Leikande, glade barn og natur hand i hand

Transkript

1 Leikande, glade barn og natur hand i hand Årsplan Barnehagen sin pedagogiske langtidsplan Redigert

2 Innhald Formål 3 Kontakt oss 3 Ågotnes barnehage 4 Visjon 4 Vi vil at dette skal kjenneteikne barnehagen vår 5 Retningslinjer for vårt arbeid 6 Verdigrunnlag 7 Vaksenrolle 8 Leik og læring 11 Danning 12 Omsorg 12 Barn sin medverknad 15 Sosial kompetanse 16 Språkleg kompetanse 16 Foreldresamarbeid 17 Planlegging 17 Rammeplanen sine sju fagområder 16 Vurdering 19 Dokumentasjon 19 Personalsamarbeid 19 Lillebjørn 20 Overgang Lillebjørn Storebjørn 22 Storebjørn 22 Førskulebarna 26 Overgang barnehage skule 6 Hms 27 Instansar vi samarbeidar med 27 Aktivitetar og tradisjonar 28 2

3 Del 1 Formål Årsplanen er personalet sitt arbeidsreiskap og gjev informasjon om det pedagogiske arbeidet i barnehagen. I årsplanen vil vi tilpassa Rammeplan for innhald i og oppgåva til barnehagen (2011) og Mål og Strategiplan for kommunale barnehagar. Kontakt oss Telefon: Storbjørn /styrar Lillebjørn Epost: tove.soernsen@fjell.kommune.no 3

4 Ågotnes barnehage Ågotnes barnehage er ein kommunal barnehage og ligg som namnet seier på Ågotnes. Vi har ca 110 plassar fordelt på 6 avdelingar og ei grunnbemanning på 21.5 tilsette Barnehagen består av to bygningar; Storebjørn og Lillebjørn, som har fått namna sine etter stjernebilete. Avdelingane har fått namna sine frå himmel - og værfenomen. Storebjørn Austavind, Nordavind, Sønnavind og Vestavind, med barn i alderen to og eit halvt til seks år Lillebjørn Stjernedryss og Nordlys med barn i alderen ti månadar til tre år: Barnehagen har ei god plassering i eit flott skogsterreng med nærleik til vatn og sjø. Barnehagen grenser til eit spanande friområde, skular, helsesenter, ulike bedrifter og idrettsanlegg/fotballbaner. Visjon Leikende glade barn og natur hand i hand 4

5 Vi vil at dette skal kjenneteikne barnehagen vår Vi har eit unikt naturområde som gir stor muligheit for utfolding, leik og undring både innafor og utafor gjerdet. Vi vil legge til rette for gode leikemiljø der vi får glade og leikende barn. Vi er ein del av Fjell kommune sitt prosjekt «Trygg i Fjell» som setter fokus på førebyggande arbeid mot mobbing. I skogen jobbar vi jamnleg med å bygge opp eit spennande undring- og leike- miljø. Vidare vil vi lære barna å bli glad i naturen slik at dei i framtida vil ta vare på naturen og jorda vår (berekraftig utvikling). Å bruke naturen i allslags vær er viktig for oss. Vi har ei mangfaldig personalgruppe med ulik utdanning og mangeårig erfaring innanfor ulike område. Vi er opptekne av å halde oss faglig oppdatert og legg til rette for vidareutdanning og kurs. Vi har og frå tid til anna elever frå ungdomskule, vidaregåande skule, høgskule og lærlingar. Barnehagen har fokus på eit sunt kosthald i tråd med retningslinjer for mat og måltider i barnehagen ( ). Alle skal få eit kosthald med mat som dei kan ete ut i frå allergiar, sjukdom og religion. Kvart år har vi barn som kjem eller har familiebakgrunnen sin frå mange ulike land i Europa, Asia og Afrika. Vi prøver å leggje tilrette for at barna skal oppleve kultur og språk frå andre land. Årlig har vi innsamlingsaksjon for å hjelpe andre barn. Det kan være barn i Noreg eller andre land. Målet vårt er at vi lærer barna at ikkje alle har det like godt i verden, men det viktigaste er at vi bryr oss om kvarandre. Fokus på førebuande og haldningskapande arbeid med trafikktryggleik. Lære barn korleis ein skal ferdes i trafikken når ein er på tur og i eigen trafikkveke. Ha gode rutinar for å ivareta barna sin tryggleik når dei kjem og går for dagen. (Kommunedelplan for trafikksikring /2020) 5

