TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1"

Transkript

1 TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1

2 Innledning Hvis vi tar utgangspunkt i selve spillet kan vi gjøre følgende grovinndeling når det gjelder de tekniske ferdighetene i ishockey. Dette er imidlertid ikke nok, hver av disse ferdighetene kan deles opp i en rekke forskjellige teknikker. De tekniske ferdighetene kan vi også kalle for verktøykassa og er helt avgjørende for å kunne spille ishockey. Det gjelder å ha et verktøy for å løse enhver situasjon i spillet. Samtlige av de tekniske ferdighetene må læres inn fra starten av, deretter må de utvikles og vedlikeholdes gjennom hele ishockeykarriæren. Angrep Skøyteferdigheter Puckkontroll Pasninger og mottak Skudd Forsvar Skøyteferdigheter Kroppstackling Køllebrytning Blokkere skudd Finter Sperrer 2

3 1. Skøyteferdigheter Skøytene Valg av skøyter er av stor betydning. De må ha riktig passform og størrelse. Skøytene må være hulslipt slik at de har to skøyteegger. For at sittestillingen skal bli riktig er det viktig at skøytene ikke er for stive. En skal kunne bøye føttene i ankelleddet. Fasene i et skøyteskjær Hva er det egentlig som skjer når vi går på skøyter? La oss starte med å dele inn i de seks fasene som til sammen utgjør et skøyteskjær: 1. Grunnstilling (utgangsposisjon) 2. Tyngdeoverføring 3. Fraskyv 4. Gjennomføring 5. Tilbakeføring 6. Isettet 7. Glidfase Terminologi For å kunne beskrive og forstå hva som skjer når vi går på skøyter trenger vi en terminologi slik at vi bruker de samme ord og uttrykk og har en felles forståelse av hva disse betyr. Sammen med praktisk demonstrasjon, instruksjon og videoanalyse vil dette sette oss i stand til lære bort og videreutvikle de ulike skøyteferdighetene. Utgangsposisjon Tyngdeoverføring Fraskyvbeinet Gjennomføring Tilbakeføring Isettet Den frie foten Glidfoten Rett skjær Ytterskjær Innerskjær Innerste bein Ytterste bein Fremre skøyte Bakre skøyte Glideflate Hulslip Skøyta under kroppen Tyngden må være over fraskyvbeinet Det beinet som en skyver fra med Full utstrekning i hofte- kne- og ankelledd Skøyta føres nærme isen Skøyta plasseres under kroppen, på rett skjær, tett inntil glidfoten Den foten som føres tilbake etter at frasparket er gjennomført Den foten som er i isen og glir rett framover (eller bakover) Begge skøyteeggene i isen Ytterste skøyteeggen i isen Innerste skøyteeggen i isen For eksempel høyre bein ved oversteg til høyre For eksempel venstre bein ved oversteg til høyre For eksempel når du gjør en glidesving eller en stopp på to skøyter For eksempel når du gjør en glidesving eller en stopp på to skøyter Den delen av skøytejernet som er i kontakt med isen Hvor dyp hulningen mellom de to skøyteeggene er 3

4 Balanse God balanse er nødvendig for å kunne gå på skøyter. Hvis du bøyer i knærne senkes tyngdepunktet slik at det er lettere å holde balansen, samtidig kan du utvikle større kraft i fraskyvet fordi arbeidsveien blir lengre. Du må kunne stå stille med begge beina i isen, bevege deg forover og bakover på ett eller to bein, bevege deg sideveis, på innerskjær, på ytterskjær eller på rett skjær. Mesteparten av tiden beveger du deg med bare den ene skøyta i isen. I tillegg er god balanse nødvendig for å skyte, behandle pucken, spille pasninger og tackle. Grunnstilling Grunnstillingen er spilleren sin arbeidsstilling. Den skal være bekvem og tilpasset den enkelte spiller. 1. Bøy godt i kneleddet (ca 90 grader) 2. Parallelle skøyter og skulderbreddes avstand 3. Knærne skal være litt foran tåspissen på skøytene 4. Overkroppen lett foroverbøyd 5. Kroppstyngden på hele foten 6. To hender på kølla og hele køllebladet på isen 7. Opp med blikket Skøytegang forover 1. Start i grunnstilling med god bøy i kneleddet 2. Tyngdeoverføring til fraskyvbeinet 3. Fraskyv med hele skøytejernet på innerskjær 4. Full utstrekning i hofte-, kne- og ankelledd 5. Tilbakeføring nærme isen 6. Isettet nært den glidende foten, på rett skjær, kroppstyngden på hele skøytejernet 7. Armene beveger seg tett inntil kroppen, diagonalt i lengderetningen, rytmisk og avslappet med kølla i en eller to hender avhengig av spillesituasjonen 8. Opp med blikket Start forover 1. Stå i grunnstilling og vri skøytene utover til de lager en V 2. Bøy godt i kneleddet og la overkroppen falle framover slik at kroppstyngden er på fremre del av skøytejernet 3. De tre fire første skjærene er korte, på innerskjær og på fremre del av skøytejernet 4. Full utstrekning i hofte-, kne- og ankelledd 5. Tilbakeføring nærme isen 6. Isettet tett inntil glidfoten 7. Avslappet i overkroppen, la armene pendle rytmisk og avslappet tett inntil kroppen, diagonalt i lengderetningen 8. Høy frekvens på armer og bein, kølla i en hånd 4

