Deres ref.: Vår ref. P14084 Dato:

Transkript

1 opus bergen as Byrådsleders avdeling Bergen kommune Deres ref.: Vår ref. P14084 Dato: Innspill til offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel vedr. gnr 116 bnr 1 og 4 og gnr 115 bnr.2. Innspill fremmes på vegne av Veidekke Eiendom for gnr 116 bnr 1 og 4 og gnr 115 bnr. 2. Eiendommen på Håvardstun er lokalisert i Ytrebygda sør for Flyplassvegen og nord for Skageveien, se figur 1. Eiendommen er i forslag til kommuneplanens arealdel 2016 (KPA 2016) regulert til LNF. Vi vil fremheve at planlegging for fremtidig boligutvikling må ta opp i seg ikke bare eksisterende målpunkt og infrastruktur, men også framtidig situasjon. Bydelen Ytrebygda er i transformasjon, særlig området rundt Blomsterdalen senter. Med dette innspillet ønsker vi å fremme forslag om at Håvardstun omreguleres fra LNF til Ytre fortettingssone. Figur 1. Kartutsnitt som viser Håvardstuns plassering i Ytrebygda. 1

2 Landskap og grønne interesser Håvardstun er småkupert, men fremstår likevel som relativt flatt i vestnorsk sammenheng. Små hauger og knauser skaper mindre landskapsrom i terrenget. God terrengtilpassing og ivaretakelse av verdifull grønnstruktur bør vektlegges ved en videreutvikling av området. Området består i hovedsak av eldre beitemark som er delvis igjengrodd. En mindre andel av arealet utgjør dyrket mark. Andel dyrket mark er vist med lilla skravur på illustrasjonen under. Det er i dag ingen aktiv drift i området. 2

3 Status og historikk for området Figur 2. Utsnitt fra KPA Håvardstun er omtrentlig markert. Veidekke, som representerer grunneiere i området ønsker å omdisponere LNF-formålet til bebyggelse og anlegg for å tilrettelegge for boligutbygging. Området på Håvardstun ble i 2014 spilt inn til oppstart av rullering av KPA for Bergen kommune. Endring av arealformål er ikke imøtekommet av Bergen kommune, dette er begrunnet med at boligformål ikke er i tråd med vedtatt fortettingsstrategi. For dette området henviser fagetaten til at forslaget er i strid med kommunens arealstrategi. Det henvises til gangavstand til bybanestopp, avstand til Liland skole, avstand til kollektivknutepunkt ved Lagunen og lokalsenter ved Fanatorget. Vårt innspill ble fulgt opp i 2016 i møte med Etat for Plan og geodata. I møtet ble det gitt uttrykk for at området ble vurdert som interessant. Utfordringen ble av fagetaten spesifisert til å være avstand til bybanen, men den gunstige tilkomsten til Flyplassveien via Sandslikrysset, ble trukket frem som et plussmoment i vurderingen av området. I strategisk temakart vedtatt september 2016 er Håvardstun i all hovedsak omfattet av området som er definert som område for kompakt byutvikling. 3

4 Strategisk temakart Håvardstun markert med blå stjerne. I tråd med Kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland (KDP BLÅE), vedtatt høsten 2017, skal Blomsterdalen senter utvikles til bydelssenter. I kommunedelplanen har en vist hovedtyngden av framtidig næringsbebyggelse i vest i områder som er belastet med flystøy. Mens boligarealene og ny skoletomt for Ytrebygda er vist i øst. Sentral beliggenhet I tråd med kommunens fortettingspolitikk og senterstruktur er Håvardstun et svært velegnet område for videreutvikling av boligformål. I illustrasjonen under har vi vurdert tomtens plassering i henhold til viktige målpunkt. Vi har vurdert dagens gang- og sykkeltilbud, samt vurdert forbedringspotensialet. 4

