Høringsnotat forslag til ny regulering av markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat og drikke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsnotat forslag til ny regulering av markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat og drikke"

Transkript

1 Helse- g msrgsdepartementet Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet Høringsntat frslag til ny regulering av markedsføring rettet mt barn g unge av usunn mat g drikke Innspillsfrist:

2 Innhld 1 Hvedinnhldet i høringsntatet Bakgrunnen fr høringsntatet Utgangspunkter Invlvering av interessenter Begreper g frkrtelser Deltagere i arbeidsgruppen Usunn mat g drikke, mat- g drikkevarer g næringsmidler Barn g unge - helsemessige utfrdringer knyttet til ksthld Ksthld g helse Barn g unges ksthld Overvekt g fedme blant barn g unge Ssial ulikhet i ksthld g helse Hushldningenes utgifter til gdteri g søtsaker Beskrivelse av tilstanden på mrådet i Nrge per i dag Barn sm frbrukere g målgruppe Barns mediebruk Markedsføring av mat g drikke Arbeidsgruppens kartlegging Andre kartlegginger Reklame fr mat g drikke systematisert etter ulike markedsføringskanaler Kunnskapsgrunnlag markedsføring g barns ksthld g helse Markedsføring g ksthld Markedsføring g vervekt Markedsføring g ssial ulikhet Mulige frmer fr regulering av markedsføring av usunn mat g drikke til barn g unge Undersøkelser av ulike frmer fr regulering Lv- frskriftsregulering: Hvilke rammer følger av eksisterende lvgivning? Lv- frskriftsregulering: Hvilke rammer følger av EØS-regelverket? Harmnisert EØS-regelverk Generelle EØS-rettslige prinsipper g regler

3 6.4 Selvregulering De nrske frivillige retningslinjene fr markedsføring av mat g drikke til barn g unge Tidligere evalueringer av de frivillige retningslinjene Er det behv fr å innføre ytterligere restriksjner på markedsføring av usunn mat g drikke til barn g unge? Prblemstilling Helsemessige vurderinger Innhldet i lvverk g retningslinjer Oppslutning m de frivillige retningslinjene Tilsyn g håndheving Oppfølging av WHOs anbefalinger Sammenfatning arbeidsgruppens vurdering av de frivillige retningslinjene Knklusjn er det behv fr å innføre ytterligere restriksjner på markedsføring av usunn mat g drikke til barn g unge departementenes vurdering Berørte aktørers syn på arbeidsgruppens vurdering Bransjerganisasjnene Kreativt Frum Frbrukerrådet Kstfrum Sunn Jenteidrett Departementenes vurdering av berørte aktørers syn på arbeidsgruppens vurdering Hvrdan bør nye restriksjner på markedsføring av usunn mat g drikke til barn g unge utfrmes? Avgrensninger Mat- g drikke Barn g unge Aktiviteter, markedsføringsteknikker g arenaer (markedsføring) Markedsføring rettet mt barn g unge Rettslig frankring av nye bestemmelser m markedsføring av mat g drikke til barn g unge Aktuelle hjemmelsgrunnlag fr nye bestemmelser m markedsføring av mat g drikke til barn g unge Kringkastingslven

4 9.2.3 Markedsføringslven Opplæringslven g privatsklelven Matlven System fr tilsyn, sanksjner g klagemuligheter etter det nye regelverket Helsedirs tilsynsaktiviteter knyttet til reklamefrbudene fr alkhl g tbakk FOs tilsynsaktiviteter knyttet til frbudet mt reklame i kringkasting rettet mt barn g frbudet mt markedsføring sm er urimelig eller i strid med gd markedsføringsskikk verfr barn MTs tilsynsaktiviteter etter frbudet mt villedende markedsføring av næringsmidler Tilsynssystem, tilsynsmyndighet g klagergan Utfrming av bestemmelser m tilsyn, sanksjner g klagemuligheter i det nye regelverket Hvilke virkemidler bør kunne tas i bruk fr å håndheve det nye regelverket? Øknmiske g administrative knsekvenser Internasjnale undersøkelser av samfunnsøknmiske knsekvenser av å regulere denne typen markedsføring Samfunnsøknmiske knsekvenser av å innføre denne typen regulering i Nrge Kstnader Nyttevirkninger Hvr stre nyttevirkninger kan frventes av tiltaket? Beregning av samfunnsøknmisk lønnsmhet Usikkerhetsmmenter Samlet vurdering Knsekvenser fr næringslivet Knsekvenser fr myndighetene

5 1 Hvedinnhldet i høringsntatet Helse- g msrgsdepartementet g Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet sender med dette på høring frslag til ny regulering av markedsføring rettet mt barn g unge av usunn mat g drikke. Frist fr å avgi høringsinnspill er XX.XX Et sunt g variert ksthld er viktig fr barn g unges helse g trivsel, g kan bidra til å redusere risiken fr utvikling av en rekke sykdmmer. Usunn mat g drikke er næringsmidler med høyt innhld av energi, fett, mettet fett, salt g/eller sukker. Dette mfatter fr eksempel snacks, sjklade, is g brus. Markedsføring rettet mt barn g unge av slike varer er mfattende g utbredt ver hele verden, g står i skarp kntrast til nasjnale g internasjnale ksthldsanbefalinger. En spørreundersøkelse departementene i samarbeid med Frbrukermbudet, Mattilsynet g Helsedirektratet har gjennmført blant utvalgte virksmheter innen den nrske mat- g drikkevarebransjen, viser at disse i liten grad angir barn g unge sm målgruppe fr egen markedsføring. Samtidig mener departementene at tilbakemeldingene fra virksmhetene viser at mange av markedsføringsaktivitetene deres faktisk treffer barn g unge. Ekspnering fr markedsføring av usunn mat g drikke påvirker barn g unges atferd. Markedsførere benytter effektive teknikker til å fange ppmerksmheten til barn g unge. Det er særlig gdt dkumentert at TV-reklame påvirker barn g unges matpreferanser, kjøpeatferd g frbruksmønster g at de husker, liker g engasjeres av slik markedsføring. I løpet av de siste 30 årene har det funnet sted en generell vektøkning blant barn g unge. Dette henger sammen med usunt ksthld g mindre fysisk aktivitet. Økt tilgjengelighet av energitett mat g drikke er gså en del av dette bildet. Usunt ksthld g vervekt er viktige risikfaktrer fr ksthldsrelaterte sykdmmer, sm hjerte- g karsykdmmer, kreft g type 2 diabetes. Grunnlaget fr livslange kstvaner legges i barneårene. Fr at barn g unge skal ha gd helse g fr å redusere framtidig risik fr ksthldsrelaterte sykdmmer, er det viktig at barn g unge ppretthlder en sunn vekt g har et ksthld med lavt innhld av mettet fett, sukker g salt. 5

