Hva vet vi om norsk skole i et internasjonalt perspektiv?
|
|
- Claus Gjerde
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva vet vi om norsk skole i et internasjonalt perspektiv? Hafjell 26. september 2014 Rolf Vegar Olsen Leder av Enhet for kvantitative utdanningsmålinger (EKVA) ved ILS Enhet for kvantitative utdanningsanalyser - EKVA EKVA planlegger, gjennomfører, analyserer, rapporterer og publiserer fra en rekke store internasjonale undersøkelser EKVA utvikler og analyserer prøver av elevers kunnskaper, ferdigheter og holdninger Osloprøver i lesing Kartleggingsprøver i regning 1
2 Polarisert debatt om kvalitetsindikatorer og bruk av dem (spesielt faglige tester) Ofte basert på anekdoter og enkelteksempler som vanskelig kan brukes til å generalisere Intens motstand: «Virkeligheten er for kompleks og sammensatt. Enhver måling vil redusere dette til noe meningsløst» Ukritisk omfavnelse: «Alt som finnes, finnes i en gitt mengde, og dermed kan det måles eller kartlegges vha tall» En mulig mellomposisjon (min posisjon): Pragmatisme: Virkeligheten er så kompleks at den må forenkles for å kunne forstås spesielt gjelder dette på et aggregert nivå Realisme: Godt utviklede tallmål består ikke bare av tilfeldigheter. De sier noe om den virkeligheten som tallene måler indikasjon på noe Skeptisisme: Være klar over at dette er forenklinger, og at man bare i noen grad lykkes med å måle det man skal måle. Og hva er egentlig alternativet? Lytte til autoriteter som vet best, overlate til nyhetsmedia å lage indikatorer, la en viktig samfunnsinstitusjon stå der uten innsyn? Et eksempel på norsk skole i et internasjonalt perspektiv PISA les, 10. trinn PISA mate, 10. trinn PISA nat, 10. trinn TIMSS nat, 8. trinn TIMSS nat, 4. trinn TIMSS mate, 8. trinn TIMSS mate, 4. trinn PIRLS les, 4. trinn CIVED/ICCS, 9. trinn 2
3 Andelen elever på høyt nivå relativt stabilt i PISA, men nedgangen var betydelig tidligere 3
4 Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i matematikk Bedre læringsmiljø i norske klasserom 4
5 Deltakelse i PISA 2012 Internasjonalt I Norge - 65 land grunnskoler - 34 OECD-land - Omtrent 4700 elever PISA måler 15-åringers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse hvert tredje år Alle de tre fagområdene er med hver gang for å kunne måle endring over tid Ett av fagområdene blir vektlagt hver gang Matematikk er hovedområde i PISA 2012 Alle resultater er anonyme på elev- og skolenivå Et representativt utvalg: elever fra ca 200 skoler 5
6 Papirbasert prøve og digital prøve Prøven måler elevenes evne til å bruke kunnskaper og erfaringer i de tre fagområdene ved at elevene skal finne fram til relevant informasjon forstå og tolke reflektere og vurdere tenke kritisk analysere og resonnere trekke konklusjoner og begrunne for og imot 6
7 Matematikkoppgavene i PISA er relevante for norske elever, men oppgavene måler ikke alle deler av skolefaget matematikk Matematikk og grunnleggende ferdigheter i regning i norsk skole Matematikk i PISA Men opplagt også begrensninger Mange utfordringer ved å sammenlikne internasjonalt Oversetting Ulike læreplaner og formål i ulike skolesystemer Måler kun et lite utvalg av de kvalitetene skolen skal jobbe mot Men et viktig utvalg Gir informasjon om gjennomsnittstendenser ikke om årsaker 7
8 Resultater fra PISA 2012 Liten endring over tid i norske prestasjoner Matematikk Naturfag Lesing
9 Liten endring over tid i norske prestasjoner 540 Lesing Matematikk Naturfag Prestasjoner i et nordisk perspektiv Skår for de nordiske landene i poeng over eller under OECD-gjennomsnittet 60 Matematikk Naturfag Lesing Norge Danmark Finland Island Sverige 9
10 Endring av prestasjoner i de nordiske land i matematikk fra 2003 til Sverige Finland Island Danmark Norge Stor tilbakegang i elevenes prestasjoner i lesing i Sverige og Finland Sverige Finland Island Danmark Norge