6 Retningslinjer for vårt arbeid Barnehageloven 1 formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for innholdet i og oppgåvane til barnehagen 2011 (Seinare forkorta til rammeplan..) Mål og strategiplan for kommunale barnehagar internt arbeidsdokument i Fjell kommune Vedtektene for kommunale barnehagar r_kommunale_barnehagar_i_fjell/ 6

7 Verdigrunnlag Likeverd Alle er like mykje verd. Lære å sjå medmenneske på ein positiv måte uansett kjønn, bakgrunn eller væremåte. Respekt Lære å møte andre på ein positiv måte. Alle er ulike; vi har ulik bakgrunn og nokre treng litt meir enn andre. Ta vare på alt som lever rundt oss. Fellesskap At alle barn får oppleve å være ein i gruppa og bli sett. At alle barn skal ha ein venn. Ytringsfridom Rom for å seie si meining, ha sine opplevingar og få vise sine følelsar. Oppleve at ein ikkje alltid kan få viljen sin. Anerkjenning Alle har lov å ha eigne meiningar. Andre kan ha ein anna oppleving av det som hender. Det er lov å være lei seg Empati Å få forståing for andre sine følelsar. Være greie mot kvarandre, trøste og hjelpe andre. 7

8 Voksenrollen «Dei utrulige åra, DUÅ» Barnehagen har deltatt i eit barnehageprogram som heiter Dei utrulege åra. Det er eit program for å auke barna sin sosiale kompetanse, betre samarbeid barnehage og heim, god gruppeleiing frå vaksne og finne ein felles plattform i barnehagen Bygger på : ROLLEMODELLPRINSIPPET Vi er rollemodellar for barna barna vil ta etter det vi gjer. OPPMERKSOMHEITSPRINSIPPET Positiv åtferd vil auke positiv åtferd. Rose og være oppmerksom på det gode barna og vaksne gjer. Pyramiden illustrerar innhaldet i Dei utrulege åra. Skape gode relasjonar er grunnsteinane i pyramiden og her skal vi jobbe heile tida. Ros, oppmuntring og belønning aukar positiv åtfed. Pyramiden smalar inn og desto lengre opp ein kjem desto meir selektiv må ein være. Ein kan samanlikne det med ein sparegris; det er lurt å fylle godt på grisen slik at ein har noko å ta av i vanskelege tider. På same måte må vi gje barna mykje positiv merksemd og gode opplevingar slik at vi har noko å ta av når noko negativt skjer. 8

9 Circle of security, COS Barnehagen har deltatt i et forsknings basert og anerkjent kurs, «Circle of security», som i utgangspunktet er laga for foreldre. Kurset bidrar til å forstå barn sine behov betre, samt å forstå seg sjølv betre. Kvart barn visar oss på ulike måter kva dei vil, kva dei treng og korleis dei treng det. COS hjelper oss å forstå korleis ein skal tolka dei ulike signala til barn. Dette er grunnlaget for å skape tryggleik og gode relasjonar mellom vaksne og barn. Circle of security Fokus på barnets behov Jeg trenger deg til å.. Støtte min utforskning Pass på meg Gled deg med meg Hjelp meg når jeg trenger det Ha det gøy med meg Jeg trenger deg til å.. Beskytt meg Trøst meg Vis godhet for meg Organiser følelsene mine Ta i mot meg når jeg søker deg 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell 9

10 Dei vaksne må finne gode metodar for å møte barna på, slik at barna opplever trygghet og tilhørighet i felleskapet. Voksenrollen innebærer å: Bygge gode relasjonar med barna gjennom samtale og lek. Være tilstede her og nå. Være den trygge basen. Se, høre og forstå det enkelte barn. Være gode rollemodeller. Gjøre dagen forutsigbar for barna. Tilrettelegge for gode opplevelser saman med andre. Fremme det positive og sosiale hos barn Være en tydelege voksen som gir klare beskjeder og grenser. Være i forkant Stoppe og reduserer negativ åtferd Voksne som er STØRRE, STERKERE, KLOKERE og GOD Når det er mulig: følg barnet sitt behov. Når det er nødvendig: ta tak 10

