Deres ref.: Vår ref.: P14003 Dato: Prinsippavklaring - forespørsel om regulering for Åsane idrett og bolig, gnr. Gnr 188 bnr 9 m.fl.

Transkript

1 opus bergen as Kommunaldirektør Anne Iren Fagerbakke Seksjonsleder Ulf Sæterdal Deres ref.: Vår ref.: P14003 Dato: Prinsippavklaring - forespørsel om regulering for Åsane idrett og bolig, gnr. Gnr 188 bnr 9 m.fl. Innledning Vedrørende politisk klarering av oppstart for planarbeid Åsane bolig og idrettsområde Det vises til oppstartsmøte for Åsane bolig og idrett 06.august 2015, hvor Åsane arena AS er tiltakshaver. Innledningsvis opplyste fagetaten om at det er behov for en formell politisk prinsippavgjørelse på om planen kan startes opp. Tiltakshaver for denne reguleringsplanen har lenge vært en bidragsyter og premissleverandør for å kunne realisere siste del av Myrdal som en helhetlig idrettspark med solid forankring i de ulike idretts- og aktivitetsmiljøene både i Åsane og Bergen for øvrig. Dette forsterkes gjennom støtten som gis prosjektet fra Arena Nord AS (se vedlegg). Videre er målet å realisere et miljøvennlig boligprosjekt, sentralt i Åsane senterområde. Planen har som forutsetning å sikre grønne kvaliteter og tilgang til friluftsarealer. I dialog med etat for alders- og sykehjem vil plangrensen legges slik at det avsettes tilstrekkelig areal for utvidelse av sykehjemmet sør for Blokkhaugen. Tiltakshaver stiller seg uforstående til at det nå kreves prinsippavklaring for videre planarbeid. Det har vært en kontinuerlig planprosess i det foreslåtte planområdet siden 2009 (plannr ), kun med en pause for å avvente idrettsavdelingens avklaring om videre utvikling av Myrdal idrettspark. At det nå kreves ny oppstart og stilles spørsmål om hvorvidt videre planarbeid kan fortsette, synes unødvendig og svært uventet. Det betviles dermed fra tiltakshavers side om grunnlaget for prinsippavklaring er til stede. Planområdet og prosess Områdene rundt Vestlandshallen er sentralt beliggende i Åsane, og har et stort potensiale for gode, planmessige koblinger mellom idrett, skole, boliger, infrastruktur og andre tilbud. Reguleringsplanen for Åsane arena ble igangsatt 2009, med konsekvensanalyse. Planformålene den gangen var også blant annet bolig og idrettsanlegg. På grunn av avventing om idrettsavdelingens videre utvikling av idrettsparken stoppet arbeidet opp i 2013 i påvente av overordnede avklaringer. 1

2 Bergen kommune ved plan- og geodata startet i mai 2015 opp reguleringsplan for idrettsanleggene rundt Vestlandshallen i Åsane. Dette planområdet ligger rundt Vestlandshallen og regulerer nå områder som tidligere lå inne i søkers planområde. Det er derfor fra flere hold etterspurt en samkjøring av reguleringsplanene for å kunne se på felles løsninger for baner og infrastruktur, samt å kunne planlegge en helhet rundt de idrettsrelaterte tilbudene og tjenesteyting. Planen vil også ha en høy andel bolig, noe som er formålstjenlig på grunn av svært nær tilknytning til Åsane senter/kollektivtilbud/sosial infrastruktur. I gjeldende kommuneplans arealdel er området som tenkes regulert til bolig avsatt som bebyggelse og anlegg. Det er derfor viktig å påpeke at utbygging av området er i tråd med kartet som ble vedtatt i kommuneplanens arealdel, og det kom ikke innsigelser på dette. Kommuneplanens bestemmelser slår derimot fast at kommunedelplan for Åsane sentrale deler skal gjelde foran KPA. I KDP er det ønskede boligområdet avsatt til grønnstruktur. Det er denne divergensen som fagetaten mener utløser behovet for en prinsippavklaring siden planens formål er i strid med kommunedelplanen, men i tråd med kommuneplanen. «Bergen kommune og bergensregionen venter stor befolkningsvekst frem mot Veksten, sammen med økende klima- og miljøutfordringer, krever handling innen alle de kommunale sektorene. Denne innsatsen må samordnes på best mulig måte, og i kommuneplanens samfunnsdel legges de overordnede og langsiktige strategiene.» Byrådet foreslår: - Økt fortetting - Grønn og bærekraftig utvikling skal være et overordnet prinsipp i kommunens planlegging - Trafikkøkningen må skje gjennom kollektivtransport, gange eller sykkelbruk - Arealbruken må effektiviseres. Gjeldende kommunedelplan bygger etter vår oppfatning ikke i tilstrekkelig grad oppunder de mål kommunen har satt seg når man viderefører store og sentrale arealer til grøntstruktur tett på Åsane senter og kollektivtilbud. Med grunnlag i denne vurderingen ber Åsane arena AS nå om et politisk prinsippvedtak om å starte planarbeid med sikte på å kunne planlegge i tråd med gjeldende kommuneplan hvor det åpnes for boliger. 2

