NÆRLANDPARKEN BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN NÆRLANDPARKEN BARNEHAGE VISJON: «TRIVSEL, LEK OG GLEDE MED VAKSNE SOM ER TILSTEDE»

2 Velkommen til Nærlandparken barnehage! Litt om barnehagen vår: Barnehagen vår ligger til i eit fantastisk flott område nede på Nærland der me har hav, strand, skog og mark like utanfor døra, noko me nytter ofte. Me har ein stor leikeplass ute og god boltreplass inne til ulike aktiviteter. Me har og kyrkja som fungerer som et stort fellesrom og brukast til fellessamlingar, fysiske aktiviteter, rolleleik m.m I midten av bygget har me eit flott atrium som og blir brukt mye til ulike aktiviteter,og som soveplass for dei minste i barnehagen. Sidan me skal flytte inn i ny barnehage i desember 2015 har me ikkje gjort så mykje endringar i Årsplanen vår. Me vil ha den same satsinga framover som vi har hatt i år og ha fokus på å leggje til rette for at alle skal få oppleva ein trygg og god overgang til nye og ukjente omgivelser. Me vil at barna i løpet av hausten skal få bli kjent med at me skal flytte og ha det som tema utanom dei faste tinga som kjem i årshjulet. Vårt viktigaste mål i Nærlandparken barnehage og som vil følgje oss vidare i den nye barnehagen er: at me skal vera med på å gje barna som er hos oss ein god barndom. DEN GODE BARNDOM En god barndom er gode venner og tid til lek En god barndom er fylt av kjærlighet og trygghet En god barndom er full av variasjon og utfordringer En god barndom er rik på opplevelser, glede og humor En god barndom gir barnet opplevelse av å være betydningsfull og akseptert En god barndom er frihet til å utforske og tid til å bearbeide opplevelser og følelser En god barndom er møte med voksne som har glede av å gå inn i samspill med barnet En god barndom gir barnet tro på seg selv, fremtiden og sine medmennesker En god barndom er en barndom der barnets glede og sorg blir tatt på alvor En god barndom er en barndom der barnet opplever positiv bekreftelse på egen undring og spørsmål(ukjent) Barndommen er en livsfase som ikke kan forseres eller tas igjen. Barndommen har egenverdi. Den må få sin tid Den gode barndom: Ut frå dette målet har me utarbeida ein VISJON som viser til at for at barna skal oppleva trivsel, lek og glede og få ein god barndom er det den voksnes «tilstedeværelse» som er viktig. «Trivsel, lek og glede- med voksne som er tilstede»

3 For å hevja kompetansen vår og bli endå betre på å gje barna ein god barndom skal vi også i år ha eit samarbeidprosjekt med Kari Pape. Ho er ei anerkjent dame som har skrevet mange bøker der den siste boka heitte: «Jakten på den gode barndom». «Den gode barndom ligger i de voksnes hender», seier Pape og nøkkelen er å skape et inkluderande miljø der alle føler at dei er ein del av fellesskapet. Det er noko av det viktigaste for alle mennesker forteller Pape. For at alle som er foreldre i Nærlandparken og Loen barnehage skal få innblikk i kva det er me gjer i dette samarbeidet og kvifor dette er så viktig, vil alle bli invitert til eit foreldremøte saman med Kari Pape den 12 november kl Styringsdokumenter og satsingsområder for Nærlandparken barnehage : Lov om Barnehagar og Rammeplanen gjer oss sterke og forpliktande føringar om barnehagen sitt verdigrunnlag, innhald og oppgåver. Årsplanen for barnehagen er laga med utgangspunkt i Lov om barnehage og Rammeplanen. Den kal vera eit arbeidsreiskap for personalet. Den skal også gje foreldre og andre interesserte innsikt og informasjon om mål og innhald i Nærlandparken barnehage. Rammeplan for barnehagens innhald har 7 fagområder som skal vektleggjast i alt arbeidet me gjere i barnehagen. Fagområda vil sjeldan opptre isolert. Fleire områder vil ofte vera representert samtidig i eit temaopplegg, i forbindelse med kvardagssituasjonar og på turar i nærmiljøet. I sosialt samspel i leik og kvardagsaktivitetar skjer det ofte spontan kommunikasjon knytt til fagområda. Meir om kva kvart fagområde inneberer kan de lesa om i Rammeplanen ved å gå inn på: Hå kommune sin visjon er: «Me løfter ilag» Det har stor betydnig for arbeidet vårt i barnehagen. At me står saman om å gjera det som er til det besta for barna. Presentasjon av barnehagen I år er me ein 3.33 avdelingsbarnehage med plass til 49 barn i alderen 0-6 år. Opphaldstida varierer mellom 2,3 og 5 dagar, 9 timar pr. dag. Me har opent frå til kvar dag, bortsett frå høgtid- og høgtidsdagar. Me held stengt julaftan og nyttårsaftan. Onsdag før skjærtorsdag har me stengt frå kl AVDELING KRÅKEBOLLA: Her er plass til 18 barn kvar dag mellom 3 og 6 år AVDELING MUSLINGEN: Her er det plass til 9 barn kvar dag mellom 1 og 2 år AVDELING SJØSTJERNA:Her er det plass til 19 barn kvar dag mellom 2 og 3 år. Rød gruppe: 9 barn 2-3 år Blå gruppe: 10 barn 2-3 år

