Vedleggsrapport - Storelva skole

Transkript

1 RAPPORT Vedleggsrapport - Storelva skole Kunde: Prosjekt: Tromsø kommune Tromsø trafikksikkerhet skoleveg Prosjektnummer: Dokumentnummer: 2-2 Rev.: 3

2 Dette er vedleggsrapporten for Storelva skole. I denne rapporten er det gitt en detaljert vurdering av trafikksikkerheten på de viktigste skolevegene i skolekretsen, samt forslag til tiltak og prioritering av tiltak. Vi viser til hovedrapporten for informasjon om hvordan vurderingene er gjort. I hovedrapporten er det også utarbeidet en begrepsordliste som forklarer de tekniske begrepene som er benyttet i foreliggende vedleggsrapport. Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Utarbeidet av: Sign.: Stein Emilsen og Maria Lindøen Kontrollert av: Sign.: Ketil Flagstad Prosjektleder: Stein Emilsen Prosjekteier: Sara Polle Revisjonshistorikk: Mindre endringer etter gjennomlesing hos kommunen NOSTEM Avrundet kostnader, ellers likt som rev. 1 NOSTEM Forslag til endelig rapport etter kommentarer fra høringsrunde NOSTEM Utkast til bruk i høring med FAU og skole NOSTEM NOKFLA Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av S w e co Vangsvegen 143 NO-2321 Hamar, Telefon S we c o No r g e A S Hovedkontor: Oslo S t ei n E mi l s en Sivilingeniør Trafikk Mobil stein.emilsen@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Kartlegging av skoleveg Vurdering av trafikksikkerhet på skoleveg Ulykkesdata Oppsummering av trafikksikkerhetsvurderingene Strekninger Kryssingspunkter Vurdering av den enkelte strekning og det enkelte punkt Vurdering av hente- og bringesituasjon og mulighet for hjertesone Strekning Nymohagen Strekning Nedre Storvollen Strekning Mikkelmyra og stier Strekning Eidvegen Strekning Storelvbakken Strekning Åslandvegen Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Øvrige planer Referanser RAPPORT SIDE 3 AV 23

4 RAPPORT SIDE 4 AV 23

5 1 Kartlegging av skoleveg Storelva skole har cirka 430 elever fordelt på trinn. Skolevegene som ble angitt i spørreundersøkelsen, er vist på figuren under. Numrene og navnene i figurene korresponderer med navnene som er brukt i overskriftene i kapittel 2.3. Figur 1 Skoleveger Storelva skole RAPPORT SIDE 5 AV 23

6 2 Vurdering av trafikksikkerhet på skoleveg 2.1 Ulykkesdata Rambølls analyse med ulykker fra , viser en viss opphopning av ulykker (3 stk.) like øst for krysset Eidvegen X Sørvollvegen, se figuren under. Figur 2 Trafikkulykker (Rambøll, 2015) Det var ingen fotgjengere involvert i disse tre ulykkene. Derimot har det vært to fotgjengerulykker i perioden andre steder på Eidvegen, disse er vist med lyseblå farge på figuren. Den ene ulykken skjedde øst for opphopningen, like ved bussholdeplassen Storelv snuplass. Den andre ulykken fant sted ved Kobbøyrvegen. Etter 2015 er det bare registrert én ulykke i hele skolekretsen, og det var en fotgjengerulykke på Eidvegen ved kryssingspunkt Ulykkesdataene gir totalt sett ikke grunnlag for å hevde at et område er spesielt trafikkfarlig. Dette er i henhold til definisjonen av ulykkespunkt, se hovedrapport for mer informasjon. RAPPORT SIDE 6 AV 23

