utvikling av klassiskteknikken
|
|
- Jonas Edmund Løkken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 23 Treningssider Tyngdeoverføring: Ole Vigen Hattestad viste både balanse og kraft i diagonalgangen under sprinten i NM i (Foto: Bjørn Johannessen) I klassisk teknikk er de to viktigste delteknikkene diagonalgang som brukes i motbakker, og staking som brukes i flatt terreng. Denne artikkelen vil derfor fokusere på hvilke krav som stilles til god teknikk i diagonalgang og staking og hvordan du bør trene for å videreutvikle disse del-teknikkene. utvikling av klassiskteknikken Av Øyvind Sandbakk og Espen Emanuelsen G enerelt for begge del-teknikkene er at dine fysiske og motoriske forutsetningene må utvikles gjennom: Kontroll over kroppsposisjon, balanse og rytme Følelse for kraftutvikling og avspenning Evne til å justere kraftinnsatsen, frekvensen og rytmen i de ulike teknikkene Styrke og utholdenhet til å opprettholde en god teknikk gjennom hele løpet Hva er god diagonalteknikk? Beinarbeidet Beinarbeidet i diagonalgang består av en glidfase, en innledning til frasparket der tyngdepunktet senkes og skia festes mot snøen, frasparket der fremdriftskraften blir skapt, og en svingfase som setter fart på skia som innledning til neste glidfase. Glidfasen I glidfasen bør du stå i god balanse over skia, noe som minsker friksjonen mellom ski og snø, og bidrar til bedre avspenning i muskulaturen. I avslutningen av glidfasen flyttes tyngden mer framover, skaper et lett «fall» forover med mer trykk på forfoten i innledningen til frasparket. Grunnposisjon Kjenn at du opprettholder balansen over skia mens tyngdepunktet sen- kes og skia festes mot underlaget i innledningen til frasparket (stabil «grunnposisjon»). Når du ser deg selv på video, bør det observeres en tilnærmet parallellitet mellom en tenkt linje på langs av leggen og en tenkt linje på langs av overkroppen. Tyngdeoverføring Kjenn at du klarer å flytte kroppensmassen med full tyngde over på frasparkskia (god tyngdeoverføring). Frasparket starter når beina passerer hverandre og du har maksimal tyngde på frasparkbenet. En loddrett linje mellom nese, kne og tå er et tegn på god tyngdeoverføring. Trykket på foten Juster trykket på foten etter bakkens helning og etter hvor godt feste du har mellom ski og snø slik at frasparket kan gjennomføres med stor kraft helt ut og med mest mulig kraft bakover uten å miste festet. Beinpendelen Beinpendelen bør fullføres med full strekk i hofte, kne og ankelledd etter frasparket er fullført. Samtidig føres kroppen tilbake til utgangsposisjon før neste fraspark. Deretter bør foten føres aktivt fremover slik at skien settes i bakken med høy hastighet. Skien bør vanligvis ikke settes i bakken før svingfoten har passert frasparkfoten. Overkroppsarbeidet Overkroppsarbeidet i diagonalgang foregår ved at armene pendler diagonalt med beina. Kraften skapes i skyvfasen mens staven er i bakken og deretter følger en svingfase der staven er i luften. Rytme Armene er taktpinner og styrer ryt- 27
2 Treningssider men og frekvensen. Det er derfor svært viktig å være bevisst på overkroppsarbeidet når man jobber med teknikk. Armpendel Gjennomfør framføringen av staven med lave, tunge skuldre samtidig med at hofta senkes litt i innledningen til frasparket (lett husking). Dette senker tyngdepunktet, fester skia mot underlaget og øker kraften i frasparkbenet. Framføringen av skulderpartiet bør være aktivt og påvirker framføringen av motsatt hofte og tyngdeoverføringen. Kroppsholdning og blikk God kroppsholdning med blikket høyt er sentralt for god diagonaltek- Øyvind Sandbakk Født: 1981 Bosted: Trondheim Yrke: Post doktor ved Senter for Toppidrettsforskning ved NTN + Fag- og forskningsansvarlig i Olympiatoppen Midt- Norge Idretter: Langrenn, friidrett, bakkeløp Espen Emanuelsen Født: 1980 Bosted: Trondheim Yrke: Prosjektleder i Olympiatoppen Midt-Norge Idretter: Langrenn nikk. Det er viktig å holde blikket 4 5 meter framover. Samtidighet, rytme og giring Timing Framføringen av foten bør «times» med framføringen av motsatt arm. Slik vil ekstra kraft overføres til frasparket på motsatt fot (aksjon reaksjon). Samtidighet Søk god samtidighet mellom overkropps- og beinbevegelser i alle faser av syklusen. Hofte-, kne- og ankelvinkel bør bøyes og strekkes omtrent samtidig gjennom syklusen. Hofta skal alltid innlede bevegelsen. Det er sammenheng mellom skulder og hofte. Skulder styrer