4 Primærkontakt: Alle barn som byrjar i barnehagen hos oss vil få ein voksen som sin primærkontakt. Primærkontakten har eit spesielt ansvar for å følgje opp sine barn og barnas foreldre. Primærkontakten skal kvar dag legge vekt på å gje sine barn litt ekstra merksemd, samtale og ha eit ekstra auge for at barnet har det godt i barnehagen(sjå eigen plan for tilvenning i informasjonsheftet)når barna byrjar på ny avdeling vil det få ein ny primærkontakt. Satsingsområde Sosialkompetanse Kompetan se Leik Relasjonar språk Leik Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen.( Rammeplanen 2011:32) Sidan vi veit kor viktig det er for barna å få leike og få venner vil vi legge opp til også i år å ha leken som vårt viktigste satsningsområde. Personalets mål: Å sjå, verne om og vidareutvikla leiken. Være bevisst rommets betyding for god leik Legge til rette for god og utviklande leik Styrke barns leik Vera gode rollemodeller Observasjon av barn i leik Å observere barnas leik kan gje oss nyttig informasjon om barnas utvikling som er ein viktig del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen

5 Personalets mål for barna: Vårt mål er at me skal hjelpa, veileda og lære barna: Leikekoder Kreativitet, improvisasjon, konflikt- og problemløysing Samhald og venskap Tilby forskjellige former for leik som f.eks.: rolleleik, konstruksjonsleik, song og regelleiker Når du hentar barnet ditt i barnehagen og spør kva det har gjort i dag, så er det ikkje sjeldan å høyra barnet svare» eg har bare lekt». Og det er ikkje sikkert du får meir ut av barnet enn bare det. Det barnet faktisk har gjort mens det bare har lekt er følgjande.. Leikesolen: Samarbeida Løst konflikter Brukt fantasien sin Øvd på turtaking «I dag har eg bare lekt..» Utvikla Sosial komp. Kompeta nse Brukt Kroppen Øvd på nye ord og utrykk Opplevd den gode barndom Utvikla vennskap Fritt etter Kari Pape 2012

6 Læring: «Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning, Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og oppleving av glede og mestring» (Rammeplanen 2011:33) Kvardagsaktivitetar Sjølv om me har satsingsområde som me vil jobbe meir med vil me likevel alltid ha i fokus barnehagen sine mange kvardagsaktivitetar. I Nærlandparken barnehage er me opptekne av at kvardagen i barnehagen skal vera god og trygg. Bringe- og hentesituasjonar, måltid, av- og påkledning, stell, hygiene og soving er aktiviteter me ser på som kvardagsaktivitetar. Me ynskjer at foreldre og barn skal møte vaksne som ser, lyttar, veileder, forstår, støtter og utfordrar. I tillegg skal me akseptera og respektera kvarandre. Her- og nå situasjonar som oppstår i kvardagen, i rutinesituasjonar og leik, er viktige i barnehagen. Det å få oppleva tryggleik, mestring og godt samspel med andre i kvardagsaktivitetane, er avgjerande for at barnehagedagen skal være god. Korleis barn og vaksne møter kvarandre i dei ulike situasjonane som oppstår, er viktig for kva barna lærer i dei forskjellige situasjonane. Dette er gode og viktige læringsarenaer, kor me må ha eit bevisst forhold til rammeplanens fagområder, i tillegg til medverknad, sosial kompetanse, omsorg og danning. I kvardagsaktivitetane skal barna få vera medverkande. Barn må erfare tydelege og ansvarsfulle vaksne, som tar omsyn til enkeltbarnet og heile gruppa. Dei vaksne sine haldningar og væremåte i møtet med barna, verker inn på tryggleik, trivsel, sjølvbilde og sjølvtillit Mål for kvardagsaktiviteter Barna skal føle seg trygge i barnehagen Søvn, kvile, mat og aktivitetar skal være gode aktivitetar. Barna skal oppleve å få og gje omsorg Barna skal få utfordringar og meistre kvardagsaktiviteter ut frå eigne forutsetningar Barna skal ha medverknad i sin eigen kvardag. Barna skal oppleve glede og humor Barna skal oppleve vennskap og glede May Britt Drugli seier i sin forsking: Det viktigaste i barnehagen er at det er gode relasjoner mellom voksne og barn For dei minste er kvardagen viktigast for å skape emosjonell tryggleik Kvaliteten ligg i relasjonen mellom barn og voksen. Relasjonane bygges i kvardagsaktivitetar. Vårt fokus vil derfor vera her, og her vil me ha høg kvalitet.

