TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1

Transkript

1 TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1

2 Innledning Hvis vi tar utgangspunkt i selve spillet kan vi gjøre følgende grovinndeling når det gjelder de tekniske ferdighetene i ishockey. Dette er imidlertid ikke nok, hver av disse ferdighetene kan deles opp i en rekke forskjellige teknikker. De tekniske ferdighetene kan vi også kalle for verktøykassa og er helt avgjørende for å kunne spille ishockey. Det gjelder å ha et verktøy for å løse enhver situasjon i spillet. Samtlige av de tekniske ferdighetene må læres inn fra starten av, deretter må de utvikles og vedlikeholdes gjennom hele ishockeykarriæren. Angrep Skøyteferdigheter Puckkontroll Pasninger og mottak Skudd Forsvar Skøyteferdigheter Kroppstackling Køllebrytning Blokkere skudd Finter Sperrer 2

3 1. Skøyteferdigheter Skøytene Valg av skøyter er av stor betydning. De må ha riktig passform og størrelse. Skøytene må være hulslipt slik at de har to skøyteegger. For at sittestillingen skal bli riktig er det viktig at skøytene ikke er for stive. En skal kunne bøye føttene i ankelleddet. Fasene i et skøyteskjær Hva er det egentlig som skjer når vi går på skøyter? La oss starte med å dele inn i de seks fasene som til sammen utgjør et skøyteskjær: 1. Grunnstilling (utgangsposisjon) 2. Tyngdeoverføring 3. Fraskyv 4. Gjennomføring 5. Tilbakeføring 6. Isettet 7. Glidfase Terminologi For å kunne beskrive og forstå hva som skjer når vi går på skøyter trenger vi en terminologi slik at vi bruker de samme ord og uttrykk og har en felles forståelse av hva disse betyr. Sammen med praktisk demonstrasjon, instruksjon og videoanalyse vil dette sette oss i stand til lære bort og videreutvikle de ulike skøyteferdighetene. Utgangsposisjon Tyngdeoverføring Fraskyvbeinet Gjennomføring Tilbakeføring Isettet Den frie foten Glidfoten Rett skjær Ytterskjær Innerskjær Innerste bein Ytterste bein Fremre skøyte Bakre skøyte Glideflate Hulslip Skøyta under kroppen Tyngden må være over fraskyvbeinet Det beinet som en skyver fra med Full utstrekning i hofte- kne- og ankelledd Skøyta føres nærme isen Skøyta plasseres under kroppen, på rett skjær, tett inntil glidfoten Den foten som føres tilbake etter at frasparket er gjennomført Den foten som er i isen og glir rett framover (eller bakover) Begge skøyteeggene i isen Ytterste skøyteeggen i isen Innerste skøyteeggen i isen For eksempel høyre bein ved oversteg til høyre For eksempel venstre bein ved oversteg til høyre For eksempel når du gjør en glidesving eller en stopp på to skøyter For eksempel når du gjør en glidesving eller en stopp på to skøyter Den delen av skøytejernet som er i kontakt med isen Hvor dyp hulningen mellom de to skøyteeggene er 3