5 Håvardstun har; Effektiv tilkomst til hovedveisystem via nytt Sandslikryss Nærmeste bybanestopp: Sandsliveien. I dagens situasjon 900 meter gangavstand (oransje linje) målt fra gangbro over Flyplassvegen (nord i planområdet). Vi foreslår å effektivisere eksisterende gangvei. Med oppgradering, nye snarveier vist med gule linjer, kan avstand til bybanestopp forkortes til ca 700 meter. Området er relativ flatt og har enkel fremkommelighet. Nærmeste dagligvarebutikk er lokalisert i krysset Sandslivegen/Sandslimarka, i underkant av 400 meter fra planområdet målt fra gangbro over Flyplassvegen (nord i planområdet). Fremtidig lokalsenter ved Blomsterdalen sentrum ligger om lag 1,5 km fra planområdet langs hovedsykkelrute langs Fleslandsvegen. Oppgradering av interne veier/turstier mellom eksisterende bebyggelse som med fordel kan oppgraderes som ledd i videreutvikling av «gåbyen». Framtidig internvei mellom Håvardstun og Blomsterdalen er ca 1,8 km. I KDP BLÅE er det åpnet for en relokalisering av Liland skole. Ny skoletomt er vist ved Ytrebygda skole. En velegnet lokalisering Håvardstun med tanke på fremtidige boligprosjekt i området. Ytrebygda skole er lokalisert om lag 800 meter gangavstand fra Håvardstun. I Ytrebygda er det i dag en skjevfordeling mellom arbeidsplasser og boliger. Å etablere flere boliger i bydelen vil kunne føre til redusert bilbruk. Bergen mot 2030 Som vist over ivaretar en videreutvikling av Håvardstun kommunenes målsetting om gåbyen Bergen. I området er det i dag et godt utbygd nett av gangsveisystem og en effektiv sykkelvei. Området er i Bergensk sammenheng relativt flatt. Utbyggingsområdet ligger i umiddelbar nærhet til bussholdeplass og hovedsykkelrute. Prosjektet ligger i gangavstand til bybanestopp, dagligvareforretning, Blomsterdalen senter, sentrale grøntområder og skole / barnehager. En videreutvikling av Håvardstun samsvarer godt med kommunens intensjon om «Ytre fortettingssone». Denne sonen omtales på følgende måte; Sone 3: Ytre fortettingssone; Dette er områder som har relativt sentral beliggenhet, med grei sykkelavstand og brukbar kollektivdekning. Ved fortetting i denne sonen skal det legges vekt på gode gang- og sykkelforbindelser mot sentrumskjernen og hensyn til landskap, grønnstruktur og eksisterende bebyggelse. I tillegg til variert boligbebyggelse er det tillatt med næringsbebyggelse som ikke gir vesentlige ulemper for boligene. Virksomheter med mange ansatte og mange besøkende skal imidlertid lokaliseres i sentrumskjerne og byfortettingssone. En vil kunne forutsette en lav parkeringsdekning for prosjektet, noe som også er i tråd med en grønnere boligutvikling. Et hovednett av stier og gangveisystemer i området vil knytte Håvardstun sammen med senterområde i Blomsterdalen og skole i vest, og mot bybanestopp og store arbeidsplasser i nord. Planområdet grenser til busstopp. 5

6 «Byflukt» Den største utfordringen i Bergen gjennom flere tiår har vært å få bygget tilstrekkelig med boliger innenfor bygrensene for slik å unngå byspredning til nabokommunene. Statistikken over ferdigstilte boliger i Bergen de siste 25 årene viser at kommunen bare unntaksvis har nådd opp i den boligproduksjonen som har ligget inne i kommuneplanens målsetning. Den store folketallsveksten i Bergensregionen har vært størst i de største omegnskommunene til Bergen. Dette har også vist seg i boligbyggingstakten hvor det i disse kommunene er bygd 2-2,5 ganger flere boliger enn i Bergen, basert på folketall. Selv om samarbeid med nabokommunene kommer på plass, vil nytt tomteland fortsatt være billigere utenfor Bergen (i KPA sin tidshorisont). Kommunen bør derfor se den markedsmessige fordelen ved å kunne sikre boligreserve på nytt tomteland i Bergen langs kollektivaksene. Dette er viktig for å tilby boliger til innbyggere som ellers ikke kommer inn på boligmarkedet i bykjernen og de aller mest sentrale fortettingsprosjektene. I Hordaland i tal, utgave beskrives at det mest markante trekket i Hordalands befolkningsutvikling er at unge voksne uten barn velger å bo i Bergen, mens barnefamiliene bosetter seg i omegnskommunen. Tendensen nyanseres av Seksjon for strategi og utvikling (Bergen kommunens tilrettelegger av kommunale barnehageplasser) som påpeker at etterspørselsmønsteret etter barnehageplasser viser at inntil barna er 1-2 år gamle så bor mange barnefamilier i sentrum. Deretter flytter småbarnsfamiliene ut og skaper etterspørsel etter barnehageplasser i de ytre bydeler eller omegnskommunene. Dette viser at familieboliger med rett pris er en mangelvare i Bergen og fører til at småbarnsfamilier blir tvunget ut av kommunen på grunn av boligtilbudet. Oftest beholder de utflyttede sine arbeidsplasser i Bergen, og totalt sett fører det til økt transportarbeid og mer bilbruk. Reisevaneundersøkelsen 2014 viser dette i faktum som: Husstandene i nabokommunen har flere biler enn husstandene i Bergen. Færre husstander i nabokommunen er uten bil. Færre husstander har rabattkort på kollektivtransport. Tallene viser videre at innbyggerne i nabokommunene kjører flere daglige bilturer kjører lengre bilturer reiser mindre kollektivt går og sykler mindre enn innbyggerne i Bergen Med andre ord øker transporttrafikken og klimagassutslippene ved at Bergen kommune legger restriksjoner på boligbygging kun i de utvalgte byutviklingssonene. Selv om målsettingen med restriksjonene er å redusere transportarbeidet, blir effekten økt boligbygging i omegnskommunene og økt pendlertrafikk inn til Bergen sentrum. Bergen kommune har ikke tatt innover seg viktigheten av at etterspørselen etter boligkvalitet og sosial infrastruktur er en hoveddriver for hvor folk bosetter seg. I Bergen sentrale deler er dette ikke tilstrekkelig sikret for at flere barnefamilier skal ønske å bo tett i sentrumskjernen. Fortetting er dessuten en sakte og dyr måte å bygge på. Når dette så blir reflektert i boligprisene, er det enda et hinder for mange som ønsker å bo sentralt. 6