7 SOSIAL KOMPETANSE: «Et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til at trivsel økes og utvikling fremmes». Nordahl,2001 «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.( Barnehageloven 1 formål, 3 ledd) «Barnehagen skal formilde verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barna opplever glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap». (Barnehageloven 2 barnehagens innhold, 4 ledd) Sosial kompetanse handlar om å kunna samhandla positivt med andre i ulike situasjonar. Denne kompetansen uttrykkas og tileignas av barna i samspill med kvarandre og med vaksne. Sosial kompetanse utviklast kontinuerleg gjennom handlingar og opplevingar og gjer grunnlag for barnets danning. Danning er ein livsslang prosess som blant anna handlar om å utvikla evne til å reflektera over eigne og andre sine handlingar og væremåtar.(rpl.s15) Den vaksne må derfor vera seg bevisst den rolla ein har som veileder og den rollemodellen ein er for barna. For å gjera barna endå meir kompetente i samhandling med andre vil me bruka metoden LØFT ( Løsningsfokusert tilnærming) for å framheva det barna gjere bra.( LØFT for barn i barnehagen av Ivar Haug). Me har tru på at det me set fokus på vil me få meir av. For eksempel vil me bli flinkare til å setja ord på det me ser som er bra; nå ser eg at du let han få låna bilen din, så fint gjort.nå såg eg at du trøysta ho når ho var lei seg så flott, nå vart ho nok glad nå høyrde eg at du sa takk for maten så flott...nå ser eg at du klare sitja fint på stolen din så bra..me har tru på at dette vil vera med på å gjera barna meir bevisst på gode handlingar og holdningar og at dei får lyst til å gjera meir av det som dei blir bevisst på at dei meistrer. Språk: Språk Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. (Rammeplan for barnehagen, side 36) Tidlig og god språkstimulering er ein viktig del av barnehagens tilbod. Reglar og song kan være en snarvei inn i språket. Allereie frå barna er nyfødt kan dei sansa og nyta det musiske ved språket. Me ynskjer å vera med å skape eit positivt miljø der barn og vaksne opplever glede med rim, regler, dikt og song. Å leke med rim, rytme og fabulere med språket, er positivt for språkutviklinga. Me vil og motivere for dagleg høgtlesing. Høgtlesing er både med på å skape hyggestunder saman med barna men det har og ein nytteverdi: Det styrker talespråket og lese -og skriveferdighetane(forsking.no).

8 Me vil og vera bevisst på å bruka språket aktivt gjennom heile barnehagekvardagen. At me bevisst set namn på nye ord og begreper, forklarer undervegs det me ser. For eksempel..nå ser eg at du kjører med den blå bilen under brua nå ser eg at du klare hoppa ned frå den store steinen. Me vil og bruka mykje konkretar, bildar og fyrstehandserfaringar/ opplevingar som «beriker» språket meir enn bare ord. Det kan vera vanskeleg for eit barn og førestilla seg kva f.eks ein appelsin er dersom dei aldri har sett, smakt eller lukta på den. Derfor er det viktig at barna får oppleva dette. Då vil denne erfaringa kunna bidra til at neste gong dei høyrer ordet appelsin både kunna førestilla seg korleis den ser ut, korleis den smaker og lukter. Barnas medverknad: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Rammeplanen s. 12) Omgrepet medverknad inneheld både «medbestemmelse» og «selvbestemmelse». Det å ha innverknad og bestemme saman med andre, vil sei å ha «medbestemmelse» på kva som skjer i barnehagen. «Selvbestemmelse» er å kunne ta eigne val og bestemme sjølv. Medverknad handlar om å bli spurt, bli lytta til og akseptert som kompetente. Bli tatt på alvor. For oss betyr ikkie dette at barnet skal bestemme meir, men at dei skal ha moglegheit til å påverke sin eigen kvardag i barnehagen, og at deira uttrykk skal møtast med respekt og anerkjennelse.