6 Regulering av markedsføring av usunn mat g drikke er ett av flere virkemidler sm kan bidra til å mtvirke usunt ksthld hs barn g unge, g dermed frebygge vervekt g ksthldsrelaterte sykdmmer. WHO g OECD har vist at regulering av markedsføring av mat g drikke til barn g unge kan være blant de mest kstnadseffektive tiltakene fr å frebygge ksthldsrelaterte sykdmmer. Tiltak sm reduserer markedsføringspress fr usunn mat g drikke til barn g unge kan gså bidra til å utjevne ssiale ulikheter i helse. Helse- g msrgsdepartementet g Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet mener at dagens lvverk, sammen med gjeldende frivillige retningslinjer, ikke beskytter barn g unge gdt nk mt markedsføring av usunn mat g drikke. Det er behv fr å innføre ytterligere restriksjner på slik markedsføring. Det er juridisk rm fr å fastsette et nytt regelverk m markedsføring av prduktgruppen mat- g drikkevarer til målgruppen barn g unge med grunnlag i helsehensyn. Det finnes bestemmelser i gjeldende nrsk lvverk sm kan brukes sm rettslig grunnlag fr en frskrift m nye restriksjner på slike markedsføringsaktiviteter. Helse- g msrgsdepartementet g Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet anbefaler at det fastsettes en slik frskrift. Denne frskriften bør blant annet definere hva sm menes med barn g unge i denne sammenheng, hvilke mat- g drikkevarer sm ikke skal kunne markedsføres til barn g unge g hvrdan markedsføring til barn g unge skal avgrenses mt annen markedsføring. Frskriften bør gså innehlde hensiktsmessige bestemmelser m tilsyn, sanksjner g klagemuligheter. Frslag til slik frskrift følger sm vedlegg 2 til dette høringsntatet. 6

7 2 Bakgrunnen fr høringsntatet 2.1 Utgangspunkter Regjeringens Handlingsplan fr ksthld 1 slår fast at innføring av restriksjner på markedsføring av usunn mat rettet mt barn g unge skal vurderes sm et tiltak fr å bedre flkehelsen. Det skal utredes m lvregulering kan være egnet fr å begrense markedsføring av usunne prdukter av mat g drikke verfr barn g unge, g dette må vurderes pp mt resultater av selvregulering. Nasjnal helse- g msrgsplan (Melding til Strtinget nr. 16 ( )) følger pp dette med å fastslå at Helse- g msrgsdepartementet g Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet vil utrede behvet fr å innføre lv- g frskriftsregulering av markedsføring av mat- g drikkevarer rettet mt barn g unge. Verdens helserganisasjn (WHO) har i lang tid arbeidet med markedsføring av mat g drikke til barn g unge, ne sm blant annet har resultert i anbefalinger m restriksjner på markedsføring av varer med høyt innhld av mettet fett, transfett, sukker eller salt til barn 2. WHOs anbefalinger gir råd til medlemslandene m hvrdan de kan følge pp arbeidet nasjnalt. Hvedhensikten med anbefalingene er å veilede landene i å utvikle ny eller styrke eksisterende plitikk når det gjelder markedsføring av mat med høyt innhld av mettet fett, transfett, sukker eller salt til barn. Nrge har vært initiativtaker g pådriver i dette WHO-arbeidet. Internasjnalt finnes det frventninger m at Nrge skal lede an gså når det gjelder nasjnal ppfølging av WHOs anbefalinger. I tråd med dette påtk Nrge seg i 2008 å lede et eurpeisk WHO-nettverk 3. Helsedirektratet, sm er sekretariat fr nettverket, anbefalte i desember 2010 Helse- g msrgsdepartementet å igangsette arbeid fr å følge pp WHOs anbefalinger i Nrge. Et viktig premiss i Helsedirektratets ppfrdring var at det bør innføres ytterligere restriksjner på markedsføring av mat g drikke til barn g unge i tråd med WHOs anbefalinger. I desember 2010 besluttet Helse- g msrgsdepartementet g Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet å pprette en arbeidsgruppe bestående av Helsedirektratet, Mattilsynet, Frbrukermbudet g de t departementene. Arbeidsgruppen skulle sette i gang et utredningsarbeid fr å vurdere innføring av ytterligere restriksjner på markedsføring av mat- g drikkevarer rettet mt barn g unge i Nrge, herunder m det er behv fr innføring av særskilt lv- eller frskriftsregulering 1 Handlingsplan fr bedre ksthld i beflkningen ( ). Oppskrift fr et sunnere ksthld. 2 WHOs anbefalinger m markedsføring av mat til barn ble vedtatt på Verdens Helsefrsamling (Wrld Health Assembly - WHA) i mai 2010: 3 The Eurpean Netwrk n reducing marketing pressure n children. 7

8 av dette 4. Detaljene i arbeidsgruppens anbefaling g HOD g BLDs vurdering av denne fremgår av dette høringsntatet. 2.2 Invlvering av interessenter I juni 2011 ble det arrangert et rienteringsmøte fr interessenter, der arbeidsgruppen presenterte bakgrunnen fr g freløpige tanker m sitt arbeid, samtidig sm de inviterte fikk anledning til å kmme med innspill. Høsten 2011 gjennmførte arbeidsgruppen en kartlegging av hva slags markedsføring fr mat g drikke barn g unge ekspneres fr i Nrge. Bransjerganisasjnene NHO Mat g Drikke, Virke (tidligere HSH) g Annnsørfreningen (ANFO) bidr i planleggingen g gjennmføringen, blant annet ved å bistå i utvelgelsen av bedrifter sm deltk i undersøkelsen. I februar 2012 ble det avhldt et nytt infrmasjnsmøte. Frmålet med møtet var å infrmere berørte aktører m status fr arbeidsgruppens arbeid g å la dem kmmentere arbeidsgruppens vurderinger. Se kapittelet Berørte aktørers syn på arbeidsgruppens vurdering fr nærmere infrmasjn m møtene i juni 2011 g februar Begreper g frkrtelser Deltagere i arbeidsgruppen I dette høringsntatet brukes følgende frkrtelser m deltagerne i arbeidsgruppen: HOD: Helse- g msrgsdepartementet BLD: Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet FO: Frbrukermbudet Helsedir: Helsedirektratet MT: Mattilsynet Usunn mat g drikke, mat- g drikkevarer g næringsmidler I dette høringsntatet er betegnelsen usunn mat g drikke gjennmgående markert med anførselstegn. Det er ment å gjenspeile at dette er et relativt g ikke klart definert begrep. Fr å kunne utfrme frslag til nye bestemmelser m markedsføring av mat g drikke til barn g unge, har det vært nødvendig å finne frem til en hensiktsmessig avgrensning av usunn mat g drikke. Dette behandles nærmere i kapittelet m avgrensing av mat g drikke i pkt Jf. vedlegg 1 Arbeidsgruppens mandat. 8