11 Leik og læring I kontakt med barn og vaksne vert grunnlaget for læring og sosial kompetanse lagt. Barn lærar i alle situasjonar dei opplever og erfarar i løpet av dagen både i dei planlagde aktivitetar (formell) og i kvardagsaktivitetar (uformell). Leik og læring heng i hop. Det førekjem mykje læring gjennom leiken og den har sin eigen verdi. Vi ser at barn som deltek lite i leik med andre ofte har vanskar med språk og sosial samhandling. Det er derfor viktig at vi legg til rette for at dei får delta i leik utifrå sine eigne føresetnadar. Vi organiserer slik at barna kan møtast på tvers av avdelingane og på tvers av husa. Dette fordi det er viktig at alle skal få leikekameratar og utvikle gode venskap. Å få delta i leiken og få vener er grunnlaget for at barn trivst og opplever barnehagen som noko meiningsfullt. Vaksne si rolle i leiken: - Gi rom, plass og tid - Starte, verne og utvikle leiken vidare - Støtte når det trengs - Gi rom for leik utan vaksne - Leik på barnas premisser - Være gode rollemodellar i leiken Trygge, glade og leikande barn i utvikling og rørsle er i høg fokus 11

12 Danning «I danning inngår oppseding som en prosess der vaksne både leier og rettleiar neste generasjon. Gjennom oppseding og danning blir verdiar, normer, tankar og uttrykkshandlingsmåtar vidareførte, endra og forhandla om» (Rammeplan 2.1) Danning i barnehagen har som mål at barna skal bli sjølvstendige og trygge på seg sjølve som individ og på sin personlige og kulturelle identitet.(rammeplan 2.4) «Barnet skal bli seg sjølve»(kari Pape): Definisjon på oppseding: overføre kunnskap, verdiar og holdningar Definisjon på danning: sette barna i stand til å tenke sjølv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egnes og andre sine vegne (Anne Schjeldrup) Med bakgrunn av Rammeplanen og Kari Pape sine ord om å bli seg sjølve er Ågotnes Barnehage sitt mål for danning : Alle barna skal kunne formidle sine ønskjer og meiningar ut i frå sitt ståsted i eit inkluderande fellesskap. Med dette meiner vi skal hjelpe barn med å få eit godt sjølvbilete, at de skal ha eigne meiningar.. Dette er noko som må bli jobba med over tid, at det er ein prosess der ein må ha ulike mål for kvart enkelt barn. Vi skal gje dei eit godt grunnlag på vegen vidare i utdanningsløpet. Barnet skal vite at det i kraft av å vere seg sjølv høyrer til eit fellesskap samtidig som det skal oppleve at ein også må vere bidragsyter for at fellesskapet skal omtalast som inkluderande. For å nå målet vi har satt for danning må barnehagen ha vaksne som: Viser omsorg, respekt og forståing for kvart enkelt barn. Er lydhør, viser interesse og skaper rom for samtaler og refleksjon Utfordrar barnet til å tenke sjølv; stille spørsmål, lar barna tenkje på moglege løysingar sjølv, at der fins fleire moglege svar og ikkje gje dei fasiten med det same Bruker humor i samspill med kvarandre Har eit godt samarbeid med heimen gjennom startsamtale, foreldresamtaler og sjølvsagt gjennom den viktige daglige kontakten Løfter frem ulikheter og nyanser som ein del av fellesskapet Tileignar seg kunnskap for å møte alle barn Er med i leiken og tar ansvar for å fremme enkeltbarnet. Bruker vår felles plattform- Duå og Cos i kvardagen(sjå eige punkt om desse) 12