9 Overgang skule- barnehage: Det blir lagt opp til ekstra oppgåver for skulebarna, samt skuleklubb på kvar enkelt skule. I tillegg er det et skjema som fylles ut av foreldre og personale, som ein tek med til læraren for ein samtale om barnets behov og utvikling. Progresjon og vurdering: Barnehagen skal være i kontinuerlig utvikling noko me ser på som svært viktig. Derfor blir det brukt tid på møter til å evaluera det me held på med. Kva er bra og kvifor, kva er ikkje bra kva må me gjera annleis. Dokumentasjon: Vi vil vise igjen det barna lærer i dokumentasjon på avdelingane/gangen, i læringsboka, månadsplanen og i den daglige kontakten med foreldre. Foreldresamarbeid: Nærlandparken barnehage ynskjer å ha eit godt samarbeid med foreldra til barnets beste. Det er foreldra som har hovudansvaret for barns oppseding (barnekonvensjonen og barneloven), men me i barnehagen ynskjer å være eit positivt og godt supplement til heimen. Me har saman med foreldre utarbeida eit forventningsdokument som gjeld for alle partar. Dette er utgangspunkt for samarbeid mellom heim og barnehage. Det arrangeras foreldremøter-/samtaler to gonger i året. På samtalene blir det lagt vekt på kvart enkelt barn, barnets trivsel og utvikling, og mestring og utfordringar. Foreldre kan også komme med sine erfaringar. Det er moglegheit for å spør om fleire samtaler ved behov. Andre samarbeidspartnarar: PPT-pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste for foreldre og barnehage Sosial-pedagogisk team: Dette er eit tverretatleg team der barnehage og foreldre kan ta opp utfordringar vedrørande enkeltbarn eller barnegruppa. Blir eit barn teke opp med namn skal det alltid vera i samarbeid med foreldra, og foreldra skal gje skriftleg løyve til dette. Temaet for er: Ny barnehage- Motlandsmarka barnehage Mål: Trygghet i forhold til det som skal skje. Korleis: Vise bilder, snakke om det, reise på besøk Ved oppstart i ny barnehage. Mål: Trygghet i nye omgivelser og nye grupper.

10 ÅRSHJUL August 2015 Oppstart og tilvenning, Vennskap Bli kjent 17.Planleggingsdag 18. oppstart nytt av barnehage år Kari Pape 27 august Levering av diverse skjema/info til barnehagen 17.planleggingsdag September Brannvern /HMS 2.personalmøte Brannvernveka veke foreldremøte (velge nytt FAU og SU) Brannvernveke 38 Oktober FN 27.Personalmøte m.kari Pape 27 oktober November Ny barnehage Personalmøte 13.planleggingsdag (felles komm.) Desember Overflytting til ny barnehage Jul Personalmøte 12. Luciadag(13.) Nissefest 23. FN kafé (24) Veke 41 haustferie i skulen Foreldresamtalar Foreldresamtalar 12 november Foreldremøte Kari Pape 13.planleggingsdag 30.svarfrist juleferie 12. Luciadag Nissefest/julearrangement FAU Januar 2016 Bli kjent i nærmiljøet 4. Plandag Personalmøte 4. planleggingsdag 21.Svarfrist vinterferie 15. Frist for søknad om endring Februar vinter 6. Samefolkets dag Karneval Personalmøte Mars Vår 1.Nasjonal Barnehagedag Tema: Les for barna Personalmøte 1.frist barnehagesøknad Vinterferie i veke 8 i skulen 19 februar, Karneval 1. Najonal barnehagedag : Les for barna 1.Svarfrist påskeferie 29.Planleggingsdag April Vår Personalmøte Fotografen kjem Veke 12 påskeferie 4.april frist sommarferie Foreldresamtalar Mai Vår Personalmøte 5, 16 og 17 Offisielle heilagdagar. Barnehagen er då stengt 6 mai Planleggingsdag Juni Sommar Personalmøte Besøksdag nye barn og foreldre Felles arrangement for skulebarna Ferieavvikling 8.Foreldremøter nye foreldre Sommarfest arr..fau Besøksdag nye barn og foreldre, veke 2424 Juli Sommar Ferieavvikling Feriestengt bhg. i veke 29 og 30 August Sommarbarnehage Nytt barnehageår Ferieavvikling 15.oppstart nytt barnehage år planleggingsdag 15.oppstart av nytt barnehage år Planleggingsdag Planleggingsdager hausten 2015 og våren august 13 november(felles kommunen) 4 januar, Bytte med ein dag før flytting i desember? 29 mars 6 mai