9 Mat g drikke er i dette ntatet gjennmgående benyttet sm betegnelse på den prduktkategrien sm freslås regulert. Nen steder i ntatet er dette fr enkelthets skyld krtet ned til fr eksempel mat. Vurderingene er likevel hele tiden ment å mfatte prduktkategrien mat g drikke. I vedlagte frskriftsutkast er begrepet mat g drikke erstattet av betegnelsen næringsmidler. Dette skyldes at det freslås å bruke lv 19. desember 2003 nr. 124 m matprduksjn g mattrygghet mv. (matlven) sm rettslig grunnlag fr den nye frskriften. I matlven benyttes begrepet næringsmidler gjennmgående fr mat- g drikkevarer. Matlvens frarbeider frklarer at med næringsmiddel menes ethvert stff eller prdukt, uansett m det er bearbeidet, delvis bearbeidet eller ubearbeidet, sm er bestemt til, eller med rimelighet, kan frventes å knsumeres av mennesker. Næringsmidler mfatter drikkevarer ( ). 5 Fr å sikre ensartethet i regelverket under matlven g unngå eventuelle rettslige uklarheter, er matlvens terminlgi benyttet i vedlagte regelverksfrslag. 3 Barn g unge - helsemessige utfrdringer knyttet til ksthld 3.1 Ksthld g helse Et sunt g variert ksthld er viktig fr barn g unges helse g trivsel, g kan bidra til å redusere risiken fr utvikling av en rekke sykdmmer. Ksthldsrelaterte ikke-smittsmme sykdmmer preger sykdmsbildet i Nrge i økende grad. Disse utgjøres hvedsakelig av hjerte- g karsykdmmer, kreft g diabetes type 2. Fr eksempel har antallet nye tilfeller av type 2 diabetes økt mye de siste årene g det er stadig yngre mennesker sm får diagnsen 6. Usunne kstvaner er en viktig risikfaktr fr disse sykdmmene. Sykdmmene kan i str grad frebygges eller utsettes. De største ernæringsplitiske utfrdringene i tiden fremver er derfr knyttet til frebygging gjennm ksthldsendringer i tråd med helsemyndighetenes råd g anbefalinger: Å øke inntaket av grønnsaker g frukt, grve krnprdukter g fisk, g å redusere inntaket av mettet fett g salt i beflkningen samt å redusere inntaket av sukker hs barn g unge. Sammen med økt fysisk aktivitet kan slike kstfrandringer redusere frekmsten av vervekt, kreft, hjerte- g karsykdmmer g type 2-diabetes. Det er videre en str utfrdring å utjevne frskjeller i ksthldsvaner sm fører til ssiale helsefrskjeller i beflkningen 7. 5 Ot.prp.nr.100 ( ), s Helsedirektratet (2012). Nøkkeltall fr helsesektren. Rapprt Helsedirektratet (2011). Utviklingen i nrsk ksthld 2011 (IS-1942). 9

10 Overvekt g fedme er en viktig selvstendig risikfaktr fr ikke-smittsmme sykdmmer, g er ifølge WHO 8 den tredje viktigste risikfaktren fr tapte leveår g redusert livskvalitet i høyinntektsland i verden i dag. I tillegg til å øke risiken fr helseprblemer g sykdmmer på lang sikt, kan vervekt ha flere negative helseknsekvenser i barndmmen. Dette er knyttet til både fysiske g psykssiale knsekvenser g gir seg utslag i redusert pplevd livskvalitet, blant annet på grunn av mbbing g ekskludering 9,10,11. Frebygging av vektøkning i tidlig alder er en anerkjent strategi fr å ppnå helsegevinst på lang sikt, 12 frdi vervekt g fedme blant barn g unge fte følger barna inn i vksen alder 13. Det er gdt dkumentert at et ksthld basert på matvarer med lav energitetthet kan redusere risiken fr vervekt g fedme, g at et ksthld basert på matvarer med høy energitetthet kan øke risiken fr vervekt g fedme 14,15. Energitetthet beskriver mengden energi per vektenhet. Energitettheten i matvarer avhenger av innhldet av fett, karbhydrat, prtein, fiber g vann. Generelt er matvarer med lav energitetthet rike på fiber g vann, g de er fte gså rike på vitaminer g mineralstffer. Grønnsaker g frukt har sm regel lav energitetthet. Matvarer sm innehlder mye fett g/eller tilsatt sukker, har fte høy energitetthet, fr eksempel snacks, gdteri g kaker. Nen matvarer med høy energitetthet kan ha et høyt innhld av viktige næringsstffer (fr eksempel nøtter g matlje) g vil kunne inngå i et balansert ksthld så lenge inntaket begrenses. Det er gså dkumentert at inntak av sukkerhldig drikke g hyppig inntak av hurtigmat øker risiken fr vervekt g fedme. 16,17 8 WHO (2009). Glbal Health Risks. Mrtality and burden f disease attributable t selected majr risks. 9 Helsedirektratet (2010). Frebygging, utredning g behandling av vervekt g fedme hs barn g unge. Nasjnale faglige retningslinjer fr primærhelsetjenesten. IS Lbstein T, Baur L g Uauy R (2004). Obesity in children and yung peple: a crisis in public health. Obesity Reviews, Vl. 5 (Suppl. 1), Tsirs MD et al (2009). Health-related quality f life in bese children and adlescents. Pediatric Reveiw. Internatinal jurnal f Obesity, Vl 33, WHO (2010). Ppulatin-based preventin strategies fr childhd besity. Reprt f a WHO frum and technical meeting. 13 WHO (2007). The challenge f besity in the WHO Eurpean Regin and the strategies fr respnse. 14 Wrld Cancer Research Fund and American Institute fr Cancer Research (2007). Fd, Nutritin, Physical Activity, and the Preventin f Cancer: a Glbal Perspective. Secnd Expert Reprt. ISSN/ISBN: Helsedirektratet (2011). Kstråd fr å fremme flkehelsen g frebygge krniske sykdmmer. Metdlgi g vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjnalt råd fr ernæring (IS-1881). 10