13 I barnehagen skal danningsarbeidet gjennomføres ved å : Ha små og store samlingsstunder der barna kan snakke om kva som opptar dei, syngje saman og/eller åleine om dei vil. Øve på å lytte på kvarandre. La barna ta del i det praktiske arbeidet i kvardagen (til dømes vere dagens medhjelpar) Lager opplegg med tema som barna er opptatt av Ha eit leikemiljø der alle har nokon å leike med om det så er vaksne eller born. Ha barnesamtaler/barneintervju aleine eller i smågrupper der barna blir utfordra til å grunngje kvifor dei meiner eller seier det dei seier Bruke Duå; løse problem, sette ord på og mestre ulike følelser hos seg sjølve og andre. Bruke visuelle virkemidler som vignetter, bilder, hand dukker, rollespill m.m som utgangspunkt for samtale, refleksjon og vurdering over fremlagte forslag. Dette gjeld særlig borna som har siste året i barnehagen og deltar i Dinoskulen Bruke naturen som illustrasjon for å fundere over/forstå større sammenhenger, til dømes gjennom ulike økosystemer der ulike elementer er avhengige av hverandre for å fungere 13

14 Omsorg I fjølge rammeplanen har barn rett til omsorg, og skal møtast med omsorg. Å gje god omsorg inneberer at vi legg til rette barnehagedagen, slik at kvart barn, møter eit spennande og utfordrande miljø. Eit omsorgsfullt miljø avhenger av vaksne som er nærverande og interessert i kvart enkelt barn sin trivsel og utvikling. Omsorg i barnehagen handlar både om relasjonen mellom personalet og barna og om omsorgen barna viser kvarandre. Å gje barn sjansen til å gje og ta i mot omsorg for kvarandre er grunnlaget for å utvikle sosial kompetanse, og eit viktig bidrag i eit livslangt læringsperspektiv. Kva gjer vi: Startsamtaler Relasjonsbygging: Vi ønskjer at barna skal tileigne seg god sosial kompetanse gjennom samhandling med andre barn og vaksne. Gode rollemodeller for barna gjennom måten vi samhandlar med barna, foreldra og de andre i personalgruppa. Barna sitt beste: Barna skal få være seg sjølve og oppleve at dei er unike og viktige. Og at deira behov blir prioritert. Omtanke for andre, respekt for naturen og alt og alle rundt oss. Lyttande (Alle barn skal bli hørt og sett, og ha ein naturlig plass i barnegruppa ) COS DUÅ Rammer og rutinar Inkluderande miljø som har plass til alle uansett bakgrunn. Vennskap og lek (alle skal ha ein venn) Tillit og samarbeid. Godt humør og vera stolt av arbeidet vårt. 14

15 Barn sin medverknad Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3) I følgje FNs barnekonvensjon har barna rett til å seie si meining, og rett til å bli høyrd. I vårt land må alle få oppleve å være ein del av eit demokrati - alle si meinig er like verdifull. Barna skal oppleve å verte høyrd, men må og lære at ein ikkje alltid kan få sine ønskjer oppfylte. Innanfor visse rammer ønskjer vi at barna skal: - få være med å legge opp delar av dagen sin - forhandle seg fram til løysningar - velje kva dei vil leike med og med kven - delta i praktisk arbeid - være med å avgjere kva pålegg dei vil ha på maten og når ein er mett - være med å bestemme dersom det ikkje er skadelig for seg sjølv og andre Dette inneber at vi må vere fleksible og kunne endre planane våre. Vi bruker barneintervju, samtaler og observasjonar for å sjå korleis barna opplever kvardagen i barnehagen og kva for ønskjer dei har. For dei minste barna må dei vaksne spesielt observere kroppsspråket, mimikk og kjensleuttrykk for korleis barna opplever aktivitetane og kvardagen. For dei større barna vil vi og legge til rette for samtaler med enkelt barn eller mindre grupper. Vi filosofere over det som opptar barna og samtaler om korleis dei opplever barnehagekvardagen. Med utgangspunkt i barna sine interesser og behov legg vi vidare planar og legg til rette det fysiske miljøet. 15