11 La nd Gj.snitt Ma te ma tikk Norske elever presterer omtrent som OECD-gjennomsnittet i matematikk Best presterende land utenfor OECD Shanghai (Kina) 613 Singapore 573 Hongkong (Kina) 561 Taipei (Kina) 560 Macao (Kina) 538 Liechtenstein 535 Vietnam 511 OECD 494 Latvia 491 Russland 482 Litauen 479 Sør-Korea 554 Japan 536 Sveits 531 Nederland 523 Estland 521 Finland 519 Canada 518 Polen 518 Belgia 515 Tyskland 514 Østerrike 506 Australia 504 Irland 501 Slovenia 501 Danmark 500 New Zealand 500 Tsjekkia 499 Frankrike 495 OECD 494 Storbritannia 494 Island 493 Luxembourg 490 Norge 489 Portugal 487 Italia 485 Spania 484 Slovakia 482 USA 481 Sverige 478 Ungarn 477 Israel 466 Hellas 453 Tyrkia 448 Chile 423 Mexico Endring i prestasjoner i matematikk fra 2003 til 2012 for OECD-landene Norske elever presterer omtrent på samme nivå Mexico Polen Tyrkia Portugal Italia Sør-Korea Tyskland Hellas Sveits Japan Østerrike Spania Irland USA OECD Luxembourg Norge Ungarn Danmark Canada Belgia Nederland Frankrike Slovakia Tsjekkia Australia Island New Zealand Finland Sverige
12 La nd Gj.snitt Le sing Norske elever presterer over OECD-gjennomsnittet i lesing Japan 538 Sør-Korea 536 Finland 524 Irland 523 Canada 523 Polen 518 Estland 516 New Zealand 512 Australia 512 Nederland 511 Belgia 509 Sveits 509 Tyskland 508 Frankrike 505 Norge 504 Storbritannia 499 USA 498 OECD 496 Danmark 496 Tsjekkia 493 Italia 490 Østerrike 490 Ungarn 488 Spania 488 Luxembourg 488 Portugal 488 Israel 486 Sverige 483 Island 483 Slovenia 481 Hellas 477 Tyrkia 475 Slovakia 463 Chile 441 Mexico Kjønnsforskjeller i alle tre fagområdene for OECD-landene Chile Luxembourg Luxembourg Norge Finland Island Norge Sverige Norge Sverige Finland Finland Island Lesing Matematikk Naturfag 12
13 Motivasjon for matematikk: Ja, tænke det; ønske det; ville det med; men gjøre det! Nej, det skjønner jeg ikke! Å lykkes i matematikkfaget oppfattes som viktig av elever og foreldre Færre norske elever opplever matematikk som morsomt, spennende, gøy Hadde de arbeidet hardere, mener elevene at de ville gjort det godt i matematikk Når de står fast i matematikk, sier norske elever at de lettere gir opp Det å ikke lykkes på en prøve i matematikk, knytter norske elever i større grad til at noen andre har sviktet. Instrumentell motivasjon matematikk Mye av det jeg lærer i matematikk, vil hjelpe meg til å få jobb Matematikk er et viktig fag for meg, fordi jeg trenger det når jeg skal studere videre Å lære matematikk er viktig for meg, fordi det vil bedre mine yrkesmuligheter Å gjøre en innsats i matematikk er viktig, fordi det vil hjelpe meg i det arbeidet jeg skal gjøre senere OECD 2012 Norge 2012 Norge
14 Utholdenhet Når jeg jobber med en vanskelig oppgave, gjør jeg mer enn det som er forventet av meg Jeg fortsetter å arbeide med oppgaver helt til alt er perfekt Jeg fortsetter å være interessert i oppgaver som jeg begynner på Jeg utsetter vanskelige oppgaver* Når jeg jobber med en vanskelig oppgave, gir jeg lett opp* OECD 2012 Norge 2012 Matematikkundervisningen kan bli bedre ved Tydelig struktur med effektiv klasseledelse Støttende lærer med tydelige hensikter/mål for det hun gjør Utfordrende og kognitivt aktiverende undervisning Med vektlegging av helklasseperspektiver 14
15 Behov for flere kognitivt stimulerende aktiviteter Læreren stiller spørsmål som får oss til å reflektere over problemet Læreren gir oppgaver som vi må bruke god tid på å reflektere over Læreren gir oppgaver som kan løses på mange ulike måter Læreren gir oss oppgaver fra ulike situasjoner slik at vi skjønner om vi har forstått begrepene Læreren gir oss oppgaver som ikke umiddelbart har noen opplagt løsningsmåte Læreren hjelper oss til å lære av feilene vi har gjort Læreren ber oss om å forklare hvordan vi har løst en oppgave Læreren gir oppgaver som krever at vi bruker det vi har lært, i nye sammenhenger Læreren oppmuntrer oss til selv å finne framgangsmåte når vi løser utfordrende OECD Norge Behov for mer vekt på strukturerende aktiviteter I begynnelsen av timen gir læreren en kort oppsummering av forrige time Læreren stiller spørsmål for å sjekke om vi har forstått det som er blitt undervist Læreren setter klare læringsmål for oss OECD Norge Læreren forteller oss hva vi må lære Læreren ber oss i stor grad om å vise hvordan vi har tenkt og resonnert