hofta, hofta styrer underben/fot og skulder, mens hofte, underben/fot påvirker tyngdeoverføringen Giring Det er viktig å «gire» i forhold til terrenget og farten. Hvor mye leggen/foten og armene kan flyttes opp i bakken og foran tyngdepunktet må justeres slik at kroppen kommer tilbake i «grunnposisjon» før neste fraspark innledes. I motbakker økes frekvensen og steglengden minker. Jo brattere bakken er, desto fortere kommer skien til å miste farten, og man må sparke ifra på nytt for å holde farten oppe. Typiske feil i diagonalgang og forslag til forbedring av disse Høye, passive skuldre Stølhet i og rundt skulderleddet Manglende bevissthet og fokus på arbeidsoppgaven Diagonalstaking med fokus på aktive skuldre Simulere pendling med lave skuldre i speil Passiv eller unødvendig roterende hofte Stølhet i hofteleddsbøyere Passive skuldre Svakhet i mage/rygg-muskulatur Manglende bevissthet og fokus på arbeidsoppgaven Overdrive skulderbevegelsen Aktiv armpendel jobbe med rytmen Starte benpendel i hofte Uttøyning av hofteleddsbøyere Styrketrening mage og rygg Bevisstgjøring og aktivering av hoftekontroll Simulere riktig utførelse av teknikken i speil Dårlig tyngdeoverføring Dårlig balanse Passivt hofte- og skulderbevegelse Passiv ben- og armpendel Svak i mage/rygg-muskulatur jobbe med aktiv hofte og skulder Trene generell tyngdeoverføring (basis motoriske ferdigheter) Styrke og bevegelighetstrening Simulere riktig teknikk i speil Problemer med å få feste på skia i frasparket Mangel på timing og treff i frasparket For stive ski / for lite smøring Dårlig spenst / eksplosivitet Passiv arm- og beinpendel Jobbe med å finne god grunnposisjon Aktiv arm- og beinpendel kan øke reaksjonskraft Bevisstgjøring av grunnposisjon og kraftlinjer Spensttrening Lav hofte «sittende gåing» For lite kraft og snert i avslutningen av frasparket Stølhet i hofteleddsbøyerne For oppreist overkropp i grunnposisjon Svak i magemuskulatur eller i muskulaturen på baksiden av låret For stive ski Bevisstgjøre på fullføring av frasparket Tøying av hofteleddsbøyerne Spensttrening med full strekk i hofte Styrke magemuskulaturen Velge mykere ski Passiv arm- og benpendel Stølhet i skuldre og hoftebøyerne Svakhet i magemuskulaturen eller i muskulaturen på baksiden av låret Fokus på pendling og rytme i skulderarbeidet Diagonalgang i slakt terreng Styrke- og bevegelighetstrening For mye «opp og ned» -bevegelser Går for oppreist i overkroppen For strake bein i glidfasen For lite «fall» For stive ski / feil smørning Jobbe med å finne god grunnposisjon med «fall» Aktiv armpendel framover kan øke reaksjonskraften Mykere ski eller mer smurning på skia Kutte staver Hva er god staketeknikk? Fallet Moderne staking karakteriseres av et aktivt bruk av fall framover, stor kraft tidlig i stavtaket og tidlig avslutning av stavtaket. Slipp kroppen forover i innledningen til stavtaket og skap et fall forover der kroppstyngden kan overføres til stavene. For å unngå «knekk i hofta» må både ankel og hofteledd roteres forover for å skape fallet, og magemusklene må stabilisere hofta når stavene settes i bakken. Prøv å flytte trinsene litt fram slik at du øker støtteflaten. Overkroppens tyngde overføres som kraft i stavene når stavene settes i bakken. Draget Den sterke muskulaturen rundt skulderen må aktiveres i starten av stavtaket («draget»). Flytt frem albuene slik at den store, sterke muskulaturen rundt skulderen kan brukes til å skape kraft i andre delen av stavtaket. Søk «sterke» posisjoner. Skulderpartiet må søke over stavene gjennom stavtaket. Pass på at du ikke starter å strekke ut albuene for tidlig, men venter til siste delen av stavtaket når albuene er tilnærmet parallell med kroppen sett fra siden. Gjennom hele stavtaket må magemusklene stabilisere hofta. Stavtaket avsluttes før «buktrykket slippes» og kroppens tyngdepunkt kommer for langt bak. Katapulten Et aktivt «opptrekk» av overkroppen og armene starter før spenningen slippes i buken. Buktrykket bidrar til å skape en slags «katapulteffekt». Et bra triks kan være å samkjøre pustefrekvensen med syklusfrekvensen. Beinarbeid I høyhastighetsstaking brukes beina svært aktivt til å posisjonere kroppen framover og over stavene før neste syklus. Mye av kreftene som skapes i staven er derfor en konsekvens av et godt beinarbeid for å posisjonere kroppen i en god utgangsstilling, samt til å stabilisere kroppen gjennom stavtaket. Typiske feil i staking og forslag til forbedring av disse «Knekk» i hofta Går på for tidlig med overkroppen Trinsene settes i for langt bak 28