16 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handlar om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjonar. (Rammeplan kap 2.4) Barn utrykkjer og tileignar seg denne kompetansen gjennom samspel med andre og med vaksne. Kari Lamer (1997) tar utgangspunkt i fem hovedområder innenfor sosial kompetanse: 1. Empati og rolletaking vil seie evna til å kunne sette seg inn i andres følelsar og evna til å trekke slutningar i beste hensikt overfor andre. 2. Prososiale haldningar og handlingar vil si evna til å kunne hjelpe, trøste, dele, inkludere osv. 3. Sjølvkontroll vil si evna til å kunne utsette egne behov i situasjonar som krevjar turtaking og felles avgjeringar, også evna til å kunne kontrollere sin egen åtferd. 4. Sjølvhevding vil si evna til å kunne ta initiativ til samspel med andre gjennom leik og felles aktivitetar. Det handlar og om å kunne hevde sine egne meiningar og stå imot vennepress. 5. Leik og glede vil si evna til å føle glede, slappe av og ha det moro, og det å kunne forstå leikesignaler og følgje de skjulte reglene en lek ofte har. Vi må hjelpe alle barn til å oppleve meisting og få ein tilhøyring i eit positivt fellesskap Språkleg kompetanse Barnehagen må sørgje for at alle barn får varierte og positive erfaringar med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som reiskap for tenking og som uttrykk for eigne tankar og kjensler. (Rammeplan 2,5) Eit godt utvikla språk gjer det lettare for barn å gjere seg forstått og å leike med andre barn utan å komme i konflikt. Språk er viktig for den sosiale utviklinga og i dei fleste andre områder i livet. Dette arbeidar vi med kvar dag gjennom samtalar, leik med språket, leik, vaksne som gode språkmodellar etc. Snakkepakken, språksprell, dagtavle og anna bilde støtte er gode hjelpemidlar vi bruker i språktrening og spesielt med dei barna som treng litt ekstra for å tilnærme seg eit godt norsk verbalt språk. 16

17 Foreldresamarbeid Vi vil at foreldre skal møte ein barnehage som er opptekne av at barna vert tekne vare på og sett utifrå deira individuelle behov. Det er derfor viktig med daglig kontakt mellom foreldre og personalet, samt foreldresamtaler og møter i løpet av året. For at foreldre skal kunne følgje med på kva som skjer i barnehagen har kvar avdeling ei informasjonstavle der planar og referat frå dagen heng. Kvar avdeling utarbeidar periodeplanar der vi evaluerer førre periode og fortel om kva tema vi skal ha framover. Alle foreldre er medlem av foreldrerådet. Kvar haust vel vi eit foreldre arbeidsutval (FAU) med ein forelder frå kvar avdeling. Desse personane kan foreldra ta kontakt med viss det er saker dei vil at ein skal jobbe med. To av FAU medlemma er med i Samarbeidsutvalet (SU) til barnehagen); ein frå kvart hus. Andre medlem er styrar (som representerer kommunen) og to frå personalet i barnehagen. Planlegging Kvar haust vel vi satsingsområde for det kommande året (sjå eigenplan) I periodeplanane våre vel vi ut tema ut frå satsingsområda og trekk inn fagområda i planlegginga og prøver å vinkle det inn mot barna sine interesser. Periodeplanen har eit startstidspunkt og vi held på så lenge som temaet er interessant i barnegruppa. Årlege aktivitetar og tradisjonar vert tatt omsyn til i planlegginga. Kvar avdeling lager så meir detaljerte planer for sitt arbeid. 17

18 Rammeplanen sine 7 fagområder Progresjon med ekstra fokus på 1-3 år 3-5 år ( 5-6 år Kunst, kultur og kreativitet Erfare gjennom sansermøte musikk, drama og forming -fantasi, tenking, skaparglede -erfaring med ulike materialar -bearbeide og kommunisere inntrykk gjennom skapande verksemd Motivere til å uttrykke seg Oppmuntre til å finne egne uttrykksmåtar Kropp, rørsle og helse Gode og varierte erfaringar med varierte og allsidige bevegelsar og utfordringar Vidareutvikle motorikken Leik i variert terreng God hygiene Forståing for betydning av sunt kosthald Førstehjelp Kommunikasjon, språk og tekst Rikt språkmiljø Støtte i begrepsutvikling Bruke språk som uttrykksform Konfliktløysing og gode relasjonar Møte tall, bokstaver og symbol Lydar og rytme i språket Tekstskaping og munnleg forteljing Kjenne igjen namnet sitt Antall, rom og form Oppmuntre til utforsking Leik med form, mønster og tal Lokalisering i rommet Matematiske begrep Nærmiljø og samfunn Bli kjent med nærmiljø gjennom korte turar Lengre turar utav barnehagen, besøke t.d. bibliotek og butikk Tillit til eigen deltaking og påverknad i barnegruppa Etikk, religion og filosofi Tid og rom for undring Tilegne seg samfunnet sine grunnleggjande haldningar og verdiar Bli kjende med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn Natur,miljø og samfunn Erfare med alle sansar og undre seg Glede over å ferdast i naturen Innsikt i natur, miljø og samspel i naturen Eksperimentere Miljøvern 18