5 9. Opp med blikket Stopp forover 1. Vri skuldrer og hofter til den siden du skal stoppe 2. Bøy godt i kneleddet 3. Parallellstill skøytene 90 grader på fartsretningen med skulderbreddes avstand 4. Trykk hele skøytejernet mot isen 5. Bruk innerskjær på fremre skøyte og ytterskjær på bakre skøyte 6. Størst trykk på fremre del av skøytejernet slik at du raskt kan starte i en ny retning 7. Overkropp og hode holdes oppreist Skøytegang bakover 1. Start med skøytene under kroppen og tett inntil hverandre 2. Bøy godt i kneleddet 3. Tyngdeoverføring til fraskyvbeinet 4. Fraskyv med hele skøytejernet på innerskjær 5. Full utstrekning i hofte-, kne- og ankelleddet slik at du lager en C samtidig som glidfoten beveger seg rett bakover 6. Når C en er fullført vil skøytene være tett ved siden av hverandre 7. Armene beveger seg diagonalt i lengderetningen, tett inntil kroppen, avslappet og rytmisk med kølla i en hånd 8. Overkropp og hode holdes oppreist Oversteg forover 1. Bøy godt i kneleddet 2. Tyngdeoverføring til fraskyvbeinet 3. To fulle fraskyv i hvert oversteg 4. Full utstrekning i hofte-, kne- og ankelledd 5. Fraskyv på innerskjær med ytterste bein, tilbakeføring over innerste bein og isettet litt foran indre skøyte 6. Fraskyv på ytterskjær med innerste bein, tilbakeføring nærme isen og isettet ved siden av innerste skøyte 7. Kølla i en eller to hender 8. Opp med blikket Oversteg bakover 1. Bøy godt i kneleddet 2. Tyngdeoverføring til fraskyvbeinet 3. To fulle fraskyv i hvert oversteg 4. Full utstrekning i hofte-, kne- og ankelledd 5

6 5. Fraskyv på ytterskjær med det innerste beinet, tilbakeføring nærme isen og isettet så bredt som mulig 6. Fraskyv på innerskjær med det ytterste beinet, tilbakeføring nærme isen over det innerste beinet 7. Kølla i en hånd 8. Opp med blikket Vending fra forover til bakover i samme fartsretning 1. Vri hodet og overkroppen i fartsretningen 2. Åpne hoftene og roter den ene foten fra forover til bakover 3. Hælene står nå mot hverandre (ca.180 grader) 4. Kroppstyngden over glidfoten gir balanse 5. Tyngdeoverføring til den andre foten 6. Roter den bakre foten og sett inntil den fremre foten 7. Kølla i en hånd 8. Vær klar til å gå ny fartsretning 9. Må beherskes til begge sider Vending fra bakover til forover i samme fartsretning 1. Vri hodet og overkroppen i fartsretningen 2. Åpne hoftene og roter den ene foten fra bakover til forover 3. Hælene står nå mot hverandre (ca.180 grader) 4. Kroppstyngden over glidfoten gir balanse 5. Tyngdeoverføring til den andre foten 6. Roter den bakre foten og sett inntil den fremre foten 7. Kølla i en hånd 8. Vær klar til å gå ny fartsretning 9. Må beherskes til begge sider Retningsforandring fra bakover til forover i motsatt fartsretning Du går bakover fordi laget ditt er i forsvar og må vende til forover da laget ditt har erobret pucken og går i angrep. 1. Åpne hoftene og vri skøyta i fartsretningen 2. Skyv fra med den bortre skøyta 3. Overkroppen over glidfoten gir balanse 4. Må beherskes til begge sider Retningsforandring fra forover til bakover i motsatt fartsretning Du går forover fordi laget ditt er i angrep og må vende til bakover fordi motstanderen har erobret pucken og laget ditt må spille forsvar. 6

7 1. Gjør en glidesving bakover 2. Bøy i ankel- og kneledd i svingen, strekk på foten 3. Overkroppen over glidfoten gir balanse 4. Må beherskes til begge sider Glidesving/krapp sving Glidesvingen benytter du ved korte og raske svinger. Det er hofta som bestemmer hvilken vei du skal svinge. 1. Bøy i kne- og ankelledd, vri skuldrene dit du skal svinge 2. Hofta trykkes innover og skuldrene holdes parallelle med isen 3. Indre bein leder svingen, litt foran ytre bein 2. Puckkontroll Kølla Hvis du skal bli god til å drible, spille pasninger, finte og skyte må du velge kølle med omhu. Du må ta hensyn til lengde, styrke og skøytestil. Køllelengden bør være mellom nese og hake når du har på deg skøytene. Du kan kontrollere om køllelengden er riktig ved å se hvor køllebladet slites: slitasje ved hælen = for lang slitasje midt på bladet = riktig lengde slitasje på spissen = for kort Stivheten i kølleskaftet skal være tilpasset din styrke og vekt. Dersom skaftet er for stivt slik at det ikke svikter, skal du velge en mykere kølle med tynnere skaft. Køllebladet skal ha moderat bøy slik at du kan spille pasninger og skyte både med forehand og backhand. Puckbehandling stillestående Øvre hånd holdes i ett skrujernsgrep rundt toppen av kølla. Nedre hånd holdes ca cm ned på skaftet, men skal kunne bevege seg opp og ned. Armene skal være noe foran kroppen slik at den øvre hånden fritt kan bevege seg fra side til side foran kroppen. Håndleddene skal være myke og følsomme. Grunnmønstre for puckbehandling: side til side diagonalt frem og tilbake 7