4 Balanse God balanse er nødvendig for å kunne gå på skøyter. Hvis du bøyer i knærne senkes tyngdepunktet slik at det er lettere å holde balansen, samtidig kan du utvikle større kraft i fraskyvet fordi arbeidsveien blir lengre. Du må kunne stå stille med begge beina i isen, bevege deg forover og bakover på ett eller to bein, bevege deg sideveis, på innerskjær, på ytterskjær eller på rett skjær. Mesteparten av tiden beveger du deg med bare den ene skøyta i isen. I tillegg er god balanse nødvendig for å skyte, behandle pucken, spille pasninger og tackle. Grunnstilling Grunnstillingen er spilleren sin arbeidsstilling. Den skal være bekvem og tilpasset den enkelte spiller. 1. Bøy godt i kneleddet (ca 90 grader) 2. Parallelle skøyter og skulderbreddes avstand 3. Knærne skal være litt foran tåspissen på skøytene 4. Overkroppen lett foroverbøyd 5. Kroppstyngden på hele foten 6. To hender på kølla og hele køllebladet på isen 7. Opp med blikket Skøytegang forover 1. Start i grunnstilling med god bøy i kneleddet 2. Tyngdeoverføring til fraskyvbeinet 3. Fraskyv med hele skøytejernet på innerskjær 4. Full utstrekning i hofte-, kne- og ankelledd 5. Tilbakeføring nærme isen 6. Isettet nært den glidende foten, på rett skjær, kroppstyngden på hele skøytejernet 7. Armene beveger seg tett inntil kroppen, diagonalt i lengderetningen, rytmisk og avslappet med kølla i en eller to hender avhengig av spillesituasjonen 8. Opp med blikket Start forover 1. Stå i grunnstilling og vri skøytene utover til de lager en V 2. Bøy godt i kneleddet og la overkroppen falle framover slik at kroppstyngden er på fremre del av skøytejernet 3. De tre fire første skjærene er korte, på innerskjær og på fremre del av skøytejernet 4. Full utstrekning i hofte-, kne- og ankelledd 5. Tilbakeføring nærme isen 6. Isettet tett inntil glidfoten 7. Avslappet i overkroppen, la armene pendle rytmisk og avslappet tett inntil kroppen, diagonalt i lengderetningen 8. Høy frekvens på armer og bein, kølla i en hånd 4

5 9. Opp med blikket Stopp forover 1. Vri skuldrer og hofter til den siden du skal stoppe 2. Bøy godt i kneleddet 3. Parallellstill skøytene 90 grader på fartsretningen med skulderbreddes avstand 4. Trykk hele skøytejernet mot isen 5. Bruk innerskjær på fremre skøyte og ytterskjær på bakre skøyte 6. Størst trykk på fremre del av skøytejernet slik at du raskt kan starte i en ny retning 7. Overkropp og hode holdes oppreist Skøytegang bakover 1. Start med skøytene under kroppen og tett inntil hverandre 2. Bøy godt i kneleddet 3. Tyngdeoverføring til fraskyvbeinet 4. Fraskyv med hele skøytejernet på innerskjær 5. Full utstrekning i hofte-, kne- og ankelleddet slik at du lager en C samtidig som glidfoten beveger seg rett bakover 6. Når C en er fullført vil skøytene være tett ved siden av hverandre 7. Armene beveger seg diagonalt i lengderetningen, tett inntil kroppen, avslappet og rytmisk med kølla i en hånd 8. Overkropp og hode holdes oppreist Oversteg forover 1. Bøy godt i kneleddet 2. Tyngdeoverføring til fraskyvbeinet 3. To fulle fraskyv i hvert oversteg 4. Full utstrekning i hofte-, kne- og ankelledd 5. Fraskyv på innerskjær med ytterste bein, tilbakeføring over innerste bein og isettet litt foran indre skøyte 6. Fraskyv på ytterskjær med innerste bein, tilbakeføring nærme isen og isettet ved siden av innerste skøyte 7. Kølla i en eller to hender 8. Opp med blikket Oversteg bakover 1. Bøy godt i kneleddet 2. Tyngdeoverføring til fraskyvbeinet 3. To fulle fraskyv i hvert oversteg 4. Full utstrekning i hofte-, kne- og ankelledd 5

6 5. Fraskyv på ytterskjær med det innerste beinet, tilbakeføring nærme isen og isettet så bredt som mulig 6. Fraskyv på innerskjær med det ytterste beinet, tilbakeføring nærme isen over det innerste beinet 7. Kølla i en hånd 8. Opp med blikket Vending fra forover til bakover i samme fartsretning 1. Vri hodet og overkroppen i fartsretningen 2. Åpne hoftene og roter den ene foten fra forover til bakover 3. Hælene står nå mot hverandre (ca.180 grader) 4. Kroppstyngden over glidfoten gir balanse 5. Tyngdeoverføring til den andre foten 6. Roter den bakre foten og sett inntil den fremre foten 7. Kølla i en hånd 8. Vær klar til å gå ny fartsretning 9. Må beherskes til begge sider Vending fra bakover til forover i samme fartsretning 1. Vri hodet og overkroppen i fartsretningen 2. Åpne hoftene og roter den ene foten fra bakover til forover 3. Hælene står nå mot hverandre (ca.180 grader) 4. Kroppstyngden over glidfoten gir balanse 5. Tyngdeoverføring til den andre foten 6. Roter den bakre foten og sett inntil den fremre foten 7. Kølla i en hånd 8. Vær klar til å gå ny fartsretning 9. Må beherskes til begge sider Retningsforandring fra bakover til forover i motsatt fartsretning Du går bakover fordi laget ditt er i forsvar og må vende til forover da laget ditt har erobret pucken og går i angrep. 1. Åpne hoftene og vri skøyta i fartsretningen 2. Skyv fra med den bortre skøyta 3. Overkroppen over glidfoten gir balanse 4. Må beherskes til begge sider Retningsforandring fra forover til bakover i motsatt fartsretning Du går forover fordi laget ditt er i angrep og må vende til bakover fordi motstanderen har erobret pucken og laget ditt må spille forsvar. 6

7 1. Gjør en glidesving bakover 2. Bøy i ankel- og kneledd i svingen, strekk på foten 3. Overkroppen over glidfoten gir balanse 4. Må beherskes til begge sider Glidesving/krapp sving Glidesvingen benytter du ved korte og raske svinger. Det er hofta som bestemmer hvilken vei du skal svinge. 1. Bøy i kne- og ankelledd, vri skuldrene dit du skal svinge 2. Hofta trykkes innover og skuldrene holdes parallelle med isen 3. Indre bein leder svingen, litt foran ytre bein 2. Puckkontroll Kølla Hvis du skal bli god til å drible, spille pasninger, finte og skyte må du velge kølle med omhu. Du må ta hensyn til lengde, styrke og skøytestil. Køllelengden bør være mellom nese og hake når du har på deg skøytene. Du kan kontrollere om køllelengden er riktig ved å se hvor køllebladet slites: slitasje ved hælen = for lang slitasje midt på bladet = riktig lengde slitasje på spissen = for kort Stivheten i kølleskaftet skal være tilpasset din styrke og vekt. Dersom skaftet er for stivt slik at det ikke svikter, skal du velge en mykere kølle med tynnere skaft. Køllebladet skal ha moderat bøy slik at du kan spille pasninger og skyte både med forehand og backhand. Puckbehandling stillestående Øvre hånd holdes i ett skrujernsgrep rundt toppen av kølla. Nedre hånd holdes ca cm ned på skaftet, men skal kunne bevege seg opp og ned. Armene skal være noe foran kroppen slik at den øvre hånden fritt kan bevege seg fra side til side foran kroppen. Håndleddene skal være myke og følsomme. Grunnmønstre for puckbehandling: side til side diagonalt frem og tilbake 7

8 Puckføring i fart Å føre pucken i fart er en spennende, utfordrende og morsomt. I starten må du sannsynligvis se på pucken, men når du har øvd en stund vil du klare å kontrollere pucken samtidig som du ser opp. Dette kalles for split vision og er avgjørende for at du skal kunne se hva som skjer rundt deg samtidig som du kontrollerer pucken. Finter Finter er en viktig og utfordrende ingrediens i angrepsspillet. Det finnes ikke noe bedre enn å lure motstanderen ut i pølsebua. Det finnes et uendelig antall finter og ofte er det spillere som finner opp nye. Du kan finte med kroppen, kølla, blikket eller skøytene. Vi anbefaler at du finner dine egne finter som du kan spesialisere deg på. Kroppsfinte Begge skøytene i isen Senk skulderen dit du skal gå Dra tilbake pucken foran eller mellom kølla og skøytene til motstanderen Pasningsfinte Dra pucken og kølla bakover Avbryt bevegelsen Tempoveksling Tempoveksling Reduser tempoet Tempoveksling når motstanderen har justert seg gjø Eventuelt med retningsforandring Vende bort Krapp vending mens du beskytter pucken (egen kropp mellom motstander og puck) Retningsforandring Oppsøk motstanderen, helst på din forehandside Gjør en stopp og roter helt rundt, fortsett på motstanderens andre side Behold farten, unngå å bremse for mye Sideveisfinte Pucken på forehand Dra sideveis nærme kroppen Nedre hånd skal gli på skaftet Når pucken er ved skøytene ut med albuen til øvre hånd Skuddfinte Lat som om du skyter, mens du enten spiller pasning eller passerer motspiller Øyefinte Se ett sted og spill pucken et annet sted 8