19 Vurdering Planane og verksemda vert evaluert heile året på ulike møter, slik at vi fører vidare det som er bra og endrar det som ikkje er så bra. Vi evaluerer tema, fester, aktiviteter, organisering og korleis barn og vaksne opplever barnehagedagen og samspelet oss imellom. Kvart år skal vi vurdere spesielt om vi når dei måla vi har satt oss i forhold til satsingsområdet(del2) Utifrå dette vert nye planer lagt for neste år. Det skal settast av tid til refleksjon og å dele erfaringar på tvers av avdelingane rundt vårt pedagogiske arbeid. Heile personalgruppa deltek i dette arbeidet. Foreldre deltek gjennom brukarundersøkingar, evalueringar gjennom året og i foreldresamtaler. Vi observerar og har samtalar med barna om deira opplevingar av kvardagen. Dokumentasjon Vi har høg fokus på dokumentasjon gjennom daglege referat frå avdelingane og nye bilete på skjermane i garderoben frå aktivitetar, leik, morosame augneblink, kvardagen og turar. Barna har kvar sin perm som det samlast teikningar i, tema, gode historier, tekstar og bilete. Dokumentere arbeidet vårt i lokalavisa og på heimesida vår. Vi dokumenterer temaarbeid gjennom utstillingar i barnehagen. Personalsamarbeid Gjennom året har vi faste møter som vert brukt til informasjonsveksling, vurdering, samarbeid og opplæring for at barnehagen vår skal væra ein god plass for barn og vaksne. Pedagogisk leiarmøter ein gong i veka Avdelingsmøter to ganger i månaden Personalmøter/planleggingsdagar ein gong i månaden Ulike samarbeidsmøter 19

20 Lillebjørn Vi har to småbarnsavdelingar, med barn i alderen ti månadar - tre år. Kvar avdeling består av fjorten barn og fire vaksne. Lillebjørn har eit eiga uteområde som er trygt og godt med plass til utforsking og leik tilpassa deira alder. Bilde til På småbarnsavdelingane er det ekstra viktig med tryggleik og omsorg. Dette er eit av dei viktigaste hovudmåla for dei som arbeider her. Det er veldig viktig at små barn får dei grunnleggande behova sine som mat, stell, søvn og kos dekka. Småbarnsavdelingane er ofte den første arenaen barna møter utan foreldra, og brubygging mellom heim og barnehage er derfor særs viktig. Mange av barna har ikkje verbal språk derfor stilles det større krav til personalet og foreldra til at overgangen heim - barnehage blir så smidig som mulig. Barna treng positive vaksne som kan gje omsorg, merksemd, ros og mykje kontakt. Dette er spesielt viktig dei første leveåra. Det vert stilt store krav til dei vaksne i barnehagen når det gjeld småbarn sin kommunikasjon. Å leggje merke til det enkelte barn sitt kroppsspråk, å lytta til lydar og ord krev trening, kopla med ein vilje og evne til å sjå.. 20