8 Puckføring i fart Å føre pucken i fart er en spennende, utfordrende og morsomt. I starten må du sannsynligvis se på pucken, men når du har øvd en stund vil du klare å kontrollere pucken samtidig som du ser opp. Dette kalles for split vision og er avgjørende for at du skal kunne se hva som skjer rundt deg samtidig som du kontrollerer pucken. Finter Finter er en viktig og utfordrende ingrediens i angrepsspillet. Det finnes ikke noe bedre enn å lure motstanderen ut i pølsebua. Det finnes et uendelig antall finter og ofte er det spillere som finner opp nye. Du kan finte med kroppen, kølla, blikket eller skøytene. Vi anbefaler at du finner dine egne finter som du kan spesialisere deg på. Kroppsfinte Begge skøytene i isen Senk skulderen dit du skal gå Dra tilbake pucken foran eller mellom kølla og skøytene til motstanderen Pasningsfinte Dra pucken og kølla bakover Avbryt bevegelsen Tempoveksling Tempoveksling Reduser tempoet Tempoveksling når motstanderen har justert seg gjø Eventuelt med retningsforandring Vende bort Krapp vending mens du beskytter pucken (egen kropp mellom motstander og puck) Retningsforandring Oppsøk motstanderen, helst på din forehandside Gjør en stopp og roter helt rundt, fortsett på motstanderens andre side Behold farten, unngå å bremse for mye Sideveisfinte Pucken på forehand Dra sideveis nærme kroppen Nedre hånd skal gli på skaftet Når pucken er ved skøytene ut med albuen til øvre hånd Skuddfinte Lat som om du skyter, mens du enten spiller pasning eller passerer motspiller Øyefinte Se ett sted og spill pucken et annet sted 8

9 3. Pasninger og mottak Det er mest morsomt å spille ishockey når ens eget lag har pucken. Dette krever at spillerne er i stand til å spille og motta pasninger. Drapasning forehand Drapasningen er den vanligste pasningen og grunnlaget for alle andre pasningstyper. Hvis du behersker drapasningen blir det dessuten lettere å lære seg å skyte. 1. Pucken på siden bakom kroppen 2. Køllebladet skal være i rett vinkel i forhold til målet for pasningen 3. Øyekontakt med pasningsmottageren 4. Kroppstyngden fra bakre til fremre bein 5. Pucken skal rotere ut fra køllebladet 6. Dra pucken mykt av gårde og sikt slik at du treffer køllebladet til pasningsmottageren 7. Vær forberedt på å motta pucken Drapasning backhand Teknikken er den samme som for drapasning forehand. På trening skal du alltid benytte backhand framfor å skifte til forehand. 1. Pucken på siden bakom kroppen 2. Køllebladet skal være i rett vinkel i forhold til målet for pasningen 3. Øyekontakt med pasningsmottageren 4. Kroppstyngden fra bakre til fremre bein 5. Pucken skal rotere ut fra køllebladet 6. Dra pucken mykt av gårde og sikt slik at du treffer køllebladet til pasningsmottageren 7. Vær forberedt på å motta pucken Håndleddspasning Når du behersker drapasningen kan du begynne å øve på håndleddspasningen. Håndleddspasningen er raskere og kan spilles mer uannonsert. Prinsippene er de samme som for drapasningen, men med en kortere og raskere bevegelse i håndleddene, hvor du gir pucken en ekstra snert ved å bøye det nederste håndleddet samtidig som du strekker det øverste håndleddet. 1. Kort bakovervridning av køllebladet 2. Pucken midt på køllebladet 3. Bøy det nederste håndlegget samtidig som du strekker det øverste håndleddet 4. Fullfør bevegelsen 9