3 Vestlandshallen Figur 1 Planavgrensning i tidligere vedtatt planprogram fra 2009 til venstre og nytt forslag til høyre. Om planlegging i strid med kommuneplanen Fagetatens viktigste begrunnelse for ikke å anbefale oppstart, er at planen er i strid med kommunedelplanen, der eiendommen er avsatt til grøntstruktur hvor det foreslås regulert til bolig. Dette antas begrunnet i lovens ledd: «Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan.» Etter vår oppfatning er dette ikke en begrunnelse tilstrekkelig til å nekte oppstart, jfr. Frode A. Innfjord (red): Plan og bygningsloven med kommentarer: «Formelt er det likevel ikke noe til hinder for at kommunen vedtar et forslag til detaljregulering som avviker fra foreliggende områderegulering. Detaljregulering vil i slike tilfeller gå foran områdereguleringen etter prinsippene i 1-5 andre ledd. Det samme gjelder i forhold til kommuneplanens arealdel.». Men et slikt avvik innebærer bestemte prosedyrekrav, jfr. plan og bygningslovens ledd: «Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4-2 andre ledd.» Bestemmelsen første setning tar sikte på å styrke den overordnede planleggingen etter loven, da det i mange tilfeller ble vedtatt reguleringsplaner som avvek den arealbruk som var fastsatt i kommuneplanens arealdel. Det er også bakgrunnen for at man i annen setning viser til kravene i 4-2. For å kunne avklare om det i det enkelte planforslag er velbegrunnet å avvike arealbruken i kommuneplanen, må dette konsekvensutredes. Det bemerkes at konsekvensutredning allerede er igangsatt for planområdet i forbindelse med tidligere oppstart, og denne kan videreføres. 3

4 Dette er beskrevet i departementets lovkommentar: «Dersom forslag til detaljregulering ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan kommunen la være å fremme forslaget på dette grunnlaget. Kommunen kan også kreve at forslagstiller utreder konsekvensene av de endringer som planen medfører for å ta planen opp til behandling.» I Frode A. Innfjord (red) Plan og bygningsloven med kommentarer, heter det: «Loven inneholder ingen begrensninger med hensyn til hva planforslaget kan gå ut på. Det kan følgelig gjelde alle typer planformål med sikte på gjennomføring av konkrete bygge- og anleggstiltak, ivaretakelse av konkrete verne- og bevaringsoppgaver, eller annen endring av arealbruk mer generelt (..). Dersom forslaget er i strid med kommuneplanens arealdel eller foreliggende områdereguleringer, vil det imidlertid ikke kunne vedtas uten at det er gjennomført konsekvensutredning (..).» Gjeldende kommuneplan og kommunedelplan Området er avsatt til bolig og idrettsformål i kommuneplanens arealdel. Vestlandshallen Figur 2 Utsnitt kommuneplanens arealdel 4

5 Figur 3 Utsnitt kommunedelplan for Åsane sentrale deler. Myrdal foreslås regulert til boligformål. Beskrivelse av planforslaget Området ligger rett nord for senterområde i Åsane. Planen vil tilrettelegge for utbygging av boliger (Myrdal, se figur 3), idrettsanlegg, tjenesteyting og infrastruktur. Planen omfatter et område på daa, men hvor store deler vil videreføres med grøntstruktur som friområder og friluftsområder. Området grenser mot større, sammenhengende friluftsområder. Idrettsparken i Myrdal Som nevnt innledningsvis vil denne reguleringsplanen være en sentral brikke i arbeidet med å kunne realisere prosjektet for Myrdal næringspark. Det er nødvendig å se idrettsanleggene og tilgrensende områder i en planmessig helhet for å sikre behovene for areal, aktiviteter og infrastruktur. Tiltakshaver/grunneier er positiv til at idrettsanlegget blir realisert og ønsker at 5

6 denne planen og kommunens egen plan for området blir samkjørt både når det gjelder rammer og fremdrift. Tomteutnytting Myrdal har en utfordrende topografi og høye natur- og landskapskvaliteter. Hele grøntarealet i KDP foreslås lagt ut til bolig og koblingen mot omkringliggende grøntstruktur vil være en viktig forutsetning i planarbeidet. Vi antar at når et sentralt beliggende område settes av til utbyggingsformål i KPA vil hovedregelen være at utnyttingen må være høy/effektiv. Offentlig veisystem All kjøreatkomst til planområdet skal skje fra Myrdalsvegen/Åsane senter i sør/øst og Hesthaugvegen/Myrdalskogen i vest. Tilkomst Åsane sentrale deler Gangveisystemet i området er svært viktig for å knytte planområdet sammen med Åsane senter, idrettsanlegget i Myrdal og andre tilbud/tjenesteyting i området. Gangveiene binder også sammen boligfeltene og gir forbindelse med turområdene. Uten et godt gangveisystem er faren stor for at dette området blir et bilbasert boligområde, i strid med de overordnede mål som er satt for byutvikling i Bergen. Forholdet til grøntområder Med høyere utnytting og flere boliger vil en ny plan også bidra til at flere kommer tettere på og får glede av de landskapsverdiene tett på planområdet og de uberørte natur/turområdene utenfor planområdet. Høyere utnytting vil også bidra til å holde de samfunnsmessige kostnadene nede. Bedre gangtilkomsten og sykkelveiene En forutsetning for å oppnå reduksjon i bilbruken fra dette området vil være å bedre situasjonen for syklende og gående. Det kan skje dels ved at gangveiene ned mot Åsane sentrale deler gjøres mer brukervennlige. Ved utforming av gang- og sykkelveisystemet må både hensyn til terrengtilpasning og funksjonalitet vurderes. Sykkelveien langs Salhusveien er satt opp på vegvesenets prioriteringsliste med byggestart i 2016, og vil bidra til å bedre forholdene for de som ønsker å sykle ned til Åsane sentrum. Bedre tilrettelegging for uteaktiviteter og friluftsliv Gjennom planarbeidet tas det sikte på å sikre gode, interne uteområder, bedre kontakt/tilgang til friluftsområdene. Aktuelle tiltak kan være: - Opparbeidelse av uteområder med spesielle kvaliteter 6

7 - Opparbeidelse av turvei gjennom og ut av planområdet og inn i tilgrensende friluftsområder - Flere stier gjennom planområdet med påkobling til eksisterende stinett i friluftsområdene Planens formål vurdert opp mot overordnede føringer Forslag til samfunnsdel/kommuneplanen I samfunnsdelen til kommuneplanen er befolkningsveksten de neste 15 årene anslått til Det er en noe lavere prognose enn fylkeskommunens helt ferske: AUD-rapport nr Fylkesprognosar Hordaland Uavhengig av prognosetall påpekes det i planen et behov for et temposkifte i boligbyggingen. I planen er det satt en rekke mål for den videre byutviklingen, og her redegjøres for noen av de viktigste med våre kommentarer under hvert enkelt strekpunkt: «Takten i boligbyggingen må økes for å holde tritt med befolkningsutviklingen.» Ved å følge KPA og ikke KDP kan en sikre flere boliger i dette området i kommuneplanperioden og dermed økte takten i boligbyggingen. «Det er viktig å legge til rette for en utbygging som ikke øker transportbehovet og som gir muligheter for gode energiløsninger. Vi må bygge opp under kollektivsatsing og Bergen som gåby, der de fleste daglige mål er innen gangavstand fra boligen». Myrdal ligger i gangavstand til Åsane senter, med at mangfold av handelstilbud, offentlige og private tjenester, skole, barnehager og idrettstilbud, Det vurderes om sentrumsområdene skal utvides Hele Myrdal ligger slik til at det er naturlig å se for seg dette som en utvidet del av Åsane sentrum. Større, nye utbyggingsprosjekt skal lokaliseres innenfor gangavstand til eksisterende eller planlagte skoler, idretts- og fritidstilbud. Gåbyen må styrkes. Myrdal ligger i gangavstand til eksisterende og fremtidig idrettstilbud i Åsane sentrum. Innfallsporter til grøntområdene må styrkes, sammen med nettet av større og mindre grøntområder inne i bystrukturen. Myrdal ligger ved grøntområder og representerer samtidig en overgang til grøntområdene fra Åsane sentrum. Det vises her til punktet over: «Bedre tilrettelegging for uteaktiviteter og friluftsliv», der det henvises til aktuelle tiltak for å bedre kontakten og tilkomsten til grøntområdene. Det skal være kort og enkelt å oppsøke naturområder. Særlig må det legges vekt på tilrettelegging av turveier som er lett å bruke og som gir en god kontakt til naturområder. Se punktet over. 7

8

9