INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN 1.1 Et flerkulturelt møtested 1.2 Mål Lokale mål Spesielle fokusområder i 2006

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN 1.1 Et flerkulturelt møtested 1.2 Mål Lokale mål Spesielle fokusområder i INNHOLD 2.1 Dagsrytmen 2.2 Fagområdene 2.3 Sosial kompetanse 2.4 Språk og litteratur 2.5 Faste gruppeaktiviteter 3. ET FLERKULTURELT MØTESTED 3.1 Tospråklig arbeid 3.2 Flerkulturelt arbeid 3.3 Samisk årstidskalender 4. ÅRET RUNDT I STUBBEN BARNEHAGE 5. EVALUERING

2 1 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN 1.1 ET FLERKULTURELT MØTESTED Stubben barnehage eies og drives av Vadsø kommune. Barnehagen åpnet høsten Barnehagen drives i tråd med Lov om barnehager og Lokal Rammeplan for Vadsø kommunale barnehager. Stubben barnehage har vedtektsfestet en spesiell profil som også er vår visjon: Barn og voksne skal oppleve Stubben barnehage som en inkluderende, trivelig, fleksibel og spenstig barnehage. Barna i Stubben barnehage skal ha kompetanse i, og et positivt forhold til samisk og kvensk/finsk språk og kultur. Inkluderende: Et fellesskap med plass til alle Et sted med omsorgsfulle voksne som oppmuntrer til positiv sosial atferd Trivelig: Et sted hvor glede, lek og humor har stor plass Et tiltalende fysisk miljø Fleksibel: En barnehage som tar barnas individuelle behov på alvor En barnehage med fokus på brukernes behov Spenstig: Et sted hvor det hele tiden er åpent for å tenke nytt En barnehage på høyde med tiden Barnehagen ligger i tilknytning til et boligområde med Advendtkirken som nærmeste nabo. Den ligger forholdsvis langt fra bykjernen, arbeidsplasser, bibliotek, svømmehall etc. Vi er derfor ofte avhengig av transportmidler for å kunne gjøre bruk av disse tilbudene. Barnehagen har et lite friområde med et skogbryn, Lilleskogen i sin umiddelbare nærhet. Barnehagen har 52 plasser fordelt på fire avdelinger: * 2 avdelinger med 9 plasser for barn i alderen 0-3 år. (Grønn og blå avdeling) * 2 avdelinger med 17 plasser for barn i alderen 3-6 år. ( Rød og gul avdeling). Bygget er utformet med en 0-3 og en 3-6 års avdeling med felles garderobe i hver side av bygget og en midtfløya med felles arealer. Barnehagen har en grunnbemanning som består av 1 pedagogisk leder og 2 assistenter per avdeling, en styrer og samisk morsmålstrener. I tillegg engasjeres ved behov tospråklige assistenter og ekstra bemanning til barn med spesielle behov.

3 1.2 MÅL Lokale mål Den lokale rammeplanen skisserer 4 mål som barnehagene skal ta utgangspunkt i: 1. En god barndom er å oppleve tilhørighet til lokalsamfunnet. Dette er overordnet for alt vårt arbeid, og vi forsøker å sette alt vi gjør inn i en lokal sammenheng. 2. En god barndom er å oppleve nærhet til naturen året rundt. Nærhet til og bruk av naturen kan betraktes som en fellesnevner i både norsk, samisk og finsk kultur. Naturen er en rikdom som vi finner rett utenfor døra, og naturen gir rom for mange opplevelser og variert fysisk utfoldelse. Vi vil prioritere å bruke våre umiddelbare nærområder; lekeplassen og Lilleskogen. I naturen kan vi følge årstidenes skiftninger, og det å være ute i all slags vær gir ulike erfaringer. Ungene på rød og gul har sin egen tursekk, som de skal lære å pakke og ta vare på under turen. Vi tar utgangspunkt i barnas naturvernstige som illustrerer at de minste barna begynner på laveste trinn, mens de største kan klatre et stykke oppover trappa. Ta ansvar for fremtiden Påvirke / medvirke Vurdere miljøspørsmål Utvikle holdninger Forstå sammenhenger Være aktiv i naturen Oppleve / iaktta naturen Være i / bli glad i naturen 3. En god barndom er å ta del i og være med på å skape den lokale kulturen. Dette gjør vi gjennom aktiv deltakelse i lokale arrangementer, både som aktører og som publikum. Ungene skaper også kultur gjennom det vi gjør sammen i barnehagen. 4. En god barndom er et fargerikt fellesskap. Dette er hovedprofilen til Stubben barnehage, og er beskrevet i kap. 3.

4 1.2.2 Spesielle fokusområder i 2006 I år 2006 vil vi i tillegg til det flerkulturelle ha følgende fokusområder: Stubben barnehage skal videreføre arbeidet med å utvikle barnas sosiale kompetanse. Dette er beskrevet i kap. 2.3 Mål: Barna skal lære de sosiale spillereglene som trenges for å kunne fungere sammen med andre. Språk og litteratur en kilde til samtale og opplevelse. Dette er beskrevet i kap. 2.4 Mål: Vekke barnas interesse for språk og litteratur gjennom alderstilpassede aktiviteter hele året.

5 2 INNHOLD 2.1 DAGSRYTMEN Barnehagehverdagen er organisert etter en fast dagsrytme. Dette er med på å gjøre dagen forutsigbar for ungene, og å skape en struktur som gir trygghet og oversikt slik at ungene også selv kan planlegge dagen. Selv om vi har en fast rytme, skal det ikke være til hinder for spontanitet og fleksibilitet. Det er naturlig å utnytte fint vær til å være mye ute, og til turer. Barnehagen er åpen fra kl 07.30, evt. kl for de som har behov, til kl De som ikke har spist frokost hjemme spiser medbrakt matpakke. Formiddagsmat er ca. kl og fruktmåltid kl Bringing og henting Vi ønsker å møte barn og foreldre i garderoben om morgenen. Barnet skal føle seg velkommen, og vi voksne bidrar til det ved å hilse på hverandre og prate sammen. Om ettermiddagen er det viktig å snakke om hvordan barnets dag har vært. Vi prioriterer å være sammen med de ungene som har lengst dag i barnehagen, så det er viktig at foreldre selv tar kontakt med personalet slik at vi kan utveksle informasjon og si takk for i dag. Av- og påkledning Måltid Leken Samlingsstund Voksenstyrte aktiviteter Det er viktig med god tid til hvert enkelt barn, til samtale og selvstendighetstrening. Komfortable klær og orden i garderoben gjør det triveligere. Måltidet skal være hyggelig og med ro til samtale. Ungene dekker bordet og skal lære bordskikk og få en positiv holdning til ulik mat. Leken er ungenes verden. Leken er frivillig, og barnet leker fordi det har lyst. Leken er det beste grunnlag for all læring og utvikling, og gjennom leken tilegner barna seg omverdenen og tilpasser seg miljøet de lever i. Gjennom lek lærer barna seg selv og andre å kjenne. De lærer regler for sosial adferd. I leken må de "spille på lag" med andre, de lærer hva som godtas av andre og de lærer å se ting fra flere synsvinkler. Leken er barnas uttrykksmiddel, og i leken er det rom for å uttrykke sine fantasier og følelser. I leken kan de bearbeide opplevelser og følelser. Lek gir trygghet for barna. Der er det lov å prøve og feile - en kan starte på nytt eller endre leken underveis når nye ideer dukker opp. Innenfor denne tryggheten opplever barna å mestre utfordringer og finne nye løsninger på problemer og hindringer. Det skapes en trang til å gå videre og søke nye utfordringer. Karakteristisk for barn i lek er at de er spontane, og de er ofte dypt alvorlig når de leker. Barn leker ikke for et publikum - sentrum for leken er deres egne opplevelser. Uteleken gir større rom for fysisk utfoldelse og gir andre opplevelser enn lek inne. Dette er en hyggestund med mye sang, samtale og ulike leker/aktiviteter. Hvert enkelt barn skal få bidra og føle seg som en del av fellesskapet. Voksne tar initiativ og legger til rette for bl.a. forming, høytlesning, drama, musikk i større eller mindre grupper. Barna skal bli kjente med ulike estetiske uttrykksformer, og tørre å prøve disse ut.

6 2.2 FAGOMRÅDENE Barna skal i løpet av et barnehageår stifte bekjentskap med 5 ulike fagområder. Dette er ikke skolefag, men innholdsområder som inngår i både dagligdagse gjøremål og voksenstyrte aktiviteter. Fagområdene er vide og kan romme veldig mye. Vi presenterer her noen eksempler på hvordan vi vil jobbe med fagområdene: Samfunn, religion, etikk Bruke nærmiljøet aktivt. Solidaritetsarbeid gjennom fadderordning og Kafe Nicolaj. Feire kristne høytider og besøke kirka. Respekt for alt levende liv, omsorg og medmenneskelighet. Vanlig høflighet og folkeskikk. Estetiske fag Faste grupper med ulikt estetisk innhold. Sang, drama, litteratur, forming i spontane og planlagte aktiviteter Rollelek og frilek. Opplevelser. Kino, teater, lokale kunstnere og kulturarbeidere. Natur, miljø, teknikk Bruke Lilleskogen. Bruke naturmaterialer og høste av naturen. Ute i all slags vær. Lys og mørketid. Aktiviteter tilknyttet årstid. Kompostere matavfall. Spill førmatematiske begrep. Bruke tilgjengelige tekniske hjelpemidler og skru på utrangert utstyr. Fysisk aktivitet og helse Utelek og turer ut av barnehagen. Personlig hygiene. Ro og hvile. Klær og påkledning. Mat: festmat og hverdagsmat, mat fra andre kulturer. Språk, tekst og kommunikasjon All litteratur, fortellinger, regler, tekstskaping (egenprodusert) Samtale barn/barn og barn/voksen. Kunne uttrykke seg allsidig, verbalt og non-verbalt. Datateknologi. Samisk og finsk.

7 2.3 SOSIAL KOMPETANSE Den gylne regel: Alt hva du vil andre skal gjøre mot deg skal du gjøre mot dem. Nasjonal rammeplan for barnehagen sier at barnehagen skal bidra til at det enkelte barn utvikler en basiskompetanse som gjør barna sosialt handlingsdyktige og at de mestrer språk og kommunikasjon i vid betydning. Sosial kompetanse innebærer: Empati og rolletaking: Innlevelse i andres følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker Positiv sosial atferd: Fellesskapsverdier og positive sosiale handlinger som å hjelpe, oppmuntre og dele med andre Selvkontroll: Det lønner seg ofte å vente på tur og inngå kompromisser i konfliktsituasjoner og i lek og samarbeid med andre Selvhevdelse: Hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang Lek, glede og humor: Hvordan barn kan stimuleres til å engasjere seg og la seg rive med ARBEIDET I BARNEGRUPPENE: For barna er det viktig å fokusere på følelsesuttrykk: glede, sinne, sorg o.s.v. Dette for at ungene må lære egne følelser å kjenne hvis de skal gjenkjenne dem hos andre, og lære empati. Her- og nå situasjoner: Der er viktig å bruke dagligdagse leke- og samspillsituasjoner til å følge opp det vi har snakket om. Eksempler på det vi jobber med er at vi tar opp enkeltepisoder, snakker med barna og lar de komme med sine synspunkter.

8 OMSORGSFULLE VOKSNE Skal barna lære seg sosial kompetanse er det viktig at voksne er bevisst at de er rollemodeller for barna, og at vi må skape gode relasjoner barn/voksen. Omsorg er kjernen i vårt arbeid, og gjennom anerkjennelse skal barna føle seg verdsatt, respektert, forstått, ønsket og elsket: Respektert: - voksne som tar barna på alvor - lar barna få være med og bestemme, påvirke innholdet i barnehagen - voksne viser at det er lov å gjøre feil - viser at rettferdighet er å behandle alle barn ulikt Forstått: - viser interesse, lytter til det barnet har å si - skiller mellom livsglad utfoldelse og bråk - stimulerer den enkeltes behov ut fra dets ståsted og behov - er tydelige voksne som skaper trygghet ved å sette klare grenser Verdsatt: - møter barna på en ærlig og engasjert måte - viser at de bryr seg om barnets opplevelser og erfaringer - ser barn som ses/høres og de som ikke gjør det Ønsket: - er tilstede for barnet, tilgjengelig og oppmerksom - er engasjert i samtaler, lek og konflikter - ser det humoristiske i hverdagssituasjoner - er en voksen som barna tar kontakt med - er mentalt til stede i barnets opplevelser Elsket: - er anerkjennende overfor hvert enkelt barn - ser og hører barnet, hver dag - gir barna kjærlig omsorg - gir fysisk kontakt og nærhet til barna - gir barna ros, oppmuntring og trøst - ler med og ikke av barnet

9 4 SPRÅK OG LITTERATUR Kommunal målsetning for barnehager og skoler: Bøker skal være en kilde til gode leseopplevelser, kunnskap og glede for barnehagebarn i Vadsø. I barnehagen skal barna få kontinuerlig og systematisk språkstimulering. Barnehagen skal stimulere foreldrene til å forstå viktigheten av at barna har tilgang på bøker og blir lest for. I 2006 vil det pedagogisk satsningsområdet for arbeidet i barnegruppene, og for kompetanseutvikling i personalgruppa være: Språk og litteratur skal være en kilde til samtale og opplevelse. Mål for arbeidet: Vekke barnas interesse for språk og litteratur gjennom alderstilpassede aktiviteter hele året. I arbeidet med barna vil vi fokusere på noen aktiviteter daglig, noen ukentlig og noen i perioder av året. Aktivitetene vil foregå både i aldersdelte og aldersblandete grupper: Faste lesestunder. Bøker skal være tilgjengelig på avdelingene Oppfordre ungene til å bruke språk aktivt Sang brukes som en viktig språklig aktivitet Synliggjøre skriftspråk, bl.a. på språkvegger Bruke nye og gamle rim og regler, i samlinger, til ellinger La ungene lage sine egne rim og regler (skriv dem ned) Lese nye bøker,nye utgivelser. Bruke lydbøker til avslapning Bruke vitser, gåter, språk-leker, bokstavjakt Bruke de faste gruppene til litteratur, tekstskaping o.s.v. Eventyr som tema. Fortelle og lese eventyr. Holde på med en spesiell forfatter over tid, både de gamle kjente og nye Besøke biblioteket, låne bøker Dramatisere, tegne og leke til eventyret, eventyrreiser, dukketeater Bokuke: lese barnas ønskebøker

10 2.5 FASTE GRUPPEAKTIVITETER De fleste barn går 4-5 år i barnehagen, og derfor blir det viktig med progresjon og variasjon. Dette vil vi ivareta ved å dele barna inn i grupper etter alder og modning, slik at alle barn i løpet av en 3-års periode får delta i de ulike gruppene. Vi legger derfor opp til faste gruppeaktiviteter i aldersdelte grupper. Gullhøna, Gårdsgruppa og Askeladdene samles tirsdager, og gruppetiden er fra og inntil en time. I gruppene vil de holde på med ulike fagområder, samtidig som det skal være litt tid og ro til å fordype oss. Lettere å tilpasse metodisk til et mer homogent alders- og modningsnivå Mer gruppetilhørighet og mulighet til å utvikle vennskap på tvers av avdelingene Gullhøna: Sanggruppe for 3-åringene Mål: 1. Barna skal bli glad i sang/musikk/bevegelse. 2. Barna skal bli kjent med hverandre og få et fellesskap. 3. Barna skal bli trygg i gruppa og tørre å uttrykke seg. INNHOLD: Bruke sang, sangleker, bevegelsesanger, ringdanser Ellinger Bruke kroppen som rytmeinstrument med tramp og klapp Etter hvert bruke andre rytmeinstrumenter Dramatisere enkle eventyr og sanger for eksempel Bukkene Bruse, Når en liten mus skal ut å gå Gårdsgruppa (4-åringene) Mål: 1. Barna skal bli kjent med dyra og få en positiv opplevelse av og kontakt med dyr. 2. Barna skal få innsikt i hvilken nytteverdi dyrene har for oss mennesker. INNHOLD: Gårdsgruppa besøker Barnengen Stall og Besøksgård en gang pr. måned. Gården drives av Line Næsgård Kristiansen. Besøkene vil bestå i å bli kjent med de dyrene som er på gården. Vi vil fordype oss i dyrene på gården. Eksempelvis starter vi med å bli kjent med hønene på gården: Hvilken mat får vi fra høna (kjøtt og egg) og hva kan vi bruke det til? Bli kjent med dyrene på gården. Stell og foring av dyr Ri på hesten

11 Askeladden: (5-åringene) Mål: 1. Kunne uttrykke seg gjennom tekst, bilder, sang og fortelling 2. Tørre å vise seg frem 3. Glede og kreativitet INNHOLD: Tekstskaping, bokstavlek, rim og regler, høytlesning TEMA: Vinter: Vår: Høst: Bokstavlek Rim og regler Tekstskaping: - historier - gjenfortelling Bli kjent i gruppa. Eventyr. Sang/sangleker.

12 3 ET FLERKULTURELT MØTESTED 3.1 TOSPRÅKLIG ARBEID I Stubben barnehage har vi flere barn som er tospråklige norsk/samisk og vi har tilsatt samisk morsmålstrener. Det er flere typer tospråklighet: morsmålstospråklig; de lærer samisk og norsk parallelt, eller de er additivt tospråklige med norsk som 1.språk og samisk som 2.språk. Vi har utviklet informasjonsmateriell om tospråklighet. Vi har også barn fra andre språkgrupper; finsk, russisk, swahili. Barnehagene får ikke lenger tilskudd til tospråklighet for bl.a. barn der en forelder er finsk eller russisk, men vi vil likevel forsøke å synliggjøre også disse språkene. Minoritetsspråklige barn som ikke behersker norsk, får i en overgangsperiode tospråklig ressurs, med det formålet at de raskest mulig skal lære norsk. Inneværende barnehageår har vi deltidsstilling som tospråklig assistent i swahili. Tospråklighet skal fremmes i alle aldersgrupper, og under 3 år vil vi spesielt vektlegge morsmålstospråklighet. Vi ser på hva som skjer i naturen de ulike årstidene, og knytter læring opp mot ord, farger etc. Vi bruker aktivt de dageligdagse situasjonene. Morsmålstrenerens viktigste oppgave er å bruke samisk aktivt hele dagen. Barnehagen driver ikke med språkundervisning, men med språk-stimulering. Grunnlaget er barnets mulighet til først å kunne lytte og forstå, for så å kunne snakke. Derfor er det et viktig prinsipp at alle handlinger og opplevelser ledsages av språk. Videre er det viktig at barn får mulighet å tilegne seg språket i samhandling med voksne og andre barn, gjennom lek. Barna må få god tilgang på litteratur, fortelling, rim & regler, og få mulighet til å leke og eksperimentere med språket. Skriftspråket synliggjør vi på språkvegger hvor ordbildet kombineres med bilde av for eksempel gjenstand..

13 3.2 FLERKULTURELT ARBEID Kultur: = resultat av menneskers møte med andre mennesker = resultat av menneskers møte med natur (fysiske omgivelser) At Stubben barnehage er et flerkulturelt møtested innebærer at vi ser på kulturer som både like og forskjellige. Vi formidler både særegne norske, samiske og finske kulturuttrykk og det som er felles for disse. Vi synes det er viktig å se på kultur som en nyskapende kraft ikke bare tradisjoner og historie. Barn og voksne er med på å forme det flerkulturelle Stubben. Stubben barnehage vektlegger at alle barn skal få ta del i det flerkulturelle tilbudet, og vi har derfor laget egne aktivitetsplaner for hvordan vi skal synliggjøre samisk og finsk kultur i barnehagen. Dette skjer gjennom markering av spesielle merkedager og tradisjoner, gjennom å jobbe med spesielle tema en viss tid og gjennom de "daglige dryppene" som består i å hilse, synge, telle på norsk, finsk og samisk. Vi bruker også alle tre flaggene aktivt og synliggjør de tre språkene både skriftlig og muntlig.

14 FINSK/KVENSK KULTURFORMIDLING I uke 19 gjennomføres Kven-uka hovedfokus er kvensk/finsk kultur. Vi ønsker at alle ungene våre skal få ta del i Kvenuka, og vi har derfor et eget opplegg i aldershomogene grupper. Opplegget blir presentert i Stubben Avis. I løpet av året møter barna finsk og kvensk kultur gjennom litteratur, sanger og sangleker, matskikker og ved å ferdes i kven-hovedstaden Vadsø. 3.3 SAMISK ÅRSTIDSKALENDER HØST SOMMER august Bærplukking Lage saft Plantefarging Hele året: Joik og samisk musikk. HØST september oktober Rein som tema Slaktegjerdet i Krampenes Samiske eventyr og sagn. Duodji. HØST VINTER VINTER VÅR VINTER november desember januar februar mars april Samiske mattradisjoner Samisk juleverksted Flagget; symbolikk Samefolkets dag. Kofta. Bålturer, reinskinn Lassokasting Sjøsamisk mat. Bruk av trelavvu: I sommerhalvåret åpner vi trelavvuen for lekegrupper i utetiden. Da plasserer vi leker der: dukker med klær, lekerein, scootere osv. Leken kan også