11 Det ser ut til at metthetsfølelsen reguleres bedre ved inntak av energi i frm av fast føde enn sm drikke. En gd tannhelse er gså knyttet til ksthldet. 18 Dette innebærer å ha regelmessige måltider g ikke innta syre- eller sukkerhldig brus g saft mellm måltidene. I periden økte kstens innhld av fett g mettet fett etter å ha vært relativt ufrandret i ver ti år ifølge matfrsyningsstatistikken 19. Kstens innhld av mettet fett er nå betydelig høyere enn anbefalt. Innhldet av tilsatt sukker minsket siden 2000, men er frtsatt høyere enn anbefalt. Kstens innhld av prtein, transfett g flerumettet fett har hldt seg på anbefalt nivå i denne periden. Kstens innhld av kstfiber har økt, men er frtsatt lavere enn anbefalt. Mat g drikke med et høyt innhld av fett, sukker g salt har blitt stadig mer tilgjengelig i løpet av de siste 30 årene. Denne maten er fte billig g mange steder tilgjengelig døgnet rundt. Nå utgjøres halvparten av den ttale ptetmsetningen på engrsnivå av bearbeidede ptetprdukter sm pmmes frites g chips Barn g unges ksthld Mens de krniske ksthldsrelaterte sykdmmene ftest inntrer i vksen alder, må frebygging starte i barnealder. De levevaner sm etableres i barne- g ungdmsårene ppretthldes fte i vksen alder. Derfr er det viktig at barn g unge tilegner seg gde matvaner tidlig i livet. At barn g unge har et ksthld i tråd med ffisielle anbefalinger g ppretthlder en sunn vekt er svært viktig fr å redusere framtidig risik. Den siste landsrepresentative undersøkelsen av ksthldet til henhldsvis 4-, 9- g 13-åringer ble fretatt i 2000 (Ungkst) 21. Selv m mye er bra ved ksthldet til nrske barn, viste undersøkelsen blant 4-åringene at ksthldet innehldt fr mye fett, mettede fettsyrer g tilsatt sukker g fr lite matvarer sm er rike på kstfiber sm grvt brød, pteter, frukt g grønnsaker. Nesten alle barna (97 %) hadde en energiprsent fra mettede fettsyrer ver 10 %, sm er anbefalte øvre grense, g i verkant av 80 % av barna fikk mer enn 10 energiprsent fra tilsatt sukker, sm er det anbefalte maksimumsnivået. Melkeprdukter, smør, margarin g lje, kjøtt g kaker var de viktigste kildene til 16 Wrld Cancer Research Fund and American Institute fr Cancer Research (2007). Fd, Nutritin, Physical Activity, and the Preventin f Cancer: a Glbal Perspective.Secnd Expert Reprt. ISSN/ISBN: Helsedirektratet (2011). Kstråd fr å fremme flkehelsen g frebygge krniske sykdmmer. Metdlgi g vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjnalt råd fr ernæring (IS-1881). 18 Helsedirektratet (2011). Kstråd fr å fremme flkehelsen g frebygge krniske sykdmmer. Metdlgi g vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjnalt råd fr ernæring (IS-1881). 19 Helsedirektratet (2011). Utviklingen i nrsk ksthld 2011 (IS-1942). 20 Helsedirektratet (2011). Utviklingen i nrsk ksthld 2011 (IS-1942). 21 Ssial- g helsedirektratet (2002). Ksthld blant 4-åringer (IS-1067). 11

12 inntak av fett g mettede fettsyrer. Saft, brus, sukker g søtsaker, kaker g yghurt var de viktigste kildene til inntak av tilsatt sukker. Undersøkelsen av 9- g 13-åringene (Ungkst 2000) viste lignende utfrdringer. Ni av ti elever fikk mer enn 10 energiprsent fra tilsatt sukker. Blant 9-åringene var energiprsenten fra tilsatt sukker 17 % g blant 13-åringene var tilsvarende energiprsent 18 %. Energiandelen fra mettet fett lå ver maksimumsanbefalingen på 10 % fr begge gruppene. Fr begge aldersgruppene var kjøtt, melkeprdukter, smør, margarin g lje, samt sjklade g søtsaker de viktigste kildene til inntaket av mettet fett. Brus, saft, sukker g søtsaker var de viktigste kildene til inntak av sukker. Undersøkelser m helsevaner blant skleelever (HEVAS) har vist en psitiv utvikling på enkelte spisevanemråder det siste tiåret. Blant annet viser HEVAS-undersøkelsen 22 g andre studier 23 at brusinntaket blant ungdm har gått ne ned. Videre viser HEVAS-undersøkelsen at andelen 15-åringer sm daglig spiser søtsaker har gått ne ned, samt at andelen sm spiser frukt g grønnsaker daglig har økt, i periden Nrske data fr saltinntak blant barn er ikke tilgjengelig, men gjennmsnittlig inntak av salt i beflkningen er anslått til ca 10 gram per persn daglig, sm er dbbelt så høyt sm anbefalt maksimumsinntak 24. Man regner med at mtrent 75 prsent av saltet kmmer fra industribearbeidede matvarer Overvekt g fedme blant barn g unge Usunne kstvaner g fr lite fysisk aktivitet har sammenheng med utvikling av vervekt g fedme, sm er et økende helseprblem på verdensbasis. I dag er én av fem nrdmenn fete (BMI ver 30). De siste 20 årene har andelen med fedme i beflkningen blitt frdblet 26 g samme trend ses blant barn g unge. Flkehelseinstituttet har påpekt at blant barn g unge fra 4-15 år har det vært en jevn økning av vekten de siste 30 årene 27. Eksempelvis viste en landsmfattende undersøkelse blant tredjeklassinger i 2010 at 22 prsent av jentene var vervektige (hvrav 3 prsent hadde fedme), g 17 prsent av guttene (hvrav 5 prsent hadde fedme). Dette viser en økning i vervekt g fedme sammenlignet med data fra tilsvarende 22 Helsedirektratet (2012). Oppsummering av utviklingstrekk i ksthldet i Nrge av Helsevaner blant skleelever (HEVAS) (upublisert). 23 Stea m.fl (2012). Changes in beverage cnsumptin in Nrwegian children frm 2001 t Public Health Nutritin, Mar;15(3): Helsedirektratet (2011). Utviklingen i nrsk ksthld 2011 (IS-1942). 25 Helsedirektratet (2011). Utviklingen i nrsk ksthld 2011 (IS-1942). 26 Helsedirektratet (2012). Nøkkeltall fr helsesektren. Rapprt Flkehelserapprt Helsetilstanden i Nrge: Rapprt 2010:2. 12

13 undersøkelse i Når det gjelder de ne eldre aldersgruppene, har Flkehelseinstituttet fr eksempel vist at i årsalderen er andelen med vervekt eller fedme m lag prsent Ssial ulikhet i ksthld g helse Frekmsten av vervekt følger ssiale skillelinjer, både blant vksne, barn g unge 30. Andelen elever med vervekt g fedme økte fra 2005 til 2009 blant barn g unge både i lavere g høyere ssiøknmiske grupper. Andelen var imidlertid betydelig høyere blant dem i lavere ssiøknmiske grupper både i 2005 g Også når det gjelder ksthld er det ssiale skillelinjer. Både internasjnale g nrske studier viser at ksthldet i lavere ssiøknmiske grupper er mindre gunstig helsemessig sett enn i høyere ssiøknmiske grupper. I de lavere ssiøknmiske gruppene blir det spist mer billig g energirik mat (fett- g sukkerhldige prdukter) g mindre grønnsaker. Dette innebærer lavere inntak av fiber, vitaminer g mineraler, g mer mettet fett 32. Helse- g levekårsundersøkelser i 2005 g 2009 viser klare ssiale gradienter i inntak av frukt, grønt g brus med sukker blant 10. klassinger. Andelen sm spiste frukt eller grønnsaker daglig, var betydelig høyere i de høyere ssiøknmiske gruppene både i 2005 g Andelen sm drakk brus med sukker daglig var betydelig høyere blant de lavere ssiøknmiske gruppene på begge tidspunkt 33. Nylig viste en undersøkelse blant nrske 8. klassinger at de ssiale frskjellene i frukt- g grøntinntak har økt mellm 2001 g I tråd med internasjnale studier, fant en annen nrsk studie en signifikant krrelasjn mellm 11-åringers brusinntak g freldrenes utdanning 35. Nrske undersøkelser har gså vist at barn (7. klassinger) av freldre med lavere utdanning hpper ver flere 28 Flkehelseinstituttet (2011). Barnevekststudien 2010 (www.fhi.n). 29 Flkehelserapprt Helsetilstanden i Nrge: Rapprt 2010:2. 30 Helsetilstanden i Nrge. Flkehelserapprt Osl: Nasjnalt flkehelseinstitutt; Helsedirektratet (2011). Flkehelseplitisk rapprt 2011 (IS- 1982) 32 Hlmbe-Ottesen, Wandel g Msdøl (2004). Ssiale ulikheter g ksthld. Tidsskr Nr Lægefren, 124: Helsedirektratet (2011). Flkehelseplitisk rapprt 2011 (IS- 1982) 34 Hilsen m.fl. (2011). Changes in year ld s fruit and vegetable intake in Nrway frm 2001 t 2008 in relatin t gender and sciecnmic status a cmparisn f tw crss-sectinal grups. Int J f Behaviural Nutritin and Physical Activity, 8: Bjelland m.fl (2011). Intakes and perceived hme availability f sugar-sweetened beverages, fruit and vegetables as reprted by mthers, fathers and adlescents in the HEIA study. Public Health Nutritin, 14(12),

