2003 og 2007 matematikk

Detaljer

Hva kjennetegner matematikk i norsk skole? Novemberkonferansen Trondheim

Hva kjennetegner matematikk i norsk skole? Novemberkonferansen Trondheim Hva kjennetegner matematikk i norsk skole? Novemberkonferansen Trondheim 28. november 2012 Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo PISA ikke læreplanbasert Mathematics literacy Matematikk, naturfag

Detaljer

Hva i all verden har skjedd i realfagene?

Hva i all verden har skjedd i realfagene? Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv Sissel Grønmo Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 14,3 8 605 67 Korea 14,6 8 589 69 Hongkong 14,4 8

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS 2015

Hovedresultater fra TIMSS 2015 Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 Hva er TIMSS Advanced Studien undersøker kompetansen til Vg3-elever i matematikk og fysikk på et utvalg skoler i ni land. I Norge

Detaljer

1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007

1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007 1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007 Liv Sissel Grønmo TIMSS er en internasjonal komparativ undersøkelse av matematikk og naturfag i grunnskolen, som er designet slik at det er mulig å måle utvikling over

Detaljer

Kort om TIMSS. Prestasjoner i matematikk

Kort om TIMSS. Prestasjoner i matematikk Kort om TIMSS TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal komparativ studie i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn i grunnskolen. Over 60 land fra samtlige verdensdeler

Detaljer

1 HVA I ALL VERDEN HAR

1 HVA I ALL VERDEN HAR 1 HVA I ALL VERDEN HAR SKJEDD I REALFAGENE? I dette første kapitlet vil vi gå rett på sak og gi noen data om elevprestasjoner fra TIMSS-undersøkelsen i 2003. Vi vil vise hvordan norske elever presterer

Detaljer

Matematikk i motvind. TIMSS Advanced 2008 i videregående skole. Liv Sissel Grønmo, Torgeir Onstad & Ida Friestad Pedersen

Matematikk i motvind. TIMSS Advanced 2008 i videregående skole. Liv Sissel Grønmo, Torgeir Onstad & Ida Friestad Pedersen Matematikk i motvind TIMSS Advanced 2008 i videregående skole Liv Sissel Grønmo, Torgeir Onstad & Ida Friestad Pedersen Unipub 2010 Unipub 2010 ISBN 978-82-7477-479-7 Henvendelser om denne boka rettes

Detaljer

ET SKRITT TILBAKE MATEMATIKK OG FYSIKK I VIDEREGÅENDE SKOLE. Universitetet i Oslo. TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt. Matematikk.

ET SKRITT TILBAKE MATEMATIKK OG FYSIKK I VIDEREGÅENDE SKOLE. Universitetet i Oslo. TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt. Matematikk. MATEMATIKK OG FYSIKK I VIDEREGÅENDE SKOLE ET SKRITT TILBAKE 700 600 500 TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt 400 Matematikk Fysikk 300 1995/1998* 2008 Universitetet i Oslo Forord Dette er en kortrapport

Detaljer

Hvordan endre matematikkkompetansen. til elevene? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Hvordan endre matematikkkompetansen. til elevene? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI Hvordan endre matematikkkompetansen til elevene? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI 16-Feb-10 Oversikt Hva er situasjonen i Norge når det gjelder

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION Organisering av TEDS-M i Norge ILS, Universitetet i Oslo har ledelsen av prosjektet

Detaljer

TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner

TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner Temanotat 2012:1 Resultater fra de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS 2011 viser at det er en klar bedring i norske grunnskoleelevers

Detaljer

Tegn til bedring. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007. Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.)

Tegn til bedring. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007. Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.) Tegn til bedring Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007 Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.) Unipub 2009 Unipub 2009 ISBN 978-82-7477-385-1 Henvendelser om denne boka rettes

Detaljer

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Lekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt Lekser Trondheim 3. sept. 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Lærerspørreskjema matematikk

Lærerspørreskjema matematikk Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Lærerspørreskjema matematikk 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2015

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Identifikasjonsboks TIMSS 2011. Lærerspørreskjema. Matematikk. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

Identifikasjonsboks TIMSS 2011. Lærerspørreskjema. Matematikk. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 m h Identifikasjonsboks TIMSS 2011 Lærerspørreskjema Matematikk 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 n i Innledning Din skole har sagt seg villig til å delta i

Detaljer

Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn

Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Denne presentasjonen bygger på kapittel 4 i boka L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige.

Detaljer

7 ELEVENES HOLDNINGER OG

7 ELEVENES HOLDNINGER OG 7 ELEVENES HOLDNINGER OG SELVOPPFATNING Temaet i dette kapitlet vil være elevenes holdninger til realfagene og deres selvoppfatning i fagene. Ut fra elevenes respons på ulike utsagn i spørreskjemaet beregnes

Detaljer

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Kapittel 6 i boka Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Denne presentasjonen bygger på kapittel 6 om lekser i boka: L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur

Detaljer

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål En innledning til gruppediskusjon Seminar for tilbydere av videreutdanning i matematikk Utdanningsdirektoratet Inger Christin Borge Universitetet i Oslo

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Oppfølging etter PISA

Oppfølging etter PISA Oppfølging etter PISA Hva viser PISA og hva fører det til? Kunnskapsgrunnlaget Norsk deltakelse i internasjonale studier Hovedfunn fra PISA PISA Problem Solving Hvor står vi hvor går vi? Noen kritiske

Detaljer

8 UNDERVISNING I MATEMATIKK

8 UNDERVISNING I MATEMATIKK Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning i matematikk. I dette kapitlet vil vi studere de norske dataene for disse spørsmålene i et internasjonalt

Detaljer

FRAMGANG, MEN LANGT FRAM NORSKE ELEVERS PRESTASJONER I MATEMATIKK OG NATURFAG I TIMSS 2011

FRAMGANG, MEN LANGT FRAM NORSKE ELEVERS PRESTASJONER I MATEMATIKK OG NATURFAG I TIMSS 2011 Liv Sissel Grønmo Torgeir Onstad trude nilsen arne hole helmer aslaksen inger christin borge FRAMGANG, MEN LANGT FRAM NORSKE ELEVERS PRESTASJONER I MATEMATIKK OG NATURFAG I TIMSS 2011 Framgang, men langt

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

TIMSS og PISA: Hva sier resultatene om naturfag i norsk skole?

TIMSS og PISA: Hva sier resultatene om naturfag i norsk skole? R E F E R E E B E D Ø M T A R T I K K E L TIMSS og PISA: Hva sier resultatene om naturfag i norsk skole? 1/2005 97 I desember 2004 ble resultater fra to store internasjonale komparative studier av matematikk

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Hva er god matematikk -opplæring?

Hva er god matematikk -opplæring? Hva er god matematikk -opplæring? Oversikt Hva er situasjonen i Norge når det gjelder matematikkkompetanse? Er det nødvendig å gjøre ting på andre måter enn vi har gjort før? Hva gjør land som lykkes med

Detaljer

Skole ID: Skolespørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Skole ID: Skolespørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Skole ID: Skolespørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

7 Undervisning i naturfag

7 Undervisning i naturfag 7 Undervisning i naturfag Ole Kristian Bergem, Jorun Nyléhn og Liv Sissel Grønmo Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning i naturfag. I dette

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for skolene Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Spørreskjema for skolene

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

6 NATURFAGPRESTASJONER

6 NATURFAGPRESTASJONER I dette kapitlet vil vi studere nærmere resultatene i naturfag for både 8. og 4. klassetrinn. Først vil ta for oss fordelingen av elever etter prestasjonsnivåer. Videre vil vi se hvordan jenter presterer

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Skolespørreskjema 4. klasse Veiledning Din skole har sagt seg villig til å delta i TIMSS 2003, en stor internasjonal studie

Detaljer

Algebra og tall er motoren i matematikken

Algebra og tall er motoren i matematikken Algebra og tall er motoren i matematikken derfor går matematikkfaget i Norden for halv fart av liv sissel grønmo Den internasjonale TIMSS-studien i 2011 viser framgang i norske elevers prestasjoner i matematikk.

Detaljer

Hvordan står det til med lesingen?

Hvordan står det til med lesingen? Hvordan står det til med lesingen? Resultater fra ulike leseprøver Jostein Andresen Ryen Hva er lesing? To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende

Detaljer

Matematikk i videregående skole

Matematikk i videregående skole Identification Label Teacher Name: Class Name: Teacher ID: Teacher Link # Lærerspørreskjema Matematikk i videregående skole Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International

Detaljer

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

4 Undervisning i matematikk

4 Undervisning i matematikk 4 Undervisning i matematikk Ole Kristian Bergem og Liv Sissel Grønmo Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning i matematikk. I dette kapitlet

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

PISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater

PISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater PISA og PIRLS Om norske elevers leseresultater av Astrid Roe, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo og Ragnar Gees Solheim, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Programme

Detaljer

6 Prestasjoner i naturfag

6 Prestasjoner i naturfag 6 Prestasjoner i naturfag Jorun Nyléhn og Liv Sissel Grønmo I dette kapittelet presenteres flere typer resultater som viser elevenes prestasjoner i naturfag på 8. og 4. trinn. I TIMSS er det utarbeidet

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

3 Prestasjoner i matematikk

3 Prestasjoner i matematikk 3 Prestasjoner i matematikk Liv Sissel Grønmo og Ole Kristian Bergem I dette kapittelet presenteres flere typer resultater som viser elevenes prestasjoner i matematikk på henholdsvis 8. og 4. trinn. TIMSS

Detaljer

Norske skoleelevers faglige kompetanse i et internasjonalt perspektiv

Norske skoleelevers faglige kompetanse i et internasjonalt perspektiv i et internasjonalt perspektiv Are Turmo, ILS, UiO Innledning Internasjonale sammenlikninger av kompetanse mellom land kan gi viktig informasjon som kan danne grunnlag for beslutninger på ulike nivåer.

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet

Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet Pixel er forskningsbasert på flere nivåer. En omfattende beskrivelse av vårt syn på matematikk, læring og undervisning finnes i boken "Tal och Tanke" skrevet

Detaljer

Matematikkprestasjoner i TIMSS og PISA

Matematikkprestasjoner i TIMSS og PISA LIV SISSEL GRØNMO Matematikkprestasjoner i TIMSS og PISA I en första artikel av två visar författaren hur norska elever presterat på de internationella utvärderingarna TIMSS och PISA 2003 i relation till

Detaljer

PISA 2012 - MATEMATIKK. Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013

PISA 2012 - MATEMATIKK. Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013 PISA 2012 - MATEMATIKK Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013 Innhold Hva er matematikk i PISA? Fordype oss i noen resultater - utvikling over tid - svake

Detaljer

FRA MATTESKREKK TIL MATTEMESTRING

FRA MATTESKREKK TIL MATTEMESTRING FRA MATTESKREKK TIL MATTEMESTRING FRA MATTESKREKK TIL MATTEMESTRING Kunnskapsministerens mål er: Mer motivasjon og positive holdninger Høyere ambisjoner for elevene Bedre kunnskaper og ferdigheter HVORFOR

Detaljer

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

«Verdens beste skole» en nasjonal visjon?

