Finansklagenemnda Person

Transkript

1 Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN Storebrand Livsforsikring AS Bilansvar/ulykke Ruspåvirket/plukket opp en sigarett Bal. 7 fjerde ledd bokstav b Fal. 8-1, 13-9 og 4-14/ Nemnda fant det ikke tvilsomt at klager var påvirket av "andre rusande eller døyvande råder" da ulykken skjedde og uttalte at presumsjonsregelen i bal 7 fjerde ledd bokstav b da medførte at klager ikke hadde krav på erstatning. Det var ikke påvist "særlige grunner" som skulle tilsi noe annet. Nemnda uttalte ellers at det var sivilrettens beviskrav som gjaldt, selv om politiet hadde frafalt siktelsen om ruskjøring grunnet bevisets stilling. Nemnda hadde ingen merknader til selskapets avkortninger på 100 % under ulykkesdekningen. Sakens bakgrunn: Klager (f. 1963) kjørte av veien ca. kl I skademelding heter det at hendelsen skjedde da han, under kjøringen, plukket opp en røyk fra gulvet. Bilen kom da over i venstre kjørefelt og klager kjørte av veien fordi det kom en bil rett imot. Klager svarte nei på spørsmål i skademeldingsskjemaet om han hadde inntatt rusmidler eller trafikkfarlige legemidler og ja på spørsmål om han hadde inntatt legemidler. Politidokumentene, herunder Folkehelseinstituttets sakkyndige rapport av , viste at det ble tatt blodprøve av klager kl 21.54, men ikke noen klinisk undersøkelse. Det fremgikk videre at det "ved analyse av innsendt blod ble påvist amfetamin i en konsentrasjon på 0,17 mikromol per liter og metamfetamin i en konsentrasjon på 1,7 mikromol per liter". I en sakkyndig vurdering fra Folkehelseinstituttet heter det: På bakgrunn av de momenter som er gjennomgått ovenfor vil jeg ved bruk av mitt beste sakkyndige skjønn konkludere med en overveiende sannsynlighet for påvirkning tilsvarende promille høyere enn 0,5 ved den aktuelle kjøringen. Graderingen "overveiende sannsynlighet" er den tredje strengeste Den samlede påvirkningen kan sammenlignes med en alkoholpåvirkning i underkant av 1 promille, hva gjelder ferdighetssvekkelse og ulykkesrisiko. Klager ble siktet for å ha kjørt bilen i påvirket tilstand , som ble henlagt pga. bevisets stilling. Han er derimot rettskraftig funnet skyldig i overtredelse av vegtrafikkloven 31 første ledd, jf. 3. Selskapet avslo erstatningskrav etter bal. under henvisning til 7 fjerde ledd bokstav b og under førerulykkesforsikringen fordi forsikringstilfellet skyldtes grov uaktsomhet, jf. fal Klager hadde vært ruspåvirket da uhellet inntraff. Det ble også vist til at metamfetamin ikke forskrives som legemiddel i Norge og at opplysningen i skademeldingen av den grunn var uriktig. Det ble gjort gjeldende at bevisst uriktige opplysninger i skademeldingen kunne føre til at krav settes ned eller tapes. Klager har i hovedsak anført at det ikke er sannsynliggjort at klager utviste grov uaktsomhet ved kjøringen pga. ruspåvirkning slik at kravet kan avvises. Toksikologirapportens konklusjon om at det var overveiende sannsynlighet for ruspåvirkning, kombinert med at det ikke foreligger klinisk observasjon av klager, førte til at han ikke kunne dømmes for ruskjøring. Det medfører at heller ikke selskapet kan anføre kjøring i ruset tilstand, jf. AKN Skaden skyldes subsidiært ikke Side 1 av 5