21 Dagen vår 0700: Barnehagen opnar Felles på ein avdeling 0800: Frukost 0915: Samlingsstund på avdelingen. Grupper/alle saman Dei som skal på tur gjer seg klare 1000: Tema tid. Leik inne/ute, grupper, tur etc. 1100: Lunsj Soving og leik inne/ute 1400: Frukt 1600: Vi er saman på ein avdeling til vi stengjer 1700: Barnehagen stengjer På Lillebjørn samarbeidar vi på tvers av avdelingane morgon og ettermiddag. Dette gjer gode moglegheiter for leik blant vener. Vi har valt å ete lunsj på avdelingane. Ein til to dagar i veka deler vi barna inn i aldersbestemte grupper, der vi har temaarbeid, samlingar og turar. I løpet av kvardagen legger vi vekt på faste rutinar, då vi ser at dette skapar trygge barn. Vi er opptekne av at dei vaksne skal vere på golvet og leike med barna, samtidig som vi rettleiar dei slik at dei kan utvikle seg i leiken og i samspelet med andre barn. 21

22 Bursdagsfeiring Barnet er i fokus og ikkje mat. Vi lager plakat, krone og heng ut flagg. Vi syng bursdagssong og har andre faste aktivitetar. Overgang frå Lillebjørn til Storebjørn Det året ein fyller 3 år flytter ein frå Lillebjørn til Storebjørn. Vi vi gjere denne overgangen til det beste for barnet ved at ein besøker Storebjørn gjennom året og spesielt det siste halvåret før ein skal opp. Bli kjent med uteområdet, inne i barnehagen og spesielt på den avdelinga ein skal begynne Bli kjende med barn og vaksne. Invitert med på samlingar og til lunsj på avdeling dei skal begynne på. Informasjon om Storebjørn ut til foreldre i forkant Samarbeid med foreldre i denne prosessen. 22

23 Storebjørn Det er fire avdelingar med barn frå to og eit halvt til seks år. Storebjørn har eit stort utemiljø som gjev gode høve til fysisk utfalding, rike naturopplevingar, god læring og stort areal for leik i store og små grupper innafor gjerdet. Vi har ulike rom i barnehagen som alle deler på i løpet av veka. Formingsrom, tumlerom, fellesrom/kjøkken og bibliotek/spelrom. Den vaksne har ei viktig rolle i å leggja til rette for at alle skal trivast og føle seg som ein del av fellesskapet i barnehagen. Dette inneber at vi må møte barna der dei er. Ei viktig oppgåve er å hjelpe alle til å få ein ven, og leggje til rette for utvikling av leik i eit godt språkstimulerande miljø. Vi arbeidar i mindre grupper der vi har fokus på læring gjennom leik. I denne alderen vert barna meir og meir sjølvstendige og vi har i oppgåve å rettleie dei og gje dei tid til å meistra sjølve. Like viktig som å klare seg sjølv i på- og avkledning er å meistre å løyse konfliktar og uttrykke sine eigen følelsar. Gjennom å vere medhjelpar får barna vere i fokus og hjelpe til med dei daglige gjeremål. 23

24 Dagen vår 700: Barnehagen opnar Frileik på fellesrom/avdeling 830: Frukost og deretter frileik 930: Samlingsstund på avdelinga. Grupper/alle saman. Dei som skal på tur gjer seg klare 1000: Tematid. Leik inne/ute, temaarbeid, grupper på ulike rom, tur etc. 1130/ 1200: Lunsj Lesestund og leik inn 1430: Frukt Leik inne/ute 1700: Barnehagen stengjer Vi samarbeidar på tvers av avdelingane morgon og ettermiddag. Dette gjer gode moglegheiter for leik blant vener. På avdelinga har dei samling, et måltida, alle barna har eigen skuff til sine ting, dei leiker her osv. Dette er vår plass. Vi har valt å ete lunsj avdelingsvis. Under dei andre måltida (frukost og frukt) er det rom for å gå på besøk på andre avdelingar. I tida frå har vi dei fleste dagar tematid. Det vil seie at vi gjer planlagde aktivitetar utifrå tema som står på planen og aktivitetar med innspel frå barna. Den siste fredagen i månaden er det fellessamling der personalet har ansvar for samlinga saman med barna. 24