16 En likeverdig skole Hvilken skole du går på, har mindre betydning i Norge enn i andre land. Mindre sammenheng mellom elevenes hjemmebakgrunn og matematikkskår i 2012 enn i Sammenhengen er tydelig, men mindre og svakere enn i de fleste OECD land. Forskjellen mellom majoritets- og minoritetselever er mindre i Norge enn i de andre nordiske landene. Og så den viktigste personen: Læreren! TIMSS, TALIS og PISA tegner et tydelig bilde av den norske læreren som lite deltakende i videre- og etterutdanning Rektorer rapporterer om relativt lav (men økende) grad av evaluering av lærere Elevene rapporterer om en støttende lærer, og klasseledelse synes å ha blitt bedre 16
17 Mindre uro i klasserommet Elevene hører ikke etter hva læreren sier Det er bråk og uro Læreren må vente lenge før elevene roer seg Elevene får ikke arbeidet ordentlig Elevene begynner ikke å arbeide før lenge etter at timen har begynt Bedre samhandling mellom lærer og elev Elevene kommer godt overens med de fleste lærerne De fleste lærerne er interessert i hvordan elevene har det De fleste av lærerne mine lytter virkelig til hva jeg sier Hvis jeg trenger ekstra hjelp, vil lærerne mine gi meg det. De fleste av lærerne mine behandler meg rettferdig
18 Støttende lærer Læreren viser interesse for den enkelte elevs læring. Læreren gir ekstra hjelp når elever trenger det Læreren hjelper elevene med å lære Læreren fortsetter å forklare helt til elevene forstår Læreren gir elevene anledning til å si hva de mener Hovedfunn Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Noe tilbakegang i matematikk Få elever på de høyeste prestasjonsnivåene Fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen med lærerne Hjemmebakgrunn og hvilken skole du går på, betyr mye, men mindre enn i de fleste andre land Underbruk av noen undervisningsmetoder (konsoliderende undervisning) Uheldig motivasjonsprofil for realfagene: «Viktig, men ikke noe for meg» 18
19 Naturfag og fysikk, TIMSS og TIMSS Advanced Rolf Vegar Olsen (Trude Nilsen) Om TIMSS Internasjonal undersøkelse i naturfag og matematikk, trinn Spørreskjema til elever, lærere, skoler , hvert 4 år Naturfag Kjemi Fysikk Geofag (inkludert astronomi) Biologi 19
20 Hovedresultater 520 TIMSS 8.trinn og spesielt har vi en oppgang i geofag (astronomi): Skalamidtpunkt trinn 4. trinn
21 Akademisk optimisme Økt akademisk optimisme kan forklare fremgangen i naturfag fra 07-11, og spesielt i geofag (astronomi). (Nilsen & Gustafsson, 2014) Lærernes kunnskap om og beherskelse av læreplanen Lærernes forventninger til elevenes prestasjoner Foreldrenes engasjement og støtte til skolearbeid Elevenes respekt for skolen og ønske om å gjøre det bra = hele skoleinstitusjonens prioritering av og ønske om suksess Om naturfaglærerne på 8. trinn 21
22 Utdanning i naturfag Årsenhet eller mer i naturfag og naturfagdidaktikk Årsenhet eller mer i naturfagdidaktikk men ikke i naturfag Årsenhet eller mer i naturfag, men ikke i naturfagdidaktikk Spesialisering i andre fag Norge: Internasjonalt: Lærernes opplevelse av å være kvalifisert 2011 Naturfag lige emner totalt Emner i biologi Emner i kjemi Emner i fysikk Emner i geofag Norge 8.trinn Internasjonalt 8.trinn
23 Deltakelse i etterutdanning siste 2 år Faglig innhold i naturfag Undervisnin gsmetoder i naturfag Læreplan i naturfag Integrering av IKT i naturfag Utvikling av elevenes evne til kritisk tenkning og utforsking Norge Vurdering i naturfag Interna sjonalt Fysikk i videregående skole 23
24 Om TIMSS Advanced Internasjonal storskala undersøkelse av fysikk og matematikk siste året på videregående. Vi var med i 1995 og 2008, neste er i Endring fra
25 En kraftig nedgang i nasjonal kompetanse! Referanser: Lie, Angell og Rohatgi, 2012; Nilsen, Angell og Grønmo, 2013 Fysikk er skrevet i matematisk form Russia Slovenia Sweden Norway No math Math Prosentpoeng endring 1995 til 2008 på oppgaver med/uten matematikk Russia Slovenia Math. Representations Symbols Prosentpoeng endring 1995 til 2008 på oppgaver med matematiske representasjoner eller med algebraiske uttrykk Sweden Norway
26 Oppsummering Norske elever er relativt svakest i fysikkdelen av naturfaget i ungdomsskolen. På ungdomstrinnet har få lærere utdannelse i naturfag, få har etterutdanning, mange føler seg ikke kvalifisert. Nedgang både i antall elever og i prestasjoner i fysikk i vgs På videregående kan dette skyldes dårlige forkunnskaper i matematikk, spesielt algebra Fortsatt høyt kompetente lærere i fysikk i vgs, og de trives godt i jobben sin Resultat i PISA/TIMSS = Politikk? Tverrsnittsundersøkelse Gir mange middelverdier og korrelasjoner/regresjonskoeffisienter og hvordan disse utvikler seg over tid Måler en tilstand, men gir ikke tiltak Vanskelig å kople PISA til sentrale grep i norsk utdanningspolitikk de siste årene Kan ikke si mye om lærerne Kan ikke si noe om konkrete virkemidler i ulike strategier Vanskelig å si noe om spesifikke elementer av K06 Variabler som kan påvirkes direkte av politikkutformingen har liten påvist effekt eksempelvis klassetørrelse 26
Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerHva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse
DetaljerResultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
DetaljerResultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International
DetaljerDeltakelse i PISA 2003
Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil
DetaljerTid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse
DetaljerHvordan står det til med lesingen?
Hvordan står det til med lesingen? Resultater fra ulike leseprøver Jostein Andresen Ryen Hva er lesing? To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende
DetaljerAtferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt. Høgskolelektor Ann M. Gustavsen
Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt Høgskolelektor Ann M. Gustavsen Problemstilling Er atferdsproblemer i norsk skole stigende? Er norsk skole det skolesystemet i verden med mest
DetaljerTIMSS 2007 et forskningsprosjekt
TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over
DetaljerOppfølging etter PISA
Oppfølging etter PISA Hva viser PISA og hva fører det til? Kunnskapsgrunnlaget Norsk deltakelse i internasjonale studier Hovedfunn fra PISA PISA Problem Solving Hvor står vi hvor går vi? Noen kritiske
DetaljerPISA 2012 - MATEMATIKK. Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013
PISA 2012 - MATEMATIKK Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013 Innhold Hva er matematikk i PISA? Fordype oss i noen resultater - utvikling over tid - svake
DetaljerTIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,
DetaljerLesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene
DetaljerTIMSS 2003 med få ord
Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no
DetaljerKristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal
DetaljerKristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG
Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat
DetaljerTid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006
Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Fagkonferanse 10. desember 2007 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing,
DetaljerProgramme for International Student Assessment
Programme for International Student Assessment PISA 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Rett spor eller ville veier? Utgitt på Universitetsforlaget http://www.universitetsforlaget.no
DetaljerHva i all verden har skjedd i realfagene?
Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv Sissel Grønmo Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 14,3 8 605 67 Korea 14,6 8 589 69 Hongkong 14,4 8
DetaljerStore forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14
Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand
DetaljerResultater PISA 2015
Resultater PISA 2015 Prøven måler elevenes evne til å bruke kunnskaper og erfaringer i de tre fagområdene ved at elevene skal finne fram til relevant informasjon forstå og tolke reflektere og vurdere tenke
DetaljerUtdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013
Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerPISA-undersøkelsen - metodiske utfordringer
PISA-undersøkelsen - metodiske utfordringer Evalueringskonferansen i Bergen 18. september 2014 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hva PISA er og hva den måler Metodiske
DetaljerResultater fra PISA 2009. Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever
DetaljerPIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn
PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres
DetaljerVi kan lykkes i realfag
Vi kan lykkes i realfag TIMSS 2015: resultater og analyser Ole Kristian Bergem Hege Kaarstein Trude Nilsen Innhold 1. Om TIMSS og resultater 2. Lærerkompetanse og læringsutbytte 3. Undervisningkvalitet
DetaljerHva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010
Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes
DetaljerHovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerModul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerTIMSS og Astronomi. Trude Nilsen
TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering
DetaljerElever på nett. Digital lesing i PISA 2009
Elever på nett Digital lesing i PISA 2009 PISAs prøve i digital lesing Tilleggsprøve i 2009, gjennomført i 16 OECD-land (og 3 partnerland) Norden: Norge, Danmark, Island og Sverige Egen prøve som avholdes
DetaljerHvordan lese, forstå og bruke kvalitets-indikatorer i skolen?
Hvordan lese, forstå og bruke kvalitets-indikatorer i skolen? Seminar for praksisveiledere PPU, 20. januar 2011 Rolf Vegar Olsen Leder av Enhet for kvantitative utdanningsanalyser, Institutt for lærerutdanning
DetaljerNASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16
NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.
DetaljerKlasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?
Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?
DetaljerUtvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.
1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan
DetaljerTid for tunge løft PISA og nasjonale prøver utfordringer for skolen i Aust-Agder. Arendal 20. mai 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo
Tid for tunge løft PISA og nasjonale prøver utfordringer for skolen i Aust-Agder Arendal 20. mai 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse
DetaljerValue added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?
Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De
DetaljerLast ned Fortsatt en vei å gå. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Fortsatt en vei å gå Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Fortsatt en vei å gå Last ned ISBN: 9788215023236 Antall sider: 324 Format: PDF Filstørrelse:33.19 Mb PISA 2012 viser tilbakegang i matematikk og realfag, fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing
DetaljerHvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?
Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen
DetaljerPerspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
DetaljerUtkast til forskrift om endring i TSE-forskriften
Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 12, 15, 16, 19 og
DetaljerLæringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen
Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,
DetaljerMarit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006
0000 UFb PISA 070101M.book Page 3 Friday, November 9, 2007 3:01 PM Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk
DetaljerMål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag
Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag Det første målet i realfagsstrategien er at barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres generelt, gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og
DetaljerTIMSS 2007 et forskningsprosjekt
TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over
DetaljerMål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
Detaljer«Verdens beste skole» en nasjonal visjon?
«Verdens beste skole» en nasjonal visjon? Norsk skole skal bli «verdens beste skole», ifølge en uttalt politisk visjon. Det er et godt stykke igjen, i hvert fall hvis dette betyr en skole som skårer høyt
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerFORTSATT EN VEI Å GÅ. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Marit Kjærnsli og Rolf Vegar Olsen (red.
bakside: 170 mm Denne boka presenterer og drøfter resultater fra den femte gjennomføringen av PISA-undersøkelsen. Noen av de sentrale spørsmålene som blir reist er: høyde: 240 mm Hvilke faktorer fremmer
DetaljerTIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO
TIMSS Advanced 2008 Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober 2010 Carl Angell Svein Lie UiO Hva er TIMSS Advanced? TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015
TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...
Detaljer1 HVA I ALL VERDEN HAR
1 HVA I ALL VERDEN HAR SKJEDD I REALFAGENE? I dette første kapitlet vil vi gå rett på sak og gi noen data om elevprestasjoner fra TIMSS-undersøkelsen i 2003. Vi vil vise hvordan norske elever presterer
DetaljerLæringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn
Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Denne presentasjonen bygger på kapittel 4 i boka L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige.