14 måltider enn andre 36 g at det å spise fire måltider m dagen er negativt krrelert med vervekt blant 15-åringer Hushldningenes utgifter til gdteri g søtsaker Den gjennmsnittlige frbruksutgiften til mat g alkhlfrie drikkevarer var i periden henhldsvis kr fr familier med barn der yngste barn var 0-6 år g kr fr familier med barn der yngste barn var 7-19 år. 38 Nesten en femdel av dette brukes på sukkervarer g leskedrikker. 4 Markedsføring rettet mt barn g unge tilstanden i Nrge 4.1 Barn sm frbrukere g målgruppe Nybrgutvalget fikk i i ppgave å se nærmere på kmmersialiseringen av barndmmen, herunder barn sm frbrukere g målgruppe. I NOU 2001:6 Oppvekst med prislapp beskrev Nybrgutvalget barn g unges ppvekst i frbrukersamfunnet på følgende måte: Frbruk g frbruksvarer har blitt en naturlig del av den mderne ppveksten. Barns frbruk er ikke lenger kun en del av familiens frbruk. De har egne frbrukspreferanser g etter hvert gså egen øknmi i frm av penger de kan dispnere fritt. Med den generelle velstandsutviklingen har gså freldre fått mer penger å bruke på barna. Og mange barn g unge tjener gså egne penger. Barn har blitt frbrukere, g blir derfr en mer g mer interessant målgruppe. Oppfrdringen m å kjøpe, møter de unge fra tidlig av g på de fleste steder hvr de ferdes. 39 Barn g unge har blitt målgruppe fr markedsføring. De lever ikke lenger i et islert barndmsland, men i en mderne pstindustriell markedsøknmi med sterke innslag av materialistisk verdirientering. Karakteristisk fr hvert markedssegment er dets størrelse g kjøpekraft, deres ønsker g behv fr et prdukt, g ikke minst villigheten til å bruke penger på dette. Da barn g unge, i str grad finansiert av sine freldre, fylte markedskravene g ble frbrukere, så ble markedsføringen rettet mt dem (Pecra 1998). 40 Synet på barn sm en egen g interessant frbrukergruppe fr næringslivet har siden den gang blitt så selvsagt at man ikke lenger tenker ver at det ikke alltid har vært slik. Omfanget av reklame til barn g unge har vært jevnt økende, g fremveksten av ny teknlgi g digitale medier har gitt nye arenaer g virkemidler til bruk i markedsføringshensikt. Sm aktive mediebrukere er barn en lett tilgjengelig målgruppe. De er interessante fr annnsørene både frdi man kan etablere en merkevareljalitet i 36 Øverby m.fl (2011). Changes in meal pattern amng Nrwegian children frm 2001 t Public Health Nutr Sep;14(9): Vik m.fl (2010). Number f meals eaten in relatin t weight status amng Nrwegian adlescents. Scand J Public Health Nv;38(5 Suppl): Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå: 39 NOU 2001:6 Oppvekst med prislapp s NOU 2001:6 Oppvekst med prislapp s

15 barndmmen sm de vil ta med seg videre i livet, men gså frdi deres ønsker innvirker på familiens frbruk g de er fte innvatørene i familien Barns mediebruk Sm nevnt er barn ivrige mediebrukere. Undersøkelser av barns mediebruk kan si ne m gjennm hvilke media barn blir ekspnert fr markedsføring. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser bl.a. følgende m barns mediebruk i 2010: I aldersgruppen 9-15 år var det 21 prsent sm leste tegneserieblader hver dag. Åtte av ti barn så på fjernsyn i løpet av dagen i Høyest seerandel var det blant åringer, hvr 85 prsent så på fjernsyn i løpet av dagen. 88 prsent av alle barn i alderen 9-15 år gikk på kin i Gjennmsnittlig antall kinbesøk var 4,3 ganger samme år. 81 prsent av barn i alderen 9-12 år brukte internett en gjennmsnittlig uke i I aldersgruppen år var tilsvarende andel 97 prsent Markedsføring av mat g drikke Arbeidsgruppens kartlegging I mandatet ble arbeidsgruppen bedt m å gi en knkret beskrivelse av tilstanden fr markedsføring av mat- g drikkevarer til barn g unge i Nrge per i dag. Beskrivelsen skulle gi en versikt ver hvilke markedsføringskanaler sm brukes, herunder: kringkasting, internett, ukeblader, i butikk, på arrangementer,.s.v. Beskrivelsen skulle gså si ne m mfanget av denne markedsføringen g gi knkrete eksempler. Det har ikke vært praktisk mulig fr arbeidsgruppen å utarbeide en fullstendig g uttømmende beskrivelse av den ttale markedsføringen av mat- g drikkevarer barn g unge ekspneres fr i Nrge per i dag. Fr å danne seg et riktigst mulig inntrykk av den ttale markedsføringen, km arbeidsgruppen, i dialg med bransjerganisasjnene, frem til at den mest hensiktsmessige fremgangsmåten var å gjennmføre en spørreundersøkelse blant nen av de største bransjeaktørene, der disse ble bedt m å svare på spørsmål m hvilke markedsføringskanaler g virkemidler de hadde benyttet i De utvalgte bransjeaktørene ble bedt m å redegjøre generelt fr sin markedsføring fr mat- g drikkevarer, g dessuten m å angi hvem sm var tilsiktet målgruppe fr de enkelte markedsføringsaktivitetene. Det var et bevisst valg fra arbeidsgruppens side å be m en generell redegjørelse fr markedsføringsaktiviteter fr mat- g drikkevarer, g ikke bare m infrmasjn m 41 (Ekström 1999) 42 Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå: 15