3 Treningssider Til salgs fra Kondis-kontoret Stakestyrke: Å ha gode stakeferdigheter vil kunne være avgjørende i mange turrenn, som her under førsteutgaven av Baglerrennet. (Foto: Bjørn Johannessen) «SMØREBIBELEN» Lær av Norges fremste eksperter! Gir deg de beste rådene om hvordan du skal få riktig feste og god glid i langrenn. Smørebibelen Kagge forlag 130 sider innbundet Selges fra Kondis-kontoret Pris Kondis-medlemmer kr 290 inkl. porto Pris andre: kr 330 pluss porto Send bestilling til kondis@kondis.no eller bestill den i Kondisbutikken på kondis.no Til salgs fra Kondis-kontoret For lite bruk av «fall» om ankelleddet Frykt for å falle For svak i mage/rygg-muskulatur Ta deg bedre tid å slippe på hofta og utnytte «fallet» Flytte trinsene fram og slik øke støtteflaten Mer aktivt beinarbeid der vinkel i ankel- og kneeledd opprettholdes gjennom draget Styrke mage- og ryggmuskulatur Slipper opp buktrykket i innledning av stavtaket Drar seg fram på armene For lite bruk av fall Søker for langt fram med armene Går på for tidlig med armene Knekk i hofta For svak i mage- og ryggmuskulatur Stake i motbakke Ta seg bedre tid å utnytte «fallet» vente med å gå på med armene Mer aktivt beinarbeid der fallet i ankel- og hofteledd opprettholdes gjennom stavtaket Styrke og kontroll i mage- og ryggmuskulatur For seint «opptrekk» Slipper «buktrykket» for tidlig Bruker feil rytme Feil pusterytme For svak i mage- og ryggmuskulatur Staking i slake nedoverbakker og høy fart Samkjøre syklusfrekvens og pustefrekvens Trene på riktig bevegelse og rytme foran speil Bevisstgjøring av arbeidsoppgaven Styrke og kontroll i mage- og rygg muskulatur Høye skuldre Stølhet i og rundt skulderleddet Manglende bevissthet og fokus på arbeidsoppgaven Staking i slake nedoverbakker og høy fart Simulere pendling med skuldre i speil Tegning: 1. «Fall forover»: Skaper fallkraft som kan overføres til stavene og gir framdrift. 2. «Draget»: Innledning med den sterke muskulaturen rundt skulderen. 3. «Katapulten»: Stavtaket avsluttes før «buktrykket slippes» og innleder et aktivt opptrekk før neste syklus. For mye «opp og ned»-bevegelser Søker ikke over stavene gjennom stavtaket Setter seg ned for tidlig Går for oppreist i overkroppen Benytte «fallet» mer (aggressiv ankel) Trene mage- og ryggmuskulatur til å stå imot fallet Stake i slake nedoverbakker Aktiv armpendel framover for å søke posisjon Kutte staver En innholdsrik bok med mange treningsprogrammer og gode treningstips. Men det er også en bok om karrieren deres krydret med historier fra trening og konkurranser, og med mange flotte bilder. 218 sider, rikt illustrert. Utgitt på Stayer forlag Pris: Medlemmer kr andre kr 339 Send bestilling til kondis@kondis.no eller bestill den i kondis butikken på kondis.no 29
4 Skiteknikk Ønsker du å få mer ut av skitreninga og kanskje sette ny pers på Birkebeinerrennet? Learn2ski hjelper deg å oppnå målene dine, enten du har konkurranseplaner eller bare vil bedre teknikken. Kursene er tilpasset alle uansett nivå og ambisjoner. Finner flyten Fokus på timing: Siri demonstrerer og veileder hvordan et effektivt fraspark skal utføres. (Foto: Learn2ski) med Learn2ski Av Ingrid Lorvik K anskje er du lei av å gå og stabbe på skiene og drømmer om å kunne suse av gårde med effektive fraspark, eller danse lett innover marka i en lekende dobbeldans? Learn2ski ble etablert i 2009 av tidligere juniorverdensmester i langrenn, Siri Halle. Etter en strålende juniorkarriere la hun skiene på hylla og tok pause i 12 år. Først i 2006 gjorde hun comeback og var da med og kjempet i verdenstoppen i sprint. Men selv om Halle var en av de aller beste i sin tid, synes hun det er veldig givende å gjøre de som ikke er så kjappe på ski raskere. Ja, jeg elsket det fra dag én! Jeg synes det er helt fantastisk å få spre den skigleden jeg har til andre og dele den kunnskapen jeg har fått gjennom min aktive karriere, forteller hun engasjert. Noe hun har lyktes veldig godt med. I tilegg til å holde kurs for ivrige skiløpere, reiser Siri rundt og holder foredrag for instruktørene. Alle får kurs og opplæring før de begynner å undervise. I tilegg til foredraget jeg holder, får de være med å observere erfarne kursholdere for å se hvordan de gjør det. Her får de tips og lærer hvordan de kan drive teknikkveiledning, forteller Halle. Skiskolen