2 ruspåvirkning, jf. at uhellet skjedde da klager plukket opp en sigarett fra gulvet. Atter subsidiært anføres at hendelsesforløpet tilsier at det foreligger "særlige grunner" etter bal. 7 fjerde ledd slik at erstatning likevel skal ytes. Endelig er anført at selskapets subsidiære anførsel er fremsatt for sent, jf. fal , alternativt ulovfestede passivitetsbetraktninger. Uansett er det ikke grunnlag for avkortning med 100 %. Selskapet har i hovedsak anført er det er grunnlag for å avslå erstatning etter både bal. og fal. fordi ulykken var resultatet av ruspåvirket kjøring. Det er årsakssammenheng mellom ruspåvirkningen og ulykken, og det foreligger ikke særlige grunner som tilsier at erstatning likevel skal ytes. Det er det sivilrettslige beviskravet som gjelder. Det skal ikke foretas noen toleransevurdering for alkoholpåvirkning etter bal. 7 ved påvist promille på 0,5. Det samme må gjelde for ruspåvirkning for følge av amfetamin/metamfetamin. De påviste verdier for metamfetamin overstiger klart straffbarhetsgrensen etter vegtrafikkloven og må tilsi at klager må anses som ruspåvirket ved vurderingen etter bal. og fal., jf. faste grenser for straffbarhet for de aktuelle stoffer i forskrift 20. januar 2012 nr. 85. Subsidiært er det, uavhengig av ruspåvirkningen, grunnlag for avkortning etter både bal. 7 og fal Det vises til klagers forklaring om at han bøyde seg ned for å plukke opp en mistet sigarett, noe som må anses som grovt uaktsomt i forhold til sjåførrollen. Det ble videre gitt uriktige opplysninger i skademeldingen, noe som også tilsier full avkortning etter fal Det foreligger ikke forhold som tilsier at innsigelsen er gått tapt etter Etter første avslag er det ikke fremkommet nye faktiske grunnlag for avkortning og selskapets subsidiære anførsel knytter seg således til den samme handling som ledet til ulykken. Det er dessuten ikke rom for analogisk anvendelse av fal ved bal., jf. Hålogaland lagmannsretts dom Det er heller ikke grunnlag for tilsvarende betraktninger på ulovfestet grunnlag. Finansklagenemnda Person bemerker: Saken gjelder spørsmålet om klager har krav på erstatning etter bilansvarsloven og/eller førerulykkesforsikringen etter ulykken Det er her tale om krav om erstatning etter to forskjellige dekninger, og nemnda behandler først spørsmålet om forsikrede har krav på erstatning etter bilansvarsloven. Klagers skader er resultatet av noe som bilen "gjer", se bal. 4. Selskapet har imidlertid anført at medvirkningsbestemmelsen i lovens 7 fjerde ledd bokstav b får anvendelse og medfører at klager ikke har krav på erstatning etter bal. Bestemmelsen lyder: Skadeliden vognførar som køyrde den vogna som gjorde skaden, kan ikkje få skadebot utan at særlege grunnar er for det dersom han visste eller måtte vita at b) han var påverka av alkohol eller andre rusande eller døyvande råder. Særregelen her gjeld likevel ikkje i den mon ein må leggja til grunn at skaden ville ha skjedd jamvel om vognføraren ikkje hadde vore påverka som nemnd. Hadde vognføraren større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller ei alkoholmengd i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utandingslufta enn 0,25 milligram per liter luft, vert han i alle tilfelle rekna for påverka av alkohol i høve til regelen her. Nemnda finner det ikke tvilsomt at klager var påvirket av "andre rusande eller døyvende råder" da trafikkulykken skjedde. Den sakkyndige fant det overveiende sannsynlig at den samlete påvirkningen av amfetamin og metamfetamin var høyere enn en påvirkning tilsvarende en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,5 promille. Dette tilsier at presumsjonsbestemmelsen i bokstav b siste punktum skulle føre til at klager ikke har rett til erstatning med mindre det foreligger "særlige grunner", jf. "benådningsadgangen" i ingressen. Klager har vist til at påtalemyndigheten frafalt siktelsen for overtredelse av vegtrafikkloven 31 første til fjerde ledd jf. 22 første ledd og gjort gjeldende at nemnda må legge til grunn at dette skyldes at påtalemyndigheten har ment at det ikke kunne bevises at klager var påvirket under kjøringen. Slik saken står, må nemnda, etter klagers syn, legge det strafferettslige beviskravet til grunn, jf. uttalelse AKN I den saken hadde tingretten Side 2 av 5