16 markedsføring sm var ment å være målrettet mt barn g unge. Dette var fr å unngå underrapprtering av ptensielt relevante markedsføringstiltak g fr å få frem en mest mulig mfattende g utfyllende versikt ver den faktiske tilstanden. Bakgrunnen fr denne tilnærmingen er at det kan være vesentlige variasjner både mellm hvrdan ulike bransjeaktører g mellm hvrdan bransjeaktører g myndighetsrepresentanter vurderer viktige prblemstillinger, sm fr eksempel hvrdan ulike aktører frstår begrepene barn g unge g hvilke aktiviteter de anser sm markedsføring rettet til denne målgruppen Gjennmføring av arbeidsgruppens spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen ble gjennmført i periden 31. ktber til 25. nvember Arbeidsgruppen sendte et spørreskjema til utvalgte virksmheter innen dagligvare- g næringsmiddelbransjen i Nrge. Spørreskjemaet var utarbeidet av arbeidsgruppen i samarbeid med bransjerganisasjnene NHO Mat g Drikke, Annnsørfreningen (ANFO) g Virke (tidligere HSH). Disse bransjerganisasjnene støttet gså gjennmføringen av undersøkelsen ved å bistå i utvelgelsen av hvilke bedrifter sm ble invlvert. Det ble lagt til grunn at det ikke var mulig å kartlegge all relevant markedsføring av mat g drikke på denne måten. Arbeidsgruppen bestemte derfr at målet med undersøkelsen skulle være å få frem et utsnitt av virkeligheten. I tråd med dette ble kartleggingen begrenset til å mfatte nasjnale markedsføringskampanjer av mat g drikke utført i 2011 av stre g synlige bransjeaktører. Spørreundersøkelsen ble sendt til 42 utvalgte virksmheter. 30 av disse ga tilbakemelding i frm av utfylt spørreskjema. Innspillene ble samlet g systematisert av FO g deretter gjennmgått av arbeidsgruppen. Selv m dette metdisk sett var en enkel kartleggingsundersøkelse, anser departementene utvalget av virksmheter sm representativt g svarprsenten blant disse sm høy nk til at undersøkelsen gir grunnlag fr å utlede flere interessante bservasjner. Funnene fra spørreundersøkelsen presenteres i det følgende. Disse er på enkelte punkter supplert med arbeidsgruppens egne bservasjner g infrmasjn fra tidligere kntrller av markedsføring gjennmført av FO Generelt m tilbakemeldingene til arbeidsgruppens spørreundersøkelse Bransjeaktørene ble bedt m å redegjøre fr sin markedsføring av mat g drikke generelt, per markedsføringskanal g metde/virkemiddel benyttet, samt å angi hvem sm var tilsiktet målgruppe fr markedsføringen. I sammenstillingen har arbeidsgruppen frsøksvis srtert tilbakemeldingene etter hvrvidt det markedsførte prduktet antas å være av interesse fr barn g unge. Dette fr å få et 16

17 inntrykk av hvilken markedsføring sm kan ppleves sm rettet mt barn g unge i str grad, selv m de ikke er den tilsiktede målgruppen. Arbeidsgruppen har gså gjrt en skjønnsmessig inndeling av prduktene i tilbakemeldingene i kategriene usunne g andre prdukter. Dette fr å få et inntrykk av hvr str andel av den ttale markedsføringen i den enkelte markedsføringskanal sm er fr prdukter sm kan anses sm usunne. En utfrdring har vært at tilbakemeldingene fra bransjeaktørene avviker fra hverandre i nøyaktighetsgrad g detaljnivå. Mens nen av virksmhetene svarer per enkeltprdukt, angir andre svar per prduktkategri. Videre er det enkelte av tilbakemeldingene, bl.a. fra dagligvarebutikker g hurtigmatrestauranter, der det ikke alltid fremgår klart hvilke prdukter sm har vært markedsført. Disse frhldene medfører en viss unøyaktighet i resultatene. Tilbakemeldingene sier gså i varierende grad, g strt sett ganske lite, m hvrdan markedsføringsaktiviteter knkret har vært utfrmet. Her må resultatene fra undersøkelsen suppleres med bservasjner fra arbeidsgruppen. TV-reklame er den markedsføringskanalen sm flest av de spurte pplyser å benytte fr markedsføring av mat- g drikkevarer. Andre kanaler sm benyttes mye er internett, det ffentlige rm, i butikk g i tidsskrifter. På internett er det særlig i bannerannnser g i ssiale medier de spurte pplyser å ha gjennmført markedsføringsaktiviteter fr mat g drikke. I det ffentlige rm er det bards, plakater g lystårn, samt idrettsarrangement sm flest angir å ha benyttet. I butikk er det hyllemarkører/vippetasser 43, sjkkselgere g kampanjeinfrmasjn på emballasje sm er de mest benyttede kanalene. Av tidsskrifter, er ukeblader g aviser mye benyttet til markedsføring, mens tegneserier nesten ikke er benyttet til dette frmål. Når det gjelder virkemidler, angir flest å ha benyttet smaksprøver, knkurranser g spnsing. Nett-TV/streamingtjenester g prduktplassering i data/tv-videspill er de eneste markedsføringskanalene g virkemidlene ingen ppgir at de benytter. Andre lite benyttede kanaler er markedsføring på DVD g blgg, nedlastbare varer/tjenester, ffentlig transprt/bysykler, tegneserier, 43 En vippetass er en liten reklameplakat sm fte henger på hyller.l. i butikker. 17

18 direktemarkedsføring, skle/fritidsklubb g prduktplassering/branding. Nedenfr presenteres en skjematisk versikt ver bransjeaktørenes tilbakemeldinger når det gjelder hvrvidt de har benyttet den enkelte markedsføringskanal/virkemiddel i sin markedsføring av mat g drikke i 2011, samt hvrvidt markedsføringen har hatt barn g unge sm målgruppe: HAR BENYTTET MARKEDSFØRINGSKANALEN/VIRKEMIDDELET I MARKEDSFØRING AV MAT OG DRIKKE I 2011: Markedsføringskanal/virkemiddel: Har benyttet denne: Barn angitt sm målgruppe? 1 I kringkasting: Ja % Ja % a) TV: 73 9 b) Radi: Kinmarkedsføring/dvd: Ja % Ja % a) Kin: b) Dvd: Internettmarkedsføring: Ja % Ja % a) Bannerannnser: 63 0 b) Søkemtrptimalisering: 30 0 c) Reklamefilmer: 37 0 d) Nettspill/leker/ppgaver.l: e) Blgg: f) Ssiale medier: g) Annet: h) Nedlastbare varer/tjenester: i) Nett-TV/streamingtjenester: I det ffentlige rm: Ja % Ja % a) Bards/plakater/lystårn.l.: 53 0 b) Offentlig transprt/bysykler: c) På idrettsarrangement: d) På musikkfestivaler/-arrangementer: e) Andre events/arrangement: f) Annet: I butikk: Ja % Ja % a) Hyllemarkører/"vippetasser": 67 5 b) Sjkkselgere: 63 5 c) Kampanjeinfrmasjn på emballasje: I trykte medier: Ja % Ja % a) Ukeblader: 60 0 b) Tegneserier: 3 0 c) Aviser: Direktemarkedsføring: Ja % Ja % a) På e-pst: 10 0 b) På mbil (på sms, i app'er etc): 10 0 c) Adressert reklame:

