Vi ønsker å skrive litt i forhold til kosthold generelt i dette skrivet. og håper det er lærerikt for deg.
|
|
- Elisabeth Lund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vi ønsker å skrive litt i frhld til ksthld generelt i dette skrivet g håper det er lærerikt fr deg. Vi sier gjerne at det er viktig å spise variert, men vi snakker kanskje ikke like mye m hvrfr. Å skape sunne matvaner sm gir matglede er ne vi i Nudi Nutritin er veldig pptatt av. Ved å spise variert øker vi sannsynligheten fr at krppen får i seg samtlige næringsstffer, deriblant fra makrnæringsstffene (karbhydrater, prteiner, fett g fiber) g mikrnæringsstffene (vitaminer, mineraler g antiksidanter). 5 gde huskeregler: 1. Spis 5 prsjner grønnsaker, frukt g bær hver eneste dag. Først g fremst, hvrfr skal vi innta frukt g grønt? J, et inntak av frukt g grønt er gunstig i frhld til frebygging av kjente livsstilsykdmmer sm f.eks kreft, hjerte-g karsykdmmer, høyt bldtrykk, vervekt g diabetes. Dette frdi de innehlder en rekke stffer (antiksidanter, samt andre vitaminer g mineraler) sm virker sykdmsfrebyggende. Disse kan ikke erstattes ved å innta høye dser av enkeltstffer i pille- eller pulverfrm (selv m
2 mange ønsker å tr det). Denne matvaregruppen er faktisk den eneste sm innehlder vitamin C, sm er livsviktig fr utallige prsesser i krppen sm fregår hvert eneste sekund! Ikke bare gir grønnsaker, frukt g bær ss variasjn i ksten, de kan gså gi ss en fargerik g smakfull pplevelse på matbrdet. Viktigheten av å spise grønnsaker, frukt g bær gjelder ikke bare fr deg, men gså fr dine nære g kjære. Helsedirektratet anbefaler alle å spise minst 5 prsjner grønnsaker, frukt g bær (3 av 5 bør helst være grønnsaker). Dersm anbefalingene følges, kan 10-15% av hjerte- g karsykdmmer g ksthldrelaterte kreftfrmer frebygges! Les tips til hvrdan du kan inkludere mer grønnsaker, frukt g bær i din hverdag helt nederst i skrivet. 2. Spis 4 prsjner av fullkrnsprdukter hver dag. Dette kan f.eks være at du spiser 1 prsjn havregryn til frkst, fullkrnspasta eller pteter til middagen sammen med grønnsaker g 2 grve brødskiver til kvelds. Fullkrnsprdukter innehlder mye fiber sm gjør at du hlder deg mett lengre, hjelper frdøyelsen g innehlder prtein (i mtsetning til fine prdukter sm ikke innehlder så mye fullkrn). Prdukter sm innehlder fullkrn, innehlder gså jern sm mange jenter/kvinner fte får i seg fr lite av. Fullkrnsprdukter i kmbinasjn med frukt g grønnsaker rike på vitamin C vil lette pptaket av jernet. 3. Spis 3 prsjner av melkeprdukter hver dag. Melk g melkeprdukter innehlder viktige næringsstffer sm blant annet prteiner, kalsium, jd, fsfr, vitamin B12 g B2. Det er anbefalt å få i seg 800 mg
3 kalsium per dag, du kan sikre inntaket ved å innta 3 prsjner av melk eller meieriprdukter. En prsjn tilsvarer f.eks: - 1,5 dl melk (eller smthie/kaffe/havregrøt lagd på tilsvarende mengde melk) - 2 skiver gulst - ½ beger mager kesam - 1 lite beger yghurt g cttage cheese - 1 beger skyr 4. Spis 2 prsjner fet fisk i uka. Dette vil dekke behvet fr mega-3 i løpet av en uke. Dette er en essensiell fettsyre sm blant annet er viktig fr hjernen g hjertet. Det er like viktig med mager fisk, da denne innehlder mer jd enn fet fisk gjør. Fet g mager fisk kmplementerer hverandre. 5. Spis 1 prsjn mega 3 hver dag, dersm punkt 4. ikke gjennmføres. Følger du listen ver har du et veldig gdt utgangspunkt fr å dekke dine behv fr makr- g mikrnæringsstffer.