10 Flippasning forehand og backhand 1. Pucken starter ved hælen av køllebladet og roterer utover det gjør at pucken roterer i luften og lander flatt på isen slik at mottaket blir lettere 2. Køllebladet vinkles bakover slik at kun den nedre kanten er i berøring med pucken 3. Nederste håndledd strekkes, mens øverste håndledd bøyes 4. Bevegelsen skjer oppover og fremover med køllebladet som fullfører mot målet. Mottak på forehand og backhand Hvis du ikke har pucken må du alltid være forberedt på å få den. Når du beveger deg skal du enten holde kølla i en hånd foran kroppen, eller med to hender pendlende fra side til side, hvor den nederste hånden beveger seg langs kølleskaftet. Det er viktig at du trener mottak på både forehand og backhand. 1. Se på pucken og ha øyekontakt med pasningsleggeren 2. Hele køllebladet på isen, vinkelrett på pucken 3. Følg pucken med blikket gjennom hele pasningen og mottaket 4. Når pucken treffer køllebladet skal du fjære mykt i håndleddene og vinkle køllebladet litt over pucken 5. Vær klar til å spille pasning 4. Skudd Alle ønsker å score mål, men for å bli en dyktig målscorer må du kunne skyte og for å bli en god skytter kreves det mye trening. De beste skytterne har alltid skutt ekstra etter istreningen, i tillegg til istreningen og hele sommeren. Noen grunnleggende tips: 1. Se etter ledig nett 2. Kroppstyngden fra bakre til fremre bein 3. Rotasjon på pucken fra hælen og ut 4. Håndleddsbevegelse med snert 5. Fullfør bevegelsen 6. Lave skudd, la køllebladet dekke pucken, lav oppfølging 7. Høye skudd, høy oppfølging Draskudd forehand Draskuddet og drapasningen er veldig like og akkurat som drapasningen er utgangspunkt for alle typer pasninger er draskuddet utgangspunktet for alle typer skudd. Hvis du behersker draskuddet vil du derfor lettere kunne lære deg de andre skuddtypene. 10

11 1. Pucken på siden bakom kroppen 2. Kroppstyngden fra bakre til fremre bein 3. Dra pucken av gårde 4. Rotasjon på pucken, avslutt med en håndleddsbevegelse med snert 5. Fullfør bevegelsen 6. Kølla skal peke mot målet Draskudd backhand Grunnteknikken er den samme som for drapasning backhand og draskudd forehand. 1. Pucken ved hælen av køllebladet, bakom kroppen 2. Kroppstyngden fra bakre til fremre bein 3. Bøy køllebladet over pucken i starten av skuddet 4. Rotasjon på pucken, avslutte med snert i håndleddsbevegelsen 5. Fullfør bevegelsen 6. Kølla skal peke mot målet Håndleddskudd Håndleddskuddet er både raskere og mer uannonsert enn draskuddet og er derfor svært effektivt. Håndleddskuddet bør først trenes stillestående, deretter i fart hvor spilleren står på henholdsvis innerste bein og ytterste bein. 1. Dra køllebladet raskt bakover mens du bøyer det øverste håndleddet og strekker det nederste håndleddet 2. Kroppstyngden fra bakre til fremre bein 3. Håndleddsbevegelse med snert hvor du strekker det øverste håndleddet og bøyer det nederste håndleddet 4. Pucken treffer midt på køllebladet og roterer av gårde 5. Fullfør bevegelsen 6. Kølla skal peke mot målet Slagskudd Mange synes det er morsomt å skyte slagskudd. Det er derfor viktig at du lærer deg riktig teknikk fra starten av. 1. Pucken midt mellom beina, naturlig avstand 2. Kroppstyngden fra bakre til fremre bein, som er stemt i isen 3. Køllebladet skal treffe isen litt føre pucken (ca 2 cm) slik at du utnytter svikten i kølleskaftet 4. Hele overkroppen skal trykke på i skuddet 5. Fullfør bevegelsen 6. Kølla skal peke mot målet 11

12 Direkteskudd Direkteskuddet er en variant av slagskuddet og er svært effektivt fordi det avfyres hurtig, som oftest når målvakten er i forflyttning. Dette er et effektivt våpen for backene rett innenfor angrepsblå eller når et flyvende angrep avsluttes med en pasning på tvers i for eksempel en 2 mot 1 situasjon. I etablert angrep er det effektivt når det spilles ut pasninger ut i slotet fra bak forlenget mållinje. Direkteskuddet er også effektiv i overtall etter en lang pasning på tvers. Flippskudd forehand og backhand Flippskuddet er et nærskudd som brukes for å treffe den øvre delen av målet når for eksempel målvakten ligger på isen. 1. Pucken plasseres ved spissen av køllebladet, tett ved ledende bein 2. Køllebladet vinkles slik at bare den nedre kanten er i kontakt med pucken 3. Pucken sendes av gårde foran kroppen 4. Nederste håndledd strekkes, mens øverste håndledd bøyes 5. Backhand utføres på samme måte, men pucken plasseres lengre inn på køllebladet for å få bedre bevegelse Styringer En avslutning som er effektiv når en spiller er i nærheten av målet. En styring kan utføres på flere måter: a) Forehand med ryggen mot målet b) Backhand med ryggen mot målet c) Forehand rettvendt mot målet d) Backhand rettvendt mot målet e) Langs isen f) I luften (volley) 12

FERDIGHETER FORKLARING TID

FERDIGHETER FORKLARING TID LEKSJONSOPPLEGG D-9 Skudd fra stillestående posisjon- Forehand og Backhand (finpuss) Fordel spillerne i grupper på tre og plasser dem langs vantet. Hver gruppe må ha 5-6 pucker. 1. X1 sender pasning ti

Detaljer

LEKSJON C-9 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON

LEKSJON C-9 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON LEKSJON C-9 SPESIFIKKE MÅL 1. Repetere stopp framover på to bein og T-skyv, (Leksjon B-6, C-8). 2. Finpusse draskudd backhand (Leksjon A-15, B-14, C-8). 3. Repetere stopp med puck (Leksjon B-12, C-8).