3 uttalt at den fant det overveiende sannsynlig at tiltalte hadde vært påvirket under kjøringen, men at dette ikke var tilstrekkelig for domfellelse pga. muligheten for høy toleranse, en vurdering avkortningsnemnda la til grunn. I saken her har ikke spørsmålet om domfellelse for overtredelse av vegtrafikkloven 31 første til fjerde ledd jf 22 første ledd ved kjøringen vært gjenstand for rettslig prøving, og, slik nemnda ser det, må spørsmålet om presumsjonsregelen i bal. 7 fjerde ledd bokstav b får anvendelse vurderes på grunnlag av sivilrettslige bevisbyrderegler. Slik nemnda ser det, har klager ikke anført noe som tilsier at han hadde mindre mengde rusende eller døyvende midler i kroppen ved kjøringen enn det som ved omregning tilsvarer mer enn 0,5 % alkohol. Omtalen av alkoholkonsentrasjon i blodet må forstås slik at det også viser til andre rusmidler slik det fremgår av første setning i bokstav b. Klager har imidlertid anført at "særlege grunner" tilsier at han likevel bør få erstatning etter bal. Forarbeidene sier lite om hva som kreves for at "særlige grunner" skal foreligge. I rettspraksis er uttalt at det primært er forhold i forbindelse med selve kjøringen som skal vektlegges, men det finnes også dommer hvor etterfølgende omstendigheter er vektlagt. I saken her er ikke anført noen annen særlig grunn enn at hendelsen fant sted da klager bøyde seg ned under kjøringen for å ta opp en sigarett. Nemnda kan ikke se at det utgjør en særlig grunn. Nemnda behandler så om klager har krav på erstatning etter førerulykkesforsikringen. Selskapet har anført at forsikringstilfellet er grovt uaktsomt fremkalt, jf. fal første ledd, jf. forsikringsvilkårene punkt bokstav c. Slik nemnda ser det, er det ikke tvilsomt at klager var i selvforskyldt rus da hendelsen inntraff og at det påvirket hans dømmekraft. Nemnda kan ikke se at det er anført grunner som tilsier at selskapets ansvar her settes ned med mindre enn 100 %. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Karin M. Bruzelius (leder), Ingrid Smedsrud (nestleder), Hege Opheim, Mildrid Felland, Kristin Tysse Sangolt, Ingebjørg Kiil og Ane Køber Opstad. Saken gjelder Saken gjelder krav under bilansvarsforsikringen og førerulykkesforsikring etter trafikkuhell Tvistespørsmålet er om selskapet har sannsynliggjort at erstatningskrav kan falle bort etter bal. 7 fjerde ledd bokstav b og etter fal som følge av påstått kjøring i ruspåvirket tilstand. Subsidiært spørsmål om krav kan avslås etter bal. 7/fal som følge av at utforkjøringen skjedde idet klager under kjøringen plukket opp en røyk han hadde mistet på gulvet. Videre spørsmål om klager bevisst har gitt uriktig informasjon om hendelsene i skademeldingen, jf. fal For de subsidiære anførslene er det også tvist om selskapet har gitt beskjed uten ugrunnet opphold, jf. fal. 4-14/ Eventuelt også spørsmål om avkortningens størrelse. Sakens bakgrunn Klager (f. 1963) var utsatt for en trafikkulykke den , ca. kl Det fremgikk av skademeldingen datert at hendelsen skjedde idet klager under kjøringen plukket opp en røyk han hadde mistet på gulvet. Dette medførte at bilen kom over i venstre kjørefelt og klager kjørte ut av veien som følge av at det kom en bil imot. Han svarte ellers nei på skademeldingens spørsmål om han hadde inntatt rusmidler eller trafikkfarlige legemidler og ja på spørsmål om han hadde inntatt legemidler. Selskapet innhentet politidokumentene og av sakkyndig rapport fra Folkehelseinstituttet datert fremgikk at det ble tatt blodprøve av klager kl 21 54, samt at det ikke ble foretatt noen klinisk undersøkelse av ham. Av rapporten fremgikk videre: Side 3 av 5