har vokst stort de siste årene og har i dag over 100 dyktige instruktører som holder kurs over hele landet. Her får du muligheten til å lære teknikk av meritterte løpere som Hilde G. Pedersen, Ine Wigernæs, Bård Jørgen Elden, Sigurd Brørs, Marit Elveos, Erik K. Olsen, Ella Gjømle, ja listen er lang, kan Halle bekrefte. Hun er veldig glad for å ha fått med så mange erfarne og dyktige løpere. Kurs for alle nivå Learn2ski har tilbud for alle; du får mulighet til å lære av eksperter uansett hvilket nivå du befinner deg på. Vi har fem ulike kurs. Det er nybegynnerkurs for de som er helt ferske og trenger hjelp til å finne balansen på skiene. Videre har vi kurs for de litt øvede som ofte sliter med tyngdeoverføringen, og ikke helt tørr å stå på en ski om gangen. Men den største gruppen finner du blant de som har gått en del, har grei balanse på skiene, men sliter litt med timingen. Dette er de som melder seg på det viderekommende kurset og utgjør hele 60 prosent av deltakerne, forteller Halle. I tillegg arrangerer Learn2ski to kurs for de som allerede befinner seg på et teknisk høyt nivå. Vi har et oppfriskningskurs for de som er teknisk gode og bare trenger litt påminnelse. I tillegg holder Inge Braathen kurs på elitenivå. For at alle deltakerne skal få best mulig utbytte av skolen, er det maks sju deltakere på hvert kurs. Det at vi er mindre grupper gir bedre mulighet til å følge opp hver enkelt deltaker og alle får tilbakemelding én til én, poengterer Siri. Det arrangeres både skøyte- og klassiskkurs på alle nivåene, men litt overraskende er det veldig liten etterspørsel etter skøytekursene. Det er kun 10 prosent av deltakerne som melder seg på til skøytekurs. Her er det først og fremst nybegynnere på et lavt nivå, og det er veldig få viderekommende. Men én by skiller seg ut, nemlig Bergen. Her er markedet ca. like stort for begge stilartene, forteller Halle. Det kan nok i noen grad skyldes smøreforholdene, men den viktigste årsaken er nok Skarverennet, som er et av de største og mest populære turrennene i fristil. Tre kvelder, tre teknikker Alle kursene går over tre kvelder på en og en halv time der de bruker en kveld på hver teknikk. På klassiskkursene er det staking som er tema første kvelden. Så får de tilbud om smørekurs før neste kveld, slik at de kan komme godt forberedt med riktig festesmurning til frasparket skal terpes inn. For å få til et optimalt fraspark er det alfa og omega med godt feste, presiserer Halle. De to siste kveldene er det fokus på diagonalgang og dobbelttak med fraspark. Skøytekursene består av en kveld med dobbeldans, en med enkeldans og en med padling. I tillegg er det en halvtime med fart og utfortrening den siste kvelden. Da leker de seg med terrenget og terper på sittestilling og svingteknikk. Dette er noe de fleste synes er moro, i tillegg til at de får testet og utfordret balansen. Forhåpentligvis kjenner de at balansen er forbedret og at de har bedre kontroll på skiene. Da får de en god følelse de kan ta med seg videre. Mange tilbyr teknikkurs Det er ikke bare Learn2ski som tilbyr skiteknikkurs. Over hele landet finnes en rekke tilbud, og her noen alternativ: Bull Ski & Kajakk Skiforeningen TD Ski (Trude Dybendahl) Mikkelsplass (Pål Gunnar og Marit Mikkelsplass) Skiglede AS (Svein Ivar Moen og Oskar Håland) Trudes Treningsglede (Trude Svartedal) Anne Jahrens skikurs 4
5 F veteran-vm i langrenn noko for deg? å nordmenn veit om det, men kvart år vert det arrangert VM i langrenn for veteranar. Tre individuelle renn og stafett vert gjennomført i løpet av ei veke deltakarar gjer det til ei oppleving av dei sjeldne, både sportsleg og mellommenneskeleg. Norges Skiveteraner stiller årvisst med ein kontingent som varierar frå løparar, alt etter kor meisterskapen finn stad. Store nasjonar som Russland og USA har ofte mange hundre deltakarar. I år vert VM arrangert i Oberwiesenthal, den gamle vinterhovudstaden til Aust Tyskland. Nivået i VM varierar frå den ypparste elite til moderat mosjonsnivå. Størrelsen på klassane er frå 5 10 deltakarar i dei eldste klassane, til for dei største. Det er fem års klassar, med klassevise fellestart. På alle distansane kan ein velja mellom klassisk og fristil. Likar du å gå turrenn, vil du garantert storkosa deg i VM. Klassevis fellesstart gjer det svært enkelt å samanlikna seg med klassen sin. Ei veke saman med andre skiinteresserte sikrar at ein lærer noko nytt og knyter nye kontaktar. Og