Detaljer

LEKSJONSOPPLEGG B-14

LEKSJONSOPPLEGG B-14 LEKSJONSOPPLEGG B-14 Tid for lek (repetisjon) 1. Stafett med puck: Spillerne står i skyttelformasjon. a. På signal starter X1 med pucken og fører den med seg til merket hvor han passer til X2 og fortsetter

Detaljer

LEKSJON C-1 SPESIFIKKE MÅL

LEKSJON C-1 SPESIFIKKE MÅL LEKSJON C-1 SPESIFIKKE MÅL 1. Finpusse grunnstilling (Leksjon A-1, B-1). 2. Finpusse å gli på to skøyter (Leksjon A-2,B-1). 3. Finpusse å gli på en skøyte (Leksjon A-2, B-1). 4. Finpusse start med T-skyv

Detaljer

LEKSJON D-1 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON

LEKSJON D-1 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON LEKSJON D-1 SPESIFIKKE MÅL 1. Finpusse grunnstilling (Leksjon A-1; B-1; C-1). 2. Finpusse V-start forover (Leksjon B-3; C-3). 3. Finpusse å gli på en skøyte (Leksjon A-2; B-1; C-1). 4. Finpusse grunnstilling

Detaljer

FERDIGHETER FORKLARING TID

FERDIGHETER FORKLARING TID LEKSJONSOPPLEGG B-7 Skifte retning (repitisjon) 1. Spillerne starter ved vantet. 2. På signal utfører spillerne en start forover og går til motsatt side. 3. Spillerne utfører en stopp på to bein to meter

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.

Detaljer

LEKSJON B-1 SPESIFIKKE MÅL

LEKSJON B-1 SPESIFIKKE MÅL LEKSJON B-1 SPESIFIKKE MÅL 1. Repetere grunnstilling (Leksjon A-1). 2. Repetere og fortsette å gli på to skøyter/balanse, (Leksjon A-2). 3. Repetere og fortsette å gli på en skøyte/balanse, (Leksjon A-2).

Detaljer

LEKSJON A. Nybegynneren. Hvor skal man begynne? Nybegynneren. De første skrittene

LEKSJON A. Nybegynneren. Hvor skal man begynne? Nybegynneren. De første skrittene LEKSJON A Nybegynneren Hvor skal man begynne? Den aller første gangen på isen kan være en traumatisk opplevelse for de yngste. Instruktøren må derfor bidra med: Oppmuntring Forsiktighet En hjelpende hånd

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter SoneUtviklingsMiljø 3 år Økt 4 - Finter Tema: - Finter Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene/øve på finter.

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

PASNINGER Innsidepasning Utsidepasning Halvtliggende vristspark (lang pasning) Skrupasning (lang pasning)

PASNINGER Innsidepasning Utsidepasning Halvtliggende vristspark (lang pasning) Skrupasning (lang pasning) PASNINGER Innsidepasning - Treffe med innsiden av fot X X X X X X X X X - Stive av ankelledd (bøyd kneledd, tærne peker opp) X X X X X X X X - Treffpunkt midt på ball X X X X X X X X X - Fullføre sparket

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning. Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver

Detaljer

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER SITUASJONSBESTEMTE ROLLER 3. Førsteforsvarer (F1) 1. Puckfører (PF) 2. Angripere uten puck 4. Øvrige forsvarere - Andreforsvarer (F2) - Tredjeforsvarere (F3) 1 SPILLEFERDIGHETER I ISHOCKEY TEKNISKE FERDIGHETER

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker Tema: - Skuddteknikker Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Hva er viktig ved

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer

PROGRAM PROGRAM BANDYSKOLE

PROGRAM PROGRAM BANDYSKOLE PROGRAM PROGRAM BANDYSKOLE BANDYSKOLEPROGRAMMET MÅLSETTING Vi må sikte mot å få flest mulig unge til å spille bandy. Bandyskolen skal bidra til dette og må derfor være lett tilgjengelig, lite tidkrevende,

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 8 - Overgang og pådragsspill Tema: - Valgsituasjoner i overgangsspill og rullespill. Hovedbudskap i økten: På denne økten er vi først og fremst opptatt av hvordan vi kan utnytte

Detaljer

Å SPILLE BACK Trener II

Å SPILLE BACK Trener II Å SPILLE BACK Trener II INNLEDNING Hva innebærer det egentlig å spille back? For mange er det å spille back forbundet med forsvarsspill, altså en rent defensiv funksjon. I gamle dager var backenes oppgave

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 5 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Takling. - Blokkering. - Samarbeid to og to. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel. -