4 ved analyse av innsendt blod ble påvist amfetamin i en konsentrasjon på 0.17 mikromol per liter og metamfetamin i en konsentrasjon på 1.7 mikromol per liter Spesialisten konkluderer slik: På bakgrunn av de momenter som er gjennomgått ovenfor vil jeg ved bruk av mitt beste sakkyndige skjønn konkludere med en overveiende sannsynlighet for påvirkning tilsvarende promille høyere enn 0.5 ved den aktuelle kjøringen. Graderingen "overveiende sannsynlighet" er den tredje strengeste (grad 3 av 5) av de som er kjent av Folkehelseinstituttet ved individuell vurdering av påvirkning Den samlede påvirkning kan sammenlignes med en alkoholpåvirkning i under kant av 1 promille, hva gjelder ferdighetssvekkelse og ulykkesrisiko. Av saksdokumentene fremgikk videre at klager opprinnelig ble siktet for å ha kjørt bil i påvirket tilstand, men at siktelsen ble henlagt grunnet bevisets stilling. Klager ble derimot dømt for overtredelse av vegtrafikklovens 31 første ledd, jf. 3. Selskapet avslo erstatningskrav både etter bal, med henvisning til bal. 7 fjerde ledd bokstav b, og for ulykkesdekningen etter fal Selskapet begrunnet sitt standpunkt med at klager var ruspåvirket da uhellet inntraff. Selskapet anførte også at metamfetamin ikke foreskrives som legemiddel i Norge og at opplysningene i skademeldingen dermed var uriktig. Selskapet anførte at bevisst uriktige opplysninger i skademeldingen kunne føre til at krav settes ned eller tapes. Det siteres fra bal. 7 fjerde ledd: Skadeliden vognførar som køyrde den vogna som gjorde skaden, kan ikkje få skadebot utan at særlege grunnar er for det dersom han visste eller måtte vita at a) vogna vart nytta i samband med eit brotsverk, eller b) han var påverka av alkohol eller andre rusande eller døyvande råder. Særregelen her gjeld likevel ikkje i den mon ein må leggja til grunn at skaden ville ha skjedd jamvel om vognføraren ikkje hadde vore påverka som nemnd. Hadde vognføraren større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller ei alkoholmengd i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utandingslufta enn 0,25 milligram per liter luft, vert han i alle tilfelle rekna for påverka av alkohol i høve til regelen her. Klage ble innsendt FinKN Det ble anført at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at klager ved ruspåvirkning hadde utvist grov uaktsomhet ved kjøringen, slik at erstatningskravet kunne avvises. Forsikrede anførte videre at strafferettens beviskrav skulle legges til grunn ved vurderingen av om forsikrede har kjørt i beruset tilstand og som støtte for dette standpunkt ble det vist til AKN Det fremgikk for øvrig av klagen har klager i dag slet med bl.a. smerter i nakke, skulder, rygg, armer og høyre ben som følge av ulykken. I brev til sekretariatet datert ble det subsidiært anført at en eventuell ruspåvirkning ikke var årsak til skaden, jfr. at uhellet skjedde i det klager plukket opp en sigarett fra gulvet. Atter subsidiært ble anført at hendelsesforløpet tilsa at det forelå "særlige grunner" etter bal. 7 fjerde ledd, slik at erstatning likevel skulle gis. Selskapet fastholdt sitt standpunkt i saken i brev til sekretariatet datert og og anførte subsidiært at det uavhengig av ruspåvirkningen var grunnlag for avkortning både etter bal. 7 og fal Dette som følge av klagers forklaring om at uhellet skyldtes at han bøyde seg ned for å plukke opp en mistet sigarett, noe som må anses som grovt uaktsomt i forhold til sjåførollen. Det ble også anført at uriktige opplysninger i skademeldingen tilsa full avkortning etter fal Klager ønsket saken nemndsbehandlet og har i brev til sekretariatet datert og anført at selskapets subsidiære anførsler er for sent fremsatt etter fal , eventuelt etter ulovfestede passivitetsbetraktninger. Sekretariatet har vurdert saken i brev datert og Partenes anførsler Klager har i hovedsak anført at det ikke var sannsynliggjort at forsikrede ved ruspåvirkning hadde utvist grov uaktsomhet ved kjøringen slik at erstatningskravet kunne avvises. Toksikologirapportens Side 4 av 5

5 konklusjon om at det var overveiende sannsynlighet for at klager var ruspåvirket, kombinert med at det ikke forelå klinisk observasjon av klager, var ikke tilstrekkelig til at klager kunne straffedømmes for ruskjøring. I praksis må dette innebære at heller ikke selskapet kan anføre kjøring i ruspåvirket stand og det vises til uttalelse fra avkortningsnemnda AKN Subsidiært ble det anført at ruspåvirkning ikke var årsak til skaden, jfr. at uhellet skjedde i det klager plukket opp en sigarett fra gulvet. Atter subsidiært ble anført at hendelsesforløpet tilsa at det forelå "særlige grunner" etter bal. 7 fjerde ledd slik at erstatning likevel skal gis. Endelig ble det anført at selskapet subsidiære anførsler var for sent fremsatt etter fal , eventuelt etter ulovfestede passivitetsbetraktninger. Det kan uansett ikke være grunnlag for 100 % avkortning i saken. Selskapet har i hovedsak anført at det var grunnlag for å avslå erstatningskrav både etter bal. og etter ulykkesdekningen som følge av at ulykken var et resultat av ruspåvirket kjøring. Det er årsakssammenheng mellom ruspåvirkningen og ulykken og det foreligger ikke særlige grunner som tilsier at erstatning likevel skal gis. Det er sivilrettens beviskrav som gjelder. Det skal ikke foreta noe toleransevurdering for alkoholpåvirkning etter bal. 7 ved påvist promille på 0.5. Det samme må også gjelde for ruspåvirkningen som følge av inntak av amfetamin/metamfetamin. De påviste verdier for metamfetamin hos klager overstiger klart straffbarhetsgrensen etter vegtrafikkloven og må tilsi at klager må anses som ruspåvirket ved vurderingen etter bal./fal., jf. faste grenser for straffbarhet for de aktuelle stoffer i FOR Subsidiært ble det anført at det uavhengig av ruspåvirkningen var grunnlag for avkortning både etter bal. 7 og fal Dette som følge av klagers forklaring om at uhellet skyldtes at han bøyde seg ned for å plukke opp en mistet sigarett, noe som må anses som grovt uaktsomt i forhold til sjåførollen. Det ble også anført at uriktige opplysninger i skademeldingen tilsa full avkortning etter fal Selskapet avviste at det forelå forhold som tilsa at innsigelser hadde gått tapt etter fal Det er etter det første avslag i saken ikke fremmet nye faktiske grunnlag for avkortningen og selskapets subsidiære anførsel knytter seg således til den samme handlingen som ledet til ulykken. Det er for øvrig ikke rom for analogisk anvendelse av fal etter bal., jf. LH Det er heller ikke rom for tilsvarende betraktninger på ulovfestet grunnlag. Problemstillingen til nemnda Spørsmålet til nemnda er om klager har krav på hel eller delvis erstatninger etter ulykken Tidligere uttalelser: AKN Side 5 av 5