19 d) Uadressert reklame: Skle/fritidsklubb Ja % Ja % a) Kantine/spisemråde 7 0 b) Autmater c) Undervisningsmateriell 3 0 d) Skle-/fritidsklubbarrangementer Prduktplassering/branding: Ja % Ja % a) TV-prgram/-serier 3 0 b) Film 3 0 c) Data/TV/Vide-spill Virkemidler/metder: Ja % Ja % a) Tilgifter: 23 7 b) Kupnger: c) Smaksprøver: 70 7 d) Knkurranser: e) C-branding: f) Spnsing: Rettet til barn g unge? Sm tabellen venfr viser, angis barn g unge i liten grad sm målgruppe fr markedsføringen i bransjeaktørenes tilbakemeldinger. Samtidig viser tilbakemeldingene at det er mye markedsføring i kanaler sm treffer barn g unge, f.eks.: på TV, på Internett i frm av bannerannnser g i ssiale medier; på bards g plakater i det ffentlige rm; i sjkkselgere, på vippetasser g hyllemarkører g på emballasje i butikk; g i ukeblader g aviser. Videre pplyser bransjeaktørene å benytte virkemidler sm smaksprøver g knkurranser mye. Dette er virkemidler sm er egnet til å appellere til g påvirke barn g unge i str grad. Dette illustrerer etter arbeidsgruppens ppfatning utfrdringene i å finne frem til en hensiktsmessig regulering av markedsføring av mat g drikke til barn g unge. En regulering sm legger pp til å mfatte bare markedsføringsaktiviteter sm har barn g unge sm uttalt målgruppe, vil ut fra funnene i spørreundersøkelsen ikke i særlig grad bidra til å fremme målsetningen m å redusere mengden markedsføring av usunn mat g drikke til barn g unge. Denne prblemstillingen drøftes nærmere i punkt 7.3 Innhldet i lvverk g retningslinjer nedenfr. I de markedsføringskanalene sm flest av bransjeaktørene angir å ha benyttet - dvs. ver 50 prsent av bransjeaktørene - er det i ssiale medier, på idrettsarrangement g i knkurranser at flest angir å ha hatt markedsføring sm har barn g unge sm målgruppe. Dette gjelder likevel bare 18 % av respndentene. Samtidig er dette blant de kanalene hvr prdukter arbeidsgruppen antar at er av interesse fr barn er markedsført i størst grad, g gså kanalene sm innehlder mest markedsføring av prdukter sm arbeidsgruppen vurderer sm "usunne". Det redegjøres nærmere fr dette i gjennmgangen av reklame i ulike markedsføringskanaler nedenfr. 19

20 4.3.2 Andre kartlegginger Sveriges Knsumentråd fretk i 2005 g 2007, i samarbeid med Lunds universitet en kartlegging av reklame fr usunn mat mt barn g unge, i henhldsvis blader/direktereklame, på internett g på TV. Hensikten var å kartlegge hvr str del av reklamen rettet mt barn sm er fr usunn mat. Kartleggingen viste at halvparten av all reklame på barnenettsider var reklame fr usunne matvarer. Disse bar fte preg av underhldning (spill, seriefigurer, knkurranser g klubber). 26 % av reklame i barneblader g direktereklame var fr usunn mat g 20 % av matreklame på TV (i tidspunkter der barn ser på TV) var fr usunn mat (chips, brus, gdteri, kaker eller is) Reklame fr mat g drikke systematisert etter ulike markedsføringskanaler I det følgende gis en krtfattet redegjørelse fr relevante funn fra arbeidsgruppens kartleggingsundersøkelse, frdelt på ulike markedsføringskanaler, herunder: Radi-, TV- g kinreklame, annnser i aviser, ukeblader g tegneserier g på hjemmesider på internett, markedsføring på bards g plakater i det ffentlige rm, markedsføring på prdukt, plakater g i sjkkselgere i butikk, etc Markedsføring i radi, TV g på kin I følge bransjerganisasjnene, brukes ver 90 % av aktørenes markedsføringsbudsjett på markedsføring i TV. I tilbakemeldingene fra bransjeaktørene pplyser gså 73 % av respndentene å ha benyttet denne markedsføringskanalen i I kun 9 % av disse tilfellene angis barn g unge sm målgruppe fr markedsføringen. Etter arbeidsgruppens vurdering, kan imidlertid 68 % av de markedsførte prduktene antas å appellere til barn g unge. Arbeidsgruppen vurderer gså 59 % av disse prduktene sm usunne. Cirka en tredjedel av de spurte pplyser at de har benyttet radi sm markedsføringskanal g 30 % å ha benyttet seg av kinreklame. Også her er tendensen den samme: Barn g unge angis kun i henhldsvis 9 % g 11 % av tilfellene sm målgruppe, mens arbeidsgruppen vurderer de markedsførte prduktene i 77 % g 78 % av tilfellene sm interessante fr barn g i 68 % g 72 % av tilfellene sm usunne. Dette understøttes av tidligere enkle undersøkelser gjennmført av FO i 2006, 2008 g 2011, sm viste at det var mange reklameinnslag fr usunne mat- g drikkevarer, sm brus, saft, sjklade, gdteri, desserter, ferdigmat g kjeks

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01 Rådsavgjørelse 14.04.08: Klage på reklame fr Acmplia, sanfi-aventis (R0508) Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 75.000,-. Navn på firma sm klager: Statens legemiddelverk Navn på firma

Detaljer

Vi ønsker å skrive litt i forhold til kosthold generelt i dette skrivet. og håper det er lærerikt for deg.

Vi ønsker å skrive litt i forhold til kosthold generelt i dette skrivet. og håper det er lærerikt for deg. Vi ønsker å skrive litt i frhld til ksthld generelt i dette skrivet g håper det er lærerikt fr deg. Vi sier gjerne at det er viktig å spise variert, men vi snakker kanskje ikke like mye m hvrfr. Å skape

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer P R E E K L A M P S I

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer P R E E K L A M P S I Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer P R E E K L A M P S I Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl HVA ER PREEKLAMPSI? Preeklampsi,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

DiaHelse. DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes og/eller nedsatt glukosetoleranse.

DiaHelse. DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes og/eller nedsatt glukosetoleranse. DiaHelse MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prsjekt fr å bedre helsetilstanden fr kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes g/eller nedsatt gluksetleranse.

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Høringsfrist 1. oktober

Høringsfrist 1. oktober Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE

FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE 05.10.2013 av ernæringsfysilg Karline Skaara 1. KOSTANBEFALINGER Fr å dekke det daglige energibehvet bør disse anbefalingene følges. Anbefalingene gjelder

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen?

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen? Hva er Den nrske mr g barn-undersøkelsen? Den nrske mr g barn-undersøkelsen startet rekrutteringen av gravide kvinner i 1999. Fedrene ble gså invitert. I 2008 var målet nådd. Over 100 000 svangerskap var

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Veileder om reklame i skolen. - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a

Veileder om reklame i skolen. - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a Veileder m reklame i sklen - skleeiers plikt til å skjerme elevene fr uønsket påvirkning etter pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a 1 Sklen en reklamefri sne! Vi utsettes daglig fr en knstant strøm

Detaljer

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS).