Detaljer

PÅ LAND Kilde: SeaSport, 2004

PÅ LAND Kilde: SeaSport, 2004 PÅ LAND Kilde: SeaSport, 2004 Det er mange deler med utstyr og øvelse gjør mester. Derfor er det alltid en fordel å ha montert sammen seil og brett i hagen før første turen på vannet. Så slipper du å skape

Detaljer

Teknikk i skøyting og klassisk. Grunnprinsipper. Grunnprinsipper i skøyting

Teknikk i skøyting og klassisk. Grunnprinsipper. Grunnprinsipper i skøyting Teknikk i skøyting og klassisk Grunnprinsipper Grunnprinsipper i skøyting 1.Grunnposisjon Hofta i balanse (Ikke knekke av) med fall framover. God vinkel i ankelleddet. Linjene rygg\ legg er parallelle.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Snapp. - eredsskapsstilling. - Forflytning. N! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke

Detaljer

Finter og dribling. Finte og drible - holde motstanderen på avstand. 21. desember :53. Side 1 for Finte og drible

Finter og dribling. Finte og drible - holde motstanderen på avstand. 21. desember :53. Side 1 for Finte og drible Side 1 for Finte og drible 07:53 Finte og drible - holde motstanderen på avstand (Aldersgruppe: 9-11 og Angriperen mottar en pasning og er presset av forsvareren. Angriperen trener på å holde motstanderen

Detaljer

LEKSJON B-1 SPESIFIKKE MÅL

LEKSJON B-1 SPESIFIKKE MÅL LEKSJON B-1 SPESIFIKKE MÅL 1. Repetere grunnstilling (Leksjon A-1). 2. Repetere og fortsette å gli på to skøyter/balanse, (Leksjon A-2). 3. Repetere og fortsette å gli på en skøyte/balanse, (Leksjon A-2).

Detaljer

Scoringstrening - avslutninger på mål

Scoringstrening - avslutninger på mål Side 1 for Scoringstrening 07:41 2 mot 1 + keeper med løp bakfra (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) Satt inn fra Side 2 for Scoringstrening

Detaljer

TRENERENS LILLE JUKSELAPP

TRENERENS LILLE JUKSELAPP TRENERENS LILLE JUKSELAPP Rettledning i teknisk trening INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSPLAN 3 REGLEMENT FOR SMÅGUTT 89 4 PASNINGER 5 MOTTAK 7 SKUDD 9 NIKKE 11 FØRING AV BALL 12 FINTER 13 VENDINGER 15 FORSVARSARBEID

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Sperreteknikk. NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell

Detaljer

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 Pasningsspill Ballkontroll 1 Smålag-spill mot 2 el.4 mål. Diverse øvelser/spill. 1) Spillerne i den innerste 4-kanten rygger inn mot

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill Tema: - Duellspill NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell og

Detaljer

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Bruk av riktig sperreteknikk. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene på å være linjespiller og bør beherske grunnleggende sperreteknikker.

Detaljer

Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.

Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen. ØVELSESBANK STYRKE TYRKETRENIN / Knebøy inn 1. Assistert knebøy Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 15 år

SoneUtviklingsMiljø 15 år SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

DET Grønne merket GRØNN

DET Grønne merket GRØNN HVIT BRONSE DET Grønne merket NBBFs ferdighetsmerke -nivå 11 skal du huske på at det viktigste er å beherske teknikkene. Riktig utførelse og forståelse er viktigere enn at du for eksempel treffer på alt

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 7 - Duellspill Tema: -Duellspill. Hovedbudskap i økten: Alle håndballkamper avgjøres til syvende og sist av duellene en mot en. På denne økten har vi fokus på det å vinne

Detaljer

Treningsøkt 6/2017 G2006

Treningsøkt 6/2017 G2006 Treningsøkt 6/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner STUP / NIVÅ 1 1. Hoftemobilisering Skyv annenhvert ben til siden Rolige og avslappede bevegelser på hvert ben 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken Hensikt: utvikle evne til å sitte i riktig

Detaljer

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med Treningsprogram Treningsprogram med 22 ulike øvelser Disse 22 øvelsene vil vise deg eksempler på treningsprogram som vil jobbe med muskler og muskelgrupper som buk, rygg, overarm og skulder. Start programmet

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse! Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Bruk av riktig sperreteknikk. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene på å være linjespiller og bør beherske grunnleggende sperreteknikker.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 4 år Økt 2 - Skuddteknikker Tema: - Skuddteknikker Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig skuddtrussel, slik at man også kan spille

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Impulsuka 2014. Sted/Dato/Navn

Impulsuka 2014. Sted/Dato/Navn Impulsuka 2014 Sted/Dato/Navn NSFs teknikkoppbygging Crawl Teknikk på grunnleggende nivå (grovkoordinert) Kroppsposisjon: horisontal, rett, strømlinje, ansiktet i vannet Føtter og bein: på linje med kroppen;

Detaljer

Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben.

Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben. TREN UTE! Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Å trene ute påvirker sansene våre mer enn innetrening i en sal eller på en tredemølle gjør. Usikker på hva du skal

Detaljer

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8.

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8. VOLLEYBALL / NIVÅ 1 1. Mageliggende kryss Armene skal være i kontakt med underlaget Før den ene foten mot motsatt hånd 2. Ryggliggende kryss Begge skuldre i kontakt med underlaget Sving strakt bein sakte

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

Treningsøkt 7/2017 G2006

Treningsøkt 7/2017 G2006 Treningsøkt 7/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR INNHOLD I TRENINGENE 7-8 år SJEF OVER BALLEN/ LEIK 40 % SPILLE MED/MOT 10 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Treningsøkt 5/2017 G2006

Treningsøkt 5/2017 G2006 Treningsøkt 5/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

2 og 2 sammen med en ball sender pasninger til hverandre. Bruke innsiden av foten til å sende pasninger til hverandre på 1 touch.

2 og 2 sammen med en ball sender pasninger til hverandre. Bruke innsiden av foten til å sende pasninger til hverandre på 1 touch. PASNINGER. 2 og 2 sammen med en ball sender pasninger til hverandre. ruke innside av foten til å sende pasning og til å motta ballen. - Avstanden mellom spillerne fra kort til lang avstand. - Om å la ballen

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014 BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF Januar 2014 Feltkoreografien er laget slik at det er mulig for to gymnaster å kjøre programmet ved siden av hverandre på

Detaljer

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre. Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR/ INNHOLD I TRENINGENE 9-10 ÅR SJEF OVER BALLEN/ LEIK 30 % SPILLE MED/MOT 20 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Treningsøkt 4/2017 G2006

Treningsøkt 4/2017 G2006 Treningsøkt 4/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

Treningsøkt 2/2017 G2006

Treningsøkt 2/2017 G2006 Treningsøkt 2/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

Side 1 av 10. Trenere sesongen 2006. Anders Risan Trond Jacobsen Svein Ramstad Ole Tom Furu

Side 1 av 10. Trenere sesongen 2006. Anders Risan Trond Jacobsen Svein Ramstad Ole Tom Furu Målsettinger: Flest mulig, lengst mulig! Fotball skal spilles, ikke sparkes! Basisferdigheter, basisferdigheter, basisferdigheter!! Artig fotballaktivitet og godt sosialt miljø Foreldreinvolvering Trenere

Detaljer

1. Ryggekstensjon. 2. Knebøy. 3. Ettbens hopp med dytt. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Sideplanke. 7. Sideliggende hofteadduksjon

1. Ryggekstensjon. 2. Knebøy. 3. Ettbens hopp med dytt. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Sideplanke. 7. Sideliggende hofteadduksjon SKØYTER / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Styrke bevegelighet i rygg Ligg på magen over ballen Bøy og strekk ryggen Ha rolige bevegelser 2. Knebøy 10 15 repetisjoner Hensikt: Styrke eksplosivitet i ben

Detaljer

1. Ryggekstensjon. 2. Elefanten. 3. Knebøy. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Ettbens hopp med dytt. 7. Sideplanke

1. Ryggekstensjon. 2. Elefanten. 3. Knebøy. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Ettbens hopp med dytt. 7. Sideplanke SHORT TRACK / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Styrke bevegelighet i rygg Ligg på magen over ballen Bøy og strekk ryggen Ha rolige bevegelser 2. Elefanten Hensikt: Utvikle mobilitet bakside ben Prøv å

Detaljer

Yogaprogram. Contents

Yogaprogram. Contents Yogaprogram Her er et forslag til et yogaprogram med noen pusteøvelser på slutten. Føl deg fri til å ta ut eller legge til andre øvelser som du har lært på kurset om du ønsker det. Man kan fint utføre

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

Kvinesdal Tine Fotballskolen 2016

Kvinesdal Tine Fotballskolen 2016 Kvinesdal Tine Fotballskolen 2016 På hver stasjon så ligger det en øvelse for fredag og en for lørdag. På noen av stasjonene er det i tillegg er det lagt inn en ekstra øvelse. Det vil si at hvis det begynner

Detaljer

Spill i over- og undertall. Trener II

Spill i over- og undertall. Trener II Spill i over- og undertall Trener II Innledning Over- og undertall er viktige faser i spillet og ofte avgjørende for kamputfallet på høyt nivå. Spill i overtall er også prestisjefylt. Alle trenere med

Detaljer

Grunnleggende skyteteknikk

Grunnleggende skyteteknikk Grunnleggende skyteteknikk Liggende skytestilling Et hovedprinsipp er at stillingen skal være uanstrengt og behagelig. For liggende skytestilling er følgende hovedpunkter viktig for å oppnå dette. 2 Kroppen

Detaljer

Treningsøkt 3/2017 G2006

Treningsøkt 3/2017 G2006 Treningsøkt 3/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke SUM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende styrke

Detaljer

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige.

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Løp/hopp. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev - statisk. 9.