7 2.2 Oppsummering av trafikksikkerhetsvurderingene Strekninger Nærmest skolen er det stort sett etablert et tilbud til gående enten i form av G/S-veg eller fortau. Det mangler imidlertid tilrettelegging ved «rundkjøringen» for henting og levering av elever. Her bør det vurderes tiltak. I tillegg kan det være aktuelt å forlenge fortauet i Nymohagen østover. I Mikkelmyra kan det også vurderes å etablere fortau, alternativt gruslegge skiløypene for å få en snarvei som kan brukes hele året. Strekning Kommentarer / mulige tiltak Vegtype Fartsgrense Prioritet Nymohagen Breddeutvidelse av fortau. Adkomstveg 30 3 Nedre Storvollen Forlengelse av fortau, opprusting av område for henting og levering. Belysning G/S-veg Adkomstveg 30 2 Mikkelmyra Etablering av fartshumper i Mikkelmyra og G/Sveg på stier Adkomstveg 30 2 Eidvegen Hovedveg 60 4 Storelvbakken Samleveg 30 4 Åslandvegen Breddeutvidelse av fortau. Adkomstveg 30 3 Tabell 1 Oppsummering av vurderingene av strekningene Kryssingspunkter Vår vurdering av kryssingspunktene er oppsummert i tabellen. Nummer Avstand [m] Gangfelt? Kommentarer / mulige tiltak Prioritet Ja Oppstramming av kryss, UU, ny oppmerking og intensivbelysning Nei Belysning (1 stolpe) og UU Nei Oppstramming og nedsenket kantstein Nei Holdeplassopprustning inkl. tilrettelagt kryssingspunkt Ja Ny fartshump, UU og intensivbelysning Nei Ikke vurdert Ja Ikke vurdert Nei Ikke vurdert Nei Ikke vurdert Ja Holdeplasspprusting eller fjerning av gangfelt Ja 5 Tabell 2 Oppsummering av vurderingene av kryssingspunktene Figur 3 viser prioriteringene av punktene og strekningene på kart. Fargene er lik som i kolonnen «prioritet» i tabellene over. RAPPORT SIDE 7 AV 23

8 Figur 3 Prioritering av strekninger og punkter RAPPORT SIDE 8 AV 23

9 2.3 Vurdering av den enkelte strekning og det enkelte punkt Vurdering av hente- og bringesituasjon og mulighet for hjertesone Vurdering av hente- og bringesone Det er etablert en hente- og bringeplass, utformet som en rundkjøring, ved skolen. Denne sonen ligger i tilknytning til Nedre Storvollen. Selv om det er etablert G/S-veg og fortau langs Nedre Storvollen, er det ikke etablert noen form for tilrettelegging for gående akkurat ved hente- og bringesonen, se figur 4. Figur 4 Manglende tilrettelegging ved sonen for henting og levering Selv om hente- og bringeplassen er utformet som rundkjøring, kjøres det ifølge FAU og skole i begge retninger i «rundkjøringen», noe som gir kaotisk situasjoner. Forslag til tiltak og mulighet for hjertesone Slik vi ser det går det ikke an å etablere hjertesone i form av bilfri sone rett ved skolen. Dette skyldes at Nedre Storvollen er en blindveg som gir adkomst til både Kvaløya videregående skole og boligområdene Langhaugtunet og Storvolltunet lenger vest. Det finnes ingen alternativ kjøreadkomst til disse stedene. I stedet for å etablere en bilfri sone i Nedre Storvollen, bør det etableres kjørearealer som utformes på de gåendes premisser. Det er åpenbart et behov for å anlegge fortau eller G/S-veg på strekningen der det i dag mangler tilrettelegging. Dersom det er slik at hente- og bringeplassen har for liten kapasitet, bør det sees på tiltak for å forbedre kapasiteten. Vi har liten tro på at lav kapasitet på denne er tilstrekkelig til at foreldre velger å la barna gå i stedet for å bli kjørt. Et mulig tiltak for å øke kapasiteten for henting og bringing med bil, er å slå sammen eksisterende parkeringsplass med hente- og bringeplassen. Oppstillingsplassene for bil bør være skråstilt, slik at bilistene oppfordres til å kjøre inn fra øst og ut i vest. På denne måten blir løsningen envegskjørt, noe som er mer oversiktlig for trafikantene. Foreslått kjørerute for trafikk fra øst er vist som rød pil på figur 5. Vi antar at det vil være mer trafikk fra øst enn fra vest som skal bruke parkeringsplassen. Av den grunnen har vi valgt å legge envegskjøringen i den retningen vi har gjort, fordi kjøretøy på veg inn mot anlegget fra øst, ikke vil komme i konflikt med kjøretøy på veg ut fra anlegget på veg mot øst. RAPPORT SIDE 9 AV 23