sjølv om Veteran VM også er toppidrett og kamp om dei fremste plassane, er breidda, idrettsgleda, vennskapen og fellesskapet utvilsamt det viktigaste. I VM er det plass til alle, alle er der og alle har det gjevande og kjekt saman. Fakta om Masters World Cup: Terje Breivik Bli med til VM: Einar Vikingstad frå Karmøy er ein av dei faste deltakarane i VM. Her frå stafetten sist VM gjekk i USA. Stiller du i VM får du ei oppleving som langt overgår dei fleste turrenn, seier Vikingstad. Eg kan verkeleg tilrå alle som likar å gå på ski å delta. VM i langrenn for alle over 30 år. Årleg arrangement deltakarar frå ca 25 nasjonar. Tolv 5-årsklassar. Fire konkurransar, tre individuelle og stafett. Går over ei veke. Fellesstart på alle distansar. Kvar klasse startar for seg. Menn i klasser opp til 60 år går 30, 10 og 45 km. Klasser frå år går 15, 10 og 30 km, og klasser over 75 år går 10, 5 og 15 km. Kvinner i klasser opp til 60 år går 15, 10 og 30 km, Klasser over 60 år går 10, 5 og 15 km. Valfritt om ein vil delta i klassisk eller skøyting. Alle distansar går i begge stilartar. Årets VM går i Oberwisenthal 3. til 9. mars Kontaktinfo Norges Skiveteraner finn ein på Nettadressa til det internasjonale veteranskiforbundet er: Heimesida til neste års arrangement er: Siris beste teknikktips Diagonalgang: En feil mange gjør er at de drar med seg skia istedenfor å sparke fra og utnytte krafta i frasparket. Om du setter ned skia for tidlig, får du verken flyt i gåinga eller snert i frasparket. Du må også tørre å stole på balansen og komme opp og over skia. Ellers er det om å gjøre å få fram hofta og senke skuldrene. Staking: Her er viktig å tenke på at du skal bruke hele overkroppen. Fall framover er stikkordet. Dette er avgjørende for å få utnytta magemusklene. Du må tørre å slippe deg frampå! Dobbelttak med fraspark: Den typiske feilen her er å ha vekta på feil bein. Det er om å gjøre å få vekta over frasparkbeinet, dette sliter kanskje 99 prosent med. Mange får seg en aha-opplevelse når de skal gå uten staver, fordi da merker de at de ikke kommer seg av flekken. Skal du få noe effekt av frasparket må du ha vekta over på frasparkbeinet; ellers blir det bare subbing. For mer info, besøk skiskolens hjemmeside: Damer i flertall: De første årene var det stor overvekt av damer som meldte seg på, men i dag er skikursene blitt like populære blant både damer og menn. (Foto:Learn2ski) 31
6
Teknikk i skøyting og klassisk. Grunnprinsipper. Grunnprinsipper i skøyting
Teknikk i skøyting og klassisk Grunnprinsipper Grunnprinsipper i skøyting 1.Grunnposisjon Hofta i balanse (Ikke knekke av) med fall framover. God vinkel i ankelleddet. Linjene rygg\ legg er parallelle.
DetaljerF j e r d e g i r E n k e l d a n s
Fjerde gir Enkeldans I «enkeldans» brukes stavene på annethvert beinskyv som i padling. Stavtaket utføres under hengskiens glidfase. Denne teknikken brukes mest på flate partier og slakt nedover, men også
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Tirsdag 28. august 2012 kl. 10.00-12.
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Tirsdag 28. august 2012 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Mandag 26. august 2013 kl. 10.00-12.
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Mandag 26. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Fredag 30. mars 2012 kl. 10.00-12.
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Fredag 30. mars 2012 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden
DetaljerLøpeteknikk. - Økt fart, færre skader
Løpeteknikk - Økt fart, færre skader Forklaring av løpeteknikk Innhold Løpeteknikken som denne presentasjonen omhandler er vanlig løpeteknikk Passer best til hardt underlag Inkludert er også en kort forklaring
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Mandag 25. august 2014 kl. 10.00-12.
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Mandag 25. august 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Mandag 22. april 2013 kl. 10.00-12.
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Mandag 22. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden
DetaljerSkikurs for bedrift - alle nivåer. Dyktige instruktører Sammen med kollegaer Bedre skiteknikk - mer skiglede!
Skikurs for bedrift - alle nivåer Dyktige instruktører Sammen med kollegaer Bedre skiteknikk - mer skiglede! Vi vil gjøre mørketiden lys Velkommen til skikurs Merk forskjellen Langrenn er vår nasjonalsport.