4 Måltidssammensetning: Når du skal sette sammen et måltid er det viktig å tenke på at alle makrnæringsstffene burde være inkludert. Vi har tre typer makr-næringsstffer: Karbhydrater: Karbhydrater brytes ned til glukse (sukker) i krppen g gir ss lett tilgjengelig energi. Vi har behv fr karbhydrater hver dag g bare hjernen har behv fr minst 100 g m dagen. J mer aktiv man er, j mer karbhydrater trenger man. Det er viktig å tenke ver hvilke typer karbhydrater man inntar. Gde kilder til karbhydrat er blant annet grønnsaker, frukt g bær, pteter, belgvekster sm erter, linser g bønner, samt krn, pasta g ris. Velg gjerne de grve variantene av brød, pasta, ris g lignende. Disse innehlder mer fiber, metter lengre g i tillegg innehlder fullkrnsprdukter flere vitaminer g mineraler. Det er i hele krn g kjerner disse befinner seg g denne delen av krnet blir fjernet ved maling til hvitt mel. Næringsrike vs næringsfattige karbhydrater
5 Raffinert, hvitt sukker er et type karbhydrat vi strengt tatt ikke har behv fr. Det gir ss kun energi (kcal) g ingen andre næringsstffer krppen kan dra nytte av. Årsaken til at sukker har fått mye ppmerksmhet er på grunn av at vi rett g slett får i ss altfr stre mengder. Det er tilsatt sukker sm har fått betegnelsen raske karbhydrater. Alle karbhydrathldig mat blir tilslutt brutt ned til glukse i tarmen der det blir tatt pp til videre utnyttelse sm energi i cellene eller lagret sm fett. Hvitt sukker er allerede mdannet til glukse sm krppen kan bruke, men vi ønsker at karbhydratene vi spiser skal gi krppen ne å jbbe med. Matvarene nevnt ver sm gde kilder til karbhydrater består av lange sukkermlekyler sm krppen må jbbe lengre med fr å bryte pp til mindre partikler. Dette betyr at du føler deg mett lengre, du bruker mer energi på å "bryte det ned" g i tillegg tilfører du altså vitaminer g mineraler krppen din er avhengig av å få tilført gjennm ksten. Spiser vi mer energi enn hva vi frbruker, kan dette føre til vervekt g eventuelle livsstilsykdmmer.
6 Fett: Enumettet fett: Finnes i planteljer, margariner, nøtter, frø g avcad. Krn innehlder gså litt av dette fettet, men ikke i like stre mengder. Per 100 g innehlder f.eks kylling 1 g fett, egg 10 g fett, laks 16 g fett, nøtter 49 g fett g livenlje 90 g fett, men en ting disse matvarene har til felles er sunt fett til trss fr ulike varianter g mengder Flerumettet fett: Finnes i fet fisk (laks, makrell, sild g ørret), samt linfrø g valnøtter. Spiser du lite fet fisk (under 2 ganger per uke), anbefales det å innta tran eller mega 3 kapsler
7 hver dag. Omega 3 er sm nevnt ver en essensiell fettsyre, sm betyr at vi mennesker ikke kan prdusere denne selv. Du er derfr avhengig av å få den tilført via ksthldet. Mettet fett: Inntaket av mettet fett får man hvedsakelig fra melkeprdukter, rødt kjøtt, egg g bearbeidet matvarer (dette gjelder særlig prdukter sm ferdigpizza, bakevarer, kjeks, ptetgull, sjklade g smågdt). Bearbeidete matvarer innehlder fte transfett sm er det mest ugunstige fettet. Det psitive er at matvareindustrien i dag blir presset hardt fr å redusere bruken av transfett, flere g flere prdukter