10 I utkanten av parkeringsplassen kan det anlegges fortau, vist med blått på figuren. Det foreslås i tillegg å forlenge dagens fortau på sydsiden av eksisterende parkeringsplass. Vi understreker at figuren kun er en skisse som er ment å forklare teksten. Det må utføres kjøresporsanalyser og prosjektering for å finne ut om tiltaket er mulig å gjennomføre. Tiltaket finnes i prioriteringslisten under strekning «Nedre Storvollen». Til bruk i kostnadsberegninger er det forutsatt 750 m 2 parkeringsplass og 200 m fortau. Figur 5 Mulig konsept for kombinert parkeringsplass og hente-/bringeplass Strekning Nymohagen I de vestre delene av Nymohagen er det tilrettelagt med fortau, mens det lengst øst ikke er noen form for tilrettelegging. Vår kartlegging viser at fortauet er for smalt for optimal vinterdrift. Fartsgrensen er 30 km/t, og det er belysning på hele strekningen. På strekningen uten fortau ser vegen ut til å være såpass smal og svingete at fartsgrensen trolig overholdes. Det foreslås å breddeutvide fortauet for å muliggjøre optimal vinterdrift. Tiltaket gis prioritet 3. På strekningen uten tilrettelegging, foreslås det ingen tiltak siden det allerede er belysning og lav hastighet her. RAPPORT SIDE 10 AV 23

11 2.3.3 Strekning Nedre Storvollen Denne strekningen går mellom punkt 2-1, Storelvbakken, i øst og punkt 2-5, G/S-vegen ned mot Eidvegen, i vest. Strekningen er stort sett tilrettelagt med G/S-veg øst for skolen, med unntak av strekningen ved hente- og bringesonen som omtalt tidligere. Vest for skolen er det tilrettelagt med fortau på nordsiden av vegen. Fra punkt 2-5 er det anlagt G/S-veg ned til Eidvegen, men G/S-vegen er ikke belyst. Fartsgrensen er 30 km/t, og det er belysning på strekningen. Det er fartshumper på strekningen, men vi tviler på at de gir tilstrekkelig fartsdempende effekt. Ifølge en avisartikkel i Nordlys 1 fikk 11 bilister forenklet forelegg eller bøter for å kjøre for fort. Figur 6 Nedre Storvollen Fra kartleggingen av bredder er det funnet at cirka 70 meter av fortau og G/S-veg har for smal bredde til å driftes optimalt om vinteren. Det foreslås å breddeutvide dette. I tillegg foreslås tiltak for å bedre hente- og bringesituasjonen ved skolen, som beskrevet i kapittel Tiltak på denne strekningen gis prioritet 2 i henhold til kriteriene, siden det trolig ikke er tilstrekkelig fartsdempende effekt i fartshumpene på strekningen. 1 RAPPORT SIDE 11 AV 23

12 2.3.4 Strekning Mikkelmyra og stier I Mikkelmyra er det nærmest Eidvegen etablert G/S-veg, for øvrig er det ingen tilrettelegging for gående og syklende. Fartsgrensen er oppgitt å være 50 km/t i NVDB, noe som virker usannsynlig høyt. Vi antar derfor at fartsgrensen er 30 km/t. Det er belysning, men ikke fartshumper her. Som vist på skolevegskartet er det i dag flere stier i området. Det foreslås å opparbeide disse som G/S-veger slik at de også kan brukes på vinteren: Mellom Tryggstad og Langhaugtunet Mellom Finkavikhaugen og Mikkelmyra Mellom Kobbøyrvegen og Langhaugtunet Det foreslås å etablere fartshumper i Mikkelmyra og etablere G/S-veg på stiene nevnt over. Tiltaket er i henhold til kriteriene gitt prioritet Strekning Eidvegen Det er etablert belyst G/S-veg langs hele delen som defineres som skoleveg langs Eidvegen. Vår vurdering er at det ikke er behov for strekningsvise tiltak her Strekning Storelvbakken Denne strekningen benyttes av gående og syklende mellom G/S-vegen langs Eidvegen og G/S-vegen langs Nedre Storvollen. Fartsgrensen er 30 km/t på strekningen, og det er etablert fartsdempende tiltak i form av opphøyd gangfelt (punkt 2-1). Strekningen har belysning, og det er etablert G/S-veg her. Vår vurdering er at det ikke er behov for strekningsvise tiltak her. Figur 7 Storelvbakken RAPPORT SIDE 12 AV 23

