Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012

Transkript

1

2 Solveig Holen Intensivopplæringen i for 10. trinnselever våren 2012 Kartlegging av deltagelse, organisering og opplevelse Av Solveig Holen og Berit Lødding

3 Kartleggingsprosjektet - presentasjon av: Tilordningspraksis Organisering og innhold Elevers og læreres vurderinger Karakterer og karakterutvikling Noen tanker om veien videre

4 Datagrunnlag for analysene, bl.a.: Spørreskjemaundersøkelse: elever, lærere, skoleledere Registerdata: intensivelever og alle elever Besvarelser fra prosjektledere om tilordning

5 Hvem deltar i? Beskrivelse fra Kunnskapsdepartementet : 10 prosent svakest presterende etter 1. termin på 10. trinn IOP ikke utelukket, men vurderes enkeltvis Innenfor disse rammene: lokalt skjønn Hva finner vi? (Prosjektledere og skoleledere): Stor variasjon i tilordningspraksis Spesiell utfordring for små kommuner og skoler: For få elever for samspill og samarbeid i grupper Kommer ikke utenom bruk av skjønn, inkl. hensyn til elevers potensiale og motivasjon Læreres anbefaling også viktig Dempe mulig stigmatisering ved å inkludere elever med bedre resultater

6 Organisering og innhold Stor lokal frihet Opplæringen foregår i stor grad utenfor ordinære klasser (skoleledere) Det brukes mange ulike metoder og pedagogiske grep (lærere): Pedagogiske grep, tre stikkord Nevnt av antall lærere Konkretisering 46 Individuell tilpasning 30 Muntlige gjennomganger/vurderinger 26 Motivasjon 23 Struktur i timer og undervisning 18 Begrepsforståelse 15 Opplevd mestring 13 Relasjoner 13 Antall lærere:

7 Skolering av -lærere skolering Antall lærere Prosentandel Ingen skoleringskurs 25 15,0 Regning 69 41,3 Lesing/skriving 71 42,5 Regning og lesing/skriving 2 1,2 Totalt ,0 Hvor fornøyde var lærerne med -skoleringen? Innholdet i undervisningen 56,3 % 36,6 % 4,9 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært fornøyd Ganske fornøyd Ganske misfornøyd Svært misfornøyd

8 Oppsummert: Innhold og organisering i Ulike pedagogiske virkemidler og innhold Ulikt organisert og implementert ved skolene Hva betyr dette for forskningen? Behovet for fleksibilitet i skolen vs. Behovet for stringens i forskning

9 Hvordan er NY GIV-timene sammenlignet med andre timer du har? Elevers svar: Lærerne krever at jeg jobber hardere 22,4 45,6 24,7 7,2 Jeg spør oftere om hjelp 29,1 44,4 17,6 8,9 Lærerne har større tro på at jeg kan gjøre det bra på skolen 40,7 43,9 10,1 5,4 Lærerne er flinkere til å forklare 42,1 36,3 15 6,6 Det er lettere å konsentrere seg 43,3 35,1 14,7 6,9 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % N = Helt enig Litt enig Litt uenig Helt uenig

10 Hva opplever du at har ført til blant elevene som deltar? Læreres svar: At de har blitt mer motiverte til å jobbe med skolearbeidet 10,2 63,5 24,6 1,8 Elevene presterer bedre også i andre fag enn norsk og matematikk 4,9 42,6 46,9 5,6 Elevene presterer bedre i fagene/ ferdighetene de får intensivopplæring i 4,8 68,3 25,7 1,2 Elevene har opplevd å bli ertet/mobbet fordi de er med i,64,2 18,1 77,1 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Stemmer svært godt Stemmer ganske godt Stemmer ganske dårlig Stemmer svært dårlig N =

11 Hvor fornøyd er du med intensivopplæringen på din skole når det gjelder: Læreres svar Størrelsen på intensivgruppene 41,2 44,2 10,3 4,2 Mulighetene for å ta etterutdanning og skoleringskurs i forbindelse med 35,8 46,3 11,1 6,8 Tilgjengelige læremidler/pedagogisk materiell 18,6 61,7 19,2,6 Gjennomføringen av planlagt -opplæring 10,8 64,1 22,2 Samarbeid med foreldrene til elever som er med i 8,0 53,4 30,7 8,0 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært fornøyd Ganske fornøyd Ganske misfornøyd Svært misfornøyd N =

12 Er det sider ved som har fungert spesielt godt eller dårlig? Læreres svar: Fungert spesielt bra Nevnt av antall lærere Liten gruppe - bedre tid til hver enkelt 24 Eget rom med materiell 11 metodikken 9 Motiverte elever/elevsammensetning 8 God organisering 7 Fungert spesielt dårlig Nevnt av antall lærere Innenfor ordinær timeplan 15 Startet for sent/for lite tid til 15 Manglende undervisningsrom - må flytte rundt 12 For stor gruppe/uegnet sammensetning av elever

13 Hvordan er karakterutviklingen for -elever sammenlignet med en tilsvarende elevgruppe som ikke deltar i? Hvordan finne en egnet elev- gruppe å sammenligne med? Elever inviteres til ut fra: Karakterer etter 1. termin skjønn (potensiale og motivasjon?) Dette kan gi stor variasjon blant -elevene

14 Karakterfordeling for alle -elever etter 1. termin Prosentandel Karakter Regning Norsk Skriftlig Norsk muntlig Naturfag RLE Samfunnsfag Engelsk skriftlig Engelsk muntlig 1 12,9,9 1,7 3,9 3,8 2,8 3,7 2,6 2 64,2 35,3 23,8 40,2 33,6 32,5 36,5 24,4 3 18,8 49,0 49,9 42,2 41,9 45,0 41,6 44,3 4 1,7 10,6 17,6 9,6 15,3 14,7 12,8 20,8 5,3 1,0 2,3 1,1 2,1 2,1 2,0 3,6 6 0,1 0,1 0,1 0,2 Fritatt eller mangler 2,0 3,0 4,7 3,1 3,2 2,8 3,2 4,1 N =

15 Standpunkt, matematikk Karakterutvikling i matematikk for og ikke--elever Ikke 4 3 2,76 3,02 2 1,50 1,41 2,13 2, termin, matematikk

16 Standpunkt, norsk hovedmål skriftlig Karakterutvikling i norsk hovedmål, skriftlig for og ikke--elever Ikke 4 3 2,36 2,37 2,96 3,16 2 1,76 1, termin, norsk hovedmål skriftlig

17 Standpunkt, samlekarakter 5 fag Karakterutvikling i fem fag (gjennomsnittskarakter) for og ikke--elever Ikke ,31 3,04 2,17 2,16 1, ,14 1. termin, samlekarakter 5 fag Gjennomsnittskarakteren for de fem fagene samfunnsfag, RLE, naturfag, engelsk skriftlig og engelsk muntlig

18 Eksamen, matematikk Karakterutvikling i matematikk fra 1. termin til eksamen for og ikke--elever Ikke 4 3 2,34 2,60 2 1,68 1,80 1 1,03 1, termin, matematikk

19 Eksamen, norsk hovedmål skriftlig Karakterutvikling i norsk hovedmål, skriftlig fra 1. termin til eksamen for og ikke--elever Ikke 4 3 2,71 2,93 2 1,89 1,60 2,30 2, termin, norsk hovedmål skriftlig

20 Resultater fra analysene av intensivelevenes karakterutvikling tydet på store forskjeller mellom skolene. Hva skiller skoler med positiv karakterutvikling fra skoler med mindre positiv karakterutvikling? Tilordningspraksis hvilke elever deltar i? Pedagogiske virkemidler og metoder? Organisering?

21 Oppsummert: Ulik tilordningspraksis Pedagogiske virkemidler og innhold varierer Både lærere og elever var fornøyde med Karakterutvikling til -elever: Bare -elevene med karakteren 1 ser ut til å prestere bedre enn elever som ikke deltar i Eksamen: kun norsk skriftlig -elever med karakteren 3 ser ut til å gjøre det svakere enn andre elever Karakterutviklingen bør innvirke på tilordningspraksis

22 Veien videre? Hva er egentlig tiltaket hva er det vi kartlegger? Flere pedagogiske metoder en verktøykasse? Hva er det skolene som har en mer positiv karakterutvikling for sine -elever gjør? Bør en kartlegge ulike deler av? Hva er virksomt og for hvem? Ikke alle tiltak virker overalt, må finne ut hva som virker, for hvem og under hvilke omstendigheter (Anthony Bryk, konferansen «Forskning om utdanning 2012»)

23