«Verdens beste skole» en nasjonal visjon? «Verdens beste skole» en nasjonal visjon? Norsk skole skal bli «verdens beste skole», ifølge en uttalt politisk visjon. Det er et godt stykke igjen, i hvert fall hvis dette betyr en skole som skårer høyt

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

9 UNDERVISNING I NATURFAG

9 UNDERVISNING I NATURFAG Hvilke karakteristiske trekk ved norsk naturfagundervisning framstår når vi sammenlikner med andre land? Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning

Detaljer

Lærer ID. Klasse ID. Lærerspørreskjema. MATEMATIKK 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Lærer ID. Klasse ID. Lærerspørreskjema. MATEMATIKK 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Lærer ID Klasse ID Lærerspørreskjema MATEMATIKK 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

11 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON. 11.1 Oppsummering av funn fra resultatkapitlene

11 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON. 11.1 Oppsummering av funn fra resultatkapitlene 11 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON I dette avsluttende kapitlet vil vi først gi en punktvis oppsummering av de viktigste funnene i hvert av resultatkapitlene nr. 1, 4 og 6 10. Deretter vil vi sammenlikne norske

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse TIMSS og PISA en konsekvensanalyse Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever på 4. og 8. trinn) PISA: Programme for Student Assessment

Detaljer

4 MATEMATIKKPRESTASJONER

4 MATEMATIKKPRESTASJONER I dette kapitlet vil vi se nærmere på elevenes prestasjoner i matematikk både for 8. klasse og for 4. klasse og sammenlikne med resultatene i referanselandene. Først vil vi se hvordan elevene fordeler

Detaljer

Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet 2014. Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp

Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet 2014. Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet 2014 Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp Eksamensdag: Torsdag 18. desember 2014 Eksamenstid: Kl. 09:00 kl.

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Velkommen til studiet... 13 Forord... 13 Innledning... 14

Velkommen til studiet... 13 Forord... 13 Innledning... 14 Innhold Velkommen til studiet... 13 Forord... 13 Innledning... 14 Kapittel 1 Kalkulus... 17 Inger Christin Borge 1.1 Funksjoner og reelle tall... 17 1.1.1 Innledning... 17 1.1.2 Funksjon og definisjonsmengde...

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis?

Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Jan Henrik Høines Jurist Rektor Erfaring fra offentlig forvaltning Forfatter av boken Elevvurdering i Kunnskapsløftet (andre utgave kom i oktober 2010) Første

Detaljer

FAGSKÅRE. 10.1 Økonomisk, kulturell og sosial kapital

FAGSKÅRE. 10.1 Økonomisk, kulturell og sosial kapital 10 HJEMMEBAKGRUNN OG FAGSKÅRE Dette kapitlet tar for seg sammenhengen mellom elevenes hjemmebakgrunn og deres faglige prestasjoner i matematikk og naturfag. Vi stiller også spørsmålet: Har betydningen

Detaljer

Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006

Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Fagkonferanse 10. desember 2007 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing,

Detaljer

Ole Kr. Bergem ILS, Universitetet i Oslo

Ole Kr. Bergem ILS, Universitetet i Oslo Ole Kr. Bergem ILS, Universitetet i Oslo Kvantitativ vs. kvalitativ forskning TIMSS komparativ skoleforskning basert på kvantitativ metode PISA+ - klasseromsstudie fortrinnsvis basert på kvalitative forskningsmetoder

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Naturfagsenteret. Merethe Frøyland 1. Februar 2016

Naturfagsenteret. Merethe Frøyland 1. Februar 2016 Naturfagsenteret Merethe Frøyland 1. Februar 2016 Hvem er Naturfagsenteret? Vi er et av 10 nasjonale sentre styrt av Utdanningsdirektoratet Vi representerer et sammensatt fag, Naturfag er: Fysikk Kjemi

Detaljer

Skole og velferd: Hvordan vet vi hva som gir fremgang? Evalueringskonferansen 2014

Skole og velferd: Hvordan vet vi hva som gir fremgang? Evalueringskonferansen 2014 Skole og velferd: Hvordan vet vi hva som gir fremgang? Evalueringskonferansen 2014 Utvikling i norsk skole hvordan måles den? Noen kritiske påstander og kommentarer PISA og øvrige undersøkelser måler

Detaljer