13 2.3.7 Strekning Åslandvegen Dette er en boliggate med fartsgrense 30 km/t. Vegen er uten fartshumper, men gaten er såpass smal at vi antar fartsgrensen overholdes. Gaten har både belysning. På strekningen nærmest Eidvegen er det også etablert fortau, men dette er for smalt til at det kan driftes optimalt om vinteren. Nærmest Eidvegen mangler dessuten kantstein, og fortauet er her bare synlig i form av en annen asfalt enn i kjørebanen (se til høyre for teksten «Åslandvegen» i bildet under). FAU og skolen peker i sin tilbakemelding på at de ønsker etablert en G/S-veg her. Vi kan ikke se at det er plass til dette, og dette er heller ikke anbefalt løsning for en relativt rolig boliggate. Det foreslås isteden å breddeutvide fortauet slik at det kan driftes optimalt på vinteren. Dette tiltaket gis prioritet 3. Figur 8 Åslandvegen RAPPORT SIDE 13 AV 23

14 2.3.8 Kryssingspunkt 2-1 Punktet er et gangfelt som forbinder G/S-vegene på hver side av Storelvbakken. Fartsgrensen på stedet er 30 km/t. Figur 9 Punkt 2-1 Følgende uheldige forhold er avdekket: Gangfeltet er opphøyd, men det er usikkert om opphøyningen gir tilstrekkelig fartsdempende effekt. Kryssingslengden er litt lang, 9 meter. Oppmerkingen er slitt Det er ikke særskilt belysning av gangfeltet Manglende universell utforming. Det er riktignok ingen kantsteiner, men nivåforskjellen på østsiden (nederst på bildet) er stor. Den kan være vanskelig å forsere på vinteren. Taktil oppmerking mangler. Totalvurdering: Følgende tiltak foreslås: oppstramming av kryss med kantstein for å redusere kryssingsavstand, UU og etablering av intensivbelysning. Punktet gis prioritet 1 i henhold til kriteriene. RAPPORT SIDE 14 AV 23

15 2.3.9 Kryssingspunkt 2-2 Kryssingspunktet mangler tilrettelegging og forbinder fortauene på hver side av Mølnenga. Fartsgrensen er 30 km/t. Det er lite trafikk på stedet ifølge skolen. Figur 10 Punkt 2-2 Følgende uheldige forhold er avdekket: Det er belysning på stedet, men det er usikkert om effekten er tilstrekkelig. Det er slitt dekke og høy kantstein, noe som medfører manglende universell utforming. Totalvurdering: Følgende tiltak foreslås: sette opp én lyktestolpe og etablere nedsenket kantstein. Punktet gis prioritet 4 i henhold til kriteriene RAPPORT SIDE 15 AV 23

16 Kryssingspunkt 2-3 Kryssingspunktet mangler tilrettelegging. Fortauet langs Nymohagen starter i dette punktet. Punktet ligger i en 30-sone, og fartsnivået er trolig lavt på grunn av geometrien. Det er belysning på strekningen. Figur 11 Punkt 2-3 Følgende uheldige forhold er avdekket: Punktet fremstår noe utflytende, med en kryssingslengde på cirka 11 meter Kantstein mangler nedsenk Totalvurdering: Følgende tiltak foreslås: oppstramming av kryss med nedsenket kantstein for å redusere kryssingsavstand og ivareta universell utforming. Punktet gis prioritet 4 i henhold til kriteriene. RAPPORT SIDE 16 AV 23