7 For Bergensregionen er det derfor bærekraftig og boligsosialt å legge til rette for en boligreserver i bydelene, og sikre tomteareal for barnefamilier og førstegangs etablere. Hovedtema for videre byutvikling i Bergen i forbindelse med rullering av KPA: Økt fortetting Grønn og bærekraftig utvikling skal være et overordnet prinsipp i kommunens planlegging Trafikkøkningen må skje gjennom kollektivtransport, gange eller sykkelbruk Arealbruken må effektiviseres. Planområdet vil med enkle oppgraderinger av eksisterende gangveiforbindelse langs Håvardstunvannet oppfylle fylkesmannens krav om 800 meters avstand til bybanestopp. Men samordnet areal- og transportplanlegging handler ikke utelukkende om bybane. I videreutvikling av Bergen som gåby, handler det om å favne bredt og om utnytte hele kapasiteten i transportsystemet på en bedre måte. Bybanen kan ikke ta unna hele Bergens behov. Vi må tenke bybane, buss, sykkel og gange. Konklusjon I denne gjennomgangen har hovedfokus vært knyttet til Bergen kommunes fortettingsstrategi og til samordnet areal- og transportplanlegging. Et videre arbeid for å sikre gode bokvaliteter, gode uterom og grønnstrukturer vil være aktuelt i en eventuell plansak. Her vil tema som biologisk mangfold, landskap, landbruk og kulturminner/kulturmiljø også være sentrale. Tidligere har Fleslandvegen fungert som et skille mellom bebygd areal i Ytrebygda og jordbruksareal. Dette er nå i ferd med å endres. Flyplassvegen representerer ikke lenger et markant skille mellom byggeområder og LNF-områder. Fra øst er området fortettet fra Råtun til og med Golfbanen. I vest er det i KDP BLÅE åpnet for videreutvikling av flere store LNF-områder som grenser opp til Flyplassvegen, både øst og vest for nytt lokalsenter ved Blomsterdalen. I kommunedelplanen er næringsformål vist i vest i områdene nær Flesland, og fremtidige boligfelt i øst, i områder som ikke er støyutsatt. Ytrebygda har i dag store arbeidsplasskonsentrasjoner. StatoilHydro alene, har over 3000 arbeidsplasser på Sandsli. Videre foreligger det planer om fortetting og videreutvikling av eksisterende næringsområder på Kokstad. Bydelen har i dag et underskudd på boliger sett i relasjon til arbeidsplasser. For å nå overordnede mål om en mer «kompakt by» må det tilrettelegges for nye boligprosjekt i bydelen. Området er velegnet for boligprosjekt for konsentrert småhusbebyggelse, særlig rettet mot barnefamilier. Flere store boligutbyggingsprosjekt i Ytrebygda står i stampe på grunn av flystøyproblematikk. Det omsøkte arealet ligger utenfor flystøysoner. Deler av området er påvirket av vegtrafikkstøy, dette kan håndteres ved lokale tiltak. Håvardstun har stort potensial for videreutvikling, med en sentral plassering nær hovedvei, nær store arbeidsplasskonsentrasjoner, og et velutbygget kollektivtilbud. En etablering av boligformål på eiendommen vil være i samsvar med nasjonale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging. 7

8 I et byutviklingsperspektiv er det skisserte arealet svært godt egnet for boligutvikling. Befolkningsprognoser antyder at behovet for ny boligmasse i Bergen er stort. I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel ber en om at arealbruken for det viste området endres fra formål LNF-område til formål boligformål- Ytre fortettingssone. På vegne av Veidekke Eiendom AS. Mvh Kristel Bellerby Opus Bergen As 8