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS). Helsevervåkning fr arbeidstakere sm er ekspnerte fr respirabelt krystallinsk silika (RKS). Hensikt g mfang med veiledningen Flere enn 2 milliner arbeidere i mange frskjellige yrkeskategrier rundt mkring

Detaljer

Vi bruker mer og dyrere medisiner

Vi bruker mer og dyrere medisiner Samfunnsspeilet / Vi bruker mer g dyrere medisiner Elin Skretting Lunde En rekke mennesker er avhengige av legemidler fr å hlde sykdmmen i sjakk eller fr å mestre hverdagen. Fr mange medfører sykdm eller

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Advokatlovutvalget. Dato 7.4.2014 Docsnr. #176092 Advokatforeningens oppgaver. Kort om Advokatforeningen:

Advokatlovutvalget. Dato 7.4.2014 Docsnr. #176092 Advokatforeningens oppgaver. Kort om Advokatforeningen: Til Advkatlvutvalget Fra Advkatfreningen Dat 7.4.2014 Dcsnr. #176092 Emne Advkatfreningens ppgaver Krt m Advkatfreningen: Advkatfreningen har i dag ver 8000 medlemmer, hvrav ca. 6100 privatpraktiserende

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet Orientering m kmmende regelverksendringer på øklgimrådet Mattilsynet Kntaktmøte NLR, Debi Drammen 22.10.13 Mnica W. Stubberud senirrådgiver, seksjn planter, øklgi g GM Status fr implementering av nytt

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser Rapprt fra Kunnskapssenteret S. Wllscheid & K. Thune Hammerstrøm (2012) Systematisk versikt Effekt av tiltak fr å lette livsverganger fr barn g unge med funksjnsnedsettelser Heid Nøkleby, frsker 2 Frskningsspørsmål

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Begrepsppgave (20 %) Gi en krt definisjn av 4 av de 8 begrepene. Frslagene til definisjn under er kun veiledende. Mange av begrepene er behandlet flere steder

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder Prsjektpriritering 2014 - prsjektbeskrivelser A- 7 Frvaltning av nedbørsfelt fr drikkevannskilder Side 14 av 98 FORSLAGSSTILLER Vannkmiteen g Haugesund kmmune MÅLSETTING Utarbeide en veiledning sm gir

Detaljer

Bruk av alternativ behandling i Norge

Bruk av alternativ behandling i Norge Bruk av alternativ behandling i Nrge Undersøkelsen er utført fr Nasjnalt infrmasjnssenter fr alternativ behandling (NIFAB) av Synvate MMI, sm har gjennmført telefnintervju, g Nasjnalt frskningssenter innen

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker Strålevern Hefte 27 Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker Referanse: Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker. StrålevernHefte 2003:27. Østerås: Statens strålevern, 2003. Emnerd:

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

Aksjonærbrev nr. 2/2002

Aksjonærbrev nr. 2/2002 88APP APPLIED PLAsMA PHYSICS ASA Aksjnærbrev nr 2/2002 Øknmi Det vises til vedlagte ureviderte halvårsresultat fr selskapet Sm det fremgår her, hadde selskapet msetning i 1 halvår på 5,1 MNK g et underskudd

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Perspektivering: individuelle planer på ssial- g helsemrådet Rambøll Management på ppdrag fra Integrerings- g mangfldsdirektratet (IMDi) Innhldsfrtegnelse 1. Innledning 1 2. Intrduksjnsprgrammet g individuell

Detaljer

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge 25. JANUAR 216 Frtsatt sterke kjønnsrllemønstre blant unge SARA HONARMANDI, MIRJANA RISTIC, ANDJELIKA PEJIC OG HANNAH NYGAARD [DOKUMENTUNDERTITTEL] VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Innhld 1 Innledning...2 1.1

Detaljer

Grunnlag for Teknas IKT politikk

Grunnlag for Teknas IKT politikk Grunnlag fr Teknas IKT plitikk Innhld Innledning... 2 Persnvern g digitale rettigheter... 3 IKT sm allmennkunnskap... 5 Nasjnal infrastruktur... 6 IKT g samfunnsutvikling... 7 Arbeidsmarked... 8 Grønn

Detaljer

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb Virksmhetsplan fr Osl Glfklubb 2016 2019 1 INNHOLD: Innledning s. 3 Visjn s. 4 Verdigrunnlag s. 5 Virksmhetsidé s. 6 Hvedmål s. 7 Mål fr planperiden s. 8 Aktiviteter g virkemidler s. 9 Histrie s. 10 Medlemsutvikling

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 12 00 E-pst: pst@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118 Dat: 24.februar 2011 Sted: Arbeidsgiverfreningen Spekter,

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 REFERAT 1 MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 Dat / sted: Til stede: Fredag 13. mai 2016, Akershus fylkeskmmune fylkestingssalen Lars Salvesen (Akershus), Hanne Lisa Matt g Sandra

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes, Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG

Detaljer

1/2 ÅRSPLAN 2012. Intern del GRØNBERG BARNEHAGE. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag. med vekt på glede, vennskap og læring

1/2 ÅRSPLAN 2012. Intern del GRØNBERG BARNEHAGE. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag. med vekt på glede, vennskap og læring 1/2 ÅRSPLAN 2012 Intern del GRØNBERG BARNEHAGE Visjn: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap g læring Årsplan 2012 Dette er en halvårsplan fr Grønberg barnehage,

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE Vedtatt administrasjnsutvalget 1. september 2010 RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING Reglene m varsling skal bidra til

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet?

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet? 1. Finnes det en egen arktisk identitet? (navn etc.) Dette var et spørsmål jeg selv ble interessert i fr flere år siden sm student nesten så langt unna Arktis man kmme, nemlig i Australia, da jeg gang

Detaljer

NVEs tilbakemelding på redegjørelse og rapport av 19.01.07 samt pålegg om tilbakebetaling av forskudd og varsel om tvangsmulkt

NVEs tilbakemelding på redegjørelse og rapport av 19.01.07 samt pålegg om tilbakebetaling av forskudd og varsel om tvangsmulkt Nrges vassdrags- g energidirektrat N V E Advkatfirmaet Elden DA Pstbks 434 Sentrum 0103 OSLO 2601 2C7 Vår dat: Vår ref.: NVE 200700325-18 emk/kmf Arkiv: 631 Deres dat: 18.01.2007 Deres ref.: Christian

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager 10.6.2013 RAPPORT Tilsynskampanje i kmmunene i Midt-Rgaland Matservering i barnehager 1 Innhld Sammendrag s 3 1. Bakgrunn g mål s 3 2. Regelverksgrunnlag s 3 3. Gjennmføring s 4 4. Resultater g vurdering

Detaljer

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Utgitt med støtte av: Nrm fr infrmasjnssikkerhet www.nrmen.n Sikkerhets- g samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Støttedkument Faktaark nr 20b Versjn: 3.0 Dat: 14.10.2015 Frmål Virksmheten skal

Detaljer

Handlingsplan. Norsk cøliakiforenings ungdom. Formål

Handlingsplan. Norsk cøliakiforenings ungdom. Formål Handlingsplan Nrsk cøliakifrenings ungdm 2014 Frmål NCFU jbber fr at det skal være så leb sm mulig å være ung med cøliaki g DH. Vi skal lage ssiale treffpunkt, hvr erfaringsutveksling g mestring står i

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer