ÅRSPLAN. for Rognebær og Bjørnebær 2015/2016. Maurtua barnehage SA. Odderhei terrasse 4, 4639 Kristiansand

Transkript

1 ÅRSPLAN for Rognebær og Bjørnebær 2015/2016. Maurtua barnehage SA Odderhei terrasse 4, 4639 Kristiansand 1

2 Innhold: Innledning med utdrag fra barnehageloven: side 4 Omsorg, språket og leken side 5 FLIK Inkluderende læringsmiljø side 7 Medvirkning side 9 Dagsrytme og tema side 10 Forestillinger om små barn side 13 Kontaktnummer side 15 2

3 Et godt sted å lære et godt sted å være Kristiansandsbarnehagen 3

4 VI STARTER MED ET VIKTIG UTDRAG FRA BARNEHAGELOVEN: "Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering." Vi håper dere som foreldre blir fornøyde med innholdet i planen og at forventningene til oppholdet i Maurtua blir møtt. Vi oppfordrer dere til å være engasjerte og spør hvis dere lurer på noe. Velkommen til Maurtua barnehage SA. 4

5 OMSORG Omsorg og trygghet er bærebjelkene på Rognebær og Bjørnebær. God omsorg er viktig for at barna skal bli trygge på livet i barnehagen, og trygghet er grunnleggende for at læring og utvikling skal finne sted. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehageloven. Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barna mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Rammeplanen SPRÅKET. «Språklige ferdigheter er av stor betydning for barnas trivsel og følelse av mestring i hverdagen. Barn med solid språklig kompetanse vil ha gode forutsetninger for samspill med andre, deltakelse i lek, vennskap og læring. Å forstå det som blir sagt, og å kunne gi utrykk for egne tanker, følelser og meninger er viktig for å skjønne hva som skjer, samhandle med andre og ha medinnflytelse.» Språk i barnehagen Utdanningsdirektoratet. Barna på en småbarnsavdeling er på vei inn i språkets verden hvor vi voksne er med som viktige støttespillere. At barna etter hvert lærer å uttrykke seg gjennom språk er viktig for at de skal kunne formidle sine tanker, ønsker og behov. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å tilnærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Rammeplanen Vi voksne skal bruke språket bevisst når vi er sammen med barna, vi snakker med dem om det vi holder på med f.eks i rutinesituasjoner, vi gjentar det barna sier og vi bruker et enkelt språk. Vi leser og samtaler om bøker med barna, vi bruker sanger, regler og eventyr. Vi vil også i noen grad bruke tegn til tale som supplement til talespråket. Ved å bruke tegn til tale synliggjør vi enkelte ord med et tegn. Språket er viktig i barnas lek, spesielt i rollelek har språket en avgjørende betydning. Rundt 1,5-3 årsalderen begynner barna med rollelek. 5

6 LEKEN Leken er en viktig del av barnas liv, derfor vil den være en viktig del av barnehagens hverdag. I leken kan barna på egenhånd eller sammen med andre velge hva de vil holde på med og de kan utforske verden på sin måte. I leken kan barna lære mye om seg selv og sitt forhold til andre. Det er i lek med andre at barna lærer å ta hensyn og vise omsorg, da er det viktig med tilstedeværende voksne som kan hjelpe og rettlede. Leken har stor betydning for barns utvikling, i leken kan barna velge selv, samhandle med andre, utvikle språket, oppleve mestring, lære seg normer og verdier, sette seg inn i andres situasjon, oppøve oppmerksomhet og konsentrasjon og ha det gøy sammen med andre. Vi voksne skal være til stede i barnas lek som observatører eller deltakere, vi skal være støttespillere som kan hjelpe til og oppmuntre barna underveis i leken. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Barn leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Rammeplanen. 6

7 INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ - FLIK Inkluderende læringsmiljøer er FLiK- prosjektets og satsingens overordnete ambisjon og vi bygger på følgende verdier og idegrunnlag: Barn, unge og voksne har en absolutt verdi Barn og unge vil lære Barn og unge vil hvis de kan Barn og unge som finner mening, deltar Barn og unge som får medopplevelse i sine prosesser, samarbeider om måloppnåelse og Inkludering er en kontinuerlig prosess ikke en tilstand Inkluderingsprosesser kan foregå der profesjonelle voksne arbeider verdibasert, og som systematisk identifiserer utstøtningskrefter i fellesskapene Inkluderingsprosesser i læringsfellesskaper må ledes I prosjektperioden ( ) skal 2600 ledere og ansatte få opplæring i hvordan de skal analysere utfordringer i læringsmiljøet. De skal også lære hvordan de lager strategier og utvikler, gjennomfører, vurderer og justerer tiltak som passer for å forbedre læringsmiljøet. Hovedmålsettingen for Flik- prosjektet er økt sosialt og faglig læringsutbytte for alle barn. Satsingen bygger på forskning og kunnskap som viser at systematisk, målrettet og langsiktig arbeid med læringsmiljøet virker. Effektmålene er langsiktige mål for både enhets- og kommunenivå. Måloppnåelsen blir vurdert med vitenskapelige verktøy som har høy evidensvekt (konklusjoner fra observerte data), og inkluderer barns og unges egen vurdering av de læringsmiljøfaktorene som teller for deres faglige og sosiale utvikling og utbytte. 7

8 Effektmål 1 Utvikle læringsmiljøene til fordel for alle barns sosiale og faglige læringsutbytte. Dette innebærer først og fremst en satsing på å øke kvaliteten i mangfoldskompetanse i den pedagogiske praksis innenfor ordinære samværs- og opplæringsrammer. Flest mulig av barna skal oppleve tilhørighet og meningsfull deltakelse i de fellesskapene de skal være en del av. Kvaliteten på spesialpedagogiske tiltak er også mål for satsingen. Effektmål 2 Redusere omfanget av segregerende tiltak overfor barn som trenger særskilt tilrettelegging Det er både faglige og politiske begrunnelser for å redusere omfanget av segregerende tiltak i barnehage og skole. Ingen barn skal oppleve at de ikke passer inn der de sosialt sett hører til. Tilgang på ny kunnskap om effekter av inkluderende deltakelse i læringsfellesskap for barn som strever, vil påvirke enhetenes prioritering av tilretteleggingstiltak. Effektmål 3 Skape læringsfellesskaper som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet og trivsel, og som reduserer mobbing Tradisjonelle programmer mot mobbing og varig mistrivsel har vist seg for lite effektive og mobbing er fremdeles et betydelig problem i våre barnehager og skoler. Utstøtningskrefter i sosiale system skal avdekkes på en mer systematisk måte. Smertefølelsen enkeltbarn har når de utsettes for disse kreftene, skal få mer oppmerksomhet gjennom helhetlig forbedring av læringsmiljøene. Personalet pedagogiske analysegrupper. De profesjonelle voksne som står i det daglige møtet med barn og unge, er de viktigste aktørene med hensyn til å oppnå satsingens ambisjoner. Den systematiske analyse og refleksjonsmodellen er deres hovedredskap i dette arbeidet. De får sin opplæring ved innføringskurs, e- læringsmoduler i grupper på egen enhet. Det er den systematiske analysen og refleksjonen over egen praksis som gjør en stor forskjell i læringsmiljøutviklingen. (T. Nordahl 2005) Implementering av denne systematikken foregår i hele prosjektperioden - en læringsperiode for personalet. 8

9 MEDVIRKNING. Barnehageloven gir barna rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetning. Vi skal som voksne i være observante for barnas opplevelse av ting som skjer i barnehagen. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Rammeplanen. Det å ha innflytelse og medvirkning handler om å sette sine egne spor. Når man setter sine egne spor i omgivelsene, erfarer man at man er noen, man erfarer at det nytter, at man kan gjøre noe med sin egen situasjon, sitt eget liv. Fra Rammeplanens temahefte om de minste barna I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er det satt opp 7 fagområder som barnehagene skal bruke tilpasset barnas alder og barnegruppas sammensetning. Dette er fagområder vi på Rognebær i større eller mindre grad er innom i løpet av barnehageåret. (Mer om disse fagområdene på hjemmesida vår.) Rutinesituasjoner og overgangssituasjoner er en viktig del av barnehagedagen: måltid, håndvask, påkledning og bleieskift. Disse situasjonene skjer hver deg og gir barna trygghet, forutsigbarhet, og mulighet til deltakelse. 9

10 DAGSRYTME FOR ROGNEBÆR OG BJØRNEBÆR Kl : Ca. Kl. 0900/ 0915: Kl : Vi starter dagen på kjøkkenet med lek og frokost. Ca. kl går vi avdelingsvis. Barna kan spise frokost fram til kl Vi kler på oss. Utelek. Ca. kl. 1030: Samling og måltid. Etter første måltid er det tid for soving for de barna som trenger det / rolig lek. Kl. 1330/1400: Måltid. Lek inne (ute) resten av dagen. Vi skifter bleie på barna etter hvert måltid og ellers ved behov. Vi ønsker å få beskjed dersom barna kommer senere enn kl. 0930, skal ha en fridag eller er syke. Vi har en felles regel, som gjelder alle avdelingene, om at barna skal vaske hendene om morgenen før de kommer inn på avdelingen, dette trenger vi at dere foreldre hjelper dem med. Vi skal ha små sang/musikk samlinger, Mini - røris og små samlinger for barna. Noen ganger vil vi dele gruppa slik at noen barn har en liten samling mens de andre barna leker. TURDAGER: Fra midten av september begynner Bjørnebær og de 4 eldste på Rognebær å gå på småturer i barnehagens nærområde. De eldste på Bjørnebær går på tur på mandager. De yngste på bjørnebær går på turer sammen med de eldste på Rognebær på tirsdager. Samarbeidet med dere foreldre vil være viktig for oss. De små samtalene i bringe og hentesituasjonene gir rom for viktig informasjon om opplevelser barna har hatt hjemme og i barnehagen. Foreldresamtalene for dere som har nye barn på Rognebær vil foregå i oktober/november. Foreldresamtalene for alle vil finne sted i april, men vi tar opp aktuell saker med dere underveis og håper dere også vil gjøre det med oss. 10

11 TEMA ROGNEBÆR: I løpet av året vil vi på en enkel måte holde på med forskjellige tema: MEG SELV. Her vil vi fokusere på hvert enkelt barn, se på bilder av dem og bli kjent med bokstaven til hvert enkelt barn. Kikke i speilet hvordan ser jeg ut? Kroppsbevissthet: Jeg er meg og du er deg. FAMILIEN MIN. Til dette temaet vil vi gjerne at barna får med bilder av alle i familien sin, slik at vi enklere kan snakke med barna om hvem som bor hjemme hos dem. SOSIAL KOMPETANSE Være gode med hverandre, dele med andre og vente på tur. ÅRETS RYTME Her kommer vi inn på årstidene og hva som skjer i naturen. Ansatte på Rognebær: Pedagogisk leder: Anne Kari Holvik Zaal. Assistenter: Anne Cecilie Kvarsten Tveit, Liv Solveig Berglihn, Heidi Johannessen, Suzana N. Normann og Torunn Mitchell. Arbeidspraksis: Merete Olsen (praksis i Maurtua før eksamen som barne- og ungdomsarbeider). TEMA BJØRNEBÆR: I Høst starter vi med et opplegg som heter START Livskunnskap for de minste. Dette kommer fra et sosial- og emosjonellkompetanse- program som heter Steg for Steg. Det består av faste samlinger med fokus på: Å kjenne igjen grunnleggende følelser Tilknytning Sosialt samspill. Start har til hensikt å utvikle barn sin sosiale og emosjonelle kompetanse. Dette er den viktigste forutsetning for at barn trives og utvikler sosial og språklig kompetanse. Det grunnleggende innenfor Start er å bygge videre på det positive barna gjør i stedet for det negative. Vi tenker å bruke denne læringsformen på samlinger to dager i uken, samtidig drar vi temaene inn i hverdagen. Start er beregnet på barn fra 1-3 år. Sosial kompetanse jobber vi med daglig i alle situasjoner, og vi tar også opp i samlingsstunder hvordan vi ønsker å være mot hverandre. Alle barn trenger å utvikle ferdigheter i å være sammen med andre. En viktig ferdighet er å kunne forstå og ha en følelse av begrepet Vi. Vi ser at samspillet i hverdagen som er knyttet til følelser, er med på å utvikle barnets empati og selvfølelse. Vi kommer også til å bruke to håndduker når vi har samlingsstund. De to dukkene, den impulsive valpen og den rolige sneglen, brukes som introduksjon til en del av leksjonene. 11

12 SANSENE VÅRE: Vi kan se, høre, smake, lukte og føle. Sanseorganene er barnas vindu mot resten av verden. Gjennom sanseorganene tar barnet imot signaler og signaliserer tilbake. Vi ønsker at barna skal få kjennskap til alle de forskjellige sansene, og at de får erfaringer knyttet til bruken av disse. På turer, i samlingsstunder, og ellers i hverdagen vil vi legge til rette for dette. Barna blir da tryggere på seg selv og andre samtidig som deres sosiale kompetanse utvikles. Ansatte på Bjørnebær: Pedagogiske ledere: Retno Tomstad og Merete Hurvenes. Barne- og ungdomsarbeidere: Camilla Iversen og Anita Mosfjell. Assistenter: Suzana N. Normann og Wanida Gundersen. Felles: Rognebær og Bjørnebær: Utenom disse temaene vil vi også bruke farger og tall. Hvor lang tid vi vil bruke på hvert tema ønsker vi å vurdere underveis, men dere vil få flere detaljer i månedsplaner og oppslag. I tillegg til disse temaene vil vi også ha: Fellessamlinger, bamsefest, karneval, høstfest, nissefest, Lucia arrangement, samlinger i forbindelse med jul, påskelunsj, 17. mai markering o.l Noen av disse arrangementene er bare for barna mens andre også er for dere foreldre. Dette vil tydelig komme fram i månedsplanen. Vi feirer barnas bursdager på Rognebær og Bjørnebær! Barnet som har bursdag får bursdagskrone, sitter i bursdagsstol og vi synger bursdagssanger. Barnehagen kjøper inn ispinner til feiringen. Vi ønsker å synliggjøre noe av det arbeidet vi gjør i barnehagen gjennom dokumentasjon. Gjennom nettsida vår, plakater med bilder og tekst og dagsrapporter vil vi synliggjøre barnas barnehagehverdag. Hjemmesida vår: På denne sida vil det i begynnelsen av hver måned legges ut ukeplaner og bilder av barna. I løpet av måneden blir det også lagt ut aktuelle saker og bilder. Vi voksne på Rognebær og Bjørnebær takker for tilliten og ser fram til å dele hverdager med de små på Rognebær og Bjørnebær! 12

13 FORESTILLINGER OM SMÅ BARN Vi har alle noen allmenne forestillinger om barn under tre år. Tanker om hva vi tror at barn i denne alderen mestrer, hva vi tenker at de bør kunne mestre, hva vi tenker at de ikke mestrer. Hvordan vi tenker og snakker om småbarna, hva vi løfter frem og hva vi lar forbli skjult, er med på å skape barna (Lenz Taguchi, 2005). Disse forestillingene har innflytelse på hvordan vi møter småbarna, hvilke handlingsalternativer vi gir dem, og hvordan vi forstår og svarer på deres handlinger. I kjølvannet av våre forestillinger kan det ligge flere farer. Her skal kun nevnes faren for idyllisering og faren for fordumming. Fordi vi så gjerne vil at små barn skal ha det bra i barnehagen, kan det hende vi overdriver det positive og toner ned det problematiske. Eller vi gjør barna mindre enn de er, fordi vi ikke ser deres kompetanser. Vår viktigste oppgave blir derfor å prøve å utfordre forestillingene. Ofte får vi følgende spørsmål: Hva er det som kjennetegner ett, to og tre- åringen? Hva er typiske utviklingstrekk og hva kan vi forvente? Hvilke aktiviteter trives denne aldergruppen med? Det er selvfølgelig store individuelle forskjeller på barn under tre år, men her er noen utviklingstrekk vi mener kjennetegner de minste barna i barnehagen: De viktige første årene I treårsaldren har barnet allerede lagt grunnlaget for sin personlighet. I løpet av de to første årene utvikler barnet seg fra som nyfødt å være hjelpeløst og avhengig av nære omsorgspersoner til å ha lært seg alt. Bevisstheten våkner gradvis og barnet har hatt en utvikling på alle områder: språklig, følelsesmessig, intellektuelt, motorisk etc. Allerede kort tid etter fødselen begynner barnet å kommunisere med omverden. Det reagerer på lyder, prat, musikk og berøring. Etter hvert hermer det etter bevegelser og lyder og samspillet med nære omsorgspersoner utvikles. De første månedene utforsker barnet omgivelsene med sansene: det ser, hører, berører og smaker. Ett- årsalderen Når barnet er rundt ett- årsalder begynner det å gå, det bruker språket til å gjøre seg forstått og det begynner så smått å utvikle sin identitet. Barnets trygghet og selvstendighet utvikles gjennom daglige rutiner som måltider, påkledning, stell og lek. De liker å delta i hverdagsaktiviteter og kjenner igjen enkle ting og vet hva som hører sammen med hva. Språkutviklingen skjer hele tiden. Barnet forstår mye mer enn de kan uttrykke. Ved å snakke med barnet og samtidig vise det hva man snakker om, forstår barnet mer og mer. Sang, rytme, rim og regler utvikler både språket og det sosiale. 13

14 To- og treåringen En toåring er skapt til bevegelse, og kan i sitt eget tempo og initiativ gå lenge og langt! Dette er også alderen for å videreutvikle utforskingen og bruk av leker som puslespill, lete/finne, forandringsleker etc. De utvikler fine håndbevegelser og er opptatt av små ting og detaljer og klarer for eksempel å spise, tegne, kneppe knapper etc v. To- åringer liker å høre fortellinger og å lese enkle bøker. Enkle forklaringer og svar på spørsmål sammen med gode språkmodeller fremmer utvikling av deres eget språk. De voksne bør bruke et språk med riktige ord og uttrykk. I treårsalderen begynner barnet å få sin egen identitet og omtaler seg selv som jeg. Språket og sosial omgang med andre utvikler seg raskt og leken forandrer innhold og form til å bli mer sentrert rundt lekemateriell, mer rollelek og lenger varighet på lekesekvensene. Selvstendigheten utvikles og innebærer at barnets vilje prøves ut med omgivelsene: Trang til selvstendighet fører både til nye oppdagelser og økt selvoppfatning. På den andre siden møter barnet hindringer og motstand som en del av det å være en del av et fellesskap ikke alltid kan få sin vilje igjennom. Trygghet og sikkerhet for barnet er også viktig for at barnet ikke skal skade seg eller komme opp i situasjoner det ikke klarer å håndtere. Tilknytning I disse første årene er barnets tilknytning til omsorgspersonene viktig for utviklingen. Tilknytningsteorien ble opprinnelig utviklet av John Bowlby for å forstå og beskrive de prosessene som resulterer i et psykologisk bånd mellom barn og omsorgsgiver. Trygg tilknytning kan beskrives som at barnet har gode og nære omsorgspersoner tilgjengelig, som en trygg base. Hos treåringene er utforskertrangen og grovmotoriske aktiviteter ennå favorittene, men en begynnende interesse for rollelek har absolutt begynt å melde seg. Treåringen er fremdeles et lite barn, og har et stort behov for fysisk nærhet og god omsorg fra de voksne. Språket er i en rivende utvikling, og mange tre- åringer snakker i setninger med tre til fem/seks ord. Treåringen har behov for god gulvplass til fysisk lek og lekemateriell det er mulig å bygge med, f.eks. store klosser og puter. Det er viktig at uteområdet i barnehagen har god plass til fysisk bevegelse og mange valgmuligheter. Denne aldersgruppen barn er også glad i å bli lest for, men mestrer ikke alltid å sitte stille over lengre tid om gangen. Bøker med konkrete illustrasjoner, hvor barnet kan være med å benevne det som skjer på bildene, fenger lett denne aldersgruppen. Korte samlinger og ikke for strenge krav om å sitte lenge ved matbordet, er å anbefale for barn i denne alderen, bl.a. for å forebygge unødvendige konflikter og unngå krav barn på denne alderen ikke mestrer. Treåringen syntes det er utfordrende å vente på tur og vil gjerne ha sine behov tilfredsstilt her- og- nå. Treåringen kan fint klare å konsentrere seg, men ikke alltid over så veldig lang tid. Det er selvfølgelig store individuelle forskjeller på tre, fire og femåringer, men treåringen fortrekker nok fysisk lek og bevegelse framfor å sitte stille ved et bord å tegne. Treåringen har begynt å tegne menneskelignende tegninger, ofte det vi på fagspråket kaller "hodefotinger". Dette er tegninger med stort hode uten kropp, hvor armer og ben stikker direkte ut fra hodet. Noe av informasjonen er hentet fra som er foreldreutvalget for barnehager. 14

15 KONTAKTNUMMER Vi ønsker selvfølgelig at dere lagrer de numrene som er viktigst for dere. Hvis dere ringer hovednummeret ( ) får dere 5 valg slik at dere selv kan taste dere frem til riktig avdeling eller til daglig leder. Avdeling/kontor Felles nummer Kontor til Kjetil Rognebær Bjørnebær Tyttebær Blåbær Telefonnr SMS fra Maurtua SMS er et kommunikasjonsverktøy som gjør kommunikasjon fra barnehagen til foreldre enklere, raskere og tryggere. Beskjeder i form av lapper blir ofte ikke lest eller glemt, men beskjeder på sms blir alltid lest. Beskjeder og info på ark vil ikke forsvinne, men det blir mindre av dette i tiden fremover. I tillegg til sms bruker vi også mail. Eksempel på sms; «Husk foreldremøte til torsdag kl 19.30» eller «Husk TUR til man. kl ». Dette er noe vi tilbyr alle våre foreldre. Dere vil ikke få alle beskjeder og masse informasjon på sms i tiden fremover, men noen ganger er det nødvendig, kanskje kritisk, å få ut informasjon til dere raskt og enkelt. Det er viktig at dere gir beskjed hvis dere endrer telefonnummer eller mailadresse. Har du ikke mottatt SMS? Gi beskjed til daglig leder. 15

16 Ønsker du mer informasjon om Maurtua? Klikk deg inn på: Maurtua barnehage SA Odderhei terrasse 4, 4639 Kristiansand S post@maurtuabarnehage.no 16