15 VÅR mai juni Sjøsamisk Fjæraturer VÅR SOMMER juni Turer SOMMER juli august Turer Trelavvu

16 4 ÅRET RUNDT I STUBBEN BARNEHAGE VINTER PÅ STUBBEN Vinteren på Stubben står i lysets og snøens tegn. Etter juleferien satser vi på en rolig start på det nye året, før vi feirer solas tilbakekomst den 18.januar med en solfest: Sol-samling med sol-sanger og sol-boller hører med til denne dagen. VIKTIGE DAGER Solfest: 18januar Etter en pause i desember starter vi opp med faste grupper igjen, og det holder vi på med frem til mai. Det samme gjelder for Truls- og Trine samlingene/aktivitetene. Allerede i februar er det fest igjen. 6. februar er det samefolkets dag: Denne dagen feires fortrinnsvis ute, med bål, lassoskasting, samisk mat og sang og joik. De samiske fargene er viet stor plass og flagget og kofta er viktige elementer, også i dagene før feiringen. 6. februar: feirer vi samefolkets dag Påskeheks-feiring 7. april. Dette er vårt alternative karneval og egentlig en finsk tradisjon. Vi kler oss ut, hekser litt rundt og slår katta ut av sekken. God mat hører også med. Snø og uteaktiviteter er viktig om vinteren. Vi er mye ute og leker i snøen; aking, ski, forming i snø osv. Etter hvert perfeksjonerer vi oss på ski, og arrangerer Skilek-uker: i uke 11 og 12. Da har vi 5 dager skiskole hvor de største ungene deles i grupper etter alder/ferdighet. Skilek-ukene avsluttes med 7.april Påskeheks Uke 11 og 12: Skilek-uker Stubben-rennet:.april (værforbehold) Dette er vinterens vakreste eventyr med skirenn, aking og lassokasting. Alle får startnummer på brystet og diplom for innsatsen. Vi serverer saft og buljong. 24.april: Stubben-rennet

17 VÅR PÅ STUBBEN Etter påsken går vi glade, våte (?) maidager i møte. I uke 19 avvikles Kvenuka. Se eget program i Stubben Avis. I mai har selvfølgelig Norges nasjonaldag stor plass. 16. mai øver vi oss til den store dagen.da har vi prøvetog, leker og konkurranser, samlingsstund og lekkert lunsjbord for barna. I forkant av festen har vi fokus på norske farger, sanger og tradisjoner. VIKTIGE DAGER Uke 19: Kvenuka 8-12 mai. 16.mai: 17.mai-feiring I juni satser vi på å pynte litt på uteområdet vårt og også komme oss på noen turer i nærområdet. Ellers bruker årstiden å inspirere til mange trivelige uteaktiviteter. SOMMER PÅ STUBBEN Vi innleder sommeren med en Midtsommerfest den 23.juni. Festen blir lek, sang, god mat. VIKTIGE DAGER 23.juni: Midtsommerfest

18 HØSTEN PÅ STUBBEN Når nytt barnehageår starter, har vi fokus på mottakelse av nye barn og foreldre. Det viktigste i denne perioden er å bli kjent med hverandre og at nye barn skal få en tryggest mulig innkjøring. Samtidig er det viktig å ta oss av de gamle ungene. VIKTIGE DAGER Nytt barnehageår (dato: se skolerute) I september starter vi med en del faste gruppe-aktiviteter, og det holder vi på med helt frem til desember. Faste grupper: Gullhøna, Gårdsgruppa og Askeladdene. Det blir også oppfølging av Truls- og Trine samlingene på avdelingene. Høsten er også en fin tid til turer; både bærsanking og innsamling av naturmaterialer. I måndesskiftet september/oktober er turen til reinslaktegjerdet i Krampenes en stor og viktig begivenhet. Barnehagen har fjernadoptert et barn i en SOS-barneby i Orjol i Russland. Han heter Nicolaj, og for å betale fadderskapet har vi en egen kafedag hvor vi lodder ut fine gevisnter som ungene har laget i de forutgående verksted-ukene. Foreldre bidrar med kaker til kafeen. I uke 47 er det den kommunale Kulturuka. Da drar vi på bytur/konserter med ungene. Vi innleder mørketiden med en egen fest den 22.november: Da inviterer vi foreldre og søsken på Bidos-middag. Vi har også en egen mørketidssamling. Sept/okt: Tur til reinslaktegjerdet Uke 40 og 41: Verksteduker. 20.oktober: Kafe Nicolaj Uke 47: Kulturuka 22.november: mørketidsfest

19 JULA PÅ STUBBEN Desember er kanskje den fineste måned i barnehageåret; fylt med julestemning, julelukter, julesanger- og bøker, og forventningsfulle barn. Vi har tradisjonelle juleforberedelser og faste fester og arrangement hele måneden: Hver morgen samles alle små og store til en felles adventstund på allrommet. Vi synger, flytter nissen opp kalenderen og leser en julefortelling for de største. Den 6.desember feirer vi Finlands selvstendighetsdag. Lys, musikk, finsk mat er viktige ingredienser, og vi har en egen Finlands-uke i forkant. Den 13.desember er det Lucia-feiring med lussekatter og lysprosesjon gjennom hele barnehagen. Vakkert! De siste årene har AU invitert til julefrokost denne dagen. I løpet av desember har vi også et eget samisk juleverksted. En dag i desember inviteres barnehagene til en egen julesamling i kirka. Vi avrunder adventstida med en nissefest. Da inviterer vi dere til å smake på julebaksten vår og til å gå rundt juletreet. Kanskje kommer nissen også. Lillejulaften er de voksne i fokus, og styrer lager julelunsj til de ansatte. Ungene koser seg med videofilmer og julegodt. VIKTIGE DAGER Adventstund hver dag kl desember: Finlands selvstendighetsdag 13.desember: Lucia-fest Samisk juleverksted Julesamling i kirka 19.desember: Nissefest 22.desember: Video og kosedag for barn + lunsj for personalet.

20 5 EVALUERING Å evaluere betyr å observere, å analysere, å tolke, å diskutere og å konkludere. Alle sider ved virksomheten kan evalueres; mål, innhold, rammer, samspill og samarbeid. Vi kan evaluere på individnivå, på gruppenivå og på institusjonsnivå. Hensikten med evaluering er kvalitetssikring. Evaluering er altså et omfattende begrep og et omfattende arbeid som må struktureres. Vi presenterer her evalueringsrutinene for Stubben barnehage: Individnivå: Hvert enkelts barns trivsel og utvikling evalueres i de to årlige foreldresamtalene. Om høsten vektlegger vi barnets trivsel og utvikling generelt, og om våren vektlegger vi evaluering ut fra barnehagens oppsatte mål. For barn med spesielle behov kan det være behov for hyppigere evalueringer, og da gjerne sammen med det eksterne hjelpeapparatet. Hver enkelt ansatts trivsel og utvikling evalueres i årlige medarbeidersamtaler. Hver enkelt foreldre/foresatt vil vi forsøke å ivareta gjennom daglig kontakt, konferanser. Gruppenivå: Barnegruppa observeres og arbeidet diskuteres fortløpende på avdelingsmøter. En gang pr. år spør vi foreldre gjennom spørreskjema hvordan det er å være foreldre i Stubben barnehage. Personalets psykososiale arbeidsmiljø blir årlig vurdert gjennom HMS-runde. Institusjonsnivå: På månedlige personalmøter diskuteres ulike sider ved driften, og vi skolerer oss internt. Den årlige sluttevalueringa omfatter både rammer, mål, samspill og innhold. Det blir spesielt lagt vekt på å trekke konklusjoner som gir retning for neste barnehageår s utfordringer og innsatsområder, utviklingsarbeid osv. Lederteamet sørger for helhets-vurderinger og justeringer hver måned.

21 ÅRSOVERSIKT - EVALUERING Hva evalueres Hvordan Hvem Planleggingsdag: Spesielle utfordringer Diskusjon/refleksjon Personalet Hver enkelt ansatts trivsel og utvikling Medarbeidersamtaler Medarbeider og styrer Enkelt barn/måloppnåelse Foreldresamtaler Pedagogisk leder og foreldre Brukerkartlegging Spørreskjema til foreldre. Felles for de kommunale barnehagene i år. Foreldre Rammer, innhold, mål og drift, utfordringer Evaluering/diskusjon på planleggingsdag Personalet Foreldremøte/ Barnehage-ettermiddag Foreldre og personale Hvert barns trivsel og utvikling Psykososialt arbeidsmiljø Foreldresamtale HMS-spørreskjema Pedagogisk leder og foreldre Ansatte/verneombud