1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Løp/hopp. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev - statisk. 9. FOTBALL / NIVÅ 1 1. Rett frem Farten kan variere etter hvert som spillerne blir varme 20-30 m 2. Hofte ut Roter ut i hoften 3. Hofte inn Roter inn i hoften 4. Sirkle Sideveis fotarbeid en hel runde rundt

Detaljer

1. Ryggliggende kryss. 2. Mageliggende kryss. 3. Knebøy & rotasjon hopp og vending. 5. Bekkenkontroll. 6. Planken. 7. Sideliggende planke

1. Ryggliggende kryss. 2. Mageliggende kryss. 3. Knebøy & rotasjon hopp og vending. 5. Bekkenkontroll. 6. Planken. 7. Sideliggende planke SNOWBOARD / NIVÅ 1 1. Ryggliggende kryss Sving strakt bein sakte fra side til side Kontrollerte bevegelser 2. Mageliggende kryss Før den ene foten mot motsatt hånd 3. Knebøy & rotasjon Stå i dyp knebøy

Detaljer

Treningsøkt 7/2017 G2006

Treningsøkt 7/2017 G2006 Treningsøkt 7/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

STYRKETRENING MED STRIKK

STYRKETRENING MED STRIKK STYRKETRENING MED STRIKK Nå nærmer sommeren seg med ferie og herlige, late dager på hytta eller andre plasser dere velger å feriere. Dere har vært utrolig flinke til å trene jevnt og trutt gjennom hele

Detaljer

Gruppeøvelser, ballidrett

Gruppeøvelser, ballidrett Gruppeøvelser, ballidrett Fagstoff ODDBJØRG VATN SLAPGAARD, JAN BOLLE, KOLBJØRN EKKER Her vil du finne en samling av øvelser som kan brukes i forskjelige idretter og aktiviteter. Til disse øvelsene vil

Detaljer

Sjef over ballen. Sjef over ballen - Ballkontroll. 20. desember 2011 10:38. Side 1 for Sjef over ballen

Sjef over ballen. Sjef over ballen - Ballkontroll. 20. desember 2011 10:38. Side 1 for Sjef over ballen Side 1 for 10:38 2 og 2 - tilslagstrening (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) - To og to spillere går sammen om en ball. - Spillerne med ball stiller seg på en rekke, med partneren rett overfor. - Spillerne

Detaljer

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE INNLEDNING RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE Rytmisk gymnastikk er en kjempe fin idrett for barna. Alle barn kan drive med dette. Denne idretten utvikler eleganse, smidighet,

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

KEEPERTRENING I GIMLETROLL

KEEPERTRENING I GIMLETROLL KEEPERTRENING I GIMLETROLL NFF mener at det bør startes med spesiell keeperopplæring for de som er interessert når de er i 11-12 års alderen. Man bør fortsatt rullere noe på plassene inntil de starter

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk nedgruppert Tema: - Beredskapsstilling - Takling - Blokk - Samarbeide to og to i forsvar Informasjon om målvaktens fokusområder på denne

Detaljer

Norges Gymnastikk og Turnforbund

Norges Gymnastikk og Turnforbund 4. januar 2016 Rekruttreglement Frittstående obligatoriske elementer TRINN 1 1. Balanse med løftet ben i horisontalplanet foran Stå på tå med samlede ben, armer ut i favn. Ett skritt direkte på tå. Ben

Detaljer

1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hamstring. 4. Hofteleddsbøyer. 5. Push up + 6. Lårcurl. 7. Rotasjon. 8. Sidehev. 9. Stuperen SKISKYTING / NIVÅ 1

1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hamstring. 4. Hofteleddsbøyer. 5. Push up + 6. Lårcurl. 7. Rotasjon. 8. Sidehev. 9. Stuperen SKISKYTING / NIVÅ 1 SKISKYTING / NIVÅ 1 1. Ankelbøy 3 x 30 sek Plasser strikk over ankelleddet Skyv kneet frem og tilbake 3 x 30 sek på hvert bein 2. Bekkenkontroll Ligg på ryggen med bein i kryss Rull bekkenet rolig bakover

Detaljer

Treningstips for Kettlebells

Treningstips for Kettlebells Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold

Detaljer

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER De fleste korsbåndskader skjer i finte- eller landingssituasjoner og gjerne når du som spiller er minst forberedt på en skade skal skje. Formålet med dette programmet er å bli

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

Teknikkutviklingsmodell

Teknikkutviklingsmodell Teknikkutviklingsmodell Trener 2 oppgave 2005 Av Gard Hongslo og Eirik Ansnes INTRODUKSJON 4 DE FIRE GRUNNREGLENE 6 TRINN 1 GREPET STYRER ALT 8 RACKETGREPET 8 TRINN 2 DE FØRSTE SLAGENE 9 SERVE UTEN SKRU

Detaljer

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det. Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 5 - Individuell forsvarsteknikk utgruppert Tema: - Beredskapsstilling - Forflytning - Snapp - Tackling Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på

Detaljer

Jobb med fritt ben ut til siden. Sørg for at du ikke senker hoften når du løfter.

Jobb med fritt ben ut til siden. Sørg for at du ikke senker hoften når du løfter. Skrå ryggmuskulatur blir ofte oversett og den jobber gjerne mye statisk. Å jobbe dynamisk med å føre høyre hånd mot venstre ankel er gunstig for koordinasjonen og for muskelkvaliteten. Ønsker du å tilføre

Detaljer