17 Kryssingspunkt 2-4 Kryssingspunktet mangler tilrettelegging. Punktet ligger på fv. 862, der fartsgrensen er 60 km/t. Punktet brukes av busspassasjerer for å komme seg mellom holdeplassen til venstre på bildet og G/S-vegen på nordsiden (til høyre på bildet). Figur 12 Punkt 2-4 Følgende uheldige forhold er avdekket Høy fartsgrense (60 km/t) med kurvatur og standard som inviterer til høy fart. Dette gir trolig utrygghet. Dette kan bidra til at gående er ekstra skjerpet når de krysser vegen, noe som er bra. Samtidig kan det også bety at enkelte ikke tør å bruke kryssingspunktet og dermed kollektivtilbudet. Mye biltrafikk (ÅDT er ) Manglende universell utforming, vinterstid er det trolig ikke mulig å nå holdeplassen med rullestol. Det har kommet forslag fra FAU om å utvide 50-sonen vest for dette punktet, slik at punktet også omfattes av 50-sonen. Trafikksikkerhetsmessig virker dette fornuftig, og tiltaket bør kombineres med utbedring av holdeplass og etablering av sikkert kryssingspunkt. Reduksjon av fartsgrensen vil være opp til Statens vegvesen å gjennomføre, og vi har sett eksempel fra Statens vegvesens vurderinger av fv. 53 i Skjelnan skolekrets at etaten ikke uten videre er villig til å redusere fartsgrensen på denne type veg. Totalvurdering: Det foreslås å ruste opp holdeplassen og redusere fartsgrensen til 50 km/t. Et tilrettelagt kryssingspunkt forutsettes inkludert i opprustningen. Punktet gis prioritet 2 i henhold til kriteriene. RAPPORT SIDE 17 AV 23

18 Kryssingspunkt 2-5 Punktet er et gangfelt som forbinder fortauet på nordsiden (venstre på bildet) av Nedre Storvollen med G/Svegen på sydsiden. Fartsgrensen på stedet er 30 km/t, og det er en fartshump rett ved gangfeltet. Ifølge skolen og FAU er gangfeltet mye brukt, ikke bare av elever ved Storelva, men også elever på Kvaløya videregående skole og brukere av rulleskianlegget. I tillegg planlegges det å bygge en ny ungdomsskole mellom de to nevnte skolene, noe som vil øke gangtrafikken over gangfeltet ytterligere. Figur 13 Punkt 2-5 Følgende uheldige forhold er avdekket: Det er belysning på kun én side. Belysningen er til gjengjeld rett ved gangfeltet, og det er mulig at belysningen fungerer tilfredsstillende. Vi antar at fartshumpen ikke gir tilstrekkelig fartsdempende effekt. Manglende universell utforming både for høy kantstein på den ene siden og ingen taktil oppmerking. Totalvurdering: Tiltak kan vurderes (ny fartshump, universell utforming og etablering av intensivbelysning). Skole/FAU foreslår å etablere planfri kryssing her. Vi mener dette vil bli uforholdsmessig dyrt, og at man oppnår god nok sikkerhet ved hjelp av tiltakene som er foreslått. Totalvurdering: Følgende tiltak foreslås: ny fartshump, etablere universell utforming og intensivbelysning. Punktet gis prioritet 2 i henhold til kriteriene Kryssingspunkt 2-6 Dette punktet forutsettes ivaretatt gjennom en pågående prosess mellom kommunen og Statens vegvesen, se kapittel 3. Punktet vurderes derfor ikke nærmere her. RAPPORT SIDE 18 AV 23

19 Kryssingspunkt 2-7 Punktet er et gangfelt der G/S-vegen langs Eidvegen krysser Mikkelmyra. Fartsgrensen er 50 km/t, men fartsnivået er trolig en del lavere siden det ligger på sidevegen i et vikepliktsregulert kryss. Punktet er nylig opprustet i forbindelse med sykkelkryssingsprosjektet og vurderes ikke nærmere her. Figur 14 Punkt Kryssingspunkt 2-8 Punktet mangler tilrettelegging og befinner seg der G/S-vegen langs Eidvegen krysser Kobbøyrvegen. Fartsgrensen er 30 km/t. Fartsnivået er trolig lavt fordi bilene som krysser G/S-vegen må manøvrere av eller på Eidvegen over G/S-vegen. Punktet er nylig opprustet i forbindelse med sykkelkryssingsprosjektet og vurderes ikke nærmere her. FAU og skolen påpeker at krysset kommer overraskende på bilister på grunn av en bakketopp samt blendende kveldssol. Dette vil i så fall være et problem med tanke på ulykker mellom biler, og ikke mellom bil og fotgjengere, da bilene som skal svinge inn i krysset, må kjøre sakte for å klare å gjennomføre svingebevegelsen. Vi mener derfor at eventuelle problemer vedrørende at krysset kommer overraskende på bilene, ikke hører hjemme i vurdering av trafikksikkerhet på skoleveg Kryssingspunkt 2-9 Punktet mangler tilrettelegging og ligger der G/S-vegen langs Eidvegen krysser Åslandvegen. Fartsgrensen er 30 km/t (NVDB sier 50 km/t). Punktet er nylig opprustet i forbindelse med sykkelkryssingsprosjektet og vurderes ikke nærmere her. RAPPORT SIDE 19 AV 23

20 Kryssingspunkt 2-10 Punktet er et gangfelt over Eidvegen i krysset ved Åslandvegen. Gangfeltet gir forbindelse mellom holdeplassen på sydsiden av Eidvegen med Åslandvegen og G/S-vegen som krysser denne Fartsgrensen på stedet er 50 km/t ifølge NVDB (gjeldende fra mars 2018). Vi er usikre på fartsnivået, vegens kurvatur tilsier at fartsnivået kan være høyere. Punktet brukes ifølge FAU og skolen av elever ved Storelva, kun av ungdomsskoleelever. Figur 15 Punkt 2-10 Følgende uheldige forhold er avdekket: Høy fartsgrense uten fartsdempende tiltak Mye biltrafikk (ÅDT 9600) Gangfeltet ligger på en bussholdeplass, uten at det er klart skille mellom venteareal og bussens kjørereal Åslandvegen kommer ut i gangfeltet, og det er ikke venteareal på den siden av gangfeltet Det er belysning på kun én side. Belysningen er til gjengjeld rett ved gangfeltet, og det er mulig at belysningen fungerer tilfredsstillende. Gangfeltet er ikke forvarslet Manglende universell utforming: Det mangler taktil oppmerking Totalvurdering: Det foreslås å ruste opp holdeplassen. Et tilrettelagt kryssingspunkt eller gangfelt forutsettes inkludert i opprustningen. Punktet gis prioritet 2 i henhold til kriteriene. RAPPORT SIDE 20 AV 23

21 Kryssingspunkt 2-11 Gående og syklende på G/S-veg langs Storelvbakken krysser Nymohagen i dette punktet. Fartsgrensen på stedet er 30 km/t, og vi antar at denne overholdes over punktet siden bilene her må svinge for å komme inn eller ut i Nymohagen. Det er belysning på strekningen. Figur 16 Punkt 2-11 Følgende uheldige forhold er avdekket: Punktet ligger 3 meter unna parallell veg, mens det burde ligget 1 2 meter eller minst 5 meter unna. Totalvurdering: Det kunne vært aktuelt å flytte G/S-vegen litt nærmere Storelvbakken. Punktet gis i henhold til kriteriene prioritet 5. RAPPORT SIDE 21 AV 23

22 3 Øvrige planer Tromsø kommune har konferert med Statens vegvesen om et kryssingspunkt (punkt 2-6 i denne rapporten) på Eidvegen ved Sørvollvegen. Sørvollvegen er en adkomstveg som betjener 9 boenheter. Skoleelevene i disse boligene har fått innvilget skoleskyss da kryssingspunktet over Eidvegen er vurdert å være spesielt farlig. Foreløpig konklusjon fra Statens vegvesen er at det er for få kryssende til å etablere gangfelt, men at det kan være aktuelt å etablere et såkalt tilrettelagt kryssingspunkt. Fartsnivået på stedet skal også måles, og fartsdempende tiltak er aktuelt hvis fartsnivået ligger over fartsgrensen. RAPPORT SIDE 22 AV 23

23 4 Referanser Rambøll (2015) Rapport TS-plan Tromsø bistand til analysedel. Rapport, datert RAPPORT SIDE 23 AV 23