9 3. Pasninger og mottak Det er mest morsomt å spille ishockey når ens eget lag har pucken. Dette krever at spillerne er i stand til å spille og motta pasninger. Drapasning forehand Drapasningen er den vanligste pasningen og grunnlaget for alle andre pasningstyper. Hvis du behersker drapasningen blir det dessuten lettere å lære seg å skyte. 1. Pucken på siden bakom kroppen 2. Køllebladet skal være i rett vinkel i forhold til målet for pasningen 3. Øyekontakt med pasningsmottageren 4. Kroppstyngden fra bakre til fremre bein 5. Pucken skal rotere ut fra køllebladet 6. Dra pucken mykt av gårde og sikt slik at du treffer køllebladet til pasningsmottageren 7. Vær forberedt på å motta pucken Drapasning backhand Teknikken er den samme som for drapasning forehand. På trening skal du alltid benytte backhand framfor å skifte til forehand. 1. Pucken på siden bakom kroppen 2. Køllebladet skal være i rett vinkel i forhold til målet for pasningen 3. Øyekontakt med pasningsmottageren 4. Kroppstyngden fra bakre til fremre bein 5. Pucken skal rotere ut fra køllebladet 6. Dra pucken mykt av gårde og sikt slik at du treffer køllebladet til pasningsmottageren 7. Vær forberedt på å motta pucken Håndleddspasning Når du behersker drapasningen kan du begynne å øve på håndleddspasningen. Håndleddspasningen er raskere og kan spilles mer uannonsert. Prinsippene er de samme som for drapasningen, men med en kortere og raskere bevegelse i håndleddene, hvor du gir pucken en ekstra snert ved å bøye det nederste håndleddet samtidig som du strekker det øverste håndleddet. 1. Kort bakovervridning av køllebladet 2. Pucken midt på køllebladet 3. Bøy det nederste håndlegget samtidig som du strekker det øverste håndleddet 4. Fullfør bevegelsen 9

10 Flippasning forehand og backhand 1. Pucken starter ved hælen av køllebladet og roterer utover det gjør at pucken roterer i luften og lander flatt på isen slik at mottaket blir lettere 2. Køllebladet vinkles bakover slik at kun den nedre kanten er i berøring med pucken 3. Nederste håndledd strekkes, mens øverste håndledd bøyes 4. Bevegelsen skjer oppover og fremover med køllebladet som fullfører mot målet. Mottak på forehand og backhand Hvis du ikke har pucken må du alltid være forberedt på å få den. Når du beveger deg skal du enten holde kølla i en hånd foran kroppen, eller med to hender pendlende fra side til side, hvor den nederste hånden beveger seg langs kølleskaftet. Det er viktig at du trener mottak på både forehand og backhand. 1. Se på pucken og ha øyekontakt med pasningsleggeren 2. Hele køllebladet på isen, vinkelrett på pucken 3. Følg pucken med blikket gjennom hele pasningen og mottaket 4. Når pucken treffer køllebladet skal du fjære mykt i håndleddene og vinkle køllebladet litt over pucken 5. Vær klar til å spille pasning 4. Skudd Alle ønsker å score mål, men for å bli en dyktig målscorer må du kunne skyte og for å bli en god skytter kreves det mye trening. De beste skytterne har alltid skutt ekstra etter istreningen, i tillegg til istreningen og hele sommeren. Noen grunnleggende tips: 1. Se etter ledig nett 2. Kroppstyngden fra bakre til fremre bein 3. Rotasjon på pucken fra hælen og ut 4. Håndleddsbevegelse med snert 5. Fullfør bevegelsen 6. Lave skudd, la køllebladet dekke pucken, lav oppfølging 7. Høye skudd, høy oppfølging Draskudd forehand Draskuddet og drapasningen er veldig like og akkurat som drapasningen er utgangspunkt for alle typer pasninger er draskuddet utgangspunktet for alle typer skudd. Hvis du behersker draskuddet vil du derfor lettere kunne lære deg de andre skuddtypene. 10

11 1. Pucken på siden bakom kroppen 2. Kroppstyngden fra bakre til fremre bein 3. Dra pucken av gårde 4. Rotasjon på pucken, avslutt med en håndleddsbevegelse med snert 5. Fullfør bevegelsen 6. Kølla skal peke mot målet Draskudd backhand Grunnteknikken er den samme som for drapasning backhand og draskudd forehand. 1. Pucken ved hælen av køllebladet, bakom kroppen 2. Kroppstyngden fra bakre til fremre bein 3. Bøy køllebladet over pucken i starten av skuddet 4. Rotasjon på pucken, avslutte med snert i håndleddsbevegelsen 5. Fullfør bevegelsen 6. Kølla skal peke mot målet Håndleddskudd Håndleddskuddet er både raskere og mer uannonsert enn draskuddet og er derfor svært effektivt. Håndleddskuddet bør først trenes stillestående, deretter i fart hvor spilleren står på henholdsvis innerste bein og ytterste bein. 1. Dra køllebladet raskt bakover mens du bøyer det øverste håndleddet og strekker det nederste håndleddet 2. Kroppstyngden fra bakre til fremre bein 3. Håndleddsbevegelse med snert hvor du strekker det øverste håndleddet og bøyer det nederste håndleddet 4. Pucken treffer midt på køllebladet og roterer av gårde 5. Fullfør bevegelsen 6. Kølla skal peke mot målet Slagskudd Mange synes det er morsomt å skyte slagskudd. Det er derfor viktig at du lærer deg riktig teknikk fra starten av. 1. Pucken midt mellom beina, naturlig avstand 2. Kroppstyngden fra bakre til fremre bein, som er stemt i isen 3. Køllebladet skal treffe isen litt føre pucken (ca 2 cm) slik at du utnytter svikten i kølleskaftet 4. Hele overkroppen skal trykke på i skuddet 5. Fullfør bevegelsen 6. Kølla skal peke mot målet 11

12 Direkteskudd Direkteskuddet er en variant av slagskuddet og er svært effektivt fordi det avfyres hurtig, som oftest når målvakten er i forflyttning. Dette er et effektivt våpen for backene rett innenfor angrepsblå eller når et flyvende angrep avsluttes med en pasning på tvers i for eksempel en 2 mot 1 situasjon. I etablert angrep er det effektivt når det spilles ut pasninger ut i slotet fra bak forlenget mållinje. Direkteskuddet er også effektiv i overtall etter en lang pasning på tvers. Flippskudd forehand og backhand Flippskuddet er et nærskudd som brukes for å treffe den øvre delen av målet når for eksempel målvakten ligger på isen. 1. Pucken plasseres ved spissen av køllebladet, tett ved ledende bein 2. Køllebladet vinkles slik at bare den nedre kanten er i kontakt med pucken 3. Pucken sendes av gårde foran kroppen 4. Nederste håndledd strekkes, mens øverste håndledd bøyes 5. Backhand utføres på samme måte, men pucken plasseres lengre inn på køllebladet for å få bedre bevegelse Styringer En avslutning som er effektiv når en spiller er i nærheten av målet. En styring kan utføres på flere måter: a) Forehand med ryggen mot målet b) Backhand med ryggen mot målet c) Forehand rettvendt mot målet d) Backhand rettvendt mot målet e) Langs isen f) I luften (volley) 12