finnes derfr uten. Mettet fett har fått et dårlig rykte på seg, g dette er på lik linje med hvitt sukker på grunn av mengden vi spiser. Litt er bra, men fr mye går utver fettsammensetningen i det ttale ksthldet. Lager man mat fra bunnen av er det enklere å vite hvilket fett man tilsetter g i hvilke mengder. Så lag gjerne maten fra bunnen av så fte du kan. Gde planteljer er anbefalt, fr eksempel en gd livenlje. Prtein: Finner vi i mange ulike matvarer, både fra animalske g plantebaserte matvarer. I Nrge inntar vi mest prtein fra kjøtt, fisk, egg g melkeprdukter. En liten andel får vi gså fra krn, frø g nøtter, ptet, grønnsaker, frukt g bær. Linser, erter g bønner er en gd kilde til prtein, men er ikke så mye brukt her til lands. Dette kan vi endre på, da det finnes mange smakfulle g spennende ppskrifter
8 med belgvekster. Vi anbefaler at du inntar mer av denne typen prtein, både fr helse- g miljøgevinst. Prtein metter gdt g er krppens byggeklsser. Av ditt daglige ttale energiinntak burde følgende være: % karbhydrater % prtein % fett, hvrav: 10-15% en-umettet fett 5-10% flerumettet fett 10% mettet fett eller mindre 1% transfett eller mindre Ksttilskudd: Et ksttilskudd skal du ta dersm du verhdet ikke har mulighet til å få i deg et vitamin eller mineral via ksthldet. De aller fleste har mulighet til dette, altså å få i seg alt de har behv fr gjennm å spise det. Det eneste ksttilskuddet vi i Nudi Nutritin anbefaler deg å ta er mega-3 sm i tillegg innehlder vitamin D. Dette er kun nødvendig dersm du IKKE får i deg fet fisk i løpet av uken g med det menes minst 200 gram. Vi sm br i Nrden står i fare fr å få i ss fr lite vitamin D. Sla er den beste kilden til vitamin D, fruten fet fisk, egg g enkelte prdukter sm blir tilsatt vitaminet. I Nrge får de færreste av ss nk vitamin D gjennm sllys. En må spise 1 laksefilet (130 g) eller 4 egg per dag fr å dekke behvet fr vitamin D. Dette er ikke nk ikke reelt fr de fleste, derfr anbefales det å ta et tilskudd av vitamin D i måneder sm ender med R (september, ktber etc.) Tar du tran eller mega-3 inntar du mest sannsynlig nk vitamin D allerede.
9 Kilkalrier: Ordet kilkalrier (kcal), er måleenheten fr energiinnhldet i maten. Vi anbefaler ingen å telle kalrier. Likevel er det viktig å ha kunnskap m hvr mye energi ulike typer matvarer innehlder. Frskjellige typer mat kan ppføre seg ulikt i krppen til trss fr at de innehlder like mye kalrier. Ta sjklade g avcad sm et eksempel: 100 kcal i sjklade ppfører seg på en helt annen måte enn 100 kcal avcad. I stedet fr å telle kalrier, fkuser heller på å innta råvarer du vet krppen har gdt av. Tallerkenmdellen: Ptet, pasta, ris Grønnsaker, frukt g bær Fisk, kjøtt, fjærkre, egg, bønner/linser, tfu Å tenke ver hvrdan man fyller tallerkenen eller eventuelt matbksen kan bidra til at man sikrer seg nk næringsstffer. Fyll 1/3 av tallerkenen med grønnsaker, 1/3 med fisk/kjøtt/fjærkre/belgvekster g 1/3 med ptet/byggris/fullkrnspasta g lignende. Husk å ta 1 ss tran, evt. mega 3 kapsler de dagene du ikke spiser fet fisk. Dette gir krppen mega-3 sm er nødvendig fr blant annet hjertet, hjernen g synet vårt!
10 Tips til hvrdan du kan inkludere mer grønnsaker, frukt g bær i din hverdag: Salat: Server alltid en blandet salat eller andre grønnsaker, evt. frukt til hvert måltid! Putt bær ppi havregryna/grøten, spis 1 gulrt eller tmater til brødskiva/knekkebrødet. Legg på ei skive tmat/agurk ver pålegget, gjerne et salatblad under. Middag Spis alltid en eller flere typer til middag! Uansett middagsmåltid er det ALLTID en grønnsak man kan kmbinere til. Det finnes mange muligheter der ute, prøv deg frem, finn ut hva du liker til ulike retter g hva sm er tilgjengelig på butikkene der du br. Revet gulrt er gdt til de fleste fiskeretter, en blandet salat passer sm regel alltid til laks, kylling, g biff, til gryteretter g gratenger. Server alltid salat til retter sm pizza, hamburger g lasagne. Måltider sm dette innehlder fte en del energi, skap en likevekt ved å tilføre rettene salat til eller andre grønnsaker hvr det passer seg. Grønnsaker innehlder lite energi (men masse herlige vitaminer, mineraler, fiber + vann sm gjør krppen gdt) på et relativt strt vlum. Dette fyller magen g styrker metthetsfølelsen (LES: dersm inntaket er høyt). Tips: lager du pasta/spagetti, lur inn grønnsaker i tmatsausen, gulrt g tmat er enkle å skjule (dersm barna ikke er så glade i disse ingrediensene). Kutt pp grønnsakene i små terninger, ha i sausen g kk de møre (tar ikke lang tid) g jevne deretter ut sausen ved hjelp av en stavmikser/blender.
11 Lag en ferdig blandet salat: La den stå i kjøleskapet, server til middag ta med restene til lunsj på jbben. Spiser man en salat til lunsj, øker dette inntaket av grønnsaker veldig i det stre bildet, tilsett en prteinkilde fr å skape metthetsfølelse. Ha et mål m at mesteparten av salaten skal bestå av grønnsaker, rent kjøtt/fisk g litt fullkrnspasta/byggris.l. Spis grønnsaker, frukt g bær sm mellmmåltid! En perfekt mulighet til å sikre inntaket av 5 m dagen! Ta med en kålrtbit, appelsin, blåbær eller lignende i veska, så har du m sulten slår til. Ikke alle typer grønnsaker, frukt g bær er så praktiske, men heldigvis er det mange gunstige alternativer innen denne matvaregruppen. Sett frem ventegrønnsaker før middag: Før middagen er ferdig kan man sette frem litt grønnsaker før selve hvedmåltidet. På denne måten kan man ubevisst øke inntaket av grønt. I tillegg kan dette fremme en vektreduksjn, da inntaket av grønt før middagen kan gjøre at du ikke trenger like stre mengder middag før du kjenner metthetsfølelse. Server f.eks stenger av agurk/selleri, cherrytmater eller sukkererter. Undersøkelser viser at barn g unge ønsker å spise mer grønnsaker g særlig frukt: Dette er det vi sm vksne sm må ta ansvar fr. J tidligere barn g unge lærer seg å spise frukt, j større er sannsynligheten fr at vanene tas med videre i vksenlivet.
12 Ovnsbak grønnsakene til middag: Dette er en rask g billig måte å lage tilbehøret til middagen på. Skjær pp grønnsaker du selv ønsker å bruke, legg dem i en ildfast frm eller på et stekebrett med bakepapir på. Dryss ver litt lje før steking, samt litt salt, pepper g urter (f.eks regan, basilikum, rsmarin, prvencekrydder). Stek grønnsakene på 200 grader i min (avhengig av hvilke). Rtgrønnsaker tar fte lengre tid enn andre typer grønnsaker. Kutt pp grønnsaker/frukt m kvelden: Det er fte på kvelden at man kjenner at det hadde vært gdt med ne søtt. Km tanken i frkjøpet g lag et fargerikt grønnsak- eller fruktfat Spis det slik det er, eller server med en dipp lagd av lettrømme eller kesam, evt gresk yghurt/yghurt til frukt/bær. Spis regnbuen: Ha sm mål å spise regnbuen hver eneste dag! Ulike farger gir ulike vitaminer g mineraler. Ptet: Pteten er ikke medregnet sm en grønnsak, men den er en viktig del av et sunt ksthld. Selv m den ikke blir betegnet sm en grønnsak, betyr ikke det at den ikke er sunn. Ikke bare gir den ss mye fiber, den gir ss gså vitamin C, kalium, magnesium, flat g fsfr. Pteten i sin riginale frm (kkt, dampet eller bakt) gir ss faktisk økt metthetsfølelse i frhld til pasta g ris. Frbruket av den gde gamle pteten bør vi øke, det er pteten i frm av chips, ptetgull, fløtegratinerte sv. vi bør redusere frbruket av.
13 Måltidsrytme Hvr mange måltider man spiser i løpet av en dag er det ingen felles fasit på, g det spørs gså hvilket aktivitetsnivå man har. Vi anbefaler at man har 3-5 måltider i løpet av dagen, f.eks. 3 hvedmåltider g 2 mindre måltider. Det viktige er at du får i deg det krppen din har behv fr, med tanke på energi, vitaminer, mineraler g fiber. Spiser man sjeldnere kan det være en utfrdring å få i seg nk av det man har behv fr, at f.eks. søt- eller saltsug kan føles sterkere g at man ikke har nk energi til å fullføre dagen på den måten man ønsker. Det er enklere å få i seg av de gde næringsstffene hvis vi frdeler maten ver frdeler maten ver flere måltider. I tillegg ppretthlder du energinivået gjennm hele dagen. Ved flere kamper eller mange treninger etterhvert, kan det være lurt å fylle på med nen raske karbhydrater under eller rett etterpå i frm av tynt utblandet saft. Etter trening burde man spise maks innen t timer. Er det lenge til neste måltid, burde man ha med seg ne i sekken (f.eks. banan, Styrk sjklademelk, yghurt etc).
Velge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerFOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE
FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE 05.10.2013 av ernæringsfysilg Karline Skaara 1. KOSTANBEFALINGER Fr å dekke det daglige energibehvet bør disse anbefalingene følges. Anbefalingene gjelder
DetaljerUkemeny Uke 1. Kalkun med den klassiske waldorfsalaten
Ukemeny Uke 1 Nyttårsaften Onsdag Kalkun med den klassiske waldrfsalaten PORSJONER 8 INGREDIENSER ca. 13 5 kg kalkunfilet 2 ss smør 1 2 ts salt 1 4 ts pepper WALDORFSALAT: 5 stk eple 1 stk stilkselleri
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerMAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerMat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
DetaljerSunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Kjeks
Grønnsaker g belgfrukter. Jevning Bli kjent på kjøkkenet Uke Bli kjent på kjøkkenet frklare Lunsjbrd kva fr næringsstff matvarene inneheld. 34 Teretisk mål (alle): Kunne minst 6 råd fr et sunt ksthld.
DetaljerStart dagen med TINE
Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte
DetaljerAsk barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på
Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,
DetaljerFullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus
Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede
DetaljerRetningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerSpis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
DetaljerMellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»
15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du
DetaljerKylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)
Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) ENKEL 20 40 MIN Ris kokt i kokosmelk får en deilig, eksotisk smak som passer godt til kylling. Stekt ananas med kokos setter prikken over i-en. 4 Porsjoner
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerElevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser
OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U
Detaljer150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ
Oppskrift 17-24 150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ 17. OVNSBAKT PASTA MED VEGETARFARSE, GRESSKAR OG CHÈVRE 175 g farse fra Hälsans Kök 750 g gresskar, i terninger Olivenolje salt, pepper 300 g rigatoni eller penne-pasta
DetaljerTINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på
Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerNaturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.
ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerNybakt. Deilige brødoppskrifter til våre bakemaskiner. Oppskriftene er Utviklet sammen med Høgskolen i Oslo
Nybakt Deilige brødoppskrifter til våre bakemaskiner Oppskriftene er Utviklet sammen med Høgskolen i Oslo Speltbrød Sport/müslibrød Rugbrød Karboredusert brød Valnøttbrød til Oster Mellomgrovt brød Foccacia
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerFør du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.
OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerSunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001
Sunnere Oppskrifter på 10 smakfulle kaker Inneholder Naturlig - 0 kalorier NO-002-001 Én mix mange muligheter Nå får du hjelp til å lage favorittkakene dine helt uten sukker og hvetemel! Med denne kakemixen
DetaljerOBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat.
OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. Tor og Mia elsker Superpizzaer. Superpizzaene er veldig gode og sunne. Hvis du ikke liker eller tåler noe av det
DetaljerMAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
DetaljerDagsmeny for kvinner kcal
Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerSmart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
DetaljerMat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
Detaljer7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER
RASK 7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER TORSKE- PANNE RASKE RETTER MED FISK! Vi vet at mange har lyst til å spise fisk oftere. Det er bare et hinder: man tror fisk betyr komplisert mat som tar lang
DetaljerSjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no
Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
Detaljer1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over
MIDDELS 30 MIN. B L O M K Å L O G A S PA R G E S S A L AT M E D K R U T O N G E R O G BAC O N 100 g bacon i strimler/biter 1 blomkål - i små buketter 6 grønne asparges skrelt og delt i staver 6 reddiker
DetaljerTORSK TIL HVERDAG OG FEST
TORSK TIL HVERDAG OG FEST TORSK Knapt noen fisk er så allsidig og så høyt verdsatt som den norske torsken. Den er perfekt til hverdagsretten der tiden er knapp, familien er sulten og du har behov for en
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerHjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll
DetaljerTORRIDAL SKOLE Trygghet skaper trivsel trivsel skaper læring FAGNAVN Mat og Helse 6. trinn (vår)
Eggepai g salat Knekkebrød 6. trinn har studenter våren 2017. Derfr vil ikke alltid årsplanen stemme verens med det vi lager. Det vil bli byttet rundt på ukene, men i løpet av året vil alt være gjennmgått
DetaljerKyllingwok med fullkornsnudler Onsdag
Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag Kyllingwok med fullkornsnudler 600 g kyllingfilet 1 ss olje 1/2 ts salt 1/2 ts pepper 1 stk løk 2 stk gulrot 1/2 stk brokkoli 200 g hodekål 1 pk frisk babymais 1 stk
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold
Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015
HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7
DetaljerFett, karbohydrater og proteiner
FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer
DetaljerMAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning
MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren Lærerveiledning Førforståelse Lage tankekart på tavlen: Hva forbinder du med et sunt kosthold? Gjennomgang av kostrådene - anbefalinger fra Helsedirektoratet
DetaljerForvarm ovnen til 180 grader. Legg blomkålen i en ildfast form. (Om du skal bruke rester av kylling eller skinke kan du legge det også i formen).
Blomkålgrateng 30 min Dette trenger du til 4 porsjoner 1 kg blomkålbuketter 0,5 ts muskat 60 g gulost, revet 25 g smør 25 g hvetemel 3 dl melk salt og nykvernet pepper 2 ss griljermel Slik gjør du det:
Detaljer19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerVelg sunnere på idrettsarenaen
Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerMed 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold
Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel
DetaljerENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med
ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Foto: Studio Dreyer-Hensley OVNSBAKT LAKS MED SITRON GJØR DET ENKELT! Vi vet at mange har lyst til å spise mer fisk, men at de tror det er så vanskelig å
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
DetaljerFokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder
Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.
Detaljer09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
DetaljerFRUKT OG GRØNT FOR.
FRUKT OG GRØNT FOR www.lier.kommune.no 2 5 om dagen er et av de viktigste kostrådene. Det å spise 5 om dagen er noe av det smarteste vi kan gjøre for å ha en frisk og velfungerende kropp. Og det trenger
DetaljerFritidskurs: Geitmyra juniorkokk
Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Pizza og baking! Dette er tredje del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
Detaljer«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER
«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,
DetaljerSTORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE
Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning
DetaljerKILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av:
KILDE TIL KALSIUM Stolt hovedsponser av: Å spise sunt, godt og variert er viktig for en god og livskraftig hverdag. Møllerens Vital er en serie med konsentrater og baser som, i tillegg til å være sunn,
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerReker med couscous Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt
Reker med couscous Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt INGREDIENT LIST 400 g reker, uten skall 4 dl vann 1 terning grønnsaksbuljong 1 ss olje 4 dl couscous 2 fedd hvitløk 2 stk paprika, rød 1 ss olje 125
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerSamtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
Detaljer150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ
Oppskrift 25-32 150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ 25. FRUKTIGE GRANOLAMUFFINS MED FITNESS 2,4 dl siktet hvetemel 1,7 dl fullkornsmel 2 ts bakepulver ½ ts salt ½ ts kanel 2 store egg 1,7 dl brunt sukker 1,2 dl
DetaljerNasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
Detaljerlad opp med mat som virker
lad opp med mat som virker LAD OPP RASK PIZZA M/HAVREPOLARBRØD SOM BUNN Eksempel på fyll: 1. Smør pesto på polarbrødet. Legg på tomat i skiver, oregano og 2-4 skiver hvit ost, gjerne mozarella. Steikes
DetaljerPasta med laks Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt
Pasta med laks Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein 4 pors pasta 3 dl matfløte 2 dl parmesanost 2 ss basilikum, frisk salt Tilbehør grønnsaker Framgangsmåte
DetaljerValentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis
Valentinekake 5 gelatinplater 1 dl kremfløte 250 g fruktyoghurt (to små beger, fortrinnsvis med røde bær) 1 ½ dl kirsebærkompott 1 sukkerbrødbunn Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig
DetaljerUndervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING
FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget
DetaljerMat før og etter trening
Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1
DetaljerRapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid
Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene
DetaljerENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med
ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Gjør det t! OVNSBAKT LAKS MED SITRON 600 g 2 ss 4 ss laksefilet uten skinn og bein soyasauce sitron 2 ½ vårløk grønt eple hjertesalat avokado Salat Vi vet
DetaljerERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
DetaljerCake in a cup Sjokolade & karamell? glutenfri og sukkerfri
Cake in a cup Sjokolade & karamell? glutenfri og sukkerfri Cake in a cup Sjokolade & karamell? glutenfri og sukkerfri 7075 Funksjonell Mat (Norge); Uten sukker, uten gluten, uten egg, tilsettes bare vann
DetaljerBelbinrapport Samspill i par
Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt
DetaljerNår kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011
Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerMat og helse for 4. trinn
Mat og helse for 4. trinn Uke 9-15 Tirsdager fra kl. 14:30 16:30 Alle barna som ønsker kan være med på å tilberede maten hver tirsdag. Hele 4. trinn spiser i klasserommene når maten er klar. Beskrivelse:
Detaljer9 48 * 5 om dagen. Gulrotstaver med dipp. om dagen: om dagen: om dagen: om dagen:
1 dl REMA 1000 appelsinjuice, 6,40 pr. l. 0 64 1 pære, 130 g kr 25,00 pr. kg 100 g gulrot kr 11,90 pr. kg 2 200 g REMA 1000 lapskausblanding og 120 g REMA 1000 pastasaus 3 25 1 19 4 40 Prisen inkluderer:
DetaljerVår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,
Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG
DetaljerSunt og raskt -trender i kjøttforbruk
Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret
DetaljerStrimlet svinekjøtt med asiatisk smak Onsdag
Strimlet svinekjøtt med asiatisk smak Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 600 g renskåret svinekjøtt i strimler 2 ss margarin til steking 1 2 ts salt 1 4 ts pepper KÅL- OG KOKOSSALAT: 350 g hodekål
Detaljerekte italiensk kjærlighet
Gi hverdagen et lite dryss av ekte italiensk kjærlighet Den italienske kjærligheten. Du kjenner den når du lar en bit Reggiano smelte på tungen. Gjennom flere års lagring modnes osten og smaken kan fortone
DetaljerMett på en litt sunnere måte
Mett på en litt sunnere måte Raske og enkle oppskrifter med TINE Cottage Cheese TINE Cottage Cheese TINE Cottage Cheese gir god metthetsfølelse. Den er naturlig rik på proteiner og har et fettinnhold på
DetaljerEr alle norske menn KJØTTHUER?
Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet
Detaljer