25 Bursdagsfeiring Vi vel å ha fokus på barnet og ikkje mat. Flagg vert hengt opp ved inngangsdøra og bilete av barnet som har bursdag vert hengt opp i garderoben. Barnet er med å pyntar krona si. Bursdagsamling der barnet får vere midtpunktet. Barnet får krone, vi syng bursdagssong og har andre faste bursdagsaktivitetar. Aktivitetar som er gjennomgåande i året: Bli kjent med dyr, fiskar, fuglar, insekt og plantar Temaarbeid Turar til fjell, skog og sjø Lage bål og lage mat ute Dyrke eigne grønsakar og bær i kjøkkenhagen vår Leik i variert vær Jord, vatn og sand som leikemateriell Kjeldesortering av det daglige avfallet Gjenbruk av materialar Bossrydding om våren Bygge opp leikeområder i skogen og i barnehagen Bruke verktøy Eksperimentering inne og ute Bruke pc som læringsverktøy Trafikkopplæring med trygg trafikk sitt materiale / og i det daglege God håndhygiene 25

26 Førskulebarna Det skal være noko spesielt å være eldst. To dagar i veka er alle førskulebarna i barnehagen saman i Dinoskule. Det er eit DUÅ program for førskulebarn som har som mål å styrke barna sin emosjonelle og sosiale kompetanse, samt å styrke barna sitt sjølvbilete og oppleving av meistring. Dei vert og betre kjende med dei ein skal gå på skulen med. Dei får i tillegg større utfordringar og gjere noko som dei yngre ikkje får ta del i, til dømes besøk til Vil Vite senteret. Vi tar utgangspunkt i område ein arbeider særskilt med siste året i barneahgen (prosedyrar overgang bhg skule) Planane for det enkelte år er i eigen plan Overgang barnehage skule Vi følgjer planen som Fjell kommune har utarbeidet: Prosedyrar for overgang barnehage skule som har som overordna mål : Å leggje til rette for ein så god overgang frå barnehagen til skulen som mogleg og at barna får ein god og trygg start på skuleløpet. (s. 3 i plan) Barnehagen skal førebu barna på skulekvardagen. Vi skal leggje til rette for at barna kan ta avskjed med barnehagen på ein god måte, glede seg til å byrje på skulen og oppleve at det er ein samanheng mellom barnehage og skule. Vi tar barna med på besøk på skulen der dei skal byrje. Vi vidareformidlar info til skulane dei skal begynne på. 26

27 Helse miljø og tryggleik Sidan det er to hus har vi eit verneombod og ein vara som vert valt for to år omgangen. Det skal utførast vernerundar etter forskrifter. Ved situasjonar som er nedfelt i beredskapsplan er verneombodet ein av aktørane. Brukerundersøking annakvart år fortel oss kva vi er god på og kva vi må arbeide meir med. Barnehagen er godkjent av helsevernetaten, tilsyn kvart tredje år av ekstern tilsynsførar (barnehagelova) Barnehagen har førstehjelpskurs og brannvernkurs anna kvart år. Årlige brannøvingar med barna. Alle ansatte skal levere gyldig politiattest og skrive under på teieplikt. Instansar vi samarbeidar med Barnehagen samarbeider med ulike instansar som ppt, rettleiarteamet, barnevern, helsesøster, NAV, ungdomskule, vidaregåandeskule og høgskule. 27

28 Aktivitetar og tradisjonar MÅNAD AUGUST/ SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER AKTIVITETAR OG TRADISJONAR I BARNEHAGEN Tilvenning nye barn Bli kjend; meg og min barnehage, regler og rutinar Natursti Brannvernveke Trafikkveke Refleksdagen Haustfest for barna Hjelpe andre barn (innsamlingsaksjon) AKTIVITETAR/ FESTAR OG SAMARBEID MED FORELDRE Samtale med nye foreldre Foreldremøte Foreldresamtaler Foreldrekaffi DESEMBER Dagleg adventstund / juleaktivitetar Nissefest for barna Pepperkakeutstilling på Kvednatunet Lucia JANUAR FEBRUAR Karneval MARS/APRIL Påskeaktivitetar Påskevandring for førskulebarna Påskelunsj Dugnad Foreldresamtaler MAI JUNI JULI Idrettsdag Dinoavslutning for førskulebarna Avslutning for førskulebarna Sommartur Besøksdag for nye barn Sommarbarnehage Foreldresamtaler Sommarfest Foreldremøte for nye barn på Lillebjørn/ Storebjørn 28