Vedleggsrapport - Hamna skole

Transkript

1 RAPPORT Vedleggsrapport - Hamna skole Kunde: Prosjekt: Tromsø kommune Tromsø trafikksikkerhet skoleveger Prosjektnummer: Dokumentnummer: 2-5 Rev.: 2

2 Dette er vedleggsrapporten for Hamna skole. I denne rapporten er det gitt en detaljert vurdering av trafikksikkerheten på de viktigste skolevegene i skolekretsen, samt forslag til tiltak og prioritering av tiltak. Vi viser til hovedrapporten for informasjon om hvordan vurderingene er gjort. I hovedrapporten er det også utarbeidet en begrepsordliste som forklarer de tekniske begrepene som er benyttet i foreliggende vedleggsrapport. Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Utarbeidet av: Sign.: Stein Emilsen og Maria Lindøen Kontrollert av: Sign.: Ketil Flagstad Prosjektleder: Stein Emilsen Prosjekteier: Sara Polle Revisjonshistorikk: Mindre endringer etter gjennomlesing hos kommunen Forslag til endelig rapport etter kommentarer fra høringsrunde NOSTEM NOSTEM Utkast til bruk i høring med FAU og skole NOSTEM NOKFLA Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av S w e co Vangsvegen 143 NO-2321 Hamar, Telefon S we c o No r g e A S Hovedkontor: Oslo S t ei n E mi l s en Sivilingeniør Trafikk Mobil stein.emilsen@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Kartlegging av skoleveg Vurdering av trafikksikkerhet på skoleveg Ulykkesdata Oppsummering av trafikksikkerhetsvurderingene Strekninger Kryssingspunkter Vurdering av den enkelte strekning og det enkelte punkt Vurdering av hente- og bringesituasjon og mulighet for hjertesone Strekning Bjørnebekkvegen Strekning Minkvegen/Gaupevegen Strekning Ekornvegen Strekning Bevervegen Strekning Toftvegen/Langbølgen/Årevegen Strekning Toftvegen syd for Langbølgen Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt 5 5, 5 6 og Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Medvirkningsfasen og øvrige planer Øvrige planer Medvirkningsfasen Ringvegen mellom Hamna og gjenvinningsstasjonen Vurdering av sikkerhet på skoleveg Referanser RAPPORT SIDE 3 AV 32

4 RAPPORT SIDE 4 AV 32

5 1 Kartlegging av skoleveg Hamna skole har cirka 250 elever fordelt på trinn. Skolevegene som ble angitt i spørreundersøkelsen, er vist på figurene under. Numrene og navnene i figurene korresponderer med navnene som er brukt i overskriftene i kapittel 2.3 RAPPORT SIDE 5 AV 32

6 Figur 1 Skoleveger RAPPORT SIDE 6 AV 32

7 2 Vurdering av trafikksikkerhet på skoleveg 2.1 Ulykkesdata Rambølls analyse med ulykker fra , viser ingen spesielle ulykkespunkter i skolekretsen. Etter 2015 er det ikke registrert ulykker skolekretsen. Ulykkesdataene gir totalt sett ikke grunnlag for å hevde at et område er spesielt trafikkfarlig for gående og syklende. Dette er i henhold til definisjonen av ulykkespunkt, se hovedrapport for mer informasjon. 2.2 Oppsummering av trafikksikkerhetsvurderingene Strekninger I denne skolekretsen er det forholdsvis god tilrettelegging for myke trafikanter langs strekningene i nærheten av skolen. Unntaket er Bjørnebekkvegen, hvor det mangler tilrettelegging. Denne vegen ligger i umiddelbar nærhet til skolen, og her er det ønskelig med vurderes tiltak. Strekning Kommentarer / mulige tiltak Vegtype Fartsgrense Prioritet Bjørnebekkvegen Etablering av fortau Samleveg 30 2 Minkvegen/Gaupevegen Etablering av fartshumper, breddeutvide fortau Adkomstveg 30 2 Ekornvegen Etablere G/S-veg på sti Adkomstveg 30 2 Bevervegen Fartshumper, blindvegskilt, vegetasjonsrydding, betongelementer for å stenge veg Adkomstveg 30 2 Toftvegen/Langbølgen/ Årevegen Dropplomme med foratu Samleveg 30 4 Toftvegen syd for Langbølgen Fartshumper Samleveg 30 4 Tabell 1 Oppsummering av vurderingene av strekningene Kryssingspunkter Vår vurdering av kryssingspunktene er oppsummert i tabellen. Nummer Avstand [m] Gangfelt? Kommentarer / mulige tiltak Prioritet Ja Sette opp ett manglende skilt Ja Oppstramming av kryss og reetablering av gangfelt Ja Intensivbelysning og taktil oppmerking Ja Etablering av rampe Ja Nylig opprustet, forutsettes iht. til standarder Ja Nylig opprustet, forutsettes iht. til standarder Ja Nylig opprustet, forutsettes iht. til standarder Ja Belysning, skilting, venteareal og taktil oppmerking Nei Nedsenket kantstein og vegetasjonsrydding Nei Tilrettelagt kryssingspunkt Nei En lysmast Nei Venteareal, fartshump og nedsenket kantstein Nei Vegetasjonsrydding Nei Kort fortau, tilrettelagt kryssing og fartshump 2 Tabell 2 Oppsummering av vurderingene av kryssingspunktene RAPPORT SIDE 7 AV 32

8 Figur 2 viser prioriteringene av punktene og strekningene på kart. Fargen er lik som i kolonnen «prioritet» i tabellene over. Figur 2 Prioritering av strekninger og punkter RAPPORT SIDE 8 AV 32

9 2.3 Vurdering av den enkelte strekning og det enkelte punkt Vurdering av hente- og bringesituasjon og mulighet for hjertesone Trafikkarealene og parkeringsplassene utenfor skolen har nylig blitt rustet opp. I den forbindelse har også gangfeltene i punkt 5-1, 5-5, 5-6 og 5-7 gangfeltene blitt rustet opp. Det er satt opp ny skiltregulering ved skolen. Skolen har i dag to parkeringsplasser, figur 3 viser løsningen nord for skolebygningen, mens figur 4 viser løsningen syd for skolebygningen. På parkeringsplassen i nord er det kun tillatt å stå parkert i 15 minutter, det vil si at plassen kun er aktuell for å slippe av elever. Figur 3 Ny løsning på nordsiden av skolen RAPPORT SIDE 9 AV 32

10 Figur 4 Ny løsning syd for skolen Vurderinger rundt dagens situasjon Begge parkeringsplassene med tilhørende gangfelt vurderes å ha god standard, men ifølge skolen og FAU er det et problem at det i syd ikke er etablert en egen dropplomme. Dette betyr at selve parkeringsplassen benyttes for å slippe av og hente elever. Dette er problematisk fordi elever som ikke blir kjørt, velger å bruke parkeringsplassen som en snarveg for å komme til skolen. I nord har vi ikke fått tilbakemeldinger om at det er problemer. RAPPORT SIDE 10 AV 32

11 Vurdering av hjertesone og forslag til tiltak I og med at Toftvegen er stengt for biltrafikk, kan vi si at det allerede i dag er etablert en form for hjertesone ved skolen. Vi kan ikke se at denne kan utvides fordi Årevegen, Langbølgen og Ekornvegen alle må være åpne for å gi kjøreadkomst til de mange boligene i området. I tilbakemeldingen fra skole og FAU står det ingenting om at det er kapasitetsproblemer ved hente- og bringesonen på nordsiden av skolen. Vi har av den grunnen valgt ikke å kostnadsberegne og prioritere etablering av ny parkeringsplass nord for skolen, men vi har likevel valgt å gjennomføre overordnete vurderinger av hvor ny parkeringsplass kan etableres dersom det er ønskelig å øke kapasiteten. Vi ser dessverre få lettvinte muligheter for å øke parkeringskapasiteten nord for skolen. Det er identifisert tre områder hvor det kan være teknisk mulig å etablere flere parkeringsplasser, se figur 5. Flyfotoet er dessverre utdatert, sør for bobilparkeringen er bussholdeplassen og droppsonen rustet opp som vist i figur 3. Figur 5 Tre mulige områder for utvidet parkeringskapasitet Det er trolig teknisk enklest å etablere flere parkeringsplasser på dagens bobilparkering, men vi kjenner ikke til om dette betyr en komplisert grunnervervsprosess. I de to skogholtene vil det bli dyrt å etablere parkering på grunn av antatt utfordrende terreng. Skogholt nord brukes dessuten som snarveg, og det er neppe ønskelig å etablere parkeringsplass med dertil hørende biltrafikk. Her har vi dessuten foreslått å ruste opp stien til G/S-veg, som omtalt i kapittel For å redusere problemet med at foreldrene bruker parkeringsplassen sør for skolen til henting og bringing av elever, foreslås det å etablere et tilbud langs Årevegen. Her er det mulig å etablere en ny dropplomme med fortau, men det er mulig at dette vil måtte gå delvis på bekostning av barnehagens grøntområde. Alternativt kan man bare legge til rette for fortau på nordsiden, uten lomme. I så fall vil levering og bringing av barn skje i form av kantstopp. Med antatt mye trafikk i denne vegen er det lite ønskelig med parkering uten lomme i denne vegen. Figur 6 viser det mulige området hvor det er tenkelig med fortau samt hente- og RAPPORT SIDE 11 AV 32

12 bringelomme syd for skolen i Årevegen. Den blå streken er målt på flyfoto til 5,5 meter, og arealet er i underkant av 400 m 2. Som omtalt i kapittel er dette tiltaket gitt prioritet 4. Utover å forbedre kapasiteten på hente- og bringesituasjonen, foreslår vi at det sees på andre tiltak i «tiltakspakken» hjertesone, for eksempel egne følgegrupper. Figur 6 Mulig område for fortau og hente- og bringelomme syd for skolen RAPPORT SIDE 12 AV 32

13 2.3.2 Strekning Bjørnebekkvegen Bjørnebekkvegen er en relativt smal veg uten tilrettelegging. Vegen er envegskjørt mot nord, det vil si i oppoverbakken. Denne reguleringen blir imidlertid ikke respektert av alle, ifølge skolen og FAU. Fartsgrensen er 30 km/t, men denne overholdes ifølge skole og FAU ikke. Dette virker sannsynlig, da det godt kan tenkes at bilistene gir ekstra gass nederst i bakken for å være sikre på å komme opp om vinteren. Vegen er belyst, men for øvrig er det ikke etablert strekningsvise tiltak på strekningen som er utpekt som skoleveg. På østsiden (høyre på bildet) går det en bratt sti fra Grevlingvegen. Flere elever aker ned denne stien på vinteren, noe som er farlig siden elevene risikerer å havne uti vegen. Skolen og FAU vurderer denne strekningen som den farligste i hele skolekretsen. Av den grunnen foreslås det å etablere fortau her. Det vil sannsynligvis bli behov for å sprenge for å etablere fortauet. I kostnadsberegning av fortau er det i dette prosjektet lagt til grunn en løpemeterpris på 5000 kroner, noe som sannsynligvis er altfor lavt for denne strekningen siden det må sprenges. Totalvurdering: Det foreslås å etablere fortau på strekningen. Tiltaket gis prioritet 2. Figur 7 Bjørnebekkvegen RAPPORT SIDE 13 AV 32

14 2.3.3 Strekning Minkvegen/Gaupevegen Nærmest skolen er det etablert G/S-veg, mens det noe lenger unna er etablert fortau. Fortauet er ifølge vår gjennomgang for smalt til å bli driftet optimalt om vinteren. På deler av strekningen, enda lenger unna skolen, er Gaupevegen en G/S-veg med belysning. På denne strekningen vurderes standarden å være tilfredsstillende. På den nordligste delen, ut mot Bjørnebekkvegen, mangler det tilrettelegging utover vegbelysning. Her er fartsgrensen 30 km/t uten at det er etablert humper. Det er ifølge skole og FAU begrenset trafikk her. Dette er en type gate der det ikke er krav om fortau. Vi vurderer at det ikke er stort behov for fortau her fordi trafikkvolumet er begrenset. Lengst nord, langs Bjørnebekkvegen og Jervvegen er det etablert fortau med belysning. Totalvurdering: Det foreslås å etablere fartshumper på strekningen i nord, hvor det mangler fortau. Det foreslås også å breddeutvide fortauet som er for smalt for optimal vinterdrift. Tiltaket gis prioritet 2. Figur 8 Gaupevegen RAPPORT SIDE 14 AV 32

15 2.3.4 Strekning Ekornvegen Vegen ligger rett ved skolen, og det er etablert fortau her. Nærmest skolen er vegen nylig oppgradert med nye gangfelt og skiltplan, se kapittel Anlegget forutsettes her å ha tilfredsstillende standard. Lenger unna, mellom Bevervegen og Minkvegen, er Ekornvegen en smal veg uten annen tilrettelegging enn belysning. Fartsgrensen er 30 km/t, men vegen har en viss stigning, så vi er usikre på fartsnivået. Det er ifølge skolen og FAU et problem at busser blir stående fast i bakken på vinterstid. På vinteren fjernes dessuten betongklossene i Sjarkvegen for å muliggjøre vinterdrift. I denne perioden hender det at noen kjører opp Sjarkvegen og inn i Bevervegen via Ekornvegen som en snarveg til Ringvegen, se figur 12. Vest for Bevervegen blir Ekornvegen bare i liten grad brukt som skoleveg, og denne parsellen er heller ikke vurdert i dette prosjektet. Mellom Ekornvegen og Bevervegen går det en sti, se figur 9. Denne er raskere å gå enn strekningen langs Ekornvegen og Bevervegen. Dersom denne oppgraderes til G/S-veg som kan driftes om vinteren, vil den utgjøre et attraktivt alternativ til de vestre delene av Ekornvegen og de søndre delene av Bevervegen. Man vil da også få elevene bort fra busstraseen. Figur 9 Sti mellom Ekornvegen og Bevervegen Totalvurdering: Det foreslås å ruste opp stien til G/S-veg. Tiltaket gis prioritet 2. Figur 10 Ekornvegen RAPPORT SIDE 15 AV 32

16 Figur 11 Ekornvegen ved skolen Figur 12 Kjørerute mellom Ringvegen og Bevervegen når Sjarkvegen er åpen RAPPORT SIDE 16 AV 32

17 2.3.5 Strekning Bevervegen Dette er en boliggate med mange avkjørsler til eneboliger. Strekningen mangler tilrettelegging. Strekningen har vegbelysning og fartsgrensen er 30 km/t. Vegen er smal, men ifølge FAU og skole er fartsnivået likevel tidvis høyt. Midt på strekningen ligger det et punkt der vegen er stengt for biltrafikk i begge retninger (skiltet på bildet under viser det samme på baksiden), men denne stengningen etterleves ikke. Skole og FAU ønsker at vegen stenges med bom, men kommunen påpeker at dette er utfordrende med tanke på vinterdrift. Totalvurdering: Det foreslås å etablere fartshumper. Dette kan gjøre vegen mindre attraktiv for ulovlig gjennomkjøring på vinterstid. På sommerstid foreslås det å stenge vegen med betongelementer, på samme måte som man gjør i Sjarkvegen i dag. I tillegg foreslås det settes å opp skilt «blindveg» i hver ende av vegen. I tillegg foreslås det å rydde buskaset som hindrer sikt til stien opp til Minkvegen, se figur 14. Tiltaket gis prioritet 2. Figur 13 Bevervegen Figur 14 Sti til Minkvegen er skjult bak buskas til høyre på bildet RAPPORT SIDE 17 AV 32

18 2.3.6 Strekning Toftvegen/Langbølgen/Årevegen Denne strekningen omfatter Langbølgen, Årevegen og Toftvegen nord for Langbølgen, Langbølgen. Strekningen er etablert med fortau som vurderes å ha tilfredsstillende bredde. Fartsgrensen er 30 km/t og det er etablert fartshumper. Langs skolen er Toftvegen stengt for privatbiler, dette forbudet respekteres i varierende grad. Området ved krysset Årvegen X Toftvegen er nylig oppgradert med ny skiltplan, se kapittel Totalvurdering: I utgangspunktet ikke behov for tiltak, men som beskrevet i kapittel kan det kanskje etableres en ny dropplomme mellom Årevegen og barnehagen. Tiltaket gis prioritet 4. Figur 15 Toftvegen RAPPORT SIDE 18 AV 32

19 2.3.7 Strekning Toftvegen syd for Langbølgen Dette er en samleveg som har belysning og er anlagt med fortau som vurderes å ha god standard. Fartsgrensen er 30 km/t. Det er ikke anlagt humper på strekningen, og det kan derfor hende at fartsnivået er høyere enn ønskelig. Strekningen er stengt for privatbiler mellom Langbølgen og avkjørselen til et boligområde, punkt 5-12 i denne rapporten. Totalvurdering: Det foreslås å etablere fartshumper på strekningen. Tiltaket gis prioritet 4 da det finnes tilbud langs strekningen. Vi viser til våre vurderinger av punktene 5-11 til 5-14 for vurdering av behov for punkttiltak. Figur 16 Toftvegen syd for Langbølgen RAPPORT SIDE 19 AV 32

20 2.3.8 Kryssingspunkt 5 1 Punktet er et gangfelt. Gangfeltet er nylig rustet opp i forbindelse med ny skiltplan ved skolen, og har god standard. Vi ser imidlertid at det mangler et skilt på sydsiden, til venstre på figur 17. Det foreslås å utbedre dette. Tiltaket gis prioritet 3. Figur 17 Punkt 5-1 RAPPORT SIDE 20 AV 32

21 2.3.9 Kryssingspunkt 5 2 Dette er et gangfelt over Ekornvegen. Fartsgrensen på stedet er 30 km/t, uten at det er etablert fartshumper. Figur 18 Punkt 5-2. Frisøren er det blå bygget midt i bildet Følgende uheldige forhold er avdekket: Mulig høyt fartsnivå Lang kryssingsavstand uten øy (12 meter) Mulig mye trafikk på Bjørnebekkvegen/Toftvegen bidrar til at bilistene ikke fokuserer på gangfelt Belysning er neppe god nok Manglende universell utforming: Det mangler taktil oppmerking. Kantstein på den ene siden er for høy Dårlig sikt fra Minkvegen ved Hamna Frisør ned mot Ekornvegen Totalvurdering: Det foreslås å stramme opp krysset og etablere gangfeltet på nytt med redusert kryssingsavstand. I oppstramming bør det forsøkes å legge til rette for å utvide fortauet fra Minkvegen fra nord, ved frisøren, for å bedre sikten her. Tiltaket gis prioritet 1. RAPPORT SIDE 21 AV 32

22 Kryssingspunkt 5 3 Punktet er et gangfelt. Fartsgrensen på stedet er 30 km/t, og det er etablert belysning på strekningen. Figur 19 Punkt 5-3 Følgende uheldige forhold er avdekket: Usikkert om belysningen er god nok, da det kun er på én side av gangfeltet. Det mangler taktil oppmerking Totalvurdering: Det foreslås å etablere intensivbelysning og taktil oppmerking. Tiltaket gis prioritet 3, men det vil være naturlig å ruste opp dette gangfeltet samtidig med punkt 5-2, som har fått prioritet 1, se kapittel RAPPORT SIDE 22 AV 32

23 Kryssingspunkt 5 4 Punktet er et gangfelt. Fartsgrensen på stedet er 30 km/t, og det er fartshump like ved. Punktet har fått ny, forsterket belysning i senere år. Figur 20 Punkt 5-4 Følgende uheldige forhold er avdekket: Gangfeltet leder til en trapp som åpenbart ikke er universelt utformet Totalvurdering: Det er ikke behov for tiltak i gangfeltet i seg selv, men det foreslås å supplere trappen med en rampe som kan brukes av alle. Tiltaket gis prioritet 4. Tiltaket kan ikke kostnadsberegnes på nåværende nivå Kryssingspunkt 5 5, 5 6 og 5 7 Disse punktene er nylig rustes opp. Det forutsettes at dette ble gjort i henhold til vegnormalene, og det antas at det ikke er behov for tiltak. RAPPORT SIDE 23 AV 32

24 Kryssingspunkt 5 8 Punktet er et opphøyd gangfelt. Fartsgrensen er 30 km/t. Punktet er ifølge skole og FAU mye brukt. Figur 21 Punkt 5-8 Følgende uheldige forhold er avdekket: Usikkert om belysningen er god nok (kun én lyktestolpe). Det mangler skilt på en av sidene Det mangler venteareal på en av sidene Manglende universell utforming (taktil oppmerking) Antatt mye biltrafikk siden det er eneste veg fra Hamna midt til Ringvegen. Totalvurdering: Det foreslås å etablere intensivbelysning, venteareal og taktil oppmerking. I tillegg foreslås det å sette opp det manglende skiltet. Tiltaket gis prioritet 2. RAPPORT SIDE 24 AV 32

25 Kryssingspunkt 5 9 Punktet forbinder fortauet på den ene siden med G/S-vegen på den andre siden. Punktet mangler tilrettelegging. Punktet ligger på strekning med belysning og fartsgrense 30 km/t. Figur 22 Punkt 5-9 Følgende uheldige forhold er avdekket: Vegetasjon hindrer sikt mellom G/S-vegen og Ekornvegen vest, til venstre på bildet. Geometrien medfører at Minkvegen krysses på skrå. Det er trolig vanskelig å hindre skråkryssingen. Manglende universell utforming: kantstein er ikke nedsenket Totalvurdering: Det foreslås å rydde vegetasjon og etablere nedsenket kantstein. RAPPORT SIDE 25 AV 32

26 Kryssingspunkt 5 10 Punktet forbinder fortauene på hver side av Bjørnebekkvegen. Det er belysning på stedet. Fartsgrensen er 40 km/t, men selv om det er etablert fartshump like ved, ser det ikke ut til at denne har tilstrekkelig fartsdempende effekt. Vegen er dessuten såpass bred at den inviterer til høy fart. Figur 23 Punkt 5 10 Følgende uheldige forhold er avdekket: Trolig høyt fartsnivå Kryssingspunktet ligger i kurve, og det rapporteres om dårlig sikt fra sydsiden (på bildet er dette samme side som huset ligger på) Noe lang kryssingsavstand (10 meter). Manglende universell utforming: kantstein er ikke nedsenket Det er trolig for lavt gangtrafikkgrunnlag til å forsvare etablering av gangfelt, men det foreslås å etablere tilrettelagt kryssingspunkt med fartshump like ved samt intensivbelysning. Tiltaket gis prioritet 2. RAPPORT SIDE 26 AV 32

27 Kryssingspunkt 5 11 Gående på fortau langs Toftvegen krysser Jektvegen i dette punktet. Vi har ikke gatebilder herfra, da kun bosatte har lov til å kjøre her. Vurderingene er derfor basert på flyfotoet vist under. Trafikkvolumet over punktet antas å være svært begrenset siden de færreste har lov til å kjøre her. Punktet mangler tilrettelegging, men det er fortau på begge sider. Figur 24 Punkt 5 11 Følgende uheldige forhold er avdekket: Selv om det er belysning på strekningen, er vi usikre på om belysningen i punktet er god nok. Totalvurdering: Det foreslås å sette opp én lysmast i tilknytning til punktet. Tiltaket gis prioritet 4. RAPPORT SIDE 27 AV 32

28 Kryssingspunkt 5 12 Dette kryssingspunktet brukes av gående mellom fortauet langs Toftvegen og boligområdet på motsatt side. Fartsgrensen over punktet er 30 km/t, og det er belysning på stedet. Forbudet mot privatbiltrafikk i Toftvegen starter i dette punktet. Figur 25 Punkt 5 12 Følgende uheldige forhold er avdekket: Mulig høyt fartsnivå siden det ikke er humper på strekningen, kombinert med at Toftvegen har en kurvatur som gjør det fysisk mulig å kjøre fortere enn fartsgrensen. Parkerte biler hindrer sikt Utflytende utforming gir lang kryssingsavstand, over 8 meter Det mangler venteareal på vestsiden, til venstre på bildet. Selv om det ikke er krav om dette, er situasjonen noe uoversiktlig siden det står parkerte biler her. Det er ikke noe klart skille mellom kjøreareal og gangareal Kantstein langs fortauet er ikke nedsenket, noe som betyr at punktet er vanskelig å bruke for rullestolbrukere. Totalvurdering: Det foreslås å stramme opp krysset for å gi kortere kryssingsavstand. Dette kan gjøres ved å sanere parkeringsplassene og erstatte disse med et kort fortau / venteareal for fotgjengere. I tillegg foreslås det å etablere en fartshump og kantsteinsnedsenk. Tiltaket gis prioritet 2. RAPPORT SIDE 28 AV 32

29 Kryssingspunkt 5 13 Gående på fortau langs Toftvegen krysser avkjørselen til Toftvegen barnehage i dette punktet. Fartsgrensen er 30 km/t, og det er belysning i punktet. Figur 26 Punkt 5 13 Følgende uheldige forhold er avdekket: Vegetasjon hindrer sikt Totalvurdering: Det foreslås vegetasjonsrydding. Tiltaket gis prioritet 3. RAPPORT SIDE 29 AV 32

30 Kryssingspunkt 5 14 Dette kryssingspunktet brukes av gående mellom fortauet langs Toftvegen og boligområdet på motsatt side (venstre på bildet). Fartsgrensen over punktet er 30 km/t, og det er belysning på stedet. Figur 27 Punkt 5 14 Følgende uheldige forhold er avdekket: Mulig høyt fartsnivå siden det ikke er humper på strekningen, kombinert med at Toftvegen har en kurvatur som gjør det fysisk mulig å kjøre fortere enn fartsgrensen. Skur for søppeldunker (venstre på bildet) hindrer sikt Kryssing skjer over arealet der bussen stanser, og her er kryssingsavstanden cirka 9 meter Kantstein langs fortauet er ikke nedsenket, noe som betyr at punktet er vanskelig å bruke for rullestolbrukere. Det foreslås å etablere et kort fortau på vestsiden av Toftvegen, der de parkerte bilene er på bildet. I det nordligste punktet på dette fortauet, det vil si like ved punkt 5-14, foreslås det å etablere et tilrettelagt kryssingspunkt. Dette vil gi kortere kryssingsavstand, og dessuten unngår man at kryssing skjer der bussen står på holdeplass. Det foreslås å etablere fartshump i tilknytning til dette nye kryssingspunktet. Tiltaket gis prioritet 2. RAPPORT SIDE 30 AV 32

31 3 Medvirkningsfasen og øvrige planer 3.1 Øvrige planer Vi kjenner ikke til øvrige planer i denne skolekretsen. 3.2 Medvirkningsfasen Ringvegen mellom Hamna og gjenvinningsstasjonen En privatperson har kontaktet Tromsø kommune og bedt om at fartsgrensen på Ringvegen må reduseres til 40 km/t. Fartsnivået skal være høyt, og det er utrivelig å vente på bussen på holdeplassen som ikke har etablerte ventearealer. Vi vurderer at dette hører inn under bussoppgraderingsprosjektet, og ikke skolevegsprosjektet, siden stedet ikke er oppgitt som skoleveg i spørreundersøkelsen Vurdering av sikkerhet på skoleveg FAU ved skolen kom allerede i spørreundersøkelsen med innspill til hvilke veger som ansees som farligst. Veger som brukes av mange elever, og som FAU mener er utrygge, er: Sørlige deler av Bjørnebekkvegen Jervvegen via en bit av Bjørnebekkvegen og inn i Gaupevegen. Vurderes som farlig på grunn av dårlig sikt og høy hastighet på bilene som kommer ned Bjørnebekkvegen Bevervegen er egentlig stengt for gjennomkjøring, men mange kjører gjennom likevel. Langbølgen, Årevegen og Toftvegen vurderes å være trygge. FAU har blitt gitt anledning til å kommentere på et utkast av rapporten. Kommentarene skal være ivaretatt i foreliggende utgave av rapporten, bortsatt fra en kommentar om at det er flere barn som bor på nedsiden av Ringvegen, og som tar buss eller sykkel til skolen. Det meldes om uheldige forhold ved bussholdeplass og biler som holder stor fart langs vegen. Fra nordspissen av øya går det dessuten snarveger i terreng mot skolen. For kommentaren knyttet til uheldige forhold på Ringvegen, viser vi til vår kommentar i kapittel Når det gjelder bruken av stier fra nordspissen av øya, antar vi at dette betyr at Jervvegen brukes av noen flere elever enn bare de som bor i Jervvegen. Det kan helt klart være et mulig tiltak å bygge om stiene til G/Sveger som driftes på vinteren, men vi mener at dette vil bli uforholdsmessig dyrt med tanke på hvor få husstander det faktisk er langs Ringvegen på denne delen av øya. Tiltaket er derfor bevisst ikke vurdert nærmere. RAPPORT SIDE 31 AV 32

32 4 Referanser Rambøll (2015) Rapport TS-plan Tromsø bistand til analysedel. Rapport, datert RAPPORT SIDE 32 AV 32