DetaljerHovedresultater fra TIMSS Advanced 2015
Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 Hva er TIMSS Advanced Studien undersøker kompetansen til Vg3-elever i matematikk og fysikk på et utvalg skoler i ni land. I Norge
DetaljerFOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12
FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning
DetaljerAkademikernes inntektspolitiske konferanse
Akademikernes inntektspolitiske konferanse Kompetanse blant dagens og morgendagens lærere Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo Hva vet vi om kompetansen til dagens lærere? TIMSS 2003 og 2007 matematikk
DetaljerMål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 S A M L I N G F O R R E S S U R S L Æ R E R E I P U L J E 2 4. S E P T 2 0 1 4 V/M A R I A N N E B Ø G H S T Ø M N E R O G S U S A N N E L A V I K T E M A : V E I L E
DetaljerReviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?
Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Multiaden 2013 Innhold Kompetanse i matematikk Den reviderte læreplanen Hva skal elevene lære? Grunnleggende ferdigheter i matematikk Konsekvenser
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerNyGIV Regning som grunnleggende ferdighet
NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE
DetaljerAnvendelse av motsyklisk kapitalbuffer i vertsland
Utkast til høringsnotat Anvendelse av motsyklisk kapitalbuffer i vertsland Forslag til forskriftsendring 31.03.2016 2 Finanstilsynet 1 Innledning Finansdepartementet har i brev av 16. desember 2015 bedt
DetaljerVoksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD
Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,
DetaljerInnvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"
1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerMål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag
Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og
DetaljerTIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner
TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner Temanotat 2012:1 Resultater fra de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS 2011 viser at det er en klar bedring i norske grunnskoleelevers
DetaljerVurdering. Hva, hvordan, hvorfor
Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med
DetaljerHvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
DetaljerNorsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold
Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best
DetaljerVoksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD
Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 52%
Skolerapport Antall besvarelser: 232 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 52% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni
DetaljerProsent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO
Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.
DetaljerDen grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert
DetaljerYrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).
Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). v76 DNLFNAA: Dnlf-medlem, 0 = aldri medlem Dnlf, 1 = medlem Dnlf, 2 = tidligere medlem 0 0 252 0.9 1
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%
Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 205 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 7. juni
DetaljerMatematisk kompetanse
Matematisk kompetanse Svein H. Torkildsen, NSMO Hent presentasjoner mv på: www.matematikksenteret.no Oppdrag Matematikkundervisning i videregående skole spenner over vidt spekter fra 1PY til R2 1PY dekkes
DetaljerInnvandrerbefolkningen i Tromsø 2011
Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent
DetaljerInnvandrere på arbeidsmarkedet
AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.
DetaljerIEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION
IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION Organisering av TEDS-M i Norge ILS, Universitetet i Oslo har ledelsen av prosjektet
DetaljerHøyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007
Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger
DetaljerÅ utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?
Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Små steder - viktige spørsmål! Hva må lærere i grunnutdanningen kunne for å være gode lærere? Hvordan kan lærerutdanningen gjøre
DetaljerTIMSS 2019 del 2. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
TIMSS 2019 del 2 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Program for samlingen DEL 1: Informasjon om TIMSS og gjennomføringskurs, 11.00 13.00: Kort informasjon om TIMSS Hvordan gjennomføre
DetaljerForhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014
Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Kunnskapssenter for utdanning Et hovedfunn i oppsummeringen er at stadig flere forskere nå er enige om at langsiktig og bredt
DetaljerHva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet
DetaljerPISA 2006 sentrale funn
Forord Denne boka handler om resultatene fra PISA 2006. Undersøkelsen har vært gjennomført ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet
DetaljerMarit Kjærnsli og Astrid Roe (red.) På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009 KORTVERSJON
0000 100966 GRMAT #2E344C7.book Page 1 Thursday, December 2, 2010 7:07 PM Marit Kjærnsli og Astrid Roe (red.) På rett spor Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009 KORTVERSJON
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen
Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde
DetaljerEducation at a Glance 2012
Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder
DetaljerTIMSS 2007 et forskningsprosjekt
TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over
DetaljerLekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Trondheim 3. sept. 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom
DetaljerStegark sosial kompetanse
Stegark sosial kompetanse Empati kjenne igjen og skille mellom egne og andres følelser. Kunne lytte, ta hensyn og se ting fra andres ståsted. Positiv selvhevdelse kunne ta kontakt med andre på en hensiktsmessig
Detaljer