DetaljerManualtrening BRYST. Flies
Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist
DetaljerJo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende
DetaljerSentrale prinsipper i friteknikk
Sentrale prinsipper i friteknikk Et samarbeidsprosjekt mellom Olympiatoppen, NIH og NSF Hovedhensikten med denne artikkelen er å bidra til en klargjøring av de begreper som brukes for å beskrive friteknikk
DetaljerDe lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.
42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene
DetaljerStyrketrening nivå 1 og 2
Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon
DetaljerSmidighetstrening/Uttøying
Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke
DetaljerAleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013
Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde
DetaljerSANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.
SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Fredag 11. april 2014 kl. 10.00-12.
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Fredag 11. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 9 sider inkludert forsiden
DetaljerBevegelighetstester og tøyningsøvelser
Bevegelighetstester og tøyningsøvelser Disse bevegelighets/mobilitetstestene og tøyningsøvelsene er tilrettelagt slik at du har en mulighet til å teste din egen funksjonelle bevegelighet i ulike deler
DetaljerTrekk skuldre bakover press
TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke
DetaljerFINN KEEPEREN I DEG!
FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste
DetaljerSpicheren Treningssenter
1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet
DetaljerSTYRKETRENING MED STRIKK
STYRKETRENING MED STRIKK Nå nærmer sommeren seg med ferie og herlige, late dager på hytta eller andre plasser dere velger å feriere. Dere har vært utrolig flinke til å trene jevnt og trutt gjennom hele
DetaljerBeisfjord I.L. SPORTSPLAN LANGRENN
SPORTSPLAN LANGRENN Den sportslige planen er ment som et rammeverk for klubbens treningsfilosofi og en rød tråd for treningen fra de yngste til de eldste i klubben. Den sportslige planen skal være veiledende
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter
SoneUtviklingsMiljø 3 år Økt 4 - Finter Tema: - Finter Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene/øve på finter.
Detaljer1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming
8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du
DetaljerJo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke SUM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende styrke
DetaljerTreningsprogram for langrennsløpere
Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i
DetaljerTRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING
TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn
DetaljerTEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1
TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1 Innledning Hvis vi tar utgangspunkt i selve spillet kan vi gjøre følgende grovinndeling når det gjelder de tekniske ferdighetene i ishockey. Dette er imidlertid ikke nok,
Detaljer- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:
1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne
DetaljerBESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. August 2018
BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF August 2018 OBLIGATORISK PROGRAM: BALL TRINN 1 DEL FELTKOREOGRAFI BESKRIVELSE MERKNADER Utgangsstilling: Sittende på knærne
DetaljerStyrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram med strikk nivå 1 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres
DetaljerØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT
ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT De fleste øvelsene vist nedenfor kan utføres både på Enkelt trekkapparat og på Dobbelt trekkapparat. Trekkapparatene gir mulighet for mange ulike øvelser. Her vil vi
Detaljer1. Aktiv tøyning-kombo. 2. Hamstring-tøyning på kasse. 3. Skulder-hofte-tøyning. 4. Plankekombinasjon punkts stående utstrekk med strikk
FRIIDRETT / NIVÅ 1 1. Aktiv tøyning-kombo Hensikt: Bedre mobiliteten i ryggen, hoftene og baksiden av bena 1. og 2. Hold skuldrene i gulvet 3. Hold ryggen strak, brystet frem og kneet på linje med hoften
DetaljerSportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND
STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND Anders Aukland har vært i verdenstoppen i langrenn i en årrekke og har de seneste årene vært verdens beste utøver i langdistanse-renn. I tillegg
DetaljerBasistester for unge utøvere
Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk
SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Sperreteknikk. NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak
SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:
DetaljerTrening i Sportsmaster Multirack
Trening i Sportsmaster Multirack Vi har satt opp flere øvelser som kan gjøres i og rundt et Sportsmaster Multirack. Øvelsene er delt inn i to vanskelighetsgrader. De enkle øvelsene er beregnet for personer
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerTreningsmetoder for utholdenhetstrening
Treningsmetoder for utholdenhetstrening Her er en oversikt over ulike måter å utføre utholdenhetstrening på. De er lagt ved som illustrasjoner med litt tekstforklaring slik at du får alternativer til den
DetaljerOptimal rehabilitering etter ekstreme belastninger
Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5
DetaljerStyrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er
DetaljerTrener: Trener: Core, armer. Core, skuldre FUNCTIONAL FITNESS BASISTRENING KONDISJON STYRKE Vi leverer over hele landet
BASISTRENING MED THEA NÆSS Thea Therese Vingmark Næss er 7 x verdensmester og 7 x europamester i kickboxing. Hun sverger til kjernemuskulturtrening som en av de viktigste basistreningene for henne, da
Detaljer1. Ryggliggende kryss. 2. Sideliggende rotasjon. 3. Elefanten. 4. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 5. Ettbens balanse med rotasjon
PADLING / NIVÅ 1 1. Ryggliggende kryss Hensikt: Utvikle mobiliteten i hoftene og på baksiden av lårene Hold begge skuldre i kontakt med underlaget Benet på matten skal være strakt under hele øvelsen Når
DetaljerTreningstips for Kettlebells
Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold
DetaljerSPRETTRUMPE OG STERKE ARMER
Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!
DetaljerTreningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km
Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km Frem mot Sentrumsløpet, vårens storløp i Oslo, vil du måned for måned få innsikt i hva som er viktig å prioritere av trening. Dette er del 3. Vi har lagt opp til
Detaljer1. Ryggekstensjon. 2. Knebøy. 3. Ettbens hopp. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Sideplanke. 7. Sideliggende hofteadduksjon. 8.
SKØYTER / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon 2 3 x 6 8 repetisjoner Hensikt: Bedre styrken i ryggen Ligg på magen over en ball Ha hendene bak på hodet 2 3 x 6 8 repetisjoner 2. Knebøy Hensikt: Innarbeide god knebøyteknikk
DetaljerTRENING. med miniband! Tlf:
TRENING med miniband! www.klubben.no info@klubben.no Tlf: 62 95 06 10 Trening med miniband Miniband er et enkelt, men effektivt treningsverktøy for styrketrening. Noen punkter å tenke på før du setter
DetaljerVrist. Fotsåle m/ball (hard ball)
Tøyningsøvelser Disse tøyningsøvelsene gir deg en mulighet til å tøye din egen kropp og bedre din funksjonelle bevegelighet i ulike deler av kroppen. Øvelsene som er representert under dekker mer eller
DetaljerTreningsprogram Asker skøyteklubb For Gr. 2
Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr. 2 UKE 23 3.6 4.6 Oppvarming, styrke, sklibrett Bakkeløp, intervall 5.6 6.6 7.6 Lør 8.6 Hjemme: Bruk balanseputa, ca 15 min + 15-20 min basistrening (mage, rygg,
DetaljerØvelser som til sammen gir ca 5000 skritt
Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall
DetaljerNorgeshus skiskole. www.skiskole.teamnorgeshus.no
Norgeshus skiskole www.skiskole.teamnorgeshus.no Velkommen til Norgeshus Skiskole Vi i Team Norgeshus setter stor pris på å kunne få spillerom og en hjelpende hånd fra NSF til å vise at også eliteaktivitet
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerFysisk aktivitetsplan: Uke 7-12
Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene
DetaljerTreningshefte. manualer. www.abilica.no
Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.
DetaljerSTYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE
Alder 4 år ØVELSE - Situps ball Fokus er å klemme på ballen mens man tar en jevn sit-up. Rolig opp og rolig ned. Nivå : 5 stk serier Nivå : 0 stk serier ØVELSE - Alle 4 Fokus er at hofte og korsrygg skal
DetaljerUtstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.
Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 14 år
SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.
DetaljerTreningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med
Treningsprogram Treningsprogram med 22 ulike øvelser Disse 22 øvelsene vil vise deg eksempler på treningsprogram som vil jobbe med muskler og muskelgrupper som buk, rygg, overarm og skulder. Start programmet
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Fredag 27. mars 2015 kl. 10.00-12.
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Fredag 27. mars 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 9 sider inkludert forsiden
DetaljerMedlemsblad for for Trondhjems Skiklub Skiklub
NR.1 2015 Medlemsblad for Trondhjems Skiklub Medlemsblad for for Trondhjems Skiklub Skiklub Leder Barneskikursene 2015 Trim og treningsgrupper Klubbdrakten Årsmøte 2015 Postboks 1185, Nyborg 7420 Trondheim
Detaljer1. Ryggekstensjon. 2. Knestående utfall. 3. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 4. Knebøy. 5. Utfall forover. 6. Telemarkshopp. 7.
BOB / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Bedre styrken i ryggen Ligg på magen over en ball Ha hendene bak på hodet 2. Knestående utfall Plasser den ene foten frem, slik at kneet er over hælen Gjør overkroppen
DetaljerTrening med Gyro Board
Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,
Detaljerhjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell
Funksjonell hjemmetrening Hjemmetrening er både praktisk og tidsbesparende, og med dette programmet kan du trene hele kroppen på bare en halvtime nesten uten utstyr. ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerFunksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen
Funksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen Stabilitet Øvelse Uke 1 2 3 4 5 6 Knestående bekkendreining Nøytral øvre rygg, nøytralt hode, fiksert hofte: Det er kun bekkenet som
DetaljerKnestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.
Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller
DetaljerCSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012
CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver
DetaljerBedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram
Bedre håndball - og uten skader! Veiledende treningsprogram Innledning Treningsprogrammet er laget for å forbedre prestasjon og forebygge skader hos yngre håndballspillere. Øvelsene i programmet har til
DetaljerSVING INNGANG, bygge trykk
O R D O G U T T R Y K K I A L P I N T R E N I N G S M E T O D I K K A L P I N T E R E N K O M P L E K S I D R E T T S O M K R E V E R E N B R E D P L A T T F O R M T I M I N G I B E V E G E L S E SVING
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram Nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerBalansetrening nivå 1 og 2
Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram Nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerLangrennsteknikk Grunnprinsipp skøyting 2009
Langrennsteknikk Grunnprinsipp skøyting 2009 Audun Svartdal, Olympiatoppen, leiar for teknikkprosjektet "Best i løypa 2010" Dette dokumentet er ei systematisering av basis og grunnprinsipp i skøyteteknikk
DetaljerTRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE
TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE Hefte 6 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 14 15 år
SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.
DetaljerAvspenning - nivå 1 og 2
Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram med Strikk nivå 1 Program 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går).
Detaljer1. Ankelmobilisering. 2. Knestående rotasjon. 3. Tøyning bakside lår. 4. Tøyning av hoftebøyeren. 5. Bekkenløft. 6. Push up. 7. Stuperen. 8.
SKISKYTING / NIVÅ 1 1. Ankelmobilisering Hensikt: Bedre mobiliteten i ankelen Stå i utfallsposisjon Plasser en stikk rett over ankelleddet Skyv kneet frem og tilbake 2. Knestående rotasjon Hensikt: Bedre
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram med Strikk nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill
SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke
DetaljerPlanke er en av de vanligste mageøvelsene som brukes i håndball.
Planke er en av de vanligste mageøvelsene som brukes i håndball. Det som er viktig når man utfører denne øvelsen er at man klarer å holde kroppen helt rett. Utøveren skal ikke svaie eller krumme ryggen,
DetaljerKondisjonstrening i basseng
Kondisjonstrening i basseng Dette er årets første kondisjonstrening-program i basseng. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken metode som passer deg. Denne
DetaljerAKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy
Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre
DetaljerBallbehandling, 1 spiller
Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Ballen er håndballspillernes redskap, slik skiene er for en skiløper. Det er derfor naturlig at vi bruker mye ball i treningen. Men hvor mange er flinke til å trene spillerne
DetaljerTRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER
TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER Hefte 1 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson
DetaljerSe rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.
ØVELSESBANK STYRKE TYRKETRENIN / Knebøy inn 1. Assistert knebøy Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.
DetaljerInntakstester. Hengende sit ups Poeng 1 2 3 4 5 6 Gutter Under 7 7 10 12 15 19 Jenter Under 5 5 8 10 13 16
Inntakstester Poengskala: Testene er inndelt i fire hovedkategorier med 1-3 tester. Hver kategori gir 25% av samlet poengsum. Innenfor den enkelte kategori, vektes testene likt. For nærmere beskrivelse
Detaljer1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue. 7. Utadrotasjon skulder med ball
HÅNDBALL / NIVÅ 1 1. Trekantløp Hensikt: Oppvarming + bedre stabiliteten i bena Løp tre steg på skrå Løp tre steg tilbake Løp tre steg i motsatt retning og gjenta Ha kne over tå når du endrer retning 2.
DetaljerTRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER
TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER Viderekommende med kognitiv trening Hefte 4 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform
DetaljerTekniske ferdigheter noen begreper:
Tekniske ferdigheter noen begreper: Teknikk er: En utøvers løsning av en gitt bevegelsesoppgave Individuell og optimal teknikk Optimalt med utgangspunkt i kunnskap. Individuelt tilpasset den enkelte stil
DetaljerForskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben.
TREN UTE! Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Å trene ute påvirker sansene våre mer enn innetrening i en sal eller på en tredemølle gjør. Usikker på hva du skal
DetaljerUNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER
UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER De fleste korsbåndskader skjer i finte- eller landingssituasjoner og gjerne når du som spiller er minst forberedt på en skade skal skje. Formålet med dette programmet er å bli
DetaljerFotball kompleks idrett
Løpetrening for fotball Trenerforum Flatås Fotball 9. februar 2010 Olav Bolland 1 Fotball kompleks idrett Fotballspill Taktikk Psyke Spilleforståelse Selvtillitt Motivasjon Disiplin Kreativitet Teknikk
Detaljer1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hamstring. 4. Hofteleddsbøyer. 5. Push up + 6. Lårcurl. 7. Rotasjon. 8. Sidehev. 9. Stuperen SKISKYTING / NIVÅ 1
SKISKYTING / NIVÅ 1 1. Ankelbøy 3 x 30 sek Plasser strikk over ankelleddet Skyv kneet frem og tilbake 3 x 30 sek på hvert bein 2. Bekkenkontroll Ligg på ryggen med bein i kryss Rull bekkenet rolig bakover
Detaljer